Bilag 9. Kirsti Strøm Bull Lars Tottie Regine Ramm Bjerke. Aftaler mellem ægtefæller eller samlevende om økonomiske forhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilag 9. Kirsti Strøm Bull Lars Tottie Regine Ramm Bjerke. Aftaler mellem ægtefæller eller samlevende om økonomiske forhold"

Transkript

1 Bilag 9 Kirsti Strøm Bull Lars Tottie Regine Ramm Bjerke Aftaler mellem ægtefæller eller samlevende om økonomiske forhold

2 AVTALER OM FORMUESORDNINGEN - AVTALEFRIHET CONTRA LOVBESTEMTE RESTRIKSJONER Av førsteamanuensis Kirsti Strøm Bull, Norge 1. Avtaleadgangen når det gjelder formuesordningen Etter et skandinavisk lovsamarbeid i begynnelsen av dette århundre fikk Danmark, Norge og Sverige i 1920-årene nye lover om det økonomiske forholdet mellom ektefellene. Etter disse reglene kunne ektefellene velge mellom felleseie (giftorätt) og særeie (enskild egendom). Felleseie var lovens hovedregel, mens særeie forutsatte avtale eller påbud fra giver eller arvelater. Også tidligere hadde man hatt felleseie og særeie, men felleseieordningen fikk et helt nytt innhold, idet felleseie ikke lenger innebar at ektefellene eide verdiene i sameie. Den viktigste forskjellen mellom felleseie og særeie viste seg ved separasjon, skilsmisse og død. Ved felleseie skulle verdiene likedeles, ved særeie beholdt hver av ektefellene udelt sine verdier. Under ekteskapet hadde ektefellene som utgangspunkt fri rådighet over sine verdier uavhengig om verdiene var særeie eller del av felleseiet. Kreditorene kunne bare ta beslag i debitors verdier. Ektefellene kunne ved ektepakt avtale helt eller delvis særeie. I norsk rett ble avtaleadgangen etter hvert utvidet. I 1937 fikk ektefellene adgang til å avtale»særeie i live - felleseie ved død«. I 1972 fikk de adgang til å avtale at gjenlevende ektefelle skulle sitte i uskifte med særeiet. Noen tilsvarende utvidelse av avtaleadgangen skjedde i disse årene ikke i dansk og svensk rett. Gjennom den nye svenske Äktenskapsbalken fra 1987 har det heller ikke skjedd noen utvidelse av avtaleadgangen. I dansk rett ble avtaleadgangen derimot betydelig utvidet i Ektefellene fikk da adgang til å avtale tidsbegrenset særeie og adgang til å avtale»særeie i live felleseie ved død«, kalt skilsmissesæreje. I norsk rett førte den nye ekteskapsloven av 1991 til en vesentlig utvidelse av avtaleadgangen. Ektefellene fikk adgang til å avtale brøkdelssæreie og tidsbegrenset særeie, og til å avtale at særeiet skal omdannes til felleseie hvis ektefellene får felles livsarvinger. De kan også avtale

3 538 Kirsti Strøm Bull at feileseiet skal likedeles. Adgangen til å avtale likedeling har sammenheng med den sterkt utvidete rett en ektefelle nå har til å kreve skjevdeling etter ekteskapsloven 59. Men en ektefelle kan altså på forhånd fraskrive seg retten til å kreve skjevdeling. Ektefellene kan avtale at likedeling bare skal finne sted når ekteskapet har vart en viss tid eller hvis de får livsarvinger, eventuelt at likedeling bare skal skje ved død. Lovens prinsipp er at ektefellene ikke kan avtale en formuesordning som ikke har hjemmel i loven. Uansett hvor fornuftig avtalen er, vil den være ugyldig hvis den avviker fra lovens alternativer. Etter dansk og norsk rett kan ektefellene for eksempel ikke avtale»felleseie i live - særeie ved død«. En slik avtaleadgang ville gjort det mulig å foreta vidtgående manipulasjoner i forhold til regiene om livsarvingenes pliktdel. I svensk rett innebærer imidlertid regiene om felleseie at ektefellene har en ordning som svarer til»felleseie i live særeie ved død«, idet gjenlevende ektefelle ved førstavdødes død kan kreve skjevdeling av hele sin rådighetsdel, jfr. Äktenskapsbalken 12 kap. 2. Førstavdødes arvinger vil i så fall på sin side ha rett til å beholde avdødes rådighetsdel. En avtale om formuesordningen er først og fremst en avtale om retningslinjene for et eventuelt fremtidig oppgjør. Ektefellene kan velge om oppgjøret skal skje etter regiene for felleseie eller etter regiene for særeie. Begrensningene i adgangen til å inngå avtale om formuesordningen setter dermed også grenser for ektefellenes adgang til å inngå forhåndsavtaler om oppgjøret ved en eventuell separasjon, skilsmisse eller ved død. En avtale om formuesordningen har ikke bare betydning for den rent økonomiske fordelingen i kroner og ører ved et fremtidig oppgjør, men har også innvirkning på fordelingen av de enkelte eiendelene mellom ektefellene. Ektefellene kan ikke forhåndsavtale en fordeling som avviker fra regiene for felleseie eller særeie. En avtale om formuesordningen er videre knyttet til aktiva. Ektefellene kan ikke avtale at en bestemt gjeldspost, for eksempel studiegjeld, skal være»særeiegjeld«. Gjeld kan bare unndras fra den fremtidige delingen av felleseiet hvis den er knyttet til verdier som er gjort til særeie. 2. Er det grunn til å ha begrensninger i avtaleadgangen? I norsk rett er begrensningene i avtaleadgangen begrunnet først og fremst i hensynet til ektefellene, idet Ekteskapslovutvalget og departe-

4 Avtaler om formueordningen 539 mentet mente at det var fare for at en omfattende avtalefrihet ville gjøre reglene uoversiktlige, og at ektefeller som ikke hadde tilstrekkelig innsikt ville kunne inngå avtaler som fikk negative og tilfeldige konsekvenser for dem. Også hensynet til kreditorene og ektefellenes livsarvinger talte for at det burde settes visse skranker for avtalefriheten. I svensk rett vurderte de familjelagssakkunniga en utvidelse av avtaleadgangen i tråd med den utvidelse som skjedde i norsk rett i 1937 og 1972, men fant at dette ville gjøre rettssystemet uoversiktlig og alt for skiftende. La oss se nærmere på hvorvidt det utover det som følger av vanlige formuerettslige regler bør være begrensninger i adgangen til å inngå slike forhåndsavtaler. Utgangspunktet for drøftelsen vil være de norske reglene om formuesorningen, men de prinsipielle spørsmål har relevans også for de øvrige nordiske lands rett. La oss først se på hensynet til kreditorene. Ved avtaler om særeie ogfelleseie skjer det ingen overføring av verdier og heller ikke på annen måte noen begrensning i kreditorenes dekningsadgang, og det er derfor ikke nødvendig å sikre en ektepakt om særeie eller felleseie rettsvern. Det kan av hensyn til kreditorene derfor heller ikke nødvendig med skranker i avtalefriheten. Kreditorenes stilling er den samme enten det er avtalt helt eller delvis særeie eller fullstendig felleseie, tidsbegrenset særeie,»særeie i live - felleseie ved død«eller det er avtalt den ikke tillatte variant»felleseie ved skilsmisse særeie ved død«. Ved særeie vil verdiene ikke bli delt, og kreditorenes dekningsadgang vil være den samme under ekteskapet og etterpå. Ved likedeling av et felleseie vil den ene ektefellen få redusert sin formue, og den andre få økt sin. Dette kan by på både skuffelser og gleder for kreditorene, men dette er forandringer som også ellers kan skje når en kreditor har basert seg på debitors personlige kredittverdighet, og gir ikke grunnlag for begrensninger i avtaleadgangen. Heller ikke vil en forhåndsavtale omfordeling av verdiene som avviker fra lovens ordning berøre kreditorenes stilling så sant det er snakk om en fordeling mot vederlag. En avtale om at hustruen ved en eventuell skilsmisse skal få overta mannens særeie-bolig mot vederlag vil således ikke berøre hans kreditorer. Annerledes vil det stille seg hvis overtagelsen skal skje uten vederlag. Men dette vil representere et uoppfylt gaveløfte som uansett ikke har rettsvern overfor kreditorerne.

5 540 Kirsti Strøm Bull Større usikkerhet knytter det seg til spørsmålet om en ektefellene bør kunne gi den annen en gave, men betinge seg denne tilbakelevert ved en eventuell skilsmise. En slik gave er idag klart ugyldig mellom ektefeller, men spørsmålet her er om dette er en fornuftig løsning. Gode grunner taler for at en slik transaksjon ikke bør stå seg overfor giverens kreditorer. Men hensynet til kreditorene vil være godt nok ivaretatt med en regel om at de kan omstøte en slik gave. Det er ikke nødvendig at gaven også er ugyldig mellom partene. Ektefellenes livsarvinger kan bli sterkt berørt av en avtale om formuesordningen. En avtale om»særeie i live felleseie ved død«vil således kunne redusere arven etter førstavdøde. Og en avtale om»felleseie i live særeie ved død«ville kunne frata førstavdødes livsarvinger muligheten for å få arv overhodet. Den ektefelle som ønsker å sikre sin ektefelle på bekostning av egne særkullsbarn, ville ved en slik avtale kunne overføre alle verdiene til ektefellen, men samtidig ha sikret seg muligheten til halvparten av verdiene ved en eventuell skilsmisse. Hensynet til livsarvingene rekker imidlertid ikke lenger enn at en slik avtale ikke bør være tillatt overfor dem. Mellom ektefellene og i forhold til andre arvinger er det ikke nødvendig å forby slike avtaler. Den viktigste grunnen til at lovgiveren har begrenset avtaleadgangen er at regiene av hensyn til ektefellene ikke måtte bli uoversiktlige. Selv om ektefellene idag etter norsk rett har en omfattende avtaleadgang, er det usikkert hvor langt avtaleadgangen går. Usikkerheten knytter seg særlig til hvilken adgang det er til å kombinere lovens forskjellige alternativer. Siden avtalemulighetene er blitt langt mer omfattende, men det fortsatt er grenser for hva som kan avtales, vil det for ektefeller kunne være vanskelig å forstå hvorfor én avtalevariant ikke er tillatt når så mange andre er lovlige. For ektefellene kan det være lett å trå feil; de kan komme til å avtale noe som ikke er tillatt, eller eventuelt la være å avtale noe som viser seg å være tillatt. Men den betydelige utvidelsen av avtaleadgangen kombinert med usikkerheten om hvor langt avtalefriheten rekker, gjør dagens regler meget uoversiktlige. Det ville være enklere om ektefellene sto fritt til å avtale hva de ville innenfor alternativene særeie/felleseie. Det bør også være adgang til å avtale om gjelden skal være»særeiegjeld«eller»felleseiegjeld«. Når ektefellene fritt kan avtale hvilke verdier som skal være særeie og hvilke som skal være felleseie, er det vanskelig å forstå hvorfor de ikke kan avtale det tilsvarende for gjelden.

6 Avtaler om formueordningen 541 Ektefellene bør for eksempel kunne avtale at en tidligere studiegjeld ikke skal belastes verdier som skal likedeles, men at denne gjelden fortrinnsvis skal dekkes av de verdier som ikke skal deles. Hverken Ekteskapslovutvalget eller departementet gir noen begrunnelse for hvorfor ektefellene ikke kan inngå avtaler vedrørende gjelden; de drøfter overhodet ikke spørsmålet. Begrunnelsen for ikke å gi ektefellene en slik avtaleadgang kan muligens ha vært hensynet til kreditorene, men kreditorene vil ikke bli mer berørt av en slik avtale enn en avtale om særeie eller fellesie for aktiva. En avtale om at gjelden skal være "særeiegjeld«eller "felleseiegjeld«vil bare ha betydning for beregningen av delingsgrunnlaget. Jo mer gjeld som er "særeiegjeld«jo mindre gjeld belastes feileseiet og dermed likedelingsgrunnlaget, og omvendt der gjelden er "felleseiegjeld». Kreditorene vil uansett en slik avtale kunne søke dekning i debitors samlede formue både i særeiet og i rådighetsdelen av felleseiet. Ektefellene bør altså som utgangspunkt stå fritt til å avtale de varianter de ønsker når det gjelder særeie og felleseie såvel for aktiva som passsiva. Men det bør også være mulig å gå et skritt videre, og la ektefellene få full frihet til å forhåndsavtale hvordan det økonomiske oppgjøret skal være ved samlivsbrudd eller død, uten å være bundet til alternativene felleseie eller særeie. Hensynet til kreditorene og livsarvingene kan som vist tale for skranker i avtaleadgangen, men forholdet til dem kan løses gjennom egne regler. Til sammenligning kan det vises til at ugifte samboere fritt kan inngå forhåndsavtaler om fordeling av verdiene og gjelden ved et eventuelt samlivsbrudd. Samboere kan i motsetning til ekte f eller skreddersy avtalen etter de ønsker de har for fordelingen av verdiene ved et eventuelt opphør. Ektefellene må derimot bli enige innenfor alternativene særeie eller felleseie. Og jeg tror det først og fremst er historiske grunner til at reglene for formuesordningen og avtaleadgangen har fått den utforming de har idag. Prinsippet om at bare de avtaler som loven positivt hjemler er tillatt, har sin rot i rettstilstanden før ektefelleloven av 1927 da felleseieordningen hadde et helt annet innhold enn idag. De prinsipper som felleseie- og særeieordningen hvilte på tilsa begrensninger i avtaleadgangen. Felleseiet var uttrykk for det fellesskap som ideelt sett burde bestå mellom ektefeller. Særeiet var tenkt for unntakstilfellene, der det var nødvendig å beskytte den ene ektefellens verdier, spesielt hvor det

7 542 Kirsti Strøm Bull var behov for å beskytte hustruens verdier mot vanskjøtsel fra mannens side. Også hensynet til arvinger og kreditorer tilsa begrensninger i avtaleadgangen. Etter at felleseiet gjennom ektefelleloven av 1927 fikk et helt nytt innhold med atskilte rådighetsdeler, var de tidligere hensyn for begrensninger i avtalefriheten ikke lenger til stede. En fortsatt begrensning i avtaleadgangen ble likevel opprettholdt for unngå»for brokete retstilstand«og»for ikke at fremkalde usikkerhet i retslivet«. Et hensyn som nok også var fremtredende, var ønsket om å forhindre at ektefellene avtalte seg tilbake til den gamle felleseieordningen. Selv om disse hensyn idag ikke lenger gjør seg gjeldende, synes selve den historiske tradisjon som er knyttet til formuesordningen å påvirke synet på avtaleadgangen og være et moment mot avtalefrihet. Selv om forskjellen mellom felleseie og særeie først og fremst viser seg ved separasjon, skilsmisse og død, har formuesordningen også en viss betydning under ekteskapet, og dette kan muligens tale for at avtaleadgangen må stå mellom disse to alternativene. I svensk og dansk rett, og i en viss grad også i norsk rett, er reglene om eierekteefellens rådighet over sine verdier noe forskjellige for felleseie- og særeieverdier. I svensk og dansk rett oppstilles det enkelte begrensninger i rådigheten over verdier som er felleseie men ikke over særeieverdier. I dansk rett kan eierektefellen ikke uten samtykke av den annen avhende eller pantsette felles bolig eller innbo når disse verdiene er en del av felleseiet. Begrensningene i rådigheten gjelder ikke der felles bolig og innbo er særeie. I svensk rett gjelder rådighetsbegrensningene for felles bolig og innbo uavhengig av om verdiene er felleseie eller særeie, men i tillegg er all annen fast eiendom som er felleseie underlagt rådighetsbegrensninger. I norsk rett oppstilles det begrensninger i eierektefellens rådighet over felles bolig og innbo; disse begrensningene kan fravikes ved ektepakt hvis verdiene er særeie, men ikke hvis de er felleseie. De prinsipper som disse regiene hviler på forutsetter imidlertid ikke en opprettholdelse av felleseie- og særeieordningen. Det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom disse rådighetsreglene og hvordan verdiene skal fordeles ved separasjon og skilsmisse. Tilsvarende rådighetsregler kan opprettholdes selv om man gir ektefellene avtalefrihet med hensyn til et fremtidig oppgjør.

8 3. Forslag til en en ny modell Avtaler om formueordningen 543 a. Hovedregel: Frihet til å inngå forhåndsavtale om et fremtidig oppgjør Ektefellene bør kunne inngå avtale om et fremtidig oppgjør frigjort fra alternativene felleseie eller særeie. Seiv om ektefellene som hovedregel får full avtalefrihet, er det er imidlertid enkelte rettigheter ved separasjon, skilsmisse eller død som er av en slik karakter at ektefellene ikke bør kunne sette dem til side ved en forhåndsavtale. Det gjelder spesielt reglene om rett til overtagelse av bolig og innbo samt bruksrett til bolig. Reglene om overtagelse og bruksrett til bolig er regler som skal ta hensyn til den enkelte ektefelles behov for bolig. Det er snakk om sosialpolitiske regler, der særlig hensynet til barnas behov for fortsatt å bli boende i hjemmet vil stå sentralt i vurderingen. Dette er rettigheter som en ektefelle ikke bør kunne fraskrive seg på forhånd. Men dette innebærer ikke at en forhåndsavtale om boligen alltid må være ugyldig. Man kan her velge samme løsning som for forhåndsavtaler mellom medlemmer i et husstandsfellesskap. Etter lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører av 4. juli 1991 nr. 45 vil et medlem av husstandsfellesskapet ha rett til overtagelse av bolig og innbo eventuelt bruksrett til boligen etter tilsvarende regler som dem som gjelder for ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Ved vurdering av om et medlem av husstandsfellesskapet skal få rett til overtagelse av tidligere felles bolig og innbo, eventuelt få en bruksrett, vil man ta i betraktning en eventuelle forhåndsavtale, men avtalen er ikke bindende for vurderingen. b. Forholdet til kreditorer og arvinger må løses gjennom egne regler Så sant en avtale ikke berører forholdet til kreditorer eller arvinger er det av hensyn til dem ingen grunn til å kjenne avtalen ugyldig mellom ektefellene. Hvorvidt avtalen vil stå seg overfor arvinger og kreditorer bør løses for seg innenfor arvelovens regler og rettsvernsreglene. Ønsker man å opprettholde de muligheter ektefellene idag har til å manipulere med pliktdelsarven, må dette komme direkte til uttrykk i loven, idet en slik avtaleadgang representerer et unntak fra pliktdelsreglene. Men slike regler hører hjemme i arveloven og ikke i ekteskapsloven der unntakene er plassert idag.

9 544 Kirsti Strøm Bull c. Regler om fordelingen hvis avtale ikke er inngått Selv om ektefellene fritt bør kunne inngå forhåndsavtale om fordeling av verdiene ved separasjon, skilsmisse og død, trenger vi selvfølgelig regler om fordelingen for de tilfeller der avtale ikke er inngått. Disse regiene kan forsåvidt være identiske med de regler vi idag har om felleseiets deling.

10 BÖR SÄRSKILDA FORMKRAV GÄLLA FÖR AVTAL MELLAN MAKAR? 1. Inledning Av regeringsrådet Lars Tottie, Sverige Utgångspunkten för denna rapport är den allmänna principen att muntliga avtal gäller, om inte annat föreskrivs i rättsordningen. I enlighet därmed betecknas som formkrav alla de krav utöver muntlighet som ställs upp för ett avtals rättsverkningar (generellt eller blott i visst hänseende). Det kan gälla skriftlighet, medverkan av vittnen, publicering eller någon än mer aktiv medverkan av myndighet. Exempel inom äktenskapsrätten på den senare mer formaliserade typen kan man säga att ingåendet och upplösningen av äktenskapet utgör. Exempel på att muntlighetsprincipen gäller är (i vart fall i Sverige) avtal om underhållsbidrag, låt vara att andra faktorer - såsom förutsättningarna för framtida införsel eller annan exekution av förfallna bidrag kan göra att skriftlig form ändock i praktiken blir den förhärskande. Formkrav av intresse i detta sammanhang är för det första alla krav utöver muntlighet som föreskrivs för de rent äktenskapsrättsliga avtalen rörande makars egendom. Med äktenskapsrättsliga avtal avses då dels avtal om egendomsordningen (ægtepagter/ektepakter/aktenskapsförord), dels avtal om fördelningen av egendom enligt äktenskapsrättens regler (bodelningsavtal), vare sig fördelningen sker under äktenskapet, i samband med separation eller först efter äktenskapets slutliga upplösning. För det andra intresserar frågan i vad mån rättsordningen inom förmögenhetsrätten och alltså utanför familje- och successionsrätten uppställer andra formkrav för makar än för parter som inte är gifta med varandra. Så är för närvarande fallet med vederlagsfria överlåtelser mellan makar, alltså gåvor, i vart fall när det rör sig om mer betydande sådana. 2. Syften med formkrav 2.1. Skriftlighet och namnunderskrifter Ett skriftligt och av båda parter undertecknat avtal brukar framhållas som varande det bästa bevismedlet angående avtalets tillkomst och inne-

11 546 Lars Tottie håll. Formkravet sägs vidare utgöra en garanti för att avtalet kommer till stånd först efter moget övervägande. Omfattar kravet på skriftlig form avtalet i dess helhet, bidrar det dessutom till att avtalsvillkoren blir preciserade och minskar på så sätt risken för framtida tvister angående avtalsinnehållet. Mot formkrav i allmänhet brukar anföras att den ogiltighet som blir följden av en brist i formen kan verka obillig mot den part som agerat av okunnighet om formföreskrifterna eller handlat i förlitan på motparten. Att formbristen kan åberopas trots att någon materiell ogiltighetsgrund inte föreligger öppnar en spekulationsmöjlighet för ena parten. Mot kravet på skriftlig form kan sägas att parterna kan ha saknat förmåga att klart och fullständigt i skrift återge avtalets innehåll eller att de av misstag kan ha gett avtalet en felaktig lydelse. Dessutom bör uppmärksammas att parterna avsiktligt kan ha gett avtalet ett innehåll som strider mot vad som mündigen avtalats. Som illustration till de rättsliga problem som kan uppkomma kan bl.a. följande frågor ställas: Måste hela avtalet vara dokumenterat i en och samma handling eller kan det finnas flera handlingar? Måste båda parters underskrifter finnas på handlingen (handlingarna)? Kan part återkalla sin underskrift innan den andra parten har skrivit under? Vad gäller sedan en handling förkommit? 2.2. Vittnen Medverkan av vittnen anses medföra samma fördelar som redan kravet på skriftlig form innebär. Därutöver brukar särskilt framhållas att medverkan av vittnen utgör ett skydd mot förekomsten av materiella ogiltighetsanledningar av olika slag, såsom att den ena parten blir utsatt för tvång eller annan obehörig påverkan. Vittneskravet kan ges olika sträng innebörd. Är deras medverkan oundgängligen nödvändig så att en obevittnad handling utan vidare är ogiltig? I svensk doktrin har man då kallat dem solennitetsvittnen. Skall vittnena vara samtidigt närvarande när parterna skriver under eller när parterna inför dem vidkänns sina underskrifter, närmar man sig kraven för testamente. Skall de som vid testamente känna till vad det rör sig om för avtal och kanske t.o.m. dess innehåll? Ett lättare vittneskrav kan gå ut på att vittnespåskrifter blir av betydelse först om ena parten bestrider att avtal kommit till stånd eller gör gällande någon materiell ogiltighetsgrund. Vittnen kan då utgöra den

12 Bör särskilda formkrav gälla för avtal mellan makar? 547 enda eller huvudsakliga bevisningen i tvistefrågan. Man har då kallat dem bevisvittnen. Nackdelar kan vara förenade med stränga vittneskrav. Om vittnen måste vara samtidigt närvarande när handlingen upprättas, kan rättshandlingen lida av en brist i formen som inte går att utläsa av själva handlingen Publicering Publicering används här som sammanfattande beteckning på det offentliggörande som krävs i de nordiska länderna genom tinglysning respektive registrering och, i vissa fall, därutöver genom meddelande/ annons i någon tidning. Krav på publicitet anses väsentligen tillkommet i tredje mans intresse. Avtalet mellan makarna kan vara av betydelse för ena makens borgenärer, t.ex. genom att egendom förs över från ena maken till den andra. Även för avliden makes universalsuccessorer kan det vara av intresse att genom någon form av publicitet erhålla säker kännedom om ett avtals tillkomst och innehåll. Om ett särskilt krav på tinglysning/registrering uppställs för makar måste uppmärksammas att ett motsvarande krav kan gälla redan på grund av att avtalet rör visst slag av egendom. Är det t.ex. fråga om att överföra fastigheter eller aktier som handhas av en värdepapperscentral finns normalt ett särskilt register där ägarväxlingen kanske måste noteras för att den nye ägaren skall bli skyddad mot förre ägarens borgenärer. Om så är fallet måste klargöras om ett dubbelt registreringskrav gäller för sakrättsligt skydd när avtalsparterna är gifta med varandra eller om det ena registreringskravet tar över det andra Annan medverkan av myndighet Utöver den medverkan av myndighet som ligger i kravet på publicering och som normalt inrymmer blott en övervägande formell granskning av rättshandlingen kan rättsordningen ställa upp ett krav på myndighets godkännande av avtalet. Därigenom kan avtalet underkastas en materiell granskning och ytterligare säkerhet erhållas för alla de syften som ett formkrav överhuvudtaget är tänkt att uppfylla. Om avtalet skall ingås inför myndigheten kan parterna höras om sina avsikter och oklarheter skingras. Mot en sträng formalisering av detta slag kan anföras att formkraven kan upplevas som så obekväma och besvärliga att de i stor utsträckning

13 548 Lars Tottie inte kommer att iakttas. Parterna kanske föredrar att ingå avtal i enklare former, där de helt litar på varandras hederlighet och vilja att uppfylla avtalet trots formbristen. 3. Gällande rättsläge 3.1. Avtal om egendoms ordningen Dessa avtal skall i de nordiska länderna ingås i form av aegtepagt/ ektepakt/äktenskapsförord. Detta är emellertid bara ett av lagstiftaren valt namn för det avtal, vars närmare utformning framgår av varje lands egen lagstiftning. Gemensamt för alla länder är den skriftliga formen. I Danmark och Sverige krävs båda makars underskrifter under det att man i Norge kan nöja sig med ena makens underskrift, om avtalet gäller enbart till andra makens fördel. Vittnen behövs inte enligt svensk och finsk rätt men väl enligt dansk. I norsk rätt har kravet skärpts därhän att vittnena skall vara samtidigt närvarande, ett avsiktligt närmande till testamentsformen motiverat av att en ektepakt ibland kan innefatta gåva, närmare bestämt gåva för dödsfalls skull. Tinglysning/registrering fordras generellt i Danmark, Finland och Sverige. I Norge däremot är reglerna om tinglysning direkt inriktade på skyddet mot borgenärerna och eftersom dessa inte berörs av hur makarna ordnar indelningen i saereie och felleseie krävs inte tinglysning för giltigheten av avtal om egendomsordningen Bodelningsavtal I finsk och svensk rätt krävs skriftlig form, samma som för arvskifte. Däremot krävs inte vittnens medverkan. I Danmark och Norge fordras inte ens skriftlig form för den frivilliga bodelningsuppgörelsen mellan makarna. Muntliga uppgörelser synes i princip giltiga. Skriftlig form har vid den senaste svenska översynen bibehållits utan saklig diskussion. Sedan gammalt har formen motiverats med att det bör vara samma krav som för arvskifte, Genom såväl bodelning som arvskifte kan fast egendom komma att växla ägare och då krävs under alla förhållanden skriftlig form. Detta har medfört att skriftlig form generellt anbefallts.

14 Bör särskilda formkrav gälla för avtal mellan makar? Formögenhetsrättsliga avtal I nordisk rätt finns särbestämmelser rörande vederlagsfria överlåtelser, gåvor, mellan makar. Detta gäller inte helt vanliga gåvor utan först mer substantiella överföringar. Vissa ytterligare undantag finns på sina håll. I Danmark gäller som generell betingelse för giltigheten av en gåva mellan makar att den skett genom aegtepagt (när sådan erfordras), dvs. skriftlig form, underskrifter, bevittning och tinglysning. Undantag från formkravet gäller dessutom för gåva av livförsäkring o.dyl. Särskilda regler finns också kvar för överföring av halvdelen av ett års besparingar mellan makar (»tantiemeregien«). I Norge krävs ektepakt för gåva (med motsvarande undantag för vanliga gåvor och livförsäkring o.dyl.). Detta innebär skriftlig form, underskrifter utom av den till vars fördel pakten gäller och vittnen, vilka dessutom måste vara samtidigt närvarande och känna till att de bevittnar en ektepakt. Tinglysning erfordras men blott för att gåvan skall bli gällande mot borgenärerna. I Sverige har inordningen under äktenskapsförordsformen avskaffats. En gåva gäller mellan makarna själva enligt allmänna förmögenhetsrättsliga regler. För att gåvan skall bli gällande mot givarens borgenärer krävs registrering (utöver den registrering som kan erfordras enligt allmänna regler). Har gåvan inte skett skriftligen, får makarna för registrering ge in en särskild dokumentation om gåvan (en av båda undertecknad handling med de väsentligaste uppgifterna). Även i Finland har äktenskapsförordsformen övergivits där den tidigare gällde, dvs. för gåva mellan trolovade (att tillfalla mottagaren vid äktenskapets ingående) samtidigt som ett tidigare förbud mot gåvor mellan makar under äktenskapet upphävts. Allmänna regler synes tillämpliga, dock att anmälan till domstol krävs för att gåva av lös egendom skall få verkan mot givarens borgenärer. 4. Bör särskilda formkrav gälla och i så fall vilka? 4.1. Avtal om egendomsordningen Beaktas bör att dessa avtal ofta ingås mycket lång tid innan de skall tillämpas, vilket talar för skriftlig form. Bevisning om avtalets innehåll kan vara särskilt viktig i länder, vars rättsordning tillåter rika variationsmöjligheter. Skall avtalet tillämpas först efter ena makens död kommer på ena sidan att stå en part (parter) som inte alls behöver

15 550 Lars Tottie känna till vilka avtal som makarna ingått, nämligen avliden makes universalsuccessorer. Måste vittnen medverka? I länder som tillåter avtal varigenom efterlevande make särskilt gynnas kanske bör diskuteras om inte vittnen bör deltaga såsom när testamente upprättas. Bör avtalet tinglysas/registreras eller på annat sätt publiceras? Genom en sådan åtgärd förhindras att en efterlevande make i realiteten kan välja mellan flera upprättade avtal. För borgenärers skull synes däremot anledningen att publicera avtalet vara liten Bodelningsavtal Såvitt avser avtal om egendomens fördelning under äktenskapets bestånd - när sådana avtal är tillåtna - kan i stort sett anföras samma synpunkter som i fråga om avtal om egendomsordningen. Eftersom bodelningsavtal i regel under äktenskapet syftar till en överföring av egendom mellan makarna blir dessutom borgenärernas intresse att beakta, vilket talar för någon form av publicitet. Vid bodelningsavtal som ingås i samband med eller efter äktenskapets upplösning torde makarna vara på ett helt annat sätt inställda på att tillvarata sina resp. intressen. Detta kan anföras emot särskilda formkrav för uppgörelsen. Det är vidare förhållandevis vanligt att makar går ifrån varandra utan att göra en formenlig bodelning. De kan sålunda formlöst dela lösöreboet och i övrigt behålla vardera sin egendom. Om mot en sådan uppgörelse kan åberopas ogiltighet på grund av formfel, öppnas en spekulationsmöjlighet för endera maken, t.ex. därför att viss egendom ökat eller minskat påtagligt i värde Förmögenhetsrättsliga avtal Den misstro mot benefika avtal mellan makar som dröjde kvar vid reformerna i början av seklet kanske numera inte längre har samma styrka? Kan sammankopplingen med äktenskapsförorden/ektepakterna överges när nu de olika avtalstyperna fullföljer så skilda ändamål? Bör inte såsom i Norge och Sverige i vart fall de strängaste formkraven förbehållas skyddet mot borgenärerna, dvs. gåvan bli gällande mellan makarna oavsett publicering men mot borgenärerna först efter publicering? I Sverige förekom under den äldre ordningen fall då en rättshandling, som makarna (utan att upprätta äktenskapsförord) ingått och inrättat sig efter, sedermera vid en närmare rättslig prövning befanns i

16 Bör särskilda formkrav gälla för avtal mellan makar? 551 själva verket innefatta en gåva. Enligt den äldre ordningen ogiltigförklarades rättshandlingen på grund av formbrist, trots att något som helst borgenärsintresse inte berördes av avtalet. Dessa fall åberopades som skäl för den nya ordningen.

17 »REVISJONSADGANGEN VEDRØRENDE AVTALER MELLOM EKTEFELLER ELLER UGIFTE SAMBOERE«Av advokat Regine Ramm Bjerke, Norge 1. Avgrensning av temaet Jeg vil i det følgende bare behandle revisjon av to typer avtaler mellom ektefeller eller ugifte samboende, nemlig: Avtaler om formues ordningen Mellom ektefeller dreier det seg særlig om avtaler om opprettelse av helt eller delvis særeie. Mellom ugift samboende dreier det seg om avtaler som regulerer spørsmålet om samlivet skal medføre sameie, og hvorledes sameiet skal deles ved samlivets opphør. Opp gjør savtaler Med oppgjørsavtaler sikter jeg til avtaler inngått mellom ektefeller eller ugift samboende om deling av formue og gjeld ved henholdsvis separasjon, skilsmisse eller samlivsbrudd. Andre avtaletyper mellom ektefeller eller ugift samboende, slik som avtaler om felles barn, bidrag og ordinære formuesrettslige avtaler, holdes utenfor drøftelsene. Likeledes avgrenser jeg mot reglene om revisjon av gaver mellom ektefeller eller ugifte samboende. (Etter norsk rett reguleres revisjon av slike gaver etter avtaleloven 36.) 2. Oversikt over de norske og enkelte nordiske lands revisjonsregler Norsk rett Omgjøring og lemping av avtaler om formuesordningen mellom ektefeller er regulert i ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr annet ledd, som lyder:»en avtale mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen

18 Revisjonsadgangen vedrørende avtaler 553 ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ekte feller har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.«regler om revisjon av oppgjørsavtaler er gitt i ekteskapsloven 65, som lyder:»reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum, må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.«avtaleloven 36 får ikke anvendelse på de avtaler som omfattes av ekteskapsloven 46 annet ledd og 65. Avtaler mellom ugift samboende kan kreves revidert etter den generelle regel i avtaleloven 36, første og annet ledd, som lyder:»en avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.«svensk rett I Äktenskapsbalken 12 kap. 3 er det gitt følgende generelle lempingsregel:»om ett villkor i ett äktenskapsförord är oskäligt med hänsyn till förordets innehåll, omständigheterna vid förordets tillkomst, senare inträffade förhållanden och omständigheterna i övrigt, får det jämkas eller lämnas utan avseende vid bodelningen. Vad som sägs i första stycket om villkor i äktenskapsförord skall gälle även villkor i föravtal.«bestemmelen kommer i tillegg til ÄktB 12 kap. 1 :»I den mån det med hänsyn särskilt till äktenskapets längd men även till makarnas ekonomiska förhållanden och omständigheterna i övrigt är oskäligt att en make vid

19 554 Regine Ramm Bjerke bodelning skall lämna egendom til den andra maken i den omfattning som följer av 11 kap., skall bodelningen i stället göras så att den förstnämnda maken får behålla mer av sitt giftorättsgods. Är en make försatt i konkurs när bodelningen skall förrättas eller finns det andra särskilda skäl att inte dela makarnas giftorättsgods, skall varje make behålla sitt giftorättsgods som sin andel. Första stycket gäller inte vid bodelning med anledning av en makes död.«avtaleloven 36 får i tillegg analogisk anvendelse på avtaler av familierettslig innhold. Dansk rett I Ægteskabsloven 56 er det inntatt følgende bestemmelse, som kun gjelder ved separasjon og skilsmisse:»har en ægtefælle haft særeje, kan det, hvis ægtefællernes formuesforhold, ægteskabets varighed og omstendighederne i øvrigt i særlig grad taler derfor, efter påstand av den anden ægtefælle i forbindelse med dom til separation eller skilsmisse bestemmes, at den ene ægtefælle skal yde den anden et beløb for at sikre, at denne ikke stilles urimeligt ringe i økonomisk henseende efter separationen eller skilsmissen. Denne regel anvendes også med hensyn til rettigheder, der er uoverdragelige eller i øvrigt af personlig art, og som ikke indgår i bodelingen.«i Ægteskabsloven 58 er inntatt følgende bestemmelse om oppgjørsavtaler:»har ægtefæller med henblik på separation eller skilsmisse truffet aftale om fordelingen af formuen, bidragspligten eller andre vilkår, kan aftalen ved dom ændres eller erklæres for uforbindende, såfremt den skønnes åbenbart urimelig for den ene ægtefælle på tidspunktet for dens indgåelse. Stk. 2. Sag må andlægges inden ett år efter endelig dom til separation eller skilsmisse eller efter udfærdigelse af bevilling. Stk. 3. Så fremt en aftale mellom ægtefæller anfægtes i kraft af almindelige formueretlige regler, gælder fristerne i stk. 2 ikke.«bestemmelsen gjelder kun avtaler inngått med forestående separasjon eller skilsmisse for øye. Bestemmelsen kan ikke anvendes på avtaler inngått etter separasjonen eller skilsmissen. Henvisningen i Stk. 3 til alminnelige formues-rettslige regler omfatter visstnok også avtaleloven 36.

20 Revisjonsadgangen vedrørende avtaler Nærmere om de norske regler om revisjon av avtaler om formuesordningen mellom ektefeller Det fremgår av forarbeidene til ekteskapsloven 46, annet ledd, at vurderingstemaet i lempingsregelen skal være det samme som i avtaleloven 36. Dette innebærer at det skal tas hensyn til avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse, senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig. Forarbeidene begrunner behovet for regelen med at virkningene av avtaler om formuesordningen først inntrer når ekteskapet oppløses, og at dette kan være lang tid etter at avtalen ble inngått. Det kan ved avtaleinngåelsen være vanskelig å förutse hvilke virkninger avtalen vil få mange år frem i tiden. Resultatet kan bli at avtalen får virkninger som er tilfeldige og urimelige. Jeg vil tilføye at avtalen ofte får liten realitet mellom ektefellene under ekteskapet. Min erfaring som advokat er at ektefellene ved separasjon eller skilsmisse ofte ikke husker hva ektepakten gikk ut på eller har uriktige eller uklare forestillinger om ektepaktens virkninger. Disse forhold tilsier at det ved revisjon av avtaler om formuesordningen, i hvert ikke stilles strengere krav til urimelighet enn det gjøres etter avtaleloven 36. Forarbeidene til ekteskapsloven 46, annet ledd, slår fast at lempingsregelen bør brukes med försiktighet. Ektefellens egen formue og inntektsevne vil være av betydning, i tillegg til lengden av ekteskapet. Det bør også legges vekt på hvordan ektefellene har innrettet seg under samlivet. Ved vurderingen av avtalens innhold må utgangspunktet være at en avtale som innebærer et av alternativene til lovens normalordning, ikke kan bli ugyldig bare p.g.a. sitt innhold. Andre omstendigheter må komme i tillegg, f.eks. store formuesoverføringer mellom ektefellene eller senere inntrådte forhold. Som eksempel kan nevnes langvarig ekteskap der det er avtalt fullstendig særeie, og der den ektefelle som ikke bringer nevneverdige midler inn i ekteskapet er hjemmeværende. Vedkommende vil da risikere å stå på bar bakke i en alder hvor det kan være vanskelig å komme inn i yrkeslivet igjen. Desto mer en avtale avviker fra lovens normalordning, desto lettere vil den bli ansett som urimelig. Partenes stilling ved avtaleinngåelsen vil også være relevant. Ulikhet i alder, innsikt og erfaring kan komme inn i bildet. Hvis det er den mest

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Denne disposisjonen må ses i sammenheng med de utarbeidede power point-presentasjonene.

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap LØSNINGSFORSLAG KAPITTEL 3 3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Vilkårene for inngåelse av ekteskap fremgår

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I ekteskapsloven vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 3. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-39783-5

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

Ektefellers rettsstilling

Ektefellers rettsstilling Forord Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, som er et uavhengig rettshjelpstiltak drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis råd og veiledning

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag Peter L0drup Tone Sverdrup Familieretten 5. utg. 3. opplag INNHOLD Forord 5 Forkortelser m.v 16 F$rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 22 II. Ekteskapsloven og dens bakgrunn

Detaljer

EktEfEllErs rettsstilling

EktEfEllErs rettsstilling Ektefellers rettsstilling Forord Ekteskapsloven av 1991 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved ekteskapet i Norge. Ekteskapsloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer forholdet under

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Lovgivningstiltak forbedring av frilanseres rettigheter

Lovgivningstiltak forbedring av frilanseres rettigheter Kulturminister Hadia Tajik Kulturdepartementet og Familie- og kulturkomitéen Stortinget 25.02.2013 Vår referanse: 13-101 Lovgivningstiltak forbedring av frilanseres rettigheter 1. Innledning Norsk Journalistlag

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen ARVERETTSRAPPORT Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen Takk til tidligere deltakere av arverettsgruppa: Emma C. Hermanrud, Norsien Ahmad og Frøydis Paturson 1 EN NY ARVELOV

Detaljer

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV m HANDE LSHØYSKOLE N Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon 06600 Telefaks 21 04 80 00 Studieinfo. tlf. 810 00 500 www.bi.no info@bi.no Org. nr. 971 22 8865 Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser v/avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen og seniorrådgiver Liv Tystad Eiendomsrettsseminaret, Sundvollen Hotel, 6. september 2012 Hovedregelen på

Detaljer

Til første kursdag i Familie- og arverett:

Til første kursdag i Familie- og arverett: Til første kursdag i Familie- og arverett: 1 Løse to oppgaver som finnes i heftet Familie- og arverett, Oppgaver og emneoversikter Institutt for privatrett, Stensilserie B, nr. 48 2010: Eksamensoppgave

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning 24 1. Alminnelig orientering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Bilaga 2. Vedlegg 2. Stadga. Innledende bestemmelser. Denna stadga innehåller narmare bestemmelser. Sverige. snarest mulig.

Bilaga 2. Vedlegg 2. Stadga. Innledende bestemmelser. Denna stadga innehåller narmare bestemmelser. Sverige. snarest mulig. I Vedlegg 2 Bilaga 2 Vedtekter Stadga for Norsk-svenske reinbeitenemnden og for Svensk-norska renbetesnåmnden och Norsk-svenske overprøvingsnemnden Svensk-norska overprovningsnamnden Innledende bestemmelser

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere

Detaljer

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 SENSORVEILEDNING Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 Advokat, førstelektor Per Racin Fosmark -------------------------------------------------------------------- I. Generelt om sensuren Det

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21 Søknad om skilsmisse etter separasjon ved bevilling (etter ekteskapsloven 21) Ektefeller som har vært separert ved bevilling i ett år, kan søke Fylkesmannen om bevilling til skilsmisse ved å fylle ut dette

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS Arveguiden 2015 Deloitte Advokatfirma AS Hvem har arverett Arvetavle Oldeforeldre arver ikke Rett på arv kan en person ha i egenskap av å være avdødes slektning avdødes ektefelle eller samboer arving i

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet.

Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet. Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet. - Hvilke muligheter har arvelater til å fordele sin arv etter eget ønske, i tilfeller hvor livsarvingers

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Ekteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK

Ekteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK Vera Holmoy Peter Lodrup Ekteskapsloven (Iov4.julil991 nr. 47) og enkelte andre lover med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 25 Litteratur 25 Lover 28 Tidsskrifter 31 Forarbeidene

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO)

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) utfyllende regler Vedtatt på styremøte den 5.8.2005, endret på styremøtene den 01.02.2010 og 06.06.2013 1. Hvem kan bli medlem i NBBO?

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger

Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger....1 Advokatens råd ved skilsmisse.....2 Ektepakt. 7 Skilsmisse prosessen - Fra separasjon til skilsmisse.. 9 Skifte. 12 Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse.....12

Detaljer

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 1 AVTALELOVEN...2 2 GJENNOMGANG AV DE ULIKE PUNKT I AVTALEMALEN...3 2.1 Avtalepartene...3 2.2 Kartdokumentasjon...3 2.3 Kartdokumentasjon...4 2.4 Tiltak som skal gjennomføres...4

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer