Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08)

Transkript

1 Utkast til Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08) Styret vedtar Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge Stjørdal (måned) Innhold Undertegnes av. Tittel Helse Midt.Norge RHF Innledning Bakgrunn Hensikt Prosessen ved planarbeidet Forutsetninger for Regionalt handlingsprogram Begrepsavklaring Opplæring av pasienter og pårørende Andre essensielle begrep Status 2008 Konsekvenser av regionalt handlingsprogram av 2004 Organisatoriske tiltak for å fremme opplæring av pasienter og pårørende Opplæringstiltak lokalt Forskning Utfordringsbilder Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten fremover Flere eldre med kroniske sykdommer andel med livsstilssykdommer øker Fra passiv deltaker til aktiv medspiller Kriterier for opplæring av pasienter og pårørende og utvikling Tilpasset opplæring Helhetlige behandlings- og opplæringsforløp Kunnskapsbasert praksis Fagkompetanse og brukerkompetanse sidestilles Forskning innen opplæring av pasienter og pårørende Ansvarsforhold Helseforetak Avdelinger Lærings- og mestringssentra Mål og tiltak 1

2 Konklusjon 2

3 INNLEDNING Bakgrunn Helseforetakene har opplæring av pasienter og pårørende som en av sine fire lovpålagte oppgaver 1. Pasienters rett til informasjon og medvirkning er videre fastsatt i Lov om pasientrettigheter 2. Nasjonal helseplan framhever at opplæring av pasienter og pårørende er en prioritert oppgave. Det presiseres at best mulig informasjon fra helsetjenestene er grunnlag for brukernes egne beslutninger for å fremme sin helse. Andre sentral føringer for opplæring av pasienter og pårørende finnes, blant annet: Nasjonal strategi for diabetesområdet Nasjonal strategi for kreftområdet Nasjonal strategi for KOLS-området Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Hensikt Opplæring av pasienter og deres pårørende er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om en helsetjeneste av høy kvalitet. Regionalt handlingsprogram skal bidra til at helsetjenesten kan møte dagens og framtidas utfordringer for opplæring av pasienter og pårørende, sikre en likeverdig og helhetlig opplæring i regionen og fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud til pasienter og pårørende med slike behov. Arbeidsprosessen Helse Midt-Norge har revidert Handlingsprogram for pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med en regional arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har hatt representanter fra helseforetak, regionalt brukerutvalg og NTNU. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Titler på alle:gerd Nysether, Helse Nord-Trøndelag Anne Kathrine Gårdvik, Rusbehandling Midt-Norge Siri B. Haugedahl, Sykehusapotekene i Midt-Norge Borghild Lomundal, St. Olavs Hospital Heidi G Syrstad, St. Olavs Hospital Toril Kvisvik, Helse Nordmøre og Romsdal Torill H. Skrede, Helse Sunnmøre Brit Haugdahl, Regionalt brukerutvalg Anne Sofie Helvik, NTNU (funksjon(er) i gruppa) Unni Dahl, Helse Midt-Norge (funksjon(er)i gruppa) 1 Lov om spesialisthelsetjenesten 2 Lov om Pasientrettigheter : 3-1 Pasientens rett til å medvirke i gjennomføring av helsetjenesten, 3-2 Pasientens rett til informasjon for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, 3-3 omhandler pårørendes rett til informasjon. 3

4 Regionalt brukerutvalg har kommet med innspill. Rapporten har også vært drøftet med nettverk for lærings- og mestringssentra og i forskergruppen for opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning. Det har vært gjennomført en høring i helseforetakene Hovedretningen fra opprinnelig handlingsprogram er beholdt i den reviderte utgaven, men oppgavene er mer rettet mot behandlingsforløpet og helsepersonells møte med pasienter og pårørende. Navnet er endret til Regionalt handlingsprogram for Opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge Programmet er skrevet for ledere og opplæringspersonell i spesialisthelsetjenesten i Midt- Norge, men det kan også være av interesse for kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner, høgskoler og universitet. Programmets innhold: Del 1 handler om, del 2 osv ] 4

5 FORUTSETNINGER FOR REGIONALT HANDLINGSPROGRAM Begrepsavklaring Opplæring av pasienter og pårørende Opplæring av pasienter og pårørende skal fremme læring, mestring, livskvalitet og helse. I den kliniske hverdagen iverksetter helsepersonell mange ulike informasjons- og opplæringstiltak for å fremme læring og mestring. Dette kan være alt fra informasjon i møtet med pasienten, til brosjyrer eller systematiske opplæringstiltak for pasient- og pårørendegrupper. I dette dokumentet forstås opplæring av pasienter og pårørende som mer omfattende enn informasjon om sykdom eller behandlingstilbud: Opplæring av pasienter og pårørende defineres som et sett med planlagte opplæringsaktiviteter i gangsatt for å bedre pasientens helseatferd og helsestatus 3. For pasienter og pårørende vil dette innebære aktiv deltakelse i en strukturert opplæringsprosess med sikte på å øke evne og dyktighet til å takle helsevansker og mestre egen hverdag. Andre essensielle begrep Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring er en prosess som kan gå over lang tid og læring kan betegnes som å gjøre erfaringer eller å oppdage 4. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha egne ressurser og strategier til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv 5. Helsepedagogikk forstås som bruk av pedagogiske virkemidler i helsetjenesten for å fremme læring, mestring og helse. Det dreier seg om samhandling mellom helsetjenesten og brukerne og om hvordan tiltak bør utformes og organiseres for å utløse handlinger som styrker brukerens krefter og fremmer god helse. Brukermedvirkning benyttes om mange ulike metoder som har til hensikt å bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukerens erfaringer og lar brukerens perspektiver prege utformingen av hjelpen. Brukermedvirkning, både på system og individnivå, betyr at brukere utformer tilbudet sammen med fagfolk 6. I dokumentet benyttes betegnelsene pasient, pårørende og bruker. I opplæring- og behandlingssammenheng er bruker en samlebetegnelse for pasienter og pårørende. Status 2008 Konsekvenser av regional handlingsplan av På bakgrunn av det regionale handlingsprogrammet for pasient og pårørendeopplæring, datert , har helseregionen satt i gang arbeid innefor følgende områder: 3 Lorig 2001, Patient Education-A practical approach, Sage 4 Grendstad 1990, Å lære er å oppdage, Diakta norsk forlag 5 Jf. Viflat & Hopen, Folkman og Lazarus, Antonovsky 6 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge, datert 2007 og handlingsprogram for brukermedvirkning, under utarbeidelse 5

6 Utvikle helhetlige opplæringstilbud til pasienter og pårørende med behov for opplæring. Utvikle lærings- og mestringssenteret til en ressurs for helseforetaket. Sørge for kompetanseutvikling, spesielt helsepedagogikk. Sørge for god samhandling med brukerorganisasjoner og primærhelsetjenesten. Gjennomføre forskning og evaluering - blant annet helseøkonomiske vurderinger. Organisatoriske tiltak for å fremme opplæring av pasienter og pårørende Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, NK LMS bidrar til fagutviklingen på feltet. Regionalt kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring, KPI, ble opprettet i 2002 for å støtte opp under det regionale arbeidet. For å bidra til fagutvikling ble også et regionalt fagnettverk mellom lærings- og mestringssentra igangsatt i Helse Midt-Norge har lærings- og mestringssentra i alle helseforetak. I de siste to årene har helseforetakene kommet godt i gang med oppretting av koordinatorer for opplæring av pasienter og pårørende i avdelingene. I 2005 ble det opprettet en forskerstilling og forskningsnettverk for opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning. Opplæringstiltak lokalt Det gjennomføres mange opplæringstiltak i sykehusavdelinger og i poliklinikk, men helseforetakene mangler et godt system for dokumentasjon av tiltak. Det gjør det vanskelig å utvikle indikatorer, rapportere og måle resultat på feltet. Videre er det gjort lite systematisk evaluering av opplæringstiltak. Evaluering er viktig for å få kunnskap om effekt av tiltakene over tid, sammenligne data med andre og støtte til faglig utvikling. På bakgrunn av dette ble det i 2006 startet en regional evaluering for å undersøke hvilken effekt pasienter opplever gjennom å delta i opplæring. Prosjektet er et samarbeid mellom lærings- og mestringssentra og NTNU. Forskning Forskningen er i vekst. For tiden er stipendiater i gang med forskning som direkte knyttes til opplæring av pasienter og pårørende. Flere masterstudenter i helsevitenskap har fokusert på opplæring i sine masteroppgaver og drar nå nytte av dette i sitt videre kliniske arbeid. Utfordringsbilder I dag er det omlag fem yrkesaktive per pensjonist. Om tretti år er det omlag 2,5. Det blir halvparten så mange som kan gi tjenester, pleie og omsorg til dobbelt så mange. For å håndtere denne demografiske utfordringen må man tenke annerledes for å dekke de framtidige behovene. Rapporten Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet 7 fremhever at økende levealder gjør at pasienter med kroniske lidelser etter hvert har blitt den største gruppen pasienter i helsesystemene. Arbeidsform og kontaktmåte er for en stor del bygget på tradisjoner fra akuttmedisin og der episodiske konsultasjoner løste de viktigste problemer. Dette passer ofte dårlig for pasienter med behov for livslangt behandlingstilbud. Kroniske pasienter kan trenge tilbud på kryss og tvers, frem og tilbake gjennom hele systemet og mange representerer flere komplekse utfordringer. De trenger kontinuitet og samordning. Både nasjonalt og internasjonalt vet vi at denne pasientgruppen allerede er blitt den største. 7 SHdir, IS-1545,

7 Den vil dominere nasjonens sykdomsprofil i stadig større grad. Vi vet ikke hvor mange nordmenn som har kroniske lidelser, men tallet er anslått til omlag 1 million (sitat fra s.?) Med disse utviklingstrekkene som bakgrunn er det interessant å se nærmere på spesialisthelsetjenestens utforinger i møte med framtidens pasienter og pårørende Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten fremover I perioden 2002 til 2006 har forbruket av spesialisthelsetjenester økt betydelig. I den somatiske del av spesialisthelsetjenesten skjer det en omlegging fra døgnopphold til dagbehandling og poliklinikk; innen psykisk helsevern pågår en lignende overgang fra døgnopphold til poliklinikk. I begge sektorer reduseres den gjennomsnittlige liggetiden for døgnopphold 8. Utviklingen fører at møtene mellom pasient og helsepersonell blir kortere og muligheten for formidling av informasjon og opplæring til pasienter og pårørende under sykehusoppholdet reduseres. Dette stiller nye krav til pasient- og pårørendeopplæringen. Flere eldre med kroniske sykdommer andel med livsstilssykdommer øker Nye behandlingsmetoder utvikles. Det medfører at mange mennesker lever lenge med kroniske sykdommer og at flere eldre pasienter med kroniske og komplekse lidelser får behov for koordinering av behandlings- og opplæringstiltak. Statistisk sentralbyrå anslår en økning i antall personer over 67 år i Norge fra ca i dag til ca i 2030 (middels nasjonal vekst). De over 75 år som innlegges i sykehus, har i gjennomsnitt 2.6 diagnoser og en av fire 25 % har mer enn 4 diagnoser. (Helsestilsynet 1998). Flere mennesker får livsstilssykdommer. I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet rettet mot mennesker med kroniske sykdommer, psykiske lidelser og rusmiddelavhengige og kroniske sykdommer som kreft, kols, type 2-diabetes og syke eldre. Økningen av overvekt og fedme i befolkningen medfører at flere får type 2-diabetes, hjerteog karsykdom, kreft, muskel- og skjellettlidelser. Vektøkningen omtales av mange som en epidemi 9. For disse pasientgruppene anses informasjon og opplæring som vesentlig både for å forebygge sykdom og i behandlingen av sykdom 10. I dag er vi inne i en utvikling hvor spesialisthelsetjenestens oppgave i økende grad blir å forebygge sykdom, bidra til å bedre funksjonsevne og mestring av egen hverdag. Det er også en oppfatning at framtidens pasienter vil ha større forventninger om å kunne bestemme over sin egen tilværelse. Fra passiv deltaker til aktiv medspiller Perspektivet i helsetjenesten dreier seg nå i retning av å styrke pasientenes selvhjelpsferdigheter. Holdningen i dag er at dersom forebygging og behandlingen skal bli vellykket, må pasient og/eller pårørende delta i valg av behandlingstilbud og i selve behandlingsforløpet. En viktig forutsetning for å delta er informasjon og kunnskap. Det har også vokst fram en erkjennelse av at pasienter og pårørende har verdifull kunnskap om sykdom og om hvordan det er å leve med og sykdom eller funksjonshemming i 8 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten /07. SINTEF Helse, Trondheim Folkehelseinstituttet Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten voksne. Utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten barn og ungdom Helse Nord, Midt-Norge, Vest og Sør-øst 7

