Mannen med krakken (Harald Grytten) Organisasjonsnytt. Årsmøte 2006 s 6-9. Dokka Biovarme s Regnskap/ balanse NBF 2006 s 13

Transkript

1 Sagbladet Forum for Norske Bygdesager Organisasjonsnytt s 4-5 Årsmøte 2006 s 6-9 Dokka Biovarme s Regnskap/ balanse NBF 2006 s 13 Sitkagran som konstruksjonsvirke s 14 Kystskogbruket s 15 Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 21, Nr april 2007 ISSN-nr.: Mannen med krakken (Harald Grytten)

2 Sagbladet Norsk Bygdesagforening Sagbladet er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggsabonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 13. april Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: e-post: norbygd@online.no Lay-out: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: Trykk: Tusenben Media, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: e-post: media@tusenben.no Redaksjonen: Jostein Ljones Leif Grøndahl Einar Morken Johan Skammelsrud Arnold Øverås Utgivelse 2007 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr feb. 05. mars Nr mars 15. april Nr mai 31. mai Nr aug. 05. sep. Nr okt. 30.okt. Nr nov. 15. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebilde: "Mannen med krakken"(harald Grytten) gav oss fantastisk byvanding i årsmøtebyen Ålesund! NBF ble stiftet i Foreningen har pr medlemmer. Ordinært medlemsskap: kr 1500 pr. år. Medlemsskap første år kr 750. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, daglig leder 6763 Hornindal Tlf Fax norbygd@online.no STYRET Johan Skammelsrud, formann 1892 Degernes, tlf skammels@online.no Jostein Ljones, 5620 Tørvikbygd, tlf jostein.ljones@tine.no Einar Morken, 2667 Lesjaverk. tlf ei-mork@fjellnett.no Leif Grøndahl, 2340 Løten, tlf leif-gda@online.no Arnold Øverås, Øveråsvn., 9360 Bardu tlf: bardutre@online.no FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf Oppland Ole Jonny Kalstad og Per Arne Jostad, Snertingdal Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob Rogaland Audun Jøssang, Jørpeland, tlf Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf Sogn og Fjordane Alf Steinhovden, Eikefjorden, tlf Møre og Romsdal Torbjørn Stavset, Skodje, tlf Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf Forum for norske bygdesager

3 Leiarar Frå redaktørkrakken Vårsola varmar og sagblada går for fullt på mange av bygdesagene i Noregs land. Lukta av nysaga virke og synet av kvit fin material er eit godt vårteikn. Ut frå dei tilbakemeldingane vi har fått her på kontoret er det stor aktivitet, men råstoffmangelen set ein stoppar enkelte plassar. Dette er sjølvsagt svært frustrerande då skogeigar-foreiningane har garantert for leveransar. Vi må her ta inn over oss at ikkje alle av sagbruks-eigarane er like flinke til å planlegge drifta. Om ein ikkje har bestilt tømmer innan fristane kan ein heller ikkje forvente leveransar når avverkinga er liten. Ein må vere tøffe nok til å bestille eit talfesta kvantum innan dei fristane tilbydarane set ut frå dei forventningane ein har til aktivitet på saga. Godt samarbeid med skogeigarforeiningane er til det beste for både bygdesagene og skogeig-arane, sjølv om planlegging av driftsforhold, leveransar og arbeidskapasitet kan vere vanskeleg å forutsjå for begge partar. Bioenergi ser ut til å verte eit hovudtema også gjennom Vi har mange spørsmål om temaet i foreininga og av den grunn vel vi å fokusere på dette også i bladet framover. Håpar ingen gir frå seg hun og flis til ein billeg penge når dette året er omme, for no veks det opp bioenergianlegg både i små og store variantar i heile landet. Følg med i din region og set krav til betaling når du inngår leverings-avtalar! Dette er fyrste medlemsbladet etter fagdagen og årsmøtet i Ålesund. Arrangementet hadde for liten deltaking, men dei som deltok har berre gitt rosande ord. Tema som bedriftsutvikling, sal/marknadsføring og samarbeid er tema som vi har vedteke i vår strategiske plan. Vi skal arbeide med dette og desse tema fekk mykje av tida på fagdagen. På utstyrsleverandørsida hadde vi 3 stk.: Falkenberg, Inmark og Wood-Mizer. Desse hadde flotte presentasjonar og sette eit flott preg på arrangementet. Dette bladet vil sjølvsagt ha mykje stoff frå årsmøtet i Ålesund. Bygdesagforeninga brukar ein del ressursar på dette arrangementet, og vi hadde svært dyktige foredragshaldarar. Vi takkar alle for innsatsen. Det var for øvrig ein del av dei faste årsmøtedeltakarane som ikkje kunne møte i år. Grunnen var hovud-sakleg at dei hadde for mykje å gjere på saga! Dette er sjølvsagt bra for bedriftene deira, men de skal vite at de var sakna. Vil beklage at bladet denne gongen er sterkt forsinka. På grunn av alvorleg sjukdom i familien har eg ikkje kunne vore i full jobb den siste tida. Beklagar sjølvsagt dette. Håpar alle får ein flott vår. Inger-Marie Dette er det første medlemsbladet på et nytt år. Vi har nå hatt vårt årsmøte i Ålesund, og det var et innholdsrikt og variert årsmøte med aktuelle emner. Dere kan lese om det herunder og på enkelte sider i dette nummeret av Sagbladet. Det ble noen forandringer i styret som vanlig. Samson Hjortland har vært med i 6 år og det ble stilt inn motkandidat, Jostein Ljones fra Tørvikbygd. Han ble valgt inn og det er en fra samme del av landet som Samson, slik at intensjonen om å være landsdekkene opprettholdes. Vi takker for din innsats i disse år, Samson, og ønsker deg velkommen Jostein. Vi fikk til en vedtektsendring på dette årsmøtet. Det blir heretter som før valgt en formann hvert år og 2 styremedlemmer. For å få til dette måtte Arnold Øverås og Einar Morken ta loddtrekning, Arnold kommer nå inn på samme valg-periode som Jostein. Så neste år er Leif og Einar på valg Kjære lesere! sammen med meg. Jeg takker for tilliten og håper på godt samarbeid med styret og sekretæren. Anmoder dere også i denne anledning til å ta kontakt med oss hvis dere føler for det. Inger-Marie har ledet oss inn i et nytt år, og vi er glade for hennes gode arbeid og velvillighet for alle medlemmer og styrehjelp. Momenter som jeg selv sitter igjen med etter et årsmøte, er at det alltid er hyggelig og nyttig å komme sammen både faglig og sosialt. Gunnar Høygilt presenterte forskjellige suksesskriterier og der var meg selv og hvem er jeg god til å samarbeide med veldig viktig. Visjon og mål for bedriften er viktig og målet må være SMART, som betyr Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidsbegrenset. Vi hadde med oss Løten Bygdesag, og de fortalte om seg selv og sin suksess. Vi hadde også med Jan Heggheim som orienterte oss om salg. Han sa blant annet at vi skulle finne de rette knappene hos kunden og trykke på dem, og finne ut hvem som påvirker kunden og stå i din egen plan. Dokka Biovarme kom med et godt innlegg om bioenergi og bioenergianlegg som er i daglig drift. Vi hadde en fin byvandring med Harald Grytten som var svært dyktig på fortellerkunst. Dette er en måte man kan øve seg på, tenk å kunne selge sine produkter med en slik innlevelse til kundene! Norsk Bygdesag forening er 20 år i år, noe vi stadfestet i Ålesund. Torbjørn Stavset kunne sette oss inn i den spede start. Det var et forrykende vær, det ble sitert at nå kan vi ikke la dette skure og gå lengre. Takk til dere som møtte opp på Høvringen og startet denne foreningen! Takk til dere som jeg traff i Ålesund og velkommen til neste årsmøte som blir i Kristiansand. Godt driftsår til alle rundt om i landet! Hilsen Johan 3

4 Organisasjonsnytt Nytt brukarnamn og passord Alle betalande medlemmar vil få tilsendt nytt brukarnamn og passord til nettsida i posten om kort tid. Dette betyr at alle som ikkje har betalt medlemskontingenten vil vere utan tilgang til salgssida på nettet. Med dette oppmodar vi alle om å betale kontingenten så snart som råd. Kurs i 2007 Høvelkurs 4. og 5 mai: Teori på Myklegard (Veikro/Motell) og praksis på Løten Bygdesag. Invitasjon vert utsendt pr. brev til medlemmar og abonnentar i Hedmark, Oppland, Akershus. Interesserte melder innan 25. april. Ope for alle interesserte. Vi har planar om Sorteringskurs både i Vestfold og i Agder, men dei er ikkje datofesta enno. Invitasjon vert utsendt til dei nærliggande fylke, og program blir lagt ut på nettsidene når det er klart. Til hausten vert det kurs i Drift av Bygdesag i Rogaland. Årsmøte i Ålesund Det vart nokon endringar i organisasjonen vår etter årsmøtet i Ålesund. Styret er no slik samansett: Johan Skammelsrud, Degernes, leiar, gjenval Leif Grøndahl, Løten, nestleiar, ikkje på val Einar Morken, Lesja, styremedlem, ikkje på val Arnold Øverås, Bardu, styremedlem, gjenval Jostein Ljones, Tørvikbygd, styremedlem Samson Hjortland, Hatlestrand takka for seg etter lang og tru teneste i styret. Han har også vore leiar i foreininga i fleire år. Vi takkar så mykje for innsatsen for foreininga. Ny kontingent for 2008 På årsmøtet vart det vedteke å heve medlemskontingenten for 2008 frå kr til kr Nye vedtekter Styret hadde forslag om å endre vedtektene i foreininga då det har vore nokon mistydingar om valordninga. Forslaget til styret vart einstemmig ved-tekne for Styrets forslag til endring av 5 Foreningen ledes av et styre på 5 medlemmer. Årsmøtet velger formann ved eget valg. Formannen velges for 1 år om gangen. Årsmøtet velger styremedlemmer for 2 år om gangen. To styremedlemmer skal vere på valg hvert år. Dersom et styremedlem blir valgt til formann i styreperioden, skal det velges nytt styremedlem for resten av styreperioden. Det skal velges 2 varamenn til styret. Etter 6 år i styret skal det stilles motkandidat. Kva med å skifte namn på foreininga vår??? Det har ved ulike høve vore diskutert om det er aktuelt å endre namn på foreininga vår. Temaet var også nemnt under årsmøtet. Styret vil vurdere dette, men det er viktig at ein brukar tid på slike prosessar. Styret bed no medlemmane kome med tilbakemelding på om dei ønskjer at vi skal endre namn. Argumenta for dei som ønskjer å endre namn er: Send gjerne mail til redaktøren av Sagbladet. Forslag til nytt namn På årsmøtet kom dette forslaget fram: Foreningen for Norske Spesialsager. Økonomi Driftsresultatet for 2006 vart framlagt med eit negativt resultat på kr ,- Dette er dårlegare enn forventa, men skuldast i stor grad at prosjekt Tradisjonsbasert Trevirke enno ikkje er avslutta, og vi har lagt ut ein del pengar på det som skal dekkast gjennom prosjektet. Vidare var det forventa at vi ville få fleire medlemmar gjennom vår vervekampanje. På slutten av året var det og planlagt 2 kurs som ikkje vart gjennomførte, men som kjem som aktivitet i Administrasjonsutgiftene til desse kom i Kursa vart ikkje gjennomført grunna sjukdom sjå kursleiar. Generelt er økonomien i foreininga stram og budsjettet for 2007 vart godkjent med eit overskot på kr ,- Sjå rekneskap og balanse på side 13 Arbeidsplan for 2007 Årsmøtet gjekk inn for følgjande arbeidsplan for 2007: 1. Kurs og Kompetansetiltak 2. Sagbladet 3. Få i gang eit prosjekt med tanke på å få laga ei bransjenorm for all ujustert kledning og kjernevedkledning 4. Avslutning av prosjektet Tradisjonsbasert Trevirke. Medlemstilbod Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- Dimensjonstabellar kr. 100,- Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- HMS perm for medlemmar kr ,- HMS-perm for ikkje-medlemmar kr ,- Prisane er eks. mva. Ring til Norsk Bygdesagforening, eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. 4 Forum for norske bygdesager

5 Organisasjonsnytt 5 Vidareutvikling av nettsida: 6. Årsmøte og fagdag i Kristiansand 7. Medlemsverving. Årsmøte 2008 i Kristiansand Som de ser av arbeidsplanen er det no bestemt at neste årsmøte blir i Kristiansand. Tidspunkt er enno ikkje eksakt fastlagt, men 1. eller 2. helga i februar er mest sannsynleg. Vi kjem tilbake med meir informasjon om dette arrangementet seinare, men set eit kryss i kalendaren no! Årsmøte for avd. Østfold Østfold har avhelde sitt årsmøte og det vart ingen endringar i styret. Formann Johan Skammelsrud melder om god interesse for fylkeslaget og ambisjonar om stor aktivitet også i Det skal blant anna søkjast om midlar til Innovasjon Norge for å få i gang eit nettverk for sal og marknadsføring av bygdesagene i Østfold. Mulig dette kan vere ein ide også for andre fylkeslag? Problemet med levering av bakhon/flis vart løyst i fjor i Østfold. Dersom det er nokon som ikkje har levering på desse produkta i år, bed vi dei ta kontakt med Johan Skammelsrud. Sjå kontaktopplysningar på side 2 i bladet. Dyrsku n Norsk Bygdesagforening har tidlegare vore representert på Dyrsku n. Det er både foreininga og medlemsbedrifter som har blitt profilert. Vi ønskjer at dette skal vere eit tilbod for medlemmane også i år. I praksis betyr dette at vi leiger ein felles utstillingsplass. Vi skal då leige ein plass innanfor området for skog/tre, slik at vi ikkje hamnar ilag med jalla selgarane. Er du interessert i å delta på Dyrsku n ta kontakt med vår administrasjon så vil vi bestille plass ut frå korleis interessa er blant våre medlemmar. Pris vil avhenge av kor mange medlemmar som melder seg på. Meld Fra byvandringa i årsmøtebyen Ålesund. di interesse innan 15. april. Vi må ha bindande påmelding. Gå inn på nettsidene for å få meir informasjon eller ring kontakt Norsk Bygdesagforening. Johan Skammelsrud har påtatt seg oppgåva med å representere organisasjonen vår på denne utstillinga. Så får vi håpe at dette kan vere interessant for ein del av våre medlemmar. 5

6 Fagdag Fagdagen i Ålesund fredag 2.februar Korleis kan vi gjere bygdesaga betre? Dette var temaet for fagdagen i Ålesund. Styret hadde valt dette temaet ut frå fokus på vår strategiske plan, der bedriftsutvikling er eit prioritert område. Gunnar Høygilt, som leia første del av dagen, har lang erfaring innan det næringslivet og som kjenner godt bygdesagforeninga gjennom eiga sag og gjennom styrearbeid. Jan Heggheim som er marknadsdirektør for Dooria konsernet tok oss vidare i prosessen og gav oss ein inspirerande leksjon innan sal og marknadsføring. Begge hadde klare mål for deltakarane denne dagen og det vart arbeidd godt både i grupper og i plenum. Som resultat av arbeidet denne dagen skulle deltakarane gå heim med svar på følgjande spørsmål. Kva langsiktige mål har eg for eiga bedrift? Kva kortsiktige mål har eg for eiga bedrift? Kva faktorar er viktige å fokusere på for å lukkast? Kva type utfordringar vil eg møte på vegen? Kven skal eg spele på lag med? Kva er suksessfaktorar for mi bedrift? Heilt avgjerande er MEG SJØLV! Start med å ta eit oppgjer med deg sjølv (personleg): Kven er eg? Kva betyr saga for deg? Korleis vil du at framtida skal sjå ut og kva vil du bruke tida di på? Du blir aldri god ALEINE. Sjå rundt deg og finn samarbeidspartnarar som du ønskjer å bli god i lag med! Planlegging og fokus på målsetjingar. Lag deg ein Strategisk Plan med handlingsplan for eiga bedrift. Gunnar presenterte ei såkalla SWOT analyse som er svært nyttig å bruke for å kartleggje no-situasjon og framtid. Her vart deltakarane tvinga til å sjå på : 1.Styrker i bedrifta 2.Svakheiter i bedrifta 3.Muligheiter i bedrifta 4.Truslar for bedrifta. Hovudtrekka som kom fram ved presentasjon av gruppearbeida. Styrken til bygdesagene er : Miljøvennlege, fleksible, god logistikk på råstoff, kompetanse på tre og material, små og oversiktlege bedrifter. Svakheiter for bygdesagene: Plassering (ofte langt frå annan industri/senter), liten produksjon, sårbar/personavhengig, mangel på nettverk, lite kompetanse på sal og marknadsføring. Muligheter: Kapasitetsauke, marknad i vekst, prisauke/auka inntening, Truslar: Arbeidskraft/Arbeidsmarknad, Straumprisar, Renteoppgang. Utviklingstendensane generelt blant bygdesagene er: Aukande profesjonalitet blant brukarane Færre, men meir profesjonelle bruk i framtida Bør behalde nisjeprodukt, kundeorientert produksjon, leieskur Kombinasjon med eige trevareutsal Kjøp av halvfabrikata, spesialisere seg på få unike produkt. Sal/Marknadsføring har ei sentral rolle i den vidare utviklinga til bygdesagene. Dette er eit område som har blitt lite prioritert blant fleirtalet av bygdesagene, men som framover vil vert fokusert på i foreininga. Jan Heggheim frå Dooria ( inspirerte forsamlinga til å ta dette arbeidet på alvor. Heggheim starta med følgjande utfordring. Lag deg eit overordna mål for ditt arbeid og ver trufast mot målet i tjukt og tynt. Ver stolt av ditt produkt og ta deg skikkeleg betalt for det! Start med å finne ut kva du er god på og arbeid ut frå det. At du trivast, er trygg og stolt er den viktigaste suksessfaktoren for å kunne lukkast. På førehand hadde Heggheim lese gjennom Strategisk Plan for Norsk Bygdesagforening og han hadde berre lovord å seie om den. Den ligg ute på nettsidene Vi har ein klar visjon: Bygdesagene - best på verdiskaping, kvalitet og miljø! Ei lydhør forsamling under fagdagen i Ålesund Arbeidet med sal og marknadsføring tek utgangspunkt i 6 Forum for norske bygdesager

7 Fagdag følgjande 4 P ar Promosjon (alle aktivitetar for å fremje sal) Plassering (kor tilgjengeleg ein er, kvar kan eg kjøpe?, distribusjon) Pris Produkt (kvalitet) I tillegg vil gjerne Jan Heggheim føye til 2 nye P-ar (Power (makt) og Personell. Komplett høvleri til salgs Waco 3000 høvel, Doleden bandsag, Flessum sorterbord, Jonab pakkemaskin, slipemaskiner, kappasitet ca m 3 pr år 1 stk ARI dobbelkante H. I. Trading Gunnar Grepperud, Grepperud, 1970 Hemnes, Norway e-post: hit@hemnesit.com Tlf.: Marknadsføringsarbeidet er ofte vanskeleg å ta fatt i fordi ingen heng over deg og ropar at det er noko du må gripe fatt i. Ein prioriterer produksjon og kundar først og så får marknadsføringa kome når ein har tid, er gjennomgangstonen i dei fleste bedrifter. For å få oversikt treng ein ikkje noko plan, men det er ei lærerik øving for å kartlegge sin eigen ståstad. Heggheim anbefalte å legge den strategiske planen til Bygdesagforeninga i botnen og vidare bygge sin eigen handlingsplan ut frå dette. Medlemstilbod Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- Dimensjonstabellar kr. 100,- Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- HMS perm for medlemmar kr ,- HMS-perm for ikkje-medlemmar kr ,- Prisane er eks. mva. Ring til Norsk Bygdesagforening, eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. Ein marknadsplan/strategi vart utarbeidd i grupper, der kvar enkelt laga ein plan for eiga bedrift. Plan for eiga bedrift bør innehalde: Definisjon på ide/bedrift og kva den skal dekke. Lag deg hovudmål der du talfestar slik at du heile tida kan måle dei. Kva type produkt skal du satse på (husk å ha nokon få hovudprodukt)? Kva for marknad vil du operere i? Kva type kundar møter du i denne marknaden og kva gjer at dei vil handle med nettopp deg? Kva type kompetanse har du og kva må du vidareutvikle? Kva type teknologi/utstyr har du og kva bør investerast i? Kontakt oss når det gjelder Vi rydder lageret og selger følgende JAJOD-maskiner til høyestbydende: 4 stk. Kløvsag G-230 Venstre 1 stk. Kløvsag G-230 Høyre 1 stk.tørrkløvsag G- 120 Høyre 1 stk. Tømmerkantsag D-210 Høyre 1 stk. Tømmerkantsag D-110 Høyre 1 stk. Kantsag D-240 Høyre Sagene selges som de er. Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen Stehle SML for fressliping m/delehode Ca 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9 Vollmer Cana SL m/sidesliper Venstre maskin mod 1981 Sidesliper EMSL mod Vingrom Tlf Fax arne-even@owren.no Kjører egne sliperuter 7

8 Fagdag Fagdagen i Ålesund fredag 2.februar Kva blir hovudutfordringa for å nå måla? Sett opp ein prioritert handlingsplan på kva du vil gjere for å nå måla og når du skal gjere det. For eksempel kan det vere å ta eit kurs i sal og marknadsføring, lage nettside, å få betre avtale med skogeigarforeininga på leveranse av råstoff dersom det ikkje er tilfredstillande i forhold til kvaliteten til dine produkt. Dette er øvingar kvar enkelt kan gjere med eigne bedrifter. Ved å vere konkret og realistisk er dette ein god måte å kome i gang med bedriftsutvikling på. Om ein går meir inn på kundane og marknadsføringa er det nødvendig å velje seg marknadar og kundegrupper ein vil nå. Still deg følgjande spørsmål: Kva type sluttkundar ønskjer vi å nå og korleis skal vi marknadsføre oss overfor desse. Kva er vårt totale tilbod til gruppa? Kva fordelar opplever denne målgruppa med vårt tilbod? Kva er det som gjer at denne Jan Heggheim frå Dooria. kundegruppa vil velje mitt produkt? (kvalitet, pris, service?) Kven er det som påverkar avgjerdsprosessen? Kven tek den endelege avgjerda? (kunden?, arkitekten?) Kva slags salskanalar er mellom oss og sluttbrukarane? Kva aktivitetar når vi målgruppa best med? (annonse, besøk, telefon, brosjyre??) Leif Grøndahl frå Løten Bygdesag A/S presenterte si bedrift som eit eksempel på ei offensiv og vellukka satsing på etablering og drift av ei bygdesag. Løten Bygdesag A/S Vart starta i 1994 som eit enkeltmannsføretak. I januar 99 vart føretaket eit A/S. Bedrifta er i dag eit familieeigd aksjeselskap. Leif hadde lang erfaring innan trelastbransjen før han etablerte eige sagbruk. Han har tatt Trelastskolen, har 35 års erfaring på Lundby Sagbruk, og han har vore innom Opplæringsnemnda for den vidaregåande opplæring innan trelastfag som lærar. Leif kjøpte si første sag i Produksjonen var lafteplank og gjerder. Det har skjedd mykje sidan den tid og Løten Bygdesag består i dag av: Kara-sag, høvleri, stor motorsag, fres for laftetømmer, kondensasjonstørke, trelast/byggevareutsalg, barkemaskin, vakuumtørke, Kara sag nr. 2 (KaraMaster), Toyota Truck og siste investering er ei lastebilkran med tømmerklo. I tillegg har dei bygd hus til dei ulike produksjonslinjene. På sagbruket er det i dag 6 heiltidstilsette pluss litt ekstrahjelp. Hovudprodukta er lafteplank, firkant, lange lengder og åsar. Lafteplank er det som blir produsert mest av. I 2006 kjøpte Løten Bygdesag om lag 5000 m 3 furutømmer. Det er Glommen Skogeierforening, Løiten Almenn-ing, Romedal Almenning og Scan Pool som leverer tømmer til Løten Bygdesag i dag. Gunnar Høygilt losa deltakarane gjennom eit utfordrande gruppearbeid. Av forsking og utviklingsarbeid deltek Løten Bygdesag i dag i eit spennande tørkeprosjekt som tek føre seg tørking av grove dimensjonar. Prosjektet skjer i samarbeid med Treteknisk Institutt, og fleire andre Bygdesager. Med ei ny vakuumtørke på plass er dette eit viktig arbeid å delta i og svært lærerikt, kan Leif meddele. Med tanke på kundeservice og leveringsdyktigheit er tørking heilt nødvendig og jo kortare tid dette tar, desto betre. Vakuumtørka reduserte tørketida frå 3 veker ned til 7-9 dagar. Dette er svært verdifull tid for oss, stadfestar Leif. Løten Bygdesag hadde i 1995 ei omsetning på kr. og i 2006 var omsetninga på 14 mill. Omsetninga har auka kraftig etter at 8 Forum for norske bygdesager

9 Fagdag det vart bygd trelast- og byggevareutsal, elles har det gått gradvis oppover. Det har vore mykje arbeid og mange lange dagar for å få bedrifta til å gå, og i periodar har det vore tøft innrømmer Leif. Når det gjeld vidare utvikling seier Leif at dei ikkje har som mål å bli større. Bruket har i dag eit produksjonsapparat som fungerer godt. Vi har mykje igjen å lære og vi skal i framtida bli betre på den produksjonen vi har lagt opp til med dagens utstyr, men Leif kan ikkje leggje skul på at han ønskjer seg både flisfyr og åsfres. Straumrekninga har blitt veldig stor i løpet av dei siste åra og ønskje om å bruke eiga flis til oppvarming, drift av tørker er freistande kan Leif avsløre. Han opp-modar alle medlemmar om å vere observante i forhold til straumrekningane, det kan vere mange kroner å spare på gode avtalar. Visjonen er: Løten Bygdesag skal vere best på lafteplank og firkant. Løten Bygdesag A/S har i dag ein god del samarbeid med andre i Bygdesagforeninga og dette er til nytte for alle partar. Samarbeid kan bli ein av nøklane for dei mindre bruka i framtida, meinar Leif. Vi må vere ferdige med den tida da vi var redde for at naboen skulle tene peng, vi må heller glede oss på vegne av bransjen, oppmoda Leif. Det har aldri vore større etterspørsel enn det er i dag og byggeaktiviteten ser ut til å halde seg høg i lang tid framover. Dei som ikkje har bra tider no, søv i timen er Leif Grøndahl`s påstand. Når det gjeld marknadsarbeid, har også dei på Løten liten erfaring, fordi det ikkje har vore nødvendig å arbeide med denne biten. Marknaden er der og etterspørselen er større enn dei pr. dato klarar å produsere. Dette er sjølvsagt ein av dei viktigaste suksessfaktorane for denne bedrifta, men spesialisering på få produkt og truskap mot denne forretningsideen er det viktigaste for å lukkast, meinar Leif. Med mange nyinvesteringar og med fleire tilsette har HMS arbeidet vore ei utfordring, men Leif vil gi rosande ord til HMS- permen som er produsert av Norsk Bygdesagforening. Den brukar vi til all dokumentasjon og til huskeliste på saga. Som avslutning oppmoda han alle medlemmar om å kjøpe denne og ikkje minst ta den i bruk! Gruppearbeid med stor intensitet. Denne gruppa består av: fv. Arnold Øverås, Einar Morken, Audun Jøssang, Ola Sætren, Herman Hervåg og Idar Sunnset. 9

10 Sagbladet Dokka Biovarme A/S - ei suksesshistorie Bioenergi er i vinden som aldri før og Ole Helmer Bjørlien deltok på vårt årsmøte og informerte om prosessen frå ide til virkelighet ved Dokka Biovarme A/S. Prosessen med å få etablert dette selskapet hadde ei lang modningstid. Dei tidlegaste planane vart omtala i 1986 og først vinteren vart det teke initiativ til å starte prosjektet. Ein viktig grunn for at prosjektet kom i gang var at Nordre Land kommune har prioritert vannbåren varme i sine kommunale bygg frå ca og i 2003 vart det vedteke i kommunen at dei skulle nytte bioenergi til oppvarming av desse bygga. Ved å ha desse grunnleggande faktorane på plass gjorde det interessant å sjå på prosjektet. Dokka Biovarme A/S blir i dag eigd av ei gruppe skogeigarar og er det første bioenergianlegget som er etablert i Noreg med berre skogeigarar på eigarsida. Skogeigargruppa vart etablert våren Gruppa bestod av ni skogeigarar som var interessert i å danne eit driftsselskap og stå som leverandørar av varme til offentlege bygg. 2 sagbruk var og blant skogeigarane. Eit Skisseprosjekt vart gjennomført i , der innsamling av informasjon var ei viktig oppgåve. Prosjektet vart avgrensa til 3 skular, ein idrettshall inkl. symjehall og ein barnehage, men med høve til å kunne utvide ved seinare høve. Gjennom 2003 og 2004 føregjekk arbeidet med tileigne seg kunnskap, kontakte konsulentar og delta på studieturar. På hausten 2004 vart det starta eit forprosjekt der konsulentar var innkopla og økonomiske kalkylar var utarbeidde. Mange møter med kommune og fylkeskommunen vart gjennomførte. Vidare deltok dei på veldig mange studieturar til andre bioenergianlegg. Totalt har dei vitja over 40 Bildet syner anlegget til Dokka Biovarme - eit suksessrikt bioenergikonsept. anlegg gjennom planleggingsprosessen. Vidare starta dei med planlegginga av varmesentral med bygg og distribusjonsnett, samt planlegging av flisterminal med bygg og logistikk. Andre tunge og viktige oppgåver på denne tida var: 1. Forhandling med bankar. 2. Søknad om pengar frå Bioenergiprogrammet. Søknaden vart positivt motteken av Bioenergiprogrammet og dei fekk støtte som Pilotprosjekt. Selskapet er i samband med denne statusen forplikta til å vise fram og dele sine erfaringar med andre som er interesse for same type forretningsopplegg. Dokka Biovarme har hatt utruleg mange grupper på besøk sidan oppstarten, kan Ole Helmer fortelje. Rundt 1000 personar har vore innom på besøk sidan oppstarten. Etter at dei hadde fått midlar frå Bioenergiprogrammet kunne dei gå i gang med stifting av eit selskap. Dei valde då å bruke advokat til dette arbeidet og dei fekk og bistand frå ein revisor. Dette var svært nyttig og ein unngikk mange fallgruver ved å knytte til seg ekspertise på dette området. Blant anna vart vedtektene for selskapet utarbeidde ved hjelp av denne ekspertisen. Den 1. februar 2005 fekk det etablerte selskapet Dokka Biovarme A/S beskjed om at dei fekk ordren på levering av varme i konkurranse med 2 andre leverandørar. I neste omgang måtte dei ut med informasjon til naboar, skulane osv om bioenergi, forureining, transport osv, desse forhandlingane var meir tidkrevjande enn dei hadde forutsett. Når desse avklaringane var gjorde kunne detaljprosjekteringa starte. Råstoff er hun, tørrgran og energigran. For lagring av råstoffet har dei bygd ein 1000 m 2 stor stålhall (20 x 50m) der dei legg virket i 2 ranker. Hallen har 5 m høgde. Bygget er stort nok til å lagre 1.års forbruk. Det er og støypt ei plate i enden av hallen på 6 m x breidda på hallen. Dette for at ein skal unngå å skitne til råstoffet ved mellomlagring av/pålessing osv. Dei har leigd flishoggar på hausten (etter 0-1 års lagring) som høgg hun og stokkar til flis. Det blir no vurdert innkjøp av eigen hoggar. 10 Forum for norske bygdesager

11 Sagbladet Dokka Biovarme A/S Dokka kan fyre med virke med 40 % fuktighet, men anlegget går i dag med virke på 25% fuktighet. Dess råare flisa er dess dyrare vert det å fyre. Det viser seg at det lønner seg å lagre flisa og fyre med fuktighet mellom 20-25%. Hausten 2006 hogg dei lagra virke den 15. september etter ein lang tørkeperiode. Det viste seg då at flisa hadde 25% fukt. Resultatmessig er selskapet svært nøgd med første heile driftsår. Sjølv om Ole Helmer ikkje hadde det nøyaktige driftsresultatet klart for første driftsår visste dei at resultatet vart positivt. Innteninga har ikkje blitt dårlegare enn budsjettert i alle fall, smiler Bjørlien. Logistikk er den viktigaste faktoren for å få lønnsemd i bedrifta. Selskapet har inngått ei langsiktig leveringsavtale med Nordre Land Kommune, noko som var avgjerande for å kunne våge å satse. Anlegget leverer i dag ca 2 GWh pr. år. Totalbudsjettet var på 7,5 mill kr. Avviket frå budsjettet vart under 1%! Anlegget vart starta 1. desember 2005, og med offisiell opning v/olje og Energiminister Odd Roger Enoksen den 6. desember. Finansiering Aksjekapital Tilskot frå Innovasjon Norge (Bioenergiprogrammet 3,3 mill) Lån i lokal bank. Pris på levert varme er delt i fast avgift (fordelt på antal KWh) og ei variabel avgift (fliskostnad). Prisen på levert varme vert regulert kvart år. I tillegg har dei offentlege bygga betalt ei tilknytningsavgift på ca. 1 mill.kr. Pris pr.kwh for forbrukarane er litt over 60 øre/kwh. Erfaringane med anlegget etter 1. års drift er at anlegget er driftssikkert, med veldig lite driftsstans. Tilsyn med anlegget vert utført 1 gong pr. døgn. 3 personar som står for drifta av anlegget. Dersom dei får driftsstans blir vakthavande varsla på SMS. Det bør då startast opp igjen i løpet av 30 min. Feiing skjer automatisk ca. 1 gong pr. månad, men på grunn av for høg røykgasstemperatur har dei måtte feie noko oftare i ein prøveperiode. Fyranlegget er levert av Justsen, Sverige Prosessen med å få i gang anlegget har vore veldig spennande og lærerikt og her er ting vi kunne gjort annleis, innrømmer Ole Helmer. Ofte blir leverandørar av utstyr brukt som konsulentar og det er ikkje alltid like lurt. Ein må setje seg så godt inn i dette sjølv, at ein ikkje let seg lure av seljarar. Vi opplevde at leverandørar ikkje var seriøse nok. Å lage seg eit godt budsjett er viktig og ein må få med alle utgifter. Gode avtalar med erfarne folk på røyrlegging er svært viktig. Det viser seg at mange i Norge enno ikkje har nok erfaring på dette området, noko som fort kan verte kostbart. Dokka Biovarme AS har besøksadresse Thomlevold Rute 538, 2870 Dokka (Nordre Land kommune). Det er store dimensjonar på anlegget som leverer ca 2 GWh pr. år. 11

12 Sagbladet Annonser Toppklyv for grove stokker Monteres på sirkelsaga 5kw motor, 40 cm sverd Pris kr ,- + mva Panelhøvel PH motorer, 5 matevalser, 41cm bredde, egen katalog over profilstål Gode og effektive sagmaskiner Sirkelsager Utrustning for sirkelsager Kantverk Slipemaskiner Saglinjer Kapsager Pris kr ,- + mva Se video av produktene på nettsiden. Røra, 7670 Inderøy Tlf Faks E-post: arve@logosol.no KARA har produsert smasagbruk siden 1918 Kallion Konepaja Oy KJØSNES MASKIN Arn Olav Kjøsnes 7580 SELBU, Tlf SAGTEKNIKK Ing. Carl H. Svensen 3425 REISTAD, Tlf Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf Fax e-post info@fonhus.no 12 Forum for norske bygdesager

13 Resultatregnskap og balanse Noter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostn., styrehonorar, møtegodtgj Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad 22 Resultat før skattekostnad Skattekostnad 28 Årsresultat Balanse A Overføringer Til utbytte Til annen egenkapital Sum overføringer Noter EIENDELER Anleggsmidler I 4 4 Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner Sum anleggsmidler B C D Omløpsmidler I Varer II 1 Kundefordringer Opptjente inntekter Forskotsbetalte kostnader 0 4 Akt. kostn. trelastkalkulator III 5 Andre finansielle omløpsmidler IV Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital I 1 Egenkapital II 2 Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld I 2 Utsatt skatt II 4 Øvrig langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld III 3 Kassekreditt 4 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Prosjekt: Tradisjonsbasert Trevirke Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

14 Sagbladet Sitkagran som konstruksjonsvirke Norskvokst sitkagran har nå fått europeisk aksept som konstruksjonsvirke, og kan styrkesorteres både maskinelt og visuelt. Dette medfører blant annet mulighet for CE-merking. For Dynagrade styrkesorteringsmaskin er norskvokst sitkagran godkjent for sortering av fasthetsklassene C18 og C24 under forutsetning av at de sorteres i én og samme operasjon. For Computermatic styrkesorteringsmaskin er norskvokst sitkagran godkjent for sortering av fasthetssklassene C18 og C30 under forutsetning av at de sorteres i én og samme operasjon. Innstillingsverdier for begge maskinene vil i bli angitt i NS-EN A3. For visuell styrkesortering i hehold til NS-INSTA 142, kan det sorteres i sorteringsklassene T0, T1, T2 og Innerpanel av sitkagran gir en vakker og hvit farge. Foto: Per Skogstad. bedre (felles klasse for virket som er T2 og bedre). Disse sorteringsklassene korresponderer med fasthetsklassene C14, C18 og C24. Treteknisk har utført beregninger og utarbeidet rapporter som har vært nødvendig for å få saken behandlet i CEN. Prosjektet har på bakgrunn av dette åpnet opp nye store muligheter for anvendelse av sitkagran som råstoff i trelastindustrien. Formålet med prosjektet Sitkagran et fullverdig konstrusjonsvirke? var å dokumentere egenskapene til sitkagran i Norge opp mot sorteringsstandarder og metoder. Vestskog BA, Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA og Allskog BA har vært prosjekteiere, mens Skog og landskap og Treteknisk har stått for gjennomføringen av prosjektarbeidet. I tillegg har det vært en betydelig innsats fra andre aktører, blant annet fra offentlig skogforvalning, spesielt i Nordland. Prosjektarbeidet har vært finansiert av Skogtiltaksfondet, SND/Innovasjon Norge og SkatteFunn, i tillegg til en betydelig egeninnsats fra prosjektdeltakerne. Som grunnlag for vurderingen tok lokale skogeiere i samarbeid med Skog og landskap ut sitkagran fra Rogaland og nordover til og med Nordland nord for Saltfjellet. Treteknisk har styrkesortert 1500 planker av sitkagran i henhold til de visuelle nordiske sorteringsreglene gitt i NS-INSTA 142. I tillegg er det benyttet maskinell styrkesortering (Dynagrade og Computermatic). Prøvestykkene var likt fordelt på følgende tre dimensjoner: 36 mm x 98 mm, 48 mm x 148 mm og 48 mm x 198 mm. Materialene ble deretter testet gjennom en standard bøyetest hvor både stivhet (E-modul), bøyefasthet og densitet ble registrert. Her testes bruddstyrken til sitkagran. Det vil komme både rapport frå prosjektet og en Fokus på Tre brosjyre om sitka i løpet av vårensommaren. Bestill hos Treteknisk Institutt. 14 Forum for norske bygdesager

15 Prosjekt Kystskogbruket Ny offensiv satsing på skogbruket i kystfylka Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å få utarbeida ei skogbruksmelding for kystskog-bruket i Noreg. Kystskogbruket har fått merkbart dårlegare rammebetingelsar de seinare åra. Fylkesrådsleiar i Nord-Trøndelag Alf Daniel Moen er idemakaren og initiativtakaren etter at han fekk i oppdrag å sette i gang konkrete initiativ med tanke på å påverke den nasjonale skogpolitkken slik at de store næringsmessige potensialet i skognæringa blir synleggjort og utnytta til det beste for distrikta. Prosjektet har no blitt eit samarbeidsprosjekt mellom alle fylkeskommunane frå Rogaland til Finnmark. Prosjektet er organisert gjennom landsdels-samarbeida i Vestlandsrådet, Midt-Norge og Landsdelsutvalet for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Berre 30% av skogressursane langs kysten blir nytta, mot 75% i skogstrøka. Ni fylkeskommunar langs kysten har difor gått saman om å lage ein strategi for berekraftig utnytting av kystskogen. Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag har dratt i gang prosessen og alle fylka frå Finnmark i nord til Rogaland i sør er no involvert i prosessen. Det var halde ein Oppstartskonferanse i Trøndelag 8. og 9. februar. Formålet med denne konferansen var å presentere det arbeidet som er gjort i Trøndelag og få i gang gode prosessar i dei andre fylka med bakgrunn i det som er gjort i desse to fylka. På konferansen i Trøndelag deltok det rundt 60 representantar frå dei ulike fylka. Politikarar, fylkesadministrasjon, kommunar, skogeigarorganisasjonar, treforedling, sagbruk, papirindustri, skoler med fler var representert. Kystskogbruker - gruppen fra Sogn og Fjordane på oppstartseminaret. Foran fra venstre: Jorun Eide Kirketeig (fylkespolitiker), Olai Tefre (leder kontaktutvalget), Inger- Marie Svingeset (dagl. leder Norsk Bygdesagforening). Bak fra venstre: Arne Storm (dagl. leder Sunnfjord sag), Terje Engvik (disp. SE Skogeierlag BA), Hans F. Lauvstad (fylkesskogsjef). representantar frå heile verdikjeda. Resultata av desse fylkesprosessane skal syast saman til ei felles melding om Kystskogbruket. Meldinga skal deretter handsamast politisk i den enkelte fylkeskommune i løpet av Utfordringer for kystskogbruket: Infrastruktur (meir skogsbilvegar og tilrettelegging for banedrifter) Kompetanse til skogeier Entreprenørutvikling Små eigedomar- lite samabeid. Kompetanse Organisering Marknad Energi Framdrift i prosjektet: 1. år: Utarbeiding av melding for Kystskogbruket 2. år: Handsaming i fylkestinga samt oppfølging i næringa og oppfølging politisk. I Rogaland er Audun Jøssang som medlem i Norsk Bygdesagforening med i styringsgruppa. I Sogn og Fjordane er Inger-Marie Svingeset som tilsett i Norsk Bygdesagforening med i styringsgruppa. Det er lagt opp til at kvart fylke skal ha sine prosjekt og utarbeide sine mål ut frå ei felles ramme. Det skal opprettast styringsgrupper for kvart enkelt fylke med 15

16 Sagbladet Treformidling Nord Treformidling Nord - ein marknadskanal for nisjeprodusentar. Dei fleste har nok høyrd om Treformidling Nord, som er eit dotterselskap av Allskog B/A.- Selskapet er 100% eigd av Allskog. Under års-møtehelga fekk vi god informasjon om Treformidlinga og spesielt om Showroom 333. Treformidling Nord leverer tømmer med spesielle krav til dimensjonar, lengder og treslag. Spesialleveransar er hovudproduktet. Trelast til restaurering og antikvariske formål er ein del av sortimentet. Panelar, møblar og innreiingar i lauvtre samt naturemner til produksjon av husflidsartiklar er og produkt som vert omsett gjennom Treformidling Nord. Tanken bak selskapet er at skogeigaren skal ta meir del i foredlinga av eget virke gjennom eit omsetningsledd. Reduksjon av slipandelen og betre pris på skogen er hovudmålsettinga. Råstoffet blir meir tilpassa det enkelte produkt og kvart produkt skal ha ei dokumentert historie frå stubben og til ferdig produkt. For å få dette til har Treformidling Nord med Ståle Solem i spissen kartlagt råstoff, Spon til vegg og tak er produkt som vert omsett gjemmom Treformidling Nord. sagbruk, vidareforedlingsbedrifter og oppretta eit salsapparat for ferdige produkt. Fleire av medlemmane i Norsk Bygdesagforening har vore samarbeidspartnarar til Treformidling Nord og dei har gode erfaringar med organiseringa. Ein del av utfordringa er kompetansen til dei ulike aktørane i verdikjeda. Ujamn kvalitet på produkt må unngåast og ein må ha felles forståing både for råstoff og for ferdig produkt. Det har difor vore naudsynt med ein del kompetansefremjande tiltak og kurs og temamøter har vore arrangert fleire stader i Allskog sitt område. Ei anna utfordring har vore å finne kundane til desse produkta og å nå fram til dei som tek avgjerder i form av materialval. Med bakgrunn i dette satsa Treformidling Nord på eit Showromm med namnet: Showroom 333 Showroom 333 er plassert i Trondheim, i Skogeierforeningen Nord sine lokaler (Ingvald Ystgaardsveg 13 A). Dette er ein fysisk møtestad som skal betre og utvide informasjon om spesialprodukt av trevirke. I tillegg er det etablert ein nettportal med stort bildegalleri for spesialprodukt. Målet med denne etableringa er å maksimalisere informasjon, verdi og bruk av nisjeprodukt frå trebransjens verdikjede i eit Utstillingsvindauge. Ein skal på denne måten bidra til kompetanseheving om tre og bruk av tre shjå bransjemedlemmane, studentar og kundar. Showroom 333 skal vere eit knytepunkt der fleire ledd i verdikjeda kan møtast og lære av kvarandre. Her kan innovasjon og kreativitet idear vekse og kompetanse og samarbeid skal bli eit resultat av dette prosjektet. Her kommer skillet mellom kjerneved og ytterveden klart fram. Slik utviklinga går no vil Arkitektur og Design få ei viktigare rolle for kundane. Miljø og helse vil også verte viktigare, og kompetanse om produkt/identiteten til varen vil bli verdifull. Det er høve for den enkelte bedrift å få utstilt produkt i dette rommet, og lokalitetane er tilpassa møteverksemd og servering. 16 Forum for norske bygdesager

17 Sagbladet Treformidling Nord Kva nytte har kunden av å komme til Showroom 333? Riktig informasjon som fører til meir kjøp og bruk av trevirke Visuell oversikt over bransje og marknad Alt samla på ein stad Møtestad Inspirasjon til produktutvikling Spennande utstillingar Et Showroom som er med i tida Lærerikt Vegg av spon gir et dekroativt og spennende inntrykk. Nisjeprodusentar har få gode kanalar til å nå sine kundar pr. i dag. Showroom i Trondheim er ein måte å kunne gje kunden praktisk informasjon om dei ulike produkta og det viser seg at kompetansen til for eksempel byggmeistrar og arkitektar ikkje er god nok på spesialvarer som for eksempel kjernevedkledning, spontak osv. Med gode moderne framvisingsteknikk og med kvalitet på produkta er dette ein god måte å nå kundane på. Marianne Thomassen som er ansatt som har vore prosjektansvarleg for Showroom 333. Verv nye medlemmar og få gratis årsmøtehelg i Kristiansand 2008! Vi arbeider med å få fleire medlemmar til vår organisasjon, og den som vervar flest medlemmar vil få ei årsmøtehelg gratis (verdi ca kr.) Vi oppfordrar med dette alle våre medlemmar om å marknadsføre oss og hjelpe å gjere oss sterkare. Send tilbod om medlemskap/bladabonnement til: Namn: Adresse: Postnr. Poststad Telefon: Mobil: E-post: Namn på deg som vervar: Når vi mottek innbetaling frå den nye medlemmen vil du bli registrert som vervar. Send slippen til Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal Opplysningane kan og sendast på E-post: norbygd@online.no 17

18 Annonser Lei av dårlig tørking? BygdeMart`n SAGBRUK TIL SALS KARA YS 1/10, 10 m benk, utbygd matevals for ekstra stort tømmer, bakgutt, kompl. m/ alt el. utstyr og hydr. tømmerinntak + JAJOD G 230 HD, råklyve kompl. m/ returbane og alt el. utstyr + kompl. sponavsug m/ syklon, selges helst samla, sagene passar å stå saman. Foldal Sag a/s, Ørsta Tlf e-post: post@foldalsag.no Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: e-post: e-post@inmark.no Se vår hjemmeside: - Maskiner - Verktøy Innpostning av stål - Rekvisita Vi har det du trenger! Linjelaser Meterteller 18 Forum for norske bygdesager

19 Kutterspon Stort energipotensial i norske skoger Norske skoger produserer i dag vesentlig mer tømmer enn vi utnytter. Dette overskuddet utgjør et stort potensial som bør brukes til bioenergi. Det er det stor politisk vilje til i dag, men dessverre også en manglende evne til handling fra myndighetenes side, sier styreleder Helge Evju i Skogeierforbundet. Det er allerede foreslått tilskudd til biokraft på 10 øre/kwh. Dette er ikke tilstrekkelig til å gi lønsomhet i produksjonen siden bare en fjerdedel av energien blir elektrisitet og resten blir varme. Ordningen vil derfor ha vesentlig større effekt om den også omfatter varmeproduksjon. 10 øre i støtte for hver kilowattime vil gi umiddelbar effekt i markedet. Prinsippene for en slik ordning er godkjent i forhold til EØS-regelverket, og varmeproduksjon kan realiseres raskt, slår Evju fast. Både myndighetenes og skognæringens ambisjoner er å øke bioenergi fra skog med 10 TWh, noe som tilsvarer 5 millioner kubikkmeter tømmer. Dette kommer i tillegg til tømmerleveransene til sagbrukene og treforedlingsindustrien som i dag ligger på ca. 8 millioner kubikkmeter. Den årlige tilveksten i norske skoger er i dag på over 25 millioner kubikkmeter, så det er et stort uutnyttet potensial. Men for at skogbruket skal kunne greie å oppfylle våre felles ambisjoner, trenger næringen langt bedre rammebetingelser enn hva tilfellet er i dag. Vi mangler tilstrekkelige støtteordninger til produksjon av energivirke. Derfor er det ikke lønnsomt å levere skogsvirke til dette formålet i dag, sier Evju. Han sier at i tillegg til bedre lønnsomhet må skogbruket få rammebetingelser som gir mer forutsigbarhet og langsiktighet for en bioenergisatsing i skogbruket. Fra næringens egen side arbeider man aktivt for å styrke bioenergi og deltar kommersielt i mange prosjekter og konkrete leveranser. Wood-Mizer Nordic AS Vardelia Skedsmokorset Skogeiersamvirket leverer ferdig varmeløsninger, er største flisleverandør i Norge, er produsent av pellets, deltar i utvikling av biodrivstoff og utvikler mer rasjonelle systemer for leveranse av bioenergi fra skogen. Skog.no Komplett Wood-Mizer trelasttørke Leveres komplett montert og ferdig til bruk i en brukt isolert container. Tørking eller varemebehandling. Kapasitet fra 6-8 m 3 Effektbehov 9,5 kw Pris fra kr ,- eks. mva og frakt. Telefon Telefaks firmapost@woodmizer.no Medlemstilbod Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- Dimensjonstabellar kr. 100,- Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- HMS perm for medlemmar kr ,- HMS-perm for ikkje-medlemmar kr ,- Prisane er eks. mva. Ring til Norsk Bygdesagforening, eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! Kontakt oss: Tlf.: Fax: stridbergs.norge@c2i.net 19

20 Annonser VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR: Avlegger etter høvel med kappbenker Kjeder med og uten medbringere Diverse tverrtransportører Inn/utmating tørrkløve Endefresapparater Kapptransportører Reimtransportører Endefreseverktøy Skaketransportør Komplett høvleri Høvelinnmatere Rulleskinner m. m. Alt bruktutstyr skal bort! Kontakt Dag eller Steinar på telefon: / Forum for norske bygdesager