Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012

Transkript

1 Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Fjellstyrets sammensetning og fjellstyrets virke Engerdal fjellstyre har i 2012 bestått av følgende styremedlemmer: Faste medlemmer: Leder Halvor Hansson (bruksrett som jordbruker) Nestleder Reidar Åsgård (bruksrett som jordbruker) Styremedlem Åse Waldal (jakt, fiske og friluftsliv) Lars Ivar Danielsen (reineier) Birgit Elgåen Varamedlemmer: Emil Husfloen (bruksrett som jordbruker) Kjell Erik Joten (bruksrett som jordbruker) Johan S. Gjessing (jakt, fiske og friluftsliv) Ristin Mortensson (reineier) Svein Ove Nordsveen Fjellstyrets møtevirksomhet: Det er i 2012 avviklet 10 fjellstyremøter, og behandlet 68 bokførte saker. I tillegg kommer enkelte orienteringer innen de ulike områder fjellstyret har ansvaret for. Engerdal fjellstyre var representert på Landsmøtet for Norges fjellstyresammenslutning i juni måned. Det kan også nevnes at flere av fjellstyrets medlemmer deltok på kurs for de nyvalgte fjellstyrene Hedmark og Sør-Trøndelag i innledningen av Oversikt over antall behandlede saker innen forskjellige saksområder: Fjellstyrets budsjett/regnskap, drift, administrasjon m.v 21 Søknad om tilskudd/bidrag 23 Landbrukssaker/reindrift 4 Jakt/fiske 11 Friluftsliv/fritidshus/bebyggelse og lignende 6 Kommunale- og andre reguleringsplaner, høring 1 Hundesport 1 Annet 1 Eksempler på viktige saker som er behandlet - Budsjett, årsmelding og regnskap for fjellstyret. - Kvoter og forvaltning av storvilt, småvilt og fisk. - Uttalelser til planer, forskrifter og lovutkast - Søknader angående diverse grunndisponeringer og tiltak i allmenningen - Økonomisk støtte til næringstiltak og allmennyttige formål på allmenningen. Fjellstyrets bidrag til næringsformål og allmennyttige formål 2012: Fjellstyret har de senere år vedtatt et eget bidragsbudsjett i tillegg til driftsbudsjett. Gjennom bidragsbudsjettet bevilger fjellstyret tilskudd til ulike næringsformål og allmennyttige formål på statsallmenningen. Bidragsbudsjettet er hjemlet i fjellovens 11, siste avsnitt: Fjellstyret avgjer ved vektak korleis overskot i fjellkassa skal nyttast. Er overskotet større enn det som trengst til tiltak innan allmenningen, kan det av det overskytande løyvast midler til føremål som tek sikte på å styrkje næringsgrunnlaget i dei bygdene som har rett til allmenningsbruk. Med samtykke frå departementet kan det òg løyvast midlar til allmennyttige føremål i desse bygdene.. I sak 49.11, hvor bidragsbudsjett for 2012 ble behandlet, vedtok fjellstyret å avsette kr ,- til bidrag, hvor av kr ble øremerket til næring reiseliv, kr ,- til storfehold, kr ,- til småfehold, kr ,- til reindrift, kr ,- til næringsfiske og kr ,- til allmennyttige formål m.m. Fjellstyret valgte å gå utover rammene i bidragsbudsjettet ved to anledninger. I sak ble konto for næring reiseliv utvidet med kr ,- gjennom tilskudd til småbåthavn ved Femundsenden. I sak valgte fjellstyret å utvide konto næringsfiske med inntil kr ,-. Dette var i forbindelse med tilskudd til Femundfisk AS for innkjøp av sløye- og fileteringsmaskin og skjellskrapemaskin, samt styrking av selskapets likviditet. Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 1

2 Tabell 1 viser oversikt over de søknadene om tilskudd som fjellstyret har behandlet i forhold til vedtatt bidragsbudsjett for 2012 og utfallet av behandlingen. Innvilgende tilskudd spesifiseres også i egen note i regnskapet. Til sammen i 2012 ble det bevilget kr ,- til næringsformål og kr ,- til allmennyttige formål mm. I tillegg til de søknadene som er behandlet i forhold til vedtatt bidragsbudsjett er enkelte søknader om tilskudd anført gjennom driftsbudsjettet, konto markedsføring, da dette er ansett som en del av markedsføringen av fjellstyrets eget tilbud. Dette dreier seg om kr ,- (tabell 2). Tabell 1: Oversikt over søknader fjellstyret har behandlet i forhold til vedtatt bidragsbudsjett for 2012 og utfallet av behandlingen. Sak Navn på søker - formål Innvilget/ikke innvilget Næring Allmennyttig mm* Femund Engerdal Løypeservice innvilget kr , Engerdal Sankerlag gjeting av innvilget kr ,- sau Hylleråsen løypeservice kjøp ikke innvilget tråkkemaskin Per Joar Kvilten småbåthavn utsatt Femundsenden NMK Engerdal - oppsynsbu innvilget kr , Hans Tronsvang Østmo - ikke innvilget sponsorstøtte Engerdal Sykkelklubb innvilget kr ,- markedsføring Femundrittet Destinasjon Femund Engerdal - innvilget kr ,- driftstilskudd Destinasjon Femund-Engerdal innvilget kr ,-. kr ,- universell utforming Per Joar Kvilten småbåthavn innvilget kr ,- kr ,- Femundsenden Engerdalsdagene - sponsorpakke innvilget kr , Femundshytten m. fl. merking innvilget kr 8 750,- av skuterløyper Johan Gjessing modernisering innvilget kr ,- driftsbygning Engerdal Østfjell Hytteeierf. ikke innvilget oppføring gapahuk FIK Ren-Eng - Femundløpet ikke innvilget Engerdal JFA - arrangering av ikke innvilget jegerprøvekurs Femundsmarka Vilt & innvilget kr 7 420,- mobilslakt innkjøp lavvo Engerdal JFA - arrangering av innvilget kr 5 000,-* jegerprøvekurs Femundfisk AS sløye- innvilget kr ,- /fileteringsmaskin og likviditet Martin Andersen - sponsorstøtte ikke innvilget Femundsmarka Vilt & innvilget kr ,- mobilslakt - markedstilpasninger Sum Bidragsbevilgninger 2012 kr ,-** kr ,-*** * Tilskudd på kr 5000,- til EJFA til arrangering av jegerprøvekurs ble forskuttert bidragsbudsjettet for ** I totalsummen for næringstilskudd ligger også et tilskudd på kr ,- utbetalt til sikfiskere på statsallmenningen i hhv til vedtatt bidragsbudsjett for 2012 (jmf note 6 i regnskapet). *** I totalsummen for allmennyttige formål gjøres det oppmerksom på at kr ,- er fratrukket. Dette er tidligere bevilgede, men ikke benyttede tilskudd, som nå er tilbakeført fjellkassa (jmf note 6 i regnskapet). Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 2

3 Tabell 2: Søknader om tilskudd som fjellstyret har vurdert til å være markedsføring av eget tilbud og dermed anført over driftsbudsjett 2012 Sak Navn på søker - formål Innvilget/ikke innvilget Driftsbudsjett 2012, markedsføring Femund Engerdal Hyttemagasin innvilget kr , NINA kunnskapsstatus auren Femund og Isteren innvilget kr ,- Austri Vind DA - Kvitvola / Gråhøgda vindkraftverk Austri Vind DA meldte Kvitvola /Gråhøgda vindkraftverk inn til NVE i august Planområdet berører både statsallmenning og privat grunn sør i Engerdal kommune. Konsekvensutredninger ble gjennomført vår/sommer 2012 og Austri Vind konsesjonssøkte prosjektet høsten NVE la konsesjonssøknaden ut på høring sent i 2012 med høringsfrist 20. mars I tillegg til den formelle saksgangen som NVE har ansvar for, har fjellstyret og Statskog SF hatt kontakt vedrørende avståelse og leie av statsallmenningsgrunn til formålet. Grunneier Statskog valgte å inngå grunneieravtaler med Austri Vind DA i januar Avtalene ble inngått uten at fjellstyret hadde kommet med noen uttalelse etter fjellovens 12, som vanlig er ved grunndisponeringstiltak på statsallmenning. Statskog mente at fjellstyret hadde fått tilstrekkelig grunnlag til å komme med en slik uttalelse. Fjellstyret på sin side ønsket en konkret avklaring på hva tiltaket vil innebære økonomisk for fjellkassa før uttalelse ble gitt. I tillegg påpekte fjellstyret at grunnlaget for å komme med en uttalelse etter fjellovens 12 ville være bedre når resultatene fra konsekvensutredningene forelå. Fjellstyret ble ikke hørt på disse innspillene. Norges fjellstyresamband har bistått Engerdal fjellstyre ved prinsippelle problemstillinger som vindkraftsaken har reist. Fjellstyrets ansatte og den daglige drift Ansatte pr : Daglig leder: Kontormedarbeider: Fjelloppsyn: Settefiskanl.: Sommervikarer: Regnskap/økonomi: Revisor: Morten Aas, 100 % stilling Olaug Lillestu Lundby, 100 % stilling Bjørnar Johnsen, 100 % stilling Jan Nordvålen, 100 % stilling* Torfinn Slettvoll, 50 % stilling Rune Høiberget, timebasis Tore Stengrundet, Arne Elgaaen og Henriette Bøe Kildahl Vekstra Engerdal BA, 2443 DREVSJØ Stein Karlsen, Revisorsentert Trysil, 2420 TRYSIL *Jan Nordvålen ble innvilget ulønnet permisjon perioden 11. juni 8. august. Nordvålen arbeidet i denne perioden som feltinspektør for Sysselmannen på Svalbard. Arbeidsmiljø og HMS: Engerdal fjellstyre hadde i 2012 et sykefravær på 0,8 %. Fraværsperiodene var kun av mindre varighet. De av fjellstyrets ansatte som arbeider ute, har en arbeidshverdag der en ofte må ta vurderinger i forhold til å ivareta egen sikkerhet på en god måte. Det er således viktig at fjellstyret har gode HMS-rutiner. Fjellstyret hadde ingen ulykker med skader på personell eller utstyr. I mars deltok fjellstyrets ansatte på et issikkerhetskurs på Drevsjø i regi av Regionalt oppsynsutvalg (ROU). Det kan ellers nevnes at samtlige av fjellstyrets ansatte har gjennomført lovpålagt HMS-opplæring. Kurset var regi av Norges fjellstyresamband i Likestilling og inkludering: Kjønnsfordelingen blant fjellstyrets ansatte er skjev ved at kun en av fjellstyrets seks faste ansatte er kvinner. Fjellstyret vil ved fremtidige ansettelser, både midlertidige og faste stillinger, sørge for at kandidatene stiller likt uavhengig av kjønn og etnisitet. Oversikt over den administrative virksomhet: Forberedelse av saker for behandling i fjellstyret, oppfølging av vedtatte saker og deltakelse på møter i ulike fora er viktige arbeidsområder. Administrasjonen har ansvaret for fjellstyrets daglige virksomhet herunder administrering, markedsføring og omsetning. Det kan her nevnes: fiske, elgjakt, rådyrjakt, beverjakt, småviltjakt, vandreplasser for Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 3

4 bikuber, trening/jaktprøver for hunder, dekormoseavtaler og tilrettelegging for allsidig friluftsliv. Andre administrative gjøremål som kan nevnes er utforming av søknader, innhenting av nødvendige tillatelser, samt skriving av rapporter og føring av statistikk for fjellstyrets ulike virksomheter. Det å pleie kontakt med eksterne oppdragsgivere angående salg av tjenester blir også prioritert. Markedsføring: Fjellstyrets administrasjon har også i 2012 prioritert profilering og markedsføring gjennom fjellstyrets hjemmeside på internett. Både i forhold til å yte service ovenfor statsallmenningens mange brukere, formidle fjellstyrets tilbud og virksomhet, markedsføre Femund Engerdal som attraktivt reisemål, samt å stimulere til jakt, fiske og aktivt friluftsliv, synes satsingen viktig. Responsen er god, hjemmesiden har stadig et økende besøkstall (figur 1), og fungerer nå som en utmerket kommunikasjonskanal til fjellstyrets mange jegere og fiskere. Oktober var den måneden hvor hjemmesiden ble mest besøkt. Det ble da registrert sidevisninger og unike bruker, noe som gir et gjennomsnitt på 725 sidenedlastninger og 535 unike brukere pr dag. Ellers kan nevnes at fjellstyret i 2012 var godt synlige i media gjennom flere reportasjer i jakt- og fiskeblader, en rekke oppslag i lokalavisene og enkeltoppslag i riksdekkende media Sidenedlastninger Unike brukere Figur 1: Oversikt over sidenedlastninger og unike brukere på Engerdal fjellstyrets hjemmeside i 2010 (59359/33540), 2011(125054/81078) og 2012 (191401/136006). Fiske Fiske er klart den største aktiviteten for reiselivet i Femund Engerdal, og også den største inntektskilden fjellstyret har. Fjellstyret har utvilsomt en viktig rolle og et stort ansvar dersom Femund Engerdal skal beholde og utvikle sitt omdømme som et fiskeeldorado. I 2012 ble det tatt initiativ til å gjennomføre en stor brukerundersøkelse på fisketurismen i Femund Engerdal. Brukerundersøkelsen, som ble besvart av 709 fiskere som løste fiskekort i 2012, vil være grunnlaget for Henriette Bøe Kildahls masteroppgave ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Masteroppgaven vil, når den foreligger i mai 2013, gi fjellstyret mye nyttig informasjon for det videre arbeidet som aktiv tilrettelegger for fisketurisme. I desember 2010 tok fjellstyret insentiv til å inngå avtaler om leie av fiskerettigheter på privat grunn sør i Engerdal kommune. De 3-årige samarbeidsavtalene med Engerdal fjellsameie, Engerdal grunneierforening, Engersjøen fiskeforening og grunneiere tilknyttet Hylleråsen fiskeforening, som trådte i kraft , gjorde at fjellstyret i Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 4

5 2012 kunne selge et felles fiskekort for hele Engerdal kommune med unntak av Isteren, Ormutusjøen, Svalsjøen, Sylens private område, Hundsjøen og Store Hyllsjøen. Fjellstyret har ca 50 utsalgssteder for fiskekort. Kortselgerne fikk i 2012 en provisjon på 12 % av total omsetning. I tillegg til kontantsalg hos butikker, bensinstasjoner, overnattingsbedrifter og privatpersoner selges fiskekort via nettportalen Inatur og på SMS. Siste år var fiskekortsalget på 7517 kort (7819 solgte kort i 2011). Figur 2 viser utviklingen i fiskekortsalget fra 1991 og fram til i dag. Antallet solgte kort har vært litt avtagende de siste årene. Samlet fiskekortinntekt regnskapsført i 2012 var kr ,- (kr ,- i 2011). Fiskekortprisene i 2012 var: Utenbygdsboende: Årskort kr 550,-, ukekort kr 300,-, 3-døgn kr 200,-, 1-døgn kr 100,-. Familiekort utenbygds: Årskort kr 900,-, ukekort kr 500,-, 3 døgn kr 300,-, 1 døgn kr 150,-. Innenbygdsboende: Hele området: Årskort kr 250,-, ukekort kr 150,-, døgnkort kr 50,-. Kun privat del: Årskort kr 150,-, ukekort kr 100,-, døgnkort kr 50,- I 2012 ble det solgt 851 årskort (855 stk i 2011), 1631 ukekort (1676), 2270 tre-døgnkort (2355), 1788 ett-døgnkort (1950), 430 familiekort (447), 116 garnkort (115) og 431 innenbygdsboende fiskekort (407), til sammen 7517 stk. Antall fiskekort Figur 2: Utviklingen i antall solgte fiskekort på statsallmenningen i Engerdal Fiskekultivering: Det å legge til rette for at Femund Engerdal har et godt, velkjent og beryktet fisketilbud er av fjellstyrets viktigste arbeidsoppgave. Fiskekultivering utgjør da også en stor del av "ute-seksjonens" gjøremål. I stikkordsform nevnes: Prøvefiske, uttynningsfiske, daglig drift av sentralfiskeanlegget på Snerta, stamfiske/rogntaking av ørret og røye. Utsetting av fisk til avsidesliggende vann rundt om på allmenningen, hvor den naturlige reproduksjonen av forskjellige årsaker er dårlig, skjer vinterstid med skuter og transportbeholdere med surstofftilførsel. I vann nær vei settes settefisk og yngel ut i sommerhalvåret når næringstilgangen i vatna er gode. Sommeren 2012 ble det gjennomført et stort uttynningsfiske på Blakksjøen med tilskudd fra Femund- / Trysilvassdragets fiskefond. Blakksjøen, som er nærmeste fiskevannet til hyttefeltene i Engerdal Østfjell, var frem til på 1960-tallet et svært godt røyevann. Stortstilt garnfiske med for grove maskevidder har imidlertid medført at sjøen nå huser en tallrik bestand av smårøye. På 341 garnnetter med bunngarn, maskevidder på 13-18,5 mm, ble det fisket opp 5500 røyer på til sammen 213,7 kg (7,8 kg biomasse pr hektar). Gjennomsnittvekten på røyene var 39 Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 5

6 gram. Ungdommer i Engerdal ble med suksess engasjert i prosjektet mot et mindre godtgjør. I tillegg deltok enkelte grunneiere med nyttig dugnadsinnsats. Nevnes bør også at potensielle gytebekker langs Femund i september 2012 ble kartlagt med fotoapparat, elfiskeapparat og notisblokk. Elgåelva, Revlinga og Litjåa i Buvika er tidligere kjent som viktige gyte- og oppvekstelver. Under dette arbeidet ble det dokumentert at Flåtesjøbekken synes viktig for ørreten i Femund. Sorkåa hadde også en overraskende og gledelig god produksjon av ørret. Høsten 2012 ble det tatt 2,3 liter røyerogn fra Store Korssjøen. I Elgåelva, hvor fjellstyret har stamfiskefelle, ble det tatt ca.3,4 liter ørretrogn. Totalt ble det registrert 37 ørret i fiskefella i Elgåelva, hvor av 18 ørreter ble sluppet videre for naturlig gyting, mens 19 ørreter (14 hofisk) ble strøket for rogn/melke før dem ble sluppet ut igjen. Snittvekt var på 1,57 kg for hofisk og 1,99 kg for hannfisk. Nytt i 2012 var at fjellstyret fikk midlertidig konsesjon på fiskeanlegget på Snerta for å ta inn rogn fra Vänerlaks, på oppdrag fra prosjektet Vänerlaksens frie gang. Samlet ble det tatt inn ca rognkorn av laks på anlegget. Mens ca rogn ble lagt ut under isen på lokaliteter sør i Trysil, ble ca rogn klekket til yngel på fjellstyrets anlegg. Spredning i klekkingstidspunkt, og begrenset kapasitet på kar, ga visse praktiske utfordringer. Ca 15 % av lakseynglene døde som følge av en bakteriell gjelleinfeksjon. Den 22. juni ble Vänerlaksyngel satt ut på to utvalgte stasjoner i Femundselva. Fra fjellstyrets fiskeanlegg er det solgt settefisk for kr ,- i Oversikt over utsettingene fra anlegget fordelt på områder vises her: Røye: Fra fiskeanlegget på Snerta ble det i løpet av året satt ut røye og ørret (1-årig og 2-årig) slik: Tjern/sjøer i Femundsmarka 950 stk røye Tjern/sjøer Drevsjø Elgå 2850 Sømådalen - Bjønnbergan 400 Elvdalen 800 Sum 5000 stk røye Ørret: Femundsmarka 2000 stk ørret Elgåelva 6000 Elvdalen 1500 Tjern og sjøer Drevsjø - Elgå 3300 Sømådalen 4200 Sum stk ørret Det ble ikke fisket harr for stryking av rogn/melke og videre klekking til harryngel i Kalking: Fjellstyret har i mange år kalket forsurede fiskevann på allmenningen. Fylkesmannen yter tilskudd som dekker de direkte kostnader og noe av fjellstyrets lønnskostnader. De senere år har mange av vannene blitt kalket fra helikopter på sommeren/høsten. I Femundsmarka nasjonalpark, tjerna på Røvolfjellet og områdene ved Storsteindalen, Revlingsjøene og Kratltjerna, kalkes det imidlertid fortsatt manuelt (43 tonn i 2012). Kalken kjøres inn på skuter og spres vårvinteren med spreder festet til skuter. Vannprøver samles inn høst og vår fra alle kalkede lokaliteter for å se hvilke virkninger kalkingen har, og slik kunne justere kalkmengde og hyppigheten av kalkingen best mulig. Omkring 40 tjern/sjøer er med i kalkingsprogrammet. Tjern med liten/ingen vanngjennomstrømning trenger ikke å kalkes hvert år. Kalkingen har virket meget positivt på vannkvaliteten og dermed også for fisken på disse stedene. Jakt Småviltjakt: I 2012 vedtok fjellstyret en kortkvote på 320 jaktkort for utenbygdsboende og 40 rene harekort for førsteperioden av småviltjakta, dvs september. Halvdelen av kvoten på 320 kort til utenbygdsboende ble fordelt til lokale turist- og overnattingsbedrifter. Etter litt dårlig erfaring med direktesalg av jaktkort til utenbygdsboende etter først til mølla prinsippet på Inatur i 2011, ble det etablert elektroniske søknadsskjemaer på fjellstyrets hjemmeside, med Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 6

7 en klar oppfordring til jegerne om kun å benytte disse ved søking. Dette viste seg å fungere meget godt og en slapp tidkrevende søking pr brev og epost. Etter to svært gode smågnagerår var det ikke spor etter gnagere å se da snøen smeltet våren Gnagerkollaps, kald vår og svært våt sommer, ga ikke forventinger om særlig produksjon av småvilt. Rypetakseringen som ble gjennomført i august var da også nedslående. Fjellstyret valgte å stenge rypejakta etter førsteperioden slik at det kun ble tilbudt rypejakt september. Det ble derimot åpnet for en kort periode med jakt på skogsfugl oktober. I tillegg var det jakt på hare ut februar med fritt kortsalg. Samlet ble det i 2012 solgt 624 småviltkort. Regnskapsført inntekt var på kr ,-. For førsteperioden av småviltjakta ( september) ble det satt en døgnkvote på to ryper og to skogsfugl pr jeger, og en ukeskvote på maks fire ryper og fire skogsfugler pr jeger (maks en brunfugl). Av de 320 utenbygdsboende jegerne med ukeskort i september var det 263 jegere som leverte jaktkort (82 %). Disse jegerne jaktet 4,4 jaktdager i gjennomsnitt og 78 % opplyser at de jaktet med hund. Tabell 3 viser en oversikt over hva disse 263 jegerne har felt av småvilt og sett av småvilt under sin jakt. Det ble samlet på statsallmenningen felt kun 0,22 ryper pr jeger pr dag (0,34 ryper pr jaktdag i 2011). Tabell 3: Tabellen viser hva 263 utenbygdsboende jegere med ukeskort i september 2012 ( september) har felt og sett av småvilt. Felt vilt Lirype Fjellrype Tiur Røy Orrhane Orrhøne Ender Hare Jaktdager Felt rype pr dag* Hele statstallmenninga ,22 Sone 1 (øst for Femund) ,20 Sone 2 (sør for Femund) ,22 Sone 3 (vest for Femund) ,26 Sett vilt Lirype Fjellrype Tiur Røy Orrhane Orrhøne Ender Hare Jaktdager Sett rype pr dag* Hele statstallmenninga ,76 Sone 1 (øst for Femund) ,17 Sone 2 (sør for Femund) ,98 Sone 3 (vest for Femund) ,43 *NB. Det er ikke skilt på jaktdager på rype og jaktdager på skogsfugl. De reelle tallene for Felt rype pr jaktdag og Sett rype pr jaktdag ville vært høyere hvis dette hadde blitt gjort. I perioden med skogfugljakt oktober, ble det felt svært lite skogsfugl. De 95 utenbygdsboende skogsfugljegerne som har levert inn jaktrapport har ikke felt mer enn 2 tiurer, 4 røy, 4 orrhaner og 2 orrhøner. Den lave fellingen viser med all tydelighet at 2012 var et dårlig år for skogsfuglen. Når det gjelder innenbygdsboende var det 90 jegere som løste jaktkort og 29 jegere som leverte jaktrapport. Innenbygdsboende fuglejegere felte 29 ryper, 2 tiurer, 2 røy, 3 orrhaner og 6 orrhaner. Reinsjakt - Rendalsrein: Fjellstyret har areal som rendalsreinen benytter og er en av 248 medlemmer i Rendal Renselskap. All reinsjakt administreres i sin helhet gjennom renselskapet. Fjellstyret får, dersom økonomien i renselskapet tillater det, utbetalt utbytte i forhold til størrelsen på arealet i likhet med øvrige rettighetshavere. Ved flytelling vinteren 2012 hadde renselskapet 1350 dyr, noe som var godt under hva en forventet å finne og langt under målsetningen om 200 dyr i vinterflokk. Det ble derfor kun gjennomført en begrenset jakt på 56 storbukker høsten 2012, hvor av 45 ble felt (80 %). Renselskapet hadde gjennom året flere besøk av ulv på sine områder. På høsten ble det dokumentert et nytt revirmarkerende par i Sølenområdet. Det ble ikke utbetalt utbytte fra Rendal renselskap i Elgjakt: Høsten 2012 var tildelt elgkvote i ordinær jakt på 161 elger (174 i 2011). Det ble felt 146 elger (155), noe som gir en fellingsprosent på 90,7 (89,1 %). Jaktinnsatsen blant jegerne var som vanlig god. Figur 3 viser utviklingen i tildelt kvote og felt elg på statsallmenningen i Engerdal fra 1977 og fram til i dag. Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 7

8 Prosentvis fordeling av felte dyr, biologisk alder i 2012: Voksen ku 21,2 %, voksen okse 25,3 %, ungdyr ku 8,2 %, ungdyr okse 13,7 %, kukalv 15,6 %, oksekalv 15,6 %. Totalt felte hanndyr 80 stk. = 55 %, felte hunndyr 66 stk. = 45 %. Det ble felt 9 eldre kuer og 5 eldre okser under 150 kg. For jegerne og i forhold til avskytningsmodell i bestandsplanen går disse eldre kuene som fjordyr, men i fellingsstatistikken blir alle dyr ført etter korrekt biologisk alder. Antall elg Figur 3: Utviklingen i tildelt kvote og felt elg på statsallmenningen i Engerdal fra Tildelt kvote Felte dyr Dataene for Sett-elg viser en bestandsreduksjon de siste årene, særlig på områdene nord for Drevsjø. Utviklingen er i tråd med gjeldende bestandsplan for perioden Tabell 4: Nøkkeltall fra sett-elg skjemaene, , for statsallmenningen i Engerdal Årstall Sett elg pr. dagsverk 0,50 0,44 0,37 0,37 0,37 Forholdet ku pr. Okse 1,3 1,4 1,5 1,6 1,8 Sett kalv pr. kalvku 1,2 1,1 1,3 1,2 1,2 Antall dagsverk pr. felt elg 16,1 16,4 15,6 19,2 18,1 Priser: I 2012 var grunnavgiften for alle dyregrupper kr 2000,-, mens pris pr kg kjøtt for alle dyregrupper var kr 66,-. Kalv u/40 kg, ungdyr under 90 kg, okse under 120 kg og ku under 110 kg var gratis. Antall kilo elgkjøtt 2012 var kg ( kg i 2011). Samlet inntekt fra storviltjakta 2012 (elg, rådyr og bever) ble kr ,- (kr ,- i 2011). Det kan nevnes at fjellstyret videreførte ordningen med fire deponeringsplasser for slakteavfall fra elgjakta. Disse ble enkelt tilrettelagt ved at det ble gravd hull i gamle grustak henholdsvis ved Elgå, Sømådal, Drevsjø og Snerta. Tanken med plassene er at jaktlagene skal kunne kvitte seg med slakteavfall på en enkel og kontrollert måte, samtidig som at nedgraving i etterkant kan betraktes som et viltstelltiltak, da det reduserer mattilgangen til smårovviltet. I området rundt Elgå forårsaker store mengder elg fra Røros/Aursunden/Brekken problemer vinterstid. Gjennom medlemsskapet i Nord-Østerdal Røros elgregion (NØRER) arbeider fjellstyret for å løse problemene dette medfører. Hard avskytning i de områdene som har elg som trekker til Femunds østside, samt fôring nord ved Feragen for å utsette og på sikt kanskje endre elgens trekk, er viktig i så måte. Grunnet lite snø i Røros-området før Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 8

9 jul 2012 kom det lite trekkelg til Elgåområdet før jakttidsrammen var omme. Det ble derfor ikke jaktet trekkelg i desember. Rådyr: Basert på observasjoner og tilbakemeldinger fra jegere virker rådyrbestanden å ha hatt en økning de siste årene. Det at det er en fin rådyrbestand på statsallmenningen er nok takket være at folk fôrer vinterstid, samtidig som at de disse vinterne har vært temmelig snille for rådyrene. Det ble solgt 8 bukkekort og tildelt 36 dyr i ordinær jakt. Jaktrapportene viser at det ble felt 5 rågeiter, 8 bukker, 3 geitekillinger og 2 bukkekillinger, samlet 18 rådyr (41 %). Priser 2012: Råbukk kr 700,-, ordinær rådyrjakt kr 700,-, killing kr 350,-. Tabell 3: Statistikk for avskytning rådyr på statsallmenningen i Engerdal Årstall Kvote Felte dyr Felling % Bever: Under beverjakta 2011/2012 ble det felt 20 bevere av en kvote på 30 (67 %). Det er vanskelig å ha god oversikt over bestandsstørrelsen til enhver tid, og ennå vanskeligere å styre beskatningen som man ønsker. Hvis målet er å utnytte beveren best mulig som en interessant jaktmessig ressurs, bør man i større grad gå inn for å spare de produktive hunndyrene og beskatte ungdyrene i stedet. Dette er imidlertid vanskelig i praksis, da en kun har størrelsen å sortere dyrene etter i den praktiske jaktsituasjonen. En driftsplan for viltstellområde III (statsallmenningen) er utarbeidet. For videre registrering av beverens utvikling er man avhengig av opplysninger fra bl.a. beverjegere, elgjaktlagene på allmenningen og øvrige turgåere. Tabell 4: Statistikk for avskytning bever på statsallmenningen i Engerdal Årstall 2007/ / / / /2012 Kvote Felte dyr 13 18* Felling % * Det ble i tillegg felt 5 bevere i Elvdalen i 2008/2009. En hannbever, en hunnbever og tre fjorårsunger. Dette var skadefelling gitt av kommunen. Smårovvilt: Det har tidligere i fagkretser blitt ansett som fånyttes å beskatte smårovvilt med tanke på å bedre forutsetningen for gode småviltbestander. Denne holdningen har snudd noe, særlig hva beskatning av rødrev og mår angår. Etter to historiske smågnagerår i 2010 og 2011, ble det gnagerkollaps i Fellingstallene for 2012 er likevel temmelig gode, noe som kan forklares med høy felling eller fangst på våren etter den gode produksjonen av smårovvilt året før. Høsten 2012 ble det derimot felt eller fanget lite smårovvilt. Dette gjenspeiler etter all sannsynlighet en faktisk nedgang i bestandene. Fjellstyret er fortsatt med i prosjektet På spor etter rødreven i regi av Hedmark jeger- og fiskeforening (med siden ). I forbindelse med prosjektet ble to rever i Engerdal utstyrt med GPS-sender vinteren Den ene av disse, en revevalp merket i Halsteinsvika vest for Femund, vandret 11 mil sørover og slo seg ned ved løpet i Åmot. Den andre reven, en revirmarkerende hannrev på Kvilten, ble skutt på åte etter 48 dager i forskningens tjeneste. Ellers ble en fjellrev observert og fotografert en rekke ganger ved Revlingsjøene utover vinteren og våren Observasjonen, sammen med flere andre sikre observasjoner av fjellrev andre steder sør i Femundsmarka, er de første på svært mange år, og kommer nok som en følge av at fjellreven i Sør-Norge har hatt en positiv bestandsutvikling de siste to årene. Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 9

10 Tabell 5: Statistikk for felt/fanget smårovvilt på statsallmenningen i Engerdal Andre viltarter Mink Mår Rev Røyskatt Kråkefugl Store rovdyr: Jerv: Jervbestanden har de senere år økt merkbart over hele kommunen, og det er nå vanlig med jerveobservasjoner over hele Engerdal. I 2013 ble det registrert seks mulige ynglinger, men kun tre av disse ble med sikkerhet dokumentert. Statens naturoppsyn (SNO) tok ut jervunger fra hiet på to ynglelokaliteter i Femundsmarka av hensyn til de samiske reinbeiteinteressene i området. Hele Engerdal var i 2012 med i lisensjaktområdet for jerv. Det ble skutt en jerv øst for Drevsjø januar Høsten 2012 ble det skutt ytterligere fire jerver under lisensjakt i Engerdal, men en av disse var på privat grunn sør i kommunen. De tre andre ble felt på Kvitvola, Elvdalen og ved Sorken. Gaupe: Det registerets årlig et fåtallig antall sporobservasjoner av gaupe i Engerdal. I 2012 var det fremskyndet jaktstart (1. feb) for de deler av statsallmenningen som ligger i Elgå reinbeitedistrikt. Den 6. februar ble det felt ei hogaupe på 15 kg like ved Elgå. Ulv: Det har ved flere anledninger vært ulv innenfor Elgå reinbeitedistrikt i 2012 og rovviltkontaktene i Statens naturoppsyn (SNO) har ved flere tilfeller dokumentert rein tatt av ulv. I januar kom en ulv inn i reinsflokkene øst for Elgå. Det ble gitt skadefelling på denne hannulven og den ble etter kort tids jakt felt i Elgåhogna. I slutten av mai ble Elgå reinbeitedistrikt igjen utsatt for ulveangrep. SNO dokumenterte flere nyfødte kalver tatt av ulv. Skadefellingstillatelse ble gitt, men uten vellykket felling. I tillegg til disse ulvene i Elgå reinbeite distrikt bør det nevnes at et revirmarkerende par etablerte seg sør for Drevsjø høsten Ulvene benyttet både norsk og svensk side av grensen. I april ble det fra svenske myndigheter gitt skadefellingstillatelse, da ulvene benyttet reinbeiteområdene til Idre sameby. Ulvene ble raskt skutt ved hjelp av helikopter ved Storbo. I ordinær lisensjakt høsten 2012, kvote 4 dyr og jaktperiode 1. oktober 31. mars, ble det på sporsnø i oktober felt en hannulv i Jyltingmarka øst for Drevsjø. Bjørn: Sommeren 2012 ble det dokumentert bjørneskader på to sauer ved Sundsetra og Gløtvola. Det ble ikke gitt skadefelling, da sauene gikk på innmark og siden de kort tid etter skulle flyttes til Sålekinna i Tolga. Både ved Drevsjø og i Jyltingsmarka opplevde birøktere problemer med bjørn som tok bikuber, men skadene var ikke så omfattende som året før. Innsamling av DNA fra bjørn med påfølgende analyse viser at det minimum var 9 bjørner innom Engerdal i 2012, hvor av 4 binner og 5 hannbjørner. Øvrig dyreliv: Om dyr- og fuglelivet forøvrig nevnes at de fleste større rovfuglarter er registrert i området, flere hekkende. Fiskeørna hadde en dårlig hekkesesong, noe den svært våte sommeren trolig må ta skylden for. Oter, som er rødlistet, observeres nå jevnlig i våre vassdrag og er en art i kraftig ekspansjon. Ellers kan nevnes at svenske insentivtakere har satt i gang et prosjekt for å redde den velkjente moskusstammen i Femundsmarka/Funæsdalen, en stamme som lenge har gått sterkt tilbake som følge av sykdom og innavl. Annen inntektsgivende virksomhet Mose: Mose (kvitkrull) er en verdifull ressurs som tidligere sysselsatte mange plukkere rundt om på allmenningen. Interessen er imidlertid ikke lengre det den var. Fjellstyret har i 2012 inngått avtale med Norske Moseprodukter AS i Rendalen. De plukket hele rammer på de gode mosefeltene ved Elvbrua. Priser: Moseavgift til fjellstyret var i 2012 kr 4 pr kartong/1/2 kasse, kr 2 pr ramme, og ga en inntekt på kun kr ,-. Bikubeleie: Fjellstyret har utleieavtale med Hedmark Birøkterlag om vel 130 plasser for bikuber under ettersommerens lyngtrekk, en avtale sikret en inntekt på kr ,-. Det ble i 2012 meldt om et enkelttilfelle av sykdommen åpen Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 10

11 yngelråte. Den svært fuktige sommeren og høsten var den beste for vandringen. I tillegg ble også enkelte birøktere i Jyltingsmarka utsatt for omfattende bjørneskader. De innenbygdsboende birøktere som ønsker å utnytte de lokale naturressurser betaler i kraft av bruksretten for øvrig ikke terrengleie til fjellstyret. Hundesport: Jakthundprøver, brukshundprøver, samt jakthundtrening i deler av allmenningen er populært. Prisen ved hundeprøver/arrangementer er kr 60 pr hund pr dag, mens kurs med en ukes varighet koster kr 250 pr hund. Femund Jakt- & Fuglehundskole leier Sollerøya av fjellstyret, Hedmark Oppland Fuglehundklubb leier Båren dressurområde, mens Sølenstua Camp & Hytter leier et større område ved Sølenstua for brukshunder. Sistnevnte aktør har bygget opp et godt miljø rundt trening av brukshunder (schæfere og lignende). Fjellstyret selger ellers treningskort for fuglehunder og harehunder på store deler av allmenningen. Sum inntekt hundesport i 2012 var kr ,-. Festeinntekter: Festeinntektene i 2012 var kr ,-. Etter fjellovens bestemmelser skal halvparten av festeavgiften på fritidseiendommer på allmenningen tilfalle fjellkassa. Det har vært noe stille på hyttemarkedet på statsallmenningen den senere tid, men Statskog har nå fått godkjent reguleringsplanen for Ulvåberget II og har signalisert at de etter hvert vil realisere den videre utbyggingen her. Vegen Snerta Elvbrua: Fjellstyret har gjennom en leieavtale med Engerdal kommune, gjeldende fram til 2015, driftsansvaret for den kommunale vegen mellom Snerta og Elvbrua. Vedlikeholdsutgifter og brøyteutgifter blir finansiert ved bompengeavgift. Bompengeinntektene var i 2012 på kr ,-. Drift av veien gikk med et underskudd på kr 26301,-, men i henhold til avtale vil kommunen dekke halvdelen av dette. Det er ingen hemmelighet at regnvåte somre medfører dertil større behov for vedlikehold enn tørre somre. Ellers kan det nevnes at fjellstyret allerede før jul i 2012 måtte stenge veien grunnet omfattende problemer med issvelling etter lang tids kulde. Salg av tjenester: Statens Naturoppsyn kjøpte tjenester fra fjellstyret for kr ,- i 2012 (inkl. mva), herunder oppsynstjenester kr ,- og rovviltarbeid kr ,-. Timeprisen for SNOs tjenestekjøp er regulert gjennom en sentral avtale mellom SNO og Norges fjellstyresamband. Omfanget av tjenestekjøpet forhandles derimot lokalt, og omfanget de to siste årene har vært noe økende ut fra foregående år. Det vesentlige av oppsynet og skjøtselsarbeidet er konsentrert til Femundsmarka nasjonalpark, men også noen ressurser brukes på de andre verneområdene på allmenningen. Statens Naturoppsyn kjøper rovviltkompetanse av fjellstyret gjennom en fast rovviltkontakt. Dette arbeidet dreier seg om sporregistreringer og bestandsundersøkelser angående store rovdyr, spesielt jerv, ulv og bjørn, samt skadedokumentasjon på husdyr i kommunen. Ikke inntektsbringende arbeid Oppsyn: Det er i løpet av året brukt 786 timer til rent oppsyn og totalt kontrollert 1191 fiskere, 64 småviltjegere og 318 storviltjegere. Fjelloppsynet har levert tre anmeldelser i 2012, hvor av to for fiske uten fiskekort og en for brudd på lov om motorferdsel i utmark. Det er gitt til sammen 45 advarsler bl.a. for følgende forhold: - Fiske uten fiskekort eller med feil fiskekort, brudd på fiskereglene, bål i brannfarlig område, løse hunder i båndtvangstid, gjenglemt jaktkort, diverse brudd på verneregler, samt motorferdsel i utmark. Viltstellområde I, viltstellområde II og Tolga fjellstyre kjøpte oppsynstjenester av Engerdal fjellstyre under småviltjakta som foregående år. Kurs/samlinger: Fjellstyreansatte har deltatt på fagsamling for SNO og Fjelloppsynet, samt på det nasjonale hjortevilseminaret. Tre av fjellstyrets ansatte deltok på et issikkerhetskurs i regi av Regionalt oppsynsutvalg (ROU) i mars måned. Renovasjon: Fjellstyret hadde også i 2012 ansvaret for å tømme og frakte vekk søppel fra Røa i nord til Trysil grense sør for Husfloen i sør fra fjellstyrets mange søppelstativer som er plassert ut langs vassdragene ved populære raste- og leirplasser. Det er FIAS som tar hånd om all søppel som leveres. Fjellstyret tar utgiftene ved å reise rundt og tømme søppelstativene, samt å rydde på leirplassene. Fordi avstandene er store har man måtte finne ulike løsninger angående leveringen. I Elgå leier fjellstyret container, noe søppel leveres til mottaket på Drevsjømoen, og fra Elvdalen - Sølenområdet har man en avtale om levering til container som Sølenstua Camp & hytter leier. Ordningen koster fjellstyret ca. kr ekstra pr. år. Fjellstyret har også mange utedoer plassert rundt om ved Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 11

12 mange leirplasser for å unngå uønsket forurensing. Årlig må disse ettersees og tømmes. Noen doer begynner å bli preget av slitasje. Disse blir erstattet med nye da det ansees som nødvendig. Åpne buer: Fjellstyret har ansvaret for vedlikehold og ved til ca åpne buer. Mange av buene er fine turmål hvor en eksempelvis kan koke opp kaffe eller grille pølser. Siste buprosjekt var restaurering av et sauefjøs og ei ljørbu på Kjølvollen (vest for Småsjøvollen). Fjellstyret har ansvaret for følgende åpne buer: Tangjotbua og Gråhøgdbua i Søre Elvdal. Århovdbua i Sømådalen, Volslåttbua vest for Risbakken, Rønningsodden, Bjøråskrokbua, Litlkjølbua og Pikkrøvbua på Kvisleflået. Kvannjotbua sør for Kvilten, Sørsjøbua ved Sørsjøen, Steinbua i Varmsbekkroa, Martin Brennoddenbua i Jyltingsmarka, Litlsjøbua, Båthussjøbua og Djupsjømyrbua og Kjølvollen i Elgådalen. Det er satt opp skilter som lettere viser hvor buene ligger. Andre gjøremål: Engerdal fjellstyre byttet ut de gamle kloppene innover mot det populære Sømåkvolvet med nye klopper i Det ble videre bygget gjeddesperre opp til Lomtjønna vest for Drevsjø. Dette ørretvannet tidligere benyttet som stanfiskevann for fjellstyret, ble åpnet for fiske etter å ha vært fredet i flere årtier, noe som var svært populært. Sammen med Statskog og Femund JFF arrangerte fjellstyret fiskedag for barnehagen og 7. klasse i ungdomsskolen på Blokkodden. I juni arrangerte fjellstyret sammen med Norsk Antirasistiske senter (Wild X) en fiskehelg ved Sørsjøen for innvandrerungdom. Flere av ungdommene opplevde å få fine gjedder. Fjellstyret arrangerte eller et fluefiskekurs for ungdom langs Engeråa i Heggeriset. Fluefiskekurset ble i sin helhet dekket av friluftsmidler fra Norges fjellstyresamband. Landbruk og beiting Seter og beitebruk i allmenningen: Den tradisjonelle seterbruken har gått sterkt tilbake de siste år. Av de mange setrer på allmenningen er det kun 1 stk. som kan sies å være i drift i En del seterhus brukes i fritidssammenheng, mens andre er i forfall. Beitebruk storfe: Storfeholdet har vært relativt stabilt de senere år. Trenden er imidlertid negativ, idet antall bruk i aktiv drift heller avtar enn øker. En markert endring fra tidligere er at stadig flere storfebrukere har sine besetninger på inngjerdet kulturbeite. Bruken av utmarksbeite til storfe er etter hvert meget beskjedent. Sviktende lønnsomhet og kostbare krav til driftsbygninger m.v. skaper visse utfordringer for storfeholdet. Til tross for enkelte utfordringer, er også noen som er villige å satse innen næringen, så også i Engerdal. Beitebruk småfe: Beitende småfe på statsallmenningen har blitt en sjeldenhet grunnet liten lønnsomhet i næringen og store årlige rovdyrskadene. Flere saueeiere med beiterett på statsallmenningen flyttet i 2003 til Sålekinna i Tolga/Os for å unngå de største rovdyrskadene. Erfaringer fra det Sålekinna har vært overveiende positive, men de siste årene har saueeierne opplevd til dels omfattende tap på grunn av jerv. Beitebruk rein: I Svahken sitje er det 6 siidaenheter som til sammen har beiterett til produksjonsdyr (vinterflokk etter slakting) i nord-østre delen av allmenningen. Øvre reintall pr. driftsenhet er satt til 500 rein i vårflokk. Helårsområdet går ned til Femundsenden Drevsjø - Lillebo. Bjørn, gaupe, jerv, kongeørn og tidvis ulv finnes i beiteområdet, og skaper problemer for reindrifta. Næringen har de siste årene meldt om høye tap av kalv fra kalvemerking fram til slakting. Dette skaper raskt problemer for reinstammen og næringen. Etter meldinger om beiteoverskridelser, og som følge av en tiltakende konflikt mellom reineiere og jordbrukere i Engerdal, samlet områdestyret i oktober 2011 berørte parter til et løsningsorientert dialogmøte på Femundsenden. På møtet ble det nedsatt et arbeidsutvalg ledet av Reidar Åsgård fra Engerdal kommune, og bestående av fem representanter (jordbruker Jan Erik Sorkmo, reineierne Jon Anders Mortensson og Lars Ivar Danielsen, Helge Hansen fra reindriftsforvaltningen og Morten Aas fra fjellstyret), med mandat å utrede løsninger, eierskap og drift av ny sperregjerdetrasè fra Femundsenden og hvis mulig helt til Lillebo. Det var en forventing om å få ny gjerdetrasè på plass innen beitesesongen Det gjenstår fortsatt noen formaliteter før gjerdet er fullfinansiert og realiserbart. Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 12

13 Økonomi Driftsregnskap for 2012 viser følgende hovedtall: Sum driftsinntekter: kr ,- Sum driftsutgifter: kr ,- Sum driftsresultat kr ,- + Finansinntekter kr ,- Driftsresultat før bidrag kr ,- Bidrag: Bidrag til næringsformål kr ,- Bidrag til allmennyttige formål mm kr ,- Sum bevilgede bidrag kr ,- Netto kapitalreduksjon kr ,- Driftsresultatet før finansinntekter viser et overskudd på 9,1 %. Når en legger til finansinntekter blir driftsresultatet før bidragsbevilgning på kr ,- (12,5 %). Vurdert opp mot vedtatt driftsbudsjett for 2012, hvor det ble budsjettert med inntekter på kr ,- (inkl finansinntekter) og kostnader på kr ,-, er selve driftsresultatet noe bedre enn budsjettert. Fjellstyret utbetalte totalt kr ,- i bidrag for Fjellkassa har dermed en netto kapitalreduksjon på kr ,-. For nærmere detaljer angående økonomi, vises det til tallene i det etterfølgende regnskap. Engerdal fjellstyre takker ansatte og samarbeidspartnere for god innsats i Engerdal fjellstyre, 24. april 2013 Halvor Hansson (leder) Reidar Åsgård (nestleder) Åse Waldal Lars Ivar Danielsen Birgit Elgåen Årsmelding og regnskap for Engerdal fjellstyre 2012 Side 13