Manglende forbrukerinfo: Elektriske forhandlere følger ikke krav om energimerking av hvitevarer

Transkript

1 Manglende forbrukerinfo: Elektriske forhandlere følger ikke krav om energimerking av hvitevarer Kortrapport fra Greenpeace, mai 2003 Sammendrag Denne kortrapporten gjennomgår lovverket for energimerking av hvitevarer, oppfølgingen, ansvaret og resultater frabesøk i et tilfeldig utvalg butikker. Selv om ineffektiv bruk av elektrisk strøm til oppvarming av vann og bolig er det som bidrar mest til det høye norske strømforbruket, særlig om vinteren, trekker også elektriske apparater mye strøm. Det finnes store variasjoner mellom ulike modeller, uten at forbrukerne får informasjon. I følge norsk lov skal alle kjøleskap, kombiskap (med fryser), frysere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner som stilles ut til salg i Norge merkes med relativt energiforbruk (A-G-merking). Olje-og Energidepartementet er ansvarlig for oppfølging og gjennomføring av dette EUdirektivet fra Denne undersøkelsen viser at et flertall elektriske utsalg ikke merker utstillingsvarene slik loven krever. Over halvparten av de undersøkte utsalgene hadde klart utilfredstillende merking. Hos disse var mindre enn en tredel av de utstilte apparatene merket. Fem av utsalgene hadde ett eller ingen energimerker tilstede i lokalet. Kun tre butikker og ett nettsted hadde meget god merking. Butikkenes oppfølging av merkekravet virket i de fleste tilfeller tilfeldig. To nettbutikker ble også kontrollert. Selv om Elkjøp kom relativt godt ut i undersøkelsen, og virker å ha en viss intern policy på området, sammenliknet med Expert og flere uavhengige utsalg, trakk en fullstendig mangel på energimerking i Kupplageret, Elkjøp-kjedens utsalg på Carl Berner i Oslo, kraftig ned på inntrykket. Merkingen i de fleste uavhengige butikkene er under enhver kritikk. Den beregnete forskjellen mellom kraftforbruket i dagens gjennomsnittlige elektriske apparater og de beste på markedet utgjør omlag 2,4 TWh i året, bare i Norge. Denne kraftmengden tilsvarer 70% av Oslohusholdningenes elforbruk i året, og vil med dagens kraftpris utgjøre en kostnad for husholdningene på over 3 milliarder kroner per år. Storparten av dette potensialet utgjøres av merkepliktige hvitevarer, resten er muligheten til å redusere elforbruket gjennom mer effektiv forbrukerelektronikk og miljøvennlig bruk av standbyfunksjonen. Greenpeace mener de elektriske forhandlerne som et minimum må følge loven og gi relevant forbrukerinformasjon om energibruk. Dersom loven ikke blir håndhevet og etterlevd, slik undersøkelsen indikerer, må Energiministeren alternativt innføre forbud mot alle ineffektive hvitevarer. Det er også grunn til å vurdere tilsvarende importforbud mot unødig strømsløsende modeller innen TV, video datautstyr og andre apparater. Hjemmel finnes i Produktkontrolloven. Samtidig oppfordrer Greenpeace til å kreve at energimerking uan blir presentert sammen med annen produktinformasjon ved reklame og annonsering. I dag er dette valgfritt, og gir et lite helhetlig inntrykk.

2 Lovvverket I følge norsk lov 1 skal alle kjøleskap, kombiskap (med fryser), frysere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner som stilles ut til salg i Norge merkes med relativt energiforbruk, på en skala fra A til G. Til merkingen skal det benyttes et eget standard fargemerke. Merket forklarer de relative forskjellene mellom kategoriene og angir apparatets spesifikke energiforbruk. Kravet om energimerking er gjeldende som norsk lov fra , som del av oppfølging av EU-direktivet om energimerking. Flere produktgrupper vil bli lagt til etter hvert, blant annet stekeovner, varmtvannsberedere, belysning og airconditionanlegg. Hensikten med forskriften er å gi forbrukerne mulighet til å velge mer energieffektive apparater. I følge loven skal enhver forhandler av disse produktene gi informasjon om apparatenes el-forbruk ved hjelp av en egen etikett på apparatene som blir stilt ut eller på annen måte budt fram for salg eller leie. Det er leverandørens oppgave å sørge for at merkelappene er tilgjengelige og inneholder korrekt informasjon. Kravet innebærer at det foreligger et lovbrudd hver gang en av de nevnte hvitevarene påtreffes for salg eller utleie uten denne svært tydelige fargemerkingen. Fra 1999 har merkeordningen ført til forbud mot import av kjøleskap og 1 Forskrift om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger, implementering av EU-direktiv om Energimerking, i kraft i Norge fra , Senere er rammeforskriften oppdatert med egne særforskrifter for de ulike produktgruppene. Flere grupper vil bli lagt til etter hvert, blant annet stekeovner, varmtvannsberedere, belysning og airconditionanlegg. Forskriften er hjemlet i Produktkontrolloven. kjøl/frys kombiskap med energimerking lavere enn C, Det er OED som har ansvar for forskriften, dermed er det også departementet som har det formelle ansvaret for å følge opp merkeordningen. Ifølge OED har departementet delegert denne oppgaven til NVE. NVE har igjen delegert oppgaven med å kontrollere tester av apparatene til NEMKO, og gitt de regionale enøksentrene ansvaret for å påse at butikkene faktisk benytter energimerkene i tråd med loven. Når det gjelder reaksjoner mot overtredelse på forskriften, samt innstramming av kravene, har Departementet hjemmel i Produktkontrolloven til å ilegge bøter: "Forlig eller aktløs overtredelse av bestemmelsene i denne lov eller i forskrifter gitt med hjemmel i loven straffes med bøter." 2. Bøter har imidlertid ikke blitt ilagt i Norge, mens det har skjedd i Sverige. Metode Undersøkelsen om overholdelse av energimerking for hvitevarer ble gjennomført ved besøk hos forhandlere våren Vi besøkte 13 tilfeldig valgte elektriske forretninger i Oslo, samt to nettbutikker. Til tross for et relativt begrenset utvalg, har vi på bakgrunn av informasjon fra medlemmer og andre interesserte grunn til å anta at situasjonen ikke er bedre verken andre steder i Oslo eller i resten av Norge. Vi kontrollerte en del av funnene med telefonintervju, men fant at andelen merking ble angitt å være langt høyere ved spørsmål på telefon enn kontroll i butikk. 2 Lov om merking av forbruksvarer, 1981, 7, Se også 4 om Energieffektiviseringskrav, der det blant annet heter at Kongen kan faste maksimalgrenser for energiforbruk.

3 Potensiale Selv om ineffektiv bruk av elektrisk strøm til oppvarming av vann og bolig er den viktigste årsaken til det ekstremt høye norske strømforbruket, trekker også elektriske apparater mye strøm. Det finnes store variasjoner i strømforbruket mellom ulike modeller. Forskjellen i strømforbruk mellom et A og et C-merket apparat kan utgjøre flere hundre kroner i strømregning per år mens G-produkter selvsagt gir enda større tap. En rapport utført for FIVH (Rapport 5/99: Mange bekker små ) viser at energiforbruket til elektriske apparater i norske husholdninger (som kjøleskap, frysebokser, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, TV, radio, video og datamaskiner) kan reduseres med mer enn halvparten hvis de mest energieffektive apparatene som finnes på markedet ble benyttet framfor gjennomsnittsproduktene. Kjøleskap og frysebokser er blant de apparatene som krever mest energi. Hvert år bruker norske husholdninger over 1500 GWh (gigawattimer) på å oppbevare mat og drikke kaldt. Hvis dagens norske kjøleskap hadde blitt erstattet med de mest energieffektive, kunne dette strømforbruket gått ned med 830 GWh, altså med mer enn en 50 %. Tilsvarende ville energiforbruket til vaske, oppvask- og tørkemaskiner blitt redusert med drøyt 550 GWh, om de mest effektive apparatene i denne produktkategorien ble benyttet. ennå ikke energimerking påbudt, og det er heller ikke nedsatt noe importforbud mot de mest ineffektive apparatene. For disse apparatene utgjør også standby-forbruket i tillegg en hel del, ettersom apparatene også trekker strøm når de står på standby. For enkelte apparater kan dette dreie seg om nesten like mye som når de er i bruk. I EU har man beregnet at standby-forbruket utgjør hele 10 prosent av det totale elforbruket. Bare for TV og videospillere i Norge har FIVH beregnet at standbyforbruket utgjør hele 200 GWh per år, dvs om lag 300 millioner kroner per år. Hvis en slår sammen de beregnete sparepotensialene for alle de elektriske apparatene, utgjør det over 2,4 TWh (terawattimer) i året. Denne kraftmengden tilsvarer 70% av Oslohusholdningenes kraftforbruk i ett år 4. Denne strømmen vil med dagens kraftpris, moms og nettleie utgjøre en kostnad for husholdningene på om lag 3 milliarder kroner per år, i tillegg til den reduserte miljøbelastningen. Dette betyr at hver husholdning kan spare flere tusen kroner i året på å velge riktig elektronikk. For forbrukerelektronikk, som radio, TV, video, spill, datamaskiner og liknende, er sparepotensialet også stort. Over 750 GWh kunne vært spart dersom vi kun benyttet de mest effektive apparatene på markedet. Sparepotensialet her utgjør hele 72 % av dagens forbruk 3. For disse kategoriene er 3 Tallene om sparepotensiale ved å velge de beste apparatene i ulike produktgrupper stammer fra FIVH-rapport 5/99: Mange bekker små.. Framtiden i Våre Hender, Privathusholdninger i Oslo hadde et forbruk i år 2002 på KWh, dvs 3,3 TWh, ifølge Siffer som avregner for Viken Energinett.

4 Resultater Fysiske utsalg: 13 forretninger kontrollert En kontrollrunde i 13 elektriske forretninger i Oslo viste at butikkenes oppfølging av kravet til energimerking er svært varierende og i de fleste tilfeller meget dårlig. På denne måten blir forbrukerne fratatt informasjon de har krav på etter loven, og sannsynligheten for å nå målet om at Norge skal redusere veksten i elforbruket blir redusert, ettersom man må anta at uinformerte kunder gjør andre valg enn de som vet om forskjellene i energiforbruk. Oversikten i Tabell 1 (neste side) viser at bruken av energimerking er mangelfull i de aller fleste butikker, til tross for at dette er påbudt ved lov. Fem utsalg utmerket seg i særlig negativ retning ved kun å ha ett eneste eller ingen godkjente energimerker i hele butikken. Disse selgerne la heller ingen vekt på energiforbruket ved kjøpssamtaler. Utsalgene til elektrokjeden Expert plasserte seg generelt lavt eller på midten av skalaen, med om lag 1/3 til 2/3 av apparatene merket i hver butikk. Det var store lokale variasjoner mellom de tre undersøkte utsalgene, og det virket som om merkingen var helt og holdent opp til de butikkansattes eget initiativ. Det trekker videre ned at flere av varene som var på salg i perioden ikke var merket. Når det gjaldt utsalgene for Elkjøp, virket det som om det var mer system i merkeordningen. I alle de tre besøkte utsalgene var mer enn 80% av alle de utstilte apparatene merket slik loven krever, med original, standard energimerkelapp. Ingen utsalg oppnådde imidlertid 100% i noen produktgruppe. Imidlertid ble det avdekket et grovt brudd på loven under besøk i Kupplageret, Elkjøp-kjedens utsalg på Carl Berner i Oslo. I dette separate utsalget selges hvitevarer som har stått til utstilling og andre varer med småfeil, til reduserte priser. I dette utstillingslokalet fantes det kun ett eneste godkjent energimerke, tilfeldig plassert blant ulike hvitevarer på billigsalg. Selgere i flere av butikkene tonet ned betydningen av energimerkingen, og la på spørsmål langt mer vekt på prisforskjeller enn på forskjeller i energiforbruk. Ingen av butikkene kunne fremskaffe noe grunnleggende informasjon om merkeordningen, ut over at A er best og de andre merkene indikerte høyere relativt energiforbruk. Alle selgerne i butikker som benyttet energimerket visste at A var bedre enn D, men få kjente til inndelingen, de prosentvise sprangene og hva dette vil utgjøre i brukskostnader over året. Selgerne hos Expert Colosseum og Expert Linderud framviste ved kundesamtaler særlig lite interesse overfor apparatenes energiforbruk, potensiale og energimerkeordningen. I mange utstilte apparater lå energimerket sammen med annen kataloginformasjon inne i apparatet. Dette indikerer at leverandørene i mange tilfeller følger opp kravet om å fremskaffe merkeinformasjonen, men at forhandlerne av ulike årsaker unnlater å merke produktene i butikken. Vi kontrollerte ikke riktigheten av produktinformasjonen. Imidlertid hevder et foreløpig notat fra SIFO at apparater som er merket med A ofte har holdt B-kvalitet. Dette åpner nok et behov for kontroll fra Departementets side.

5 Tabell 1: Oversikten viser i hvilken grad de undersøkte utsalgene benyttet energimerkeordningen, med karaktering iht. måloppnåelsen. Ingen utsalg oppfylte kravet fullstendig. Kjede, butikk, adresse Karakter Merknad Elkjøp netthandel M Alle produkter var merket, men nettsiden inneholdt ufullstendig informasjon om energimerkingen. Elkjøp Skøyen, Drammensvn. 159 M Om lag 90% av utstilte apparatene hadde påsatt energimerking. Elkjøp Carl Berner, Trondheimsvn. 113 hovedbutikk Elkjøp Storo, M M Om lag 90% av utstilte apparatene hadde påsatt energimerking. NB: Se egen merknad om kjedens kupplager Om lag 90% av utstilte apparatene hadde påsatt energimerking. Vitaminveien 7-9 Expert nettbutikk G De fleste hvitevarene på nett inneholdt opplysninger om energimerking. Energiklasse er ikke standard i deklarasjonen, og opptrer på ulike steder. For enkelte produkter fantes klassifiseringen ikke i det hele tatt på nettsiden. Ingen forklaring av klassifiseringssystemet. Expert Colosseum, Colosseum Senter Fagerborg Elektriske, Theresesgate 16 Expert Kalbakken, Trondheimsvn 405 Expert Linderud, Linderudsenteret Pettersen Elektro, Euronics, Universitetsgt 18 Teknisk Vakuum El, Sandakerveien 26 Frogner Elektrosenter, Nils Juels gate 29 Kjelsås Elektriske, Kjelsås (Elkjeden) Elektro + Aamo, Thv. Meyersgate Elkjøp Carl Berner, Trondheimsvn. 113 kupplager G G Ng Lg (30%) Lg (20%) Stryk Om lag halvparten av apparatene var merket. Svært lite kunnskap om merking i butikken Om lag halvparten av apparatene hadde energimerking. Minst ett apparat i hver klasse hadde merking, men bare om lag 30% av apparatene var merket. Enkelte apparater var delvis merket med løse A eller B- klistermerker uten farger eller forklaring. Om lag 30% av apparatene var merket, men ingen av fryserne. Svært lite kunnskap om merking i butikken Ingen frysere eller vaskemaskiner var energimerket. For øvrige produktgrupper varierte merking fra 15-60%. Selger hevdet at forskjellene var ubetydelige. Kun ett apparat var merket i hele butikken (kjøleskap). Stryk Kun ett apparat var delvis merket (vaskemaskin) apparater var utstilt. Stryk Ingen merkete apparater, utstilt. Hevdet på telefon at 85% av varene var merket. Stryk Ingen apparater merket tilfredsstillende. Stryk Kun ett energimerke i hele utsalget, blant utstilte hvitevarer. NB: Kupplageret er eget billig-utsalg hos Elkjøp Carl Berner.

6 Nettbutikker: To nettbutikker kontrollert Vi sjekket også nettbutikkene til Elkjøp og Expert, der man både kan skaffe seg informasjon om produktene, gå til nærmeste butikk eller kjøpe varene direkte på nettet. Undersøkelsen viste at nettbutikkene bare delvis inneholdt den pålagte informasjonen om energi- og ressursmerking. 14. De særskilte forskrifter skal inneholde bestemmelser som sikrer at potensielle kjøpere, før de kjøper et apparat, gjøres kjent med vesentlige opplysninger angitt på etiketten eller i opplysningsskjemaet. Dette gjelder hvor apparater frembys til salg, leie eller kjøp på avbetaling ved postordre, katalog eller på andre måter som innebærer at den potensielle kjøper må forventes ikke å få anledning til å se apparatet utstilt. Ettersom det er mulig å avgjøre kjøpet i de undersøkte nettbutikkene, innebærer det etter vår oppfatning at kjøper ikke må forventes å få anledning til å se apparatet utstilt på annen måte, på linje med postordrekjøp. Derfor må loven også forstår slik at all relevant produktinformasjon, inkludert pålagt energimerking og orientering om merkeordningen minst på høyde med den man må kunne forvente å få i vanlig butikk, er påkrevd også på netthandelssteder. Derfor er manglende energimerking og informasjon om ordningen på nettet i strid med loven. For alle de kontrollerte Elkjøp-produktene stod energimerkingen listet under informasjonslinken, sammen med spesifikt energiforbruk. En link fra begrepet Energiklasse fortalte at energimerkingen Angir om kombiskapet har høyt eller lavt strømforbruk, men linken oppgir ikke de prosentvise forskjellene, eller hva som er bra og hva som er dårlig. Informasjonen er etter vår oppfatning derfor mangelfull. I Expert-netthandelen var produktinformasjonen ikke så enhetlig listet, og energimerking manglet på flere av de kontrollerte apparatene. Det var ingen forklaring på begrepet. Mens Elkjøp.no med en porsjon velvilje kan sies å tilfredstille minstekravet, er dette ikke tilfelle for Expert.no. Forskjellen mellom netthandelsstredene gjenspeiler i noen grad ulikhetene i utsalgene. Den samme kritikken kan rettes mot reklamemateriell. Svært sjelden blir energimerking oppgitt i annonsering for reklamekampanjene der det lokkes med store tilbud. Dette medfører villedelse og lavere gjennomslag for forbrukerbevisstheten for energimerking Konklusjon Undersøkelsen denne rapporten bygger på, viser at el-forhandlerne ikke overholder loven om energimerking, og at OED med underliggende etater til nå ikke har gjort det som er nødvendig for å håndheve loven og sørge for at forbrukerne får nødvendig informasjon. Greenpeace mener at de elektriske forhandlerne som et minimum må følge loven og gi relevant forbrukerinformasjon om energibruk. Dersom loven ikke blir etterlevd, må Energiministeren alternativt innføre forbud mot alle ineffektive hvitevarer. Det er også grunn til å vurdere tilsvarende importforbud mot annen strømsløsende forbrukerelektronikk som TV, video og datautstyr av lav kvalitet. Hjemmel finnes i Produktkontrolloven, som må benyttes mer aktivt. Samtidig oppfordrer Greenpeace til å kreve at energimerking blir presentert i reklame, ikke bare ved butikkutstilling.

7 Tabell 2: Oversikt over tilstedeværelse av energimerking på hvitevarer i ulike butikker i Oslo, gjennomført uke 2, januar 2003, etter butikktype Kjede, butikk, adresse Infofolder 1. Elkjøp netthandel Meget kort, ikke angitt forskjeller 2. Elkjøp Skøyen, Kun fra de enkelte Drammensvn. 159 leverandører, som del av produktinformasjonen. Kjøleskap og Kombi skap Frys boks Vaske maski n Oppvask maskin JA JA JA JA JA Tørket romm el 9/10 9/10 9/10 9/10 9/10 Merknad 3. Elkjøp Carl Berner, Trondheimsvn. 113 hovedbutikk 4. Elkjøp Carl Berner, Trondheimsvn. 113 kupplager 5. Elkjøp Storo, Vitaminveien 7-9 Kun fra de enkelte leverandører, som del av produktinformasjonen. 9/10 4/5 4/5 4/5 9/10 Se egen merknad om kupplageret, eget lokale Ingen 1 av 4 NEI NEI NEI NEI NB: eget lokale, men billigdel av Elkjøp Carl Berner. Kun fra de enkelte leverandører, som del av produktinformasjonen. 9/10 9/10 9/10 9/10 9/10 Ryddig med svært mange utstilte apparater. 6. Expert nettbutikk Ingen informasjon om energimerkeordningen på nettbutikken. Ja, stort Ja, stort Ja, stort Ja, stort Ja, stort De fleste hvitevarene på nett inneholdt energimerking. Dette er ikke standard i deklarasjonen. Merket opptrer på ulike steder, og av og til ikke.

8 7. Expert Kalbakken, Trondheimsvn Expert Linderud, Linderudsenteret 9. Expert Colosseum, Colosseum Senter Uavhengige Utsalg 10 Pettersen Elektro, Euronics, Universitetsgt Teknisk Vakuum El, Sandakerveien Frogner Elektrosenter, Nils Juels gate Fagerborg Elektriske, Theresesgate Kjelsås Elektriske, Kjelsås (Elkjeden) 15 Elektro + Aamo, Thv. Meyersgate Ingen informasjon fra leverandør tilgjengelig, svært lav kunnskap hos ansatt om energimerking. 1/7 2/5 3/10 1/3 1/3 En del apparater var delvis merket med løse A eller B- klistermerker uten farger eller forklaring ¼ NEI 1/6 2/7 ½ (av to) ½ JA (en) ¼ (4/17) ½ (5/11) 3/5 Svært lite kunnskap om merking i butikken Ingen. 2/3 NEI 1/6 NEI 2/3 Uttalte at forskjellene var ubetydelige Ingen. NEI (- 1 av 20) Ingen. NEI NEI NEI (- 1) - ½ - ½ ½ ½ NEI NEI NEI NEI Kun ett apparat var merket i hele butikken (kjøleskap) Ingen NEI NEI NEI NEI NEI Ingen NEI NEI NEI NEI NEI NEI apparater utstilt, en merkelapp hang påklistret på siden av en vaskemaskin.