Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gruppemøter fra kl 1500 og mat kl Møtet starter med orientering fra revisjonen. Mulige andre saker. Framlagte saker er godkjent av rådmann Sign. Støren, den Erling Lenvik ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 27/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Forvaltningsrevisjon - pleie og omsorg i Midtre Gauldal kommune 2009/1707 PS 28/10 Videreføring av Blilyst /134 PS 29/10 Nyvalg vara kontrollutvalget 2009/2537 PS 30/10 Områderegulering på Engan 2010/386 PS 31/10 Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - igangsetting av reguleringsarbeider PS 32/10 Gauldal Skole og Kultursenter. Valg av medlemmer til samarbeidsstyret. 2010/ /64 PS 33/10 Kontrollutvalgets årsmelding for /762 PS 34/10 Ansettelse av rådmann 2010/1386 Side 3

4 Saker til behandling Side 4

5 Saker til behandling Side 5

6 Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget 3/ Kommunestyret 27/ Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - pleie og omsorg i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Kvalitet i pleie- og omsorgtjenestene, Egenbetaling for opphold i institusjon VEDLEGG 1. Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, Egenbetaling for opphold i institusjon. 2. Høringsuttalelse fra rådmannen vedr. Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, Egenbetaling for opphold i institusjon. SAKSUTREDNING: Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ble behandlet i kommunestyremøte den i sak 27/09. Revisjon Midt-Norge har avgitt sin forvaltningsrevisjonsrapport den Høringsuttalelsen fra rådmannen ble mottatt av Revisjon Midt-Norge IKS den 4. februar, over en uke etter fristen, og etter at rapporten var trykt opp og levert kontrollutvalgets sekretariat. Derfor ligger høringsuttalelsen som et eget vedlegg i saken til kontrollutvalgets møte, men vil bli innarbeidet i rapporten når den oversendes til kommunestyret. Revisor sier at høringsuttalelsen ikke peker på noe i informasjonsgrunnlaget, som skulle tilsi at det er nødvendig for revisor å endre noe i rapporten. Side 6

7 Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Midtre Gauldal kommune vurdert pleie- og omsorg som et viktig område å se nærmere på i 2009 Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for 2009, vedtok utvalget i sak 27/2009, å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på pleie- og omsorg i Midtre Gauldal kommune. I bestillingen fremgår det at fokus for prosjektet må være kvaliteten av tjenestene i forhold til lovverk, kommunens målsettinger og befolkningens behov. I tillegg ønsket kontrollutvalget en gjennomgang av kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling så har Revisjon Midt-Norge IKS formulert følgende problemstilling for prosjektet: Problemstillinger: 1. Er kvaliteten på tjenestene i pleie og omsorg i tråd med krav og målsettinger på området? Problemstillingen er belyst gjennom en undersøkelse av dagens tjenestetilbud i kommunen. Viktige kvalitetsindikatorer som revisjonen har tatt utgangspunkt i gjennom undersøkelsen er: * Hvilken kompetanse som er tilgjengelig innenfor de enkelte enheter. * Kommunens system for dokumentasjon og kvalitetssikring av tjenesten. * Brukermedvirkning og tjenestens kvalitative innhold for bruker. 2. Er kommunens rutiner og praksis innen egenbetaling i tråd med regelverket på området? Forvaltningsrevisjonen ser på kommunens oppgaveutførelse, og sammenholder dette mot gjeldende regelverk og etablert praksis. Revisjonens konklusjon Når det gjelder problemstillingen om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenester er i tråd med kravene på området, er hovedkonklusjonen at det er de i all hovedsak. Midtre Gauldal kommune står overfor en prosess der de skal tilpasse driften av disse tjenestene til budsjettet. Vi har sett at kommunen har høyere kostnader enn andre sammenlignbare kommuner innen dette området, men at produktiviteten pr. plass er omtrent den samme her som i andre kommuner. Likevel skiller kommunen seg ut med noe høyere kostnader for institusjonsplasser enn andre kommuner. Kommuneledelsen har bekreftet at prosessen med budsjettilpasninger ikke skal gå utover kvaliteten på tjenestene til brukerne. I undersøkelsen har vi likevel avdekket en del svakheter, som påvirker tjenestekvaliteten. Midtre Gauldal har et tilfredsstillende nivå på fagkompetanse innen pleie- og omsorgstjenestene, men tjenestene har et økende sykefravær (legemeldt). Dette kan redusere kompetansen til de som til enhver tid utfører tjenestene, og det kan redusere opplevelsen av trygghet for de som mottar tjenester. Midtre Gauldal kommune er i en overgangsfase i forhold til flere typer styringssystem. Innføring av balansert målstyring er i startgropa, Gerica og IPLOS er ennå ikke fullt ut i bruk, Side 7

8 og kommunen er i ferd med å innføre elektronisk kvalitetshåndbok. I slike overgangsperioder er det en risiko for at feil kan oppstå, og det vil være særlig alvorlig dersom det rammer avvikshåndtering, medisinering osv. På grunn av underbemanning og manglende ressurser ved omsorgskontoret, som bl.a. har systemansvar for Gerica, har opplæringen som trengs i disse systemene vært mangelfull. Kjøkkenet ved sykehjemmet er ansvarlig for at de brukerne som får mat som en del av tjenesten får et riktig og variert kosthold. Revisor har fått inntrykk av at kostholdet er av god kvalitet for brukerne som får denne tjenesten, men har registrert at det er lite variasjon for brukere som har diett. Revisor har også inntrykk av at flere brukere av hjemmetjenester burde hatt disse tjenestene fra kommunen. Dette bestemmer brukerne selv, og revisor kan se at det er en utfordring for tjenesteyterne å ivareta brukernes selvbestemmelse, samtidig som de skal påse at alle brukerne er sikret tilfredsstillende næringsinntak. God samhandling mellom tjenestene, fastlege og eventuelt andre tjenesteytere er viktig her. Det kan se ut til at det er ulik hyppighet på dusjing og bading mellom avdelingene ved sykehjemmet. Ved en avdeling er det annenhver uke, mens det ved de andre avdelingene er ukentlig. Ved alle avdelingene blir det lagt til rette for dusjing og bading oftere ved behov. Omsorgskontoret ble opprettet våren omsorgskontoret har en viktig funksjon for å samordne tjenestene og skille saksbehandling fra tjenesteutføring. Det er naturlig at det er enkelte innkjøringsproblemer i startfasen, men det har vært ekstra startvansker i og med at det har vært vakanser ved kontoret. Omsorgskontoret har en viktig funksjon når det gjelder opplæring i elektroniske systemer, og det er viktig at det blir lagt til rette for at nødvendig opplæring kan skje, og at ansatte og ledelse kan ta i bruk systemene så snart som mulig. I forhold til kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon, så virker mye å være bra. Oppsett for beregning brukes riktig, tallmateriale innhentes, beregningene som gjøres blir gjennomgående vurdert. Av de kontrollerte beregningene ved forvaltningsrevisjonen ble det ikke avdekket feil. Derimot er sekretæren noe usikker på noen vurderinger, og det er gitt uttrykk for problemer med informasjonsinnhenting. Dette kan komme på plass med mer innarbeidet rutiner etter de siste års omorganiseringer. Usikkerheten må avløses med faglig støtte, eventuelt at oppgaveutførelsen er klart beskrevet med retningslinjer. Revisors anbefalinger: arbeide for redusert sykefravær, og at det ikke påvirker kvaliteten for brukerne av tjenestene effektivisere innføring av elektroniske styringssystemer og kvalitetshåndbøker, og minimere risiko for feil i denne overgangen sette av nødvendige ressurser til opplæring av ansatte i bruk og forståelse av de til en hver tid gjeldene systemer, prosedyrer og rutiner sørge for et variert og næringsrikt kosthold for alle brukergrupper i pleie- og omsorgstjenesten legge til rette for faglig og ressursmessig støtte i arbeidet med beregning av egenbetaling. Side 8

9 KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten Kvalitet i pleie- og omsorgtjenestene, Egenbetaling for opphold i institusjon " for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet innen pleie- og omsorgstjenestene. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING: Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i pleie- og omsorgtjenestene, Egenbetaling for opphold i institusjon - til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av august Saksprotokoll i Kontrollutvalget Habilitets spørsmål ble fremmet selv av John Bjørkan og John Morten Laugsand som begge har nær familie i omsorgsbolig/institusjonsplass i Midtre Gauldal kommune. Kontrollutvalget kom til den konklusjon at i dette tilfellet så er John Bjørkan og John Morten Laugsand habil i saken. Forvaltningsrevisor Anna Ølnes og Johnny Kildal ga en god og informativ orientering om prosjektet og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Følgende omforent forslag til tillegg i punkt 2: Kommunestyret ber rådmannen sørge for ressurs til etterkontroll av beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. Innstillingen med tillegg i punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i pleie- og omsorgtjenestene, Egenbetaling for opphold i institusjon - til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 5.2. Kommunestyret ber rådmannen sørge for ressurs til etterkontroll av beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av august Side 9

10 Side 10

11 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Egenbetaling for opphold i institusjon Midtre Gauldal kommune Januar 2010 Side 11

12 Side 12

13 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Midtre Gauldal i perioden september januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil rette en takk til alle i kommunen som velvillig har framskaffet informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Johnny Kildal /s/ Prosjektmedarbeider - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 3 Side 13

14 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Sammendrag Kontrollutvalget i Midtre Gauldal bestilte i sak 27/2009 en forvaltningsrevisjon innen pleieog omsorg (PLO) i kommunen. I bestillingen fremgikk det at prosjektet skulle rettes inn mot kvaliteten på tjenestene i forhold til lovverk, kommunens målsettinger og befolkningens behov. I tillegg ønsket kontrollutvalget en gjennomgang av kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. Pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal består av de tre enhetene Midtre Gauldal sykehjem, hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede. I tillegg er det opprettet et forvaltningskontor (omsorgskontoret), som står for saksbehandling i henhold til lov- og regelverk innen disse tjenestene. Kravene til kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nedfelt i en egen forskrift. Denne forskriften har vært utgangspunkt for kriterier i forvaltningsrevisjonen, i tillegg til rundskriv og kommunens egne mål om kvalitet som er nedfelt i en egen plan. Disse er nærmere omtalt kapitlene to til fire. Det samme gjelder kriterier for egenbetaling, som er hentet fra forskrift om egenbetaling for opphold i institusjon. Problemstillingene for undersøkelsen har vært om kvaliteten på tjenestene i pleie og omsorg er i tråd med krav og målsettinger på området. Her har vi sett på kompetanse, system for dokumentasjon og kvalitetssikring, brukermedvirkning og tjenestens kvalitative innhold for brukerne. Den andre problemstillingen har vært om kommunens rutiner og praksis innen egenbetaling er i tråd med regelverket på området. Datagrunnlaget i rapporten bygger på intervju med alle enhetsledere og avdelingsledere for de tre enhetene, i tillegg til intervju med ansatte ved omsorgskontoret, rådmannen og ansatte ved rådmannens stab. I tillegg er det brukt utvalgte resultat fra brukerundersøkelse og tallmateriale i KOSTRA. Resultater fra undersøkelsen er, sammen med revisors vurderinger, lagt fram i kapitlene tre og fire. Et rapportutkast har vært på høring hos rådmannen, men rådmannen har ikke avgitt høringsuttalelse. Når det gjelder problemstillingen om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenester er i tråd med kravene på området, er konklusjonen at det er de i all hovedsak. Midtre Gauldal kommune står overfor en prosess der de skal tilpasse driften av disse tjenestene til budsjettet. Vi har sett at kommunen har høyere kostnader enn andre sammenlignbare kommuner innen dette området, men at produktiviteten pr. plass er omtrent den samme her som i andre kommuner. Likevel skiller kommunen seg ut med noe høyere kostnader for institusjonsplasser enn andre kommuner. Kommuneledelsen har bekreftet at prosessen med budsjettilpasninger ikke skal gå utover kvaliteten på tjenestene til brukerne. I undersøkelsen har vi likevel avdekket en del svakheter, som påvirker tjenestekvaliteten. Midtre Gauldal har et tilfredsstillende nivå på fagkompetanse innen pleie- og omsorgstjenestene, men tjenestene har et økende sykefravær (legemeldt). Dette kan redusere kompetansen til de som til enhver tid utfører tjenestene, og det kan redusere opplevelsen av trygghet for de som mottar tjenester. Midtre Gauldal kommune er i en overgangsfase i forhold til flere typer styringssystem. Innføring av balansert målstyring er i startgropa, Gerica og IPLOS er ennå ikke fullt ut i bruk, - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 4 Side 14

15 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS og kommunen er i ferd med å innføre elektronisk kvalitetshåndbok. I slike overgangsperioder er det en risiko for at feil kan oppstå, og det vil være særlig alvorlig dersom det rammer avvikshåndtering, medisinering osv. På grunn av underbemanning og manglende ressurser ved omsorgskontoret, som bl.a. har systemansvar for Gerica, har opplæringen som trengs i disse systemene vært mangelfull. Kjøkkenet ved sykehjemmet er ansvarlig for at de brukerne som får mat som en del av tjenesten får et riktig og variert kosthold. Revisor har fått inntrykk av at kostholdet er av god kvalitet for brukerne som får denne tjenesten, men har registrert at det er lite variasjon for brukere som har diett. Revisor har også inntrykk av at flere brukere av hjemmetjenester burde hatt disse tjenestene fra kommunen. Dette bestemmer brukerne selv, og revisor kan se at det er en utfordring for tjenesteyterne å ivareta brukernes selvbestemmelse, samtidig som de skal påse at alle brukerne er sikret tilfredsstillende næringsinntak. God samhandling mellom tjenestene, fastlege og eventuelt andre tjenesteytere er viktig her. Det kan se ut til at det er ulik hyppighet på dusjing og bading mellom avdelingene ved sykehjemmet. Ved en avdeling er det annenhver uke, mens det ved de andre avdelingene er ukentlig. Ved alle avdelingene blir det lagt til rette for oftere dusjing og bading ved behov. Omsorgskontoret ble opprettet våren Omsorgskontoret har en viktig funksjon for å samordne tjenestene og skille saksbehandling fra tjenesteutføring. Det er naturlig at det er enkelte innkjøringsproblemer i startfasen, men det har vært ekstra startvansker i og med at det har vært vakanser ved kontoret. Omsorgskontoret har en viktig funksjon når det gjelder opplæring i elektroniske systemer, og det er viktig at det blir lagt til rette for at nødvendig opplæring kan skje, og at ansatte og ledelse kan ta i bruk systemene så snart som mulig. I forhold til kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon, så virker mye å være bra. Oppsett for beregning brukes riktig, tallmateriale innhentes, beregningene som gjøres blir gjennomgående vurdert. Av de kontrollerte beregningene ved forvaltningsrevisjonen ble det ikke avdekket feil. Derimot er sekretæren noe usikker på noen vurderinger, og det er gitt uttrykk for problemer med informasjonsinnhenting. Dette kan komme på plass med mer innarbeidet rutiner etter de siste års omorganiseringer. Usikkerheten må avløses med faglig støtte, eller med retningslinjer. På bakgrunn av avdekte svakheter vil revisor anbefale rådmannen å: - arbeide for redusert sykefravær, og at det ikke påvirker kvaliteten for brukerne av tjenestene - effektivisere innføring av elektroniske styringssystemer og kvalitetshåndbøker, og minimere risiko for feil i denne overgangen - sette av nødvendige ressurser til opplæring av ansatte i bruk og forståelse av de til en hver tid gjeldene systemer, prosedyrer og rutiner - sørge for et variert og næringsrikt kosthold for alle brukergrupper i pleie- og omsorgstjenesten - legge til rette for faglig og ressursmessig støtte i arbeidet med beregning av egenbetaling. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 5 Side 15

16 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 6 Side 16

17 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bestilling Om pleie og omsorgstjenestene Om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Om egenbetaling for opphold i institusjon Problemstillinger, kriterier og metode Avgrensing Problemstilling Metode Revisjonskriterier Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Revisjonskriterier Resultat Revisors vurdering Egenbetaling for opphold i institusjon Revisjonskriterier Resultat Revisors vurdering Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefaling...32 Kilder...33 Vedlegg KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 7 Side 17

