Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08)"

Transkript

1 Utkast til Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08) Styret vedtar Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge Stjørdal (måned) Innhold Undertegnes av. Tittel Helse Midt.Norge RHF Innledning Bakgrunn Hensikt Prosessen ved planarbeidet Forutsetninger for Regionalt handlingsprogram Begrepsavklaring Opplæring av pasienter og pårørende Andre essensielle begrep Status 2008 Konsekvenser av regionalt handlingsprogram av 2004 Organisatoriske tiltak for å fremme opplæring av pasienter og pårørende Opplæringstiltak lokalt Forskning Utfordringsbilder Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten fremover Flere eldre med kroniske sykdommer andel med livsstilssykdommer øker Fra passiv deltaker til aktiv medspiller Kriterier for opplæring av pasienter og pårørende og utvikling Tilpasset opplæring Helhetlige behandlings- og opplæringsforløp Kunnskapsbasert praksis Fagkompetanse og brukerkompetanse sidestilles Forskning innen opplæring av pasienter og pårørende Ansvarsforhold Helseforetak Avdelinger Lærings- og mestringssentra Mål og tiltak 1

2 Konklusjon 2

3 INNLEDNING Bakgrunn Helseforetakene har opplæring av pasienter og pårørende som en av sine fire lovpålagte oppgaver 1. Pasienters rett til informasjon og medvirkning er videre fastsatt i Lov om pasientrettigheter 2. Nasjonal helseplan framhever at opplæring av pasienter og pårørende er en prioritert oppgave. Det presiseres at best mulig informasjon fra helsetjenestene er grunnlag for brukernes egne beslutninger for å fremme sin helse. Andre sentral føringer for opplæring av pasienter og pårørende finnes, blant annet: Nasjonal strategi for diabetesområdet Nasjonal strategi for kreftområdet Nasjonal strategi for KOLS-området Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Hensikt Opplæring av pasienter og deres pårørende er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om en helsetjeneste av høy kvalitet. Regionalt handlingsprogram skal bidra til at helsetjenesten kan møte dagens og framtidas utfordringer for opplæring av pasienter og pårørende, sikre en likeverdig og helhetlig opplæring i regionen og fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud til pasienter og pårørende med slike behov. Arbeidsprosessen Helse Midt-Norge har revidert Handlingsprogram for pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med en regional arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har hatt representanter fra helseforetak, regionalt brukerutvalg og NTNU. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Titler på alle:gerd Nysether, Helse Nord-Trøndelag Anne Kathrine Gårdvik, Rusbehandling Midt-Norge Siri B. Haugedahl, Sykehusapotekene i Midt-Norge Borghild Lomundal, St. Olavs Hospital Heidi G Syrstad, St. Olavs Hospital Toril Kvisvik, Helse Nordmøre og Romsdal Torill H. Skrede, Helse Sunnmøre Brit Haugdahl, Regionalt brukerutvalg Anne Sofie Helvik, NTNU (funksjon(er) i gruppa) Unni Dahl, Helse Midt-Norge (funksjon(er)i gruppa) 1 Lov om spesialisthelsetjenesten 2 Lov om Pasientrettigheter : 3-1 Pasientens rett til å medvirke i gjennomføring av helsetjenesten, 3-2 Pasientens rett til informasjon for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, 3-3 omhandler pårørendes rett til informasjon. 3

4 Regionalt brukerutvalg har kommet med innspill. Rapporten har også vært drøftet med nettverk for lærings- og mestringssentra og i forskergruppen for opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning. Det har vært gjennomført en høring i helseforetakene Hovedretningen fra opprinnelig handlingsprogram er beholdt i den reviderte utgaven, men oppgavene er mer rettet mot behandlingsforløpet og helsepersonells møte med pasienter og pårørende. Navnet er endret til Regionalt handlingsprogram for Opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge Programmet er skrevet for ledere og opplæringspersonell i spesialisthelsetjenesten i Midt- Norge, men det kan også være av interesse for kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner, høgskoler og universitet. Programmets innhold: Del 1 handler om, del 2 osv ] 4

