Saksframlegg. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER TREDJE KVARTAL Arkivsaksnr.: 09/45377

Transkript

1 Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER TREDJE KVARTAL Arkivsaksnr.: 09/45377 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering etter tredje kvartal 2009, Kraftfondet Trondheim kommune til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Innledning I henhold til kraftfondets vedtekter skal rådmannen rapportere til formannskapet hvert kvartal og til bystyret hvert halvår. Denne rapporteringen gjelder tredje kvartal 2009 for formannskapet. Kraftfondets aktiviteter er styrt ved vedtekter og investeringsmandat. I henhold til vedtektene skal fondet være et kommunalt investeringsfond med egen regnskapsføring. Kommunerevisjonen er revisor for fondet. Fondets midler skal holdes adskilt fra kommunens øvrige midler, men organiseres innenfor bykassens virksomhet hensyntatt kraftfondets vedtekter og kommunelovens bestemmelser med tilhørende regnskapsforskrifter. Det er et bærende prinsipp i forvaltningen at kraftfondet skal opprettholde sin realverdi målt mot årlige endringer i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI). Fondet er underlagt bystyret. Kraftfondets samlede verdireduksjon i 2008 var -1,5 prosent, dvs. et negativt resultat tilsvarende 85,2 millioner kroner. Fondets resultat i 2008 representerte det første regnskapsåret med negativ avkastning / verdiendring siden oppstarten av fondet i Kraftfondet har i gjennomsnitt gitt en total årlig nominell avkastning på 6,8 prosent i perioden 2002 til Ved behandlingen av regnskapssaken i juni 2009, sak B.nr.77/2009, har bystyret som en del av årsoppgjøret 2008 for Trondheim kommune, behandlet årsberetning / årsregnskap for kraftfondet. Bystyret har også fått seg forelagt rapportering pr. første halvår Formannskapet har også i sak F.nr 188/2009 blitt orientert om kraftfondets status pr. første kvartal I denne saken for formannskapet vedrørende status for kraftfondet pr. tredje kvartal 2009 med vedlagte oversikter, fremgår både sammensetning, risiko og verdiøkning av kraftfondets portefølje. Kraftfondets status rapporteres også i vedlegg med tilhørende kommentarer. I revisjonsberetningen for 2008 har kommunerevisjonen tatt forbehold vedrørende et beløp på 15 millioner kroner inntektsført som utbytte i kraftfondets driftsregnskap. Kraftfondets resultat for 2008 skulle etter revisjonens vurdering vært 15 millioner kroner svakere en rapportert ved årsoppgjøret Jeg har på nytt vurdert inntektsføringen lagt til grunn i regnskapet for 2008 knyttet til utbetalingen fra TrønderEnergi as. Jeg har konkludert med at utdelingen av midler fra selskapet kan tas til inntekt i kraftfondets driftsregnskap. Problemstillingen vedrørende utbytte er for øvrig i overenstemmelse med Trondheim kommunerevisjon oversendt departementet til uttalelse. Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 2. Kraftfondets portefølje fordelt på aktivaklasser pr. tredje kvartal 2009 Hvilke aktivaklasser, risiko og plasseringsrammer kraftfondet kan benytte er regulert ved fondets vedtekter og ved eget investeringsmandat. Som følge av at store deler av porteføljen er lagt som anleggsmidler med kredittrating bedre eller lik trippel B (investment grade) for rentebærende obligasjoner samt at omløpsporteføljen har kort løpetid til forfall, vurderes samlet kredittrisiko og renterisiko i porteføljen å være lav. Verdien av totalporteføljen er pr på omlag 6,055 milliarder kroner. Fordelingen av porteføljen på ulike aktivaklasser fremgår av tabell 1 nedenfor, samt i trykt vedlegg. Fra og med året 2004 ble kollektivfondet, kulturfondet og næringsfondet overført til forvaltning i henhold til retningslinjene for kraftfondet. Verdien av disse fondene inngår således i totalverdien pr Pr utgjorde verdiene av disse 3 fondene 244,5 millioner kroner. Det ble ikke foretatt aktive endringer ved kjøp og salg i fondets portefølje i første halvår. Imidlertid er det etter første halvår forfalt/innløst om lag 880 millioner kroner av kraftfondets obligasjoner. Det vil i løpet av fjerde kvartal på tilsvarende måte bli innløst om lag 350 millioner kroner. Samlet innebærer dette en reduksjon av fondets obligasjoner regnskapsført som finansielle anleggsmidler på omlag 1,2 milliarder kroner før årsskiftet. Avkastningen fra disse plasseringene som nå utgår av fondets anleggsportefølje har vært 7 prosent. Tilsvarende avkastning på tilsvarende verdipapirer hensyntatt risiko tilbys ikke i finansmarkedene i dag. Avkastningsmålet ved reallokeringer til anleggsporteføljen i dag må derfor reduseres sammenlignet med mulighetene som var til stede ved etableringen av startporteføljen for fondet i Dette er hensyntatt i budsjettforutsetningene som er lagt til grunn i rådmannens forslag til økonomiplan for 2010 til 2013 hvor utbyttemålsettingen fra fondet er redusert fra 6,5 til 5,5 prosent. Det er nå en utfordring knyttet til å vedlikeholde fondets anleggsportefølje ved å beholde en andel av totalporteføljen over tid på rundt 60 prosent eller mer, dvs. en anleggsportefølje med verdipapirer med tilfredstillende avkastning og risiko. En anleggsportefølje i henhold til ovenstående gir rammer for og er avgjørende for kraftfondets mulighet(er) til å ta risiko i andre aktivaklasser både nå og i framtiden. Størrelsen på anleggsporteføljen bør imidlertid også være tilpasset behovet totalporteføljen generelt har for god likviditet, herunder behovet for hurtig å kunne foreta dynamiske/taktiske porteføljeendringer. Jeg har hensyntatt likviditetsbehovet i porteføljen ved å foreta allokeringer av obligasjoner til omløpsporteføljen og økt beholdningen i bank. Samtidig vurderes kontinuerlig ulike mulige allokeringer til anleggsporteføljen. 3. Noen kjennetegn ved porteføljen i 2009 Det er stor usikkerhet både i det globale og i det norske rente- og aksjemarkedet. Aksjerisikoen i fondet er ikke endret i løpet av årets tre første kvartaler. Fondet beholder renteeksponeringen med kort løpetid, høy kredittkvalitet, god avkastning og god likviditet. Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 Anleggsporteføljen rentebærende obligasjoner var pr på knapt 70 prosent av totalporteføljen. Pr. første halvår 2009 var andelen på knapt på 65 prosent. Andelen rentebærende obligasjoner i anleggsporteføljen er pr. tredje kvartal 2009 på 49 prosent. Aksjeporteføljen i TrønderEnergi as er regnskapsført/klassifisert som anleggsmiddel og utgjør 8,6 prosent av porteføljen i fondet. Ansvarlig lån tilsvarende 100 millioner kroner og kjernekapitalinnskudd tilsvarende 300 millioner kroner plassert i Trondheim Kommunale Pensjonskasse, inngår også i porteføljen som anleggsmidler med en allokeringsandel på 6,6 prosent. Anleggsporteføljen bestående av rentebærende obligasjoner ble etablert i en periode med høyt rentenivå. Dette er grunnmuren i kraftfondsporteføljen, både hva gjelder å sikre en stabil avkastning over år og å kunne ha muligheter for å nå et årlig ønsket avkastningsmål på 5,5 prosent, herunder ta risiko i andre aktivaklasser med hovedmål om meravkastning og risikodiversifisering. Utfordringen for kraftfondet er å vedlikeholde anleggsporteføljen både hva gjelder optimal andel volum av totalporteføljen og god avkastning. Aktivaklassen alternative investeringer som andel av totalporteføljen er noe redusert i løpet av årets tre kvartaler, hovedsakelig som følge verdiendringer. Finansuroen med vesentlige risikoendringer i kredittmarkedet, samt kraftfondets behov for økt likviditet har initiert en endring i kraftfondets hedgefondandel. Jeg igangsatte i 2008 et arbeid med å gå ut av aktivaklassen hedgefond. I løpet av året 2010 er dette arbeidet planlagt sluttført. Allokeringen av kraftfondets midler i ulike aktivaklasser blir løpende vurdert gitt de vedtatte strategier for kraftfondet herunder årlig ønsket avkastning og de finansielle markedsutsiktene. Jeg kommer nærmere tilbake til markedet og markedsutsiktene senere i denne saken. Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 Tabell 1 nedenfor viser fordelingen av porteføljen på ulike aktivaklasser ved rapporteringen pr og status ved utgangen av tredje kvartal Tabell 1 Allokering av porteføljen - aktivaklasser. Tall i prosent og millioner kroner Aktivaklasser Pr Pr Millioner Prosent kroner Prosent Millioner kroner Bankinnskudd, inkl. derivater og bruk av trekkrettighet 3,3 180,8 16,5 1007,4 Omløpsobligasjoner 2,9 167,8 6,6 391,3 Anleggsobligasjoner 66, ,9 49, ,9 Anlegg aksjer 9,1 521,6 8,6 521,6 Anlegg, kjernekapital og 5,3 300,0 6,6 400,0 utlån TKP Sum anleggsmidler 81, ,5 64, ,5 Norske aksjer 1,6 93,7 2,2 135,4 Internasjonale aksjer 4,9 280,1 5,3 318,2 Grunnfondsbevis 0,5 26,9 0,7 44,2 Sum aksjer og grunnfondsbevis til forvaltning 7,0 400,7 8,2 497,8 Eiendom 1,8 103,8 1,8 109,7 Alternative inv: hedgef., 3,9 225,6 2,7 162,1 private equity. Totalt 100, ,2 100, ,8 4. Porteføljen pr. tredje kvartal 2009, aktivaklasser og allokeringsrammer Allokeringsramme og faktisk allokering fordelt på aktivaklasser per utgangen av 3. kvartal fremgår av tabell 2. Hvilke aktivaklasser, risiko og plasseringsrammer kraftfondet kan benytte er regulert ved vedtekter og eget investeringsmandat. Investeringsmandatet ble sist revidert og vedtatt av Trondheim bystyre / Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 sak B.nr.26/2006. Endringer i investeringsmandatet er i tillegg vedtatt ved egne enkeltvedtak i 2008 og 2009 knyttet til kjøpet av B-aksjer i TrønderEnergi as, ansvarlig lån til Trondheim Kommunale Pensjonskasse og kjernekapitalinnskudd i Trondheim Kommunale Pensjonskasse. Tabell 2 Investeringsmandat og allokering Aktivaklasse Allokeringsramme (prosent) Allokering pr (prosent) Aksjer totalt ,2 Aksjer Norge ,2 Aksjer Global ,3 Grundfondsbevis 0-5 0,7 Eiendom ,8 Renter totalt ,6 Obligasjoner anlegg ,0 Obligasjoner omløp ,6 Rentefond, minimum BBB ,0 Bank/pengemarked ,5 Alternative investeringer ,7 Hedgefond ,0 Private Equity ,7 Strukturerte kreditter ,0 High-yield BB-B 0-5 0,0 Konvertible obligasjoner 0-5 0,0 Annet etter vedtak i 2008 Allokeringsramme (millioner kroner) Allokering pr (millioner kroner) Utlån, ansvarlig lån TKP 100,0 100,0 Aksjer anlegg, TrønderEnergi as 521,6 521,6 Kjernekapitalinnskudd TKP 300,0 300,0 Ansvarlig lån og kjernekapitalinnskudd Trondheim Kommunale Pensjonskasse inngår i porteføljen som anleggsmidler og utgjør 6,6 prosent av porteføljen pr Kjøpet av B-aksjer i TrønderEnergi as er bokført som anleggsmidler og utgjør 8,6 prosent av porteføljen pr Aksjer Det er ikke gjort endringer i aksjeporteføljen i løpet av årets tre første kvartaler. Økt andel pr. tredje kvartal skyldes verdistigninger i aksjemarkedet i Andelen aksjer og grunnfondsbevis har økt fra 6,4 Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 prosent etter første kvartal til 7,6 prosent etter første halvår og til 8,2 prosent etter tredje kvartal. Aktivaklassen aksjer utgjorde pr. årsskiftet 2008/2009 ca. 6,5 prosent av totalporteføljen. Aktivaklassens andel av totalporteføljen pr. første kvartal 2009 var på 5,9 prosent. Pr. første halvår 2009 var andelen 7 prosent og er pr. tredje kvartal på 7,5 prosent. Aktivaklassen som andel av totalporteføljen er noe økt som følge verdiendringer. Anleggsporteføljen Utfordringen for kraftfondet er å vedlikeholde en til enhver tid optimal anleggsportefølje både som andel av totalporteføljen og med tilstrekkelig avkastning. Anleggsporteføljen bestående av rentebærende obligasjoner og utgjorde 66,3 prosent av totalporteføljen ved utgangen av 1. kvartal i år. Etter første halvår var andelen 64,9 prosent og er pr. tredje kvartal på 49 prosent. Anleggsporteføljen tillagt allokeringene i Trondheim kommunale pensjonskasse og TrønderEnergi as var 82,4 prosent pr. første kvartal 2009 og tilsvarende på 80,4 prosent pr. første halvår. Andelen pr. tredje kvartal er 64,2 prosent. Utfordringen i 2009, som det også var i 2007 og 2008, blir å finne gode reallokeringsalternativer til anleggsporteføljen hensyntatt finansiell risiko og ønsket avkastning. Figur 1 nedenfor viser utviklingen vedrørende obligasjoner bokført som finansielle anleggsmidler og øvre/nedre allokeringsramme i henhold til investeringsmandatet. Obligasjoner bokført som finansielle anleggsmidler har en allokeringsandel på 49 prosent pr. utgangen av tredje kvartal. Tillagt allokeringene i TrønderEnergi as og Trondheim Kommunale Pensjonskasse er allokeringsandelen 64 prosent. Figur 1 Finansielle anleggsobligasjoner. Allokering per måned i perioden desember september Prosent Saksfremlegg - arkivsak 09/

8 Anleggsporteføljen har pr. utgangen av 3. kvartal en gjennomsnittlig løpetid til forfall på 3,6 år. Allokeringen av verdipapirer regnskapsført etter god regnskapsskikk som anleggsobligasjoner, gir en stabil og forutsigbar årlig avkastning fra porteføljen, herunder reduksjon av regnskapsmessig kursrisiko som følge av verdiendringer i markedet. Anleggsobligasjoner skal beholdes til forfall og blir ikke kursjustert ved årsskiftet(ene). Omløpsporteføljen Verdiendringer av obligasjoner i omløpsporteføljen blir regnskapsført. Løpetiden til forfall i omløpsporteføljen er kort, gjennomsnittlig ca 0,3 år pr. utgangen av 3. kvartal Risiko ved endringer i kursverdiene som følge av rentesvingninger i omløpsporteføljen er vesentlig redusert som følge av porteføljens korte løpetid. Omløpsporteføljen, renteobligasjoner lagt til omløp utgjorde 2,9 prosent av totalporteføljen pr. utgangen av 3. kvartal Pr. første halvår 2009 var andelen 3,1 prosent. Denne andelen vil stige i siste halvår som følge av forfall i anleggsporteføljen og behovet for styrke likviditeten i fondet. Pr. tredje kvartal er omløpsporteføljen på 6,6 prosent. Eiendom Aktivaklassen eiendom utgjorde pr. årsskiftet 2008/2009 ca. 1,8 prosent av totalporteføljen. Aktivaklassens andel av totalporteføljen pr. tredje kvartal 2009 er ikke endret. Alternative investeringer Allokeringsandelen var pr. utgangen av 1. kvartal 2009 på 3,6 prosent og etter første halvår 2009 på 3,0 prosent. Pr. tredje kvartal er andelen av totalporteføljen på 2,7 prosent. Hedgefond er en del av aktivaklassen alternative investeringer. Hedgefond for kraftfondet er en Saksfremlegg - arkivsak 09/

9 samlebetegnelse for fond som ved bruk av ulike finansielle instrumenter og posisjoner tilstreber å oppnå avkastning som i liten grad samvarierer med den generelle markedsutviklingen for aksje-, rente- og valutamarkeder. Hedgefond og aksjer som aktivaklasser er til nå brukt som strategiske tvillinger. Dvs. å tilstrebe større korrelasjon med aksjemarkedet når aksjekursene øker og omvendt. Kraftfondet har vært investert i en portefølje av aktivt forvaltede hedgefond siden årsskiftet 2003/04. Finansuroen med vesentlige risikoendringer i kredittmarkedet, finansuroen med negative ringvirkninger på den makroøkonomiske utviklingen, samt kraftfondets behov for økt likviditet, aktualiserte en endring i kraftfondets hedgefondsandel i Jeg har som meddelt tidligere besluttet å avvikle hedgefondporteføljen. Aktivaklassen hedgefond er redusert fra om lag 6 prosent av porteføljen tidlig i 2008 til 2,0 prosent av kraftfondets portefølje pr. tredje kvartal Private Equity inngår i aktivaklassen alternative investeringer. Dette er investeringer i ikke-børsnoterte selskap. Aktivaklassen dekker egenkapitalinvesteringer som primært ikke er i børsnoterte selskap. Det var allokert 0,8 prosent i denne aktivaklassen pr. mars Pr. utgangen av september 2009 er andelen 0,7 prosent. Andre allokeringer med mer etter vedtak i 2008 Formannskapet vedtok i sak F.nr. 427/08 å gi Trondheim Kommunale Pensjonskasse et ansvarlig lån på 100 millioner kroner, utlån fra bykassen. I sak F.nr.427/08 vedtok formannskapet også å finansiere et kjernekapitalinnskudd i Trondheim Kommunale Pensjonskasse på 200 millioner kroner finansiert ved kraftfondets beholdning. Imidlertid viste det seg at bykassen ikke hadde tilstrekkelig finansieringskapasitet til å yte dette lånet av egne fondsmidler. Ved årsoppgjøret foreslo jeg for bystyret å overføre utlånet til kraftfondet. Bystyret godkjente denne løsningen ved behandlingen av regnskapet for 2008, herunder en vedtektsendring for kraftfondet. Formannskapet vedtok senere i sak F.nr.463/2008 å tilføre Trondheim kommunale Pensjonskasse ytterligere 100 millioner kroner som kjernekapital i 2008 finansiert ved kraftfondets midler. Bystyret vedtok i sak B.nr.72/2008 å kjøpe B-aksjer i TrønderEnergi as finansiert ved midler fra kraftfondet. Investeringen er gjennomført både av industrielle (strategiske) - og finansielle grunner. Det ble foretatt salg av omløpsobligasjoner på til sammen 522 millioner kroner i 2008 for finansiering av B- aksjekjøpet i TrønderEnergi as. Generelt Allokeringen av kraftfondets midler i ulike aktivaklasser blir løpende vurdert og hensyntatt de vedtatte strategier for kraftfondet, samt kommunens årlige ønskede avkastningsmål og de finansielle markedsutsiktene. 5. Verdiøkning/avkastning i kraftfondets portefølje etter tredje kvartal 2009 og årsprognose for verdiøkning i 2009 Kraftfondet har et årlig ønsket realavkastningsmål på 3 prosent fra år Inklusive Norges Bank sitt inflasjonsmål på 2,5 prosent innebærer dette en ønsket årlig nominell verdiøkning på 5,5 prosent. Saksfremlegg - arkivsak 09/

10 Figur 2 Kraftfondets årlige verdiøkninger i perioden fra oppstart i 2002 til 2008 Med utgangspunkt i data pr. utgangen av 3. kvartal og med gitte forutsetninger om det videre forløp, kan totalavkastningen for 2009 bli om lag 7 prosent, eller vel 400 millioner kroner. Dette er en avkastning noe i overkant av det årlige avkastningsmålet/budsjetterte utbytte for fondet på 5,5 prosent. Rådmannen understreker at det pr. tredje kvartal fortsatt er stor usikkerhet knyttet til avkastningen fra fondet for året Dersom det ved regnskapsårets slutt skulle vise seg at det faktiske utbyttet overstiger realavkastningen på 3 prosent i 2009 er det etter rådmannens vurdering viktig at man best mulig ivaretar behovet for å styrke kraftfondets buffer- og grunnkapital, både av risikohensyn og av hensyn til å gjøre fondet bedre rustet til å møte år med svake markeder. Det vises også til usikkerheten som er knyttet til mulige tap av grunnkapital i utsatte investeringer som Obligasjonsforetakene III og V. Rådmannen vil komme tilbake til dette når årsresultatet foreligger. Figur 3 Kraftfondet anslag verdiøkning i Prosent Saksfremlegg - arkivsak 09/

11 Aktivaklassen aksjer ga en samlet verdiendring på minus 3,8 prosent etter første kvartal i år. Oslo Børs hadde i samme periode en verdiendring fra årsskiftet på tilnærmet 0 prosent. Verdireduksjonen i det globale aksjemarkedet var i samme periode på om lag 10 prosent. Verdiendringen i aksjeporteføljen etter første halvår viste en økning på 7,1 prosent. Oslo Børs har siden årsskiftet og fram til første halvår hatt en positiv avkastning på 25 prosent. Det globale aksjemarkedet i samme periode en økning på 7,5 prosent. Verdiendringen i aksjeporteføljen etter tredje kvartal viser tilsvarende en økning på 12,5 prosent inklusive allokeringen i TrønderEnergi as. Aksjene i TrønderEnergi as utgjør over halvparten av den totale aksjeeksponeringen og avkastningen er lavere enn Oslo Børs etter tredje kvartal. Aksjene i TrønderEnergi har en avkastning på 3 prosent. Det vil si en mindreavkastning sammenlignet med referanseindeksen på 35 prosentpoeng. Imidlertid er denne allokeringen både en strategisk- og en finansiell investering, jf. sak. B.nr.72/2008. Investeringene i norske aksjer eksklusive aksjene i TrønderEnergi as hadde en avkastning på 44,5 prosent etter tredje kvartal. Avkastningen var 0,7 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. Tilsvarende var avkastningen 25,9 prosent etter første halvår og 0,5 prosentpoeng foran referanseindeksen. Investeringene i globale aksjer hadde en avkastning på 13,6 prosent etter tredje kvartal. Avkastningen var 6,1 prosentpoeng lavere enn referanseindeksen. Aktivaklassen alternative investeringer bidro negativt pr. første kvartal 2009 med en verdiendring på minus 3,5 prosent. Etter første halvår var verdiendringen minus 4,9 prosent. Etter tredje kvartal er verdiendringen minus 1,8 prosent. Aktivaklassen alternative investeringer kan gi flere fortrinn i en portefølje. For det første kan fondet oppnå god avkastning direkte på disse investeringene. For det andre gir en slik diversifisering lavere total porteføljerisiko. For det tredje bidrar aktivaklassen også til at fondet kan opptre mer rasjonelt hva gjelder tradisjonelle investeringer. Aktivaklassen eiendom ga en verdiøkning på 1,1 prosent ved første kvartal 2009, og med en allokeringsandel på 1,8 prosent. Etter første halvår var avkastningen 5,7 prosent med samme allokeringsandel. Etter tredje kvartal er verdiøkningen 8,4 prosent. I 2009 har Kraftfondet forfall i anleggsporteføljen rentebærende obligasjoner på til sammen 1,2 milliarder kroner. En noe liten omløpsportefølje gjør at fleksibiliteten blant annet med hensyn til å kjøpe verdipapirer til anlegg med ønsket avkastning før ulike forfall i 2009 er svekket. Dette kan føre til at kraftfondet må reallokere kjøp i anleggsporteføljen etter hvert som nåværende verdipapirer i anlegg forfaller, og da til lavere renter enn fondet i utgangspunktet kunne gjøre ved hjelp av en større omløpsportefølje i dag. Fondets evne til å ta noe risiko og om mulig skape meravkastning, er avhengig av en stor allokeringsandel anleggsobligasjoner med en avkastning = 5,5 prosent. Tabell 3 Avkastning/verdiøkning for aktivaklasser pr. tredje kvartal 2008 og pr. tredje kvartal 2009 Aktivaklasser 3. kvartal kvartal 2008 Millioner kroner Prosent Millioner kroner Prosent Pengemarked 5,4 1,8 11,7 4,9 Obligasjoner 217,3 5,2 206,1 4,7 Saksfremlegg - arkivsak 09/

12 Aksjer 113,9 12,5-167,9-16,3 Alternative investeringer -4,9-1,8-22,4-5,7 Eiendom 8,6 8,4-27,7-17,6 Valuta 2,3 1,4 1,6 0,3 Totalt 342,6 6,0 1,4 0,1 Avkastningen fra aksjeporteføljen i henhold til tabellen ovenfor er 12,5 prosent pr. tredje kvartal Dette er inklusive aksjeinvesteringen vedrørende TrønderEnergi as på knapt 522 millioner kroner. Avkastningen norske aksjer eksklusive aksjer i TrønderEnergi as og globale aksjer er pr. tredje kvartal henholdsvis på 44,5 prosent og 13,6 prosent. Avkastningen i samme periode i fjor var negativ med henholdsvis 34,9 og 22,4 prosent. Tabell 3 viser også at risikobidraget fra aksjer er stort i porteføljen på tross av relativ lav allokeringsandel. Aksjer er den aktivaklassen som innebærer størst svingningsrisiko i porteføljen. Oljefondets strategi for plasseringer i aksjer er bestemt til å være en fast allokeringsandel, ( constant mix ). Konsekvensen av denne strategien er at aksjer selges ved verdistigninger når allokeringsandelen overstiger en på forhånd bestemt fast allokeringsandel, dvs. at gevinst/verdiøkning sikres som en følge av strategien med fast andel. Når aksjekursene faller kjøpes aksjer for å beholde allokeringsandelen, aksjer kjøpes når de teoretisk er billige og som følge av strategien. Fondets resultat blir direkte påvirket av dette og spesielt kraftig i perioder med store kurssvingninger. Kraftfondets strategi er dynamisk endring mellom aktivaklasser basert på kontinuerlige markedsvurderinger. Kraftfondet kan ikke bruke oljefondets strategi med fast andel aksjer. Store markedssvingninger gir betydelige minus- og pluss verdiendringer i regnskapet. Kraftfondets aktiviteter er organisert som en del av kommunekassens økonomi og regnskap, herunder kommuneloven og de kommunale regnskapsforskriftene. Dette innebærer at alle verdiendringer får direkte virkning i kommuneregnskapet som regnskapsmessig over- eller underskudd, dvs. ikke bare konsekvenser for årlige utbyttemuligheter som følge av årlige verdiendringer. 6. Utsatte investeringer Med utsatte investeringer menes allokeringer som i en normal konjunkturutvikling har lav risiko ( investment grade ), men som følge av finanskrisen med etterfølgende global stagnasjon / ekstraordinær global økonomisk situasjon, nå framstår med vesentlig høyere risiko. Som en direkte funksjon av den internasjonale økonomiske utviklingen i 2008 og 2009 er det kraftfondets obligasjoner i obligasjonsforetakene III og V som på det nåværende tidspunkt vurderes som mest risikofylte. Dette er allokeringer som i et historisk normalt konjunkturforløp har lav risiko. I en ekstremsituasjon kan disse allokeringene, som alle andre investeringer i større eller mindre grad, være mer risikoutsatte. Plasseringene i obligasjonsforetaket III og obligasjonsforetaket V har siden allokeringene ble gjennomført i 2005 og 2006 gitt en årlig avkastning på henholdsvis 6,10 og 6,85 prosent. Saksfremlegg - arkivsak 09/

13 Obligasjonsforetakene ble opprettet for å gi norske institusjonelle investorer mulighet til på en enkel måte å oppnå bred eksponering mot utenlandsk kreditt, herunder med lav risiko og god avkastning. Dette ved å investere i en standard norsk renteobligasjon underlagt norske kontrollinstanser. Andre institusjonelle investorer i obligasjonsforetakene er livselskaper, pensjonskasser, bedrifter etc. For å redusere hovedstolsrisikoen ved investeringen i Obligasjonsforetaket III ble det i obligasjonseiermøte i uke besluttet at investorene inntil videre skal gi fra seg fremtidig avkastning. Dette betyr for kraftfondet et avkastningstap på 6,10 prosent eller 12,2 millioner kroner pr år for Obligasjonsforetaket III. Varigheten på det årlige avkastningstapet avhenger av utviklingen i finansmarkedene og den globale økonomien de nærmeste årene. Det arbeides fremdeles med å få til denne styrkingen av bufferkapitalen. Endelig avklaring mht. styrking av bufferkapitalen forventes å komme i løpet av fjerde kvartal Det kan ikke utelukkes at Obligasjonsforetaket V kan komme i en tilsvarende situasjon som Obligasjonsforetaket III. Til nå er det imidlertid ikke oppstått noe hovedstolstap for Kraftfondet på disse allokeringene, men dersom krisen vedvarer kan ikke dette utelukkes. Verdien av Obligasjonsforetaket III ble i henhold til god regnskapsskikk nedskrevet med 100 millioner kroner eller 50 prosent ved årsoppgjøret for På bakgrunn av den ekstraordinære økonomiske situasjonen som oppsto gjennom 2008, har rådmannen ut over den ordinære rapporteringen fortløpende orientert folkevalgte om finanskrisens effekt på kraftfondets portefølje. Dette i sammenheng med utviklingen i den globale krisen med tilhørende risikoutvikling. Jeg vektla da at investeringene i Obligasjonsforetakene III og V var å betrakte som utsatte investeringer. Som en del av den ordinære rapporteringen orienterte jeg bystyret om utsatte posisjoner som følge av finanskrisen i sakene B.nr.147/08 om status i kraftfondet pr. 3. kvartal 2008 og formannskapet i sak F.nr.188/09 om status i kraftfondet pr.1. kvartal Tilsvarende orienterte jeg bystyret om status og risiko ved regnskapssaken sak B.nr 77/2009. Jeg har også utarbeidet notater, herunder muntlige orienteringer, for de folkevalgte. Pr. første halvår 2009 var ikke hovedstolsrisikoen vesentlig endret sammenlignet med situasjonen pr utgangen av første kvartal 2009 og tidligere. Pr. utgangen av tredje kvartal 2009 er hovedstolsrisikoen noe forverret sammenlignet med situasjonen pr utgangen av første halvår 2009 og tidligere. I september ble ratingen til Obligasjonsforetaket V nedgradert til samme risikonivå som Obligasjonsforetaket III, dvs. trippel C. Kredittrating varierer mellom trippel A (best) og singel C (dårligst). I skrivende stund er det også kommet opplysninger om en ny konkurs i ett av selskapene som inngår i porteføljen til både Obligasjonsforetaket III og V. Den amerikanske storbanken CIT1 Group er konkurs fra månedsskiftet oktober / november Eksponeringen i Obligasjonsforetaket III er 1,50 prosent, mens den er 0,42 prosent i Obligasjonsforetaket V. Denne konkursen reduserer obligasjonsforetakenes bufferkapital ytterligere. 1 CIT Group er en 101 år gammel bank. Rundt en million små og mellomstore bedrifter har lån i banken. Storbankens totale eiendeler er på rundt 400 milliarder kroner. En konkurs vil derfor ha ringvirkninger i amerikansk økonomi. Dette vil bli den femte største konkursen i amerikansk historie. Saksfremlegg - arkivsak 09/

14 Hva det endelige tapet av bufferkapital som følge av konkursen blir er ikke klart før gjenvinningsraten er kjent. Dette betyr at risikoen for å miste hovedstolen øker ytterligere. Som allerede nevnt i tidligere kvartalsrapporteringer arbeides det med en restrukturering av Obligasjonsforetaket III. Fristen for dette arbeidet er 30. november. Det er all grunn til å tro at arbeidet med restruktureringen blir vanskeliggjort på bakgrunn av konkursen i CIT Group. Hvis ikke dette arbeidet lykkes vil situasjonen for Obligasjonsforetaket III bli ytterligere forverret. Obligasjonsforetakene har ingen forpliktelser utover allokert hovedstol, dvs. maksimalt 200 millioner kroner i hvert av foretakene. Rådmannen vil følge utviklingen nøye og orientere folkevalgte dersom det skjer markedsmessige endringer og annet som påvirker de omtalte utsatte allokeringene. 7. Verdipapirmarkedene, tilbakeblikk og forventninger Generelt er det grunn til å forvente at en eventuell forestående vekstperiode i den globale økonomien blir både moderat og langdryg. De makroøkonomiske variablene framsto i september måned med et mer blandet bilde enn det som har kjennetegnet markedene etter at utviklingen snudde i mars i år. Det var i all hovedsak statistikk fra det amerikanske boligmarkedet, samt nye ordrer for varige goder som skuffet markedene. Øvrige makrotall / statistikk har kommet inn på eller over forventingene. Den makroøkonomiske statistikken preges av volatilitet og svinger mye fra måned til måned. Det er derfor viktig å ikke bli påvirket av de mange enkeltrapporteringene, men i stedet prøve å fokusere på den underliggende trenden i de makroøkonomiske størrelsene. Det er grunn til å tro at den økonomiske aktiviteten snudde fra negativ trend til positiv trend tidligere i år. Samtidig vurderes sannsynligheten som meget stor for at oppgangskonjunkturene vil være ruglete og at oppgangen ikke vil være rett oppover. Det er viktig å huske på at fjorårets finanskrise førte til et massivt realøkonomisk sjokk, og det vil ta tid før de grunnleggende makroøkonomiske mekanismer igjen vil fungere normalt. Det er derfor grunn til å tro at det vil komme nye perioder med økt usikkerhet om markedsutviklingen. Fjorårets finans-/ kredittkrise førte til at myndighetene globalt måtte iverksette massive finans- og pengepolitiske tiltak for å forhindre en enda større nedtur i økonomien. Vi står også overfor en periode hvor den globale økonomien etter hvert må avvendes alle stimulansene og begynne å stå på egne bein. Norsk økonomi er fortsatt preget av det internasjonale tilbakeslaget, men mindre enn andre land. De kraftige penge- og finanspolitiske stimulansene har begynt å virke og korttidsstatistikken viser nå tegn til bedring for flere viktige deler av økonomien. Kredittmarkedene fungerer bedre og faren for konkurser som følge av mangel på kreditt er blitt redusert. Bankene ser ut til å ha stabilisert kredittforholdene til husholdningene. Husholdningenes etterspørsel er styrket gjennom lave renter og økt fremtidstro. Arbeidsledigheten kan se ut som den er i ferd med å gå fra negativ trend til positiv trend. Stemningsbarometre for industrien har også tatt seg opp. På den andre siden er både forbruker- og bedriftstilliten fortsatt lave. Norges Bank holdt styringsrenten uendret i september. I USA peker stadig flere økonomiske indikatorer i retning av at den lengste resesjonen i etterkrigstiden er i ferd med å ta slutt. Finansmarkedene er vesentlig bedret og boligmarkedet kan se ut som om det er i ferd med å stabilisere seg. Husholdningenes gjeld er fortsatt høy, noe som tilsier laber forbruksutvikling fremover. I tillegg er arbeidsmarkedet svakt, og ledigheten vi trolig fortsatt øke. Også i Eurosonen kan den makroøkonomiske utviklingen være i ferd med å passere konjunkturbunnen. Utviklingen i de makroøkonomiske nøkkeltall støtter opp under en slik vurdering. Varelagrene er bygget Saksfremlegg - arkivsak 09/

15 ned og det er tegn til økende etterspørsel. Eurosonen er avhengig av vekst i verden for øvrig for at eksporten skal øke. Det er grunn til å tro at korte- og lange renter vil være lave lenge. Lange renter falt videre i september, noe som var overraskende blant annet gitt at aksjemarkedet var så sterkt. Svakere makrotall enn ventet og at flere sentralbanker antydet lave styringsrenter lenge, bidro til å holde lange renter nede i september. Norske statsobligasjonsrenter steg i september. Norges Bank valgte å holde renten uendret på siste rentemøte i slutten av september, men kommuniserte samtidig at heving av styringsrenten ble diskutert. Dette har tidligere betydd at dersom det ikke kommer veldig store overraskelser vedrørende nøkkeltall frem til neste møte så vil banken heve styringsrenten med 25 punkter i oktobermøtet. Dette har markedsaktørene allerede diskontert og det var årsaken til at lange renter økte i september. Markedet priser nå inn ca 1,5 prosentpoeng høyere styringsrente om 12 måneder. Imidlertid vil fortsatt lave renter globalt, samt frykt for at kronekursen skal bli for sterk, medvirke til at styringsrenten ikke blir satt så hurtig opp som markedet forventer. September måned som erfaringsmessig er en vanskelig børsmåned, ga en sterk oppgang i aksjekursene i år. Oslo Børs steg ytterligere 7,8 prosent i september og er nå opp 49 prosent for året. Siden bunnen i aksjemarkedet er kursene opp hele 84 prosent. Oljeprisen har nå i fire måneder på rad holdt seg rundt 70 dollar pr fat. Dette er vurdert å være en god pris for olje, og vurderes også å være et tilfredsstillende prisnivå for å bygge ut de fleste krevende oljefelt i verden i tiden framover. Høy oljepris samtidig med negativ utvikling i den globale økonomien, svak etterspørsel etter olje, høye oljelagre og mye ledig kapasitet i OPEC, er en noe uventet situasjon. Inntjeningsforventningene i bedriftene for 2010 og 2011 indikerer at markedet skal ganske raskt tilbake til tidligere utviklingstrender. Dette kan allikevel synes å være vel optimistisk gitt de store økonomiske utfordringene den globale økonomien står overfor. Dersom det viser seg at vekst forventningene er for optimistiske kan det bli en risikofaktor for markedsutviklingen i Den store usikkerheten knyttet til den fremtidige økonomiske utviklingen, medfører blant annet at fondet for tiden ikke ønsker å øke risikoeksponeringen innenfor aktivaklassen aksjer. Det kan fortsatt ikke utelukkes nye nedturer i markedene. Rådmannen i Trondheim, Carl - Jakob Midttun Kommunaldirektør, finansforvaltning Tore Gotaas rådgiver sign Arne Jakob Sylten rådgiver sign Saksfremlegg - arkivsak 09/

16 Trykt Vedlegg: Trondheim Kommunale kraftfonds portefølje pr _formannskapet_status Trykt vedlegg. Trondheim Kommunale kraftfonds portefølje pr Oppsummering Avkastning Avkastning pr o NOK 342,6 mill. o 6,0% beregnet på grunnlag av faktiske midler i porteføljen siden Markedsverdi, fordeling og risiko Saksfremlegg - arkivsak 09/

17 Verdi totalporteføljen: NOK 6 054,8 mill pr Fordeling av midlene pr : AKTIVAKLASSER MNOK % Pengemarked / Bank 1 002,5 16,6 % Obligasjoner inkl.tkp 3 756,1 62,0 % Aksjer inkl.trønderenergi 1019,4 16,8 % Alternative investeringer 162,1 2,7% Eiendom 109,7 1,8 % Derivater 4,9 0,1 % TOTAL 6 054,8 100,0% Kredittrisiko: Anses å være lav Renterisiko: Lav, i og med at store deler av porteføljen ligger som anleggsmidler, samt at renterisikoen i omløpsporteføljen er meget kort Aksjerisiko: Marginalt høyere enn pr Porteføljens aksjeandel er opp fra 16,1% til 16,8% pr Utdypning Endringer i porteføljen pr I den rentebærende anleggsporteføljen har det i løpet av 2009 forfalt obligasjoner med pålydende 883,2 MNOK. Når det gjelder pengemarked/bank er det foretatt endringer i porteføljen som i hovedtrekk har økt andelen av totalporteføljen fra 3,2 % til 16,6 % siden Innen aksjeporteføljen ble andelen norske aksjer inklusive aksjer i TrønderEnergi a/s og grunnfondsbevis økt fra 11,2 % til 11,6 % av totalporteføljen siden Porteføljen av alternative investeringer består pr av hedgefond og private equity. Karakteristika ved den samlede rentebærende porteføljen Saksfremlegg - arkivsak 09/

18 Den samlede rentebærende porteføljen hadde pr en varighet/durasjon på ca.3,2 år, fordelt med ca. 3,6 år i anleggsporteføljen og ca. 0,3 år i omløpsporteføljen. Beregnet effektiv rente til forfall for den rentebærende delen av totalporteføljen er ca 6,4 % (vektet gjennomsnitt av anleggsporteføljens beregnede avkastning og markedsavkastning for omløpsporteføljen), med en effektiv rente på ca 7,1% i anleggsporteføljen og ca 3,5% i omløpsporteføljen. Som rapportert i de foregående perioder, ansees samlet kredittrisiko i porteføljen å være lav, og innenfor regelverket som for eksempel ligger til grunn i forvaltningen av bykassemidlene. Figuren under angir kredittrisiko i henhold til ulike karakternivåer uttrykt ved bokstaver etter mal fra Standard & Poors (verdens mest anerkjente byrå for kredittvurdering). AAA er best og representativt eksempelvis norsk statsobligasjonsgjeld, mens for eksempel norske banker er konsentrert i området A. Rating Markedsv. Eff. Rente AA- 41,7 5,0% A+ 358,1 7,9% A 1 209,1 6,8% A - 246,3 3,7% BBB ,2 5,0% BBB 35,7 7,6% B 212,1 6,7% CCC 99,9 12,3% TOTAL 3 356,1 6,4% Sektorfordelt finansiell risiko. Sektor Beløp mill.kr. Andel portefølje Kraftselskap 1.348,5 40,2% Kommune / Fylke 41,7 1,2% Bank / Finans 1.549,6 46,2% Industri 416,3 12,4% TOTAL 3 356,1 100% Karakteristika ved den samlede aksjeporteføljen Sammensetningen av aksjeporteføljen har blitt marginalt endret i Porteføljens andel av aksjer i Norge Saksfremlegg - arkivsak 09/

19 inklusive andelen i TrønderEnergi a/s var 10,9 % pr , grunnfondsbevis var 0,7 %, mens internasjonale aksjer var 5,3 %. Investeringene i norske aksjer, som andel av totalporteføljen, har i perioden siden nyttår på det meste vært 10,9 %. Avkastning. Fondets avkastning var 342,6 mill pr Dette representerer 6,0 % avkastning av porteføljens faktiske midler hittil i år. Figuren under viser markedsavkastning siden årsskiftet 2007/2009 innen norske aksjer, globale aksjer, norske 3 års obligasjoner, det norske pengemarkedet (6 måneders plasseringer), amerikanske hedgefond og obligasjoner med høy kredittrisiko (US High Yield). Som det fremgår av grafene, har avkastningen i det norske aksjemarkedet steget med 43,5 % i løpet av 2009, mens aksjer i utviklingsmarkedene har steget med 48,4 %. Netto avkastning for obligasjoner med høy risiko har vært best hittil i år. Globale aksjers avkastning har hatt en betydelig dårligere avkastning enn norske aksjer og endte på 20,9 % pr Avkastningen for norske obligasjoner har vært på 1,6 % i 2009, mens internasjonale obligasjoner med høy kredittrisiko har hatt en avkastning på 48,5 %. Avkastning fra hedgefond har vært på 10,8% hittil i år. Saksfremlegg - arkivsak 09/

20 09_formannskapet_status Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/