18 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 8 Side 18

19 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 1 Innledning 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Midtre Gauldal har i sak 27/2009 bestilt en forvaltningsrevisjon innen pleie og omsorg (PLO) i kommunen. I bestillingen fremgår det at fokus for prosjektet må være kvaliteten av tjenestene i forhold til lovverk, kommunens målsettinger og befolkningens behov. I tillegg ønsker kontrollutvalget en gjennomgang av kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. 1.2 Om pleie og omsorgstjenestene I dette avsnittet beskriver vi pleie- og omsorgstjenestene, og hvilke krav det er til tjenestene fra statlige myndigheter. Vi vil også beskrive pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal, og hvordan kommunen har organisert dem Administrativ organisering i Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal styres administrativt etter en tonivåmodell, med rådmann og stabsledere som øverste administrative ledelse, og resultatenheter med enhetsledere på nivå to. Figuren nedenfor illustrerer den administrative organiseringen i Midtre Gauldal fra 1. februar Figur 1: Administrativ organisering, Midtre Gauldal. Rådmann Stabsledere - 6 oppvekstsentre - Kultur/voksenopplæring - NAV Omsorgs kontoret Midtre Gauldal sykehjem Hjemmetjenesten Enhet for Funksjonshem mede. - Helse, familie - Eiendom og kommunalteknikk - Næring, plan, forv. Kilde: midtre-gauldal.no, omarbeidet av revisor - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 9 Side 19

20 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Om tjenestene Innen PLO er det tre tjenesteenheter; sykehjemmet, hjemmetjenesten og enhet for funksjonshemmede. I kommunens organisasjonsbeskrivelse 1 er funksjon og ledelse av de tre enhetene beskrevet. Videre er det opprettet et omsorgskontor, som er et felles forvaltningskontor. Kontoret er en støttetjeneste som utfører saksbehandling og yter førstelinjetjeneste innen pleie- og omsorg. Kontoret foretar blant annet vurderinger før det fattes vedtak. Omsorgskontoret er et kontaktpunkt for innbyggerne, når det gjelder informasjon om sykehjemstjenester. Innbyggerne er informert om at de kan henvende seg til omsorgskontoret gjennom kommunens informasjonsavis, internett og brosjyrer Midtre Gauldal sykehjem driver tjenester for mennesker med behov for langtidsopphold, korttidsopphold, rehabiliteringsopphold, tilrettelagte plasser innen psykogeriatrisk problematikk og tilrettelagte plasser innen demensproblematikk. Sykehjemmet driver også kjøkkentjeneste med levering av middag. Sykehjemmet ledes av en enhetsleder, og er delt inn i tre avdelinger, med en avdelingsleder for hver avdeling. Hjemmetjenesten driver hjemmebaserte tjenester innen sykepleie, hjemmehjelp praktisk bistand, støtteordninger og tilrettelagte boliger / langtidsplasser ved aldershjem. Tjenesten ledes av en enhetsleder, og er delt inn i to soner ut fra ny struktur. Hver sone ledes av en avdelingsleder. Enhet for funksjonshemmede består av i alt fem hovedområder, og yter tjenester til mennesker som på grunn av funksjonsnedsettelser har behov for til dels omfattende hjelp for å kunne bo selvstendig, samt ha en hverdag som er preget av aktivitet og mening. De yter tjenester til brukere som trenger støttekontakt, besøkshjem, avlastning, boveiledning og heldøgns bo- og aktivitetstilbud. Tjenesten ledes av en enhetsleder, og er delt i to avdelinger som ledes av hver sin avdelingsleder. 1.3 Om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Det har vært mye oppmerksomhet mot kvalitet i offentlige tjenester de siste årene, og det har vært brukt mye kompetanse og ressurser til å finne presise kvalitetsindikatorer. Innen PLO gjelder en egen kvalitetsforskrift 2. Formålet med forskriften er, slik det fremkommer i rundskriv U-7/2003 fra Helse- og omsorgsdepartementet, å tydeliggjøre for kommuner og brukere hvilke krav som bør stilles når det gjelder innhold i tjenestene. Videre vises det i rundskrivet til at kvalitetsforskriften ikke gir brukerne rett til bestemte tjenester, men at den pålegger kommunene å utarbeide prosedyrer som tar sikte på at brukerne får dekket sine grunnleggende behov på en god måte. Med dette som utgangspunkt er det krevende å gjøre forskriftenes krav målbare. Det finnes lite materiell som angir konkrete målbare kriterier for disse begrepene. Vi har søkt å løse dette ved å benytte oss av anbefalinger, fortrinnsvis i rundskriv og veiledere. Et rundskriv vil gjerne inneholde en fortolkning og presisering av hvordan en overordnet forvaltningsmyndighet og politiske myndigheter ønsker at bestemmelser i lov eller forskrift skal forstås og praktiseres. En veileder er i utgangspunktet ikke bindende, men ment som anbefaling om hvordan en lov, forskrift eller rundskriv kan praktiseres. 1 Organisasjonsbeskrivelse av Midtre Gauldal, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 10 Side 20

21 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS I IS 1201, Veileder kvalitet i pleie- og omsorgssektoren defineres kvalitet som...helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov. I følge denne definisjonen er kvalitet å tilfredsstille beskrevne krav, forventinger og behov knyttet opp mot en helhet av egenskaper. Kravene kan komme fra staten, i form av lov og forskrifter, fra kommunen selv eller fra brukere og pårørende. Veilederen sier videre at kvalitet vil bestå av en rekke egenskaper som kjennetegner tjenestene. Egenskaper som at tjenestene er virkningsfulle, trygge og involverer brukerne. Tjenestene skal leveres til rett tid, være tilgjengelige, samordna og preget av kontinuitet, slik at tjenestemottakeren opplever at tjenesten dekker fysiske og sosiale behov. Pleie- og omsorgstjenester handler ofte om å yte tjenester som griper inn i den enkeltes liv og hverdag. Kvalitet på tjenestene er derfor knyttet til brukernes opplevelse av livskvalitet. Tjenestene må derfor utformes slik at mottakerne opplever at de blir respektert og verdsatt. Kvalitetsforskriften angir som nevnt krav på flere områder. Vi har valgt å ha fokus på, og avgrense prosjektet til å omhandle trygghet, forutsigbarhet og aktivisering. I tillegg er kompetanse, styrings- og kvalitetssystem viktige fundament for kvalitet. Vi vil presisere at begrepet kvalitet slik det brukes i denne rapporten ikke må oppfattes som utfyllende. 1.4 Om egenbetaling for opphold i institusjon Egenbetaling er et vederlag som kommunen kan kreve for visse tjenester, selv om tjenestene er lovpålagte for kommunen. Det kan beregnes vederlag for opphold ved sykehjem og boform med heldøgns omsorgstjeneste for de som på grunn av alder, funksjonshemming, eller andre årsaker har behov for dette tjenestetilbudet. Egenbetaling for tjenestetilbudet er regulert gjennom Forskrift om vederlag for opphold i institusjon (nr 392), med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene 2-3, og lov om sosiale tjenester Problemstillinger, kriterier og metode I dette kapittelet beskriver vi problemstillinger, revisjonskriterier og metode for undersøkelsen. 2.1 Avgrensing Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har revisor avgrenset forvaltningsrevisjonen til å se på føringer fra statlige myndigheter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester. Forvaltningsrevisjonen har tatt utgangspunkt i kommunens handlingsplan for pleie- og omsorgstjenester 3 for å vurdere kvaliteten i tjenestene opp mot kommunens målsettinger. Kvalitetsindikatorene som er brukt i denne gjennomgangen er anerkjente kvalitetskriterier innenfor tjenesteområdet. Kontrollutvalget har også bedt om en kontroll av kommunes beregning for beboers egenbetaling for opphold i institusjon. Dette er gjort ved å se på kommunens beregning i forhold til retningslinjer gitt i forskrift, samt etablert praksis. Det som omhandler saksbehandling (søknad, vedtak, betaling, klagebehandling) faller utenfor. 2.2 Problemstilling Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling har revisor konkretisert følgende problemstillinger for forvaltningsrevisjonen: 3 Egen mestring og trygghet. Plan for pleie- og omsorgstjenester for KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 11 Side 21

22 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 1. Er kvaliteten på tjenestene i pleie og omsorg i tråd med krav og målsettinger på området? Problemstillingen er belyst gjennom en undersøkelse av dagens tjenestetilbud i kommunen. Viktige kvalitetsindikatorer som vi har tatt utgangspunkt i gjennom undersøkelsen er: * Hvilken kompetanse som er tilgjengelig innenfor de enkelte enheter. * Kommunens system for dokumentasjon og kvalitetssikring av tjenesten. * Brukermedvirkning og tjenestens kvalitative innhold for bruker. 2. Er kommunens rutiner og praksis innen egenbetaling i tråd med regelverket på området? Forvaltningsrevisjonen ser på kommunens oppgaveutførelse, og sammenholder dette mot gjeldende regelverk og etablert praksis. 2.3 Metode Denne forvaltningsrevisjonen bygger på data innsamlet hovedsaklig gjennom intervju. Vi har gjennomført intervju med rådmannen (oppstartsmøte), med alle tre enhetslederne og samtlige avdelingsledere. Økonomisjefen er også intervjuet. Videre er det gjennomført intervju med to av de ansatte på omsorgskontoret, den ene med praktisk ansvar for egenbetaling. Vi har også gjennomgått tall i KOSTRA, for pleie og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal, og sammenlignet med andre kommuner. Vi synliggjort de kommunene som administrasjonen mener det er relevant å sammenligne kommunen med. Vi har også gått gjennom styringskort i balansert målstyring og resultat fra brukerundersøkelse i sykehjemmet og enhet for funksjonshemmede. Det skal gjennomføres brukerundersøkelse ved hjemmetjenesten, men her var ikke resultatet klart da forvaltningsrevisjonen ble avsluttet. For å undersøke kommunens beregning av egenbetaling er det foretatt intervju med sekretær som er tillagt oppgaven, samt en kontroll av kommunens beregninger for egenbetaling for institusjonsopphold. Et utkast til rapport har vært på høring hos rådmannen. Rådmannen har ikke avgitt høringsuttalelse. 2.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør den målestokk som ligger til grunn for vår vurdering, og skal hentes fra såkalte autoritative kilder. Disse kildene kan fastslå hvordan tilstanden på et område bør være. Typiske revisjonskriterier er lovverk og politiske vedtak. Revisors vurderinger og konklusjoner bygger på en sammenholding av opplysningene fra undersøkelsen med revisjonskriteriene. I denne forvaltningsrevisjon er de overordnede revisjonskriteriene hentet fra kvalitetsforskriften, samt gjeldende lover for tjenestetilbudet. For å gjøre begrepet kvalitet målbart, har vi brukt veiledere, rundskriv og St.melding nr 25 ( ; Mestring, muligheter og mening). I tillegg er kriteriene hentet fra Midtre Gauldal kommunes plan for pleie og omsorg. Revisjonskriteriene vil bli utdypet i rapporten i tilknytning til hver problemstilling. Revisjonskriterier for vurdering av egenbetaling er hentet fra Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. av , nr KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 12 Side 22

23 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 3 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 3.1 Revisjonskriterier Kildene vi her går ut fra er, i tillegg til kommunens plan for pleie- og omsorgstjenester, kvalitetsforskriften, gjeldende lovverk for tjenesten, samt kommunens plan for pleie- og omsorgstjenester. I plan for pleie- og omsorgstjenester fremgår det at kommunens hovedmål for alle tjenester er at de skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå. Videre heter det at kommunen har valgt å bygge sitt tjenestetilbud etter en omsorgstrapp, for å imøtekomme krav i lover og forskrifter. Lover og forskrifter som er førende for kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene blir presentert nedenfor, etter tema. Kompetanse: Jf. lov om helsetjenester i kommunen, 6-1, plikter en enhver kommune å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder også videre- og etterutdanning. Jf. kommunens plan for pleie- og omsorgstjenester , pkt. 4,6; så er det en sentral oppgave å beholde kvalifisert arbeidskraft og å sørge for tilstrekkelig nyrekruttering. Hovedmålet er at kompetansen blir best mulig utnyttet sett fra brukerståstedet. Internkontroll: Jf. forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, 3, betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Kvalitetssikring og samspill: Jf. 3 i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: - tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes. - det gis et helhetlig, samordna og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten. - brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming, eller endring, av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. - brukerne får dekket behov som: tilstrekkelig næring, personlig hygiene og privatliv. 3.2 Resultat Nedenfor presenteres informasjon framskaffet gjennom intervju, KOSTRA og gjennomgang av dokumenter i kommunen. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 13 Side 23

24 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Sammenligning av ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene I KOSTRA rapporteres økonomidata, tjenestedata og kvalitetsdata. Tjeneste- og kvalitetsdata for PLO hentet fra IPLOS, som er en del av KOSTRA. I figurene nedenfor vises først noen kostnads- og produktivitetsoversikter. Figur 1 viser netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester for hele pleie- og omsorgssektoren i årene Figur 2: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten. Kroner Rissa Oppdal Røros Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Figuren viser at Midtre Gauldal har hatt høyere netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppen. Figur 3 viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter for årene 2006, Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. 4 Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger, ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 14 Side 24

25 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Figur 3: Korrigerte brutto driftsutgifter for hele PLO og enkelttjenester for årene Enhetskostnader pr. kommunal plass. Midtre Gauldal, kommunegruppen og sammenlignbare kommuner. Rissa Oppdal Røros Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Hele PLO Hjemmetjeneste Institusjon Hele PLO Hjemmetjeneste Institusjon Hele PLO Hjemmetjeneste Institusjon Vi ser at totalkostnadene innen pleie og omsorg var på om lag pr kommunal plass i 2008, som er det nivået kostnadene har ligget på i årene Det var lavere enn kommunegruppen i alle tre årene, og høyere enn to av de tre sammenlignbare kommunene i Oppdal kommune hadde høyere kostnader. I 2007 var Midtre Gauldals kostnader lavere enn, eller på linje med, både Oppdal og Røros. Ser vi på de ulike tjenestene har Midtre Gauldal hatt relativt lave kostnader på hjemmebaserte tjenester, sammenlignet med de andre kommunene, mens det er motsatt for institusjonsplasser. Midtre Gauldal hadde i 2008 de høyeste institusjonskostnadene, bare for kommunegruppen var kostnadene høyere. Kostnadene for institusjonstjenester i Midtre Gauldal har vært jevnt stigende fra 2006 til På tidspunktet for undersøkelsen (november 2009) lå det an til budsjettsprekk i pleie- og omsorgstjenestene. Ved 1. tertial så det ut til å bli et stort merforbruk og det ble iverksatt både tiltak og budsjettkorrigering, ifølge økonomisjefen. Ved 2. tertial så det ut til at veksten i merforbruket hadde stoppet og flatet ut, og at igangsatte tiltak hadde gitt effekt. Midtre Gauldal sykehjem Ved sykehjemmet ble årets resultat antatt å bli et merforbruk på over fire millioner. I følge enhetsleder har budsjettet vært urealistisk. Det er vedtatt at antallet sykehjemsplasser skal reduseres fra 76 til 55 plasser, og at tjenestetilbudet i økende grad utvikles i retning av korttidsplasser, boenheter/omsorgsboliger og større omfang av hjemmetjenester. Det er ikke ventelister på sykehjemsplass, men presset er likevel stort. Gjennom rådmann og dokumentgjennomgang (plan for pleie- og omsorgstjenester, ), fremgår det at en del brukere som har fått tilbud om sykehjemsplass, kunne bodd lengre i egen bolig gjennom hjemmetjeneste og et tilrettelagt støtteapparat. Målet for kommunen er at tjenestene skal ytes på riktig nivå. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har også merforbruk, og står overfor store innsparinger i perioden Gjennom intervju og dokumentgjennomgang (RO 2008) kommer det frem at det har - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 15 Side 25

26 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS vært lav terskel for å gi praktisk bistand. Videre er det antydet i intervju og dokumentgjennomgang at det har vært mangelfulle rutiner i saksbehandlingen, og dette kan ha ført til feil bruk av ressurser. Det er ingen ventelister i hjemmebasert omsorg. Enhet for funksjonshemmede Ressurssituasjonen er på et akseptabelt nivå her, men enheten er sårbar ved vakanser. Det er noe ventetid på avlastning og støttekontakt. Figur 4: Andel kommunale sykehjemsplasser av totalt antall kommunale institusjonsplasser Rissa 1634 Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Institusjonsplasser som ikke er sykehjem er aldershjem, eller boform med heldøgns omsorg. Andelen sykehjemsplasser av totalt antall institusjonsplasser har i Midtre Gauldal økt fra 68 % til 79 % i tiden Midtre Gauldal har flere sykehjemsplasser enn de andre kommunene Kompetanse Kompetanse er en kvalitetsindikator i KOSTRA. Figuren nedenfor viser tilgangen til kompetent personell i Midtre Gauldal, sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppen og utvalgte kommuner i gruppen. Helse- og sosialfaglige utdanninger defineres gjennom Sosial- og helsedirektoratets og SSBs arbeid med register for helse- og sosialpersonell. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 16 Side 26

27 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Figur 5: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Rissa 1634 Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal KG11 Gj.snitt kommunegruppe Figuren viser andel personell med fagutdanning fra videregående skole og fra universitets og høyskole. Midtre Gauldal har hatt en liten økning i andel årsverk med fagutdanning fra , og har ligget på samme nivå, eller over gjennomsnittet i kommunegruppen. Rissa og Røros er de kommunene som har hatt høyest andel årsverk med fagutdanning av de sammenlignbare kommunene. På grunn av at det er desentralisert sykepleierutdanning på Støren, er tilgangen på denne kompetansen tilfredsstillende, i følge generelle tilbakemeldinger vi har fått i intervju. Sykefravær kan påvirke kompetansen i tjenesteutøvelse. I figur 4 framgår sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal, sammenlignet med andre kommuner. Figur 6: Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester. % Rissa Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal 4 KG11 Gj.snitt kommunegruppe KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 17 Side 27

28 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Tallgrunnlaget i figuren er hentet fra KOSTRA, og viser at det legemeldte sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal steg fra 5,4 % til 8,2 % i Det er størst økning fra 2007 til Midtre Gauldal hadde lavest sykefravær i 2006, og hadde sammen med Røros det høyeste sykefraværet i Midtre Gauldal sykehjem Det er ca 70 årsverk ved sykehjemmet, hvor 25 % er sykepleiere og ca 50 % har annen utdannelse innen hjelpepleie/ omsorgsarbeid. Det er god dekning av ansatte med fagutdanning, eller høyere utdanning og det er få ufaglærte ved sykehjemmet. Det gis tilbud om kurs og opplæring etter behov. Ved sykehjemmet har det legemeldte sykefraværet økt i det siste, og ligger på rundt 10 %. Det kom fram av intervju at vikarbruken har medført økt bruk av ufaglærte vikarer. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien har 53 årsverk, hvor 19 % er sykepleiere, og 25 % har fagutdannelse innen hjelpepleie. 7 % er pleieassistenter. Her har det vært litt problem med å rekruttere sykepleiere, samt personell til praktisk bistand/ hjemmehjelp. En del assistenter er engasjert gjennom NAV. Ved hjemmetjenesten har det vært et høyt sykefravær, men det siste året har det vært jobbet mye med å redusere det, og det har fra januar til oktober blitt redusert fra 10,6 % - 5,4 %, i følge ledelsen. Vikarbruken påvirker ikke kvaliteten på tjenestetilbudet, i følge ledelsen, samtidig som småstillinger ikke gir så god kontinuitet for fagpersonell. Enhet for funksjonshemmede Enheten har 22,4 årsverk, hvorav 21 % har høgskole utdanning, og 72 % har fagutdanning. Enheten dekker i hovedsak tjenester til utviklingshemmede. Det meste av kompetansebehovet er dekket. Det er lett å skaffe kompetent personell til enheten, men enhetsleder savner muligheter for å rekruttere fagfolk med høgskolekompetanse. Sykefraværet har økt det siste året, og ligger på ca 10 %. Dette bidrar til mye vikarbruk, som medfører omfattende opplæring i noen arbeidsoppgaver Styrings- og kvalitetssystem Revisor har spurt om Midtre Gauldal har etablert styrings- og kvalitetssystem for å ivareta brukernes rettigheter innen pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder styringssystem er det fagsystemet Gerica som brukes i Midtre Gauldal. Et tidligere system for kvalitetssikring i papirutgave er fremdeles tilgjengelig og i delvis bruk i enhetene. Gerica er et elektronisk pasientjournalsystem. I tillegg er Gerica et helhetlig styringssystem, som genererer tjenestedata til IPLOS, og videre til KOSTRA. IPLOS er et register over pleie- og ressursbehov. IPLOS har vært obligatorisk i alle kommuner siden mars Det er ansatte på omsorgskontoret som står for opplæring i systemet ute på enhetene. Kommunen har i løpet av høsten 2009, tatt i bruk balansert målstyring som styringsverktøy. Revisor har fått tilsendt styringskortene. Styringskortene deler inn tjenestetilbudet i fem fokusområder, der brukere er ett av fokusområdene. Fokusområdene skal resultere i definerte suksesskriterier. Disse er fornøyde brukere og tilfredsstillende faglig kvalitet. Måleindikatorer for suksesskriterier er brukertilfredshet og livskvalitet for brukere. For sykehjemmene er en av måleindikatorene livskvalitet for pårørende. Et annet fokusområde er ansatte, der et av suksesskriteriene er relevant kompetanse, med måleindikatorene faglig og personlig utvikling, og kompetanseutviklingsplan. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 18 Side 28

29 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Midtre Gauldal sykehjem Avdelingene ved sykehjemmet bruker i noe varierende grad fagsystemet Gerica. Det er utarbeidet tiltaksplaner og beskrivelse av hvilke behov beboerne har. Bruken av systemet er forholdsvis nytt, selv om det er en stund siden det ble innkjøpt. Alle ansatte skal ha fått opplæring, men det er gitt uttrykk for at dette krever mer opplæring. En kvalitetskontrollperm er tilgjengelig på avdelingene, der det inngår styringsdokument, prosedyrer og rutinebeskrivelser. Det fremgår av intervju at i påvente av overgang til elektronisk kvalitetshåndbok, så er ikke permene tilstrekkelig oppdatert. Hjemmetjenesten Enhetsleder bruker et nytt turnusprogram, hvor ressursbruken fremgår tydelig. Videre er man i gang med å utvikle kvalitetsportalen Visweb. Begge avdelingene opplyser at de bruker kvalitetssikringsperm, som inneholder prosedyrer. Avvik rapporteres i et avviksskjema i permen. Permene er bare i varierende grad oppdaterte. Ansatte har fått opplæring i Gerica, der det skal legges inn tiltaks- og pleieplaner. Meningen er at ansatte skal ta med PDA (håndholdte pc-er) når de besøker brukerne, men ennå er det en del bruk av papirjournaler. Det medfører en del dobbelføring, men også risiko for at noe blir glemt. Enhet for funksjonshemmede Enhetsleder bruker Gerica som styringsprogram. En av avdelingslederne opplyser at de foreløpig ikke har tatt i bruk Gerica. I stedet brukes en rapportbok for hver bruker, noe som de mener fungerer bra. IPLOS brukes til rapportering av tjenestedata, og det er det behov for opplæring på dette. I Gerica noteres spisemønster, helse, aktivitet og uvanlige hendelser. Også denne enheten jobber med å få lagt inn styringsdokument, prosedyrer og rutinebeskrivelser i det elektroniske kvalitetssystemet Visweb. I mellomtiden brukes avdelingsvise permer, der det også ligger avviksskjemaer. Utfylt avviksskjema leveres til avdelingsleder. På enkelte avdelinger er det få brukere, og det er nokså oversiktlig. Feil oppdages ifølge ledelsen, og det er nær kontakt mellom personalet og ledelsen, og med brukerne Samhandling med brukerne, brukermedvirkning Midtre Gauldal sykehjem Gjennom intervju kommer det fram at beboerne er i liten grad involvert i å utforme tilbudet, men ansatte lytter til behov. Noen av beboerne har tiltaksplaner som definerer hvilke tjenester de skal ha, og eventuell rehabiliteringsplan. Tiltaksplanene er individuelle, og ivaretar noen av de samme tjenestene som individuell plan. I den sammenheng er det kontakt med brukere og pårørende. Utover dette har ikke enheten systematisk kontakt med pårørende. Sykehjemmet har forbedringspotensiale, ifølge ledelsen, når det gjelder kontakt med brukere og pårørende, og dokumentasjon av denne kontakten. Det er ikke utarbeidet serviceerklæringer for brukere av tjenestene, men det står på planen. Serviceerklæringen vil følge med vedtak om tjenester som blir sendt til brukerne. Da intervjuene fant sted (november) ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Resultatene presenteres nedenfor. Det er visse utfordringer knyttet til gjennomføring av brukerundersøkelse i sykehjemmet. Ikke alle er i stand til å skrive eller uttrykke seg selv på andre måter. Frivillighetssentralen ble engasjert til å bistå i gjennomføringen av undersøkelsen. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 19 Side 29

30 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Revisor har fått tilsendt resultatene fra brukerundersøkelsen. Gjennomsnittresultatene for sykehjemmet ligger gjennomgående høyere for Midtre Gauldal, enn gjennomsnittet for 47 andre kommuner. På skala fra 1-4 har Midtre Gauldal oppnådd 3,9 for trivsel, 3,9 for brukermedvirkning, 3,9 for respektfull behandling, 3,9 for tilgjengelighet og 3,8 for informasjon. Vi tar noe forbehold om kvaliteten på disse tallene. Hjemmetjenesten Brukerne er med på å bestemme og utforme tjenestetilbudet selv, og det er utarbeidet et system for brukeravtaler. Hjemmetjenesten bruker tiltaksplaner som definerer behov. Omsorgskontoret kartlegger behov i samråd med bruker før vedtak fattes. Omsorgskontoret informerer brukeren om aktuelle hjelpemidler som vedkommende kan ha behov for. Det jobbes med brukerundersøkelser også i hjemmetjenesten. Opplegget er det samme som for sykehjemmet. Resultat fra denne undersøkelsen var ikke tilgjengelig før denne forvaltningsrevisjonen ble avsluttet. Enheten har utarbeidet serviceerklæring for hjemmebaserte tjenester. Enhet for funksjonshemmede Den daglige tilretteleggelsen skjer gjennom samtaler med brukeren. Brukermedvirkning skjer ellers gjennom ansvarsgruppemøter, der pårørende og eventuelle helse- og omsorgsmedarbeidere også deltar. På en av avdelingene gjennomføres det allmøter for brukerne. Der brukerne selv ikke kan formidle beskjed, brukes en beskjedbok mellom pårørende og bruker. Omsorgskontoret mottar henvendelser, og henviser eventuelt videre til enheten. Brukerne, pårørende, og hjelpeverger henvender seg til avdelingsleder eller personalet. Ansatte er godt kjent med brukerne gjennom daglig samhandling og samtaler. Brukerne har stor innflytelse på egen hverdag. Ved en av avdelingene er brukerne så ressurssvake at de ikke kan delta i utforming av tjenestetilbudet. Avdelingen har samarbeidsmøter med pårørende og hjelpeverger, som deltar ved utforming av tjenestetilbudet. På intervjutidspunktet ble det gjennomført brukerundersøkelser. Det foregikk ved personlig intervju, og for de brukerne som ikke kan uttrykke seg, skjedde brukerundersøkelsen gjennom brukerepresentanter. Undersøkelsen omfattet aktivitet/sosialt, trivsel, brukermedvirkning, individuell plan, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon, fysisk miljø, personalets kompetanse, samordning og generelt. Resultat fra undersøkelsen viste at kommunen kommer litt dårlig ut på aktivitet og det sosiale, videre gir brukerrepresentantene noe uttrykk for misnøye med brukermedvirkning og informasjon. Undersøkelsen viser ellers at brukerne er fornøyde med tjenestetilbudet sammenliknet med et gjennomsnitt fra tilsvarende undersøkelse på landsbasis. Spesielt på kriteriene tilgjengelighet og personalets kompetanse, gir både brukere og brukerrepresentanter uttrykk for å være fornøyd med tilbudet Trygghet og forutsigbarhet Midtre Gauldal sykehjem I forhold til trygghet og forutsigbarhet i tjenesten, er informasjon viktig. Når det gjelder fortløpende informasjon, skjer det for det meste muntlig til bruker ved avdelingen. Sykehjemmet har en ordning med primærkontakt, men det vil alltid være flere personer inne på grunn av turnus. Hver bruker har en primærkontakt som er med på å koordinere, og informere om tjenestetilbudet. Det er oppslag om hvem som er primærkontakt på hvert enkelt - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 20 Side 30

31 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS rom. Informasjon om tjenestetilbudet gis gjennom kartleggingssamtaler og muntlig informasjon. Den gruppevise organiseringen ved sykehjemmet bidrar til å redusere antall tjenesteytere som brukerne må forholde seg til. Hjemmetjenesten Omsorgskontoret er et viktig kontaktpunkt for brukerne og innbyggerne når det gjelder informasjon om hjemmetjenestene. En tjenestebeskrivelse følger med vedtak som sendes ut til nye brukere. Denne er nå under revidering, og tjenestene er dermed ikke godt nok kjent, i følgeledelsen. Den nye tjenestebeskrivelsen er forenklet, og ikke så omfattende som tidligere. Informasjonen som ellers går ut til brukerne varierer med den enkelte ansatte, og kompetansen om ulike tema. I hjemmesykepleien er det en primærsykepleier. Utover det er det ingen primærkontakter for den enkelte bruker. Tjenesten er delt inn i faste soner, som ivaretar kontinuitet for brukerne og helhet i vurderinger av brukernes behov. Mange av disse kvalitetsfaktorene er i startfasen, ettersom det har skjedd en del omorganiseringer av tjenesten den siste tiden, i følge ledelsen. Enhet for funksjonshemmede Omsorgskontoret informerer om tjenestene til innbyggerne. Utover det gis nye brukere informasjon om tjenester og omfang av disse, det samme gjelder ved endringer av tjenestene. I intervju kom det fram at enheten kan bli bedre på å gi kontinuerlig informasjon. Det blir informert om tjenestene i årlige møte med pårørende og hjelpeverge. Ellers ble det gitt informasjon i forbindelse med turer. Brukerne ved enheten har en primærkontakt, som er bindeledd mellom tjeneste, bruker og pårørende. Det er et mål at brukerne skal ha primærkontakt over en lengre periode. Utover primærkontaktene er de ansatte involverte i alle brukerne i sin avdeling, avhengig av oppgaver som skal utføres. Primærkontaktene følger jevnlig opp respektive brukere. For brukere av flere tjenester er det oppnevnt en koordinator mellom tjenesteytere og bruker Kosthold og hygiene Brukere av pleie og omsorgstjenester, som får tjenester som innebærer kost, får denne fra kjøkkenet ved sykehjemmet. Ivaretakelse av personlig hygiene varierer med hvilke tjenester man får og ønsker. Det er brukerne selv som bestemmer dette. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for at de som har rett til det får gratis tannhelsetjeneste. Midtre Gauldal sykehjem Ved sykehjemmet ligger det godt tilrette for å tilby et bra på kosthold, ettersom det er eget kjøkken der. Tilbakemeldingene er at det jevnt over ytes gode tjenester her. Brukernes behov for tilpasning av dietter osv, blir som regel avklart i forbindelse med utredning av behov og vedtak om tjenester. Likevel blir det påpekt at ernæring er et vanskelig område for denne gruppen, og at det er behov for et bedre system, som måler næringsinnholdet i maten som blir servert. Det er få sykehjem som har det. Det blir også etterlyst mer variasjon for de som har dietter. Tilbudet for diabetesbrukere kan, i følge enkelte av de som ble intervjuet, varieres bedre. Det er også små kjøkken på avdelingene, som brukes til frokost, lunsj og ekstramåltider. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 21 Side 31

32 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Det er stort sett ro rundt måltidene, men for de tyngste brukerne, som trenger mating, kan det bli litt travelt og lite tid på hver enkelt bruker. I KOSTRA er det en egen kvalitetsindikator som går på andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad og wc. For gjennomsnittet i kommunegruppa og de sammenlignbare kommunene var denne andelen fra 30 % (Røros) til 93 % (Oppdal) i Midtre Gauldal stod oppført med 0, både i 2008 og 2007, og i 2006 stod de oppført med 3,5 %. Dette er i så fall i strid med de opplysningene som kom fram i intervju. Der kom det fram at det er bad og toalett på alle rom. Innrapporterte data til KOSTRA er trolig feil. Det er faste rutiner for vasking og dusjing på sykehjemmet. Det gis tilbakemelding om forskjellige intervall for dusjing på de ulike avdelingene. Ved en avdeling er det dusjing annenhver uke og ukentlig hårvask, ved en annen avdeling er det dusjing ukentlig. Når det gjelder munnhygiene er det årlig tilsyn av tannlege. Tannlegen gir veiledning av tannstell, og henger opp lapp om det på hvert enkelt rom. Hjemmetjenesten Brukere av hjemmetjenesten, som får tjenester knyttet til kosthold, får mat fra kjøkkenet ved sykehjemmet. Det er en egen matombringingstjeneste i kommunen. Ernæring og variasjon i kosthold er den samme for denne gruppen som for brukere av sykehjemstjenester, ettersom det er samme kjøkken. Ved besøk observeres ernæringsmessige forhold, og det tas kontakt med fastlegen dersom det observeres avvik. Hjemmetjenesten har en veiledende rolle, og brukerne bestemmer selv om de vil ha tjenester knyttet til kosthold. Mange av brukerne vil ikke ha disse tjenestene. Det kan være dilemmasituasjoner knyttet til det, i følge enkelte av de som ble intervjuet. Når det gjelder personlig hygiene bistår hjemmetjenesten ved behov. Også her bestemmer brukeren selv. Dersom det observeres avvik, kontaktes fastlegen. Enhet for funksjonshemmede I følge ledelsen ved enheten har det vært en del oppmerksomhet mot livsstilstema som kosthold og mosjon. Det har vært arrangert kurs i samarbeid med voksenopplæringen om dette. Ved boligene er det bevissthet om kosthold i forbindelse med innkjøp. Ved arbeidet knyttet til Lysgården dagsenter, vektlegges aktiviteter som forebygger lidelser knyttet til stillesittende eller statisk arbeid. Det ble vektlagt sunne alternativ når det ble feiret bursdager. De brukerne som har egen husholdning får hjelp til innkjøp og tilbereding, og det er fast personale som bistår etter faste rutiner. Brukerne av tjenester for funksjonshemmede får bistand i tilknytning til hygiene og tannpleie etter varierende behov. Ved Lysgården er det gymnastikk og svømming ukentlig. Her er det også rettet oppmerksomhet mot hygiene Privatliv, sosial kontakt og aktiviteter Fra KOSTRA har vi hentet data om aktivisering av eldre og funksjonshemmede og om andel beboere i enerom i institusjoner. Når det gjelder aktivisering var netto driftsutgifter til aktivisering og støttetjenester høyere for Midtre Gauldal enn for de sammenlignbare kommunene og kommunegruppen. Dette gjaldt - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 22 Side 32

33 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS både pr innbygger totalt, og pr innbygger over 67 år. Utgiftene til aktivisering og støttetjenester har økt fra ca kr i 2006 til i Midtre Gauldal sykehjem Figur 6 viser andel beboere i pleie- og omsorgsinstitusjoner som har enerom. Figur 7: Andel brukere i pleie- og omsorgsinstitusjoner som har enerom. Prosent Rissa 1634 Oppdal 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal Mellom 91 og 93 % av brukerne av pleie- og omsorgstjenester i kommunen har enerom. Med unntak av Rissa, der andel plasser i enerom er betydelig lavere, er andelen i Midtre Gauldal på nivå med, eller litt lavere, enn de andre sammenlignbare kommunene, og gjennomsnittet for kommunegruppen. I intervjuene kom det fram at alle brukere får enerom dersom de ønsker det, men at det finnes noen dobbeltrom, som kan brukes av for eksempel ektepar. Rommene er store nok til at brukerne kan ta imot besøk på rommet. I den grad brukerne ønsker er det lagt til rette for sosialt fellesskap. En felles stue og spiseareal brukes som sosial møteplass. Felleslokalene er innredet med lommer, slik at brukerne kan ha besøk uten å sitte sammen med de andre eller gå på rommet. Når det gjelder aktiviteter er det opp til den enkelte. Tilbakemeldinger fra intervjuene var at aktiviseringen kan være mer variert. Det er størst utfordring i vinterhalvåret, da er det vanskelig å ta med brukerne ut. Mange av aktivitetene er i regi av eksterne krefter. Musikkskolen er jevnlig innom og opptrer, og besøksgrupper sørger for aktiviteter. Det er aktivitør på huset, som sørger for bingo, høytlesing, trim og arbeidsstue. Hjemmetjenesten I hjemmetjenesten finnes et dagtilbud for hjemmeboende eldre. Transport til og fra skjer med drosje, noe som koster tjenesten nokså mye, ifølge enhetsleder. Kommunen er i forhandlinger med drosjesentralen om ny avtale. Videre er det aktivitører på Singsås og Sokndal. Tilbudet for brukere av dagopphold er bingo, sang og musikk. I følge ledelsen er det kostnadskrevende tilbud, men når brukerne er der har de tilsyn, som tjenesten ellers måtte ha brukt ressurser til. Besøkstjenesten og frivillighetssentralen er involverte i aktivitetstilbudene. Enhet for funksjonshemmede Enheten har forskjellige brukergrupper. De tyngste brukerne, de med multifunksjonshemminger, har behov for mest oppfølging. De har også størst behov for å - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 23 Side 33

34 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS fravike bestemmelser om fast døgnrytme. Det er som regel av personlige hensyn og ikke ressursmessige, i følge ledelsen. En stor del av brukerne bor i leiligheter, der det både er mulighet for privatliv og sosialt samvær. Det er fellesarealer både i Snurruhagan og Kalvtrøa. Det finnes også tilbud om besøkshjem Samordning av tjenestene Omsorgskontoret, som ble opprettet i april 2009, er det viktigste knutepunktet i pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er tre saksbehandlere ved enheten, og de ledes av de tre enhetslederne i pleie- og omsorgstjenesten. De tre saksbehandlerne er rekruttert fra hver av de tre enhetene, for å få tverrfaglig sammensetning. Funksjonen til omsorgskontoret har utgangspunkt i prinsippet om å skille forvaltning og saksbehandling av pasientrettigheter fra utøvende tjenester. Begrunnelsen for opprettelsen var at brukerne skal ha "en dør" å forholde seg til, særlig de med sammensatte behov. Det har også vært behov for å samle saksbehandlingen til en instans. Tidligere har flere på hver enhet drevet med saksbehandling, og det har lett blitt venstrehåndsarbeid. Opprettelsen av omsorgskontoret har også redusert risikoen for at ressurssituasjon ligger til grunn for enkeltvedtak. Omsorgskontoret er førstelinje når det gjelder kontakt med nye brukere. Det er de som foretar besøk og utredning om aktuelle tjenester, men enhetslederne fatter vedtak. I følge de som ble intervjuet på omsorgskontoret har det vært noen startproblemer. Dels skyldes dette vakanser, og at en derfor ikke har kommet i gang med viktige oppgaver. Det er foreløpig ikke utarbeidet funksjonsbeskrivelser for de tre stillingene, og det er ikke foretatt ansvarsfordeling. Omsorgskontoret ligger også etter med saksbehandling. Brukerne får tjenester, men vedtak blir fattet for seint, i forhold bestemmelsene i forvaltningsloven. Ansatte ved omsorgskontoret har systemansvar for Gerica, det innebærer blant annet opplæring av ansatte ute på enhetene. På grunn av tidligere nevnte forhold, er det etterskudd også her. Det betyr at arbeidet med et elektronisk system for tiltaksplaner og avviksrapportering ikke er à jour. Videre var tilbakemeldingen at kunnskap og ferdigheter i bruk av Gerica var mangelfull ute på enhetene. De som jobber på omsorgssentrene bruker et manuelt system. Omsorgskontoret er ikke direkte involvert i utarbeidingen av elektronisk kvalitetshåndbok, men en av de engasjerte på omsorgskontoret har hatt med seg oppgaven med å legge inn informasjon i kvalitetshåndboken over i omsorgskontoret. Tilbakemeldingene var at det er et vakuum mellom den gjeldende papirversjonen, som ikke er oppdatert, og den elektroniske versjonen, som ikke er ferdigstilt. 3.3 Revisors vurdering Tall fra KOSTRA har vist at Midtre Gauldal har en del høyere kostnader for pleie- og omsorgssektoren enn andre sammenlignbare kommuner, og kommunegruppen. Likevel viser tallene at produktiviteten er forholdsvis bra i Midtre Gauldal, når korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass legges til grunn. Kostnadene for hjemmetjenesten har vært relativt lave, mens kostnadene for institusjonsbaserte tjenester har ligget forholdsvis høyt. Midtre Gauldal har et høyere omfang av institusjonsplasser som ikke er sykehjemsplasser (aldershjem, boform med heldøgns omsorg) enn de andre kommunene. Samtidig har kommunen store - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 24 Side 34

35 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS økonomiske utfordringer knyttet til budsjettilpasninger. I november 2009 tydet prognosene på at det ble et nytt år med forholdsvis høyt merforbruk. Kommunen har satt i gang tilpasningsprosesser. Antall sykehjemsplasser skal reduseres, og dreis over på korttidsplasser, boenheter og omsorgsboliger, samt større omfang av hjemmetjenester. Det ligger utenfor denne revisjonen å vurdere disse prosessene, men revisor vil vise til uttalelser fra kommuneledelsen om at kvalitetskravene til tjenenestene står ved lag. Etter revisors vurdering er kapasiteten på tjenester tilfredsstillende innen de tre enhetene pr. i dag, ettersom det ikke er ventelister, og at brukerne i hovedsak får de tjenestene de skal ha Kompetanse Undersøkelsen viser at det, i regi av fylkesmannen, er satt i gang arbeid med kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging i helse og omsorgssektoren. Dette er i tråd med forventningene, og bør brukes aktivt som styringsverktøy i forbindelse med rekruttering og kompetanseutvikling. Hvis vi ser på tall fra KOSTRA for 2008, i forhold til sammenlignbare kommuner så ligger Midtre Gauldal noe over i snitt på lønnskostnader. Tilgang på kompetent personell er tilfredsstillende, når det sammenlignes med andre kommuner. Det legemeldte sykefraværet har økt en del fra 2006 til Høyt sykefravær kan svekke kvaliteten på tjenestene ved at de blir mindre forutsigbare for brukerne, og det blir vanskeligere å oppfylle målsettinger om færrest mulig ansatte pr bruker. Årsaker til sykefravær har ligget utenfor denne undersøkelsen, men revisor vil peke på at enkelte enheter har jobbet aktivt med sykefraværet, ettersom det har vært en del arbeidsrelatert fravær der Styrings- og kvalitetssystem Styrings- og kvalitetssystem er viktig for å sikre at kommunen yter gode pleie- og omsorgstjenester. Kommunen er pålagt å føre kontroll med at lovpålagte krav følges, dette må sikres gjennom systematiske tiltak. Det virker som at mye er i endring i kommunen rundt dette. Kommunen er i gang med å innføre balansert målstyring (BMS), som er et mål- og resultatsystem, som skal gi bedre styringsinformasjon for de ulike tjenestene. Hensikten med BMS er blant annet å oppnå en styring som er balansert mellom ulike områder og ikke ensidig fokuserer på f.eks. økonomi. Målsettingen er at organisasjonen skal måle resultatene på de områdene som er aller viktigst. Målingene skal vise om organisasjonen er på rett vei og gi grunnlag for å sette inn tiltak der det er nødvendig. Styringssystemet skal kommunisere både internt og eksternt. BMS består av ulike fokusområder, suksesskriterier og måleindikatorer. Mange kommuner har innført balansert målstyring, og for mange har det vært lange perioder med opplæring og innkjøringsproblemer. Det er viktig å legge til rette for god opplæring i rapportering og analyse av dataene i styringssystemet. Pleie og omsorgstjenestene bruker pasientjournalsystemet Gerica, som bl.a. generer data til IPLOS. IPLOS er et register over pleie- og ressursbehov i helse- og sosialsektoren. IPLOS har vært obligatorisk i alle kommuner siden mars Gerica og IPLOS er stort sett tatt i bruk, men revisor registrerer at det fortsatt er varierende bruk og kompetanse i flere av tjenestene. Fortsatt er det manuelle system i bruk, særlig i hjemmetjenesten. Revisor har inntrykk av at kommunen ikke er helt i mål med opplæring i disse systemene. De er heller ikke i mål med anskaffelser av det utstyret som trengs for at alle skal kunne bruke det. Det er ikke kommet fram informasjon som indikerer at dette har gått utover tjenestene, men revisor ser likevel en viss risiko for at feil informasjon i Gerica og IPLOS kan føre til feil i tjenester, som - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 25 Side 35

36 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS feilmedisinering. Revisor har ikke informasjon om at dette har skjedd, men påpeker risikoen for at det kan skje. Kommunen er også i gang med å utvikle elektronisk kvalitetshåndbok. Også her er kommunen i en overgangsfase. De papirbaserte kvalitetshåndbøkene, som er tilgjengelige ute på avdelingene er mangelfullt oppdaterte, etter det revisor har fått inntrykk av. Det er satt i gang et arbeid med å fylle inn informasjon i det elektroniske systemet, men det er ikke satt noen tidsfrist Samhandling med brukerne En viktig anbefaling i kvalitetsforskriften er at kommunen skal legge til rette for at brukerne aktivt medvirker til utformingen av tjenester, individuelle planer og tiltaksplaner. Etter revisors vurdering er dette stort sett ivaretatt. Brukere, som har individuell plan, eller tiltaksplan, blir involvert i utforming av tjenestetilbudet. Ved enhet for funksjonshemmede og hjemmetjenesten er det bra involvering av brukerne. Ved sykehjemmet kom det frem at de kunne bli bedre når det gjaldt brukermedvirkning og dokumentasjon av dette. Pleie- og omsorgstjenesten er i ferd med å utforme serviceerklæringer for brukerne. Arbeidet var ikke fullført da denne undersøkelsen ble gjennomført. Det var også satt i gang en brukerundersøkelse mens denne forvaltningsrevisjonen pågikk. Det var kun resultatene for sykehjemmet som forelå da arbeidet med forvaltningsrevisjonen ble fullført. Her var gjennomsnittsresultatene godt over gjennomsnittet for de 47 kommunene det var sammenlignet med. Det indikerer at brukerne opplever at tjenestene er av god kvalitet Trygghet og forutsigbarhet En trygghetsindikator i kvalitetsforskriften er at brukerne, deres pårørende eller hjelpeverge, skal vite hvor de kan henvende seg ved behov. Revisor har inntrykk av at slik informasjon er kommunisert, ved at aktuelle telefonnummer og kontaktopplysninger er synliggjort for innbyggerne generelt, og brukerne spesielt. Likevel innrømmer flere ledere at det er forbedringsmuligheter ved enheten når det gjelder informasjon og systematisering av denne. Ved sykehjemmet er det en ordning med primærkontakt, det samme er det ved enhet for funksjonshemmede. Der er det også lagt bedre til rette for at brukerne skal færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til, ved organiseringen i grupper. Det samme gjelder hjemmetjenestens soneinndeling, og enhet for funksjonshemmedes avdelingsinndeling. Ved hjemmetjenesten er det ikke primærkontakter utover primærsykepleier. Etter det revisor har forstått er hjemmetjenesten inne i omorganiseringer, og det kan i den anledning være aktuelt å vurdere fordelene ved å ha primærkontakter utover primærsykepleier. Som det ble påpekt i et tidligere avsnitt, har sykefraværet steget en god del i pleie og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal. Høy grad av vikarbruk gjør tjenestene mindre forutsigbare, og det kan føre til utrygghet blant noen av brukerne Kosthold og hygiene Brukerne av pleie og omsorgstjenester får i hovedsak et tilfredsstillende kosthold, og det samme gjelder ivaretakelse av hygiene. Revisor har likevel merket seg at variasjonen kunne vært bedre, særlig for de som har dietter av ulike slag. Når det gjelder hjemmetjenesten er det frivillig for brukerne om de vil ha kost som en del av tjenesten, eller ikke. Etter det revisor - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 26 Side 36

37 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS fikk inntrykk av opplever de ansatte at flere av disse brukerne, av ernæringsmessige grunner, burde fått mat fra kommunens kjøkken, men brukerne bestemmer selv. Dialog med pårørende, fastlege og eventuelt andre i hjelpeapparatet rundt brukeren er viktig i slike sammenhenger. Når det gjelder hygiene, er det lagt opp til jevnlig dusj, eller bad, ved sykehjemmet og hjemmetjenesten. Revisor registrerer at det er ulik hyppighet internt ved sykehjemmet. Ved en avdeling er tilbud om dusj/bad annenhver uke, mens det ved de andre avdelingene er slikt tilbud ukentlig. Revisor kjenner ikke til begrunnelsen for denne forskjellen, men vil se det som en fordel at brukerne får mest mulig likhet i tilbud, og at det blir lagt best mulig til rette for at alle brukerne får dusje/bade så ofte at tilfredsstillende personlig hygiene blir ivaretatt. Ved hjemmetjenesten er det den samme frivilligheten som for kosthold, og etter hva revisor kan se, opplever de ansatte de samme dilemmaene her som ved manglende kosthold Privatliv, sosial kontakt og aktiviteter Tall fra KOSTRA viser at Midtre Gauldal har høye kostnader pr. innbygger for aktivisering og støttetjenester. Det kan tyde på at slike tjenester er høyt prioritert, men det kan også bety at aktivitetene og tjenestene i seg selv er kostbare. Vi har for eksempel sett at kommunen har høye drosjeutgifter til slike tjenester. Informasjonen som kom fram i intervjuene bekrefter at brukerne av pleie- og omsorgstjenester har gode aktivitetstilbud, og at en stor del av aktivitetene utføres av frivillige organisasjoner og frivillighetssentralen. Når det gjelder privatliv bekrefter både tall fra KOSTRA og informasjon fra intervjuene at brukerne av institusjonsplasser har enerom, dersom de ønsker det. Dermed er en grunnleggende forutsetning for privatliv til stede. Innenfor alle tre tjenestene er det lagt til rette for sosialt fellesskap, enten gjennom fellesarealer i institusjoner, eller gjennom aktiviteter og dagtilbud Omsorgskontoret Omsorgskontoret er et viktig knutepunkt innen helse- og sosialtjenestene, inklusive pleie og omsorg. De har en viktig funksjon for innbyggerne og brukerne, ved at det er den inngangsporten de skal bruke, uansett hvilke tjenester de skal ha. Revisor registrerer at det gjenstår en del arbeid før infrastruktur og rammer rundt kontoret er på plass. Omsorgskontoret har dessuten vært begrenset i å utføre oppgavene sine ved at det har vært mye vakanser. Dette har til dels gått utover saksbehandlingen. Det kan likevel se ut til at det har gått mest utover de oppgavene som kontoret har når det gjelder systemansvar for Gerica, og opplæring i dette. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 27 Side 37

38 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 4 Egenbetaling for opphold i institusjon Beregning av egenbetaling ble valgt som et område for forvaltningsrevisjon, etter at det gjennom årsrevisjonen for 2008, ble avdekket svakheter ved beregningen. Et forhold som ble påpekt var kommunens bruk av 85 % på skatteoppgjør til å foreta avregning. Bruk av 85 % følger av at kommunen i henhold til forskrift kan kreve 85 % av all inntekt over en G (folketrygdens grunnbeløp). Revisjonen mente at denne fremgangsmåten ikke var tilstrekkelig, og et nytt oppsett var nødvendig når tall fra ligningen forelå. 4.1 Revisjonskriterier I dette avsnittet presenteres regelverket som ligger til grunn for kommunens adgang til å beregne egenbetaling for opphold i institusjon. Videre gis en beskrivelse av regelverkets normer for beregning av egenbetaling, og hvordan dette kan beregnes i praksis. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon regulerer beregningen for egenbetaling, både for langtidsopphold og korttidsopphold. Forskriften har hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunen, og lov om sosiale tjenester. Kommunen har selvsagt ingen plikt til å kreve betaling for tjenesten. Når dette gjøres er det viktig at det skjer etter ensartete prinsipper, som sikrer riktig beregning. Dette er enkeltvedtak og forvaltningslovens saksbehandlingsregler som må følges. Vederlaget skal omfatte kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner, m.v. samt helsetjenester som kommunen organiserer etter lov om helsetjenesten i kommunen Retningslinjene for beregning av egenbetaling ved korttidsopphold er forholdsvis oversiktlig, og følger faste satser som vedtas av Helse- og omsorgsdepartementet. Satsene for 2009 er henholdsvis kr 61 for dag eller natt, og kr 121 pr døgn. Korttidsopphold er fastsatt til en tidsavgrenset periode. Når en bruker har hatt en periode på over 60 døgn i korttidsopphold, så kan kommunen jf. forskriften 3, kreve vederlag som for langtidsopphold (ut ifra brukers inntekt). Dag- og nattopphold regnes ikke med i denne perioden. Det er ingen "friperiode" ved korttidsopphold. Når det gjelder egenbetaling for langtidsopphold henvises det til forskjellig prosentvis trekk av inntekt utover folketrygdens grunnbeløp; av inntekt under 1G kreves 75 %, og over 1G kreves 85 %. 1G er folketrygdens grunnbeløp som for 2009 utgjør kr Denne beregningsmåten vil gi forskjellig utslag på hvor mye den enkelte bruker må betale for tjenesten. Forskriften er klar på hva som maksimalt kan kreves. Denne beløpsgrensen er satt til de reelle oppholdsutgifter ved institusjonen (unntatt kapitalutgifter). Dette gjør at kommunen må beregne oppholdsutgiftene ved institusjonen, selv om dette maksimum beløpet ligger høyt, og derfor sjelden nås. Videre er beløpsgrensen regulert gjennom lov om sosiale tjenester 11-2, til at " vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger". Forskriften sier hva som regnes som inntekt og hva som skal gå til fradrag, for å komme frem til beregningsgrunnlaget. Det er en vanlig fremgangsmåte å først finne beregningsgrunnlaget, og så beregne hva bruker skal beholde til personlig behov, - ut ifra forskriftens minstesatser, og trekke dette beløpet fra beregningsgrunnlaget. Differansen er det kommunen kan kreve bruker for som egenbetaling for tjenesten. En bestemmelse i 6 sier at bruker har krav på en betalingsfri måned etter innleggelsen. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 28 Side 38

39 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Det er i forskriften 3, gitt anledning til å foreta et etteroppgjør, hvis det viser seg at beregningen som er gjort bygger på feil tallmateriale. Siden beregningsgrunnlaget for neste års egenbetaling er inneværende års inntekt, så vil beløpsstørrelsen være et estimat. Det er først når ligningen foreligger påfølgende år, at kommunen kan beregne hva brukeren skal betale, ut ifra endelige tall om inntekt og fradrag. Det er da viktig at beregningen gjøres på nytt, med de nye tall som foreligger. Kommunen har ingen plikt til å kreve inn eventuelt beløp tilgode, men det må være et krav at kommunen refunderer det brukeren har betalt for mye. To forhold er viktige for at kommunen skal kunne gjøre et krav med tilbakevirkende kraft gjeldende. Bruker må ha blitt gjort oppmerksom på at det vil finne sted et etteroppgjør. Videre skal kommunen når det skjer en vesentlig endring i en brukers økonomi, foreta en ny beregning, når forholdet er kommet kommunen til kjennskap. 4.2 Resultat Midtre Gauldal kommunes rutiner med beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. Beregning av egenbetaling for opphold i institusjon er lagt til en sekretær ved omsorgskontoret. Det er ingen andre i kommunen som har kompetanse på beregning av egenbetaling. Det har vært kurs i beregning av egenbetaling, samt noen dagskurs i bruk av Gerica. Omfanget av beregningen som gjøres er vesentlig forskjellig om det dreier seg om et korttidseller et langtidsopphold. Ved korttidsopphold følger egenbetalingen faste satser, som for tiden er kr 121 pr døgn, og kr 61 pr dag/natt. Satsene er bestemt, - og reguleres årlig av, Helse- og omsorgsdepartementet. Beregningen gjøres ved at sekretæren får beskjed fra enhetsleder om antall dager/døgn som skal faktureres. Beregningen gjøres i Gerica, hvor faste satser ligger inne, og faktura sendes ut. Ved egenbetaling for langtidsopphold, så er denne inntektsbasert. Inntekt og fradrag er ikke kjente tallstørrelser for inneværende år, dette innebærer to til tre justeringer av beregningen pr år, på grunn av endringer som forekommer. Videre er det fast med en etterberegning pr år, samt at man vil måtte foreta et sluttoppgjør, hvis beboer flytter, eller dør. Justeringene gjøres i desember (på grunn av halv skatt), i januar (ved endret skatteprosent), og i juli (ved endring i pensjonsytelsen fra 1. mai). Etterberegningen gjøres en gang pr år, når tallene fra ligningen foreligger utpå høsten, og blir en avregning av hva beboer skal betale for foregående år, ut ifra den reelle inntekten. Kommunen har brukt Gerica for å beregne egenbetaling for langtidsopphold siden Det er lagt inn satser i Gerica for egenbetaling, og på bakgrunn av trygde- og ligningsopplysninger beregnes egenbetalingen. Ved langtidsopphold innhentes beboers samtykke i at kommunen kan hente inn opplysninger om trygd, pensjon, renter, aksjer, skatt og avkastning, via NAV og skatteetaten. Gerica er et standardisert system, det skal være mulig å bruke data for å etterberegne riktig egenbetaling når ligningen foreligger. Foreløpig gjøres etterberegning og sluttoppgjør ved hjelp av et eget system som er laget i Excell, hvor satser og koder legges inn manuelt. Sekretæren får melding om inngått langtidsopphold, og innhenter opplysninger som danner grunnlag for beregningen fra NAV og ligningskontoret. Ved langtidsopphold beregnes egenbetalingen fra inndato, med hensyn til en frimåned. Etterberegning av vederlaget foretas etter skatteoppgjøret. Nye betalingsvedtak kan fattes ved endringer i inntekt. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 29 Side 39

40 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Fra og med omorganiserte NAV sine tjenester i forbindelse med informasjon til kommunene om pensjon, samt innmelding av trekk i pensjon for egenbetalingen. Denne omstillingen medførte at kommunene selv fikk ansvar for å gjennomføre korrekt beregning av egenbetaling, sørge for at korrekte opplysninger legges til grunn for beregningene, samt melde inn endring av trekk i trygd til NAV. NAV registrerer og trekker egenbetalingen i beboers trygd, videre kan NAV være behjelpelig med informasjon om satser osv. 4.3 Revisors vurdering Midtre Gauldal kommunes beregning av egenbetaling for opphold i institusjon. Organisering av oppgaveutførelsen under omsorgskontoret virker riktig i forhold til informasjonsflyt, saksbehandling og kvalitet. Det har vært en del omorganiseringer, som direkte, eller indirekte har påvirket oppgaveutførelsen. Omsorgskontoret er forholdsvis nystartet, og skal være en service- og saksbehandlerstøtte for enhetene innen pleie- og omsorgstjenesten. I 2006 ble Gerica tatt i bruk som et verktøy for å beregne egenbetaling for langtidsopphold. Denne systemløsningen virker ikke til å være fullt utnyttet innenfor etterberegning. Sekretæren som har oppgaven med beregning av egenbetaling, har hatt denne oppgaven de siste to år. NAV har omorganisert sine tjenester det siste året overfor kommunene, dette har ført til merarbeid på informasjonsinnhenting og beregning. Det virker til å være dårlig utbygde støttefunksjoner rundt oppgaveløsningen. Sekretæren har virket usikker på noen av vurderingene som ligger til grunn for beregningene. Dette går blant annet på å sette opp beregningen på nytt, i stedet for å bruke 85 % på skatteoppgjør. Videre har det vært noe dialog i forbindelse med usikkerhet rundt riktighet av etterberegning. Det er videre bekreftet ingen kvalitetssikring av beregningene som sekretæren utfører. Revisor fikk heller ikke inntrykk av at det så mye samarbeid med andre kommuner, eller instanser rundt dette. For å kontrollere og kvalitetssikre beregning av egenbetaling, er det nødvendig med en faglig kvalifisert person, helst innen kommunen. Et nettverk for faglige spørsmål, kan redusere usikkerhet og bidra til faglig utvikling. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 30 Side 40

41 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 5 Konklusjon og anbefalinger I denne forvaltningsrevisjonen har vi sett på kvaliteten på tjenestene for brukere av pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal. I tillegg har vi vurdert praksis for vurdering og saksbehandling av egenbetaling. Forvaltningsrevisjonen er utført i henhold til kontrollutvalgets bestilling i sak 27/ Konklusjon Når det gjelder problemstillingen om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenester er i tråd med kravene på området, er hovedkonklusjonen at det er de i all hovedsak. Midtre Gauldal kommune står overfor en prosess der de skal tilpasse driften av disse tjenestene til budsjettet. Vi har sett at kommunen har høyere kostnader enn andre sammenlignbare kommuner innen dette området, men at produktiviteten pr. plass er omtrent den samme her som i andre kommuner. Likevel skiller kommunen seg ut med noe høyere kostnader for institusjonsplasser enn andre kommuner. Kommuneledelsen har bekreftet at prosessen med budsjettilpasninger ikke skal gå utover kvaliteten på tjenestene til brukerne. I undersøkelsen har vi likevel avdekket en del svakheter, som påvirker tjenestekvaliteten. Midtre Gauldal har et tilfredsstillende nivå på fagkompetanse innen pleie- og omsorgstjenestene, men tjenestene har et økende sykefravær (legemeldt). Dette kan redusere kompetansen til de som til enhver tid utfører tjenestene, og det kan redusere opplevelsen av trygghet for de som mottar tjenester. Midtre Gauldal kommune er i en overgangsfase i forhold til flere typer styringssystem. Innføring av balansert målstyring er i startgropa, Gerica og IPLOS er ennå ikke fullt ut i bruk, og kommunen er i ferd med å innføre elektronisk kvalitetshåndbok. I slike overgangsperioder er det en risiko for at feil kan oppstå, og det vil være særlig alvorlig dersom det rammer avvikshåndtering, medisinering osv. På grunn av underbemanning og manglende ressurser ved omsorgskontoret, som bl.a. har systemansvar for Gerica, har opplæringen som trengs i disse systemene vært mangelfull. Kjøkkenet ved sykehjemmet er ansvarlig for at de brukerne som får mat som en del av tjenesten får et riktig og variert kosthold. Revisor har fått inntrykk av at kostholdet er av god kvalitet for brukerne som får denne tjenesten, men har registrert at det er lite variasjon for brukere som har diett. Revisor har også inntrykk av at flere brukere av hjemmetjenester burde hatt disse tjenestene fra kommunen. Dette bestemmer brukerne selv, og revisor kan se at det er en utfordring for tjenesteyterne å ivareta brukernes selvbestemmelse, samtidig som de skal påse at alle brukerne er sikret tilfredsstillende næringsinntak. God samhandling mellom tjenestene, fastlege og eventuelt andre tjenesteytere er viktig her. Det kan se ut til at det er ulik hyppighet på dusjing og bading mellom avdelingene ved sykehjemmet. Ved en avdeling er det annenhver uke, mens det ved de andre avdelingene er ukentlig. Ved alle avdelingene blir det lagt til rette for dusjing og bading oftere ved behov. Omsorgskontoret ble opprettet våren omsorgskontoret har en viktig funksjon for å samordne tjenestene og skille saksbehandling fra tjenesteutføring. Det er naturlig at det er enkelte innkjøringsproblemer i startfasen, men det har vært ekstra startvansker i og med at det har vært vakanser ved kontoret. Omsorgskontoret har en viktig funksjon når det gjelder - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 31 Side 41

42 RAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS opplæring i elektroniske systemer, og det er viktig at det blir lagt til rette for at nødvendig opplæring kan skje, og at ansatte og ledelse kan ta i bruk systemene så snart som mulig. I forhold til kommunens beregning av egenbetaling for opphold i institusjon, så virker mye å være bra. Oppsett for beregning brukes riktig, tallmateriale innhentes, beregningene som gjøres blir gjennomgående vurdert. Av de kontrollerte beregningene ved forvaltningsrevisjonen ble det ikke avdekket feil. Derimot er sekretæren noe usikker på noen vurderinger, og det er gitt uttrykk for problemer med informasjonsinnhenting. Dette kan komme på plass med mer innarbeidet rutiner etter de siste års omorganiseringer. Usikkerheten må avløses med faglig støtte, eventuelt at oppgaveutførelsen er klart beskrevet med retningslinjer. 5.2 Anbefaling På bakgrunn av avdekte svakheter vil revisor anbefale rådmannen å - arbeide for redusert sykefravær, og at det ikke påvirker kvaliteten for brukerne av tjenestene - effektivisere innføring av elektroniske styringssystemer og kvalitetshåndbøker, og minimere risiko for feil i denne overgangen - sette av nødvendige ressurser til opplæring av ansatte i bruk og forståelse av de til en hver tid gjeldene systemer, prosedyrer og rutiner - sørge for et variert og næringsrikt kosthold for alle brukergrupper i pleie- og omsorgstjenesten - legge til rette for faglig og ressursmessig støtte i arbeidet med beregning av egenbetaling. - KVALITET OG EGENBETALING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - 32 Side 42

43 Kilder Lover og forskrifter: Lov om sosiale tjenester mv. (Sosialtjenesteloven). Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. VeilederIS-1201: Kvalitet i pleie - og omsorgstjenestene. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. November St.melding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Helse- og omsorgsdepartementet. Rundskriv U : Ny forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet html?id= Rundskriv I-6/ presisering av regelverk for egenbetaling for sosiale tjenester. 6_2006.pdf Egenmestring og trygghet. Plan for pleie- og omsorgstjenester for Midtre Gauldal. 33 Side 43

44 Vedlegg Side 44

45 Side 45 35

46 Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug Tlf Side 46

47 Saksframlegg Arkivnr. U01 Saksnr. 2010/134-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 18/ Formannskapet 18/ Kommunestyret 28/ Saksbehandler: Geir Morten Granmo Videreføring av Blilyst Dokumenter i saken: 1 I Blilyst , rammer for program blilyst:-), Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 S Videreføring av Blilyst Saksopplysninger Blilyst er et utviklingsprogram som tar sikte på å sikre stabil bosetting og næringsutvikling i 8 kommuner i S-Trøndelag samt Rindal i Møre og Romsdal. Programmet er organisert som et partnerskap der kommunene, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samarbeider for å oppnå ønsket utvikling i regionen. Næringslivsinteresser er også koblet inn for å vurdere enkeltsøknader i Blilyst sitt programstyre. Programmet ble startet opp i 2003, og ble vedtatt videreført for perioden Vi er nå i evalueringsfasen for denne perioden, og skal samtidig ta standpunkt til videreføring for 4 nye år. Vurdering I budsjettet for Blilyst i kommende 4-års periode har S-Trøndelag fylkeskommune avsatt 4,5 millioner/år til Blilyst-samarbeidet. Dette forutsetter imidlertid at kommunene også klarer å finansiere et tilsvarende beløp. I forrige 4- års periode ( ) ble det anntatt at prosjektet tilførte i størrelsesorden 1,5 2 mill kr/år til Midtre Gauldal (KS 020/06). Dette var betydelig mer enn det Midtre Gauldal selv bidro med inn i prosjektet, med andre ord så hadde Midtre Gauldal god nytte av å delta i Blilyst-samarbeidet. En av årsakene til dette var at noen prosjekter ble tilgodesett med relativt store kronebeløp fra Blilyst. Side 47

48 Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvilke tiltak som har blitt tilgodesett med økonomiske midler i inneværende periode for Midtre Gauldal. Ut fra handlingsplana kan vi imidlertid estimere at samlet for de 3 første årene av 4-års perioden har Midtre Gauldal totalt fått overført om lag 1 million kr. Dette er betydelig lavere enn for forregående periode. Dette må sees i sammenheng med bemanningssituasjonen ved avdeling for næring, plan og forvaltning. Avdelinga har vært uten næringsrådgiver i store deler av både 2008 og 2009, og dette har medført store begrensninger i hvor stor grad næringsarbeidet har blitt prioritert. I rammene for et nytt Blilyst program er det 3 satsningsområder: 1. Stedsutvikling og omdømmebygging. Utvikling av offentlige rom/møteplasser Arkitektur Boligbygging 2. Kompetanse og næringsutvikling. Desentraliserte studietilbud/kursvirksomhet Entreprenørskap Forskning og teknologi 3. Naturbasert reiselivsutvikling Næring knyttet til nasjonalparker og verneområder Opplevelses- og aktivitetsutvikling, overnatting og mat Markedsføring Dette er temaer som passer Midtre Gauldal veldig godt, og som ogås er nedfelt i kommunens overordna strategidokumenter. Vi har et sentrumsutviklingsprosjekt på Støren som er i oppstartsfasen og omlegging av E6 i Soknedalen. Naturbasert reiselivsutvikling er et satsningsområde med bl.a. næringsutvikling i seterdalene og verneområdene. Det ligger derfor godt til rette for at Blilyst skal bli en netto bidragsyter til Midtre Gauldal for kommede 4-års periode. Men dette forutsetter selvsagt en aktiv holdning både fra kommunen og næringsaktører. Økonomiske konsekvenser Midtre Gauldal sin egenandel inn i Blilyst for inneværende periode er kr ,-/år. Av dette har kr ,- blitt bevilget via næringsfond. I videreføringa for en ny 4-års periode vil Midtre Gauldal kommune sin egenandel i Blilyst øke til kr ,-. Beløpets størrelse framkommer ved en grunnavgift på kr ,- samt en fast sum pr innbygger. Rådmannens innstilling 1. Det vises til program for videreføring av Blilyst i perioden Midtre Gauldal kommune vedtar å videreføre Blilyst-samarbeidet for kommende 4-års periode under forutsetning av at en finner rom for finansiering i kommunens økonomiplan. 3. Det forutsettes at S-Trøndelag fylkeskommune deltar med økonomiske midler tilsvarende 50 % av budsjett i Blilyst. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 48

49 Vedtak 4. Det vises til program for videreføring av Blilyst i perioden Midtre Gauldal kommune vedtar å videreføre Blilyst-samarbeidet for kommende 4-års periode under forutsetning av at en finner rom for finansiering i kommunens økonomiplan. 6. Det forutsettes at S-Trøndelag fylkeskommune deltar med økonomiske midler tilsvarende 50 % av budsjett i Blilyst. Saksprotokoll i Formannskapet Tilrådningen fra NPM- utvalget enstemmig vedtatt Tilrådning 7. Det vises til program for videreføring av Blilyst i perioden Midtre Gauldal kommune vedtar å videreføre Blilyst-samarbeidet for kommende 4-års periode under forutsetning av at en finner rom for finansiering i kommunens økonomiplan. 9. Det forutsettes at S-Trøndelag fylkeskommune deltar med økonomiske midler tilsvarende 50 % av budsjett i Blilyst. Side 49

50 Saksframlegg Arkivnr. 233 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 29/ Saksbehandler: Knut Dukane Nyvalg vara kontrollutvalget Dokumenter i saken: 1 S Orientering fra rådmannen om bruk av regjeringens tiltakspakke 2 I Orientering om varaposisjon Bjørg Seime 3 S Nyvalg vara kontrollutvalget Saksopplysninger Bjørg Seime har meldt utflytting av kommunen og ny 3. vara til kontrollutvalget må velges. Valgnemnda fremmer innstilling under møtet Rådmannens innstilling Valgnemnda fremmer innstilling til ny 3. vara i kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune fra d.d og ut valgperioden. Side 50

51 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 40/ Kommunestyret 30/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Områderegulering på Engan Dokumenter i saken: 1 U Områderegulering på Engan - forslag til høringsinstanser m.fl. planprogram - til uttalelse 2 I Uttalelse om forslag til planprogram for Asgeir Folstad områderegulering i Engan 3 I Merknad til forslag til planprogram for Elisabeth Rikstad m.fl. områderegulering i Engan, Støren 4 I Omeråderegulering Engan Støren Auto AS 5 I Innspill til planprogram for Coop Oppdal BA områderegulering på Engan 6 I Uttalelser til planprogram for Vidar Nordvik ommregulering engan 7 I Høringsuttalelse til planprogram for Lars Nordvik og Marit Synnøve Bjørnli områderegulering i Engan i Midtre Gauldal kommune 8 I Planprogram, områderegulering Engan - Sør-Trøndelag fylkeskommune Midtre Gauldal kommune 9 I Forslag til planprogram for Norges vassdrags- og energidirektorat områderegulering på Engan i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. NVEs forhåndsuttalelse 10 I Planprogram, områderegulering Engan - Sør-Trøndelag fylkeskommune Midtre Gauldal kommune 11 I Forslag til planprogram for Jernbaneverket områderegulering på Engan, Midtre Gauldal kommune - uttalelse fra Jernbaneverket 12 I Uttalelse til planprogram - områderegulering for Engan - Midtre Gauldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Side 51

52 Vedlegg 1 planprogram for områderegulering på Engan Saksopplysninger Enhet for næring, plan og forvaltning i Midtre Gauldal kommune har utarbeidet et forslag til planprogram for områderegulering på Engan. Bakgrunnen for oppstart av planarbeid er kort beskrevet i forslaget til planprogram. Den nye plandelen til plan- og bygningsloven trådte i kraft sommeren I den nye loven skilles det mellom to typer reguleringsplaner: 1. Områderegulering, som er kommunens ansvar. Områdereguleringen avklarer arealbruken i et område. 2. Detaljregulering, som er en utbyggers ansvar. Detaljreguleringen er en prosjektplan med holdbarhetstid på fem år. Arealbruken må være i tråd med overordnet planlegging. Dette tilsvarer i noen grad bebyggelsesplanene i tidligere planlovgivning. I den nye loven stilles det også krav til planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen med frister og deltagere, medvirkning i planprosessen, alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet er derfor ikke selve planen, men en beskrivelse av den kommende planprosessen. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn og høring med frist på seks uker for uttalelse. Forslaget til planprogram for områdereguleringen på Engan kom i stand som en fortsettelse av privat forslag til regulering som Norsk Kylling leverte i Vi så i 2009 at kommunen selv måtte ta tak i arbeidet videre med å få ny reguleringsplan på plass i Engan, spesielt sett i lys av den nye planloven som legger et klarere ansvar hos kommunen for områdereguleringer. I forlengelsen av det oppstartede planarbeidet og med bakgrunn i det som kom frem på oppstartsmøtet som ble holdt før jul 2009 jobbet enhet for næring, plan og forvaltning frem et forslag til planprogram, som ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Følgende har uttalt seg i ettersynet: Asgeir Folstad: Undertegnede er eier av gnr. 45 bnr. 20 Bersvendplassen i Engan. Eiendommen ligger som nabo til dagens industriområde og er således berørt av dagens aktiviteter og videre utvikling. Det forekommer meg etter å ha lest forslaget at [det] forfordeler Norsk Kylling uten å ta hensyn til andre bedrifter/naboer. Vi som naboer til bedriften Norsk Kylling har erfart at bedriften har svært store problemer med å innrette seg etter lover og regler som gjelder. Dette medfører for oss beboere store ulemper og belastninger som blant annet lukt, støy og andre forurensninger. En større bygningsmasse er satt opp på en tvilsom måte, noe som gjør at en del eiendommer er sjenert av dette. Eiendommer er kjøpt opp og brukes som hybelhus. Alle disse faktorer formodes å forringe verdien av eiendommene rundt foretaket. Dette forringer også selvsagt trivsel og livskvalitet. Vi føler også en viss utrygghet i forbindelse med at det oppbevares gass og kjemikalier som sannsynligvis vil være en stor fare ved en eventuell Side 52

53 brann. Etter alle oppslag om legionellasmitte med svært alvorlige konsekvenser er det ikke betryggende at en slik bedrift har flere av disse [kjøletårnene]. Jeg leser ut fra forslaget at det planlegges biogassanlegg og renseanlegg. Disse må trekkes bort fra bebyggelsen. Erfaringene fra eksisterende anlegg er ikke særlig gode. Noe enhver som passerer erfarer. Ser også at det foreslås å stenge eksisterende vei i nord. Dette samsvarer ikke med at områdene langs gamle E6 skal ha preg som boligstrøk i følge forslaget. Dette vil føre til en stor trafikkbelastning i boligområdet som slettes ikke er egnet til å ta i mot dette. Her må det tas særlige hensyn til oss beboere som har mer enn nok ulemper. Dette vil også få negative konsekvenser for andre bedrifter/næringer som også må få bestå. Dette må absolutt unngås. Vedrørende oppkjøp av eiendommer må man unngå at bedriften får bygge seg innpå suksessivt slik at disse blir verdiløse den dagen oppkjøp skal skje. Her må kommunen spille en sentral rolle for å unngå dette. Det kan stilles krav om god og framtidsrettet planlegging blant annet. I forbindelse med en ny reguleringsplan må det tas hensyn til øvrig bebyggelse. Byggehøyder og utnyttelsesgrader må være sentrale punkter her. Dette for å unngå for store sjenanser for andre eiendommer. En vet av erfaring at det har vært en nokså likegyldig behandling av dette før. Noe som har fått store konsekvenser for enkelte eiendommer. Jeg vil påpeke at Midtre Gauldal kommune også har et ansvar for at andre beboere og bedrifter skal ha en trygg og god hverdag på Engan. Så langt ser det ut for at vi har kommet i andre rekke i forhold til før nevnte bedrift. Forslaget til planprogram gir meg dessverre en anelse om at dette kan bli realiteten også i denne prosess. Men håper at dette kan snu, og at det denne gang kan taes hensyn til andre interesser. I min uttalelse vil jeg mene at planmyndigheten må sette krav om at de forholdene som Norsk Kylling belaster oss med i dag må ordnes opp før nye tiltak kan skje. I en eventuelt ny reguleringsplan må kommunen sikre trygge og forutsigbare forhold til alle. Dette kan gjøres gjennom en god saksbehandling med blant annet å sette krav, gi rekkefølgebestemmelser og detaljregulering. Elisabeth Rikstad og Kristin og Helge Engen Viser til tidligere korrespondanse bl.a. fra januar 2009 der det ble klaget på vond lukt fra Norsk Kylling sine lokaler, og andre utallige innspill til Midtre Gauldal kommune, muntlig og skriftlig. Først en status over dagens situasjon: Beboerne i Engan lever stort sett i grill-lukt fra Norsk Kylling, hverdag og helg. Åpne vindu fører til lukt i husene dag og natt. Å oppholde seg utendørs når det er på det verste er bare kvalmt og ekkelt. Det er nesten så en skjemmes når det kommer besøk, folk undrer seg [over] hvordan vi klarer å bo i denne lukta. Dekke på kaffebord en sommerdag utendørs er utenkelig. Klesvask må tørkes inne. Kan ikke henge ut klær, dra på jobb og forvente at den lukter nyvasket når en er tilbake. Bekken som går igjennom boligområdet via fabrikken til Norsk Kylling er ofte forurenset med blodvann og annet avfall fra kyllingproduksjonen, noe som både skaper lukt og fare for oppvekst av skadedyr. Det nye forslaget om endring av reguleringsplan åpner for utvidet virksomhet for Norsk Kylling. Det er i dag store utfordringer med nevnte bedrift som er etablert i boligområdet, og vi tør nesten ikke tenke på de utfordringer en ytterligere betydelig utvidelse vil medføre. Dette skremmer oss med tanke på de plagene vi allerede har med hensyn til lukt og støy. Side 53

54 Forslaget inneholder en åpning for at dagens hovedvei fra Støren sentrum og nordover kan stenges. All trafikk blir da styrt via vårt boligområde. En enorm tilleggsbelastning til eksisterende problemer. Undertegnede har vært innehavere av eiendommer i Engan i ca. 30 år, lenge før Midtre Gauldal kommune åpnet for etablering av og stadige utvidelser til Norsk Kylling sin virksomhet. Midtre Gauldal kommune har gjennomført den ene reguleringsplanen etter den andre som medfører at Norsk Kylling har spist seg inn på våre eiendommer. Luktog støyplager påfører våre eiendommer enorm verdiforringelse og oss beboere store bekymringer som er så belastende at det forringer vår levestandard. Kommunen har ansvar for alle sine innbyggere, og vi har vanskelig for å tro at det finnes andre boligområder verken her i kommunen eller andre steder som har godtatt en tilsvarende dramatisk endring av et boligområde. Vi forlanger strakstiltak og forventer at Midtre Gauldal kommune stiller krav til at Norsk Kylling ordner opp i dagens store problemer med lukt og støy. Vi kan ikke stilltiende sitter her år etter år og la Norsk Kylling med godkjennelse av kommunen overta og forringe mer og mer av boligområdet. Resultatet kan etter hvert ende opp med verdiløse eiendommer. Vi skal ha et verdig dagligliv i dette området og må stille et betimelig spørsmål: Er det lovlig av Midtre Gauldal kommune å påføre egne innbyggere så enorme belastninger og ubehageligheter at en nesten blir syk av det? Vi ber om å bli tatt på alvor, saken i sin helhet er i ferd med å få store økonomiske konsekvenser for vår fremtid slik den har utviklet seg. Støren Auto AS og Støren Auto Eiendom AS: Vi er en bedrift som holder hus nede i Engan og som holder på med bilreparasjoner. Vi stiller oss spørsmål om realismen i den totale planen her. Har kommunen plass et annet sted, til vi som driver næringsvirksomhet og som eventuelt må flyttes? Får vi betalt nok slik at vi kan flytte/bygge et tilsvarende bygg på et egnet sted? Blir vi eventuelt sendt ut av kommunen? Blir området inngjerdet eller at veien blir stengt, vil vi bli liggende svært innestengt med en lite egnet plass for oss. Vi regner da med at noen av våre kunder finner andre alternativer og vår drift ikke lengre vil være lønnsom. Vi er jo selvfølgelig flyttbar, men da til en egnet plass og et egnet bygg, og uten kostnad for oss. Vi savner informasjon om dette og vi har ikke hørt fra Norsk Kylling eller Midtre Gauldal kommune annet enn en mail fra ingeniør Løkken februar Coop Oppdal: ( ) Coop Oppdal har som dere sikkert er kjent med, næringsvirksomhet på Engan, Midtre Gauldal kommune, henholdsvis Domussenteret og Statoil. Som innspill til planen må vi få lov til å uttrykke vår bekymring for det alternativet som tilsier flytting av vegen inn i boligområdet samt stenging og bare innkjøring til industriområdet fra sør. Vi frykter sterkt en ytterligere forverring av tilgjengeligheten til Støren sentrum med påfølgende store utfordringer for oss som driver handel her. Vi er helt avhengig av god tilgjengelighet for våre kunder og ikke minst forutsigbarhet. Ved en stenging av Industriveien med det formål å flytte trafikken gjennom boligområdet på Engan vil dette medføre betydelig forverring av tilgjengeligheten til sentrum i tillegg til trafikkstøy for oppsitterne på Engan. Det er grunn til å anta at vegen må opprustes med hindringer som har som formål å få saktegående fart. Dette vil i tillegg til dagens totale mangel på Side 54

55 skilting på E6 for hva som finnes av aktivitet i Støren sentrum gjøre terskelen for besøk enda høyere. Tilgangen fra nord vil med slik løsning fremstå som lite attraktiv og brukervennlig. Dette vil ikke være en ønsket situasjon for sentrumsutviklingen. Omlegging av vegen med omkjøring i praksis kun fra sør til sentrum og industriområdet, vil også føre til en betydelig økning av gjennomgangstrafikken av tyngre kjøretøy. Dette vil virke utrygt for alle de myke trafikantene og føre til ytterligere forverring av trafikkbildet i sentrum. Det bør som grunnlag for beslutninger foretas en trafikktelling med beskrivelse av persontrafikk og tungtransport inn og ut av sentrum/industriområdet for å kunne analysere og stadfeste fakta. Forutsigbarhet for vekst og fremgang er en av de aller viktigste forutsetningene for å etablere, utvikle og investere. Handelsnæringen i Støren sentrum sysselsetter et betydelig antall årsverk og Støren er regionsenteret i Midtre Gauldal. Det er vårt mål, og jeg vil tro også kommunens mål, at næringen fortsatt skal vokse og utvikle seg. Med den tro på at planarbeidet lander på en fornuftig løsning for alle parter med vekt på konsekvenser for alle ønsker vi lykke til med arbeidet. Vidar Nordvik: ( ) Har sett igjennom planprogrammet som er utsendt til høring og har noen synspunkter som jeg vil gi. Planprogrammet favoriserer Norsk Kylling, da det er bare de som det blir tatt hensyn til, det blir ikke tatt med at det kanskje er flere som trenger større plass til utbygging i området. Norsk Kylling kan da ikke mene at MGK [Midtre Gauldal kommune] skal kun tilrettelegge for seg og ingen andre. Å stenge fylkesveien som går forbi Norsk Kylling er ensbetydende med at det blir en enorm vekst av trafikk på veien i boligområdet, som vi beboere hele tiden har sagt at det er mer enn nok trafikk på som det er i dag, og som ble flyttet til industriområdet av MGK for å redusere trafikken i boligområdet. Har også i møte med Norsk Kylling fått forståelse for at de ikke skal forulempe oss beboere med mer trafikk og støy, forurensning, når de sist gang fikk bygge sitt siste bygg, og som de sa i møte med beboerne i Engan at dette var det aller siste bygget de skulle sette opp i Engan industriområde. Noe som ikke ser ut som de har til hensikt å holde. Det må ikke glemmes at tidligere byggeaktiviteter hos Norsk Kylling ikke er etter byggelovgivningen og at MGK har oversett at det er gjort ulovligheter hos Norsk Kylling ved bygging. Har etter ulovlig bygging hos Norsk Kylling fått redusert utsyn fra min eiendom, og jeg anser det som en selvfølge at MGK nå tar vesentlige hensyn til at eiendommene i Engan ikke mister noe utsyn som følge av sin omregulering. Har også fått veldig mye støy og luftforurensning som følge av siste utbygging hos Norsk Kylling, og [jeg ber om] at det blir satt i gang tiltak for å redusere dette før noen som helst omregulering tillates. Det må heller ikke glemmes at det er mange beboere som har blitt presset ut av sine hjem i Engan for at Norsk Kylling skulle kunne bygge på sitt kyllingslakteri. Kan heller ikke se at Norsk Kylling har overholdt sine avtaler fra siste byggetrinn om sikring og forskjønning mot boligområde som de har lovet ut. Det må vel være sånn i en byggeprosess som har foregått så lenge at det stilles krav til utbygger, som MGK må påse at blir fulgt opp, noe som ikke er gjort. Dette må ordnes opp i før ny omregulering tillates. Det finnes ikke noe som heter varslingsplan fra MGK hva vi i Engan skal gjøre hvis det oppstår utbrudd av legionella ved Norsk Kylling sine mange kjøletårn. Norsk Kylling Side 55

56 sier de har alt under kontroll, men det er bare mennesker som har kontroll med kjøletårna så en menneskelig svikt kan skje, noe som vi er veldig redd for at skjer. Det må også være klare retningslinjer fra MGK om hvor mye en kan bygge på sin eiendom, og hvor mye en må ha til parkering og oppstillingsplass på egen eiendom, så det ikke blir til belastning for andre bedrifter og beboere, da det ikke ser ut til å være slike regler i dag. Det må også foretaes en grundig konsekvensutredning for alle beboere i Engan boligfelt, og kanskje hele Støren som boområde hvis det skal anlegges et biogassanlegg som ikke er luktfritt og som det ikke går an å få luktfritt. Og hva er realismen i dette fra Norsk Kylling. Kanskje bare et luftslott som koster MGK kanskje 100 talls av millioner kroner. ( ) Marit Synnøve Bjørnli og Lars Nordvik: Vi mener det må tas inn et beplantingsbelte på 8 meter bredde mellom boligområde og industriområde fra nord til Støren Hotel. Byggelinjen bør være 4 meter fra beplantningsbeltet. Det må settes begrensninger på støy og lukt. Enganveien må få gjennomkjøring forbudt og bevares som boliggate. Storenganveien må opprettholdes som kommunal vei med gjennomkjøring forbudt. Det bør vurderes om området bør utvides nordover til og med Olaplassen for derigjennom å legge til rette for renseanlegg og biobrenselanlegg der nede. ( ) Sør-Trøndelag fylkeskommune: ( ) I flg planprogrammet skal det først utarbeides en områdeplan og detaljregulering for deler av området. Det bør vurderes om områdeplanen kan gjøres så detaljert at videre detaljregulering ikke blir nødvendig. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke andre kommentarer til planprogrammet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): ( ) Bakgrunn Gjeldende reguleringsplan fra 2005 tar ikke høyde for den store utviklingen hos Norsk Kylling. Arbeidet med ny reguleringsplan er en følge av bedriftens behov for utvidelse og kommunens ønske om en forutsigbar tettstedsutvikling. Norsk Kylling ble etablert på Engan i 1990, og er i dag Norges største bedrift for hvitt kjøtt. Bedriften ser for seg en ytterligere økning av produksjonen og ny aktivitet som biogassanlegg og sidespor for lasting av varer på godstog. Vår forhåndsuttalelse Det mottatte forslaget til planprogram viser en bevisst holdning til blant annet flom. Nedenfor går vi nærmere inn på hva vi vil legge vekt på når vi mottar områdereguleringen på høring. Skred og flom NVEs retningslinjer beskriver hvilke prosesser knyttet til vassdrag som kan utgjøre fare, hvilke sikkerhetsnivå som bør legges til grunn ved planleggingen og hvordan de ulike farene bør utredes og innarbeides i arealplaner. NGUs [Norges Geologiske Undersøkelse, statlig etat for geologisk kartlegging og forskning] løsmassekart viser at løsmassene i området består av breelvavsetninger og elveavsetninger. Det kan ikke utelukkes at det er lommer med kvikkleire eller andre skredfarlige masser i planområdet. Det er viktig at dette blir utredet. Dersom det viser seg at det er skredfarlige masser i området, må det dokumenteres at det er tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan vedtas, jfr TEK og NVEs retningslinjer 1/2008. Side 56

57 Den vestre delen av planområdet ligger, ifølge Skrednett, innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Det må dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan vedtas dersom det legges opp til nye bygninger som medfører personopphold eller endret bruk av bygninger som fører til økt personopphold i dette området, jfr TEK og NVEs retningslinjer 1/2008. Flomsonekart for Støren viser at vanndybden i store deler av planområdet vil bli 2-3 meter og mer ved en 200-årsflom. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm, bør det være et høyere sikkerhetsnivå enn 200-årsflom. Der det er fare for tap av liv og helse gjelder sikkerhetsnivåene i TEK. Det er viktig at det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot flom, isgang, erosjon etc. før reguleringsplan vedtas, jfr TEK og NVEs retningslinjer 1/2008. Det er viktig at flom- og skredfaren ikke forverres på grunn av det planlagte tiltaket. Det må i den forbindelse vurderes om den planlagte utvidelsen av bedriften kan føre til økt flom- og skredfare for det omkringliggende arealet. Fareområder skal alltid vises som hensynssoner i reguleringsplan selv om det ikke er vist slike i kommuneplanens arealdel. Vassdragsmiljø Tilgjengelig kart viser 2-3 bekker i planområdet. Det må gis en kort beskrivelse av nåværende situasjon for disse bekkene. På møtet 5. mars i år ble det opplyst at bekkene er lagt i rør. Det må gis en kort beskrivelse av dette, og når dette skjedde. Eventuelle planlagte tiltak i bekkene, for eksempel gjenåpning, flytting av bekkeløp, utslipp eller uttak av vann, må beskrives i reguleringsplanen. Det ovenfor nevnte må vurderes etter vannressursloven og plan- og bygningsloven. Både åpne og lukkede bekkestrekninger må avmerkes på plankartet. Når vi mottar områdereguleringen på ordinær høring etter plan- og bygningsloven, vil vi komme med ytterligere merknader og eventuelt innsigelse dersom ovenfor nevnte forhold ikke er ivaretatt og dokumentert i tilstrekkelig grad. ( ) Jernbaneverket: ( ) Generelt Jernbaneverket er generelt positiv til næringsutvikling som bidrar til å styrke steder der jernbanen har stasjoner og holdeplasser. Vi forutsetter samtidig at kommunen gjennom arealplanleggingen ivaretar hensyn til naboer som vil kunne oppleve ulemper som følge av økt næringsvirksomhet. Tilgjengelighet Støren er et viktig knutepunkt i jernbanesammenheng siden Røros- og Dovrebanen møtes her. Samlokalisering med busstrafikk ved Støren skysstasjon gjør stedet til et kollektivknutepunkt i regionen. Tilgjengeligheten til Støren skysstasjon må derfor ivaretas på best mulig måte gjennom planarbeidet. Stenging av Industrivegen vil kunne medføre ulemper for busstrafikk til/fra nord. Busstrafikken vil i dette tilfellet gå via Engan til krysset med Industrivegen og inn til Skysstasjonen. Vi ber derfor om at planområdet utvides mot sør slik at krysset mellom Engan og Industrivegen tas med i planen. Jernbaneverket må også sikres tilgang til våre arealer på østsiden av jernbanen som i dag nås via planovergang ved lokstallen. Dersom Industrivegen skal stenges må dette derfor skje nord for avkjørsel til planovergang. Sidespor/lasting av gods I planprogrammet lanseres tanken om sidespor for lasting av varer på godstog. Jernbaneverket har en målsetting om å doble mengden av gods på bane innen 2020 og en Side 57

58 tredobling innen Vi er derfor i utgangspunktet positive til aktører som jobber for å få transportert sitt gods på bane. Dersom Norsk Kylling ønsker å gå videre med planer om sidespor må de innlede et samarbeid med en transportør som frakter gods på bane. Disse må videre utarbeide konkrete planer for hvordan transport av gods fra Norsk Kylling skal foregå. Samtidig må Jernbaneverket involveres i forhold til å finne ut om det er teknisk mulig å etablere et sidespor i området. Vi avventer derfor et initiativ fra Norsk Kylling før vi eventuelt ser nærmere på detaljer angående sidespor. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt planprogram til ovennevnte reguleringsplan til uttalelse, og har følgende vurdering av planprogrammet: Miljøvern Den offentlige forvaltningen har som oppgave å forvalte ressurser og samfunn på en mest mulig bærekraftig måte. For å utføre denne oppgaven er det viktig at det foreligger dokumentasjon om tiltakets omfang og konsekvenser, slik at vedtak kan fattes på bakgrunn av kunnskap om forholdet. I ny naturmangfoldslov fremheves det at beslutninger skal så langt som det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap, og at det må as sikte på å unngå skade på naturmangfoldet ( 8 og 9 i Naturmangfoldsloven). Behovet for kunnskap er også bakgrunnen for at det i ny plan- og bygningslov kreves at reguleringsplaner som ikke er i samsvar med overordnet plan skal ha et planprogram, samt en konsekvensutredning som følger planbeskrivelsen (kapittel 4 i plan- og bygningsloven). For Fylkesmannen som miljømyndighet vil ivaretakelse av Gaula, samt problematikk knyttet til forurensning i form av støv, støy, likt og forurensning i grunnen være sentrale tema. Plassering og behov Fylkesmannen påpeker innledningsvis at det må gjøres rede for muligheten for alternative plasseringer av industrivirksomheten. Det må også gjøres rede for Norsk Kyllings fremtidige behov for areal og tas høyde for ytterligere utvidelse av bedriftens områder. Også de andre bedriftene og virksomhetene i området må beskrives. Det er viktig at det tas hensyn til de samlede konsekvensene av nærings- og industrivirksomheten i området, og ikke bare fokuseres på utvidelsen av arealene til Norsk Kylling. Forurensning Planområdet omfatter både bolig og industri, hvilket er utfordrende, spesielt med tanke på støy og lukt, men også med tanke på forurensning i grunnen. En utvidelse av Norsk Kyllings virksomhet vil kunne medføre økt støy. Støy fra bedriften, samt trafikkstøy som følge av driften må utredes. Dersom det vurderes å etablere et sidespor til jernbanen inn til Norsk Kylling sine lokaler, samt å stenge Industriveien for trafikk vil dette ha store konsekvenser i forhold til økt trafikk og økt støybelastning for beboerne i området. De støymessige konsekvensene av jernbane og økt trafikk må beregnes og utredes i samsvar med miljøverndepartementets veileder T Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Det må vurderes om en utvidelse av Norsk Kylling sitt anlegg også kan medføre økte luktulemper. Videre må det utredes hvilke konsekvenser økte luktulemper vil ha for nærliggende bedrifter, boliger og uteoppholdsareal. Avrenning fa eksisterende eller tidligere virksomhet samt deponi av forurensede masser i industriområdet og i tidligere Engan leir kan være mulige forurensningskilder. Dersom det planlegges å legge ut nye boligområder eller å regulere inn grøntdrag og lekeplasser, samt dersom det skal graves i grunnen må det gjøres rede for mulig grunnforurensning. Fylkesmannen påpeker at dersom det kan være grunn til å tro at det er forurensning på Side 58

59 områder som skal brukes til boligområder eller lekeplasser må dette undersøkes, og at det må dokumenteres hvorvidt grunnen er forurenset eller ikke. Også graving og disponering av masse fra området bør gjøres på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. Her viser Fylkesmannen til ny plan- og bygningsloven som har et sterkt fokus å at kunnskap skal ligge til grunn for de beslutninger som tas i den offentlige forvaltningen. Fylkesmannen viser videre til SFT-veiledning 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. Veiledningen inneholder blant annet grunnlag for å vurdere eventuell prøvetaking, analysering og grenseverdier for arealbruk/tiltak. Inneholder grunnen miljøgifter over normverdier for mest følsomt arealbruk, tabell 1 i veiledningen, kreves det tillatelse fra forurensningsmyndigheten før tiltak kan iverksettes. Fylkesmannen minner også om kapittel 7 i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), som omhandler lokal luftkvalitet. Det forutsettes at kommunen følger opp kravene i forskriften og sikrer at minstekravene til luftforurensning blir overholdt. Gaula Fylkesmannen viser til at tiltaket ligger svært nært Gaula, som er et vernet vassdrag av nasjonal verdi, og at det derfor må vises spesielt stor aktsomhet i dette området. Også nedslagsfeltet til Gaula og bekkene i området er vernet, og det må tas hensyn til og beskrives i forbindelse med reguleringen. Eventuelle planlagte tiltak i bekkene, for eksempel gjenåpning, flytting av bekkeløp, utslipp eller uttak av vann må beskrives i reguleringsplanen. Utvidelse av industrivirksomheten i området kan også ha konsekvenser i forhold til Gaula, og det biologiske mangfoldet i og ved elva. Avrenning fra industrivirksomhet og utslipp til Gaula og tilhørende bekker må utredes, og det må vurderes om nye tiltak vil kunne forverre forurensningssituasjonen i området. Samfunnssikkerhet Ingen merknad Universell utforming I plan- og bygningsloven legges det vekt på at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen, og i kravene til det enkelte byggetiltak. I arbeidet med områdereguleringen for Engan må det gå frem hvordan universell utforming vil bli ivaretatt. Statens vegvesen Region Midt: - har uttalt at de i utgangspunktet er imot sperring eller omlegging av Industrivegen. De er også av hensyn til trafikksikkerheten skeptisk et sidespor som krysser Industrivegen. Vurdering På grunnlag av innkomne merknader og reaksjoner på oppfølgingsmøte med berørte fagmyndigheter har vi gjort følgende endringer i det planprogrammet som har vært ute på ettersyn og høring: Norsk Kyllings plan for langsiktig utvikling av industriområdet, fremlagt på oppstartsmøtet før jul, er satt inn i dokumentet. Planavgrensningen er endret slik at krysset Engan-Industrivegen sør for hotellet er med i planen I beskrivelse av planforslaget har vi lagt inn forslag til hvilke hensynssoner som skal angis i planen. Under føringer for planarbeidet har vi lagt inn EUs vannrammedirektiv og varig vern av Gaula. Side 59

60 Under kommunens roller som har betydning nevner vi også kommunelegen som helsetjenesteyter. Under statlige og regionale myndigheters roller er det noen små endringer: o Det er kommunen som er planmyndighet, og vi har fjernet anførselen om Fylkesmannens rolle som planmyndighet. o Mattilsynet er også tilsyn for dyrevelferd. Vi har ført opp et alternativ 2a som skal konsekvensutredes. I det alternativet tar vi utgangspunkt i Norsk Kyllings forslag modifisert for merknader om at stenging av fylkesvegen ikke ønskes. Ut fra merknadene ser vi dette alternativet som det mest aktuelle. Gaula som resipient (mottaker av vann fra renseanlegg) spesifiseres som tema for konsekvensutredningen. Behandling av overvann spesifiseres som tema for konsekvensutredningen. Ut over disse endringene er det fremlagte planprogrammet det samme som ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Noen av innspillene er ikke tatt inn i planprogrammet som legges frem: Strakstiltak i forbindelse med forurensning, støy og utslipp: Siden Norsk Kylling har en utslippstillatelse fra Fylkesmannen, har vi i samråd med Fylkesmannen sett på forurensningsaspektene ved Norsk Kyllings drift som Fylkesmannens ansvar å følge opp. Dette gjelder både utslipp til luft, utslipp til vann, støy, støv og rot. Å pålegge Norsk Kylling å gjøre tiltak mot dette vil derfor ikke primært være kommunens oppgave. Det er uklart hva slags strakstiltak som kunne være aktuelle, men hvis det er snakk om stans av aktiviteten på bedriften Norsk Kylling eller riving av kjøletårn eller andre bygningselementer bør kommunen være forsiktig med det. Det bør overlates til myndigheter med klarere hjemmel. Likevel er innspillene om forurensning interessante som et bakteppe for de beslutningene kommunestyret skal ta i planprosessen. Flytting av bedrifter: Konsekvensene hvis Norsk Kylling kjøper opp tomtene til de andre bedriftene på Engan, er at disse bedriftene enten må flyttes eller legges ned. (Vi presiserer at kjøp av tomtene ikke styres av reguleringsplanen, men vil være privatrettslige handlinger som kommunen ikke er ansvarlig for så lenge kommunen selv ikke har tenkt å kjøpe dem.) Kommunen har i dag ikke nok egnede næringsarealer, og det er derfor for øyeblikket ikke aktuelt for kommunen å gripe aktivt inn i oppkjøps- og flyttingsprosesser. Det vil likevel i konsekvensutredningen bli gjort en vurdering av hvilke eiendommer som Norsk Kylling må innløse ved utbygging ved forkjellige alternativer. Utvidelse av planområdet nordover slik at det kan dekke et eventuelt biogassanlegg på Olaplassen: Olaplassen ligger nord for Engan, på vestsiden av Fv630 (gamle E6). Området er allerede under regulering til grustak, med etterbruk til industriformål. Området vil kunne egne seg til biogassanlegg med basis i avfallsressursene fra Norsk Kylling. Vi ser det likevel som mest høvelig at reguleringsplanen for Olaplassen gjennomgår en prosess for seg selv, i og med at den reguleringen allerede er startet og har sitt eget løp med utredninger og avklaringer. Vi ser klart at de to planene henger sammen. (Hvis biogassanlegg kan realiseres på Olaplassen vil det ikke være nødvendig å plassere det i Engan, dvs. at Gauldal Billag ikke må flytte, og at en potensiell forurensningskilde ikke blir liggende i tettbebyggelsen.) Å gjøre områdereguleringen så detaljert at detaljregulering ikke er nødvendig: Vi mener det er et poeng i seg selv at kommunen står for områdereguleringen og en utbygger står for forslag til detaljregulering. I Enganområdet er konfliktpotensialet så stort at det er ønskelig med mest mulig offentlighet og Side 60

61 informasjon til naboene i byggesakene. I og med at detaljreguleringen henger nøye sammen med byggesaken, sikrer vi at naboene får uttale seg til byggesakene. Utbygger kan på sin side skreddersy detaljreguleringene til behovene i det enkelte byggeprosjektet. Bruken av detaljreguleringer er her et bevisst grep fra kommunens side for å sikre at utbyggingen skjer på en måte som er både forutsigbar og fleksibel: forutsigbar for myndigheter og beboere i Engan og fleksibel for utbyggerne. Siden planarbeidet ble initiert av Norsk Kyllings byggeplaner, er det naturlig at mange av beboerne og bedriftene i Enganområdet ser på områdereguleringen som Norsk Kyllings plan. Det er viktig å understreke at kommunen i reguleringsarbeidet ikke har noen planer om å forfordele den ene bedriften fremfor den andre, men å legge forholdene til rette for at miljøet i Engan skal utvikle seg i en retning som vi som kommune ønsker. Det er likevel slik at det er Norsk Kylling som er den store og aktive aktøren i Engan, og det er de som har gitt signaler om ønsker og behov for utvidelser. En reguleringsplan er et kompromiss mellom mange interesser, både private og offentlige, og det er selvsagt et mål for oss i planarbeidet å balansere interessene i Engan. Vi mener at vi ved en riktig regulering både kan gi bedriften rom for utvikling, ta vare på naboene og gi en forutsigbarhet for utvikling av Engan som en bydel i tettstedet Støren. Vi er i starten av planprosessen, og det ikke er laget et planforslag ennå. Vi ønsker derfor ikke å konkludere med hvordan detaljene i reguleringsplanen skal være ennå. Likevel ser vi omrisset av noen av de tingene vi må ta et standpunkt til når planen utformes: - Byggehøyder - Eventuell utnyttingsgrad på arealene - hvor grensene for reguleringsformålene skal gå Vi ønsker en diskusjon om dette velkommen. Videre ønsker vi å få signaler på hvilket reguleringsformål som er aktuelt i Engan leir, som kommunen eier. Kommunalt salg av Engan leir er diskutert flere ganger, uten at det har blitt konkludert noe. Den sørlige delen av leiren (telttørka) ble regulert til lekeplass i Resten av leiren (den nordligste delen) er i reguleringsplanen fra 2005 regulert til kombinert formål forretning/industri. Vi ser det som mer formålstjenlig at Engan leir reguleres til boligformål. Det vil stemme med den langsiktige strategien vi har skissert, der det øverste platået på Engan utvikles videre som boligområde mens det nedre platået ved Industrivegen forbeholdes industri. Vi ønsker en diskusjon om dette. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal Kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9 planprogram for områderegulering på Engan. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 61

62 Vedtak Midtre Gauldal Kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9 planprogram for områderegulering på Engan. Side 62

63 Planprogram for områderegulering på Engan Utarbeidet av Enhet for næring, plan og miljø Midtre Gauldal kommune Fremlegges for kommunestyret Side 63

64 Bakgrunn Fig. 1: Oversiktskart Engan er en del av Støren sentrum, og danner den nordlige delen av tettstedet. Engan ligger på to platåer. På det øvre platået ligger gamle E6, som nå har gatenavnet Engan. Det øvre platået er dominert av boligbebyggelse. Det nedre platået er dominert av industri på vestsiden av Industrivegen og av jernbanespor og stasjonen på østsiden. Reguleringshistorie Reguleringsplan fra 1960 Den første reguleringsplanen over Engan er fra Området var da dominert av Rv6 (senere E6), jernbanen og tettstedsbebyggelsen. Mye av bygningsmassen mellom vegen og jernbanen var boliger for NSBansatte. Reguleringsplan fra 1992 (med mindre endringer 1999) Mellom 60planen og 92planen var utviklingen preget av at Industrivegen ble bygd og industri etablert på det nedre platået. E6 ble på starten av 90tallet lagt utenom Støren sentrum. Bedriften Norsk Kylling etablerte seg også i Engan på denne tiden. Reguleringsplan fra 2005 Planen fra 2005 er gjeldende plan i dag. Allerede i 2007 så kommunen at reguleringsplanen ikke tok høyde for den store utviklingen på Norsk Kylling. Mange byggesaker som gjaldt bedriften ble avgjort som dispensasjoner og reguleringsendringer. Ønsket om en ny regulering er en følge av bedriftens behov for utvidelser og kommunens ønske om en forutsigbarhet i tettstedsutviklingen på Engan. Bedriften Norsk Kylling Norsk Kylling ble etablert på Engan i Bedriften er i dag Norges største slakteri for hvitt kjøtt. I 2008 ble det slaktet ca tonn. Bedriften ser for seg ytterligere økning av produksjonen og ønsker også å diversifisere på flere produkttyper. Side 64

65 Forslag til regulering fra 2008 Norsk Kylling presenterte forslag til regulering av industriområdet på Engan i NPMutvalget (som kommunens faste utvalg for plansaker) vedtok at de ikke ville legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og høring før det ble laget en konsekvensutredning. Byggesøknad 2008 I desember 2008 søkte Norsk Kylling om utvidelse av bygningsmassen sørover for å overbygge et område der naboene klaget på støy, rot og luftforurensninger. Kommunen uttalte våren 2009 at det ikke ville bli gitt byggetillatelse til det omsøkte tiltaket før det foreligger en reguleringsplan. Dagens midlertidige løsning På det området som søkes overbygd ble det i desember satt opp midlertidige konstruksjoner (telthaller). Kommunen må kreve søknad fra tiltakshaverne hvis de skal stå lengre enn 4 måneder. Oppstartsmøte Den ble det avholdt et oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens Med på møtet var Midtre Gauldal kommune, Norsk Kylling, representanter for nabointeressene og de viktigste fagmyndighetene som blir berørt. Fig. 2: Flyfoto av Engan fra nord Side 65

66 Strategier langsiktige scenarier Kommunen ser for seg en overordnet arealdisponering der det nederste platået forbeholdes industriformål og det øverste platået forbeholdes boligformål. Norsk Kylling la på oppstartsmøtet frem en plan for langsiktig utvikling av området på industriområdet. Planen innebærer at de kjøper opp eiendommer i dette området for utvidelse. Eksisterende bygninger vil enten bli revet for å gi plass til ny aktivitet eller bli inkorporert i bedriftens eksisterende bygningsmasse. Det kan være aktuelt å gjerde inn området og stenge av Industrivegen i nordenden, slik at hele bedriftsområdet blir lukket. Aktiviteten på området vil innebære både en økning av dagens aktivitet og ny aktivitet (med bla. biogassanlegg og sidespor for lasting av varer på godstog). Fig. 3: Norsk Kyllings plan for langsiktig utvikling av industriområdet, fremlagt på oppstartsmøtet Formålet med områdereguleringen Formålet med reguleringsarbeidet er: - å gi de nødvendige rammene for en ønsket tettstedsutvikling på Engan sett i sammenheng med den øvrige tettstedsutviklingen på Støren - å sette av nødvendige fremtidige arealer til at Norsk Kylling kan vokse og utvikle seg, samtidig som det settes fysiske rammene for bedriftens utvikling slik at nabointeressene blir ivaretatt bla. ved innregulering av beplantningsbelte for å skjerme boligene fra industriområdet - å gi rekkefølgebestemmelser og bestemmelser om detaljregulering som sikrer at utbyggingen kan realiseres på en planmessig måte som gir forutsigbarhet for myndigheter, beboere og samfunnet forøvrig - å sikre at områdene langs gamle E6 fortsatt har preg av å være boligstrøk Side 66