5 FORUTSETNINGER FOR REGIONALT HANDLINGSPROGRAM Begrepsavklaring Opplæring av pasienter og pårørende Opplæring av pasienter og pårørende skal fremme læring, mestring, livskvalitet og helse. I den kliniske hverdagen iverksetter helsepersonell mange ulike informasjons- og opplæringstiltak for å fremme læring og mestring. Dette kan være alt fra informasjon i møtet med pasienten, til brosjyrer eller systematiske opplæringstiltak for pasient- og pårørendegrupper. I dette dokumentet forstås opplæring av pasienter og pårørende som mer omfattende enn informasjon om sykdom eller behandlingstilbud: Opplæring av pasienter og pårørende defineres som et sett med planlagte opplæringsaktiviteter i gangsatt for å bedre pasientens helseatferd og helsestatus 3. For pasienter og pårørende vil dette innebære aktiv deltakelse i en strukturert opplæringsprosess med sikte på å øke evne og dyktighet til å takle helsevansker og mestre egen hverdag. Andre essensielle begrep Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring er en prosess som kan gå over lang tid og læring kan betegnes som å gjøre erfaringer eller å oppdage 4. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha egne ressurser og strategier til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv 5. Helsepedagogikk forstås som bruk av pedagogiske virkemidler i helsetjenesten for å fremme læring, mestring og helse. Det dreier seg om samhandling mellom helsetjenesten og brukerne og om hvordan tiltak bør utformes og organiseres for å utløse handlinger som styrker brukerens krefter og fremmer god helse. Brukermedvirkning benyttes om mange ulike metoder som har til hensikt å bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukerens erfaringer og lar brukerens perspektiver prege utformingen av hjelpen. Brukermedvirkning, både på system og individnivå, betyr at brukere utformer tilbudet sammen med fagfolk 6. I dokumentet benyttes betegnelsene pasient, pårørende og bruker. I opplæring- og behandlingssammenheng er bruker en samlebetegnelse for pasienter og pårørende. Status 2008 Konsekvenser av regional handlingsplan av På bakgrunn av det regionale handlingsprogrammet for pasient og pårørendeopplæring, datert , har helseregionen satt i gang arbeid innefor følgende områder: 3 Lorig 2001, Patient Education-A practical approach, Sage 4 Grendstad 1990, Å lære er å oppdage, Diakta norsk forlag 5 Jf. Viflat & Hopen, Folkman og Lazarus, Antonovsky 6 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge, datert 2007 og handlingsprogram for brukermedvirkning, under utarbeidelse 5

6 Utvikle helhetlige opplæringstilbud til pasienter og pårørende med behov for opplæring. Utvikle lærings- og mestringssenteret til en ressurs for helseforetaket. Sørge for kompetanseutvikling, spesielt helsepedagogikk. Sørge for god samhandling med brukerorganisasjoner og primærhelsetjenesten. Gjennomføre forskning og evaluering - blant annet helseøkonomiske vurderinger. Organisatoriske tiltak for å fremme opplæring av pasienter og pårørende Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, NK LMS bidrar til fagutviklingen på feltet. Regionalt kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring, KPI, ble opprettet i 2002 for å støtte opp under det regionale arbeidet. For å bidra til fagutvikling ble også et regionalt fagnettverk mellom lærings- og mestringssentra igangsatt i Helse Midt-Norge har lærings- og mestringssentra i alle helseforetak. I de siste to årene har helseforetakene kommet godt i gang med oppretting av koordinatorer for opplæring av pasienter og pårørende i avdelingene. I 2005 ble det opprettet en forskerstilling og forskningsnettverk for opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning. Opplæringstiltak lokalt Det gjennomføres mange opplæringstiltak i sykehusavdelinger og i poliklinikk, men helseforetakene mangler et godt system for dokumentasjon av tiltak. Det gjør det vanskelig å utvikle indikatorer, rapportere og måle resultat på feltet. Videre er det gjort lite systematisk evaluering av opplæringstiltak. Evaluering er viktig for å få kunnskap om effekt av tiltakene over tid, sammenligne data med andre og støtte til faglig utvikling. På bakgrunn av dette ble det i 2006 startet en regional evaluering for å undersøke hvilken effekt pasienter opplever gjennom å delta i opplæring. Prosjektet er et samarbeid mellom lærings- og mestringssentra og NTNU. Forskning Forskningen er i vekst. For tiden er stipendiater i gang med forskning som direkte knyttes til opplæring av pasienter og pårørende. Flere masterstudenter i helsevitenskap har fokusert på opplæring i sine masteroppgaver og drar nå nytte av dette i sitt videre kliniske arbeid. Utfordringsbilder I dag er det omlag fem yrkesaktive per pensjonist. Om tretti år er det omlag 2,5. Det blir halvparten så mange som kan gi tjenester, pleie og omsorg til dobbelt så mange. For å håndtere denne demografiske utfordringen må man tenke annerledes for å dekke de framtidige behovene. Rapporten Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet 7 fremhever at økende levealder gjør at pasienter med kroniske lidelser etter hvert har blitt den største gruppen pasienter i helsesystemene. Arbeidsform og kontaktmåte er for en stor del bygget på tradisjoner fra akuttmedisin og der episodiske konsultasjoner løste de viktigste problemer. Dette passer ofte dårlig for pasienter med behov for livslangt behandlingstilbud. Kroniske pasienter kan trenge tilbud på kryss og tvers, frem og tilbake gjennom hele systemet og mange representerer flere komplekse utfordringer. De trenger kontinuitet og samordning. Både nasjonalt og internasjonalt vet vi at denne pasientgruppen allerede er blitt den største. 7 SHdir, IS-1545,

