Re kommune Budsjett Presentasjon november 2013

Transkript

1 Re kommune Budsjett 2014 Presentasjon november 2013

2

3 8,0 7,0 6,0 5,0 Pengemarkedsrente 3 mndr Lavrenteverden pga verden omkring 4,0 3,0 2,0 1,0 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå

4 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Årslønn i kommunesektoren Vekst fra året før, prosent Sterk lønnsvekst 3,5-6% over flere år. 2,0 1,0 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå

5

6 Forutsetninger fra regj. Stoltenberg i 2014 Skatt/rammetilskudd (inkl samhandling) utgjør ca 448,2 mill. kr. Skatt øker mest. Pensjonskostnader ca 38,5 mill. kr Private barnehager skal få 96% av kommunens egne kostnader. Nye barnehageplasser, makspris bhg 2360/mnd videreføres Egenandel i barnevernsinstitusjoner øker til kr 50 pr. mnd. Økt satsing på helsestasjonen Ny 1,5 time på 10.trinn høst 14 Svekket refusjon ressurskrevende, ref 77,5%.

7 Hovedtall med støy fra mva Driftinntektene øker med 37,3 mill. kr til 640 mill. kr Driftsutgifter : Finansutgift : Investeringer : 561,7 mill. kr 28,3 mill. kr 272,6 mill. kr Sum planlegges å brukes ca 862,6 mill. kr

8 Hovedtrekk ved budsjett 2014 Budsjett har 53,6 mill. kr i mvarefusjon investering som skal overføres fra drift til investering. Blåser opp resultatene. Bruk av bufferfond 2,35 mill. kr for å saldere. Budsjettert resultat er lik 0. 3% kravet skulle tilsi ca 18 mill. kr i overskudd Tiltakene fra økonomiplanen er i hovedsak innarbeidet. Forslaget til tjenesteproduksjonen ligger 5,3 mill. kr over rammen fra økonomiplanen. Investeringer på ca 272,6 mill. kr, derav omsorgsbygg 236,6, 44,7 mill.kr i bruk av lån.

9 Skatt, rammetilskudd og ordinært skjønn ca 448,2mill. kr. alle tall i hele tusen kroner Økonomi plan Stats budsjett Svikt i inntekt Merinntekt Ordinære rammetilskudd: Deflatorøkning alle frie inntekter3% Innbyggertilskudd/utgiftsutj Skjønnstilskudd/ekstraskjønn Inndelingstilskudd Samhandlingsreformen fast komp avvik - Skatt og utjevning av skatt mellom kommuner Skatteinngang Skatteutjevning, tilskudd 60%/35% av diff mot gj.snitt SUM FRIE INNTEKTER Sum økte frie inntekter De frie inntekter utgjør 70% av kommunens driftsinntekter, skatt/ramme 43/57 deler.

10 Avvik økonomiplanen 2014 iht budsjett Virksomhetene får 5,3 mill. kr mer enn forutsatt RE kommune Økon.plan Budsjett Avvik Alle tall i hele tusen kroner ramme rammen Til fordeling drift- interne rammer RESERVE PENSJON,FORM.SK RÅDMANN/ STABSTJENESTER OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG VELFERD TEKNIKK OG NÆRING Overføring til kirkelig fellesråd Sum fordelt drift

11 INVESTERINGER I PERIODEN Stabstjenester og kirkelig fellesråd IT-investeringer iht IKT-plan 1200 Egenkapital pensjon KLP 650 Nedbetaling formidlingslån,tidl.mott. avdrag 400 Utbedring av kirkebygg 700 SUM Skoler, barnehager, kultur: Oppfølging IKT-plan skoler 800 Skjeggestadåsen barnehage Bibo, kunstgress med mer 750 SUM Helse og sosial: Omsorgsbygg entreprise, tomt Omsorgsbygg, byggherrekostnader 700 Omsorgsbygg, inventar utstyr Omsorgsbygg, utsmykning Omsorgsbygg, reserverte midler SUM

12 Teknikk og næringstjenester Oppgradering/utbedring kommunale veier Kommunalt reguleringsarbeid 100 Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div tiltak 150 Ny bru Grøum 600 Brannsyn,ENØK;oppgradering/utbedring SUM SUM INVESTERING EKSL. VAR Investeringer VAR-sektoren Pumpestasjoner avløp 150 Driftsovervåking pumpestasjoner 100 Rehabilitering anlegg vann 200 SUM 450 SUM INVESTERINGER

13 FINANSIERING FELLES Salg bygg og leiligheter Tilskudd Husbanken omsorgsbygg Tilskudd Enova omsorgsbygg Salg Kapellangården Overført fra drift -mvarefusjon investeringer Lån til investeringer SUM FINANSIERT Byggelån på 174,2 mill. kr som belastes omsorgsbygg, budsjett 2,4 mill. kr. Påvente av tilskudd/salg bygninger.

14 Positive forhold i økonomien 2013 til 2014 Driftsinntektene vokser 0,7 % mer enn driftsutgiftene fra 2013 til Investeringsgjelden går i forhold til samlede inntekter noe ned fra 2013 til -14.

15 Gjeld som belaster bunnlinjen : Investeringsgjeld som belaster driften Investeringsgjeld i hele mill. kr 372,8 422,1 437,0 444,9 619,7 640,6 Derav gjeld vann/avløp* -29,8-39,1-42,0-46,0-49,4-51,2 Derav gjeld med rentekompensasjon-anslag -76,0-97,0-92,0-87,0-82,0-78,0 Langsiktig plassert inkl avkastning fratrekkes -143,6-136,5-133,4-142,8-126,1-125,0 Netto gjeld som belaster drift 123,4 149,5 169,6 169,1 362,2 386,4 Gjeld hvor renter/avdrag må dekkes av frie inntekter er tredoblet siden 2009, dvs på fem år. 386 mill. kr av 640 mill.kr belaster driften

16 Negative forhold i økonomien: Netto driftsresultat er egentlig et negativt resultat 3,9 mill.kr korrigert for mvarefusjon på 53,6 mill. kr. Investeringsgjelden minus det kommunen har langsiktig plassert i % av samlede driftsinntekter har over en lengre tid fra 2008 til 2014 doblet seg fra ca 40 % til ca 80 %. KS mener 45% er bærekraftig over tid. Finans netto utgift ca 28 mill.kr. I mill. kr i Re. Gjelden er tung å bære selv med et lavere rentenivå.

17 Risikovurderinger - mulige negative effekter: Pensjon - sterkt stigende over 5-7 år, beregnet ok for Rettighetsbaserte tjenester reserve tatt ut fra økplan15-17, kostnadsdrivende. Salg av bygningsmasse 53 mill. kr. Reserver i O.bygg 14 mill.kr. Befolkningsvekst- gjennomsnitt forutsatt. Potensiale for vekst i Re, om ikke boligbyggingen avtar for hele landet. Rentenivå flytende og lange renter. Lang lavrenteperiode. 2 år. Lange renter vil stige først, slik de har gjort noe i høst. Vil være alvorlig når renten stiger.

18 Risiko med blandet eller liten effekt: Lønns- og prisvekst 3,5% og 2,1%. Timelønn 70% over EU. Skatteanslaget har 3,3% vekst fra 2013, følger lønnsvekst Barnehagedrift og tilskudd private øker til 98% Rom for. Kontantstøtte gir red. behov plasser.

19 Effekt av regj. Solbergs forslag for Re kommunebasert på en andel av folketallet på 1,78 promille. Rammetilskuddet blir redusert med kr 961 Likeverdig behandling private bhg, økt kostnad kr 123 Økt maksimalpris, merinntekt -kr 290 Reversere to bhg opptak, red. drift pl. -kr 429 Avvikle kulturskole i SFO, halvårseffekt -kr 126 Avvikle frukt og grønt, halvårseffekt -14 -kr 191 Redusert egenandel dobbeltrom, evt innt.tap kr 27 Utlemming av rustilskuddet, søkbart ørem. -kr 610 Styrket tilsyn barn i fosterhjem, merutgift kr 27 Sum bedret budsjettbalanse Re: -kr 508 Lokale beregninger avgjør effekten.

20 Pensjonskostnader fremover: A. Premiene til selskapene (KLP) drives av lønnsoppgjørene (3,5%), levealderjustering, krav til kapitaloppbygging og lav avkastning pga rentegaranti og lave lange renter. B. Kostnaden hvert år er politisk styrt via KRD. C. Premieavvik blir A minus B iht. regnskapsreglene. Akkumulert 27 mill. kr i Re fra tidligere år./ 28 mrd for landet jf 10 mrd i økt handlefrihet , dvs siste9 år. Nye regnskapsregler (på høring) bringer kostnaden opp til premien etter 5 eller 7 år ved å ta de inn i regnskapet som kostnad. Tre valg: Bevilge lokalt med prioritering eller sentralt ved økning Stortinget kan skyve det ytterligere frem i tid Svekke pensjonsrettigheter

21 Pensjon- største utfordring over 5-7 år: Hele mill.kr A.Prognose på innbetaling til KLP 30,6 43,7 45,9 5% 2015og -16 B. Derav årets pensjonskostnad: 29,0 30,3 33,2 36,4 9,5% vekst C. Derav premieavvik: 1,6 13,4 12,7 Avskrivning tidl. Avviktom 2012/13: 2,5 2,7 2,7 2,7 Avskrivning avvik fra 2014 over 5 år 2,7 2,7 Avskrivning avvik fra 2015 over 5 år : 2,5 Årets kostnad med avskrivninger: 31,6 33,0 38,5 44,3 Vekst 4,4% 17% 15%

22 Gjeldende økonomiplan for Re kommune en mindre opptrapping av pensjonskostnadene: Pensjon: Avsatt økonomiplanen: Fra 2015 kan det mangle minst 2,7 mill.kr til avviket fra 2014 Andre økninger: -økte kapitalkrav -lukking av nye årlige premieavvik, over 5 år gir ca 2,5 mill. kr /år.

23 Trender- forutsetninger: Funksjonenes netto utgift, dvs fratrukket alle de spesifikke inntektene som brukerbetaling og refusjoner. Netto utgift -et uttrykk for hvor mye av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd), som må brukes for å tilby tjenesten. Deflator er et utrykk for den kommunale lønns- og prisveksten årlig eller en periode. Dersom utgiftene vokser i takt med denne blir det altså bare en videreføring av omfanget på tjenesten, ingen realøkning selv om den blir dyrere. Vekstpiler i ulike farger: Grønn pil viser vekst over deflator deflator 20,8%. For 2010 til 2012 deflator 10,5%. Gul pil vises når det har vært vekst i kr, men lavere vekst enn deflator for perioden. Dvs realnedgang korrigert for prisstigning. Rød pil vises ved nedgang i bruk av kr i perioden. Det gir enda sterkere realnedgang.

24 Trender funksjoner- største tjenester Funksjoner, bruk av frie inntekter, sortert etter størst utgift i 2012 Funksjoner, netto utgift drift Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk %vekst %vekst Andel av Nr / /12 frie innt. 202 GRUNNSKOLE % 3 % 22,7 % 254 HJEMMEBOENDE, PLEIE, OMSORG % 10 % 22,7 % 201 FØRSKOLE % 3027 % 14,5 % 253 INSTITUSJON, PLEIE, OMS % 18 % 5,6 % 120 ADMINISTRASJON % 17 % 5,1 % 870 RENTER / UTBYTTE OG LÅN (INNLÅN/UTLÅN) % 66 % 4,4 % 222 SKOLELOKALER % 41 % 3,4 % 252 BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN % 44 % 3,2 % 255 MEDIFINANSIERING SOMATISKE PASIENTER % 1000 % 2,5 % Sum funksjoner over 10 mill. kr % 41 % 84 % 9 største funksjoner mill. kr bruker 84% av frie inntekter Deflatorvekst : 20,8%, : 10,5%, grønn pil over dette

25

26 Hovedkonklusjoner : 9 største funksjonene større enn 10 mill.kr i 2012, utgjør samlet sett 349 mill.kr eller 84%. Det tre store; grunnskole, pleie og omsorg i hjemmet og førskole tar 248 mill.kr. 60%. Grunnskole realnedgang justert for prisvekst ca 5% Hjemmeboende pleie omsorg- realvekst på 1,2% mer enn deflator. Førskole- realvekst pga fjerning av øremerket tilskudd og nye plasser. 17 funksjoner større enn 5 mill.kr brukes 402 mill. kr eller 97 % av kommunens frie inntekter. Svak realvekst i lønnsutgifter til egne ansatte, kun 4%, til tross for barnehagereform, nye timer i skole med mer. Dvs ikke mange netto nye stillinger i perioden. Innsparing klart synlig på eget forbruk/innkjøp til egne tjenester, dvs en klar realnedgang for gr 11 og 12, realnedgang på 19/24%. Tjenester utenfor kommunens direkte kontroll vokser 53%/58% - kjøp av eksterne tjenester og overføringer til andre. Reformer som samhandlingsreformen, tilskudd private bhg Lønnsveksten i samfunnet slår langt tyngre inn enn forutsatt også på eksterne kjøp: lønnsveksten på 28 % - kjøp tjenester vokser 53 %. Kommunen er i hovedsak statlig finansiert og brukerbetalingene utgjør en mindre del av inntektene.

27 Brutto driftsutgifter (e ) Hele 1000 kr

28 385 Andre kulturaktiviteter egen regi/tilskudd, økning fra 3,3 til 5,2 mill 2011 til Kulturadmin, økt kr Lokalhistorie, økt kr Kafe Lykke, økt kr Brårsenteret, fjernet leieinnt, økt kr Ramneshallen, bortf. Leie, økt kr Våle samf.hus, bortf. Leie, økt kr Brårsenter renhold, økt kr KLP avregn. Økt kr 168

29 Flere funksjoner innen kultur må sees samlet: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Funksjon: 380 IDRETT OG TILSKUDD IDRETTSLAG Sum kostra Funksjon: 380 IDRETT OG TILSKUDD IDRETTSLAG Funksjon: 381 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG Sum kostra Funksjon: 381 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRET Funksjon: 383 MUSIKK- OG KULTURSKOLE Sum kostra Funksjon: 383 MUSIKK- OG KULTURSKOLE Funksjon: 385 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD Sum kostra Funksjon: 385 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSK Funksjon: 386 KOMMUNALE KULTURBYGG Sum kostra Funksjon: 386 KOMMUNALE KULTURBYGG T O T A L T

30 120 Administrasjon Økt utgift fra 17,84 mill. til 21,3 mill. kr i 2012: Økt lønn stab Økt forsikring 0,15 Okt it drift 0,7 Bortfall statstilskudd valgforsøk 0,9 Mindre fordelte utgifter 0,8 mill. kr andre funksjoner 2 mill. kr Større premieavvik til inntekt 0,9 mill.kr Netto alle forhold ca 3,5 mill.kr, 19%.

31 Kostra - avvik

32 Artsgrupper - kostnadstyper for alle tjenester Artsgrupper: Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk Regnsk Vekst % Grønn pil, vekst over deflator 20,8% fra Sum grp. Art: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER % Gr 11 Kontorutgifter/Andre driftsutgifter % Utgiftsdekning skyss, kost, tlf med mer % Energi % Forsikring % Husleier, avgifter gebyr % Sum grp. : 12 UTGIFT. I TJENESTE PROD(UTSTYR, MATR, KONSULEN % Sum grp. Art: 13 KJØP AV TJENESTER/ERSTATTER TJ.PROD % Sum grp. Art: 14 OVERFØRT STAT, ANDRE (UTEN MOTYTELSER) % Sum grp. Art: 15 FINANSUTGIFTER, FINANS.TRANSAKSJONER % Sum brutto alle utgifter % Lønn steget 32%- lønnsvekst BTU tatt 28,2%, økte åv tatt ca 4%. Kontordrift -1%- prisvekst BTU 17,8%- dvs realnedgang ca 19% Utg. til tjenestene- realnedgang 24% Kjøp tjenester sterk vekst; interkommunale, statlige, private

33 Art 13: Kjøp av tjenester fra private/offentlige, sterk vekst fra 44 til 66 mill. kr. 53%Hele mill. kr: Stabstjenester; k.samarbeid, revisjon 0,8, IKA: 1,0 Skoler; eksterne skoler, skyss 10,0 Barnehager 2,5 Kultur; kulturskole 2,1, aktiv i Re 2,8 NAV; flyktninger 2, tolk 2,6 Pleie og omsorg; funksjonshemmede 11,8 13,8 Barn unge; barnevern 5,8, lege fysio, ergot 7,7 13,7 Tnt; brann 6, VAR, feiing 13 20,0 SUM ,5

34 Art14:Overføringer uten motytelse, sterk vekst 58% fra 2007:Vekst fra 32 til 52 mill.kr Private bhg- ca 17 mill. kr- rettighet Samhandling 10,3 mill. kr- pålagt Sos,hjelp 6 mill -rettighet Barnevern 2,8 mill. kr- regelstyrt Kirken 4,3- forpliktelse Mva 8 mill. kr - passivt ut/inn Kultur 0,9 mill

35 Inntektene - steget 30% Andel Vekst Brukerbetaling, leier 11% 29% Tekn gebyr utgj.59%, husleier 15% Refusjoner 12% 8% Ref. fra andre kommuner er 80%. Skatt, overføring stat 69% 53% Finansinntekter 2,1% 23%

36 Stabstjenester/felles Rammen fra økonomiplan innarbeidet; Driften videreføres Bortfall kr 170 administrasjon 3K samarbeid Overformynderiet utgår Prisjustert eksterne kjøp Stabstjenester - budsjettet er på rammen Ingen poster med reserver, kjente utgifter It utvikling i Re og tilknyttet Gigafib

37 Rådmann/stabstjenester (inkl folkevalgte) Oppsummering. Utgiftene i virksomhetene fordeler seg slik 2014 mill. kr: Lønn ansatte minus refundert andre kommuner 14,4 mill.kr Folkevalgte/godtgjøring med mer 2,7 Kjøp varer/tjenester 12,2 Eksterne tjenester 1,6 Sum korrigert brutto utgifter 30,9 Kostratall 2012 og rapport fra PWC viser at Re ligger under sammenlignbare kommuner i utgifter pr innbygger til administrasjon.

38 Revidert flytteplan pleie og omsorg Tiltak Hvor Når Konsekvens Ny vurdering reduksjon Opprinnelig i økplan Konvallstien flyttet Brår aug.13 Konvallstien tom 2,2 åv = kr 1 mill, nye brukere 3,9 åv Krakken 17 pl. nov.13 Redusert fra 20 pl. 1 å.v. = kr 0,5 mill. 1,3 åv Skaugveien 6 beboere Brår 2014 Skaugveien frigjøres 0,8 å.v. = 0,3 mill 1,1åv O.Dahls v. Brår 2015 O.D.v. frigjøres 1 å.v. : = kr 250`-2015, Kr 0,5 mill ,0 åv 5 åv 10,1 åv

39 Praktisk hjelp og bistand: 1 G er kr ,- f.o.m Selvkost pr time er kr 356,- Inntektsgruppe 2014/mnd 2013/mnd 2012/mnd 2011/mnd < 1G Kr 0 Kr 0 Kr 0,- Kr 0,- 1 2 G Kr 175,- Kr 192,-/175,- Kr 165,- Kr 160,- 2 3 G Kr 643,- Kr 612,- Kr 542 Kr 525,- 3 4 G Kr 1113,- Kr 1060,- Kr 938- Kr 908,- > 4 G Kr 2021,- Kr 1925,- Kr 1704,- Kr 1650,-

40 Pleiefaktor pr sted i Re Sted Ant. Plasser 2010 Ant. Årsverk 2010 Pleie-faktor 2010 Ant. Plasse r 2014 Ant. Årsverk 2014 Krakken 20 18,3 0, ,5 0,97 Vestjordet 20 17,4 0, ,3 0,96 Re. S.hj ,4 0, ,5 0,92 Våletun 25 12,87 0, ,85 0,43 Brår. 20 5,31 0, ,66 0,28 Samlet ,92 Gj.sn.pl.f 0,69 Pleie-faktor ,81 Gj.sn.pl.f 0,69

41 Kommunaltekniske gebyr Alle priser uten mva Bolig m Økn Vann ,3 % Avløp ,5 % Renovasjon % Sum ,6 % Alle tall ekskl. mva Gebyr Endring Kr % Renovasjon Vann Avløp SUM %

42 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kom. deflator Vekst fra året før, prosent 0, Budsjett SSB FIN Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå Deflatoren er prisveksten på aktiviteten i kommunesektoren lønnsveksten veies sammen med prisveksten på produkt-innsats og investeringer som vekter nyttes andelene disse postene utgjorde av samlede utgifter året før til å omregne fra faste til løpende priser til å finne realverdien av det som ble bevilget Kommunesektoren taper på at deflatoren anslås for lavt

43

44 Rammeområdene fra 2010 til 2014 Brutto driftsutgifter Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Oppr.bud 2013 Endr.bud 2013 Budsjett Hele 1000 kr