Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie.
|
|
- Kurt Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie. Line Oldervoll, post doc/phd ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og Kreftforeningen og Hanne Paltiel, spesialist i onkologisk fysioterapi, St.Olavs Hospital, Trondheim 1
2 Fysisk trening av kreftpasienter i en palliativ fase Hvorfor skal så syke folk trene? Hva skal det være godt for? Hvorfor er det viktig å opprettholde fysisk funksjon? 2
3 Fysisk aktivitet som en del av det etablerte rehabiliteringsprosess Ulike hjertesykdommer Høyt blodtrykk Kronisk lungesykdommer Diabetes type II Adipositas (overvekt) Psykiske lidelser Eldre 3
4 Kreftrehabilitering NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap Rehabilitering har en plass i hele sykdomsforløpet helt frem til (terminal) sen palliativ fasen. Målet defineres utifra pasientens klinisk tilstand og vil kunne stadig endres. Noe av problemet med rehabilitering i den palliativ fasen synes å være av en koordinerende art; en felles forståelse av grunnlidelsens prognose og derigjennom en realistisk satsing på rehabilitering. En tverrfaglig tilnærming på tvers av forvaltningsnivå er og blir en nødvendighet. 4
5 Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen Kvalitet, kompetanse og kapasitet Rapport Helsedepartementet Juni 2004 Veldokumenterte og spesifikke behov som krever særskilt tilnærming MEN mangler gode oversikter over: hvordan kreftpasientene rehabiliteres til yrkeslivet hvordan sykdom og behandling påvirker den sosiale tilpasningen hvordan hjelpetiltakene utnyttes for å bevare funksjonstap for alvorlig syke, etc. Ikke bare de som helbredes som skal ha hjelp. 5
6 Bakgrunn Pasienter med uhelbredelig kreft lever lenger som følge av forbedret behandling Stadig større fokus på livskvalitet og lindring ved uhelbredelig kreftsykdom (og andre uhelbredelig, progredierende sykdommer) Hvilken rolle spiller fysisk aktivitet og trening? 6
7 Fysisk aktivitet og trening hos kreftpasienter Første studiene kom på midten av 80-tallet Pionér med første doktoravhandling på området, Maryl Winningham Få randomiserte kliniske studier frem til slutten av 1990-tallet Fagfeltet har eksplodert Stor fokus på fysisk trening ved kreftsykdom generelt Relativt nytt i Norge Majoriteten av studiene gjort på brystkreftpasienter (80-90 %) Foreløpig få eller ingen retningslinjer basert på vitenskapelig dokumentasjon 7
8 Publiserte studier, kreftpasienter generelt Metaanalyse (1A) (Kathryn Schmitz et al., 2005, Cancer Epidemiology Biomarkers Prevention, Cramp et al. 2008, Cochrane rapport, McNeely et al 2006) Flere systematiske oversiktsartikler med ulikt fokus (1A) (Courneya et al., 2004, Oldervoll et al., 2004, Knols et al., 2005, Lowe et al., 2009) Over 60 RCT (1B) ( ) Mange kontrollerte studier uten randomisering (pre-post design) (2) 8
9 Publiserte studier, kreftpasienter i en palliativ fase Systematisk oversiktsartikkel: Februar 2009 Physical Activity as a Supportive Care Intervention in Palliative Cancer Patients: A systematic Review (Lowe et al., 2009) Totalt publisert 6 studier: 2 randomiserte kliniske studier (Segal og Headley) 4 eksperimentelle studier med pre-post design Antall pasienter: 1-300, hvorav 3 av studiene er single case studier Intervensjonsmetode: sykling, øvelser til video, gåing og dansing innendørs (bruk av terraband) eller ikke beskrevet 9
10 Fysisk trening hos kreftpasienter i en palliativ fase Randomisert studie på palliative prostatakreftpas (JCO, Segal og medarb., 2003) Styrketrening 3 ggr per uke i 12 uker Signifikant redusert fatigue nivå og bedret helserelatert livskvalitet Signifikant bedring i muskulær styrke Palliative, men forventet levetid 3-5 år 10
11 Fysisk trening hos kreftpasienter i en palliativ fase Pasienter er opptatt av å opprettholde fysisk funksjon, være selvhjulpen lengst mulig og ikke være en byrde på deres pårørende. I tillegg å være en aktiv deltager i deres egen behandling. Klinisk erfaring viser at pasientene etterlyser råd om hva og hvor mye aktivitet de kan og/eller bør bedrive Ingen eller få retningslinjer basert på vitenskapelige funn Manglende dokumentasjon gir upresise svar 11
12 Pasientgruppe med høy symptomprevalens Fatigue (80-90 %) Smerte Dyspnoe Kvalme/oppkast Depresjon Angst 12
13 Faktorer som reduserer fysisk funksjon ved kreftsykdom Sykdommen Behandlingen Inaktivitet Reduksjon av fysisk funksjon 13
14 Funksjonsreduksjonen Smerter Styrke Utholdenhet Dyspnoe Ødemer KREFT SYKDOM Fatigue Nedsatt velvære Motløshet Angst og depresjon Inaktivitet Kilde:Kaasa S (red) Palliasjon Nordisk lærebok ISBN
15 Kreftsykdom og behandling Dårlig matlyst og økt trøtthet Inaktivitet Dårligere utholdenhet og mobilitet Muskelnedbrytning Redusert styrke 15
16 Pilot fase 2 studie (pre- post design) Hospice Lovisenberg, Oslo Seksjon lindrende behandling og kreftpoliklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 16
17 Spørsmål Er kreftpasienter med kort forventet levetid i stand til å delta i et tilrettelagt treningsprogram? Opplever de at det er nyttig? Hvilke effekter har fysisk trening på: Livskvaliteten Fatigue Fysisk funksjon 17
18 Inklusjonskriterier Forventet levetid mellom 3 og 12 måneder Karnofsky funksjonsstatus 60 Adekvat smertebehandlet (under 3 på numerical rating scale fra 1-10) Gangfunksjon Kognitiv funksjon intakt Reiseavstand 30 minutter fra sykehuset 18
19 Beskrivelse I stand til å utføre enhver normal aktivitet uten begrensing WHOstatus 0 Karnofsky-funksjonsstatus 100 % 90 % Normal, ingen plager eller subjektive tegn på sykdom Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer Ikke i stand til krevende aktivitet, men oppgående og i stand til å utføre lett arbeid 1 80 % 70 % Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid Oppegående og i stand til all egenpleie, men ikke stand til noe arbeid. Oppe og i bevegelse mer enn 50 % av våken tid 2 60 % 50 % Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne behov Trenger betydelig hjelp og stadig medisinsk omsorg Bare i stand til begrenset egenpleie, bundet til seng eller stol mer enn 50 % av våken tid 3 40 % 30 % Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg Helt ufør, hospitalisering nødvendig, men fare for død er ikke overhengende Helt hjelpetrengende, klarer ikke noen egenpleie, helt bundet til seng eller stol 4 20 % 10 % 0 % Svært syk, hospitalisering og understøttende behandling nødvendig Moribund, dødsprosessen er i sterk frammarsj 19 Død
20 Testing før og etter intervensjon Helserelatert livskvalitet (EORTC- QLQ-C30) Trøtthet (fatigue), (Fatigue Questionnaire) Funksjonstester: 6 minutters gangtest, sitt til stå og balanse 20
21 Intervensjon/treningsprogram Varighet: 6 uker 2 ggr per uke Ca. 50 minutter hver gang 6-8 pasienter i hver gruppe Individuelt tilrettelagt 6 stasjoner i sirkel Øve på basale funksjoner av betydning for å være selvhjulpen 21
22 Arm og ben stryke og kondisjon 22
23 Ben styrke Trunkus Balanse 23
24 24
25 Antall pasienter som ble forespurt om å delta Antall pasienter som returnerte spørreskjema Ønsket å delta i fysisk trening Inkludert i studien og besvarte spørreskjema og gjennomførte fysiske tester Svarte ikke (11) Ville ikke være med (27) Falt fra p.g.a medisinske problemer og død (6) 10 pasienter startet ikke av medisinske (6) eller sosiale (4) grunner 6 ukers trening i gruppe 47 Fullførte treningsprogrammet pasienter falt fra pga. død (1), medisinske (10) eller sosiale årsaker(2) 25
26 Hvem var med?? 26
27 Pasient materiale Kjønn: 19 kvinner/15 menn Alder: 65 (40-82) Karnofsky funskjonsstatus: 80 (73 % 80) Ulike krefttyper (gastrointestinal cancer hyppigst) 27
28 Resultater: Funksjon (EORTC) * * Fysisk Emosjonell Rolle Kognitiv pre post 28
29 Resultater: Symptomer (EORTC) * * * Apetitt Søvn Kvalme Smerte Dypnoe pre post 29
30 6 minutters gangtest * Pre Post 300 Ganglengde 30
31 Stoltest * pre post 2 0 sitt til stå 31
32 Fatigue (Fatigue questionnaire) * * pre post 5 0 Fysisk fatigue Mental fatigue Total fatigue 32
33 Kommentarer fra pasientene får fram det friske i meg tilrettelagt trening hjelper meg over dørstokkmila trygt å være sammen med andre i samme situasjon, aksept for at alle trener på sitt nivå føler meg sterkere i beina og klarer mer av det jeg klarte tidligere klarer å komme meg opp fra gulvet på egenhånd du glemmer for en stund at ting er ille når du er i fysisk aktivitet 33
34 Konklusjon 63 % av pasienter med uhelbredelig kreftsykdom og kort forventet levetid takket ja til å delta i et treningsprogram. Frafallet var stort, men 54 % av pasientene fullførte treningsprogrammet Et gruppetreningsprogram for denne gruppen er gjennomførbart Resultatene på effekter (livskvalitet og fysisk funksjon) er lovende og danner grunnlag for videre forskning omkring fysisk aktivitet og trening for pasienter med uhelbredelig kreft og kort forventet levetid 34
35 Prospektiv randomisert intervensjonsstudie Oppstart 1. oktober pasienter må forespørres, mål om å inkludere 154 pasienter, 77 i treningsgruppe/77 i kontrollgruppe Multisenterstudie Hospice Lovisenberg, Oslo Sunniva Hospice/Haukeland sykehus, Bergen St. Olavs Hospital, Trondheim Ullevål Universitetssykehus, Oslo Sykehuset Telemark, Skien Midler fra Kreftforeningen, Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Helse Sør 35
36 Hva måler vi? Fatigue (FQ) Livskvalitet (EORTC QLQ-C30 og fysisk funksjonsskalaen i SF-36) Symptomer (ESAS) Gangfunksjon ( Shuttle walk ) Benstyrke ( Sit to stand ) Balanse ( Maximal stepping ) Generell almenntilstand ( Grepsstyrke ) 36
37 Inklusjon fra: Sykehuset Telemark (n = 20) Ullevål (n = 42) Hospice Lovisenberg (n = 59) Sunniva Hospice (n = 19) St. Olavs Hospital (n = 86) Haukeland sykehus (n = 6) 37
38 Status mai 2009 Randomisert (N = 232) Trening (n = 121) Kontroll (n = 111) Dropouts (n = 42) 8 ukers trening 8 ukers kontroll Dropouts (n = 25) Fullført (n = 78) Fullført (n = 83) 38
39 Pasient material Kjønn: 84 kvinner/145 menn Alder: 62 (24-86) Karnofsky funskjonsstatus: 79 (50% 100) Ulike krefttyper (gastrointestinal cancer hyppigst) 39
40 40
41 2 Kvalitative Intervjustudier 5 pasienter fra St. Olavs Hospital (fra pilot studien) 9 pasienter (fra randomiserte studien) St. Olav Ullevål Hospice Lovisenberg Sykehuset Telemark 41
42 I. Oppfatninger om gruppen følelse av å høre hjemme forpliktelse II. En trygg og omsorgsfull setting for gruppen en livsgivende gruppe som en setting for å fremme mestring kvalifikasjoner av de som ledet gruppen helsestudio som en uegnet setting III. Andre tema nåværende behov for gruppen 42
43 Sitater fra pasienter Oppfatninger om gruppa: å høre hjemme, en forpliktelse Jeg ønsket å komme sammen med de med samme type ting vi var en godt sammensveiset.. når du er i dårlig form Mentalt, jeg var ikke i den best formen, så jeg foretrakk å komme sammen med de med samme type ting (kreft) vi var en mer sammenføyet gruppe enn hvis du dukket opp i dårlig fatning på et helsestudio der alle er i bra form. Det er et problem å komme i gang alene. Det blir virkelig mer og mer anstrengende det er lettere å være i aktivitet når sammen med andre enn å gjøre det alene, det er min mening 43
44 Sitater fra pasienter Oppfatninger om gruppa: å høre hjemme, en forpliktelse Det var liksom sosialt, men det var i bakgrunnen. Det var allikevel trening som var hele poenget men i pausene, vi pratet litt sammen og i garderobene 44
45 Sitater fra pasienter En trygg og omsorgsfull setting for gruppen; en livsgivende gruppe som en setting for å fremme mestring Den får frem det friske i meg du har vært ut i pulserende liv og deltatt i noe. Du har fått synsinntrykk og følt at du har brukt kroppen. Det er da du føler at du lever, mer levende Du er gjennomsatt med sykdom og går til sengs om kvelden, du kan.( ) tenk på deg selv og da faller du aldri i søvn. Men så begynner du å tenke, vel i dag har jeg vært og trimmet, vi gjorde ditten og datten, da får du dine tanker rettet mot det du opplevde der, og der, hel sikkert, du sovner! 45
46 Sitater fra pasienter En trygg og omsorgsfull setting for gruppen; en livsgivende gruppe som en setting for å fremme mestring Bare å komme deg ut og gjøre noe annet, du nesten glemme at alt er så ille. Jeg fant ut at det var mye bedre å komme seg ut og gjør noe fysisk selv om du er i en situasjon der du ikke føler deg i bra form. 46
47 Sitater fra pasienter En trygg og omsorgsfull setting for gruppen; kvalifikasjoner av de som ledet gruppen Hvis du ønsket å snakke om din diagnose, det er bra at de har kunnskap og forstår din sykdom.. Og at de kan svare om du lurer på om noe.. Og hvis de ikke kunne svare, de kunne finne ut.. Eller de kunne hjelpe deg å komme i kontakt med andre helsefolk. Du føler de alle (som ledet gruppen) faktisk bryr seg og at de snakket med hver og en av oss som var der de er folk som bryr seg om andre, om oss pasienter. At alt var bra med oss og at vi trivdes og fikk noe ut av timen 47
48 Sitater fra pasienter En trygg og omsorgsfull setting for gruppen; helsestudio som en uegnet setting Det var ikke et alternativ å gå tilbake til helsestudioen ( ) der hvor alle er i god form, det var ikke et alternativ Det er mindre personlig, du er egentlig ingenting i en helsestudio 48
49 Betydningen En individuell tilrettelagt fysisk aktivitets gruppe tilbud med kompetente ledere kan være en setting til å fremme psykisk velvære i kreftpasienter med forventet levetid under et år. 49
50 Konklusjoner og forslag til klinikken Forutsetninger: Lederen: onkologisk og palliativ kunnskap og ferdigheter det bør være etablert samarbeidsrutiner ved et palliativt enhet/kompetansesenter Markedsføring av gruppa: fokus på at tilbudet er tilrettelagt for ulike aktivitetsnivå Før oppstart: den enkelte deltagernes bekymringer om utseende bør tas opp. Underveis: en enkel praktisk metode for symptomregistrering under timen bør lederen støtte alle muligheter for personlig kontroll, fremme positiv gruppedynamikk og tilstrebe å vedlikeholde et positivt bakgrunnsstemning. 50
51 Problemstillinger og funn Hvorfor vil du være med å trene? Vedlikeholder funksjon Faste avtaler, får ikke anledning til å sitte i sofaen Hvordan opplever du treningstilbudet? Gir trygghet Personlig oppfølging (individuell oppfølging, intet press, avhengig av dagsform) Hvilken utbytte har du av treningen? Gir økt energi Avledning fra sykdommen 51
52 Sitater fra pasienter Vedlikeholde funksjonen: Ja, det er jo for å prøve å komme tilbake, prøve å trene opp muskler og sånt Det som motiverer meg, det er at jeg skal prøve å bli litt bedre, enda bedre for og sånn Jeg får litt mer initiativ til å gjøre andre ting Jeg merker at under treningen, så stiger humøret, en blir mye bedre, så det er veldig positivt Jeg merker at jeg blir sterkere av det. Jeg tåler mer og klarer mer 52
53 Sitater fra pasienter Faste avtaler Fordi du har et mål å gå til to ganager i uka selv om du er syk. Og alt det sosiale du har sammen med dem og du har veldig flotte terapeuter Altså det viktigste er jo at jeg får trening. Det er jo det aller viktigste. Så tror jeg også det at jeg kan ta den turen til byen, og ja.. Liksom ha noe å gå til. At du kommer deg ut blant andre folk Så lenge du står opp om morgenen og orker å trimme, så er det greit nok liksom 53
54 Trygghet Nå er jeg tryggere og da tør jeg å gi på litt mer. Har fått bedre balanse da vet du. Men jeg må holde meg i ribbeveggen sånn at., eller da vet jeg at jeg kan holde meg fast om jeg mister balansen. Jeg er nok litt redd for å falle, jeg vet at jeg må være trygg. Men det er en god følelese at jeg får beskjed om at jeg får lov til å trene, tenker jeg Hvis du lurer på noe, så er det bare å vinke dem bort, så kommer de, det gir trygghet Jeg synes denne timen er helt fantastisk. Det er mye, mye bedre å trene i gruppe enn alene altså. Og mye tryggere med alle rundt deg 54
55 Økt energi Du vet jeg merker og føler fremgang. Du merker at du nesten kan bli som før Jo, jeg synes det er veldig viktig, fordi jeg klarer å gjøre mye mer i huset også, også er jeg med i sangkor Ja, du får en sånn ny liv i deg,..mannen min sier han synes han merker veldig forskjell 55
56 56
57 Referanser RJ Segal, RD Reid, KS Courneya, SC Malone, MB - Journal of clinical oncology, 2003 Resistance Exercise in Men Receiving Androgen Deprivation Therapy for Prostate Cancer Oldervoll LM, Kaasa S, Hjermstad et al (2004) Physical Exercise Reults in the improves well-being of a few or is effective reahbilitation for all cancer patients? Eur.J.Cancer 40: Oldervoll LM, Loge J, Paltiel H, Asp MB, Vidvei U et al (2005) Are patients willing and able to participate in physical exercise? Palliative and Supportive Care 3: Oldervoll LM, Loge J, Paltiel H, Asp MB, Vidvei U et al (2006)The effect of a physical exercise program in palliative care; a phaseii study. Journal of Pain and Symptom Management. 5: Lowe SS, Watanabe S, Courneya K. journal of Supportive oncology, 2009 Physical Activity as a Supportive Care Intervention in Palliative Cancer Patients, a systematic review 57
58 ESAS: Hvordan har du det i dag? Skala fra, ikke i det hele tatt til, verst tenkelig Smerte i ro Smerte i bevegelse Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst Angst Uro Trist/deprimert Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? 58
Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerSluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerEt samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.
KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerTILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital
TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
Detaljerfor Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM
for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerPalliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?
Palliative fagdager 2.-3. mai 2019 Hva kan fysioterapeuten bidra med? Tone-Lise Frantzen spesialist i onkologisk fysioterapi Mål med presentasjonen Gi økt forståelse av og kunnskap om hva fysioterapeuter
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerForskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?
Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Stein Kaasa 1,2 1 Klinikk for kreft- og hudsykdommer, St. Olavs Hospital 2 Institutt for kreftforskning og molekylær
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerPalliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFysisk aktivitet og kreft
Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerFysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre
Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerVil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerTRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest
TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerPsykiske utfordringer på veien videre
< kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger
DetaljerHIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
DetaljerLivet på Hospice Stabekk...
Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig
DetaljerTILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital
TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet
DetaljerUtfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I
Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerTHE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:
THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerEva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
DetaljerPETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell
PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerIntroduksjon til friskhjulet
Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerHvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12
Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og
Detaljer