7 Den vil dominere nasjonens sykdomsprofil i stadig større grad. Vi vet ikke hvor mange nordmenn som har kroniske lidelser, men tallet er anslått til omlag 1 million (sitat fra s.?) Med disse utviklingstrekkene som bakgrunn er det interessant å se nærmere på spesialisthelsetjenestens utforinger i møte med framtidens pasienter og pårørende Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten fremover I perioden 2002 til 2006 har forbruket av spesialisthelsetjenester økt betydelig. I den somatiske del av spesialisthelsetjenesten skjer det en omlegging fra døgnopphold til dagbehandling og poliklinikk; innen psykisk helsevern pågår en lignende overgang fra døgnopphold til poliklinikk. I begge sektorer reduseres den gjennomsnittlige liggetiden for døgnopphold 8. Utviklingen fører at møtene mellom pasient og helsepersonell blir kortere og muligheten for formidling av informasjon og opplæring til pasienter og pårørende under sykehusoppholdet reduseres. Dette stiller nye krav til pasient- og pårørendeopplæringen. Flere eldre med kroniske sykdommer andel med livsstilssykdommer øker Nye behandlingsmetoder utvikles. Det medfører at mange mennesker lever lenge med kroniske sykdommer og at flere eldre pasienter med kroniske og komplekse lidelser får behov for koordinering av behandlings- og opplæringstiltak. Statistisk sentralbyrå anslår en økning i antall personer over 67 år i Norge fra ca i dag til ca i 2030 (middels nasjonal vekst). De over 75 år som innlegges i sykehus, har i gjennomsnitt 2.6 diagnoser og en av fire 25 % har mer enn 4 diagnoser. (Helsestilsynet 1998). Flere mennesker får livsstilssykdommer. I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet rettet mot mennesker med kroniske sykdommer, psykiske lidelser og rusmiddelavhengige og kroniske sykdommer som kreft, kols, type 2-diabetes og syke eldre. Økningen av overvekt og fedme i befolkningen medfører at flere får type 2-diabetes, hjerteog karsykdom, kreft, muskel- og skjellettlidelser. Vektøkningen omtales av mange som en epidemi 9. For disse pasientgruppene anses informasjon og opplæring som vesentlig både for å forebygge sykdom og i behandlingen av sykdom 10. I dag er vi inne i en utvikling hvor spesialisthelsetjenestens oppgave i økende grad blir å forebygge sykdom, bidra til å bedre funksjonsevne og mestring av egen hverdag. Det er også en oppfatning at framtidens pasienter vil ha større forventninger om å kunne bestemme over sin egen tilværelse. Fra passiv deltaker til aktiv medspiller Perspektivet i helsetjenesten dreier seg nå i retning av å styrke pasientenes selvhjelpsferdigheter. Holdningen i dag er at dersom forebygging og behandlingen skal bli vellykket, må pasient og/eller pårørende delta i valg av behandlingstilbud og i selve behandlingsforløpet. En viktig forutsetning for å delta er informasjon og kunnskap. Det har også vokst fram en erkjennelse av at pasienter og pårørende har verdifull kunnskap om sykdom og om hvordan det er å leve med og sykdom eller funksjonshemming i 8 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten /07. SINTEF Helse, Trondheim Folkehelseinstituttet. 10 Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten voksne. Utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten barn og ungdom Helse Nord, Midt-Norge, Vest og Sør-øst 7

8 hverdagen. Helsepersonell er eksperter på behandling og pleie mens pasienter og pårørende har mest kompetanse på sitt eget liv og sin egen situasjon. Brukererfaringer blir derfor komplementært til fagkunnskap og benyttes til å utvikle gode tjenestetilbud. Fremskrivinger viser en økning i behovet for helse- og omsorgstjenester (ref). For å møte framtidens utfordringer må helsetjenesten finne alternative løsninger. Dette kan være bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, ordninger som legger til rette for at pasienten eller pårørende kan ta større del i forebygging, behandling og oppfølging, bruk av IKT-løsninger som gjør pasientene mer uavhengig av helsetjenesten, informasjon og opplæring som styrker pasienter og pårørendes mestring av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Kriterier for opplæring av pasienter og pårørende Økning i antall mennesker med kroniske og komplekse sykdommer har ført til større oppmerksomhet rettet mot utvikling av pedagogiske tiltak i helsetjenesten, helsepersonells formidling av kunnskap og verdien av brukermedvirkning. Nedenfor er noen viktige kriterier for å skape god opplæring satt opp. Tilpasset opplæring Helsearbeidernes oppgave er å legge til rette for gode læringssituasjoner (undervisning) der læringen oppleves som meningsfull for pasienten. Avhengig av pasientens og pårørendes behov, ressurser og læreforutsetninger, må helsepersonell formidle informasjon og gjennomføre opplæring. Opplæringen kan skje individuelt eller i gruppe under innleggelser, i forbindelse med polikliniske konsultasjoner og etter innleggelse eller poliklinikk. For å lykkes med lærings- og mestringsstiltak er det viktig at opplæringen tilpasses sykdom og sydkommens fase, funksjonsnedsettelse og behandlingsforløp. Helhetlige behandlings- og opplæringsforløp Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utvikling av komplikasjoner. 11 I de senere årene har oppmerksomheten også blitt rettet mot de som ikke har kronisk sykdom. De årlige nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene, PasOpp, viser at pasientene ikke er tilstrekkelig fornøyd med informasjon og planlegging av hjemreise i forbindelse med sykehusopphold. For å ivareta disse behovene må informasjon og opplæring integreres i pasientens behandlingsforløp fra akutt skade eller oppstått sykdom til pasienten er kommet hjem. Fig X Behandlingskjeden Behandling og opplæring samordnes til et helhetlig helsetilbud når informasjon og opplæring integreres i forebygging, utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering (infoavd) Informasjon & Opplæring Forebygging Utredning Behandling Rehabilitering Oppfølging 11 Ot.prp nr Lov om spesialisthelsetjenesten 8

9 Langvarig og kronisk sykdom medfører ofte behov for læring over lang tid for pasienten og de pårørende. Det krever en opplæring der både spesialisthelsetjenesten, kommunene og brukerorganisasjonene deltar og kan samarbeide. I forbindelse med arbeidssituasjoner er NAV en sentral samarbeidspartner og aktør. Individuell plan er et koordinerende redskap som kan bidra både til et helhetlig tjenestetilbud, at opplæringen tilpasses behandlingsforløpet og at opplæringstiltakene trekker i samme retning. Kunnskapsbasert praksis Opplæring til pasienter og pårørende tar utgangspunkt i ulike former for kunnskap. Nedenstående figur viser at en i opplæringen tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes kunnskap. Både pasienter/pårørende og helsepersonell har behov for og kan gjøre seg nytte av slik kunnskap. FigurX Opplæring av pasienter og pårørende tar utgangspunkt i ulike former for kunnskap. Fagkompetanse og brukerkompetanse sidestilles Tverrfaglig kompetanse: Opplæring av pasienter og pårørende skal bygge på et samspill mellom ulike fagområder og deres fagkompetanse. Kunnskap om læring, mestring og hensiktsmessig organisering er virkemidler som fremmer god opplæring. Tilførsel av kompetanse fra andre enn medisinsk/helsefaglige personell kan være pedagogisk, psykologisk eller sosiologisk kompetanse. Brukerkompetanse: Brukerkompetansen vil ofte være avgjørende for et godt resultat. Den enkeltes innflytelse på eget opplærings- eller behandlingstilbud kalles brukermedvirkning på individnivå og bygger på dennes kunnskap om sin helse og livssituasjon. Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukerne har innflytelse på utforming av tjenestetilbudene generelt og tar utgangspunkt i generert brukerkunnskap. I praksis betyr dette at pasienter og pårørende involveres i læringssituasjonene og at helsearbeideren ofte i større grad tar en veilederrolle. Sidestille fag- og brukerkompetanse: Ved tilrettelegging for brukermedvirkning i opplæring vektlegges brukernes kompetanse og denne sidestilles med fagpersonells kompetanse (jf strategi og handlingsprogram for brukermedvirkning) 9

