Referat oppstartsmøte

Transkript

1 Referat oppstartsmøte Benestad felt Cb3, Cb5 og Cb6. Detaljregulering. Plannummer 1374 Saksnummer Møtedato 19. mars 2013 MØTEDELTAKERE Forslagsstiller Konsulent Fra kommunen Fred Ivar Haugen, Drangsvann AS Johan Henrik Koren Hauge, BASIS Arkitekter AS Ingeniørvesenet: Cathrine Lervik Oppmålingsvesenet: Stein Coward Parkvesenet: Trond Johansen Plan- og bygningsetaten: Silke Skovsholt og Jøran Syversen Kristiansand Eiendom: Nils Erik Hessen Skole- og Kultursektoren: Sissel Høyvik Hauso Miljørettet Helsevern: Ane Næss Jerstad Forfall: Teknisk direktørs stab: Harald Karlsen BUR: Kjartan Myklebust Referat sendes Møtedeltakere, samarbeidsgruppas medlemmer, sektorkontakter, plan- og bygningssjef, planleder, barn og unges representant, Rådet for funksjonshemmede v/ Oliver Nørve, Vest-Agder fylkeskommune, postmottak. FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE AV PLANIDÉEN Planideen Forslagsstiller ønsker å - detaljregulere for blandet boligbebyggelse i feltene Cb3, Cb5 og Cb6. Hensikten med planarbeidet er i tråd med reguleringsplan for Benestad. - Skisse/ mulighetsstudie til felt Cb6: Side 1 av 15

2 SAMARBEIDSGRUPPAS TILBAKEMELDING OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Planområdet Planområdet er i Benestad, mellom Drangsvann i nord og Sukkevann i sør. I planarbeidet henvises der til analysegrunnlag for gjeldende flatereguleringsplan med konsekvensutredning for Benestad (plan nr. 902, vedtatt 2011). I kommuneplanens arealdel er området avsatt til bebyggelse og anlegg. I reguleringsplan for Benestad er planområdet avsatt til blokkbebyggelse, konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse. Felt Cb3: - Antall boenheter: min. 65 og maks. 95 boenheter. - Maks BRA: m2 - Type boligbebyggelse: Antall boenheter i blokkbebyggelse skal maks. utgjøre 40%, og min. 20%. Antall boenheter i konsentrert småhusbebyggelse skal maks. utgjøre 70%, og min. 20%. Antall boenheter i frittliggende småhusbebyggelse skal maks. utgjøre 20%, og min. 5%. - Mot friluftsområdet i nord skal det oppføres frittliggende småhusbebyggelse. - Helleren i feltet skal tas vare på og innlemmes i et friområde. Felt Cb5 - Antall boenheter: min. 80 og maks 110 boenheter - Maks BRA: m2 - Type boligbebyggelse: Antall boenheter i blokkbebyggelse skal maks. utgjøre 30%. Antall boenheter i konsentrert småhusbebyggelse skal maks. utgjøre 70%, og min. 20%. Antall boenhe- Side 2 av 15

3 ter i frittliggende småhusbebyggelse skal maks. utgjøre 80%, og min. 30%. Felt Cb6 - Antall boenheter: min. 32 og maks. 45 boenheter - Maks BRA: m2 - Type boligbebyggelse: Antall boenheter i blokkbebyggelse skal maks. utgjøre 25%. Antall boenheter i konsentrert småhusbebyggelse skal maks. utgjøre 70%, og min. 20%. Antall boenheter i frittliggende småhusbebyggelse skal maks. utgjøre 70%, og min. 20% Planavgrensning Det er ønskelig at planavgrensningen tar med tilstøtende veier i tilfelle det trengs mindre justeringer av veien. Boligbebyggelse Det er en klar målsetting at området skal bli et fyrtårn når det gjelder arkitektur, nytenkning rundt boliger og miljø, energiforsyning og trafikkløsninger (jfr. planbeskrivelse, reguleringsplan). Området skal ha en variert beboersammensetning. Antall boenheter i hvert felt skal samsvare med valg av boligtyper. Boligbebyggelse må tilpasses terrenget. Det er ønsket at Benestad Side 3 av 15

4 blir et eksempelområde på hvordan naturgitte kvaliteter ivaretas i en utbygging. Det anbefales å undersøke gode eksempler innen for boligbebyggelse i bratt terreng. Det anbefales å arbeide med flere alternativer der viser ulike muligheter for å utnytte feltene (antall boenheter, boligtyper, tomtestruktur, utearealer, tilpasning til terreng mv.). Plan og Bygg er imøtekommende for å drøfte alternativer i interne grupper løpende i detaljreguleringsprosessen, slik at det skapes et solid grunnlag for valg av beste løsning. Fleksibilitet vedrørende byggegrenser og eiendomsgrenser er diskutert. Tilbakemelding var at det ikke er nødvendig med eiendomsgrenser mellom rekkehusa men at det er fordelaktig ved eneboligtomter. Detaljerte spørsmål/forslag må tas med Plan & Bygg i samarbeide med byggesaksavdelingen. Det forventes at de første boliger blir klar til innflytting i Offentlig botilbud Omsorgs/serviceleiligheter I detaljreguleringsprosessen skal det avklares om der skal avsettes områder til omsorgs/serviceleiligheter. Reguleringsbestemmelser: I felt Cb2, Cb3, Cb5 og Cb6 kan det i et av feltene kreves avsatt et område for 24 omsorgs/ serviceleiligheter Landskap Grønnstruktur, friområder Det er utarbeidet landskapsanalyse for hele Benestadfeltet. Når området endres til et boligområde, gjøres det store strukturelle endringer. For å gi kvaliteter i de nye boligfelter blir det viktig at en del av de positive elementene som finns i området kan utnyttes til å bli ressurser. Det skal utarbeides utomhusplan for alle friområdene innenfor planområdet. Ved avveiningen mellom biologisk mangfold forekomster og opparbeidelse av friområdene skal biologisk mangfold prioriteres og avveiningen må vurderes i utomhusplanen (jfr. reguleringsbestemmelser 5). Offentlige friområder og felles utearealer må ha sammenhengende struktur i hele felt C. Vegetasjon Blåstruktur Eksisterende vegetasjon på regulerte friområder skal bevares og beskyttes, inntil godkjent utomhusplan foreligger. Det er viktig å ha for mål å bevare eksisterende vegetasjon og terreng og utnytte det som gode rekreative kvaliteter i grønne områder. Det må avklares hvilke eksisterende trær, terreng, vegetasjon mv. som skal bevares. Elver, bekker og våtmarker må i størst mulig grad opprettholdes i Side 4 av 15

5 dagen/ bevares. Stengning av bekker og elver påvirker naturmiljøet og reduserer opplevelsesverdien. Muligheter for fordrøyningsbasseng må vurderes for å ta vare på overflatevann og benytte det som en resurs. Diskusjon tas i formingsveileder. Turveier/ Friluftsliv Der skal etableres et sammenhengende turveinett rundt Benestadfeltet som knytter seg på turveinett rundt Sukkevann. Der skal også etableres gode turveiforbindelser fra boligfeltene ut i de større grønne arealene. Jfr. reguleringsbestemmelser kan små endringer i traseen tillates for å få best mulig naturlig tilpasning og minst mulig inngrep. Turveier tvu1 og tvu2 skal opparbeides som turveier med universell utforming etter kommunens utomhusnormal, siste utgave. Badeplasser Terreng Rekkefølgekrav til begge badeplasser i Drangsvann (frb2 og frb3) se kommentar fra Miljørettet Helsevern Landskapet er svært kupert og terrengtilpasning vil derfor være et viktig tema i detaljreguleringsprosessen. Jfr. bestemmelsene i reguleringsplan skal høydeforskjeller i byggeområdene tas opp inne i feltet, og ikke i overgangen mot fri-/friluftsområdene. Bratte terrengforskjeller mot veigrunn må forsøkt unngått. Forstøtningsmurer skal så vidt mulig ikke skjerme i landskapet. Maks høyde på forstøtningsmurer diskuteres i prosessen med formingsveilederen. Biologisk mangfold Lekeplasser Der er utarbeidet egen utredning for biologisk mangfold for Benestadområdet. Viktige forekomster er registrert i reguleringsplan. I feltene Cb3 og Cb5 er det biologisk mangfoldforekomster som det skal tas hensyn til når intern grønnstruktur planlegges innenfor de utbyggingsrammer som er fastlagt for disse feltene. Se vedlegg for kartlegning. Rødlistearter er registrert i Cb5. Jfr. kommuneplan skal det etableres sandlekeplass på min.250 m2, maks. 100 m. i luftlinje fra bolig ved utbygging i nye eller etablerte utbyggingsområder. Terrengsspang større enn 10 meter regnes som barriere for atkomst til sandlekeplass. Maksimalt 100 boenheter kan være tilknyttet èn sandlekk. Det anbefales å etablere 1 sandlekeplass sentralt i hvert felt med god tilknytning til turveinett og grønn struktur. Jfr. kommuneplan skal det etableres kvartalslekeplass, med integrert sandleketilbud på min. 2,5 dekar, maks. 400 m. i luftlinje fra bolig. Terrengsprang større enn 30 m. regnes som barriere. Side 5 av 15

6 Det er mulig at kvartalslekeplass kan anordnes på skoletomt Cs1 i forbindelse med utbygging av feltene Cb3, Cb5 og Cb6. Dette må avklares i detaljreguleringsprosessen. Lekeplasser skal oppfylle bestemmelser i kommuneplanens arealdel (funksjonskrav samt krav til lokalisering og utbyggingsvolumen) 9. Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og idrett (pbl 11-9 nr. 5, 6). a. Funksjonskrav Det skal være sol på minst halve arealet klokken 15 vårjevndøgn. Areal brattere enn 1:3 er ikke tellende i arealberegning etter bestemmelsenes 9 b, unntatt der dette kan inngå i lekeareal, for eksempel akebakke. Alle utearealer som skal forvaltes/eies av kommunen, skal utformes og anlegges i samsvar med Normaler for uteanlegg i Kristiansand kommune, vedtatt av bystyret (kommuneplan s. 89) Barn og unge Utbygginga skjer i tidligere ubebygde områder, og vil derfor ha konsekvenser for barn og unges nåværende bruk av området. Reguleringsplan har tilrettelagt for at Benestad blir en god bydel for barn å vokse opp i. Det er viktig at der er et stort fokus på barn og unge i utarbeiding av detaljreguleringsplanene. Tidligere registering av barn og unges bruk av området skal følges opp i det videre arbeidet. Skole Barnehager Uteoppholdsarealer Før skole etableres, kan ledig kapasitet ved Strømme, Kringsjå, Holte og Haumyrheia skole utnyttes. Det er viktig å være oppmerksom på at andre utbygginger i Randesund/Hånes også kan forvente at benytte ledig kapasitet på disse skolene. Det er usikkert når det er aktuelt å bygge ut skoletomt Cs1, men forventes ikke før På sikt skal det etableres barnehager i feltene Cs1, Cb4 og Cb9. Jfr. reguleringsbestemmelse 9.2 skal barnehagekapasiteten være tilfredsstillende før det gis brukstillatelse til nye boliger. Barnehagekapasiteten skal dekkes innenfor planområdet på Benestad. En god plan tar utgangspunkt i hvilke uterom og samlede visuelle uttrykk man ønsker, og de private tomtene må formes ut fra det. Det er viktig med gode utearealer på private tomter. Kommuneplan har krav om 80 m2 pr. boenhet. Private uteoppholdsarealer skal oppfylle funksjonskrav gitt i kommuneplanens bestemmelser 9. Side 6 av 15

7 Uteoppholdsarealer er de deler av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Det innbefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller opphold. Planbeskrivelsen skal vise hvilke kvaliteter uteoppholdsarealene har (blant annet sol- og skyggeforhold, helning, tilgjengelighet) Kulturlandskap Universell utforming Benestadfeltet består av et spesielt godt bevart kultur- og jordbrukslandskap rikt på automatisk fredede kulturminner. Disse er regulert til spesialområde bevaring. Det er knytta egne bestemmelser til disse områdene. Minst 70 % av nye boliger skal utformes etter krav til tilgjengelig boenhet. (Alle hovedfunksjoner skal ligge på inngangs plan. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.). Boligenes uteområder og internveier skal oppfylle krav til universell utforming. Retningslinjer for estetikk/ byggeskikk Kommuneplanens retningslinjer for estetikk skal ivaretas og dokumenteres i planforslag. Feltene Cb3, Cb5 og Cb6 vil bli utstillingsvinduer for hele Benestadfeltet i det de utbygges først. Derfor anbefales det å ha høye ambisjoner om gode bokvaliteter for disse områdene. Detaljreguleringsplanen legger ut minimumskrav til kvalitet. Da området vil bli totalforandret er det viktig å ha for mål å tilrettelegge for variasjon og identitet i de ulike feltene. Formingsveileder Detaljregulering i felt C skal utarbeides på baggrund av godkjent formingsveileder for Benestad felt C. Denne er under utarbeidelse og forventes godkjent i byutviklingsstyret i løpet av våren/ sommeren. Der kan meldes oppstart på detaljregulering på betingelse av at denne formingsveileder er fundament for planarbeider i planområdet. Kommunen kan ikke gi formelle tilbakemeldinger på skisser og forslag til utnyttelse i planområdet før denne er godkjent. Kollektiv trafikk Grunneier har fått tilbakemelding fra AKT at det ikke er mulig å ha egen buss gjennom området ved utbygging av aktuelle felter. Buss langs Høvågveien må benyttes. I reguleringsplan ble alternativ 2B valgt som kollektiv trase (forbindelse gjennom området). Det er viktig at der i detaljreguleringen er fokus på at tilrettelegge for at der kommer bus gjennom området så fort som mulig. Før skole i Cs1 etableres er det forventet at barn får mere enn 2 km til skole, hvilket utløser krav til at barn kjøres i bus. Det anbefales derfor at det etableres midlertidig kollektivlenke fra rundkjøring i delområde C med en bussnuplass mellom Cb3 og Cb4. Når de andre feltene i delområde C påbegynnes skal hele kollektiv- Side 7 av 15

8 G/S veier Parkering ringen etableres. Der er planlagt g/s vei langs Høvågveien, frem til rundkjøring ved felt C. Langs samlevegene i hvert enkelt felt er det også planlagt g/s veier. I detaljreguleringen er det viktig å skape gode forhold for myke trafikanter. Kommuneplan, ytre sone: Bil: 2 biler pr. bruksenhet, på egen tomt eller 1,5 biler på felles parkeringsplass. Gjesteparkering: 0,25 bil pr. bruksenhet på offentlig parkeringsplass Sykkel: min. 2 pr. bruksenhet Vedtak, reguleringsplan: 1 parkeringsplass i kjeller per leilighet i blokkbebyggelse. Gjesteparkering kan være på bakkeplan. Avklaring på felles eller privat tomteparkering er viktig tidlig i detaljreguleringsfasen. Kommunaltekniske anlegg Vann Vei Avfallshåndtering Diverse Varme- og energiforsyning Krav om godkjente tekniske planer (vei, vann, avløp) samt utomhusplan. Tiltaket forutsetter utbygging av følgende tekniske anlegg: vann, kloakk, veier, varme og energi-forsyning, søppel, tele/kabel. Overflatevann skal håndteres lokalt. Det er viktig at overflatevann ikke forringer vannkvalitet i Sukkevann og Drangsvann. Grunneier har for nylig søkt om igangsettingstillatelse til å grovopparbeide veien fra Høvågveien opp til feltene (v/ Cowi). Det er viktig at der ikke oppstår en forurensings situasjon med utslipp av partikler og næringsstoffer. Avfallsløsninger må beskrives. Det anbefales å legge til rette for nedgravd containere i fellesanlegg. Avfallsløsning må avklares med Avfall Sør. Areal til snø opplegg må vises på plankart. Forstøtningsmurer og støyskjermer skal plasseres på privat grunn. Det anbefales å investere i boligbebyggelse der krever minst mulig oppvarming (passivhus). Store deler av området ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Det anbefales også at det legges til rette for andre fornybare energikilder som varmepumpeinstallasjoner basert på energi fra vann eller biobrensel i form av flis eller pellets. Grunneier har vært i kontakt med Agder Energi der ikke er interessert i å investere i fjernvarme i Benestad. Det anbefales å tenke inn solenergi i utnyttelsen av området. Side 8 av 15

9 Det anbefales å lage en helhetlig energi- og varmeplan for hele området. Se dessuten formingsveilederen for anbefalte energiløsninger. Risiko og sårbarhet (ROS) Anleggsfase Eiendomsforhold Følgende utredninger er relevante: - ROS- analyse - Detaljert kartlegging av lett oksyderbare svovelkisarter. - Geologisk/ geoteknisk undersøkelse (Grunnundersøkelser, stabilitet, behov for sikring) - Støyvurdering for hvert felt Der må tas høyde for anleggsstøy i planleggingsprosessen med tanke for de første beboere i området. Forslagsstiller nevner at det påtenkes å grov opparbeide atkomstveier og nabofelter før beboere flytter inn i området slik at størstedelen av den tungeste trafikk vil være avsluttet i forkant. Drangsvann AS er eier av felt Cb3, Cb5 og Cb6. Kommunens eiendomsregister er enda ikke oppdatert på dette. Der foreligger avtaler med omkringliggende områder. Det må avklares i planprosessen om det er nødvendig/ fordelaktig å sammenføye og/eller oppheve eiendomsgrenser. Evt. kan det være relevant og sammenføye eiendomsgrenser på feltene Cb3: (67/ /13) Cb5: (67/ /16) Cb6: (67/ /18) Veinavn Det må etableres nye veinavn innenfor planområdet. Veinavn må godkjennes av navnekomiteen. Oppmålingsvesenet v/ Stein Coward vil undersøke muligheter for å bruke historiske stedsnavna. Det foreslås og å videreføre tradisjonen i Kristiansand Kommune om å ha tema-veinavna. Utbygger er velkommen til å melde inn ønsker til oppmålingsvesenet. Utbyggingsavtale Kommunen anbefaler at det inngås utbyggingsavtale. Der er dialog om utbyggingsavtale med Harald Karlsen. Inntil utbyggingsavtale foreligger må det planlegges for at det ikke blir en avtale. I øyeblikket er det kontakt med en utbygger til felt Cb6. Jfr. diskusjoner i formøte er det viktig å tilrettelegge planprosessen for å invitere utbyggere inn tidligst mulig. Rekkefølgekrav Gjeldende krav fra eksisterende reguleringsplan (plannr. 902) tas med i detaljreguleringen, slik at en i tillegg ikke trenger å lese reguleringsplanen for å ha oversikt. Side 9 av 15

10 Da der er mange rekkefølgekrav oppfordres forslagsstiller til å oversende tabell og temakart over rekkefølgekrav slik at kommunikasjonen på disse forenkles (se eksempel fra Justneshalvøya). Grunneier stiller spørsmål ved om kommunen er åpen for å diskutere gjeldende rekkefølgekrav. Tilbakemelding i møtet var at som utgangspunkt er rekkefølgekrav fastsatt, men at der kan tas en intern diskusjon hvis utbygger har konkrete forslag til endringer. Tilbakemelding fra Miljørettet Helsevern 1. Badeplasser i Drangsvann Områder som tilrettelegges for og reguleres til nye offentlige badeplasser bør tilfredsstille normen for friluftsbad. Etter Folkehelselovens (tidligere kommunehelsetjenesteloven) bestemmelser har lokal helsemyndighet tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad. Fra Vannkvalitetsnormer for friluftsbad står det i kapittel 3.3 Vurdering av vannkvaliteten ved anleggelse av nye badeplasser : Ved vurdering av nye badeplasser bør vannkvaliteten, vurdert på grunnlag av de retningslinjene som er gitt ovenfor, ligge innenfor kategorien "God" for alle relevante parametre. Minst 10 vannprøver spredt over badesesongen bør også her legges til grunn for vurderingen av egnetheten til en ny badeplass. Det anbefales at det utføres analyser både for termotolerante koliforme bakterier og fekale streptokokker for å kunne vurdere fremtidig valg av analyseparameter. Dersom fekale streptokokker dominerer, legges denne til grunn for den videre overvåkningen av badevannet. I motsatt fall bør termotolerante koliforme bakterier benyttes som hovedparameter, og fekale streptokokker kun i spesielle tilfeller der man forventer en nedsatt overlevelse av termotolerante koliforme bakterier (se avsnitt 2.2). En vurdering av egnetheten til en ny badeplass bør i tillegg til de parametre som er nevnt i tabell 1, også omfatte en kartlegging av forekomst av algeoppblomstringer eller cercarier som kan gi opphav til allergiske reaksjoner, diare eller kraftig kløe (12). Spesielt i humuspåvirkede lokaliteter bør det på sensommeren undersøkes for algen Gonyostomum semen. Disse algene har slimtråder som fester seg på huden til de badende og kan gi opphav til kløe (12). Det står i planbeskrivelsen til Benestadplanen at analyse av vannkvalitet er foretatt, som svar på vårt innspill datert , der det bl.a. stod at: Med planer om en så massiv utbygging som her, vil det være meget viktig å opparbeide gode rekreasjons- og badeområder i både Drangsvannene og Sukkevann. Det er fra vår side ikke gjennomført analyser av vannkvaliteten i disse vannene, og det vites derfor ikke om vannkvaliteten er tilfredsstillende for bading. Det må derfor gjennomføres et analyseprogram for å kartlegge dette. Det kan være behov for utvidelse av noen trange sund og evt. mudring i Drangsvannene, for å bedre vannsirkulasjonen og Side 10 av 15

11 vannkvaliteten. Vi viser også til vår betenkning om grønske i Drangsvannene datert ( ). Vi er ikke kjent med hva slags analyse av vannkvaliteten som er foretatt, om det er kun av tarmbakterier eller også av de andre parameterne som beskrives i vannkvalitetsnormen for frilutsbad. Ut fra det vi kjenner til er det høyt næringsinnhold i Drangsvann, som bl.a. medfører algevekst og dårlig siktedyp. Miljørettet helsevern fraråder at det tilrettelegges for badeplasser i Drangsvann dersom ikke vannkvalitetsnormen for friluftsbad oppfylles på disse stedene. Alternativt må det planlegges korrigerende tiltak slik som regelmessig mudring, tiltak som reduserer tilsig av næringsstoffer slik som økt vegetasjonsbelte mellom dyrkede arealer og vannet inkludert tilførselsbekker, reduksjons av gjødselbruk, beiting o.l. En tilrettelegging av et friområde i vannkanten bør derfor ikke inkludere f.eks. flytebrygge og andre installasjoner som gir assosiasjoner til at dette er en badeplass. Alternativt må det settes opp skilt som informerer om den dårlige badevannskvaliteten. 2. Temaer i planbeskrivelsen Vi forutsetter at følgende temaer under overskriften Folkehelse i malen for planbeskrivelsen beskrives i planmaterialet: Folkehelse Plan- og bygningsloven 3-1. Pkt. e og Pkt. f. Lov om folkehelsearbeid 4 (folkehelseloven) Alle planer skal ha en beskrivelse av helseeffekt. Beskriv hvordan planen bidrar til å fremme helsen for befolkningen i området. Redegjør for om det er faktorer i området eller i planen for å utvikle dette som kan gi negativ innvirkning på befolkningens helse. Anleggsfasen Redegjør for hvordan de nasjonale retningslinjene gitt i T-1442 for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet i anleggsfasen vil bli ivaretatt. Dersom det planlegges etappevis utbygging, skal det redegjøres for hvordan det vil bli tatt hensyn til de først etablerte boligene med tanke på anleggsstøy, trafikksikkerhet og støv (for eksempel ved bruk av mobile knuseverk). Prosess Medvirkning Samarbeide mellom forslagsstiller og kommunen Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning. I planleggingsprosessen må det vurderes om det vil være aktuell å iverksette medvirkningstiltak, for eksempel felles befaring eller offentlig møte i forbindelse med varsel om oppstart. Det forventes en god og positiv dialog mellom forslagsstiller, konsulenter og kommunen. Det er et felles mål å finne frem til rette styringsbalanse i planleggingsprosessen slik at planene får et anvendelig detaljeringsnivå. Side 11 av 15

12 Fremdriftsavtale Illustrasjoner Det anbefales at forslagsstiller oversender utkast til fremdriftsavtale med kommunen. Vi ønsker å se illustrasjoner på: - Gode eksempler på ulike boligtyper i bratt terreng og løsninger på terrengforskjeller i overganger til friområder og vei. - Forslag til utnyttelse av felt Cb3 og Cb5 Seinere i prosessen vil det være relevant med blant annet: - Illustrasjonsplan for feltene - Terrengsnitt som viser interne høydeforskjeller og overganger mot friområder og naboområder - Sol/skyggeanalyser Kommunen er interessert i å få presentert 3D-modeller i forslag til utnyttelse, der hvor disse eksisterer. Konklusjon Det ble i møtet diskutert at boligfeltene Cb3, Cb4 og Cb5 skal utbygges med boliger der har svært gode bokvaliteter. En god variasjon i boligtyper skal invitere til et bredt beboersegment. Benestad har de beste betingelser for å bli en attraktiv bydel der planleggingen kan baseres på miljømessig bærekraftighet og klimatilpassing. Dette må utnyttes i detaljreguleringsprosessen i tett samspill med formingsveilederen for felt C. Det kuperte landskap gir området karakter og store rekreative potensialer. Terrengforskjeller er en viktig utfordring i opparbeiding av feltene, og det er avgjørende at boligutbyggingen blir tilpasset terrenget, og ikke omvendt. I tråd med dette er det ønsket at Benestad blir et eksempelområde på hvordan naturgitte kvaliteter ivaretas i en utbygging. Ved tvilsspørsmål mellom dette referat og gjeldende reguleringsplan (plan nr. 902), er gjeldende reguleringsplan til enhver tid gjeldende. Planarbeidet er i overenstemmelse med reguleringsplan for Benestad, og det anses derfor som sannsynlig at planidèen kan gjennomføres. Samarbeidsgruppa anbefaler oppstart av planarbeid. Silke Skovsholt, 19. mars 2013 Denne tilbakemeldingen fra kommunen bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunkt oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer. Verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Side 12 av 15

13 VEDLEGG OVERORDNA PLAN OG STYRINGSVERKTØY Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Benestad (plannr. 902) Formål: Bebyggelse og anlegg (ev. mere avvent ny planavgrensning) Bestemmelser: Kommuneplanen har en rekke bestemmelser som er relevante for planarbeidet Formål: - Byggeområder (Frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse, blokkbebyggelse) - Offentlig trafikkområder (Kjøreveg, annen veggrunn, gang- /sykkelveg) - Friområder (Friområde, turveg/tursti) Bestemmelser: Se bestemmelser sist revidert Ny reguleringsplan vil gjelde foran deler av denne reguleringsplanen. Konsekvensutredninger i reguleringsplan for Benestad - Senterstruktur - Sosial infrastruktur - Trafikkanalyse, kollektivtrafikk - Universell utforming - Støyvurderinger - Teknisk infrastruktur, energi og miljø - Barn og unge - Idretts- og kulturtilbud - Grønnstruktur og topografi - Boligtyper og boligbehov, arkitektur og estetikk - Kulturminner Annet planarbeid i området Aktuelle politiske vedtak Rikspolitiske retningslinjer Samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 Om barn og planlegging T-2/08 Riks- og fylkesveger T-1057 Verna vassdrag T-1082/ Vernede vassdrag T-1078 T-1521 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Aktuelle lover Naturmangfoldloven ( 8-12) Folkehelseloven Prop. 90 L Side 13 av 15

14 GENERELL INFORMASJON Planmateriale Kart Oppstartsmelding Plangebyr Komplett planmateriale skal være i henhold til plan- og bygningsetatens krav til detaljreguleringsplaner, se internett: tjenester bolig og eiendom arealplaner utarbeidelse av detaljregulering, eller kortadressen kristiansand.kommune.no/detaljregulering Nyeste grunnkart for området må brukes Kommunens mal for avisannonse, adresseliste og brev til grunneiere, naboer, offentlige etater og andre berørte interesser skal benyttes. Plan- og bygningsetaten utarbeider adresseliste. Oppstart av planer skal legges ut på kristiansand.kommune.no/oppstart-av-plan. Oppstartsvarsel sendes til post.teknisk@kristiansand.kommune.no. Kommunens informasjonsbrosjyre om reguleringsplaner og medvirkning legges ved oppstartsmeldingen til naboer. Brosjyren kan fås i servicebutikken, eller skrives ut fra internett. Det varsles oppstart av arbeid med utbyggingsavtale. Dersom det er krav om konsekvensutredning, skal forslag til planprogram legges ut til høring samtidig med oppstartsmeldingen. Det må betales gebyr for behandling av reguleringssaker i samsvar med en hver tids gjeldende gebyrregulativ når planen legges ut til offentlig ettersyn. Behandlingsgebyr kr. Arealgebyr 10 kr. /m2 (bruksareal) Gebyr sendes: Drangsvann AS/ Otium Bolig AS Vestre Strandgate Kristiansand Fremdriftsavtale Plan- og bygningsetaten tilbyr å inngå en gjensidig forpliktende fremdriftsavtale med forslagsstiller. Forslagsstiller anbefales derfor å sende over utkast til avtale. Avtalen inngås etter at det er varslet oppstart av planarbeidet. Side 14 av 15

15 Vedlegg: Biologisk mangfold Side 15 av 15