Å R S R A P P O RT : :

Transkript

1 Å R S R A P P O RT : : Helt fra starten i 1896 har vi søkt nye muligheter. Utfordringene har vært mange og store. Slik er det også i dag. Vi har mye å gripe fatt i og vi har energien. Dette er en utskrift av TA F J O R Ds årsrapport for Å r s r a p p o rten er publisert på internett. Du finner den på www. t a f j o rd - k r a f t. n o

2 ÅRSRAPPORT :: 2007 :: Med evne og vilje til utvikling :: Helt fra starten i 1896 har vi sett fremover og søkt mulighetene. Utfordringene har vært mange og store, men vi har lykkes. Dette tar vi med oss inn i fremtiden. For her er mye mer å gripe fatt i - og vi har energien. Overføringslinja fra Tafjord til Nørve var enestående i verden da den ble bygget i "De som hadde tro på fremskrittet, fikk rett, bare det at utviklingen gikk så mye lenger enn noen kunne tenke seg." Fra boken Tafjord Kraftselskap De store vannkraftutbyggingenes tidsalder er over - i hvert fall for oss. Med offisiell åpning av vår syvende kraftstasjon i Tafjordfjella, er det meste av vannressursene i vårt område utnyttet. Vi satser selvsagt på småkraftverk, men ser også på andre muligheter som kan bidra til videre utvikling i regionen vår. Både vindkraft og gasskraft er aktuelle og gode ressurser som bør utnyttes. Og vi satser - og venter i spenning på tilbakemeldingene på konsesjonssøknader og klager. For mer energi må samfunnet rundt oss ha. Vi kan ikke ta ansvaret helt alene, men vi skal bidra. Det har vi bestemt oss for. Derfor bygger vi også ut mer fjernvarme. Det er allerede bestemt. At vi skal sørge for at alle som bor i Ålesund, Sula og Giske også skal få tilgang til fiber, er også bestemt. For vi skal gjøre vårt aller beste for videre utvikling av samfunnet rundt oss. Det skulle bare mangle. Svært mange av de bildene som er brukt i denne årsrapporten er hentet fra vår historie. Det er også mange av de sitatene som er skrevet i margen. Studerer dere bildene og leser sitatene, ser dere at vi er som vi alltid har vært. Vi har energi for fremtiden.

3 ÅRSRAPPORT :: 2007 om tafjord :: Dette er TAFJORD :: TAFJORD er Nordvestlandets største energiselskap. Konsernet består av et morselskap og fem datterselskap og har totalt 240 medarbeidere. Montører i akrobatiske positurer under byggingen av 110 kv-linja Tafjord - Nørve. Hvordan kan man vite hva man duger til, om man ikke tør prøve? Ferdinand Finne Vi eier og produserer kraft ved syv kraftstasjoner i Norddal kommune, samt to kraftstasjoner i Stranda kommune. I tillegg er vi medeier med 12 % andel i Grytten Kraftverk i Rauma kommune og 21 % i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune. Vi er netteier for sentralnettet (132 kv via Kjelbotn) fra Giskemo til Tresfjord, regionalnettet til kommunene på Nordre Sunnmøre og distribusjonsnettet i Ålesund, Sula og Giske kommuner. Vi eier også 51 % i installasjonsbedriften HM Elektro AS, som har sitt forretningskontor i Sula kommune. Vi sluttbehandler restavfall fra kommunene på Sunnmøre, og produserer og distribuerer fjernvarme. Avfallsforbrenning og varmepumper skaffer varme til selskapets fjernvarmenett som strekker seg fra Spjelkavik til Skutvika vest i Ålesund. Vi leverer bredbånd og relaterte tjenester og produkter til omlag kunder i privat- og bedriftsmarkedet i Møre og Romsdal gjennom egen infrastruktur. Vi leverer strøm, kompetanse og tjenester innen energiøkonomisering. Vi har omlag strømkunder, både bedrifter og private husstander. Visjon TAFJORD - med energi for fremtiden. Forretningsidè TAFJORD skal på forretningsmessig grunnlag drive virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi, infrastruktur for energi og telekommunikasjon samt avfallsbehandling. TAFJORD kan også engasjere seg i virksomhet med naturlig tilknytning til kjerneaktivitetene hvor man har komparative fortrinn.

4 ÅRSRAPPORT :: 2007 om tafjord -> hendt i 2007 :: Hendt i 2007 :: Året 2007 har vært preget av intern utvikling som skal gjøre oss bedre i stand til å møte fremtidens behov. Vi har også lagt ned store ressurser i prosjekter som skal bidra til å sikre ny kraftproduksjon og sikker strømforsyning i regionen vår. Felles kundesenter for konsernet ble satt i drift i april. Overløp ved Zakariasdammen. Utviklingsarbeid for etablering av ny produksjonskapasitet ble prioritert. Dette fordi TAFJORD ønsker å være en aktiv bidragsyter til å løse kraftunderskuddet i fylket. Konsernet besluttet å sette opp et nytt kontorbygg ved konsernets administrasjonsbygg i Holen. Byggearbeidet startet i februar 2008 og nybygget planlegges ferdigstilt 1. kvartal Start på ovnslinje nr 2 ved forbrennings-anlegget på Grautneset. Kraftstasjonen Tafjord 7 ble offisielt åpnet i september. Konsernet vedtok bygging av ny ovnslinje på Grautneset. Anlegget, som vil doble kapasiteten ved avfallsforbrenningsanlegget og i tillegg gi en årlig strømproduksjon på 30 GWh, skal stå ferdig høsten TAFJORD vedtok å legge fiber til alle husstander og bedrifter i Ålesund, Sula og Giske. Fjellskred ved Tafjord 5 førte til at kraftstasjonen var ute av drift i fem uker. TAFJORD besluttet fiber til alle i Ålesund, Sula og Giske. Det ble besluttet å innføre et nytt arbeidsprosessorientert styringssystem for å bidra til økt kvalitet i alle arbeidsprosesser i konsernet. Implementering av nytt system ble satt i gang før årsskiftet. OED vedtok at alle strømmålere i Norge skal ha to-veis kommunikasjon innen få år. Nye Sentrum transformatorstasjon vil sikre Ålesund by en god og stabil strømforsyning. Arbeidet med Sentrum transformatorstasjon går som planlagt. Bygning, trafoer og kabel-anlegg var levert og montert innen årets utgang. 132 kv GIS-anlegg og 11/22 kv koblings- og apparatanlegg ferdigstilles i begynnelsen av Tafjord Kraftnett vedtok oppstart av linjen Sula - Hareid. Prosjektet, som skal gjennomføres i samarbeid med Tussa Nett, er planlagt ferdigstilt i Tafjord Kraft AS kjøpte Fjordkraft AS sin aksjepost på 49 % i Tafjord Kraftsalg AS. Transaksjonen medførte at Tafjord Kraftsalg i desember ble et heleid datterselskap i konsernet TAFJORD. Utvidelsen ved administrasjonsbygget i Holen startet. Ved årsskiftet avventer vi fortsatt OEDs klagebehandling av ledningskonsesjonen Valldal-Stordal. Dette etter at konsesjonen som Tafjord Kraftnett fikk i november 2007, ble anket. Ved årsskiftet avventer vi fremdeles tilbakemelding på konsesjonssøknaden på Havsul ll, en offshore vindpark utenfor kysten av Giske og Haram med planlagt ytelse på 800 MV, og konsesjonssøknaden for vindmølleparken Haram Kraft. Konsesjonsvedtak for begge er ventet våren 2008.

5 ÅRSRAPPORT :: 2007 om tafjord -> nøkkeltall :: Hovedtall - regnskap og balanse :: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatter Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld :: Finansielle nøkkeltall :: Totalkapitalrentabilitet (før skatt) 10,3% 12,3% 11,0% 8,2% 8,8% 8,3% Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) 11,0% 12,7% 12,9% 10,9% 10,4% 8,3% Egenkapitalandel (soliditet) 36,5% 36,3% 37,3% 34,7% 34,1% 33,6% Gjeldsnedbetalingsevne 4,6år 4,8 år 5,4 år 6,5 år 6,7 år 7,6 år Resultatgrad 35,2% 42,0% 39,9% 32,2% 33,2% 33,8% Kapitalens omløpshastighet 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Rentedekningsgrad Likviditetsgrad 0,5 0,6 0,7 1,0 1,4 1,7 Nøkkeltall Definisjon Totalkapitalrentabilitet (før skatt) Årsresultat før skatt + finanskostnader/gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) Årsresultat etter skatt/gjennomsnittllig totalkapital Egenkapitalandel (soliditet) Egenkapital i % av totalkapital Gjeldsnedbetalingsevne (år) Gj.snittlig netto rentebærende gjeld/årsresultat etter skatt + avskrivninger Resultatgrad Årsresultat før skatt + finanskostnader/driftsinntekter Kapitalens omløpshastighet Driftsinntekter/gjennomsnittlig totalkapital Rentedekningsgrad Årsresultat før skatt + finanskostnader/finanskostnader x 100 Likviditetsgrad Omløpsmidler/kortsiktig gjeld :: Andre hoved- og nøkkeltall :: Antall ansatte Investeringer (1 000 kr) Avskrivinger (1 000 kr) K raftproduksjon (GWh) N edbør Tafjord (mm) Fjernvarmesalg (GWh) B ehandlet avfall (1 000 tonn) Overføringsanlegg 132 kv (km) Overføringsanlegg kv (km) Overføringsanlegg lavspent (km) Transform. ytelse 132:22/11 kv (MVA) Nettstasjonsytelse (MVA) Nettstasjoner (antall)

6 ÅRSRAPPORT :: 2007 om tafjord -> konsernsjefen har ordet :: TAFJORD - med energi for fremtiden :: På tross av et resultat i underkant av det vi forventet, ble 2007 et tilfredsstillende år for TAFJORD. Nå satser konsernet friskt for fremtiden med store investeringer både innen utbygging av fjernvarme og fiber. Svakere resultat enn forventet eiere Særnorske restriksjoner, dårlige rammevilkår Innovative selskap - offensive Konsernsjef Sverre Devold "Storsatsingen på fiber vil gi nye mulighet for innbyggerne og næringslivet i regionen vår." "En ny ovn på forbrenningsanlegget vil, i tillegg til økt produksjon av fjernvarme, også gi inntil 28 GWh elektrisk kraft." Konsernets resultat er i svært stor grad avhengig av hvordan kraftproduksjonen og kraftprisene utvikler seg. I 2007 fikk vi en gjennomsnittlig kraftpris langt under det vi hadde forventet, og hele 40 prosent lavere enn året før. Dette ble delvis kompensert av en historisk høy produksjon utløst av mye nedbør gjennom året. I Tafjordfjellene, der våre magasiner ligger, fikk vi mer nedbør enn normalt i 11 av årets 12 måneder. Svakere resultat enn forventet Til tross for at vi ikke nådde forventet resultatet i 2007, vurderes resultatet som tilfredsstillende i lys av den lave markedsprisen på strøm. Tafjord Kraftproduksjon, fikk riktignok et resultat noe under fjoråret, men likevel det nest beste resultatet i selskapets historie. Også de øvrige selskapene i konsernet endte med resultater som lå noe under det som var forventet. Nettselskapet får inntektene i all hovedsak regulert gjennom den årlige inntektsrammen som fastsettes av NVE var første året for en ny modell for beregning av denne rammen, og modellen viste seg å slå svært negativt ut for Tafjord Kraftnett. Det er et paradoks at myndighetene oppfordrer til større fokus på nettsikkerhet og økt investeringstakt i nettet, samtidig som de gjennom inntektsrammen tilsynelatende straffer de selskapene som gjennomfører tunge investeringer. Nettselskapet vårt har gjennom mange år systematisk trygget strømforsyningen i området, og framstår i dag som det selskapet i fylket med høyest leveringssikkerhet. Et relativt varmt år påvirket også strømsalget og leveransen av fjernvarme, noe som ga seg direkte utslag på resultatet for Tafjord Kraftsalg og Tafjord Kraftvarme. Tafjord Mimer, som selger bredbånd og relaterte produkter og tjenester, lykkes rimelig godt på markedssiden, men resultatutviklingen er lite tilfredsstillende. Vi har likevel stor tro på at vi skal lykkes på dette området, og konsernstyret har valgt en offensiv tilnærming for å utvikle denne virksomheten. (tilbake) Særnorske restriksjoner, dårlige rammevilkår Konsernet har gjennom året arbeidet videre med vind- og gasskraft. Engasjementet i ny kraftproduksjon blir i stor grad ivaretatt gjennom Vestavind Kraft når det gjelder vind og Industrikraft Møre for gass. Vi har i tillegg økt fokus på småkraft-prosjekt. Situasjonen for våre vind- og gasskraftprosjekter er i skrivende stund uavklart. Konsesjonssøknadene for Havsul II og Haram Kraft er fortsatt ikke behandlet, og dagens rammevilkår vil ikke utløse investeringer i nye vindkraftprosjekt. Industrikraft Møre har fått avslag på konsesjonssøknaden for et gasskraftverk i Fræna med begrunnelse i kravet om CO2-rensing fra første dag. Avslaget er anket. Det er et paradoks at Møre og Romsdal, med unike ressurser både av vind, gass og vann, skal oppleve kraftunderskudd og redusert vekst fordi myndighetene har innført særnorske restriksjoner og Europas dårligste rammevilkår for tiltak som kan løse situasjonen. (tilbake) Innovative selskap - offensive eiere Investeringsplanene for 2008 er omfattende, totalt 430 mill. kr. Den største enkeltposten er ny forbrenningsovn på Grautneset. Vi ser i dag behov for å øke kapasiteten både for avfallsmottak og produksjon av fjernvarme. Samtidig må det sies at dagens ovn er preget av 21 års drift. En ny ovn på forbrenningsanlegget vil, i tillegg til økt produksjon av fjernvarme, også gi inntil 28 GWh elektrisk kraft.

7 Nettselskapet har fått eiernes velsignelse til en storstilt satsing på fiberutbygging. Planen er å gi alle husstander og bedrifter i Ålesund, Sula og Giske fibertilbud i løpet av noen år. Det er i første rekke kapasitetsutfordringer på utbyggersiden som vil begrense framdriften i dette prosjektet. Denne storsatsingen innen fiber vil gi nye muligheter for leveranser av et bredere spekter av produkter og tjenester til innbyggerne og bedriftene i regionen vår. Fibersatsingen i konsernet blir fulgt opp av en omorganisering av sluttbrukervirksomheten. Tafjord Mimer og Tafjord Kraftsalg skal fusjoneres, og det nye selskapet, Tafjord Marked, vil få ansvaret for å koordinere og utvikle alt sluttbrukersalg. Dette selskapet får også ansvaret for kundesenteret i konsernet. Vi tror gjennom dette at vi skal utvikle konsernet TAFJORD til å bli en enda bedre tjenesteleverandør for kundene og til et mer kostnadseffektivt energikonsern. (tilbake)

8 ÅRSRAPPORT :: 2007 om tafjord -> organisasjon :: Organisasjon :: TAFJORD er et konsern med Tafjord Kraft AS som morselskap. Øverste myndighet er generalforsamlingen. I tillegg til morselskapet Tafjord Kraft AS, består konsernet av datterselskapene Tafjord Kraftnett AS, Tafjord Kraftsalg AS, Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS og Tafjord Mimer AS. Konsernet har til sammen omlag 240 ansatte.

9 ÅRSRAPPORT :: 2007 årsberetning :: Styrets årsberetning :: (Tall i parentes gjelder 2007). Innledning Om konsernet Hovedtrekk Driftsåret Om regnskapet Disponering resultat Risiko Investeringer Personell Likestilling Ytre miljø Forhold etter Fremtidsutsikter Innledning TAFJORD oppnådde et årsresultat på 106 mill. kroner i Året innebar resultatmessig en korreksjon nedover etter en lang rekke år med markert inntjeningsvekst, som i 2005 og 2006 brakte konsernets resultatnivå etter skatt over 120 mill. kroner. Resultatet er det tredje beste årsresultat i konsernets historie. Resultat før skatt ble 208 mill. kroner (248 mill.). Et driftsresultat på 261 mill. kroner (312 mill.) innebærer at resultatbidraget fra den underliggende driften ble redusert med vel 50 mill. kroner. Inntjeningen fra de operasjonelle aktivitetene ble i særlig grad trukket nedover av lavere kraftpriser - de laveste siden og av redusert inntektsramme for nettvirksomheten i samband med innføring av nytt reguleringsregime fra Resultatnedgangen som følge av markert lavere spotpriser ble dempet av en svært stor volumvekst i vannkraftproduksjonen. Styret anser at et årsresultat på 106 mill. kroner - oppnådd i et marked med et moderat prisnivå på kraftproduksjonen - gir et godt grunnlag for fortsatt økt verdiskaping i årene fremover. Med konsernets portefølje av anlegg og planlagte prosjekter for kraftproduksjon basert på vann, gass, vind og biomasse, er TAFJORD i en god posisjon for verdiskaping basert på mange energibærere. Styret vil videreføre et langsiktig og målbevisst arbeid for resultatforbedringer i utviklingen av aksjonærverdiene i konsernet. Virksomheten i 2007 ble preget av videreføringen av konsernets betydelige engasjement i utviklingsarbeidet til Industrikraft Møre for et gasskraftverk, av det viktige investeringsvedtaket om en omfattende utbygging av forbrenningsanlegget på Grautneset og av den strategiske beslutningen om en utbygging av fibernett til å dekke husstander og bedrifter i konsesjonsområdet. Vannkraftproduksjonen er den klart viktigste bidragsyteren til konsernresultatet. Produksjonsselskapets årsresultat, som ligger på nivå med konsernresultatet, ble oppnådd i et marked med betydelig lavere kraftpriser enn i 2006, men med en rekordstor årsproduksjon på 1496 GWh. Det er det historisk høyeste årsvolum for konsernets vannkraftproduksjon. En systempris i 2007 på 22,4 øre/kwh er det laveste årsgjennomsnittet siden 2002, og en kraftig prisreduksjon fra 2006 hvor systemprisen endte på 39,1 øre/kwh. Spotprisene i de tre første kvartalene i 2007 var preget av en ressurssituasjon i børsområdet med nedbørsoverskudd, jevnt høy tilsig og en CO2-pris nær null. Spotprisene hevet seg i fjerde kvartal i tilpasningen til et nytt CO2- regime fra nyttår og forventninger om vesentlig høyere priser i Gjennomsnittlig systempris for 5-års perioden var 27,2 øre/kwh. Områdeprisen i 2007 ble 23,7 øre/kwh. Statnetts vedtak av 20. november 2006 om Midt-Norge som eget prisområde, ble videreført i De signal som har kommet fra Statnett tilsier at inndelingen i tre prisområder vil vedvare inntil den generelle kraftbalansen i Midt-Norge er blitt vesentlig bedret. (tilbake) Om konsernet - virksomhet og lokalisering mv. TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern som består av morselskapet Tafjord Kraft AS og 5 datterselskaper, hvorav ett av datterselskapene er et underkonsern. Datterselskapene er Tafjord Kraftproduksjon AS (kraftproduksjon og engrosomsetning), Tafjord Kraftnett AS

10 (regional- og distribusjonsnett), Tafjord Kraftvarme AS (avfallsforbrenning og fjernvarme), Tafjord Kraftsalg AS (sluttbrukeromsetning av kraft) og Tafjord Mimer AS (bredbåndtjenester). Tafjord Mimer AS var pr et deleid selskap med eierfordeling med Tafjord Kraft AS 71 % og BKK Marked AS 29 %. Øvrige datterselskap er heleide. Det er konsernets forretningside at TAFJORD på forretningsmessig grunnlag skal drive virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi, infrastruktur for energi og telekommunikasjon samt avfallsbehandling. TAFJORD kan også engasjere seg i virksomhet med naturlig tilknytning til kjerneaktivitetene hvor man har komparative fortrinn. Konsernet viderefører fokus på kjernevirksomheten, men fremstår i større grad enn tidligere som en totalleverandør av energiprodukter. Bredden av konsernets engasjement på forretningsområdet kraftproduksjon ble i 2005 utvidet med eierskapsdeltakelse innenfor selskaper med omfattende utviklingsprosjekter på områdene gasskraft og vindkraft. På området gasskraftverk har TAFJORD eierandeler i det tilknyttede selskapet Industrikraft Møre AS, som ble stiftet i TAFJORDs vindkraftengasjement skjer gjennom eierskap i utviklingsselskapene Haram Kraft AS (tilknyttet selskap), Vestavind Kraft AS (stiftet av selskaper innenfor Vestlandsalliansen) og Havsul II AS. TAFJORDs virksomhet på forretningsområdet naturgass (distribusjon og salg) skjer innenfor selskapet Naturgass Møre AS som er et tilknyttet selskap. TAFJORDs eierengasjement på området biovarme skjer innenfor det tilknyttede selskapet Møre Biovarme AS. Tafjord Kraft AS er videre aksjonær i Tussa Kraft AS, med en eierandel på 11 %. Selskapets aksjepost er gjenstand for en pågående rettskonflikt med Tussa som motpart. Tafjord Kraft bestrider hjemmelen for Tussas generalforsamlingsvedtak den 29. desember 2005 om innløsning av selskapets aksjer gjennom en kapitalnedsettelse med amortisasjon. Saken forventes å komme opp for Romsdal Tingrett i juni Konsernet eier enkelte mindre aksjeposter i andre selskap. Morselskapet og alle datterselskapene har forretningskontor i Ålesund kommune. Tafjord Kraftproduksjon AS eier og driver 7 kraftstasjoner i Tafjord i Norddal kommune, med en driftsorganisasjon der vel ¾ av selskapets ansatte arbeider. Videre eier og driver selskapet to kraftstasjoner i Stranda kommune. I tillegg er selskapet medeier med 12 % andel i Grytten Kraftverk i Rauma kommune, og medeier med ca 21 % i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune. Tafjord Kraftnett AS har områdekonsesjon (distribusjonsnett) for Ålesund, Sula og Giske kommuner. Selskapet eier også regionalnettet i distriktet, med overføringsanlegg i flere andre kommuner mellom Romsdalsfjorden og Storfjorden. Selskapet eier 51 % i installasjonsbedriften HM Elektro AS. Tafjord Kraftvarme AS har som virksomhetsområder produksjon og distribusjon av fjernvarme og sluttbehandling av restavfall fra kommunene på Sunnmøre. Selskapet eier og driver et sammenhengende fjernvarmenett - basert på varme fra avfallsforbrenning og varmepumpe - fra Spjelkavik til Ålesund sentrum. Tafjord Kraftsalg AS har sitt virksomhetsområde innen omsetning av elektrisk kraft til sluttkunder og tilknyttede produkter og tjenester (energirådgivning mv). Tafjord Mimer AS har sitt forretningsområde innen utbygging og drift av bredbånd infrastruktur, samt leveranser av bredbånd og verdiøkende bredbåndtjenester i nettet til kunder i Møre og Romsdal. Aksjekapitalen i Tafjord Kraft AS er 400 mill. kroner, fordelt på aksjer a kr Det er knyttet vedtektsbestemte begrensninger til aksjenes omsettelighet. 2/3 av aksjekapitalen skal være B-aksjer som skal være i offentlig eie.

11 Aksjonærsammensetningen ble sist endret i Status pr er en eierstruktur med 4 aksjonærer, hvorav Ålesund kommune med 50,09 % og BKK AS med 43,12 % er aksjonærer med eierandeler over 20 %. (tilbake) Hovedtrekk i utviklingen for eierselskapet mv. TAFJORD har i 2007 prioritert utviklingsarbeidet for etablering av ny produksjonskapasitet, som bidragsyter til å løse kraftunderskuddet i fylket. Etter at selskapet Industrikraft Møre AS ble stiftet i 2006 og konsesjonssøknad for et 420 MW gasskraftverk i Elnesvågen i Fræna ble sendt i desember 2006, er det videreført et omfattende utviklingsarbeid gjennom selskapet i Gjennom året ble det gjennomført møter med større energiselskap som kunne være aktuelle på eiersiden i en utvidelse av selskapsdeltakere i Industrikraft Møre. Selskapet har i dag Hustadmarmor AS, Istad Kraft AS og Tafjord Kraftproduksjon AS som eiere, hver med like store eierandeler. Gjennom arbeidet med IKM ble det gjennomført et omfattende utredningsarbeid med et konsept med bruk av Tafjord og Statkraft sine vannmagasin (reservekraft/energiopsjoner) i regionen, i stedet for bruk av omfattende investeringsutgifter til Statnetts prosjekt for et mobilt gasskraftverk på Aukra. Formålet var å få kanalisere frigjorte investeringsmidler til Industrikraft Møre. Det lykkes ikke å oppnå samtykke fra Statnett til et slikt alternativ. I mars 2008 ble det fra NVE gitt avslag på konsesjonssøknaden til gasskraftverk i Fræna kommune. I NVEs avslag ble bl.a. vist til at overordnet myndighetsavklaring tilsier at det ikke skal etableres nye konvensjonelle gasskraftverk (dvs uten CO2-håndtering) i Norge, hvor hensynet til økte CO2-utslipp ble tillagt stor vekt. TAFJORD vil videreføre arbeidet med et gasskraftverk som kan sikre stabil kraftforsyning i fylket, og Industrikraft Møre har allerede sammen med andre aktører vært engasjert i et arbeid for å finne gode løsninger for CO2- rensing. For flere vindkraftprosjekt der TAFJORD direkte og indirekte har eierandeler, venter en på utfallet av konsesjonsbehandlingen i NVE. NVE ventes å treffe sitt konsesjonsvedtak i første halvår Det gjelder bl.a. for Havsul II, den planlagte offshore vindparken utenfor Giske og Haram kommune, med en planlagt ytelse på 800 MW, og for vindmølleparken Haram Kraft. I løpet av året deltok produksjonsselskapet i to emisjoner i henholdsvis Havgul II og Vestavind Kraft. I det tilknyttede selskapet Naturgass Møre AS, der Tafjord Kraft er største aksjonær med en eierandel på 27,5 %, pågikk gjennom hele 2007 et omfattende utredningsarbeid for å avklare det tekniske og forretningsmessige grunnlaget for en høytrykks rørledning for naturgass Nyhamna - Elnesvågen (Hustadmarmor) og for lokal LNG-produksjon. Konsernstyret behandlet i et møte i oktober en ekstern rapport med en investeringsanalyse om utbygging av fiber i konsesjonsområdet. TAFJORD har vedtatt å starte en målrettet utbygging av fiber til alle husstander og bedrifter i kommunene Ålesund, Giske og Sula. Styret vurderer at en slik fiberfremføring vil gi konsernet en infrastruktur med et vesentlig inntektspotensial i et voksende bredbåndsmarked. Som generalforsamling i Tafjord Kraftvarme gjorde konsernstyret i oktober også vedtak om den omfattende utbyggingen av forbrenningsanlegget på Grautneset, der en ny ovnslinje vil øke behandlingskapasiteten med tonn avfall. I slutten av året kjøpte eierselskapet i konsernet Fjordkrafts aksjepost på 49 % i Tafjord Kraftsalg. Transaksjonen som ble gjennomført i desember 2007 innebærer at Tafjord Kraftsalg ble et heleid datterselskap av Tafjord Kraft AS. Det har i en rekke år vært stillstand i markedet for eierskapstransaksjoner i regionen. Heller ikke i 2007 ble det lagt ut for salg noen eierandeler i energiverk i fylket. En prosess blant eierne om et mulig salg av det lokale nettselskapet Ørskog Energi AS, endte opp med at kommunene Stordal, Skodje og Ørskog videreførte sitt eierskap med samme eierfordeling.

12 TAFJORD har kommunisert at konsernet er åpent for samarbeid og eierskapsdiskusjoner med omliggende energiselskap. I juni ble det gjort vedtak om et tilbygg til konsernets administrasjonsbygg på Holen. Arbeidet startet opp i februar 2008 og nybygget planlegges ferdigstilt 1. kvartal I 2007 ble det trukket opp de prinsipielle rammene for en omdanning av selskapsstrukturen i konsernet. Den planlagte endringen innebærer etablering av et felles markedsselskap - Tafjord Marked AS - med alle salgs- og kunderettede aktiviteter innen virksomhetsområdene sluttbrukeromsetning av elektrisk kraft og telekom/bredbåndtjenester. Etableringen av det nye markedsselskapet vil skje gjennom en forenklet form for horisontal fusjon mellom datterselskapene Tafjord Kraftsalg og Tafjord Mimer, med Tafjord Kraftsalg som overtakende selskap. Tafjord Kraftnett vil deretter gjennom et ordinært salg fra Tafjord Kraftsalg overta den del av infrastrukturen innen bredbåndsvirksomheten som nå ligger i Tafjord Mimer. En ny divisjon i nettselskapet - Telekom - vil bli etablert med ansvar for den tekniske virksomheten som ligger i Tafjord Mimer. Det aktuelle omorganiseringsarbeidet i konsernet vil være gjennomført medio Noen rettslig avklaring av den uløste situasjonen om eierskapet til Tafjord Krafts aksjer i Tussa fant ikke sted i 2007, men saken er nå berammet til 16. juni 2008 ved Romsdal tingrett. Bakgrunnen er at en ekstraordinær generalforsamling i Tussa Kraft AS den 29. desember 2005 gjorde vedtak om å innløse aksjene til Tafjord Kraft AS (438 A-aksjer) og Ålesund kommune (580 B-aksjer) gjennom en kapitalnedsettelse. Både Tafjord Kraft og Ålesund kommune tok rettslige skritt for å få kjent generalforsamlingens vedtak ugyldig. En begjæring om midlertidig forføyning, med påstand om at Tussa bl.a. skulle være pliktig å avstå fra gjennomføringen av kapitalnedsettelsen frem til det forelå rettskraftig dom i hovedsaken, ble ikke tatt til følge av Søre Sunnmøre tingrett i en kjennelse av februar Etter at TAFJORD og Ålesund hadde tatt initiativ som innebar at saken blir flyttet fra Søre Sunnmøre tingrett, ble saken vedtatt flyttet til Romsdal tingrett. Generalforsamlingen i morselskapet gjorde i juni 2007 vedtak om revidert låneavtale og forlenget konverteringsrett for det ansvarlige lånet på 300 mill. kroner som gir kreditorene konverteringsrett til aksjer. Fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer utløper nå i juni Valutastrategien i konsernet ble revidert i Det systematiske arbeidet med utviklingen av konsernets kvalitetssystem til det konsernovergripende, sentrale styrings- og kontrollsystemet i TAFJORD, ble gjennom året ført videre med god fremdrift. I tråd med konsernstrategien skal kvalitetssystemet synliggjøre både konsernselskapenes overordnede verdiskapningsprosesser og de arbeidsprosesser som understøtter disse hovedprosessene. Status og fremdrift i kvalitetssystemet - som også utgjør fundamentet for arbeidet med effektivisering av verdikjedene og for å skape økt lønnsomhet - skal være koblet til rapporteringsrutiner til selskapstyrene i konsernet. Gjennom året ble det videre tilrettelagt et beslutningsgrunnlag for valg av ny teknisk plattform for kvalitetssystemet, som resulterte i vedtak om valg av programleverandør på nyåret Det analyse og utviklingsarbeidet som hadde pågått med sikte på å forbedre prosessene knyttet til kundehåndtering, resulterte i 2007 i etablering av et felles kundesenter i konsernet. Kundesenteret kom i drift i april, etter at IT-plattform, nytt telelfonsystem mv kom på plass. Styret påregner at kundeservicen i TAFJORD vil bli vesentlig forbedret. (tilbake) Driftsåret datterselskapenes virksomhetsområder Tafjord Kraftproduksjon AS Selskapet oppnådde et årsresultat på 107,3 mill. kroner (111,8 mill.), som er det nest beste resultat i selskapets historie. I forhold til fjoråret ble inntjeningen noe nedjustert, etter pris- /volumendringer som trakk i ulik retning mht resultateffekt. Områdeprisen var 15,8 øre/kwh lavere enn 2006, mens årsproduksjonen var 322 GWh høyere.

13 Resultatet fra den operative driften i selskapet (driftsresultat) var på 226,8 mill. kroner (250,2 mill.), mens resultatet før skatt var på 209,2 mill. kroner (234,5 mill.). Selskapet hadde skattekostnader på 101,9 mill. kroner (122,8mill.). Årsproduksjonen på 1496 GWh ble den høyeste i selskapets historie. Den var 222 GWh over midlere årsproduksjon på 1274 GWh, og hele 322 GWh over produksjonen for Med den nye Breidalsoverføringen, som ble tatt i bruk i desember 2007, vil årlig middelproduksjon for selskapet øke til 1303 GWh fra og med Områdeprisen for året ble 23,7 øre/kwh. Det er 15,8 øre/kwh lavere enn prisen i i 2006 på 39,5 øre/kwh. Selskapet oppnådde en totalpris (inklusiv trading og konsesjonskraft) på 23,9, noe som er 30,6 øre/kwh lavere enn i Tafjord Kraftproduksjon deltok i en emisjon i Vestavind Kraft AS med 1,5 mill. kroner i mai 2007 og i en emisjon i Havsul 11 med 0,7 mill. kroner i juni Med selskapets brede engasjement i utviklingsprosjekter innen gasskraft og vindkraft, er selskapet godt posisjonert for økt kraftproduksjon ved gunstige markeds- og myndighetsbestemte rammebetingelser. Tafjord Kraftnett AS Nettselskapets årsresultat ble 12,5 mill. kroner (27,3 mill.). Resultatsvekkelsen kom som en følge av redusert inntektsramme i det nye inntektsrammeregimet, i særlig grad som følge av endret KILE-ordning. Selskapet har de siste årene årlig inntektsført omkring mill. kroner (inkl renter) fra KILEordningen. Omleggingen av KILE-ordningen fra 2007 innebærer at KILE er integrert i den ordinære inntektsrammen, og inntektssiden fra KILE er dermed falt bort. Utslaget for selskapets driftsresultat av det nye inntekstrammeregimets innføring, er stipulert til 18 mill kroner sammenlignet med året før. Resultatet fra den operative drift ble 28,4 mill. kroner (46,8 mill.). Driftsinntektene ble redusert til 223,8 mill. kroner (240,0 mill.). 88 % av selskapets samlede driftsinntekter er knyttet til inntektsrammen (nettleieinntekter). Tafjord Kraftnett hadde ved årsskiftet nettkunder (28.907). Samlet transportert energimengde (inkl. tap) i regionalnettet mot sluttbrukerne var i GWh (1.240 GWh). Samlet innmating til Giskemo av overføringen fra produksjonsverkene i Tafjorden var GWh (939 GWh). I distribusjonsnettet (eget konsesjonsområde) ble det overført 901 GWh (854 GWh); mao gikk forbruket av elektrisitet i konsesjonsområdet opp med 5,5 % i forhold til Strømforbruket i eget konsesjonsområde har de siste årene variert vesentlig, fra en topp i 2001 på 914 GWh og en bunn i 2003 på 818 GWh. Forbruket i 2007 er på nivå med år 2000, men altså noe under toppåret i Selskapet opprettholder en svært høy leveringspålitelighet på 99,985 % (målt ved å se varslede og ikke-varslede avbrudd i forhold til totalt levert energi). Også i 2007 har vært gjennomført flere utbygginger av fiberanlegg, med et investeringsomfang i størrelsesorden 12 mill. kroner (inkl leasing). Som konsernets infrastrukturselskap har Tafjord Kraftnett eierskapet til konsernets fiberanlegg. Disse leies ut til Tafjord Mimer etter en leieavtale (operasjonell leasing). Tilsvarende utleie gjelder de fiberanlegg som bygges på lokale områdekonsesjonærers linjer, og som Tafjord Kraftnett leier på inntil 20 år (finansielle leieavtaler). Tafjord Kraftvarme AS Selskapets oppnådde et årsresultat på 5,7 mill. kroner (9,1 mill.) av en omsetning på 61,4 mill. kroner (61,0 mill.). Resultatnedgangen kan henføres både til den operative driften og økte finanskostnader. Finanskostnadene økte med 2,8 mill. kroner; fra 5,1 mill. kroner i 2006 til 8,2 mill. i 2007.

14 Resultatet fra den operative driften ble svekket med 2,3 mill. kroner. Selskapet oppnådde et driftsresultat på 15,7 mill. kroner (18.1 mill.). Salget av fjernvarme økte til 30,4 mill. kroner (28,9 mill.). Varmesalget påvirkes mye av svingninger i utetemperaturen. Selskapet regner med en fjernvarmeomsetning på 35 mill. kroner i et normalår, med svingninger på +/- 20 % knyttet til klimatiske forhold. Volum levert fjernvarme var 63,8 GWh, mens salget var 61 GWh året før. Gjennom en sterk satsing på utbygging av fjernvarme, skal selskapet videreutvikle en energifleksibel energiforsyning både i Ålesund sentrum og i Spjelkavik basert på lokale energiressurser. Inntektene fra avfallsmottak ble redusert til 30,8 mill. kroner fra 31,9 mill. i 2006 grunnet redusert pris på husholdningsavfall. Avfallsmengden mottatt av selskapet var i tonn ( tonn). Økningen på 4 % gjaldt både husholdningsavfall og næringsavfall. Selskapets generalforsamling gjorde i oktober 2007 vedtak om å bygge ut forbrenningsanlegget med en ny 22 MW ovnslinje, med en kostnadsramme på 284 mill. kroner. Tafjord Kraftsalg AS Salgsselskapets årsresultat ble 2,8 mill. kroner (3,8 mill.). Den operative driften viser et resultat på 2,0 mill. kroner (4,2 mill.). Omsetningen ble 222 mill. kroner; redusert fra fjorårets 285 mill. kroner. Årsaken var vesentlig lavere priser, (ca 43 % lavere spotpris enn fjoråret) mens solgt volum til sluttbrukerkunder økte litt. Prisen på selskapets hovedprodukt mot husholdningsmarkedet - det spotprisbaserte "Tafjord Engros" - ble i snitt 35,1 øre/kwh, som er ca 20 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet i Sluttbrukeromsetningen utgjorde i volum 765 GWh (728 GWh), dvs en økning i solgt kraftmengde på 37 GWh. Hovedproduktet Tafjord Engros utgjorde 458 GWh, og representerer en økende andel av samlet kontraktsmengde (66 % i 2007). Selskapet hadde ved siste årsskifte en markedsandel på knapt 88 % i konsesjonsområdet for konsernets nettselskap; omtrent samme andel som året før. Den sterke markedsposisjon for Tafjord Kraftsalg - ca 15 % over landsgjennomsnittet - er spesielt markert på privatmarkedet. Selskapets markedsandel er 89 % på privatmarkedet og 81 % på bedriftsmarkedet. På nasjonalt plan fortsetter trenden ved at et økende antall omsetningsselskaper går over til spotkraft som hovedprodukt. Ved utgangen av 2007 hadde 40 % (32 %) av husholdningskundene i Norge spotprisbaserte kontrakter. I Tafjord Kraftsalg er andelen vel 91 % (81 %). Tafjord Kraftsalg har sitt kjerneområde i markedsføring og salg av kraft i sluttbrukermarkedet. Større organisatoriske endringer er under planlegging og forutsettes gjennomført i 2008 i forbindelse med fusjonen med Tafjord Mimer. Tafjord Mimer AS Årsresultatet for konsernets bredbåndselskap viser et underskudd på 9,6 mill. kroner (-3,8 mill.). Resultatet av den operative driften ble minus 10,9 mill. kroner, en økning av det negative driftsresultatet fra minus 4,1 mill. kroner. Fallende priser, økt andel varekost og vesentlige kostnadsøkninger innen lønn og markedsaktiviteter bidro til resultatforverringen. Selskapet videreførte en vesentlig omsetningsøkning, dog med sterkt avtagende veksttakt. Inntektene økte fra 89,1 mill. til 96,6 mill. kroner (8 %). Selskapet hadde ved årsskiftet en negativ bokført egenkapital på 2,3 mill. kroner. Eksterne verdivurderinger har vist at verdijustert egenkapital for selskapet ligger på et nivå over 100 mill. kroner. Pr hadde Tafjord Mimer kunder/leverte linjer (15.991).

15 Selskapet hadde i 2007 en markedsandel på vel 30 % i Møre og Romsdal, og ca 50 % innen kommunene Ålesund, Sula og Giske (nettselskapets konsesjonsområde). Som et resultat av den planlagte omdanningen av selskapsstrukturen i konsernet, vil markedsog kundeaktivitetene i selskapet inngå i konsernets markedsselskap (Tafjord Marked AS). Øvrig virksomhet vil inngå i den nye telekom-divisjonen i konsernets nettselskap, med fokus på bygging/utnyttelse av infrastruktur, tjenesteleveranser og produktutvikling. (tilbake) Utfyllende om årsregnskapet Konsernets årsresultat ble i 2007 på 105,8 mill. kroner (120,1 mill.). Resultatsvekkelsen fulgte etter at de to foregående års resultat etter skatt lå på et nivå omkring 120 mill. kroner. Med en systempris på 22,4 øre/kwh - det laveste siden og skattekostnader på 103 mill. kroner, er årets resultat godt. Resultatsvekkelsen ble dempet av det meget høye volum innen konsernets vannkraftproduksjon. Konsernets inntekter økte til et nivå på 775 mill. kroner (766 mill). Resultatet fra den operative driften, målt ved konsernets driftsresultat, ble redusert med knapt 51 mill. kroner; fra 312 mill. til 261 mill. kroner. Netto finanskostnader ble redusert fra 64 mill. til knapt 53 mill. kroner. Skattekostnadene ble trukket nedover av resultatsvekkelsen i den operative driften og av nedgangen i spotpriser (grunnrenteskatten). Skattekostnadene som i 2006 var knapt 128 mill. kroner, ble i 2007 redusert med 25 mill. kroner til knapt 103 mill. kroner. Av årets skattekostnader på knapt 103 mill. kroner, er 45 mill. kroner grunnrenteskatt mens 58 mill. kroner skyldes den ordinære overskuddskatten. Av reduksjonen i skattekostnader på 25 mill. kroner, kan vel 12 mill. kroner henføres til lavere grunnrenteskatt. Av datterselskapenes bidrag på vel 120 mill. kroner til konsernets årsresultat, bidro produksjonsselskapet med vel 107 mill. kroner. Årsresultatet for morselskapet ble 105,6 mill. kroner (118,4 mill.). Driftsresultatet ble minus 11,8 mill. kroner (-13,6 mill.). Med en egenkapital på 970 mill. kroner og en totalkapital på mill., vurderer styret konsernets finansielle struktur som tilfredsstillende. Finansieringsstrukturen forsterkes av avdragsfrie ansvarlige lån. Av total langsiktig ekstern gjeld i konsernet på mill. kroner, utgjorde ansvarlige lån fra morselskapets aksjonærer 470 mill. kr. Av de ansvarlige lånene er 300 mill. knyttet opp til en låneavtale som gir kreditorene konverteringsrett til aksjer. Konsernets soliditet (egenkapitalprosent) er 36,5 %. Dersom de etterprioriterte ansvarlige lånene fra eierne innregnes, blir soliditeten på 54 %. I oppbyggingen av konsernets langsiktige finansiering inngår en trekkrettighet på 800 mill. kroner, som benyttes til driftsfinansiering og/eller som back-stop for sertifikatlån. Den kommitterte trekkfasiliteten, har en avtalt løpetid til mai De vanligste finansielle nøkkeltall som gir et summarisk uttrykk for konsernets resultat i 2007 og finansielle status pr , avspeiler en totalrentabilitet på 10,3 % (12,3 %) og en tilfredsstillende soliditet og likviditet. Konsernets balanse har betydelige innslag av skjulte reserver. Styret peker på at konsernets kapitalgrunnlag styrkes både av de etterprioriterte lån fra eierne og av merverdier som ikke fremgår av de bokførte balansestørrelser (ikke regnskapsført egenkapital). Det markante prisløftet i kraftmarkedet de senere år medfører en vesentlig verdiøkning på konsernets vannkraftanlegg. En intern analyse av verdiøkningen på konsernets produksjonskapasitet har lagt til grunn en markedsverdi på 2,5 mill. pr GWh. Den verdijusterte egenkapitalen i TAFJORD - markedsverdien på konsernet - kan settes til 3,1 milliarder eller omlag 3,2 ganger den bokførte egenkapitalen på 970 mill kr. I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede ved avleggelsen av årsregnskapet. (tilbake)

16 Disponering av årsresultatet Av årets overskudd etter skatt på kr i Tafjord Kraft AS (morselskapet), foreslår styret kr utdelt som utbytte. Kr overføres til fond for vurderingsforskjeller, mens kr overføres fra annen egenkapital. Styret viser til at konsernet har som målsetting å praktisere en aksjonærpolitikk som innebærer en stabil utbyttepolitikk, med en utbyttegrad lik 50-70% av årsresultatet etter skatt. Styrets forslag til utdeling av utbytte samsvarer med denne utbyttepolitikk. Etter foreslått utdelt utbytte fra Tafjord Kraft AS som angitt over, er annen egenkapital på 243,0 mill. kroner. Hensyntatt en balanseført utsatt skattefordel på 8,7 mill. kroner og en balanseført mindre immateriell eiendel, er morselskapets frie egenkapital ved utgangen av balanseåret på 234,1 mill. kr. (tilbake) Risiko og risikostyring Konsernet har som målsetting å optimalisere den langsiktige verdiskapingen for sine eiere. Finansiell risiko styres med henblikk på å sikre en rimelig grad av forutsigbarhet i konsernets samlede resultater, dog slik at dette i minst mulig grad svekker den langsiktige verdiskapingen. Konsernet har vedtatt rammer for sin kraft-/valutahandel som definerer risikoeksponeringen i markedet. Prisrisiko knyttet til den volatile kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet styres innenfor fastsatte risikorammer ved terminhandel - fortrinnsvis ved finansiell handel på kraftbørsen. Forventet produksjon sikres på løpende basis etter en tidsstyrt modell med lineært fallende sikringsgrad fremover i tid. Sikringshorisonten er inneværende år pluss tre år (børsperioden). For egenhandel (trading) er det etablert et begrenset mandat med en Value at Risk-ramme på 3 mill. kroner. Konsernet er eksponert for valutarisiko ettersom markedsprisen i det nordiske kraftmarkedet noteres i euro (EUR). Kraften handles på kraftbørsen i EUR, og konsernet er derfor eksponert for endringer i vekslingsforholdet EUR/NOK. Konsernet valutasikrer forventet kontantstrøm i EUR etter en lineær fallende sikringsgrad med en tidshorisont på tre år. Ved inngangen til hver leveringsmåned er 63 % av forventet kontantstrøm i EUR sikret. Av praktiske hensyn er det etablert rammer som tillater at mindre beløp kan stå usikret i kortere perioder. Ved årsskiftet hadde produksjonsselskapet åpne posisjoner på 12,1 million EUR. Renterisiko styres på konsernnivå etter rammer fastsatt i egen finansstrategi. Foruten den direkte renterisikoen i gjeldsporteføljen, er det i utformingen av strategien hensyntatt konsernets eksponering for renteelementet i inntektsrammen for nettvirksomheten, friinntekten i produksjonsselskapets grunnrenteskatt og konsernets pensjonsforpliktelser. Netto renteeksponering styres ved å tilpasse rentebindingen i gjeldsporteføljen gjennom fastlagte rammer. Konsernets likviditets og refinansieringsrisiko håndteres gjennom en langsiktig kommittert trekkfasilitet på 800 mill kr. Konsernet har høy kredittverdighet, og har et innarbeidet navn i det norske bank- og verdipapirmarkedet. Konsernets eksponering mot kredittrisiko skjer primært ved krafthandel, men også ved plassering av overskuddslikviditet samt bruk av finansielle kontrakter som rentebytteavtaler og valutaterminer mv. Ettersom det alt vesentlige av selskapets fysiske og finansielle krafthandel gjøres med kraftbørsen Nord Pool som motpart (direkte eller via clearing), innebærer dette minimal motpartsrisiko. Andre finansielle kontrakter gjøres utelukkende mot anerkjente og solide nordiske banker og finansinstitusjoner. (tilbake) Investeringer og investeringsplaner Konsernet gjennomførte i 2007 anleggsinvesteringer i størrelsesorden 180 mill. kroner (137 mill.). De to store investeringene gjaldt nettselskapets bygging av Sentrum Trafostasjon og utgiftene (åpningsinvestering) til ny ovnslinje i forbrenningsanlegget i Tafjord Kraftvarme.I tillegg er gjort finansinvesteringer på 47 mill. kroner, hvorav det alt vesentlige gjaldt kjøpet av Fjordkraft AS sine aksjer i Tafjord Kraftsalg. Morselskapets investeringer beløper seg til 6 mill. kroner, hvorav påløpte utgifter på nærmere 4 mill. kroner til nybygget er den største posten. De vesentligste investeringsutgiftene for morselskapet de nærmeste to årene vil også gjelde nybygget. Nybygget er påregnet klart første kvartal 2009.

17 Omfanget av morselskapets fremtidige finansielle investeringer i form av aksjeinnskudd (deltakelse i emisjoner) e.a., vil i vesentlig grad bli påvirket av de investeringsbeslutninger som blir truffet av Naturgass Møre, der Tafjord Kraft AS har en eierandel på 27,5 %. Tafjord Kraftproduksjon gjennomførte i 2007 investeringer på 41 mill. kroner (53 mill). Utbyggingen av Breidalsoverføringen utgjorde størstedelen av beløpet. Anleggsarbeidene til denne 14 km lange overføringstunnelen fra Breidalsvatnet på Grotli til Raudalsvatnet - som vil øke vanntilgangen i Øvre Otta-verkene - startet sommeren Pumpene ble idriftssatt i desember 2007.Totalkostnadene er ca 345 mill. kroner hvorav Tafjord Kraftproduksjon sin andel vil beløpe seg til ca 72 mill. Investeringsplanene til produksjonsselskapet de nærmeste årene innen vannkraft omfatter bl.a. Dyrkorn kraftverk. Prosjektet som er til konsesjonsbehandling innebærer investeringsutgifter i størrelsesorden 25 mill. kroner. Det arbeides med en rekke andre mindre prosjekter i en tidlig fase, bl.a. vurderes enkelte lokale prosjekter fra NVEs kartleggingsstudie av småkraftverkspotensial. De tunge investeringene for Tafjord Kraftproduksjon i årene som kommer kan skje innenfor gasskraft og vindkraft. I hvilken grad planene vil bli realisert, avhenger av at konsesjon blir gitt og at rammebetingelsene for lønnsomhet er til stede. Investeringene vil skje gjennom selskapene Industrikraft Møre AS (gasskraft) og selskapene Vestavind Kraft AS, Haram Kraft AS og Havsul II AS (vindkraft). Tafjord Kraftnett sine investeringer i 2007 beløp seg til 83 mill. kroner (53 mill). Den store investeringen gjelder Sentrum trafostasjon hvor det påløp 46 mill. kroner i Dette anlegget med totalkostnader på 71 mill. kroner, blir ferdigstilt i første del av Investeringer i distribusjonsnettet på ca 15 mill. kroner ligger på omtrent samme nivå som de forutgående år. Det er gjennomført investeringer i fiberanlegg i eget nett (inkl leasing) på 12 mill. kroner. I fremtidige investeringsplaner for nettselskapet inngår de to store anleggene innen regionalnettet som har vært gjenstand for forsinkelser: Ny linjetrase mellom Stordal og Valldal samt videreføringen av Sula-Hareid. De to regionalnettinvesteringene har en totalramme på ca 65 mill. kroner. Med konsernets omfattende satsing på fiberutbygging til husstander og bedrifter innen konsesjonsområdet, vil nettselskapet som konsernets infrastrukturselskap bli tungt involvert. Nettinvesteringer tilknyttet eventuelle vindmølleprosjekter i konsesjonsområdet kan også involvere Tafjord Kraftnett. Det forutsettes dog 100 % anleggsbidrag fra utbygger i slike prosjekt. Tafjord Kraftvarme sine totale investeringer i 2007 beløp seg til 45 mill. kroner (15 mill.). Om lag 33 mill. kroner av dette gjelder den nye ovnslinjen. Utbyggingskostnadene vedr. fjernvarmenettet endte på 8 mill. kroner. Når det gjelder investeringsplanene fremover, vil videre bygging og ferdigstillelse av den nye ovnslinjen kreve omfattende investeringer. Prosjektet som har en stipulert kostnadsramme på 284 mill. kroner, har forventet driftsstart i oktober Investeringen i et 22 MW anlegg vil også innebære en årlig elproduksjon på 28 GWh. I tillegg inngår investeringer i ny oljekjel på fjernvarmesentralen samt investeringer tilknyttet den gradvise utbyggingen av fjervarmenettet i takt med utbygging av nye bygg i konsesjonsområdet. De årlige investeringer til sistnevnte utgjør ca 6-10 mill. kroner. Tafjord Kraftsalg sine gjennomførte investeringer i 2007 har vært av begrenset omfang. Selskapet har hatt en sentral rolle i konsernets satsing på forbedringer innen salgs- og kundesenterfunksjonene, men eierselskapet i konsernet bærer i første instans aktuelle investeringer i konsernets kundesenter. Som overtakende selskap i en fusjon med Tafjord Mimer, vil selskapets investeringer fremover bli påvirket av innpassingen av de markeds- /kunderettede bredbåndsaktivitetene.

18 Tafjord Mimer sine investeringer i 2007 var på 4 mill. kroner (11 mill.), og omfatter særlig utbygginger av DSL-sentraler. Investeringene som til nå har skjedd innenfor forretningsområdene i Tafjord Mimer vil gjennom den planlagte omorganiseringen i 2008 skje i regi av det nye markedsselskapet og av konsernets nettselskap. (tilbake) Personell og arbeidsmiljø (HMS) Konsernet hadde ved utgangen av året 239 ansatte (239). Antall ansatte i Tafjord Kraft AS var 27 (27). Antall årsverk i konsernet var 235. Sykefraværet i konsernet var i ,3 % (4,3 %), mens det i Tafjord Kraft AS var 3,8 % (2,4 %). Av det registrerte sykefraværet på 4,3 % i 2007, utgjorde langtidssykemeldte (over 16 dager) 2,9 %. Sykefraværet de siste tre år har lagt mellom 4 og 5 %. Det gjennomsnittlige sykefraværet i konsernet de siste fem årene ligger på 4,4 %. Det har ikke funnet sted alvorlige arbeidsulykker i driftsåret. I et av konsernselskapene ble det registrert 1 personskade uten fravær. For konsernet ble H1-verdien 0 (5,4). H1-verdien uttrykker antall skader som medfører fravær pr. million arbeidstimer. I videreutviklingen av sikkerheten på arbeidsplassene i konsernet, er det økt fokus på rapportering og oppfølging av uønskede hendelser. Uønskede hendelser rapporteres sammen med fraværs- og skadetall hvert kvartal og følges opp i selskapene og AMU. Arbeidsmiljøet er godt. Trivselsfremmende tiltak er vektlagt for en ytterligere styrking av arbeidsmiljøet. Styret vektlegger et systematisk verne- og miljøarbeid som kan sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan og i alle selskap i konsernet. Styrets ambisjoner på området er nedfelt i selskapets strategiplan : Konsernet skal drive forebyggende HMS-arbeid med en målsetting om å oppnå et totalt sykefravær lavere enn 3,5 %, et korttidssykefravær lavere enn 1,4 % og en H1-verdi lik 0. Det er inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene og trygdeetaten om Inkluderende Arbeidsliv. Som IA-bedrift vil TAFJORD sikre at oppfølgingen av langtidssykemeldte blir vektlagt. Konsernet er tilsluttet bedriftshelsetjeneste. (tilbake) Likestilling Av konsernets 239 ansatte pr , er 33 kvinner (14 %), en økning på 2 i antall kvinner fra året før. Tre av konsernselskapene har en kvinneandel i intervallet %, mens kvinneandelen i de øvrige tre selskapene er i intervallet 3-5 %. Variasjonen selskapene imellom er uttrykk for den ulike virksomhet selskapene driver. Den lave kvinneandelen i konsernet (14 %) skyldes lav kvinneandel i selskapene med flest antall ansatte. (Nettselskapet og produksjonsselskapet). Tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg har historisk resultert i skjevheter i rekrutteringen til energiselskapene. Det er fortsatt relativt få jenter som velger energimontør/tar ingeniørskole eller universitetsutdanning innenfor elektro- og maskinfag. Utdannings- og kvalifikasjonskrav medfører få eller ingen kvinnelige søkere til utlyste stillinger i produksjons-, nett- og fjernvarmeselskapene. Det er to kvinner i konsernledergruppen. Av 28 styremedlemmer i de seks styrene, er det fem kvinner (18 %). Ved de sist avholdte styrevalg ved konsernselskapenes generalforsamlinger, har en bevisst søkt å øke kvinneandelen i styrene. TAFJORD har ikke utarbeidet noen egen handlingsplan for likestilling. TAFJORD har imidlertid i samsvar med arbeidsgivers aktivitetsplikt innenfor likestillingsarbeidet - arbeidet aktivt for likestilling mellom kjønnene innenfor konsernets virksomhet. Styret tilsikter å videreføre holdningen for økt innsats for likestilling, med forsterket vekt på det praktiske rekrutteringsarbeid ved nyansettelser, ved kompetanseutvikling og avansementsmuligheter, samt ved valg av tillitsvalgte til styrene i konsernets datterselskaper. (tilbake) Ytre miljø TAFJORD har som målsetting å fremstå som et miljøbevisst konsern. Innsatsfaktorer og produkter fra konsernets ulike virksomhetsområder tilsier at det ikke foreligger noen betydelig påvirkning av det ytre miljø eller foreligger miljøbelastende forhold.

19 Vannkraftproduksjon innebærer produksjon av en miljøvennlig vare som ikke medfører forurensing. Den kan dog ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer eller ved risiko knyttet til lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. Det er ikke registrert slike problemer i Transport av elektrisitet representerer i seg selv svært liten grad av forurensning av det ytre miljø. Alle nettselskapets større transformatorstasjoner er bygget med oljeoppsamlingssystem. Det er etablert rutiner for kildesortering av kassert materiale på anleggsplasser og inngått avtale med gjenvinningsselskap som sørger for forsvarlig behandling av alt avfall. Tafjord Kraftvarme har i 2007 gjennomført utslippsmålinger i samsvar med de krav som ligger i utslippstillatelsen. Det ble utført to utslippsmålinger; en i juni og en i desember. Målingene viste lave utslippstall. De siste årene er det oppnådd vesentlige reduksjoner i utslippsverdier for de fleste utslippskomponentene fra anlegget. Selskapet har i hele 2007 tatt ukeblandeprøver av utslipp til vann. I forhold til den nye forbrenningsforskriften som er innført, er kravene for utslipp til vann overholdt med god margin. (tilbake) Vesentlige forhold etter Styret er ikke kjent med at det er inntruffet forhold etter årsskiftet som kan ha vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet. (tilbake) Fremtidsutsikter Konsernets fremtidige inntjening og finansielle stilling er etter styrets mening god både på kort, mellomlang og lang sikt. Høyt tilsig i 2007 og normale snømagasin har skapt en god ressurssituasjon for konsernets vannkraftproduksjon. Sammen med noe høyere produksjonskapasitet samt terminpriser som indikerer et høyere prisnivå fremover enn i 2007, gir dette grunnlag for en rimelig inntjeningsvekst for TAFJORD de nærmeste årene, selv om gjeldende hydrologiske situasjon i børsområdet i mindre grad enn tidligere vil være bestemmende for kraftprisen. I stadig større grad vil kostnadene ved termisk kraftproduksjon påvirke kraftprisen i Norge. Begrenset tilgang på ny kraft, en underliggende forbruksvekst, høye brenselkostnader for termisk kraft og høyere priser på CO2-kvoter gir et prisbilde som øker verdien av konsernets vannkraftproduksjon. På mellomlang og lang sikt vil inntjeningen for TAFJORD og norske vannkraftprodusenter bli holdt oppe eller løftet av høye marginalkostnader ved termisk kraftproduksjon, Kyotoprotokollen og utviklingen av det internasjonale markedet for klimagasser/co2-kvoter samt EUs miljøregime med et utvidet kvotehandelsregime. Det er styrets vurdering at vannkraftproduksjon har et stort fremtidig verdipotensial, og at fornybar energi vil bli prissatt under vesentlige gunstigere rammebetingelser enn dagens. Styret vurderer fremtidsutsiktene også for de øvrige konsernselskaper som gode. I det målbevisste arbeidet for resultatforbedringer, vil styret ha økt fokus på den oppfølgende lønnsomhetsutviklingen og resultatbidragene fra konsernselskapenes underliggende drift. Styret vil samtidig peke på at det er grunnlag for å reise kritiske problemstillinger til utformingen av de myndighetsbestemte rammebetingelsene for flere av konsernselskapene. Styret stiller seg undrende til modelleringen av et reguleringsregime for nettvirksomheten som kan gi så lav avkastning på anvendt kapital, og som er så lite forutsigbart for nettselskapets fremtidige verdiskaping. Det er videre en vedvarende og grunnleggende usikkerhet om utformingen av støtteordninger for fornybar energi, og om disse gir nok incentiver til å utløse et omfattende investeringsløft innenfor fornybar kraftproduksjon. For Midt-Norge vil situasjonen fortsatt være en anstrengt kraftbalanse de kommende årene. Den midlertidige løsning som Statnett på kort sikt har lagt opp til gjennom et mobilt reservekraftverk inntil linjenettet til fylket forsterkes, kan fortsatt gi en oppdekningssituasjon med en rekke uønskede økonomiske og forsyningsmessige konsekvenser for næringslivet.

20 TAFJORD er av den oppfatning at en permanent fremtidig løsning ligger i eksisterende vannkraft kombinert med produksjon av permanent gasskraft med CO2-håndtering, storskala vindkraft og nye kraftlinjer. NVEs vedtak om ikke å gi konsesjon til Industrikraft Møre, endrer ikke styrets syn på konsernets fastlagte strategi for innfasing av gasskraftverk i konsernets produksjonsportefølje, sammen med et miljøvennlig investeringsprogram for utvidet produksjon av vannkraft, ny vindkraft og økt satsing på avfallsforbrenning og vannbåren energi. TAFJORD er det største kraftkonsernet i fylket, med en ledende posisjon som leverandør av et bredt spekter av energiprodukter. Styret vil utvikle denne markedsposisjonen videre, og TAFJORD er åpen for samarbeid og eierskapsdiskusjoner med omliggende energiselskap. Styret vil understreke at TAFJORD i sine operasjonelle strategier vil søke veivalg som fremmer en integrasjonsprosess for energiforsyningen i regionen. (tilbake) Ålesund, den 7. april 2008 Asbjørn Rutgerson Styreleder Atle Neteland Nestleder Harald T. Nesvik Styremedlem Arve Tonning Styremedlem Anne Lise M. Ulla Styremedlem Gunnar Longva Styremedlem Bjørnar Dahle Styremedlem Sverre Devold Adm. dir.