10 Brukermedvirking i gruppeopplæring: Mange legger vekt på å få til situasjoner der læring skjer i et fellesskap; gruppeopplæring. Brukermedvirkning i gruppeopplæring er en kjent metode som er utviklet i lærings- og mestringssentrene. I opplæringen deltar brukerrepresentanter 13 både i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstiltak. Brukerrepresentanter blir rekruttert fra brukerorganisasjonene. Etter gjennomført opplæring evaluerer deltakerne (pasienter/pårørende) læringstiltaket. Disse tilbakemeldingene benyttes som grunnlag for forbedringer i det neste opplæringstiltak. Det skjer en kvalitetssikring av opplæringen når menneskers hverdagserfaringer med å ha sykdommen, eller være nære pårørende, benyttes i læringsopplegget sammen med fagpersonells kompetanse. Pårørende: Langvarig, kronisk sykdom eller funksjonsnedsette utfordrer en individorientert helsetjeneste fordi en rekke faktorer bidrar til å fremme helse 14 ; både familie, venner og arbeidskolleger er viktige ressurser i pasientens hverdag. Spesielt har nære pårørende 15 ofte god kjennskap til den som er syk. I tillegg kan pårørende også ha behov for informasjon og opplæring. Dette gjelder for eksempel når barn blir pårørende eller for pårørende til mennesker med langvarig og alvorlig sykdom. Forskning innen opplæring av pasienter og pårørende Forskning innen opplæring av pasienter og pårørende har som overordnet mål å øke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og implementering av opplæring som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Forskningen er således et grunnlag for kompetanseutvikling og kunnskapsbasert opplæring. Forskningen og fagutviklingen må bygge på en systematisk tilnærming, hvor fremgangsmåte følger anerkjente prinsipp og hvor de teoretiske overbygninger for opplæringen og forskningen som brukes fremkommer. ANSVARSFORHOLD Helseforetak Sykehusene skal særlig ivareta fire lovpålagte oppgaver: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende 16. Helseforetaket har ansvaret for å organisere opplæringen av pasienter og pårørende slik at de som har behov for opplæring får et godt tilbud. I dette ligger også tilrettelegging for tiltak og videre oppfølging i kommuner. 13 Brukerrepresentant er en person som har erfaring som pasient og/eller som pårørende, som har kunnskap om andre brukeres erfaringer og ønsker slik at han eller hun kan opptre på vegne av flere og representere en større gruppe. 14 Jf. rapport skapes helse skapes velferd Shdir.no 15 Pårørende kan være familie eller slekt, eller personer utenfor familien som pasienten har tillit til. I Lov om pasientrettigheter ( 1-3, pkt b) er pårørende definert som den pasienten oppgir som pårørende eller nærmeste pårørende. 16 Lov om spesialisthelsetjenesten

11 Avdelinger Det er de kliniske avdelingene som tilbyr og formidler opplæring av pasienter og pårørende til de gruppene som har behov for det. Når ansvaret er plassert på avdelingsnivå, sikres integreringen mellom gjennomført behandling og opplæringstiltak. I avdelingene skal det også være oppnevnt en opplæringskoordinator som har et delegert ansvar for at opplæring av pasienter og pårørende blir gjennomført og koordinert i avdelingen. Opplæringskoordinatoren er bindeleddet mellom avdelingen og lærings- og mestringssenteret og kan støtte seg til kompetansen i lærings- og mestringssenteret når det er behov for det. Lærings- og mestringssentra (LMS) Lærings- og mestringssenteret legger til rette for opplæringstiltak. Lærings- og mestringssenteret er et sted for: Samhandling, Kompetanseutvikling og Informasjon Personell i lærings- og mestringssenteret setter fokus på og støtter opp under opplæringsarbeid i helseforetaket. De yter service til avdelingene og bidrar til at opplæringen av pasienter og pårørende blir av så god kvalitet som mulig. For å nå en slik målsetting, må lærings- og mestringssenteret ha en fleksibel tilnærming til avdelingenes behov for bistand i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av opplæring til pasienter og pårørende. Lærings- og mestringssenterets kompetanse kan benyttes slik at samarbeidet mellom fagpersonell og brukerrepresentanter i helseforetakets avdelinger settes i system. Lærings- og mestringssenteret kan også bidra i samarbeidet med kommunene. Lærings- og mestringssenteret er et samhandlings- og informasjonssted der pasienter og pårørende, helsepersonell, kommuner, brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere kan henvende seg. Lærings- og mestringssentra har informasjon om helseforetakets opplæringstilbud og om brukerorganisasjonene. Ansatte med helsepedagogisk kompetanse kan også være en ressurs i helseforetakets arbeidet med å redusere sykefravær Styret i Helse Midt-Norge RHF. Sak 75/07: Styret ber om at kompetansen i lærings- og mestringssentrene brukes når det gjelder planlegging og gjennomføring av tiltak som tar sikte på å hjelpe medarbeidere med å mestre egne helseplager. 11

12 MÅL OG TILTAK Helse Midt-Norge satser på opplæring av pasienter og pårørende i perioden innen seks områder: Kvalitet Pasienter og deres pårørende i Helse Midt-Norge som har behov for opplæring, tilbys opplæring av god kvalitet. Aktiviteten dokumenteres og rapporteres. Organisering Opplæringskoordinatorene og lærings- og mestringssenterene er en ressurs i foretaket for opplæring av pasienter og pårørende og deres rolle og funksjon videreutvikles. Brukermedvirkning Brukermedvirkning bidrar tit hensiktsmessig opplæringstilbud og til å heve kvaliteten på opplæring av pasienter og pårørende. Samhandling Samhandling skal styrkes for å fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud til pasienter og pårørende og for å møte dagens og framtidas utfordringer for opplæring av pasienter og pårørende. Kompetanseutvikling For å sikre opplæring av pasienter og pårørende av god kvalitet må helsepersonell som har ansvar for organisering og gjennomføring av slik opplæring, ha nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Forskning Forskningen innen opplæring av pasienter og pårørende skal bidra til å utvikle feltet, flytte grenser for å øke kvaliteten på tilbudet og sikre en målrettet og effektiv opplæring av pasienter og pårørende som har behov for det. 12

13 Kvalitet Pasienter og deres pårørende i Helse Midt-Norge som har behov for opplæring, tilbys opplæring av god kvalitet. Aktiviteten dokumenteres og rapporteres. Delmål Helseforetakene gjennomfører en systematisk opplæring av pasienter og pårørende. Det finnes tilgjengelige opplæringstilbud til alle nasjonalt og regionalt prioriterte pasientgrupper. Helse Midt-Norge har styrings- og rapporteringssystem for opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge benytter kvalitetsindikatorer for opplæring av pasienter og pårørende. Tiltak Helseforetakene skal integrere informasjon og opplæring av pasienter og pårørende i behandlingsforløpene for de prioriterte pasientgruppene. Helseforetakene skal utvikle og videreføre arbeidsmetoder for å høyne kvaliteten på opplæringen av pasienter og pårørende i samsvar med kriteriene for opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge skal utvikle styrings- og rapporteringssystem for opplæring av pasienter og pårørende. Helseforetakene skal dokumentere tilbudene og gjennomføringen av opplæring til pasienter og pårørende. Helseforetakene skal synliggjøre opplæringsvirksomheten i budsjett og resultatregnskap Helse Midt-Norge skal igangsette utvikling av kvalitetsindikatorer for feltet. Organisering Opplæringskoordinatorene og lærings- og mestringssenterene er en ressurs i foretaket for opplæring av pasienter og pårørende og deres rolle og funksjon videreutvikles. Delmål Alle kliniske avdelinger har opplæringskoordinatorer som arbeider målrettet for utvikling av opplæringstiltak for pasienter og pårørende med behov for dette Eksisterende lærings- og mestrinssentra videreutvikles til å bli en ressurs for de kliniske avdelingene; bistår avdelinger og deres opplæringskoordinatorer for å gi best mulig opplæringstilbud. Helseforetakene klargjør oppgavefordelingen mellom avdelinger og lærings- og mestringssentra. Lærings- og mestringssenteret skal være en ressurs for utvikling av modeller for opplæring, evaluering og/eller systemer for dokumentasjon av opplæringsaktiviteten. Regionalt nettverk for fagfeltet videreutvikles. Tiltak Helseforetakene skal opprette koordinatorstillinger i de kliniske avdelinger og det avsettes en stillingsprosent til oppgaven. Helseforetakene skal sikre adekvat kompetanse [for eksempel veiledningskompetanse, kommunikasjon- og helsepedagogisk kompetanse] til ansatte i lærings-og 13

14 mestringssenta og koordinatoren. Det skal utarbeides funksjonsbeskrivelser for koordinatorer i de kliniske avdelingene. Lærings- og mestringssentra skal utvikle nettverk mellom LMS og kliniske avdelinger hvor opplæring finner sted. Lærings- og mestringssentra skal tilby opplæringskurs og bidra til å utvikle helsepedagogiske ferdigheter hos avdelingens personell og opplæringskoordinatorer. Helse Midt-Norge skal støtte opp under videreutvikling av det regionale fagnettverket, regionale oppgaver, oppnevne koordinator for nettverket og mandat for dette. Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring, KPI, sine funksjoner videreføres som regionale oppgaver i lærings- og mestringssenteret, Helse Sunnmøre HF. Det regionale helseforetaket og helseforetakene skal samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Brukermedvirkning Brukermedvirkning bidrar til hensiktsmessige opplæringstilbud og til å heve kvaliteten på opplæring av pasienter og pårørende. Delmål Brukermedvirkning organiseres slik at den blir integrert i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av opplæring til pasienter og pårørende. Regional Strategi og Handlingsprogram for Brukermedvirkning følges i Helse Midt- Norge. Tiltak Helseforetakene skal dokumentere og evaluere deltakelse av brukerrepresentanter i sine gruppeopplæringstiltak til pasienter og pårørende. Helseforetakene skal samarbeide med brukerorganisasjonene for fremme likestilling mellom fagkompetanse og brukerkompetanse. Helseforetakene skal bidra til å fremme kompetanseoppbygging og støtte opp under opplæringstiltak i organisasjonene. Samhandling Samhandling skal styrkes i den hensikt å fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud til pasienter og pårørende i hele behandlingsforløpet, og for å møte dagens og framtidas utfordringer for opplæring av pasienter og pårørende. Delmål Helseforetakene legger til rette for tverrfaglig arbeid og samarbeid med andre helseforetak for å bedre opplæringen av pasienter og pårørende. Helseforetaket initierer samhandling med andre aktører der dette er nødvendig for at et helhetlig opplæringstilbud kan gjennomføres. Helseforetak og helsefaglige høgskoler/ntnu ved DMF-systemet fokuserer på kunnskap om og gjennomføring av opplæring av pasienter og pårørende som en lovpålagt oppgave. Tiltak Regionalt- og lokale helseforetak skal fremme fokus på opplæring av pasienter og pårørende på de etablerte samhandlingsarenaene. 14

