Vilje til forskning. Strateginotat for Norges forskningsråd

Transkript

1 Vilje til forskning Strateginotat for Norges forskningsråd

2 Bakgrunn for strateginotatet Vilje til forskning I desember 2002 fikk Forskningsrådet et nytt hovedstyre, som del av reorganiseringen av rådet. På samme tid ble arbeidet med utkast til strategi for Forskningsrådet, Vilje til forskning, avsluttet. Siden det nye hovedstyret ikke hadde tatt del i strategiarbeidet, valgte det ikke å vedta Vilje til forskning som sin strategi. Dokumentet er å betrakte som et strateginotat som er retningsgivende for Forskningsrådets løpende arbeid, og som et grunnlag for Forskningsrådets videre strategiarbeid. I 2002 ble det videre utarbeidet strateginotater for hvert av Forskningsrådets seks områder. Disse skal supplere og konkretisere de målene som er satt opp i Vilje til forskning. Heller ikke disse notatene er formelt vedtatt, men de er retningsgivende for det løpende arbeidet. Forord til notatet Vi lever i en brytningstid for norsk forskning. Mens 1990-tallet budsjettmessig står som det tapte tiåret når det gjelder satsing på forskning, kan årene fremover bli mulighetenes tid. Forskning er blitt et sentralt politisk tema. Politikerne har lovet mer penger til forskning, og deler av forskningssystemet er i omstilling. Gjennom vårt samspill med forskningsmiljøene, næringslivet og forvaltningen er det en hovedoppgave å få til et vesentlig løft i norsk forskning i tiden som kommer. Kvaliteten i forskningen må styrkes og rammevilkårene for forskningen må bli bedre. Forskningsrådet spiller en viktig rolle for utviklingen av det norske forskningssystemet, både i kraft av sin rolle som forskningspolitisk rådgiver og som finansieringskilde. Det foreliggende strateginotatet er i samsvar med de overordnede forskningspolitiske retningslinjer, slik de er trukket opp i forskningsmeldingen fra 1999 og andre sentrale offentlige dokumenter. Forskningsrådet ble evaluert i år Evalueringen er en inspirasjon til mange forbedringer, og mange av de relevante anbefalingene har hatt stor betydning for dette strateginotatet. Noen, men ikke alle de planlagte oppfølgingstiltakene, er omtalt. I 2002 besluttet regjeringen at Forskningsrådet skulle reorganiseres. Fortsatt skulle landet ha ett forskningsråd, og det nye rådet skulle ha tre enheter én for fag og disipliner, én for innovasjon og brukermedvirkning og én for strategiske satsinger. Dette strateginotatet er utviklet av Forskningsrådet før omorganiseringen, men er ikke bundet av det gamle Forskningsrådets organisatoriske rammer. Dokumentet er utviklet i en bred prosess. I en innledende fase ble det, i samarbeid med en ekstern ressursgruppe, identifisert sentrale samfunnstrender som kommer til å utfordre det norske forskningssystemet fremover. Det er videre utarbeidet grunnlagsnotater omkring relevante forskningspolitiske spørsmål som underlag for drøftinger i Forskningsrådets styrende organer. Vilje til forskning er basert på disse drøftingene. Notatet er drøftet med de viktigste departementene, representanter for universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og organisasjoner i næringsliv og arbeidsliv. 2

3 I dette dokumentet er det lagt inn en rekke figurer og eksempler som er tilgjengelige gjennom lenker i teksten. Disse skal ikke leses som en del av strategien, men er illustrasjoner til framstillingen. (Samtlige illustrasjoner.) Christian Hambro Administrerende direktør 3

4 Innholdsfortegnelse Strategien og brukergruppene Kap. 1 Innledning 7 Kap. 2 Mål og strategier 13 Mål I Forskning av høy kvalitet 13 Mål II Et godt forskningssystem 16 Mål III Økt forskningsbasert verdiskaping og fornyelse 20 Mål IV En fremtidsrettet forskningspolitikk 25 Mål V Et offensivt Forskningsråd 29 Kap. 3 Langtidsbudsjett 33 Sentrale begreper og forkortelser 38 4

5 Strateginotatet og brukergruppene Forskningsinstitusjoner Næringslivet Offentlig sektor Forskningsinstitusjonene Økt kvalitet og økt rekruttering fremstår som de største utfordringene for hele forskningssystemet. Forskningsrådet vil arbeide for at universitetene og høgskolene får økte budsjetter i årene fremover og en målrettet utvikling av faglig sterke og robuste forskningsinstitutter. Forskernes arbeidsvilkår og lønnsforhold bør bedres. Forskningsrådet vil fortsatt støtte fri forskning ved universitetene og arbeide for at de skal ha et tungt engasjement når det gjelder disiplinutviklingen. Arbeidet for økt internasjonalisering av norsk forskning vil bli tillagt større betydning. Ordningen med sentre for fremragende forskning vil komme i gang. Tiltak for å gi spesielt gode vilkår til særlig lovende unge forskere vil bli iverksatt. For å fremme kvalitet og tverrfaglighet, vil det bli lagt opp til færre, men større bevilgninger. Samspillet og strukturen i forskningssystemet vil bli gjennomgått. Søknadsbehandlingen vil bli gjort enklere ved overgang til elektronisk saksbehandling. Den vil også bli mer åpen, og det vil bli gitt bedre tilbakemelding ved avslag. Det vil bli lagt økt vekt på bruk av evalueringer. Næringslivet Økt innovasjonskraft i næringslivet er en hovedutfordring for norsk økonomi. Økt FoUinnsats er viktig for å få til innovasjon. Forskningsrådet vil utvikle ordningen med skatteincentiver for å øke næringslivets satsing på forskning og utviklingsarbeid (FoU) og se dette i sammenheng med utviklingen av egne næringsrettede virkemidler. I tillegg går Forskningsrådet inn for en betydelig økning av bevilgningene til forskning av særlig betydning for næringslivet. Arbeidet med å sikre næringslivet tilstrekkelig FoU-basert innsikt vil bli styrket, bl.a. gjennom iverksettingen av Kompetansefelt for næringsutvikling, der universitets- og høgskole-, institutt- og næringslivsforskningen blir sett under ett og koblet sammen på måter næringslivet trenger. Det vil bli gitt støtte til internasjonalt FoU-samarbeid og til utvikling av regionale nettverk som kan fremme FoU-basert verdiskaping. Videre legges det opp til at bedriftene får god veiledning ved søknadsutforming og til at det vil gå kort tid fra en søknad foreligger og til den er avgjort. Kriteriene for tildeling vil bli åpnere og enklere. Forskningsrådet vil øke sin innsats når det gjelder innovasjonspolitikken generelt. Samspillet med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Eksportrådet vil bli videreutviklet slik at næringslivet møter et godt koordinert og samarbeidende virkemiddelapparat. Myndigheter og offentlig sektor Samordning av forsknings- og innovasjonspolitikken og økt innovasjonsevne fremstår som de største utfordringene for myndighetene og offentlig sektor. Dette vil kreve økt satsing på forskning og politisk vilje til å arbeide systematisk med å fremme innovasjon innenfor alle samfunnsområder. Det vil bli foreslått et stort forskningsprogram for fornyelse i offentlig sektor der prosjektene har potensial til å føre til konkrete forbedringer i løpet av 5 10 år. Forskningsrådet vil gå inn for at Utdannings- og forskningsdepartementet får en mer sentral koordinerende rolle i forskningspolitikken, og at Nærings- og handelsdepartementets ansvar 5

6 og myndighet når det gjelder innovasjonspolitikk blir klargjort og styrket. Forskningsrådet vil bidra med å styrke det faglige grunnlaget for innovasjonspolitikken og styrke sitt arbeid med å gi departementene forskningspolitiske råd. Det vil bli arbeidet for mer langsiktige forskningsbevilgninger og mindre øremerkinger. Det vil bli foreslått økte forskningsbudsjetter for å styrke kvalitet og effektivitet i flere sektorer, ikke minst helsesektoren. 6

7 Kap. 1 Innledning Forskningsrådets visjon Forskningsrådets visjon er: Forskning som drivende kraft Denne visjonen bygger på at forskning gir Økt erkjennelse Dypere innsikt i mennesket, natur, kultur, samfunn og teknologi som gir muligheter for En mer bærekraftig utvikling Et mer levende demokrati En dypere kulturforståelse Nye teknologier Et mer konkurransedyktig næringsliv for å sikre gode arbeidsplasser og velstand Høyere kvalitet og effektivitet i offentlig forvaltning og tjenesteyting Styrket evne til å mestre fremtidens utfordringer. Forskning skaper verdier ved ny og dypere forståelse. Mennesket har alltid strebet etter å utvide erkjennelsens grenser, og har alltid søkt etter nye løsninger. Det er en gjensidig avhengighet mellom den forskningen som drives for å sikre ny erkjennelse, og den forskningen som er begrunnet i nyttehensyn. Innenfor mange fag er skillet mellom forskningens to hovedbegrunnelser ikke skarp, og forskningsutfordringene er de samme i begge tilfeller. For Forskningsrådet er det en hovedoppgave å få til et vesentlig løft i norsk forskning fremover, både økonomisk og kvalitetsmessig. Det kan bare skje gjennom samspillet med forskningsmiljøene, næringslivet og forvaltningen. Utfordringen Forskning er en positiv drivkraft og nøkkelen til utviklingen av et kunnskapsbasert samfunn. Forskningens betydning i samfunnet og forskningens rammebetingelser er i stadig endring. Perspektiv Forskningen blir mer integrert i samfunnet Tidlig i forrige århundre var det forskningens bidrag til økt erkjennelse som var viktigst. I moderne tid er forskning blitt en stadig viktigere drivkraft for forandringer og forbedringer på så å si alle samfunnsområder. Forskningen blir viktigere og mer kostbar enn før, og må derfor i større grad enn tidligere stå til regnskap i forhold til samfunnet. 7

8 Forskningen blir mer avhengig av omgivelsene Problemstillingene forskerne arbeider med, er blitt mer sammensatte enn før, og utviklingen gjør nye former for samspill på tvers av disiplinene mulig og nødvendig. Forskning foregår i et komplekst samspill mellom mange aktører. Virksomheten ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter skjer i samspill med næringsliv og samfunnet for øvrig. Dersom forskningen skal komme samfunnet til gode, må landet også ha et innovativt næringsliv og et fungerende innovasjonssystem, en kultur som verdsetter fornyelse og ny viten, et finansieringssystem som åpner for nye og dristige satsinger og et politisk system som kjenner betydningen av forskning og utviklingsarbeid. Forskningsprosessene går stadig raskere Moderne elektronikk, som i seg selv er resultatet av forskning, har revolusjonert forskningen innenfor mange fag. Internett fører til en mye raskere spredning og mye bedre tilgjengelighet av forskningens resultater enn før. Dette stiller mange forskningsmiljøer overfor stadig større krav til hurtighet, evne til å fange opp det nye og omstille seg. Forskningen blir mer internasjonal Forskning er internasjonal av natur, og internasjonaliseringen av forskningen skjer i stadig raskere tempo. Kommunikasjonen mellom forskere er blitt lettere enn før, ikke minst pga. reduserte reisekostnader og Internett. Dette gir dagens forskere helt andre muligheter enn tidligere til å være med i den internasjonale forskningsfronten. I tillegg er konkurransen om å ligge langt fremme blitt hardere. Forskere er derfor i stigende utstrekning avhengig av å samarbeide med de beste innenfor sine fag, på tvers av landegrensene. Denne utviklingen er også drevet fram av politiske beslutninger. EUs beslutning om å utvikle et felles europeisk forskningsområde, ERA, er en kraftig pådriver i en slik utvikling. På grunn av økt liberalisering av handel med tjenester er forskning og utviklingsarbeid blitt mer konkurranseutsatt enn før. Dette muliggjør kjøp og salg av forskning i stor skala. Forskningsbasert kunnskap er blitt en internasjonal handelsvare. Norske FoU-institusjoner er aktører på en internasjonal arena, og de som etterspør forskningsbasert kunnskap vurderer kvalitet og relevans, og kjøper den fra andre land like gjerne som i eget. Norske forskere må derfor i større grad gripe fatt i problemstillinger som oppfattes som vesentlige i en internasjonal sammenheng, og de må holde en kvalitet som gjør dem til interessante samarbeidspartnere. Ubrukte forskningstalenter Norge er et land som satser mye på utdanning, men relativt mindre på forskning. Det betyr at vi har større muligheter som forskningsnasjon enn vi benytter oss av vi bruker ikke talentene godt nok. Samtidig finnes det mange fremragende forskere i Norge. Miljøer som får nok ressurser, blomstrer. Samlet sett henger imidlertid norsk forskning på mange områder etter, både når det gjelder vitenskapelig produktivitet og kvalitet. Den fremtidige verdiskapingen Norge står overfor en stor utfordring med å sikre den fremtidige økonomiske verdiskapingen. Det er bare gjennom et mer kunnskapsintensivt næringsliv verdiskapingsgapet kan tettes. Situasjonen i dag er at norsk næringsliv forsker lite. Dette skyldes i hovedsak strukturen innslaget av forskningsintensive bransjer i norsk næringsliv er relativt lavt. Men selv når man sammenlikner FoU-innsatsen i det eksisterende næringslivet med tilsvarende bedrifter i land vi ellers sammenlikner oss med, er FoU-innsatsen lav. Avkastning av forskning. 8

9 En bedre offentlig sektor Offentlig sektor i Norge er vesentlig for samfunnsutviklingen og velferden. Produktiviteten og kvaliteten i offentlig tjenesteyting må bedres. Særlig innenfor helsevesen og utdanning er det fare for at tilbudene ikke blir så gode som befolkningen vil kreve, blant annet fordi det satses for lite på forskning innenfor disse områdene. Svakheter i forskningssystemet Universitetene og høgskolene er bærebjelken i fremtidens kunnskapsbaserte samfunn. Situasjonen i UoH-sektoren er samlet sett ikke god nok. Utfordringene er mange: utilstrekkelig finansiering og styringsmuligheter, problemer med å prioritere og følge opp de prioriteringene som er foretatt, for mange små og sårbare miljøer, for liten mobilitet og rekrutteringsproblemer. Samspillet mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og næringsliv bør i tillegg utvikles videre. Utilstrekkelig samspill og sårbare forskningsmiljøer gir liten stimulans for faglig utvikling og fornyelse. En fragmentert forskningspolitikk Sektorinteressene på departementsnivå står sterkt. Samordningsmekanismene er generelt svake i forvaltningen. Dette har konsekvenser også for forskningen. Hvert departement har ansvar for forskning innenfor sitt felt, men det er varierende hvordan dette ansvaret blir tatt hånd om. Forskningsbevilgningene blir vurdert mot andre behov i sektoren, og som oftest ikke i et helhetlig nasjonalt perspektiv. I sum fører dette til for lave forskningsbevilgninger, for snever horisont, kortsiktighet og vanskeligheter med å gjennomføre forskning på tvers av sektorgrensene. Forskningsrådets ambisjon Norge har de siste 20 årene ikke benyttet sin enestående økonomiske frihet til å utvikle seg til en fremstående forskningsnasjon. Dette har samfunnet tapt på. Norge har heller ikke bidratt til den internasjonale kunnskapsutviklingen på en måte et av verdens rikeste land kan være bekjent av. Denne strategien er ment å være et bidrag til å løfte Norge som forskningsnasjon, og vil bli gjennomført på en måte som møter utfordringene nevnt ovenfor. I forskningsmeldingen fra 1999, St meld nr 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, la regjeringen til grunn at offentlige forskningsmidler i årene framover skal gå til å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen. I tillegg skal fire temaer prioriteres; - marin forskning - informasjons- og kommunikasjonsteknologi - medisinsk og helsefaglig forskning - forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Dessuten ble enkelte tverrgående perspektiver framhevet som spesielt viktige; miljø, regional utvikling og likestilling. Disse prioriteringene ligger også til grunn for denne strategien. Videre har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan for forskning, der målet er å heve FoUinnsatsen til gjennomsnittlig nivå for OECD-landene. I 2001 utgjorde landets samlede FoUinnsats 1,64 prosent i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP), mens gjennomsnittet for OECD-landene var 2,24 prosent. Etter framskriving av norsk FoU innsats til 2003 vil forskjellen til gjennomsnittlig OECD-nivå være 8,5 mrd kroner. Opptrappingsplanen 9

10 forutsetter en vesentlig økning i næringslivets FoU-innsats, noe som tilsier kraftige offentlige virkemidler for å stimulere til en slik utvikling. Forskningsrådets langsiktige ambisjonen er Norge som en anerkjent forskningsnasjon der forskningsbasert erkjennelse er høyt verdsatt som en viktig del av kulturen. Dette er basert på at forskning har kulturell egenverdi og at nasjonen skal ha tilgjengelig kompetanse på en lang rekke områder. Forskning skal også bidra til økonomisk verdiskaping og bidra til samfunnets utvikling. Norsk forskning skal også gi vesentlige bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Landet skal gi vesentlig bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen og være blant de internasjonalt ledende på utvalgte områder innenfor forskningsmeldingens prioriteringer, grunnforskning og de tematiske satsingene. Det skal satses spesielt der vi allerede ligger i front, og der landet har særlige fortrinn som bør komme det internasjonale samfunn til gode. Forskningsrådet har som særlig ambisjon at norsk forskning skal være internasjonalt ledende innenfor: Marin forskning Miljø- og klimaforskning Petroleumsforskning. Disse tre områdene er spesielt fremhevet fordi det er fagfelt hvor Norge alt i dag står sterkt og som er av stor betydning for Norge. Marin forskning har særlig stor betydning for fremtidig verdiskaping, og petroleumsforskningen er viktig for å få ut verdiene på norsk kontinentalsokkel. Miljøforskning er viktig for å sikre en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling Et FoU-intensivt næringsliv med høy verdiskaping, som: Er blant verdens ledende oppdrettsnasjoner Er langt fremme når det gjelder IKT, bioteknologi og material- og nanoteknologi. Havbruk har et potensial til å bli like viktig for norsk eksport som olje og gass, og er et felt der vi kan utnytte nasjonale fortrinn og gode forskningsmiljøer. Både med tanke på å styrke konkurranseevnen i eksisterende næringsliv og for å dreie næringsstrukturen i en mer kunnskapsintensiv retning, er det nødvendig å satse offensivt på bruk av fremtidens teknologier. Dette forutsetter at det både satses på grunnforskning innenfor disse områdene og på å stimulere næringslivsprosjekter innenfor feltet. En offentlig sektor som satser offensivt på bruk av FoU, for å sikre: En demokratisk utvikling av samfunnet Utviklingen av Norge som kulturnasjon Et helsevesen som er effektivt og kan gi de beste behandlingstilbud En politikk på alle områder som stimulerer innovasjon i både næringsliv og offentlig sektor. 10

11 Disse ambisjonene forutsetter gode forskningsmiljøer på de aktuelle områdene, og i tillegg en politisk vilje til å arbeide systematisk med å fremme innovasjon innenfor alle samfunnsområder. For å realisere ambisjonen innen rimelig tid er det nødvendig at Norge på kort sikt øker FoU-innsatsen til gjennomsnittlig OECD-nivå Norge innen 2012 er blant de OECD-landene som satser mest på forskning. En realisering Stortingets fastsatte mål om å nå OECD-nivå i samlet FoU-innsats er et viktig skritt. På lengre sikt må ambisjonen være høyere. EU har som målsetting å øke den samlede FoU-innsatsen til tre prosent innen Dette må også få betydning for utviklingen i Norge. En hovedutfordring er å få næringslivet til å forske mer. Dette må prege forskningsbudsjettene de nærmeste årene. I tillegg er det nødvendig med en mer offensiv innovasjonspolitikk som både stimulerer fremvekst av et mer forskningsintensivt næringsliv og som trekker utenlandske bedrifter til Norge. Uten en slik utvikling vil målet om forskningsinnsatsen i 2012 verken være realistisk eller representere en god bruk av samfunnets ressurser. Forskning er en investering i fremtiden. Samfunnets vilje til å satse på forskning er avhengig av at den blir verdsatt og oppfattet som vesentlig for utviklingen av et bedre samfunn. Forskningen må bygge på samfunnets normer og krav til etikk, likestilling, miljø og sikkerhet, og være preget av kvalitet og effektivitet. Forskningsrådets oppgaver og merverdi Forskningsrådet sørger for at samfunnet får mer god forskning igjen for pengene sine enn ellers, ved: Å gi råd om forskningspolitikk, slik at samfunnet foretar gode og fremtidsrettede investeringer i forskning og får nok igjen for innsatsen Å finansiere forskning, slik at det blir konkurranse om midlene og at de kanaliseres til prosjekter som kaster mye av seg Å sørge for nettverksbygging som skal føre til bedre forskning og bedre spredning av forskningsresultatene fordi forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige institusjoner samarbeider. Grunnlaget for Forskningsrådets merverdi er den innsikten Forskningsrådet har i alle typer forskning og forskningsmiljøer i Norge, den brede kontaktflaten mot store deler av det norske samfunnet, innsikten i forskningspolitiske spørsmål og trender i inn- og utland, og effektive, sikre rutiner for håndtering av forskningsmidler. Koblingen mellom de utførende oppgavene og den forskningspolitiske rollen er gjensidig befruktende. Forskningsrådets rådgivning, finansiering og nettverksbygging skal brukes for å sikre en god sammenheng og balanse i forskningssystemet. Fagdisiplinene skal utvikles slik at kapasiteten og kvaliteten er i samsvar med samfunnets langsiktige behov. Den forskningsbaserte innsikten fra fagdisiplinene skal brukes for å sikre nødvendig kompetanse og teknologi for å få til innovasjoner. 11

12 I det følgende presenteres fem mål. Disse er overordnete, henger nøye sammen og bygger delvis opp under hverandre. Det vil derfor i noen grad være et skjønnsspørsmål under hvilket mål en problemstilling blir behandlet, og beslektete spørsmål kan være behandlet under flere mål. 12

13 Kap. 2 Mål og strategier Mål I Forskning av høy kvalitet Det er behov for et kvalitetsløft i norsk forskning både i forskningsinstitusjonene og i næringslivet. Virkemidler for å få dette til er bedre finansiering, mer konkurranse, økt konsentrasjon, mer samspill og økt internasjonalisering. Utfordringer Norsk forskning henger etter Evalueringer og de mange gode søknadene til Sentre for fremragende forskning viser at deler av norsk forskning holder et høyt internasjonalt nivå. Samtidig kommer det fram at det innen flere fag og forskningsinstitusjoner er et klart behov for forbedringer. Relativ siteringsindeks i fire nordiske land Publiseringsfrekvens i utvalgte OECD-land Evalueringer viser at de miljøene som har hatt god tilgang på forskningsmidler, også oppnår resultater. Høye nok bevilgninger er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for god forskning. Eller sagt på en annen måte: Lave driftsbevilgninger er til hinder for en god utnyttelse av de menneskelige ressursene i forskningssystemet. Særlig universitetene har av flere grunner kommet i en meget vanskelig økonomisk situasjon de siste årene. Internasjonalisering mulighet og trussel Økt internasjonalisering av forskningen er både en mulighet og en trussel. Norge som en rik nasjon har forpliktelser til å medvirke i den internasjonale kunnskapsproduksjonen, som blant annet bidrar til å løse globale utfordringer knyttet bl.a. til miljø- og fattigdomsspørsmål. Ved å knytte sterkere bånd til de beste forskningsmiljøene i andre land kan norsk forskning og norske bedrifter som driver FoU, få et løft. På den annen side er et slikt samspill avhengig av kvaliteten på de norske miljøene EU-finansiering avgjøres for eksempel ut fra konkurranse. Bedrifter som satser på FoU, vil i stigende grad kjøpe FoU-tjenester i de landene der kvaliteten og rammebetingelsene for øvrig er best, noe som vil kunne være negativt for utviklingen av norsk kompetanse. European Research Area (ERA ) EUs rammprogram. Kompetanse og innovasjon Innslaget av forskningsintensive bedrifter er bekymringsfullt lavt med tanke på fremtidig verdiskaping, noe som er behandlet under Mål III. Det er en utfordring å sørge for at forskningsinstitusjonene holder en kvalitet og har den kompetansen næringslivet trenger på kort og lang sikt. Strategi Bedre rammebetingelser Tilstrekkelig finansiering og stabile rammebetingelser er avgjørende for kvaliteten på forskningen. Forskningsrådet vil arbeide for at universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene får økte bevilgninger i årene fremover. 13

14 Konkurranse og åpenhet Foruten arbeidet for å øke bevilgningene, vil Forskningsrådet arbeide for at fremragende forskningsgrupper får særlig gode og stabile rammebetingelser. Opprettelsen av Sentre for fremragende forskning (SFF) er et slikt virkemiddel. Det er særlig viktig å gjøre forskeryrket attraktivt, slik at det trekker til seg de virkelig gode talentene. Det er blant dem man også finner fremtidens forskningsledere. Det vil bli iverksatt en ordning som skal gi spesielt lovende unge forskere gode arbeidsvilkår. Kvaliteten på forskningen stimuleres av konkurranse. Hovedtyngden av bevilgningene fra Forskningsrådet deles ut etter konkurranse. Forskningsrådets bevilgninger vil bli gitt som større prosjekter, kriteriene for fordeling av forskningsmidler vil bli gjort tydeligere, og prosedyren for vurdering av prosjekter vil følge beste internasjonale standard. Norske genomforskere samler kreftene FUGE Tverrfaglig forskning mat og helse Økt samspill Spennende faglige nyvinninger skjer ofte i samspill mellom fagene eller i grenselandet mellom dem. Forskningsrådet vil derfor stimulere slik forskning og sørge for at tradisjonelle faggrenser og administrative rutiner ikke blir et hinder for dette. Samspill mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og næringsliv virker faglig fornyende og gunstig på forskningens kvalitet, og er viktig for at næringslivet skal lykkes i sin FoU-innsats. Forskningsrådet har derfor etablert et sett av Kompetansefelt for næringsutvikling som skal bidra til næringsutvikling på lengre sikt. Forskningsrådet vil sørge for samspill mellom aktørene innen disse feltene der hver av aktørene bidrar ut fra sine forutsetninger. Det offentlige har på flere områder behov for om lag samme forskning som det private næringsliv, for eksempel innen IKT og logistikk, medisin og ressursforvaltning. I tillegg til tematiske prioriteringer og andre tverrfaglige satsinger vil utviklingen av kompetansefelt bidra til økt samspill mellom aktørene i forskningssystemet. Strategiske programmer. Tettere internasjonale bånd Internasjonal konkurranse om forskningsmidler og internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å gi norsk forskning et kvalitetsløft. Det foregår alt i dag et omfattende samarbeid, og Norge deltar i en rekke internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Næringslivets internasjonale FoU-samarbeid øker også. Forskningsrådet vil prioritere det internasjonale samarbeidet i årene fremover. EUREKA. Forskningsrådet vil Forskningsrådet legger i sin løpende virksomhet vekt på at forskningsmidler tildeles etter konkurranse. I fremtiden vil det bli lagt enda større vekt på konkurranse på tvers av fag- og sektorgrenser. Forskningsrådet vil arbeide for konsentrasjon i forskningen, bidra til internasjonalisering av norsk forskning og stimulere samspillet mellom fagene og aktørene i forskningssystemet. I planperioden vil det bli lagt særlig vekt på: 1. Arbeide for at universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene får bedre rammevilkår 2. Videreutvikle ordning med sentre for fremragende forskning og sørge for at de beste aktørene som ikke ble utvalgt til slike sentre, blir høyt prioritert i Forskningsrådets øvrige aktiviteter 3. Sette i verk ordninger som sikrer de mest lovende unge forskere gode arbeidsvilkår 14

15 4. Videreutvikle ordningen med Kompetansefelt for næringsutvikling 5. Stimulere forskningsmiljøene og bedriftene til større aktivitet når det gjelder patenter 6. Foreslå nye ordninger som kan fremme internasjonalt forskningssamarbeid, bl.a. prioritering av forskerutveksling og mobilitet gjennom langsiktige avtaler. Disse tiltakene skal bidra til å nå følgende mål: Resultatmål 1: Innen utløpet av 2010 skal antall norske forskere på internasjonalt toppnivå være økt betydelig sammenliknet med Dette målet vil bli fulgt opp med periodevise evalueringer og følgende resultatindikatorer: Vitenskapelige artikler som andel av verdens artikkelproduksjon Vitenskapelige artikler per 1000 innbyggere sammenliknet med andre OECD-land Relativ siteringsindeks (vektet avhengig av fagfelt og sammenliknet med verdensgjennomsnittet for siteringer) Antall patentsøknader fra norske rettighetshavere Antall publiseringer, relativ siteringsindeks og patenter innenfor miljø- og klimaforskning, marin forskning og petroleumsforskning. Resultatmål 2: Innen utløpet av 2010 skal det være etablert ledende, næringsrelevant FoU-kompetanse på områdene oppdrett, bioteknologi, marin teknologi, petroleumsteknologi, materialteknologi inkl. nanoteknologi, IKT og produktivitet/markedsføring/logistikk kompetanseledelse. Dette målet vil bli fulgt opp med periodevise evalueringer og følgende resultatindikatorer: Volumet på det nasjonale og internasjonale næringslivets kjøp av FoU i Norge Andel innovative enheter i næringslivet på områder nevnt over Omsetning av forbedrede produkter som andel av total omsetning sammenliknet med tidligere innenfor disse næringsfeltene. 15

16 Mål II Et godt forskningssystem Det er behov for skarpere strategier, bedre ledelse og mer samarbeid i forskningssystemet. Strukturen i forskningssystemet er bestemt ut fra tradisjon og ikke ut fra de utfordringene Norge nå står overfor. Tilstrekkelig rekruttering til forskning er en hovedoppgave. Utfordringer Store utfordringer for universitetene Universitetene er bærebjelken i forskningssystemet. Disiplinutviklingen på fagenes egne premisser, med fokus på vitenskapelig kvalitet, spiller en avgjørende rolle når det gjelder å dekke samfunnets behov for erkjennelse og gi det vitenskapelige grunnlaget samfunnet trenger for til å mestre fremtiden. Mye av universitetsforskningen må være forskerstyrt for å fylle sin funksjon. Universitetene og høgskolene har i tillegg en vesentlig oppgave i å utdanne personer på høyeste faglige nivå. Dette krever en tett kopling mellom forskning og undervisning. Bevilgningene til universitetene og høgskolene har økt kraftig de siste årene. Samtidig har universitetene og høgskolene gjennomlevd en periode preget av stor studentvekst, pressede betingelser for forskning og vanskeligheter knyttet til styring og prioritering. For Norge som kunnskapsnasjon er det en prioritert oppgave å ruste opp universitetene. Kvalitetsreformen som nå gjennomføres, setter viktige tema på dagsordenen. Forskningsrådet vil støtte aktivt opp om institusjonenes arbeid med egne forskningsstrategier gjennom sine finansielle virkemidler. En omfattende instituttsektor Strukturen i det norske forskningssystemet er uvanlig for et land med en avansert økonomi. Dette skyldes i hovedsak at Norge har valgt å utvikle en instituttsektor utenfor universitets- og høgskolesektoren. Forskningsinstituttene mottar i stor grad sine inntekter fra næringsliv og gjennom prosjekter fra offentlig forvaltning, mens universitetene og høgskolene har mindre slike inntekter. Samlet utføres det om lag like mange forskerårsverk i instituttsektoren som ved universitetene og høgskolene, og instituttene spiller en sentral rolle i innovasjonssystemet gjennom å kombinere forskning med oppdragsvirksomhet i forhold til næringsliv og offentlig forvaltning. Størrelse på forskningssektoren 2001, fordelt etter forskningsart. Forskningsrådet har et strategisk ansvar overfor instituttsektoren. En hovedutfordring på dette området er å fremme samarbeid, organisasjonsmessige endringer og bedre arbeids- og ansvarsfordeling i hele forskningssystemet. Dette skal medvirke til å utvikle faglig robuste, sterke og innovative fagmiljøer. For lite samarbeid Forskningsstrukturen i UoH-sektoren og i instituttene er tilpasset dagens industrisamfunn, men kanskje dårligere tilpasset fremtidens kunnskapsintensive næringsliv. I en kunnskapsbasert økonomi bør universitetene og høgskolene bruke sin kompetanse i et aktivt samspill med næringsliv og forvaltning, og flere bedrifter bør selv utføre forskning, ikke bare være bestillere. Universitetene og de vitenskapelige høgskolenes hovedaktivitet bør imidlertid være langsiktig grunnleggende forskning av høy kvalitet og baseres på statlige grunnbudsjetter. Disiplinutvikling på fagenes premisser, der vitenskapelig kvalitet er styrende, bør være det grunnleggende prinsippet i institusjonenes forskningsvirksomhet. 16

17 I flere internasjonale fagevalueringer konkluderes det med at Norge har for små og spredte fagmiljøer. Dette medfører fare for dårlig ressursbruk og for svak kvalitet. Det er derfor behov for større grad av arbeidsdeling og spesialisering på den ene siden og tettere samarbeid på den andre. Noen hovedkonklusjoner fra fagevalueringer. Få impulser fra næringslivet I Norge finansierer offentlige kilder en relativt høy andel av det samlede FoU-volumet sammenliknet med andre OECD-land, mens næringslivets andel er tilsvarende lavere. Det skyldes at innslaget av FoU-intensive bedrifter er lavt. Næringslivets beskjedne FoU-innsats gjør at man går glipp av gjensidig fruktbart og faglig utviklende samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. Rekrutteringsproblemer og svak infrastruktur Forskningssystemet er avhengig av tilgang på kompetent personell. Selv om rekrutteringen til norsk forskning generelt er god, er det alvorlige rekrutteringsproblemer i enkelte fag, og det er tegn på at interessen for å velge forskeryrket er noe synkende blant de beste kandidatene. Det er få kvinner med toppstillinger i norsk forskning. Rekrutteringen av utenlandske forskere er svak, og mobiliteten mellom forskningsinstitusjonene innenlands er liten sammenliknet med andre land. I tillegg står hele forskningssystemet i en situasjon hvor arbeidsstokken blir stadig eldre og må erstattes med nye talenter, samtidig som den forventede veksten i forskningsinnsatsen vil kreve betydelig nyrekruttering. Forskningssystemet er også avhengig av infrastrukturen. Selv om utstyrssituasjonen er i bedring, er det fortsatt et stort behov for investeringer i avansert vitenskapelig utstyr. Kvinner i forskning Nysgjerrigper et kunnskapsprosjekt for barneskolen Større krav til ledelse og strategier God ledelse og gode forskningsstrategier er viktig for å oppnå resultater. Det er stor variasjon mellom forskningsinstitusjonene på dette punktet. Samlet sett er det et betydelig forbedringspotensial. Det er særlig viktig at universitetene, når de nå skal få tilført økte ressurser, både utvikler sine strategier og ledelsesfunksjoner videre, og får de frihetsgradene som er nødvendig for å utøve ledelse og realisere strategiene. Forskningsledelse ved universitetene eksempler fra andre land Strategi En viktig del av strategien fremover er å bidra til opprustning av universitetene og høgskolene. De bør få flere ressurser og handlingsrom til selv å styre og prioritere for å sikre kvalitet (jf. Mål I). Mer samarbeid og mobilitet Et tettere samarbeid mellom aktørene i forskningssystemet er ønskelig fordi det stimulerer til faglig utvikling og fornyelse ved universitetene, høgskolene, instituttene og næringslivet. I tillegg er det ønskelig å få næringslivet til å øke sin forskningskompetanse, ikke bare ved å kjøpe forskning, men i tillegg øke sin aktive deltakelse. Dette kan blant annet gjøres ved å utvide professor II-ordningen. og gi patentering meriterende verdi. For både universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og næringsliv vil økt internasjonalt samarbeid være skjerpende og utviklende. Det må skje gjennom forskerutveksling og samarbeid med kompetente utenlandske miljøer. 17

18 Løpende vurdering av strukturen og samarbeidet i forskningssystemet Det må vurderes om små og spredte miljøer har negative konsekvenser for kvaliteten og effektiviteten i forskningen. Egnete tiltak, for eksempel større grad av spesialisering, institusjonssammenslåing eller etablering av nettverk, må iverksettes innenfor fagområder der det er behov for det. Institusjoner og bedrifter vil bli stimulert til å utvikle gode strategier og god ledelse, og bli belønnet for god innsats. Evalueringer vil være en viktig kilde til innsikt i hvordan forskningssystemet fungerer, og vil i større grad enn hittil bli fulgt opp med tiltak. Et nytt finansieringssystem for universitetene og høgskolene er under gjennomføring, der det bl.a. blir gitt egne forskningsbevilgninger. Forskningsrådet vil arbeide for at dette systemet brukes for å understøtte arbeidsdeling, spesialisering og samarbeid i forskningssystemet. Forskningsinstituttene er viktig aktører for innovasjon og fornyelse i næringslivet og for offentlig tjenesteyting og politikkutvikling. Sektoren består av mange enheter, og mange av disse er relativt små, og faglig og økonomisk sårbare. I flere evalueringer som er gjennomført, stilles det spørsmål ved om samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren er tilstrekkelig og godt nok. Gjøre forskeryrket tiltrekkende Forskeryrket må fremstå som tiltrekkende når det gjelder forskningsmuligheter, arbeidsmiljø, lønn og karriereutvikling. Det er særlig viktig å vekke interessen for forskning hos barn og unge, ikke minst hos jenter. Dersom talentene skal rekrutteres til en forskerkarriere, er tilstrekkelige driftsmidler og forskningsutstyr en forutsetning. Forskerutdanningen må styrkes. I tillegg må det arbeides for å gjøre lønnen konkurransedyktig, og de beste må premieres, både når det gjelder forskningsmuligheter og lønnsnivå. Forskningsrådet vil Forskningsrådets tiltak for å fremme kvalitet i forskning (jf. Mål I) vil også ha en positiv innflytelse på forskningssystemet. Større tverrfaglige satsinger og Kompetansefelt for næringsutvikling vil bli viktige for å få til koordinert faglig satsing. I planperioden vil det bli lagt særlig vekt på: 1. Sørge for at strukturen i det norske FoU-systemet blir analysert og eventuelt endret for å bli tilpasset fremtidige behov, med særlig vekt på instituttsektoren 2. Bidra til større grad av arbeidsdeling og samarbeid i forskningssystemet, herunder stimulere universiteter og høgskoler til et tettere samarbeid med næringslivet 3. Prioritere forskningsprosjekter som har grunnlag i en god forskningsstrategi, og legge vekt på hvilke resultater institusjonen eller bedriften har oppnådd tidligere, i konkurransen mellom gode prosjektsøknader 4. Øke rekrutteringen av forskere og arbeide for at forskerutdanningen styrkes og effektiviseres 5. Arbeide for en bedring av forskernes lønns- og arbeidsvilkår gjennom forskningspolitiske råd og gjennom bevilgningspraksis. Disse tiltakene skal bidra til å nå følgende mål: Resultatmål 3: Innen utløpet av 2010 skal det norske forskningssystemets konkurranseevne være vesentlig styrket. 18

19 Dette målet vil bli fulgt opp med periodevise evalueringer og følgende resultatindikatorer: Sammenslåinger og nye samarbeidsavtaler mellom forskningsinstitusjoner Økning i driftsutgifter per forskerårsverk (eksl. administrative utgifter) Norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram Mobilitet mellom næringslivet og UoH-/instituttsektoren. Resultatmål 4: Innen utløpet av 2010 skal antall vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler under 40 år være økt med 50 prosent i forhold til år Kvinneandelen av det vitenskapelige personalet skal være over 40 prosent. Det årlige antall doktorgrader innenfor medisin, naturvitenskap og teknologi skal være økt med minst 30 prosent i forhold til nivået i , og innenfor andre fag med 25 prosent. Dette målet vil bli fulgt opp med periodevise evalueringer og følgende resultatindikatorer: Totalt antall postdoktorstipender siste år, og kvinneandelen av disse Andel kvinner i vitenskapelige stillinger Utviklingen i antall avlagte doktorgrader siste år, særlig innenfor medisin, teknologiske og naturvitenskapelige fag 19

20 Mål III Økt forskningsbasert verdiskaping og fornyelse Det er et betydelig behov for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv, fornye offentlig sektor, og sørge for en utvikling som er mer bærekraftig. Forskning er en vesentlig forutsetning for å få dette til. Det er særlig viktig å stimulere utviklingen av et mer kunnskapsintensivt næringsliv, en mer effektiv offentlig forvaltning og å bringe forskningens resultater ut i samfunnet. Innsatsen må prioriteres til de områdene som har størst betydning og størst muligheter. Utfordringer For lite grunnleggende forskning av høy kvalitet Forskningen bidrar til ny erkjennelse, den øker samfunnets evne til å mestre fremtiden, og den utvikler kompetanse og teknologier som trengs for å få til innovasjoner. Samfunnet må stille krav til forskningens kvalitet, men bør ellers være romslig når det gjelder rammevilkårene for den grunnleggende forskningen. Erfaringene viser at det er vanskelig å forutsi samfunnets kompetansebehov om 20 år eller hvilke nye muligheter den vitenskapelige utviklingen byr på. Stort behov for økt verdiskaping i konkurranseutsatt næringsliv Norge står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å sikre velstandsutviklingen fremover. I stor grad er det konkurranseutsatt næringsliv som må stå for den økte verdiskapingen. Samtidig trues norsk næringsutvikling av utflagging, konkurser og økt konkurranse fra lavkostland. Økt bruk av oljefondets avkastning til offentlig tjenesteproduksjon vil i første omgang bidra til redusert aktivitet i næringslivet, slik at lønnsomheten i gjenværende bedrifter og nytt næringslivet må økes. Verdiskapingsgapet. Alvoret understrekes av at produktivitetsutviklingen i næringslivet har vært relativt svak. Norge fikk svekket sin konkurransekraft fra en 6. plass i 1988 til en 16. plass i 2000, og utviklingen går i negativ retning. Den internasjonale konkurransen og omstillingstakten vil øke pga. liberalisering av verdenshandelen og stadig raskere teknologisk utvikling. For eksisterende næringsliv vil utfordringen fremover være å øke lønnsomheten, slik at bedriftene kan tåle belastningen ved et høyt norsk kostnadsnivå. Det dreier seg om å fremme nyskaping, sørge for god design og være god på både produksjon og logistikk. Samtidig må disse utfordringene løses innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Få mest mulig utbytte av naturressursene En relativt stor andel av næringslivet i Norge er knyttet til utnyttelse av naturressurser. Dette vil også være viktig i fremtiden. Disse næringene gir imidlertid begrensete vekstmuligheter fremover. For å få størst mulig nasjonalt utbytte av naturressursene, er det en utfordring å sørge for en optimal forvaltning av dem i et langsiktig perspektiv, og utvikle innsikt og teknologi som gjør utbyttet så stort som mulig. Økt utbytte av oljeressursene krevet FoU. Utvikle en mer FoU-intensiv næringsstruktur Økt verdiskaping i næringslivet vil i stor grad være avhengig av at Norge klarer å endre næringsstrukturen i retning av et større innslag av kunnskapsintensive bedrifter. Slike bedrifter finnes i nær sagt alle bransjer. I dag fremstår særlig IKT-bedriftene som en forskningsintensiv del av næringslivet som er viktig i seg selv, men som i tillegg har stor betydning for resten av næringslivet. Forutsatt en riktig offentlig FoU-satsing, er det gode 20

21 muligheter for en forskningsintensiv bioteknologisk industri i Norge. En spennende mulighet ligger innen nye finkjemikalier og medisiner basert på bioprospektering. Havbruksnæringens suksess og fremtid ligger i å kombinere naturgitte og opparbeidede fortrinn med sofistikert teknologi. Mange land har forhold som egner seg for oppdrett. De som derfor vil klare seg best, vil være de som ligger lengst fremme teknologisk og vitenskapelig. Attraktiv lokalisering Betydningen av naturgitte forutsetninger, som tilgang på råvarer, elektrisk kraft og andre såkalte komparative fortrinn, har fått redusert betydning. Tilgang på kunnskap og kompetanse er desto viktigere. Det er en utfordring å legge til rette for at FoU-tunge bedrifter finner det attraktivt å være lokalisert i Norge. Et godt fungerende innovasjonssystem Innovasjon i næringslivet er avhengig av et samspill mellom mange aktører. Det er viktig at bedrifter samarbeider med andre bedrifter, kunder og leverandører om sin FoU. Samspillet med forskningsinstitusjoner, særlig de teknisk-industrielle instituttene, og andre kunnskapsmiljøer, både nasjonalt og regionalt, er i mange tilfeller avgjørende for resultatene. Båndene i innovasjonssystemet er for svake, samspillet i virkemiddelapparatet ikke godt nok, og det er generelt behov for en mer aktiv innovasjonspolitikk, jf. under Mål IV. En innovativ offentlig sektor Hvordan offentlig sektor fungerer når det gjelder politikk, regelverk, kvalitet og effektivitet, har stor betydning for både næringsliv, privatpersoner, velferd og miljø. I det lange løp blir det vanskelig å opprettholde en mye større offentlig sektor enn den konkurrentlandene har. For å sikre god ressursbruk må kvaliteten og effektiviteten i offentlig sektor være på nivå med andre land. Det er et betydelig potensial for effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, som helse og pleie, operasjoner, eldreomsorg, undervisning, veibygging og offentlig renhold. For å få dette til, trengs det bruk av ny teknologi, bedre organisering og ledelse, og en politikk tilpasset samfunnets utfordringer. Utvikling av offentlig sektor dreier seg om mer enn effektivitet i tradisjonell forstand. Gjennom forskning kan man få belyst hvordan de demokratiske prosessene og den politiske styringen foregår, og konsekvensene av denne styringen. Sikre en bærekraftig utvikling Ønsket om en mer bærekraftig utvikling er en utfordring for næringsliv, offentlig sektor og publikum. I fremtiden vil det ikke være tilstrekkelig for en aktør å forebygge mulige skadevirkninger. Problemer må løses mer aktivt. På noen områder er det nødvendig med et helhetlig perspektiv, der næringsliv og en rekke myndigheter må samarbeide og se betydningen av teknologi, samfunnsmessig infrastruktur og politikk i sammenheng. Steps towards sustainable business. Spre forskningens resultater Gjennom utdanningssystemet bidrar forskningen til at enkeltmennesker får dypere innsikt og større valgfrihet. Forskningens resultater formidles til samfunnet på mange måter, og gir viktige bidrag til samfunnsdebatten og politikkutformingen, og til innsikt og forståelse mer generelt. Slik sett yter forskningen et bidrag til velferden, den kulturelle utviklingen og 21

22 demokratiet. I mediesamfunnet er det en kamp om å få oppmerksomhet. Utfordringen fremover er derfor ikke bare å sørge for at forskningsmiljøene engasjerer seg i temaer som oppfattes som vesentlige, men også å sørge for at innsikten kommer resten av samfunnet til gode og virkelig blir brukt. Strategi En god balanse mellom disiplinutvikling og bruk av kompetanse For å sikre økonomisk vekst fremover, trengs det levende forskningsmiljøer, og ikke minst dynamiske universiteter som finner en god balanse mellom langsiktig forskning og samspill med næringsliv og offentlig sektor. Det er nødvendig å få et næringsliv som forsker mer (jf. Mål IV), en forskningsbasert kompetansebase som næringslivet kan trekke veksler på, (jf. Mål I, Kompetansefelt for næringsutvikling ) og en bedret innovasjonspolitikk (jf. Mål IV). Forskningsrådets strategiske valg, både når det gjelder den langsiktige kompetanseutviklingen, bedriftsforskning og forskning knyttet til offentlig sektor, vil være basert på prioriteringene i forskningsmeldingen. Videreutvikling av skatteincentivene og økte bevilgninger til næringsrettet forskning Gjennom tiår har det vært bygget opp en infrastruktur, særlig i form av forskningsinstitutter, som skal bidra til FoU-basert næringsutvikling i Norge. I tillegg til å yte basisbevilgninger til disse instituttene, gir Forskningsrådet direkte bevilgninger til bedrifter. De direkte bevilgningene stimulerer bedriftenes egen FoU-innsats og bidrar til samarbeid med forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Det er nå innført skatteregler som skal stimulere næringslivet til å øke FoU-innsatsen og til å samarbeide med forskningsinstitusjoner. Skatteincentivene må komme i tillegg til, og ikke være erstatning for, direkte bevilgninger. Slike bevilgninger er nødvendig for å få til økt verdiskaping, stimulere etableringen av nye FoU-bedrifter, utløse særlig risikable prosjekter av nasjonal betydning og stimulere samspillet i FoU-systemet. En større del av de offentlige bevilgningene til næringsrettet forskning bør i fremtiden gå til nye FoU-baserte bedrifter. De gir en særlig dynamikk til næringslivet, og trengs for å dreie næringsstrukturen i ønsket retning. Bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling vil i årene fremover både være en stor utfordring og en betydelig forretningsmulighet. På utvalgte områder bør Norge ha muligheter for å bli ledende på dette feltet. Det tar tid å utvikle kompetanse og produkter på området, og markedene er ennå umodne. For å sikre en tidlig posisjonering for norske bedrifter, er det særlig behov for offentlig stimulering av forskning innen ressursforvaltning og miljø. Mer forskning som bedrer tjenesteproduksjonen i det offentlige Offentlig tjenesteproduksjon utgjør nær en femtedel av nasjonalproduktet (BNP). I disse virksomhetene er det særlig behov for modernisering og fornyelse. Forskningsrådet vil særlig prioritere forskning som gir økt verdiskaping. Dette kan omfatte både kvalitetsforbedringer i vid forstand og økonomisk effektivitet. Forskning knyttet til politikken på ulike områder skal målrettes, slik at bare prosjekter som realistisk kan føre til endringer innen rimelig tid, vil få prioritet. For å sikre at prosjekter som har et klart nytteperspektiv skal gi avkastning, vil det bli lagt opp til at berørte offentlige institusjoner i større grad enn i dag skal delta aktivt i selve forskningsprosessen, noe som også er viktig for prosjektenes læringseffekt. En hovedutfordring er å øke produktiviteten gjennom ny teknologi og bedret organisering og ledelse. Ved å være en krevende kunde og ved å inngå FoU-avtaler med næringslivet, kan det 22

23 offentlige både dekke egne behov og i vesentlig grad bidra til utvikling av et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Helsesektoren potensial for forskningsbasert verdiskapning. Spre forskningsresultatene i samfunnet Forskningsformidling bidrar til å få forskningens resultater ut til samfunnet. Forskningsrådet vil sørge for at en viss prosent av forskningsprogrammenes budsjetter blir brukt til dette formålet. Ved valg av prosjekter vil det, som nevnt under Mål I, bli lagt vekt på om de kan bidra til samfunnsdebatt og folkeopplysning, og til en bredere dialog mellom forskning og samfunn. I tillegg vil Forskningsrådet støtte popularisering av forskning og at viktige forskningsresultater blir presentert slik at de blir brukt i samfunnsdebatten. forskning.no et allmennrettet nettsted Forskningsdagene forskning for folk flest Forskningsrådet vil Forskningsrådets aktiviteter for å øke den forskningsbaserte verdiskapingen og fornyelsen retter seg både mot forskningssystemet, næringslivet, offentlig sektor og formidling til publikum. Utvikling av solide forskningsmiljøer som både kan betjene dagens næringsliv og offentlig sektor, og som kan stimulere fremveksten av et nytt kunnskapsintensivt næringsliv, vil stå sentralt i arbeidet. Samtidig vil forskning som oppfattes som vesentlig for den internasjonale kunnskapsutviklingen, bli stimulert. I planperioden vil det bli lagt særlig vekt på å: 1. Gi en større del av midlene som er tilgjengelig til bedriftsprosjekter, til FoU-baserte oppstartbedrifter 2. Gradvis redusere prosjektstøtten til enkeltbedrifter, mens bevilgningene til prosjekter i nettverk økes 3. Styrke forskningsinstitusjonene som aktive medspillere i innovasjonssystemet 4. Etablere et stort FoU-program for fornyelse av offentlig sektor der prosjektporteføljen skal vise god samfunnsøkonomisk nytteverdi 5. Prioritere forskning som gir et bedre helsevesen 6. Prioritere flere FoU-prosjekter i regi av næringslivet og offentlig sektor som har bærekraftig utvikling som en hovedbegrunnelse 7. Bidra til at det offentlige blir en krevende kunde og tjenesteprodusent som bidrar til utvikling av et mer kunnskapsintensivt næringsliv 8. Bidra til videreutvikling av nettstedet forskning.no som medienes og allmennhetens portal inn til forskningens resultater 9. Øke innsatsen når det gjelder forskningsformidling og støtte til popularisering av resultater og problemstillinger som kan bidra til samfunnsdebatt og kulturell berikelse. Disse tiltakene skal bidra til å nå følgende mål: Resultatmål 5: Innen utløpet av 2010 skal den forskningsbaserte verdiskapingen i næringslivet og offentlig sektor være vesentlig styrket. Dette målet vil bli fulgt opp med periodevise evalueringer og følgende resultatindikatorer: Næringslivets totale investeringer i FoU Omsetning av nye og endrede produkter som andel av total omsetning i bedrifter med middels og høy FoU-intensitet Departementenes investeringer i FoU rettet inn mot fornyelse i offentlig sektor. 23