8 hverdagen. Helsepersonell er eksperter på behandling og pleie mens pasienter og pårørende har mest kompetanse på sitt eget liv og sin egen situasjon. Brukererfaringer blir derfor komplementært til fagkunnskap og benyttes til å utvikle gode tjenestetilbud. Fremskrivinger viser en økning i behovet for helse- og omsorgstjenester (ref). For å møte framtidens utfordringer må helsetjenesten finne alternative løsninger. Dette kan være bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, ordninger som legger til rette for at pasienten eller pårørende kan ta større del i forebygging, behandling og oppfølging, bruk av IKT-løsninger som gjør pasientene mer uavhengig av helsetjenesten, informasjon og opplæring som styrker pasienter og pårørendes mestring av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Kriterier for opplæring av pasienter og pårørende Økning i antall mennesker med kroniske og komplekse sykdommer har ført til større oppmerksomhet rettet mot utvikling av pedagogiske tiltak i helsetjenesten, helsepersonells formidling av kunnskap og verdien av brukermedvirkning. Nedenfor er noen viktige kriterier for å skape god opplæring satt opp. Tilpasset opplæring Helsearbeidernes oppgave er å legge til rette for gode læringssituasjoner (undervisning) der læringen oppleves som meningsfull for pasienten. Avhengig av pasientens og pårørendes behov, ressurser og læreforutsetninger, må helsepersonell formidle informasjon og gjennomføre opplæring. Opplæringen kan skje individuelt eller i gruppe under innleggelser, i forbindelse med polikliniske konsultasjoner og etter innleggelse eller poliklinikk. For å lykkes med lærings- og mestringsstiltak er det viktig at opplæringen tilpasses sykdom og sydkommens fase, funksjonsnedsettelse og behandlingsforløp. Helhetlige behandlings- og opplæringsforløp Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utvikling av komplikasjoner. 11 I de senere årene har oppmerksomheten også blitt rettet mot de som ikke har kronisk sykdom. De årlige nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene, PasOpp, viser at pasientene ikke er tilstrekkelig fornøyd med informasjon og planlegging av hjemreise i forbindelse med sykehusopphold. For å ivareta disse behovene må informasjon og opplæring integreres i pasientens behandlingsforløp fra akutt skade eller oppstått sykdom til pasienten er kommet hjem. Fig X Behandlingskjeden Behandling og opplæring samordnes til et helhetlig helsetilbud når informasjon og opplæring integreres i forebygging, utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering (infoavd) Informasjon & Opplæring Forebygging Utredning Behandling Rehabilitering Oppfølging 11 Ot.prp nr Lov om spesialisthelsetjenesten 8

9 Langvarig og kronisk sykdom medfører ofte behov for læring over lang tid for pasienten og de pårørende. Det krever en opplæring der både spesialisthelsetjenesten, kommunene og brukerorganisasjonene deltar og kan samarbeide. I forbindelse med arbeidssituasjoner er NAV en sentral samarbeidspartner og aktør. Individuell plan er et koordinerende redskap som kan bidra både til et helhetlig tjenestetilbud, at opplæringen tilpasses behandlingsforløpet og at opplæringstiltakene trekker i samme retning. Kunnskapsbasert praksis Opplæring til pasienter og pårørende tar utgangspunkt i ulike former for kunnskap. Nedenstående figur viser at en i opplæringen tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes kunnskap. Både pasienter/pårørende og helsepersonell har behov for og kan gjøre seg nytte av slik kunnskap. FigurX Opplæring av pasienter og pårørende tar utgangspunkt i ulike former for kunnskap. Fagkompetanse og brukerkompetanse sidestilles Tverrfaglig kompetanse: Opplæring av pasienter og pårørende skal bygge på et samspill mellom ulike fagområder og deres fagkompetanse. Kunnskap om læring, mestring og hensiktsmessig organisering er virkemidler som fremmer god opplæring. Tilførsel av kompetanse fra andre enn medisinsk/helsefaglige personell kan være pedagogisk, psykologisk eller sosiologisk kompetanse. Brukerkompetanse: Brukerkompetansen vil ofte være avgjørende for et godt resultat. Den enkeltes innflytelse på eget opplærings- eller behandlingstilbud kalles brukermedvirkning på individnivå og bygger på dennes kunnskap om sin helse og livssituasjon. Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukerne har innflytelse på utforming av tjenestetilbudene generelt og tar utgangspunkt i generert brukerkunnskap. I praksis betyr dette at pasienter og pårørende involveres i læringssituasjonene og at helsearbeideren ofte i større grad tar en veilederrolle. Sidestille fag- og brukerkompetanse: Ved tilrettelegging for brukermedvirkning i opplæring vektlegges brukernes kompetanse og denne sidestilles med fagpersonells kompetanse (jf strategi og handlingsprogram for brukermedvirkning) 9

10 Brukermedvirking i gruppeopplæring: Mange legger vekt på å få til situasjoner der læring skjer i et fellesskap; gruppeopplæring. Brukermedvirkning i gruppeopplæring er en kjent metode som er utviklet i lærings- og mestringssentrene. I opplæringen deltar brukerrepresentanter 13 både i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstiltak. Brukerrepresentanter blir rekruttert fra brukerorganisasjonene. Etter gjennomført opplæring evaluerer deltakerne (pasienter/pårørende) læringstiltaket. Disse tilbakemeldingene benyttes som grunnlag for forbedringer i det neste opplæringstiltak. Det skjer en kvalitetssikring av opplæringen når menneskers hverdagserfaringer med å ha sykdommen, eller være nære pårørende, benyttes i læringsopplegget sammen med fagpersonells kompetanse. Pårørende: Langvarig, kronisk sykdom eller funksjonsnedsette utfordrer en individorientert helsetjeneste fordi en rekke faktorer bidrar til å fremme helse 14 ; både familie, venner og arbeidskolleger er viktige ressurser i pasientens hverdag. Spesielt har nære pårørende 15 ofte god kjennskap til den som er syk. I tillegg kan pårørende også ha behov for informasjon og opplæring. Dette gjelder for eksempel når barn blir pårørende eller for pårørende til mennesker med langvarig og alvorlig sykdom. Forskning innen opplæring av pasienter og pårørende Forskning innen opplæring av pasienter og pårørende har som overordnet mål å øke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og implementering av opplæring som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Forskningen er således et grunnlag for kompetanseutvikling og kunnskapsbasert opplæring. Forskningen og fagutviklingen må bygge på en systematisk tilnærming, hvor fremgangsmåte følger anerkjente prinsipp og hvor de teoretiske overbygninger for opplæringen og forskningen som brukes fremkommer. ANSVARSFORHOLD Helseforetak Sykehusene skal særlig ivareta fire lovpålagte oppgaver: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende 16. Helseforetaket har ansvaret for å organisere opplæringen av pasienter og pårørende slik at de som har behov for opplæring får et godt tilbud. I dette ligger også tilrettelegging for tiltak og videre oppfølging i kommuner. 13 Brukerrepresentant er en person som har erfaring som pasient og/eller som pårørende, som har kunnskap om andre brukeres erfaringer og ønsker slik at han eller hun kan opptre på vegne av flere og representere en større gruppe. 14 Jf. rapport skapes helse skapes velferd Shdir.no 15 Pårørende kan være familie eller slekt, eller personer utenfor familien som pasienten har tillit til. I Lov om pasientrettigheter ( 1-3, pkt b) er pårørende definert som den pasienten oppgir som pårørende eller nærmeste pårørende. 16 Lov om spesialisthelsetjenesten

11 Avdelinger Det er de kliniske avdelingene som tilbyr og formidler opplæring av pasienter og pårørende til de gruppene som har behov for det. Når ansvaret er plassert på avdelingsnivå, sikres integreringen mellom gjennomført behandling og opplæringstiltak. I avdelingene skal det også være oppnevnt en opplæringskoordinator som har et delegert ansvar for at opplæring av pasienter og pårørende blir gjennomført og koordinert i avdelingen. Opplæringskoordinatoren er bindeleddet mellom avdelingen og lærings- og mestringssenteret og kan støtte seg til kompetansen i lærings- og mestringssenteret når det er behov for det. Lærings- og mestringssentra (LMS) Lærings- og mestringssenteret legger til rette for opplæringstiltak. Lærings- og mestringssenteret er et sted for: Samhandling, Kompetanseutvikling og Informasjon Personell i lærings- og mestringssenteret setter fokus på og støtter opp under opplæringsarbeid i helseforetaket. De yter service til avdelingene og bidrar til at opplæringen av pasienter og pårørende blir av så god kvalitet som mulig. For å nå en slik målsetting, må lærings- og mestringssenteret ha en fleksibel tilnærming til avdelingenes behov for bistand i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av opplæring til pasienter og pårørende. Lærings- og mestringssenterets kompetanse kan benyttes slik at samarbeidet mellom fagpersonell og brukerrepresentanter i helseforetakets avdelinger settes i system. Lærings- og mestringssenteret kan også bidra i samarbeidet med kommunene. Lærings- og mestringssenteret er et samhandlings- og informasjonssted der pasienter og pårørende, helsepersonell, kommuner, brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere kan henvende seg. Lærings- og mestringssentra har informasjon om helseforetakets opplæringstilbud og om brukerorganisasjonene. Ansatte med helsepedagogisk kompetanse kan også være en ressurs i helseforetakets arbeidet med å redusere sykefravær Styret i Helse Midt-Norge RHF. Sak 75/07: Styret ber om at kompetansen i lærings- og mestringssentrene brukes når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak som tar sikte på å hjelpe medarbeidere med å mestre egne helseplager. 11

12 MÅL OG TILTAK Helse Midt-Norge satser på opplæring av pasienter og pårørende i perioden innen seks områder: Kvalitet Pasienter og deres pårørende i Helse Midt-Norge som har behov for opplæring, tilbys opplæring av god kvalitet. Aktiviteten dokumenteres og rapporteres. Organisering Opplæringskoordinatorene og lærings- og mestringssenterene er en ressurs i foretaket for opplæring av pasienter og pårørende og deres rolle og funksjon videreutvikles. Brukermedvirkning Brukermedvirkning bidrar tit hensiktsmessig opplæringstilbud og til å heve kvaliteten på opplæring av pasienter og pårørende. Samhandling Samhandling skal styrkes for å fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud til pasienter og pårørende og for å møte dagens og framtidas utfordringer for opplæring av pasienter og pårørende. Kompetanseutvikling For å sikre opplæring av pasienter og pårørende av god kvalitet må helsepersonell som har ansvar for organisering og gjennomføring av slik opplæring, ha nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Forskning Forskningen innen opplæring av pasienter og pårørende skal bidra til å utvikle feltet, flytte grenser for å øke kvaliteten på tilbudet og sikre en målrettet og effektiv opplæring av pasienter og pårørende som har behov for det. 12

13 Kvalitet Pasienter og deres pårørende i Helse Midt-Norge som har behov for opplæring, tilbys opplæring av god kvalitet. Aktiviteten dokumenteres og rapporteres. Delmål Helseforetakene gjennomfører en systematisk opplæring av pasienter og pårørende. Det finnes tilgjengelige opplæringstilbud til alle nasjonalt og regionalt prioriterte pasientgrupper. Helse Midt-Norge har styrings- og rapporteringssystem for opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge benytter kvalitetsindikatorer for opplæring av pasienter og pårørende. Tiltak Helseforetakene skal integrere informasjon og opplæring av pasienter og pårørende i behandlingsforløpene for de prioriterte pasientgruppene. Helseforetakene skal utvikle og videreføre arbeidsmetoder for å høyne kvaliteten på opplæringen av pasienter og pårørende i samsvar med kriteriene for opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge skal utvikle styrings- og rapporteringssystem for opplæring av pasienter og pårørende. Helseforetakene skal dokumentere tilbudene og gjennomføringen av opplæring til pasienter og pårørende. Helseforetakene skal synliggjøre opplæringsvirksomheten i budsjett og resultatregnskap Helse Midt-Norge skal igangsette utvikling av kvalitetsindikatorer for feltet. Organisering Opplæringskoordinatorene og lærings- og mestringssenterene er en ressurs i foretaket for opplæring av pasienter og pårørende og deres rolle og funksjon videreutvikles. Delmål Alle kliniske avdelinger har opplæringskoordinatorer som arbeider målrettet for utvikling av opplæringstiltak for pasienter og pårørende med behov for dette Eksisterende lærings- og mestrinssentra videreutvikles til å bli en ressurs for de kliniske avdelingene; bistår avdelinger og deres opplæringskoordinatorer for å gi best mulig opplæringstilbud. Helseforetakene klargjør oppgavefordelingen mellom avdelinger og lærings- og mestringssentra. Lærings- og mestringssenteret skal være en ressurs for utvikling av modeller for opplæring, evaluering og/eller systemer for dokumentasjon av opplæringsaktiviteten. Regionalt nettverk for fagfeltet videreutvikles. Tiltak Helseforetakene skal opprette koordinatorstillinger i de kliniske avdelinger og det avsettes en stillingsprosent til oppgaven. Helseforetakene skal sikre adekvat kompetanse [for eksempel veiledningskompetanse, kommunikasjon- og helsepedagogisk kompetanse] til ansatte i lærings-og 13

14 mestringssenta og koordinatoren. Det skal utarbeides funksjonsbeskrivelser for koordinatorer i de kliniske avdelingene. Lærings- og mestringssentra skal utvikle nettverk mellom LMS og kliniske avdelinger hvor opplæring finner sted. Lærings- og mestringssentra skal tilby opplæringskurs og bidra til å utvikle helsepedagogiske ferdigheter hos avdelingens personell og opplæringskoordinatorer. Helse Midt-Norge skal støtte opp under videreutvikling av det regionale fagnettverket, regionale oppgaver, oppnevne koordinator for nettverket og mandat for dette. Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring, KPI, sine funksjoner videreføres som regionale oppgaver i lærings- og mestringssenteret, Helse Sunnmøre HF. Det regionale helseforetaket og helseforetakene skal samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Brukermedvirkning Brukermedvirkning bidrar til hensiktsmessige opplæringstilbud og til å heve kvaliteten på opplæring av pasienter og pårørende. Delmål Brukermedvirkning organiseres slik at den blir integrert i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av opplæring til pasienter og pårørende. Regional Strategi og Handlingsprogram for Brukermedvirkning følges i Helse Midt- Norge. Tiltak Helseforetakene skal dokumentere og evaluere deltakelse av brukerrepresentanter i sine gruppeopplæringstiltak til pasienter og pårørende. Helseforetakene skal samarbeide med brukerorganisasjonene for fremme likestilling mellom fagkompetanse og brukerkompetanse. Helseforetakene skal bidra til å fremme kompetanseoppbygging og støtte opp under opplæringstiltak i organisasjonene. Samhandling Samhandling skal styrkes i den hensikt å fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud til pasienter og pårørende i hele behandlingsforløpet, og for å møte dagens og framtidas utfordringer for opplæring av pasienter og pårørende. Delmål Helseforetakene legger til rette for tverrfaglig arbeid og samarbeid med andre helseforetak for å bedre opplæringen av pasienter og pårørende. Helseforetaket initierer samhandling med andre aktører der dette er nødvendig for at et helhetlig opplæringstilbud kan gjennomføres. Helseforetak og helsefaglige høgskoler/ntnu ved DMF-systemet fokuserer på kunnskap om og gjennomføring av opplæring av pasienter og pårørende som en lovpålagt oppgave. Tiltak Regionalt- og lokale helseforetak skal fremme fokus på opplæring av pasienter og pårørende på de etablerte samhandlingsarenaene. 14

15 Sykehusapotekene i Midt-Norge skal samarbeide med helseforetakene i opplæringen til pasienter og pårørende og undervisning av helsepersonell der det er naturlig. Helse Midt-Norge skal ta initiativ til en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner der bl.a. opplæring av pasienter og pårørende settes på dagsorden. Helseforetakene skal invitere kommunene med i både planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av tiltak der det er naturlig. Helseforetakene skal støtte opp under kompetanseoppbygging i kommunene for å fremme opplæring av pasienter og pårørende. Opptrenings- og rehabiliteringssentra som har avtale med Helse Midt-Norge, skal følge opp kriterier for opplæring av pasienter og pårørende og sikre at opplæringen blir tilpasset pasientens behandlingsforløp. Helse Midt-Norge RHF skal stille krav i avtalene med private sykehus og avtalespesialister om at opplæring til pasienter og pårørende tilbys til de som har behov for det. Helseforetakene skal samarbeide med andre relevante organisasjoner (bl.a. NAV) for å sikre opplæring av høy kvalitet vurderes og initieres der det er behov. Regionalt og lokale helseforetak skal oppfordre til at samhandlingsavtaler mellom høgskoler/universitet og helseforetak omhandler opplæring av pasienter og pårørende og er slik at disse kan ha gjensidig nytte av hverandres kompetanse innen opplæring Kompetanseutvikling For å sikre opplæring av pasienter og pårørende av god kvalitet må helsepersonell som har ansvar for organisering og gjennomføring av slik opplæring ha nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Delmål Helsepedagogikk og kunnskap om brukermedvirkning har fokus internt i helseforetaket og innarbeides i kompetanseplaner. Tiltak Helseforetaket skal følge opp Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende og utvikle lokale planer på grunnlag av dette. Helseforetakene skal utrede muligheten for å benytte personell med helsepedagogisk kompetanse for å forebygge sykefravær. Forskning Forskningen innen opplæring av pasienter og pårørende skal bidra til å utvikle feltet, flytte grenser for å øke kvaliteten på tilbudet og sikre en målrettet og effektiv opplæring av pasienter og pårørende som har behov for det. Delmål Forskning og forskningskompetanse innen opplæring av pasienter og pårørende videreutvikles i regionen. Forskningsaktiviteten i regionen øker gjennom perioden Det stimuleres til forskningen som tar utgangspunkt i konkrete fagfelt, er klinisk, tverrfaglig og sammensatt. 15

16 Ulike typer forskning vedrørende opplæring av pasienter og pårørende etterspørres for å sikre en målrettet og effektiv opplæring i regionen; forskningsområdene som omhandler grunnlagtenkning, prosess og effekt vektlegges. Forskere og fagutviklere innen feltet samarbeider regionalt, forskningsnettverket videreutvikles og regionen bidrar i nasjonalt arbeid. Forskning på opplæring på de til en hver tid prioriterte pasientgruppene prioriteres. Tiltak Forskning innen fagfeltet opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning fokuseres i revisjon av Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt- Norge RHF Helse Midt-Norge skal vektlegge forskning på opplæring av pasienter og pårørende i samarbeidet med NTNU/DMF og høgskoler. NTNU, i samarbeid med regionalt og lokale helseforetak, oppfordres til å ta et spesielt ansvar for å stimulere til forskning med fokus på opplæring av pasienter og for å utdanne og veilede forskere innen dette feltet i helseforetaket. NTNU/DMF oppfordres til at opplæring av pasienter og pårørende blir en naturlig del av masterne for de høgskolegruppene, med hensyn til forskningsmetode, klinisk vinkling, og veiledningsressurser. Hvert helseforetak etablerer en rutine for å ha oversikt over og kontroll med pågående forskningsprosjekt og fagutviklingsprosjekt som utgår fra deres foretak. Helse Midt-Norge skal legge til rette for at forskningsnettverk regionalt og nasjonalt videreutvikles. Lokalt helseforetak oppfordres til å ta kontakt med regionalt forskningsnettverket ved oppstart og gjennomføring av FoU prosjekt for å sikre prosjekt av høy kvalitet Helse Midt-Norge skal ha et spesielt fokus på videreføring av allerede oppstartet forskning og evaluering innen opplæring av pasienter og pårørende. KONKLUSJON Hensikten med det Regionale handlingsprogrammet er å vise hvordan Helse Midt-Norge skal ivareta én av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver: Opplæring av pasienter og pårørende. Programmet har fokus både på forebyggende arbeid, behandling og oppfølging. Det omfatter mennesker med kroniske og kurative sykdommer og favner somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Programmet bygger på forståelsen av at mange faktorer påvirker helse og at sykdom må ses i sammenheng med brukergruppens behov, forutsetninger og livssituasjon. Videre er det et ønske om å legge til rette for at opplæringen av pasienter og pårørende kan videreføres i regi av kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner eller andre når det er behov for det. Regionalt handlingsprogram forsøker å møte dagens og framtidas utfordringer og å sørge for at pasienter og pårørende som har behov for det, får gode opplæringstilbud. Helse Midt-Norge ønsker at handlingsprogrammet skal bidra en god utvikling og initiere endringer der det er nødvendig. Programmet peker derfor på utfordringer og behov for nytenking innen opplæring av pasienter og pårørende. Lærings- og mestringssentra og opplæringskoordinatorene vil til sammen utgjøre ressursgruppen som støtter opp under utvikling av opplæring av pasienter og pårørende i handlingsprogrammets periode fra 2009 til