15 Sykehusapotekene i Midt-Norge skal samarbeide med helseforetakene i opplæringen til pasienter og pårørende og undervisning av helsepersonell der det er naturlig. Helse Midt-Norge skal ta initiativ til en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner der bl.a. opplæring av pasienter og pårørende settes på dagsorden. Helseforetakene skal invitere kommunene med i både planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av tiltak der det er naturlig. Helseforetakene skal støtte opp under kompetanseoppbygging i kommunene for å fremme opplæring av pasienter og pårørende. Opptrenings- og rehabiliteringssentra som har avtale med Helse Midt-Norge, skal følge opp kriterier for opplæring av pasienter og pårørende og sikre at opplæringen blir tilpasset pasientens behandlingsforløp. Helse Midt-Norge RHF skal stille krav i avtalene med private sykehus og avtalespesialister om at opplæring til pasienter og pårørende tilbys til de som har behov for det. Helseforetakene skal samarbeide med andre relevante organisasjoner (bl.a. NAV) for å sikre opplæring av høy kvalitet vurderes og initieres der det er behov. Regionalt og lokale helseforetak skal oppfordre til at samhandlingsavtaler mellom høgskoler/universitet og helseforetak omhandler opplæring av pasienter og pårørende og er slik at disse kan ha gjensidig nytte av hverandres kompetanse innen opplæring Kompetanseutvikling For å sikre opplæring av pasienter og pårørende av god kvalitet må helsepersonell som har ansvar for organisering og gjennomføring av slik opplæring ha nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Delmål Helsepedagogikk og kunnskap om brukermedvirkning har fokus internt i helseforetaket og innarbeides i kompetanseplaner. Tiltak Helseforetaket skal følge opp Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende og utvikle lokale planer på grunnlag av dette. Helseforetakene skal utrede muligheten for å benytte personell med helsepedagogisk kompetanse for å forebygge sykefravær. Forskning Forskningen innen opplæring av pasienter og pårørende skal bidra til å utvikle feltet, flytte grenser for å øke kvaliteten på tilbudet og sikre en målrettet og effektiv opplæring av pasienter og pårørende som har behov for det. Delmål Forskning og forskningskompetanse innen opplæring av pasienter og pårørende videreutvikles i regionen. Forskningsaktiviteten i regionen øker gjennom perioden Det stimuleres til forskningen som tar utgangspunkt i konkrete fagfelt, er klinisk, tverrfaglig og sammensatt. 15

16 Ulike typer forskning vedrørende opplæring av pasienter og pårørende etterspørres for å sikre en målrettet og effektiv opplæring i regionen; forskningsområdene som omhandler grunnlagtenkning, prosess og effekt vektlegges. Forskere og fagutviklere innen feltet samarbeider regionalt, forskningsnettverket videreutvikles og regionen bidrar i nasjonalt arbeid. Forskning på opplæring på de til en hver tid prioriterte pasientgruppene prioriteres. Tiltak Forskning innen fagfeltet opplæring av pasienter og pårørende og brukermedvirkning fokuseres i revisjon av Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt- Norge RHF Helse Midt-Norge skal vektlegge forskning på opplæring av pasienter og pårørende i samarbeidet med NTNU/DMF og høgskoler. NTNU, i samarbeid med regionalt og lokale helseforetak, oppfordres til å ta et spesielt ansvar for å stimulere til forskning med fokus på opplæring av pasienter og for å utdanne og veilede forskere innen dette feltet i helseforetaket. NTNU/DMF oppfordres til at opplæring av pasienter og pårørende blir en naturlig del av masterne for de høgskolegruppene, med hensyn til forskningsmetode, klinisk vinkling, og veiledningsressurser. Hvert helseforetak etablerer en rutine for å ha oversikt over og kontroll med pågående forskningsprosjekt og fagutviklingsprosjekt som utgår fra deres foretak. Helse Midt-Norge skal legge til rette for at forskningsnettverk regionalt og nasjonalt videreutvikles. Lokalt helseforetak oppfordres til å ta kontakt med regionalt forskningsnettverket ved oppstart og gjennomføring av FoU prosjekt for å sikre prosjekt av høy kvalitet Helse Midt-Norge skal ha et spesielt fokus på videreføring av allerede oppstartet forskning og evaluering innen opplæring av pasienter og pårørende. KONKLUSJON Hensikten med det Regionale handlingsprogrammet er å vise hvordan Helse Midt-Norge skal ivareta én av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver: Opplæring av pasienter og pårørende. Programmet har fokus både på forebyggende arbeid, behandling og oppfølging. Det omfatter mennesker med kroniske og kurative sykdommer og favner somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Programmet bygger på forståelsen av at mange faktorer påvirker helse og at sykdom må ses i sammenheng med brukergruppens behov, forutsetninger og livssituasjon. Videre er det et ønske om å legge til rette for at opplæringen av pasienter og pårørende kan videreføres i regi av kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner eller andre når det er behov for det. Regionalt handlingsprogram forsøker å møte dagens og framtidas utfordringer og å sørge for at pasienter og pårørende som har behov for det, får gode opplæringstilbud. Helse Midt-Norge ønsker at handlingsprogrammet skal bidra en god utvikling og initiere endringer der det er nødvendig. Programmet peker derfor på utfordringer og behov for nytenking innen opplæring av pasienter og pårørende. Lærings- og mestringssentra og opplæringskoordinatorene vil til sammen utgjøre ressursgruppen som støtter opp under utvikling av opplæring av pasienter og pårørende i handlingsprogrammets periode fra 2009 til

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen En som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. Kvalitet Sikkerhet Trygghet

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato:

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato: Handlingsplan for brukermedvirkning i Norge (2010 2015) Godkjent: Adm dir Gunnar Bovim Dato: 16.12.09 FORORD I 2007 vedtok styret for Strategi for brukermedvirkning i Norge. Handlingsplan for brukermedvirkning

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling HANDLINGSPLAN FOR BRUKERMEDVIRKNING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL ( 2015) 2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling Brukernes deltakelse i den kunnskapsbaserte praksisen skal sikres ved at brukere og

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Brukermedvirkning Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Dato: 12. 12.2013 1. Sammendrag En arbeidsgruppe i regi av Helse Nord med representanter fra helseforetakene i regionen,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Dykkar ref.: Vår ref.: Ålesund, Jan Ole Bolsø

Dykkar ref.: Vår ref.: Ålesund, Jan Ole Bolsø HELSE SUNNMØRE HF Helse Midt-Norge RHF v/ Styreleder Kolbjørn Almlid Dykkar ref.: Vår ref.: Ålesund, 18.05.2010 Jan Ole Bolsø Strategi 2020 - Høring Denne uttalelsen er skrevet på bakgrunn av diskusjon

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Brukerutvalget Sandnessjøen, Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling

Brukerutvalget Sandnessjøen, Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling Brukerutvalget Sandnessjøen, 19.04.17 Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling Agenda Helsebegrepet Lærings og mestringssenteret Årsplan 2017 Nettsider, markedsføring

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Samarbeidsavtale om forskning

Samarbeidsavtale om forskning Delavtale nr. 7 Samarbeidsavtale om forskning Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 6 Innhold Parter 3 Bakgrunn 3 Formål 3 Virkeområde 3 Rettskilder 4

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Samarbeidsavtale om forskning

Samarbeidsavtale om forskning Delavtale nr. 7 Samarbeidsavtale om forskning Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4. Avtalens

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rett til å mestre eget liv. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge

Rett til å mestre eget liv. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge Rett til å mestre eget liv Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge 2012-2016 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 ARBEIDSGRUPPE... 3 1.2 PERSPEKTIVSKIFTE... 4 1.3 BAKGRUNN OG STATUS

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer v/ statssekretær Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet 5. april 2008 2 5. april 2008 Status for strategien Behandlet av

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Overordnet strategi for St. Olavs Hospital

Overordnet strategi for St. Olavs Hospital Overordnet strategi for St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim - er integrert med NTNU og en arena for utdanning og forskning i nært samarbeid med utdannings- og helseinstitusjoner

Detaljer

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV, NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCD.U, ESS BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 6 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF retningslinjer for gjensidig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: 07.01.2013 OMRÅDEPLAN FOR HABILITERING, VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Læring og mestring i pasientens helsetjeneste. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge

Læring og mestring i pasientens helsetjeneste. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge Læring og mestring i pasientens helsetjeneste Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge 2017-2021 Utkast 17. november 2016 2 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 OPPLÆRING

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 38/04 Felles overordnet strategi for foretaksgruppen Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 38/04 Felles overordnet strategi for foretaksgruppen Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/04 Felles overordnet strategi for foretaksgruppen Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Saksnr. Styret for Helse Midt-Norge RHF 14.04.04 38/04 Saksbeh.: Synnøve

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer