RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksnr Innhold PS 6/15 Godkjenning av protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget PS 7/15 PS 8/15 Lærlingeplasser i Risør kommune Nye målrettede seniortiltak i Risør kommune -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/15 Administrasjonsutvalg Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/ Arkiv: 417 Saksbeh: Mette-Marit Salvesen Dato: Lærlingeplasser i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/15 Administrasjonsutvalg Bystyret Rådmannens innstilling: Antall lærlinger økes med to til 13 lærlinger fra høsten Kostnadene dekkes av enhetene som mottar disse to lærlingene. -4-

5 Kort resymé Bystyret har bedt rådmann om å utrede inntak for 10 nye lærlingplasser i Risør kommune allerede høsten Rådmannen skal legge fram et forslag til hva slags læreplasser dette kan være til neste bystyremøte. Sammen med forslaget framlegges også eventuelle budsjettendringer dette vil kreve. Saksopplysninger Høsten 2015 har Risør kommune 12 lærlinger, hvorav en lærling vil være tilbake etter fødselspermisjon i januar. Lærlingene fordeler seg slik på de ulike fagene: 2 barne- og ungdomsarbeid ferdige sommeren kontor- og admin.fag ferdige sommer helsefag hvorav 4 er ferdige sommeren 2016, de andre er ferdige sommer kokk ferdig sommer 2016 I tillegg til disse ordinære lærlingene har vi to ansatte i Risør kommune, som er voksne lærlinger. De har fått godskrevet praksis fra kommunen, og vil derfor ha et kortere lærlingeløp. Kostnadene for disse to dekkes av enhet for habilitering og enhet for omsorg. Kommunen kan også gi fagbrev i renhold og aktivitør, men det var ikke søkere innen disse fagområdene i år. En gjennomgang av listen fra fylkeskommunen over unge bosatt i Risør kommune som ikke har fått lærlingeplass, viser at det nå er: 1 uten ungdomsrett i helsearbeiderfaget 1 med ungdomsrett i barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 med ungdomsrett i kontor- og admin.faget I tillegg til disse kommer 6 som har søkt på lærlingeplass i fag som kommunen ikke er godkjent for å kunne tilby, hvorav 2 av disse ikke har ungdomsrett. Disse må opplæringskontorene jobbe videre med å finne lærlingeplasser til. Dette gjelder fag som: mediegrafiker, togelektriker, sveisefag, salgsfaget og CNC- maskineringsfaget. Økonomi En lærling lønnes med 50% av årslønn for fagarbeider gjennom hele lærlingeløpet. Det beregnes arbeidsgiveravgift av dette, og til sammen utgjør det ca. kr ,- pr. år. I tillegg dekker enhetene utgiftene til kvelds- og helgetillegg på ca. kr 3000,- pr. mnd., kr ,- pr. år inkl. arbeidsgiveravgift. Dette beløpet vil variere avhengig av turnus. Lærlingtilskuddet utbetales to ganger pr. år til kommunen. Tilskudd for lærling med ungdomsrett er kr ,75 pr. halvår, og for lærling uten ungdomsrett er beløpet kr ,-. Fra dette trekkes 30% som er Risør kommunes andel av kostnadene ved å drifte Opplæringskontoret. Kommunens kostnad for lærling med ungdomsrett er da kr ,- - kr ,- = ,- Kommunens kostnad for lærling uten ungdomsrett er da kr ,- - kr ,- = ,- Kommunens kostnad for helsefaglærling med ungdomsrett er kr ,- - kr ,-= ,- - - uten ungdomsrett er kr ,- - kr ,-= ,- -5-

6 10 lærlinger koster da mellom kr ,- og kr ,- + evt. kostnader i forbindelse med turnusarbeid. Oversikten fra Fylkeskommunen viser at det er tre aktuelle kandidater til lærlingeplass i kommunen fra høsten 2015, og disse tre vil koste ca. kr ,- pr. år i lærlingperioden. Inneværende år vil det koste kr ,-. KS hadde tilskudd til nye læreplasser på 30 mill. kroner, hvor KS-medlemmer kunne søke å få refundert halvparten av utgiftene for nye læreplasser. Det måtte altså være nye læreplasser som kom i tillegg til kommunens planlagte satsing på lærlinger. Dette tilskuddet er nå brukt opp, men kan eventuelt bli aktuelt igjen i neste tariffperiode. Kommuneplan Folkehelse og levekår Klima og miljø Vurderinger Risør kommune er svært positiv til å ta inn lærlinger. De senere år har vi tatt inn så mange lærlinger som økonomien har tillatt. Det gjennomføres intervju med søkerne og de beste får tilbud. Lærlinger med ungdomsrett prioriteres der hvor to står likt. Det hender at noen av søkerne ikke ansees for å være klare for en lærlingeplass, og da går tilbudet til en annen. Vi har i alle år tatt inn det antall lærlinger som det er budsjettmidler til. Hver lærling får en veileder som skal følge vedkommende opp. Veilederne får kurs på opplæringskontoret, og i de lokale forhandlingene har det vært enighet om at de skal få et funksjonstillegg på kr. 8000,- pr. år. Til nå har det vært lett å få ansatte til å ta på seg denne ekstraoppgaven med å være veileder, men samtidig gir de uttrykk for at det er en krevende oppgave å ha i tillegg til ordinært arbeid. I tillegg til lærlinger har vi også andre grupper som får en eller annen form for praksis i kommunen, f.eks. studenter, språkpraksisplasser, arbeidsutprøving fra Durapart, utplasseringselever fra videregående skole for å nevne noen. Disse krever også oppfølging og tilrettelegging ute på den enkelte avdeling, og det er viktig å se alt dette i sammenheng. En gjennomgang av listen fra fylkeskommunen over unge bosatt i Risør kommune som ikke har fått lærlingeplass, viser at det nå er: 1 uten ungdomsrett i helsearbeiderfaget 1 med ungdomsrett i barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 med ungdomsrett i kontor- og admin.faget I tillegg til disse kommer 6 som har søkt på lærlingeplass i fag som kommunen ikke er godkjent for å kunne tilby. Disse må opplæringskontorene jobbe videre med å finne lærlingeplasser til. -6-

7 I tiden frem til neste års inntak av lærlinger bør Risør kommune sjekke hvilke andre fagbrev det er mulig for kommunen å tilby, som f. eks byggdrifterfaget og anleggsgartner, enten alene eller sammen med andre. For å få en lærlingeplass i Risør kommune forutsettes det at kandidaten har lite fravær fra videregående skole og at de har nødvendig teoretisk bakgrunn til å nyttegjøre seg en lærlingeplass. Den samme forventning vil også gjelde evt. nye lærlinger i høst. Under denne forutsetning er det maks. 3 mulige lærlinger høsten Når det gjelder kontor- og admin.faget vil vi ha to lærlinger fra årsskiftet på kommunehuset, og det er det meste vi har kapasitet til å håndtere. Det er ikke tilstrekkelig merkantile ressurser andre arbeidssteder i kommunen til å kunne tilby en lærlingeplass der, så med bakgrunn i dette er det to lærlingeplasser som kan være aktuelt nå i høst. For å ta inn flere lærlinger må finansieringen dekkes av den enkelte enhets ramme. Beløpet som er satt av i budsjettet til lærlinger er nå disponert. Ved å ta en lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget må enhet for skole og barnehage dekke kr ,- høsten 2015, og kr ,- i 2016 innenfor enhetens eget budsjett. Enhetene omsorg og habilitering må dekke ca. kr ,- høsten 2015, og kr ,- i 2016 innenfor enhetenes budsjett. Dersom antall lærlinger totalt i kommunen skal økes med 10 må det finansieres i de respektive enhetenes budsjettrammer. Rådmannens konklusjon Antall lærlinger økes med to til 13 lærlinger fra høsten Kostnadene dekkes av enhetene som mottar disse to lærlingene. -7-

8 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/195-6 Arkiv: 423 Saksbeh: Mette-Marit Salvesen Dato: Nye målrettede seniortiltak i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/15 Administrasjonsutvalg Bystyret Rådmannens innstilling: Seniorplan for Risør kommune erstatter dagens seniortiltak med virkning fra Kr ,- av dagens seniortiltak omdisponeres til kompetansehevingstiltak i henhold til handlingsprogram og økonomiplan

9 Vedlegg: 1 Høringsuttalelse - Delta 2 Kommentarer til ny seniorplan - Fagforbundet 3 Seniorplan for Risør kommune Kort resymé I forbindelse med budsjett 2015 fattet bystyret følgende vedtak: Rådmannen setter umiddelbart i gang revisjon av seniorpolitiske retningslinjer. Utredningen ses i sammenheng med andre seniortiltak som flere fridager og annen avlastning for arbeidstakere over 62 år. Saksopplysninger I 2007 innførte Risør kommune seniortiltak for ansatte over 62 år og frem til de går av med pensjon. Ansatte kunne da velge mellom økt lønn, redusert stilling uten endring i lønn eller tilretteleggingstilskudd. Disse tiltakene ble evaluert og endret i 2010 fordi erfaringen viste at ikke alle ansatte hadde samme mulighet til å velge blant de tre tiltakene. Fra og med 2010 har ansatte da kunnet velge mellom økt lønn eller fridager. I Risør kommune er det ikke sendt ut spørreskjema til dagens seniorer for å sjekke med dem om tiltakene har den ønskede effekt. Det er vanskelig å evaluere seniortiltakene på en slik måte at man kan konkludere med om det er disse tiltakene som er avgjørende for pensjonsalderen, eller om det er andre faktorer som er avgjørende for dette valget. Derfor har vi utarbeidet en oversikt som viser hvor mange av seniorgruppen som har valgt å gå av med pensjon, før og etter at seniortiltakene ble innført. Siden 2003 har vi hatt følgende utvikling i uttak av AFP: Før seniortiltak ble innført. (Dette er kun tall fra KLP, vi har ikke fått tilsvarende oversikt fra SPK) Etter at seniortiltak ble innført. ( Dette er inkludert SPK) år 5 Kvinner 7 Kvinner 2Kvinner 6 Kvinner 4 Kvinner 4 Kvinner 5 Kvinner 5 Menn 2 Menn 2 Menn 5 Menn 0 Menn 4 Menn 3 Menn 2 Menn år 1 Kvinner 2 Menn 10 Kvinner 2 Kvinner 0Kvinner 2 Kvinner 0 Kvinner 1 Kvinner 3 Kvinner 0 Menn 0 Menn 1 Menn 1 Menn 1 Menn 1 Menn Sum Hittil i år er det 15 som er gått av med AFP. 0 Kvinner 3 Menn Risør kommune inngår ny avtale hvert år om hvilket seniortiltak den ansatte velger. I avtalen er det tatt forbehold om at det kan komme endringer i tiltakene. I og med at senioravtalene ikke er en del av arbeidsavtalen kan den dermed opphøre eller endres. -9-

10 Siden 2011 er det slik at man kan være i full jobb og ta ut pensjon ved fylte 62 år. Forutsetningen for dette er at man innen man fyller 67 år har opptjent 40 år i folketrygden. Arbeidsgiver får ingen informasjon om dette. Det er da fullt mulig å ha full lønn, ta ut pensjon og ha seniortiltak. Intensjonen med denne ordningen var å skape større fleksibilitet for oss som arbeidstakere, ved at man kan kombinere deltidsjobb og pensjon. Andre ordninger p.g.a. alder Økt fritid I henhold til ferielovens 5 nr. 2 skal arbeidstaker som fyller 60 år i ferieåret gis en ekstraferie på 6 virkedager (en uke). Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. Pedagogisk personale Det pedagogiske personale har innebygd tilrettelegging av seniorpolitiske tiltak i sitt avtaleverk. I korte trekk innebærer dette at en lærer som ønsker det, har rett til å få redusert sin leseplikt (undervisningstid) slik fra skoleårets begynnelse: Ved fylte 55 år: Reduksjon med inntil 5,8 % Ved fylte 60 år: Reduksjon med inntil 12,5 % Denne rettigheten innebærer ingen generell stillingsreduksjon (årstimetallet opprettholdes), men en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den ansatte beholder altså sin stillingsstørrelse og lønn. Særaldersgrense For et betydelig antall stillinger innenfor kommunesektoren er det fastsatt særaldersgrense (60 eller 65 år). Arbeidstakere i slike stillinger kan fratre, helt eller delvis, med vanlig pensjon når de oppnår den alder som er fastsatt som særaldersgrense for vedkommende stilling. Årsaken til dette er at yrkene er mer belastende enn andre, og at behovet for å gå av tidligere derfor antas å være større. Arbeidsmiljøloven For øvrig gjelder Arbeidsmiljøloven 4-2 (2) b) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. Det er altså flere bestemmelser som tar hensyn til arbeidstakernes alder og behov for lettelser i arbeidssituasjonen. Det er med bakgrunn i dette at flere kommuner ikke har egne seniortiltak. Hvilke seniortiltak har andre kommuner på Agder? KS har foretatt en veldig enkel kartlegging av hvilke seniortiltak de forskjellige kommunene har. Nedenfor er det listet opp de kommunene som har økt lønn eller fridager i sin seniorpolitikk. I tillegg til dette har de fleste kommunene seniorsamtale og pensjonskurs. Kommune Audnedal Vennesla Arendal Valle Seniortiltak 500,- kr. av årskontingent til trening når de fyller 60 år 1 ekstra ferieuke det året de fyller 64 år ,- kr. ved fylte 62 år og til 67 år Ved fylte 62 år , - kr. og 10 fridager -10-

11 Froland Evje- Hornes Åseral Aust-Agder Fylkeskommune Hægebostad Ved fylte 63 år økes beløpet til ,-, fridagene er uendret Ved fylte 64 år økes beløpet til ,- og fridagene til 15 Året man fyller 62 år og frem til 67 år får man 3 ekstra fridager Har ikke seniortiltak, men en livsfaseplan. Lønnsgaranti ved fylte 62 år. Garanterer en lønnsøkning tilsvarende folketrygdens grunnbeløp. I tillegg gis kr. 1000,- for hver måned som jobbes etter fylte 62 år. Ved fylte 62 år gis 6 dager ekstra fri Ved fylte 65 år gis det 12 dager ekstra fri. Disse tiltakene kan blandes. Ved fylte 55 år kan det gis inntil 2 ukers lønnet permisjon pr. år for kompetanseheving. Kan samle opp og ta inntil 8 uker til sammen, innen man slutter. Det året man fyller 62 år gis 1 ekstra ferieuke Det året man fyller 65 år får man en uke til. Har ikke seniortiltak Har ikke seniortiltak Har ikke seniortiltak Ved fylte 62 år og frem til 67 år får man kr , ekstra fridager Alle tiltakene regnes ut i fra stillingsstørrelse. Det tas forbehold om at det kan ha skjedd endringer de siste månedene. Økonomi Risør kommune er med i fellesordningen til KLP, dvs. at de kostnadene som påløper når ansatte går av med AFP fordeles på alle kommuner som er i den ordningen. Tidligere var Risør kommune selvassurandør og dekket selv kostnadene når ansatte i kommunen gikk helt eller delvis med AFP. Økonomisk sett er det ikke lenger av stor betydning at ansatte velger å stå i arbeid, kontra det å ta ut en AFP. Gevinsten ligger i arbeidskraften og den kompetanse den ansatte representerer. I budsjettet for 2015 er det satt av kr ,- til seniortiltakene. I handlingsprogram/ økonomiplan for er beløpet redusert med kr ,-. Det gjenværende beløp på kr ,- er satt av til kompetansehevingstiltak. Vurderinger Risør kommune ønsker at arbeidstakerne står i arbeid så lenge som mulig. Spørsmålet er: hvordan får vi det til? I dag bruker vi kr ,- på økt lønn eller fridager. Er disse tiltakene avgjørende for om ansatte velger å stå i arbeid eller å gå av med AFP, eller er det andre faktorer som avgjør tidspunktet for pensjon? Mandal Marnardal Vegårshei Bykle Lillesand Seniortiltakene fases ut ved inngangen av 2016 Songdalen Fra og med fylte 62 år får man 1 ekstra uke ferie I desemberlønn utbetales kr ,- fra fylte 62 år Søgne Ved fylte 62 år og frem til 67 år får man kr. 6000,- Grimstad Har ikke seniortiltak Gjerstad Det er avsatt kr ,- til seniortiltak. Gir økt lønn og fridager Kristiansand Tiltakene gjennomgås nå -11-

12 Det er gjort forskning vedrørende seniorpolitikk, og hva det er som får folk til å stå lengre i arbeid. Forskningen viser at man ikke kan slå fast at seniortiltak som økt lønn og mer fri resulterer i høyere pensjonsalder. Ansatte som får dette tilbudet setter selvfølgelig pris på å få det og kan få noe økt motivasjon som følge av det, men det er ikke mulig å konkludere med at det er disse tiltakene som avgjør når man går av med pensjon. To forskere i Fafo, Anne Inga Hilsen og Tove Midtsundstad, sier i en artikkel Seniorpolitikk behov for nytt kart og kompass? at det er mest av universelle og standardiserte tiltak, mens de behovsprøvde og skreddersydde er mer målrettede og mer effektive. Problemet med disse tiltakene er at de mer usynlige og at de overlates til leder og den enkelte ansatte. Det vi har gjort her, er å se om vi kan kombinere det beste fra begge ordningene, og vi har laget en mal som består av fire trinn: 1. Forarbeid, der lederforankringen etableres 2. Grunnarbeidet, hvor det bygges en felles forståelse og utarbeides noen kriterier som gir grunnlag for seniorpolitikkens legitimitet i virksomheten, og den nødvendige tilliten mellom partene. 3. Avgrensningen, hvor man klart definerer virksomhetens mulighetsrom i forhold til hvilke tiltak det er realistisk/ mulig å tilby. 4. Den individuelle avklaringen, hvor de individuelle behovene og ønskene avklares gjennom en strukturert seniorsamtale, og behovene og ønskene avveies mot virksomhetens definerte mulighetsrom. Mer ferie, bonuser og ekstra fridager påvirker i liten grad pensjoneringsatferden I Risør kommune er det ikke sendt ut spørreskjema til dagens seniorer for å sjekke med dem om tiltakene har den ønskede effekt. Det er vanskelig å evaluere seniortiltakene på en slik måte at man kan konkludere med om det er disse tiltakene som er avgjørende for pensjonsalderen. Derfor har vi utarbeidet en oversikt som viser hvor mange av seniorgruppen som har valgt å gå av med pensjon før og etter at seniortiltakene ble innført. Tallene viser at det ikke er mulig å konkludere med at seniortiltakene innført i 2007 har medført endring i uttak av AFP. Det har ikke blitt en reduksjon i uttak av AFP som følge av seniortiltakene. Det er stor enighet blant forskere om at den typen seniortiltak vi har i Risør kommune ikke har noen effekt på avgangsalder, hvorfor skal de da fortsette? Forskerne peker på at de som har et gode, og så mister det, naturlig nok vil reagere negativt på det. Men dersom seniortiltakene skal få en annen innretning, må vi jo gjennom en slik fase. Ved å tilby noe annet, og mer målrettet, kan Risør kommune både beholde ansatte lengre og få mer fornøyde arbeidstakere. Målrettet blir det først når det er individuelle tiltak som iverksettes. Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i St. meldning nr. 35 ( ) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at en privat så vel som offentlig personalpolitikk tradisjonelt hadde vært opptatt av rekrutterings- og midtkarrierefasen, og i liten grad av sen karrieren. En god seniorpolitikk handler om å skape aksept i virksomheten for å nyttiggjøre eldre medarbeideres erfaringer og kompetanse, samtidig som arbeidstakerne sikres mulighet til faglig fornyelse og utvikling. Hovedmålsettingen for Risør kommunes seniorpolitikk må være å øke pensjoneringsalderen og sikre at kommunen som arbeidsgiver tar vare på og nyttiggjør seg den viktige kompetansen seniorene i kommunen innehar lengst mulig i aktiv tjenesteproduksjon. -12-

13 For at det i det hele tatt er aktuelt å gå av med AFP må det være økonomisk mulig for den ansatte å gjøre det, og det er det ikke for alle arbeidstakere. De som er lavtlønnet, jobber i deltidsstillinger og ikke har full opptjening har ikke denne muligheten, og de er stort sett kvinner. Dagens seniortiltak er ikke målrettet i forhold til denne gruppen. Dersom de jobber 50% får de kr 750,- mer i måneden brutto, og antall fridager regnes også ut etter stillingsstørrelse og det blir ikke så mange dagene. Har de mindre enn 50% stilling kan de ikke velge fridager, fordi de da blir for lite på jobb. For den gruppen er det nok et bedre seniortiltak å jobbe for at alle har store stillinger slik at de får en pensjon å leve av når den tid kommer. Risør kommune jobber hele tiden for at ansatte skal ha så store stillinger som mulig. Egen helse og det å vite at man gjør en god jobb og trives i arbeidsmiljøet er viktige faktorer for alle i arbeidslivet, også seniorene. Å sørge for å ha en arbeidsgiverpolitikk som ivaretar dette er derfor viktig for alle arbeidstakere. Risør kommune har i flere år gjennomført en medarbeiderundersøkelse for å kartlegge arbeidstakernes tilfredshet. Det gjøres annethvert år og vi har brukt den som KS har utviklet. Nå har KS i samarbeid med professor Linda Lai ved BI utviklet en ny undersøkelse som vil bli presentert for kommunene 21. september. Risør kommune har utsatt fjorårets medarbeiderundersøkelse i påvente av dette, og ønsker å ta den i bruk i løpet av høsten. I denne undersøkelsen er det lagt vekt på å kartlegge ansattes motivasjon, mestringstro, bruk av kompetanse og relevant kompetanseutvikling for å nevne noe. Intensjonen vår er at besvarelsen på undersøkelsen vil danne basis for den arbeidsgiverpolitikk som vil bli prioritert i perioden frem til neste undersøkelse skal gjennomføres. I større grad enn tidligere vil undersøkelsen være retningsgivende for arbeidsgiverpolitikken p.g.a den utformingen den nå har fått. Risør kommune har nedsatt en partssammensatt gruppe som skal utarbeide mal(er) for medarbeidersamtaler. Det er ønskelig å se medarbeiderundersøkelsen og medarbeidersamtalen i sammenheng, hvor medarbeidersamtalen tar opp de samme temaene som er i undersøkelsen. Dette vil gi en helhet i arbeidsgiverpolitikken. I en slik medarbeidersamtale er det naturlig å legge inn en seniorsamtale som en del av denne, for ansatte over f.eks. 55 år. Gruppen som skal jobbe med dette må selv vurdere fra hvilken alder seniorsamtalen skal begynne. I denne samtalen må det fremkomme hva den ansatte selv tenker om de siste yrkesaktive årene, og hva kommunen evt. kan bidra med. Dersom det er behov for lettelser i arbeidssituasjonen kan det være aktuelt å sjekke med NAV Arbeidslivssenteret om det er mulig å få midler. Risør kommune har vært en IA- bedrift siden dette kom og har lang erfaring med å tilrettelegge og tilpasse arbeidssituasjoner i forhold til ansattes behov. Det er viktig at det ikke går ut over en tredjepart, men jo lengre tid i forveien man vet hva som ønskes jo større mulighet er det for å få det til. Derfor er det viktig å begynne disse samtalene tidlig. Man regnes for å være en senior i arbeidslivet etter fylte 45 år. Da har man lang arbeidserfaring og det er en stund siden man var nyutdannet. Noen har kanskje tatt etter- og eller videreutdanning, men det gjelder ikke flertallet. For å være oppdatert hele yrkeslivet, og inneha nødvendig kompetanse for jobben er det viktig med kompetanseheving. Kurs regnes ikke som kompetanseheving i denne forbindelse. Det må være et studie over lengre tid, og helst med eksamen. -13-

14 Ved de lokale forhandlingene har Risør kommune i flere år prioritert ansatte med gjennomførte studier. Det gis kr ,- for 60 studiepoeng eller studier av tilsvarende varighet og kr ,- for 30 studiepoeng eller studier av tilsvarende varighet. Dette understreker at Risør kommune oppmuntrer ansatte til etter- og videreutdanning. En gjennomgang av budsjettet viser at det er beskjedent med midler til kompetanseheving. I noen enheter er det statlige midler man kan søke på, og Risør kommune har fått mye eksterne midler til kompetanseheving inne helse- omsorg og skole og barnehage. De andre enhetene har ikke den samme muligheten. De eksterne midlene er knyttet til kompetanseheving staten prioriterer, men den enkelte kommune vil også ha annet kompetansebehov som det ikke er eksterne midler til. Det må vi finne økonomisk dekning for selv. Mer hensiktsmessige seniortiltak Ved å gå tilbake til Stortingsmeldingen fra og se på hvordan man da så på dette med seniorpolitikk så var det: å skape aksept i virksomheten for å nyttiggjøre eldre medarbeideres erfaringer og kompetanse, samtidig som arbeidstakerne sikres mulighet til faglig fornyelse og utvikling. Med dette som utgangspunkt for seniortiltakene er det hverken økt lønn eller mer fri som vil bidra til å nå dette, men kompetansetilførsel og faglige utfordringer. Kompetanseheving er viktig gjennom hele arbeidslivet. Ikke kun mot slutten av det, men hele tiden. Ved å få mulighet til faglig fornyelse og utvikling gjennom hele yrkeskarrieren vil det bidra til at man opplever å mestre jobben, og ikke går ut på dato, og kommunen vil ha den nødvendige kompetansen som trengs for å løse oppgavene vi står ovenfor. Risør kommune har påbegynt arbeid med å revidere Kompetanseplanen. Det er en partssammensatt arbeidsgruppe som jobber med dette nå. Det er en målsetting at arbeid med å revidere kompetanseplanen i alle enheter innlemmes i årshjulet, og sees i sammenheng med virksomhetsplanene og budsjettarbeidet. Som et alternativ til dagens seniortiltak omdisponeres et beløp på kr ,- til kompetansehevingstiltak. Retningslinjer for hvordan midlene skal disponeres utarbeides i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Seniorplanene er sendt fagforeningene til høring, med en høringsfrist på en uke. Drøftingsmøte vil bli avholdt og protokoll fra møtet vil bli lagt frem i administrasjonsutvalget 17.9, og følge saken videre til bystyret. Høringsuttalelsene: Ved fristens utløp var det kommet to uttalelser, en fra delta og en fra Fagforbundet. Begge følger vedlagt. Begge mener det er uheldig at goder som mer fri eller økt lønn blir fjernet fra de seniorene som har dette i dag, fordi de mener det kan gi økt motivasjon til å stå lengre i arbeid og at kommunen ved dette vil få reduserte utgifter til AFP. Videre mener begge fagforeningene at det er uheldig å ha seniorsamtalen inn i medarbeidersamtalen. Dette fordi det er mange arbeidssteder hvor det ikke gjennomføres medarbeidersamtaler i dag. De er begge kritiske til at det står for lite om kompetansehevingstiltakene og hvordan dette skal fungere, samt at planen for øvrig er for lite forpliktende. -14-

15 Begge understreker at det har vært for kort høringsfrist. Kommentarer til høringsuttalelsene: Fagforeningenes uttalelser viser at det har vært for lite kontakt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i denne saken. I saksfremlegget fremgår det at arbeidsgiver legger til grunn et nært samarbeid med tillitsvalgte om hvordan kompetanseplanen skal utformes og hvordan medarbeidersamtaler skal gjennomføres. Dette fremgår ikke like klart i seniorplanen som de fikk til uttalelse. Det ble kort frist til høringsuttalelser, selv om fagforeningene før sommerferien ble orientert om at det ville komme en sak på høring om ny seniorplan. Rådmannens konklusjon Seniorplan for Risør kommune erstatter dagens seniortiltak med virkning fra Kr ,- av dagens seniortiltak omdisponeres til kompetansehevingstiltak i hht. handlingsprogram og økonomiplan

16 Risør kommune v/personalsjef Mette Marit Salvesen Risør HØRINGSUTTALELSE TIL SENIORPLAN FOR RISØR KOMMUNE 3. Hovedtariffavtalens bestemmelser - Delta mener at utkastet til Seniorpolitisk plan ikke i tilstrekkelig grad bygger på virkemidler som er utviklet for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Utkastet til ny plan har tatt bort tidligere virkemidler, og de tiltak som er foreslått mener vi er for lite forpliktende. - Delta kan ikke se av videre saksgang at Seniorpolitisk plan skal drøftes med de tillitsvalgte og etterlyser dette. 5. Oversikt over aktuelle tiltak i Risør kommune (gjeldene fra ) - Delta savner konkrete tiltak som bygger på Risør kommunes ansatte behov og ønsker. Vi mener det er uheldig å ta bort tjenestefri med lønn og kronetillegg. Dette oppleves nok i stor grad som en ekstra motivasjon og kan bidra til at færre tar ut afp, og med det redusere Risør kommunes utgifter. -Tiltakene som er foreslått virker lite forpliktende og Delta mener det er fare for at de kan treffe svært tilfeldig og oppleves ulikt på de forskjellige avdelingene. - Delta mener det kan være uheldig å blande medarbeidersamtaler og seniorsamtaler og minner om at medarbeidersamtaler pr. i dag i svært liten grad gjennomføres med kommunens ansatte. Som følge av det er det planlagt et arbeid knyttet til medarbeidersamtaler hvor innhold og gjennomføring skal utformes i samarbeid med de tillitsvalgte. - Delta ønsker en mer forpliktende og konkret plan knyttet til kompetansehevingstiltak slik at det kan være kjente og forutsigbare rammer for de ansatte. Delta ønsker å understreke at det har vært kort høringsfrist, noe som har medført at det har vært vanskelig å gi konkrete tilbakemeldinger i større grad. Mvh Kristin Aasbø HTV Delta Risør kommune -16-

17 -17- Side 2 (2)

18 KOMMENTARER TIL NY SENIORPLAN Ser ingen nye konkrete tiltak i den nye seniorplanen som vil gjøre til at arbeidstakeren velger å stå lenger i arbeid. Er betenkt med at alle økonomiske midler tas bort, som ekstra fri og ekstra lønn for å få seniorene til å stå lenger i arbeidslivet. Konsekvens her kan være at flere velger å ta ut AFP, som er mye mer kostbart for kommunen. Å vinkle seniorsamtaler inn i medarbeidersamtalene er Fagforbundet meget skeptisk til, da vi vet at medarbeidersamtalene ute på flere arbeidssteder, ikke fungerer. Det står også lite hva som menes med komtanseheving, og hvilken støtte som her vil bli gitt. I eksisterende seniorplan, står det også at leder skal ha samtaler hvert år med arbeidstakere over 62 år. Har dette vært gjennomført? Det har kommet flere tilbakemeldinger fra Tillitsvalgte i Fagforbundet, som sier at flere ansatte mener at det ikke er greit at goder man har, blir tatt bort. Det være seg penger som ansatte har med i sitt eget budsjett og fridager som plutselig blir borte. Har også fått inn et konkret innspill på tiltak: Særavtalen habelitering har, vedrørende avsp av helligdagstillegg fjernes, og alle følger permisjons reglement til Risør kommune. Slik at alle kan avsp helligdagstillegg hele året og noe som også kan bidra til et godt seniortiltak. Mener også at denne planen blir sendt ut med altfor liten tid på å komme med tilbakemelding og som representerer goder de ansatte har. Med hilsen Bente Trulsvik HTV Fagforbundet -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-