Kirkens SOS. Vi er her. Alltid. årsmelding. Kirkens SOS i Norge

Transkript

1 Kirkens SOS. Vi er her. Alltid. årsmelding 2007 Kirkens SOS i Norge

2 Sammendrag 3 I INNLEDNING 5 II FAKTA OM KIRKENS SOS 6 III ORGANISASJON OG LEDELSE 7 Landsmøtet 7 Landsstyret i Landssekretariatet 7 IV KIRKENS SOS VIRKSOMHET 9 Tall fra virksomheten: Frivillig innsats 9 Statistikk fra krisetelefonen 11 SOS-meldinger 13 Økonomi 14 Den moderne ensomheten 15 AKTIVITETER - I FORHOLD TIL TILTAKSPLAN ) Synlighet 17 Den sunne samtalen 19 2) Kvalitet i tjenesten 20 3) Utvikling av tjenesten 25 Annen aktivitet i KIrkens SOS 28 Nasjonalt / landssekretariatet 28 Våre andre tjenestetilbud 31 Gamle venners gravferd 32 LIVSMOT OG HÅP 35

3 SAMMENDRAG Tall og visjon Kirkens SOS i Norge er en sammenslutning av 13 SOS-sentre fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. SOS-sentrene er selvstendige enheter med menigheter og/eller organisasjoner som eiere. Finansiering av Kirkens SOS er delvis statlig, delvis kommunalt, fra eiermenigheter/organisasjoner, private givere, næringsliv og regionale støttespillere som helseforetak og fylkeskommuner. SOS-tjenesten utføres av om lag 1000 frivillige medarbeidere som uten godtgjøring betjener den døgnåpne SOS-telefonen , og besvarer SOS-meldinger via vår nettside www. kirkens-sos.no. Det var i lønnede årsverk i sammenslutningen. I 2007 besvarte Kirkens SOS henvendelser til krisetelefonen, samt SOS-meldinger via Internett. De frivillige medarbeiderne betjener også Forsvarets Grønn Linje og Teksttelefon for Døve. Kirkens SOS i Norge hadde et underskudd på kr i 2007, mot et budsjettert underskudd på Utgangspunktet for Kirkens SOS sin virksomhet er at livet er en gave fra Gud, og at man gjennom tjenesten ønsker å fremme livsmot og håp. Kirkens SOS ønsker å fremholde alle menneskers likeverd og ønsker å møte dem som tar kontakt med respekt som bekrefter menneskeverdet og egen verdi. Kirkens SOS sin visjon er å omsette Jesu nestekjærlighet i praksis gjennom å gi tid, ha tro på og fremme håp for mennesker i krise. Vi ønsker at den som kontakter oss så raskt som mulig blir i stand til å fatte egne valg og leve et liv uten vår støtte, ut fra egne forutsetninger. Særpreget ved Kirkens SOS er frivillige mennesker som lytter og som møter alle som tar kontakt med åpenhet og respekt. Kirkens SOS ønsker å være en krisetjeneste preget av tilgjengelighet, der det alltid er noen når man trenger det, og hvor man også kan være anonym. Fra virksomheten Tallene fra krisetelefonen viser at de siste års sterke vekst har flatet ut i Utflatingen skulle tilsi at Kirkens SOS klarte å øke svarprosenten for krisetelefonen. Dette har i liten grad vist seg å være tilfellet. Vi ender opp på en svarprosent for 2007 på 69% - mot 66% i Arbeid med bemanning og svarprosent representerer kontinuerlige utfordringer for Kirkens SOS. Besvaring av SOS-meldinger er en tidkrevende men stadig viktigere del av SOS-tjenesten. Kvalitetsutvikling av SOS-meldingene er et kontinuerlig fokus. To nye sentre har begynt å svare på SOS-meldinger i 2007, noe som er viktig for å øke kapasiteten. I 2007 har vi på landsbasis holdt om lag 25 God å snakke med - kurs i ulike sammenhenger, og omkring 800 mennesker har deltatt. Responsen fra deltagerne er god, og responsen fra kursholdere ved sentrene er at dette fungerer som en appetittvekker på Kirkens SOS, og gir nyttige og konkrete innspill til hvordan man kan bli bedre å snakke med. I 2007 har Kirkens SOS ferdigstilt arbeidet med nye samtalemetodikk for krisetelefonen. Denne innebærer at det å avdekke selvmordsfare etableres som en fast del av en SOS-samtale. Endringene i samtalemetodikk har blitt introdusert til alle medarbeidere gjennom et kurs kalt Bedre å snakke med. Det vil fortsatt fokuseres på risikovurderingsrutiner i SOS-samtalen fremover både på telefon og nett. Høsten 2007 gjennomførte alle SOS-sentre veiledningssamling for alle frivillige medarbeidere som en del av det nasjonale veiledningsprogrammet. Samlingene ble svært godt mottatt av medarbeiderne og det ser ut til å ha økt forståelsen av veiledning. Det er med stolthet Kirkens SOS i Norge avslutter den største felles satsning på kvalitetssikring i Kirkens SOS noensinne. Målsetninger Kirkens SOS arbeider i perioden i særlig grad for å oppnå tre hovedmålsetninger: Vi vil i perioden synliggjøre ensomheten i samfunnet. Vi vil i perioden fremheve at det er en faglig forankring for at frivillig baserte krisetjenester virker selvmordsforebyggende. Vi vil i perioden befeste vår rolle som Norges største krisetjeneste på telefon og internett.

4

5 I innledning Oslo, februar 2008 Vi trenger den gode samtalen I Kongens nyttårstale har det i mange år vært tradisjon for at Kongen setter søkelys på hva han anser som særskilt gledelig, vanskelig eller utfordrende for oss som folk og som nasjon. Forventningene til hva han skal fremheve er hver gang mange og store. Hva vil han si om forsvaret, statsøkonomien, oljen, utenrikstjenesten, kirken, helsevesenet, psykisk helse, frivillighet, skolen, eldreomsorg? Blant de mange viktige og krevende utfordringene valgte Kongen ved inngangen til 2008 å kun fokusere på ett tema: Dialogen. Kong Harald benyttet sin nyttårstale til å bevisstgjøre og utfordre oss alle på viktigheten av å snakke sammen. Kong Harald sa blant annet: Mye i livet er viktig, men mon tro om vi ikke trenger å ta oss mer tid til å snakke sammen? Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre. Alltid! I 2007 hadde de frivillige medarbeiderne i Kirkens SOS mer enn samtaler. Noen vanskelige, noen gode, noen triste men alle viktige. Noen livsviktige. Det er i snitt mer enn 23 samtaler hver time, natt og dag hele året gjennom! Vi er der alltid! Det er godt å være medmenneske! Jo flere frivillige jeg snakker med, jo mer begynner jeg å forstå bibelordet som sier: Det er ved å gi at du får. Samtlige jeg snakker med forteller lite eller ingenting om all tiden de bruker, alle nettene de kjemper mot søvnen, de frustrerende øyeblikkene hvor det er både brutalt og nesten ubehagelig å lytte til en historie. Det jeg hører er hvor godt det er å være der for en som trenger meg, å kunne lytte, støtte og gi håp. Den viktige samtalen med kvalitet Kirkens SOS har alltid vært fokusert på kvaliteten i samtalen. Gjennom kurset God å snakke med har mange gjenoppdaget at Ordene vi bruker er viktige. Mange har oppdaget at for å kunne ta på alvor et annet menneske er det viktig å kunne lytte til hva det EGENTLIG sier.. Jeg er stolt over den kvaliteten Kirkens SOS sine mange medarbeider gir samtalene. Det kommer mange tilbakemeldinger som viser at håpløse øyeblikk er blitt snudd til håp fordi en medarbeider i Kirkens SOS var der. Vi får tilbakemeldinger om selvmordstanker som er blitt lagt til side fordi en medarbeider i Kirkens SOS var der. Alt koster For at Kirkens SOS skal utvikle tjenesten videre, er vi helt avhengig av en styrket økonomi. Vi har mange dyktige medarbeidere som rekrutterer frivillige, organiserer vakter, arrangerer kurs, samler inn penger og administrer. Det koster å drive en virksomhet som Kirkens SOS. Det er viktig å kunne tilrettelegge for at de ansatte og frivillige trives og kan utvikle både seg selv og vår virksomhet. Jeg er stolt over den nøysomheten og kreativiteten som utvises for å få midlene til å strekke til. Samtidig er det en stor utfordring å styrke økonomien. Den offentlige støtten vi mottar følger dessverre ikke prisutviklingen i samfunnet. Dette beklager vi. Takket være mange privatpersoner og noen bedrifter, mottar Kirkens SOS viktige økonomiske bidrag til å kunne utvikle dette viktige tilbudet. Det er et håp at det i 2008 kan bli en økt oppslutning om å gi økonomiske bidrag til Kirkens SOS. Om du ikke kan ta telefonvakter kan du i stedet gi noen kroner. Trond Solvang leder i landsstyret for Kirkens SOS i Norge

6 II fakta om Kirkens SOS Kirkens SOS i Norge er en sammenslutning av 13 SOS-sentre: Kirkens SOS i Agder Kirkens SOS i Bjørgvin Kirkens SOS i Borg Kirkens SOS i Buskerud Kirkens SOS i Hedmark/Oppland Kirkens SOS i Møre og Romsdal Kirkens SOS i Nord-Hålogaland Kirkens SOS i Oslo Kirkens SOS i Rogaland Kirkens SOS i Sør-Hålogaland Kirkens SOS i Telemark Kirkens SOS i Trøndelag Kirkens SOS i Vestfold Kristiansand/Arendal Bergen Fredrikstad/Askim Drammen Lillehammer/Gjøvik/Hamar Ålesund Tromsø Oslo Stavanger Bodø Skien/Bø Trondheim Stokke Hvert SOS-senter har eget styre og eget representantskap. Ved 11 av våre sentre er det ulike menigheter og organisasjoner som står som eiere, mens Kirkens SOS i Oslo og Kirkens SOS i Trøndelag i sin helhet eies av Kirkens Bymisjon. Imidlertid har også sentrene i Nord- og Sør-Hålogaland en tydelig forankring i Bymisjonen. Fordelt på 13 sentre og landssekretariat er det til sammen 35 lønnede årsverk i sammenslutningen. Sammenslutningens landssekretariat ligger i Oslo, og var i 2007 bemannet av tre ansatte. De styrende organer for Kirkens SOS i Norge er Landsmøtet og Landsstyret. Kirkens SOS i Norge er assosiert medlem av IFOTES (International Federation of Telephonic Emergency Services) og av Befrienders, som for tiden koordineres av Samaritans i Storbritannia. Sammenslutningen er også medlem i Frivillighet Norge, paraplyorganisasjonen for frivillige organisasjoner i Norge. Kirkens SOS i Norge står også som medlem i Rådet for psykisk helse.

7 III organisasjon & ledelse Landsmøte, landsstyre, landssekretariat F.v: Kåre Dag Mangersnes Martine Prag Sømme Nora Blaasvær Landsmøtet Landsmøtet trer sammen hvert år, og består av tre delegater fra hvert senter og to delegater fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo. Landsmøtet 2007 ble avholdt i Kristiansand. Landsstyret i 2007 (april desember) Leder Trond Solvang, Oslo Nestleder Jorun Ur, Oslo Styremedlemmer Gry Stålsett, Modum Elin Høgås, Trondheim, frivilliges representant Kjetil Hardeng, Oslo Erik Landmark, Stavanger Karl Dag Bærug, Kirkens SOS i Bjørgvin, valgt av og blant de ansatte i Kirkens SOS Varamedlemmer Elisabeth Valmyr Bania, Tromsø Brita Bye, Bodø Melle Aakenes, Skien Camilla Blokhus, Bergen Generalsekretær møter fast på landsstyremøtene som sekretær og referent. Rådgiver deltar på landsstyremøtene ved behov. Landsstyret har hatt 6 møter i 2007, og behandlet 48 saker. Landsstyrets arbeidsutvalg (AU) har bestått av: trond Solvang Jorun Ur Karl Dag Bærug Generalsekretær AU har avholdt ett møte i Landssekretariatet Nora Blaasvær (generalsekretær) Kåre Dag Mangersnes (rådgiver) Martine Prag Sømme (organisasjonskonsulent) Marina Martinelli Serra (vikar)

8

9 IV Kirkens SOS virksomhet Visjoner og verdier for SOS-tjenesten Utgangspunktet for Kirkens SOS sin virksomhet er at livet er en gave fra Gud, og at man gjennom tjenesten ønsker å fremme livsmot og håp. Kirkens SOS ønsker å framholde alle menneskers likeverd og ønsker å møte dem som tar kontakt med respekt som bekrefter menneskeverdet og egen verdi. Kirkens SOS sin visjon er å omsette Jesu nestekjærlighet i praksis gjennom å gi tid, ha tro på og fremme håp for mennesker i krise. Vi ønsker at den som kontakter oss så raskt som mulig blir i stand til å fatte egne valg og leve et liv uten vår støtte, ut fra egne forutsetninger. Særpreget ved Kirkens SOS er frivillige mennesker som lytter og som møter alle som tar kontakt med åpenhet og respekt. Kirkens SOS ønsker å være en krisetjeneste preget av tilgjengelighet, der det alltid er noen når man trenger det, og hvor man også kan være anonym. Det er et mål at alle som kontakter Kirkens SOS skal kjenne seg anerkjent, bli møtt med omsorg og innlevelse og oppleve seg styrket gjennom kontakten. Kirkens SOS i Norge (landssekretariatet og landsstyret) samordner SOS-arbeidet, ivaretar sentrenes felles interesser, bidrar til å sikre SOS-tjenestens faglige nivå, er sammenslutningens talerør utad og sprer kunnskap om SOS-arbeidet i alle relevante sammenhenger. Kirkens SOS i Norge søker om sentrale offentlige tilskudd og andre midler til virksomheten som helhet. Videre arbeider vi aktivt for å sikre at SOS-sentrenes aktiviteter drives i henhold til de formål, normer og virksomhetsstandarder som følger av vedtektene eller som til enhver tid er vedtatt av landsmøtet. De øvrige ansatte i sammenslutningen utfører oppgaver som administrasjon, rekruttering, opplæring og veiledning av frivillige medarbeidere, inntektsbringende arbeid og utadrettet virksomhet. Tall fra virksomheten Frivillig innsats Rundt 1000 frivillige medarbeidere gjør tjeneste på telefonen og via Internett, og frivilligheten er således den bærende kraft i Kirkens SOS. Utgangspunktet vårt er at vanlige mennesker er kvalifisert til å møte medmennesker i krise. I Kirkens SOS har vi ulike typer frivillighet, hvor hoveddelen av våre frivillige bemanner krisetjenesten, mens andre gir av sin tid og kompetanse gjennom lokale og sentrale tillitsverv i sammenslutningens styrende organer. Det utbetales heller ikke styrehonorar i Kirkens SOS. De frivillige medarbeiderne bemanner krisetjenesten fra de 13 lokale SOS-sentrene. Flere av SOS-sentrene har opptil flere antall svarsteder, så totalt ble krisetjenesten i 2007 betjent fra 18 steder i landet. Mens sentrene i Oslo og i Bergen har kontraktsfestet 24 timers døgndrift, har de andre sentrene variable åpningstider på dag-, kvelds og nattestid. Til sammen utgjør dette en døgnåpen krisetjeneste. Om lag 70 % av de frivillige medarbeiderne i Kirkens SOS er kvinner, mens menn utgjør rundt 30 %. Selv om flesteparten er i alderen mellom 50 og 70 år, er den frivillige staben preget av mangfold, både i forhold til alder, yrkes- og livsbakgrunn. I 2007 la Regjeringen frem en Frivillighetsmelding, der frivilligheten i Norge analyseres og kommenteres. Her sies det blant annet: Statistikk har vist at kvinner i større grad enn menn velger bort frivillige aktiviteter når de forsørger barn. Menn, derimot, holder i større grad fast ved sine fritids- og frivillige aktiviteter også som småbarnsfedre. Dette bør organisasjonene ta inn over seg, og vurdere hvordan de kan legge til rette for frivillig arbeid i slike livsfaser. Dette er gjenkjennbare utfordringer for Kirkens SOS særlig når det gjelder hvordan ulike livsfaser påvirker menneskers overskudd til å delta i uegennyttig aktivitet. Det er likevel vår erfaring at menn i større grad holder fast på fritidsaktiviteter som ligger nær barnas hverdag, og at SOS-arbeid på bakgrunn av dette ikke kommer høyt på listen over prioritert frivillig arbeid blant menn i den nevnte livsfase.

10 IV Kirkens SOS virksomhet Visjoner og verdier for SOS-tjenesten Alle frivillige medarbeidere gjennomgår en omfattende inntaksprosedyre før de tegner kontrakt som frivillig medarbeider i Kirkens SOS. Medarbeiderskap i Kirkens SOS kan sammenlignes med et arbeidsforhold, der man er i kontraktsbundet tjeneste, og alle frivillige medarbeidere har både rett og plikt til å motta veiledning gjennom hele sitt medarbeiderskap i Kirkens SOS. I juni 2007 hadde Kirkens SOS 1150 frivillige medarbeidere i aktiv tjeneste. Ved utgangen av året registrerte vi 970 aktive frivillige. Antallet frivillige i permisjon har økt, samtidig som 100 medarbeidere har sluttet i SOS-tjenesten siste halvår 2007 mot om lag 65 i første halvår. Dette er utfordrende tall, da våre ansatte rundt om i landet melder om at de bruker stadig flere både menneskelige og økonomiske ressurser per rekrutterte medarbeider. Når turn-over øker i allerede rekruttert stab, utfordrer dette ressursene våre. Det som i hovedsak meldes som grunn til å slutte i SOS-tjeneste, er endring i livssituasjon; sykdom, økt omsorgsansvar, jobbsituasjon og lignende. På bakgrunn av slike endringer i livssituasjon kommer gjerne en permisjonssøknad. Derfor er fokus i frivillighetsarbeidet like mye på dette med å i vareta allerede rekrutterte og opplærte medarbeidere, som det å rekruttere nye. Kirkens SOS i Norge driver også Grønn Linje på vegne av Forsvaret. Grønn Linje er en døgnåpen krisetelefon for sivilt og militært ansatte i Forsvaret, og er en del av Forsvarets selvmordsforebyggende arbeid. Linjen bemannes av frivillige medarbeidere ved Kirkens SOS i Oslo. Det utarbeides en egen årsrapport for Grønn Linje. Samarbeidet med Forsvaret er utviklende og interessant for Kirkens SOS. Gjennom Grønn Linje møter Kirkens SOS særskilte problemstillinger knyttet til Forsvarets virksomhet i inn- og utland. Det avgjørende er likevel at Kirkens SOS til enhver tid holder fast ved det som er vår oppgave og vår kompetanse; å tilby et lyttende medmenneske som tar i bruk sin medmenneskelighet som viktigste ressurs. Kirkens SOS i Bjørgvin driver Teksttelefon for døve, på vegne av sammenslutningen. Teksttelefonen er et døgnåpent tiltak for døve og hørselshemmede. Også denne tjenesten bemannes av frivillige medarbeidere. I Norge er det om lag mennesker som er avhengige av tegnspråk, og som derfor er potensielle brukere av dette tilbudet. Antallet årlige henvendelser til teksttelefonen er lavt, men fagmiljøet rundt teksttelefonen vurderer tilbudet som viktig. Statistisk er det påvist høy grad av psykisk smerte, ensomhet og selvmordstanker blant målgruppen for dette tjenestetilbudet. Kirkens SOS i Bjørgvin driver aktivt informasjonsarbeid for tjenesten. Sammenslutningen har de siste årene økt antallet ekstra vaktrom. Denne type virksomhet innebærer opprettelse og drift av eget vaktrom lokalisert innenfor et senters region, men utenfor selve senteret. Hovedmålsetningen bak tiltaket er å stimulere til økt frivillighet i regionene. I 2007 har flere sentre arbeidet med opprettelse av slik virksomhet, og ved utgangen av året er Kirkens SOS i Telemark i gang med eget vaktrom i Bø. Videre er også sentrene i Møre og Romsdal, i Bjørgvin og i Rogaland kommet langt i oppstarten i sine respektive regioner. Det er spennende å følge utviklingen i disse satsingene. Kirkens SOS i Oslo tilbyr sjelesorg ved oppmøte, og har et eget samtaletilbud for lesbiske, homofile og bifile, kalt ROM. Tilbudene finansieres lokalt av Kirkens SOS i Oslo og deres eier Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, men er tilgjengelig for alle og er noe det henvises til via våre tjenestetilbud. 10

11 IV Kirkens SOS virksomhet Statistikk fra krisetelefonen I 2007 besvarte Kirkens SOS på henvendelser til krisetelefonen Dette representerer en moderat økning på henvendelser fra 2006 ( ). Tallene viser at de siste års sterke vekst har flatet ut i Dette har i særlig grad gjort seg gjeldende høsten 2007, der vi har hatt betydelig mindre pågang alle måneder enn vi hadde i Denne utflatingen i pågang skulle tilsi at Kirkens SOS klarte å øke vår svarprosent for krisetelefonen. Dette har i liten grad vist seg å være tilfellet. Vi ender opp på en svarprosent for 2007 på 69% - mot 66% i Kirkens SOS har de siste årene arbeidet intensivt for å heve svarprosenten, blant annet gjennom arbeid med vaktturnus og andre tiltak, for å sikre at flere får svar når de ringer Tiltakene ser ut til å ha effekt, i den forstand at stadig flere henvendelser faktisk blir besvart, men vi vil fortsette å analysere årsaker til hvorfor ikke svarprosenten har økt mer når veksten har vært så moderat som for Denne type arbeid representerer kontinuerlige utfordringer for Kirkens SOS Besvarte anrop Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt har våre telefonlinjer vært tilgjengelig timer i 2007, noe som tilsvarer omtrent like mange timer som i Samtidig har antall timer i samtale i 2007 gått ned til mot tilsvarende i Dette ser vi blant annet som en mulig konsekvens av økt fokus på grensesetting og metodikk for samtalene. Det er svært viktig for Kirkens SOS å være i stand til å møte innringerne når de trenger oss. Skal visjonen om å gi tid til mennesker i krise realiseres, må vi fortsette å øke tilgjengeligheten på de tidene av døgnet hvor svarprosenten er lav. Utfordringen er imidlertid fortsatt at det oppleves vanskelig å motivere et tilstrekkelig antall frivillige medarbeidere til vakter på disse tidspunktene. Selvmord på krisetelefonen Selvmord var tema i 5 % av samtalene i Prosentandelen har vært forholdsvis stabil de siste årene. 11

12 IV Kirkens SOS virksomhet Statistikk fra krisetelefonen Fordeling mellom sentrene Som tabellen nedenfor viser, har fordelingen i besvarte anrop endret seg en del det siste året sammenlignet med året før. Endringene har ulike lokale årsaker, men helt generelt er det vesentlig å se tallene for besvaring av krisetelefonen i sammenheng med besvarte SOS-meldinger ved samme senter. Senter Endring Endring i prosent Agder % Bjørgvin % Buskerud % Hedemark/Oppland % Møre/Romsdal % Oslo % Rogaland % Nord-Hålogaland % Sør-Hålogaland % Telemark % Trøndelag % Vestfold % Borg % Fremstillingen nedenfor viser hvordan kapasiteten for besvaring av henvendelser per telefon fordeler seg prosentvis mellom sentrene i sammenslutningen i perioden % 15% Prosentfordeling pr senter 2005 til % 5% 0% 10 % 8 %9 % 17 % 20 %20 % 3 % 4 %4 % 8 % 6 %5 % 7 % 7 %7 % 15 % 15 %15 % 9 % 9 %10 % 3 % 3 %4 % 3 % 2 %2 % 5 % 4 %4 % 7 % 7 %7 % 5 % 5 %4 % 9 % 9 %9 % Agder Bjørgvin Buskerud Hedemark/Oppland Møre/Romsdal Oslo Rogaland Nord-Hålogaland Sør-Hålogaland Telemark Trøndelag Vestfold Borg 12

13 IV Kirkens SOS virksomhet SOS-meldinger Kirkens SOS har som en av sine målformuleringer å være tilgjengelig for dem som trenger et medmenneske å snakke med, og vi ser også på vårt arbeid som selvmordsforebyggende. Målet med SOS-meldingene er å være tilgjengelig for mennesker i krise og drive selvmordsforebygging på en annen arena enn telefonen. Internett er en viktig del av de fleste menneskers liv, og det er et sted som også brukes mer og mer til mellommenneskelig kontakt. Mange opplever åpenheten som det skriftlige møte gir, som befriende i forhold til samtaler via telefon eller ansikt til ansikt. I 2007 besvarte Kirkens SOS meldinger mot i Dette utgjør altså en økning på 800 meldinger. For oss representerer dette en håndterlig vekst. Kirkens SOS i Bjørgvin og Oslo er de som fortsatt tar hovedtyngden av meldingene, men disse to sentrene har ikke økt besvaringen i Veksten er dekket opp av de andre SOS-sentrene som besvarer meldinger. I løpet av 2007 har Trøndelag og Hedmark/Oppland blitt med på svartjenesten. Dette er positivt med tanke på kapasitet og redusert sårbarhet. Følgende 9 SOS-sentre er i dag operative på å besvare SOSmeldinger; Kirkens SOS i Oslo, Kirkens SOS i Bjørgvin, Kirkens SOS i Buskerud, Kirkens SOS i Nord-Hålogaland, Kirkens SOS i Borg, Kirkens SOS i Telemark og Kirkens SOS i Vestfold, Kirkens SOS i Trøndelag og Kirkens SOS i Hedmark Oppland. Kirkens SOS lover innskriverne å svare på meldinger i løpet av 24 timer. Fordelingen for 2007 ser slik ut: Senter Prosent 2006 Prosent 2007 Bjørgvin 31 % 28 % Borg 8 % 8 % Buskerud 9 % 12 % Hedmark/Oppland 0 % 1 % Oslo 44 % 39 % Nord-Hålogaland 2 % 2 % Telemark 3 % 3 % Trøndelag 0 % 2 % Vestfold 3 % 5 % Merknad: Trøndelag startet opp i mars og Hedmark/Oppland begynte i november med besvaring fra Hamar. De som skriver til Kirkens SOS er i all hovedsak kvinner. Meldinger fra menn har økt fra knapt 100 til litt over 200, som jo er en faktisk dobling, men i tall er det fortsatt lite. Hvis vi kan se noen tendenser i alder, så er det at gjennomsnittet øker litt. Det er litt flere over 30 som skriver i 2007 enn Mennene som skriver (de få) er eldre, med hovedtyngden over 30. Nedenfor er en oversikt over hvilke temaer som berøres i mer enn 10 % av meldingene: Psykiske problemer 35 % Relasjonsproblemer 23 % Ensomhet 14 % Seksuelle overgrep 13 % Selvskading 10 % Selvmordsrisikoen vurderes som middels til høy i 35 % av meldingene. Andelen med alvorlig selvmordsrisiko er noe høyere i 2007 enn Kvinner vurderes som mer selvmordstruet enn menn. I løpet av 2007 har vi økt vår oppmerksomhet på våre selvmordsrisikovurderingsprosedyrer. Vi understreker betydningen av å følge opp selvmordstemaet når det på ett eller annet vis introduseres i en SOS-melding. Vi har også klarlagt at AMK skal kontaktes når man har tilstrekkelig informasjon til det. Så vurderer de hvordan innskriver eventuelt kan følges opp. Dette er på bakgrunn av at vi ser en tendens til at vi tidvis ikke er gode nok i å håndtere selvmordsnære. Vi unngår å ta opp temaet, selv om det nevnes i SOS-meldingen. Dette er vi opptatt av å øke bevisstheten omkring. Når det gjelder opplæring i det å besvare SOS-meldinger, er denne i dag basert på en kurskveld i innføringskurset. Det er også et mål at meldingstjenesten skal komme inn andre steder i innføringskurset, gjennom øvinger og eksempler. I tillegg har Kirkens SOS i Oslo utarbeidet et påbyggingskurs over 4 timer som de fleste sentrene med meldingstjeneste bruker. 13

14 IV Kirkens SOS virksomhet SOS-meldinger Opplæring i å skrive godt er krevende. Som i det meste annet, er det øvelse som må til, og da gjerne øvelse over tid. Kirkens SOS aksepterer og presiserer at våre medarbeidere skal få vokse i tjenesten. De er ikke utlært når de er ferdig med innføringskurset, men de har fått noen verktøy som skal gjøre dem skikket til å begynne. Sårbarheten ved en skriftlig melding kan være større enn ved en muntlig samtale, fordi man ikke på samme måte som i en samtale kan rette opp eventuelle misforståelser. Praksis og samarbeid med medvakt er to hovedkriterier for å skape gode møter på nettjenesten. Vi ser også at kvalitet påvirkes i positiv retning av mengde meldinger man svarer og er med andre ord klart avhengig av hyppighet i antall vakter man har på Kirkens SOS. Dette er dog ikke særskilt for SOS-meldingstjenesten, men gjelder generelt i krisetjenesten. Besvaring av SOS-meldinger er en tidkrevende del av SOS-tjenesten. Medarbeidere bruker forholdsvis lang tid på å besvare, og kvalitetssikringsrutinene innebærer at en medvakt skal lese gjennom og godkjenne svaret før det sendes til innskriver noe som er med på å gjøre tjenesten omfattende hva gjelder ressursbruk. Kirkens SOS har av kapasitetshensyn vært opptatt av å ikke synliggjøre tilbudet for sterkt enda, da vi til enhver tid må være sikre på at vi kan betjene tjenesten i henhold til de løfter vi gir innskriverne. Vi ser at vi nå går inn i en fase der økt synlighet omkring tjenesten oppleves viktig og ansvarlig. Svartid Vi lover innskriver svar innen 24 timer. I 2007 var gjennomsnittelig svartid ca 11 timer, så de fleste får svar godt innenfor fristen. 1,5 % av meldingene ble ikke besvart innen 24-timersfristen. Vi opplever dette som et akseptabelt avvik. Økonomi For Kirkens SOS i Norge har 2007 igjen vært et år preget av en delvis sykemeldt stab ved landssekretariatet. Dette har naturlig nok innvirket noe på gjennomførbarhet og ikke minst på det mer langsiktige arbeidet med relasjoner og inntektsbringende arbeid. Kirkens SOS i Norge konstaterer likevel at vi har gjennomført året i stor grad som planlagt driftsmessig og dermed endte med et planlagt merforbruk. Merforbruket er noe lavere enn planlagt, men tiltakene er i hovedsak gjennomført etter intensjon. Landsmøtet la opp til et planlagt merforbruk på kroner, mens resultat for 2007 viser et merforbruk på kroner Lavere merforbruk kan forklares med lavere reise og diettkostnader, samt andre løpende kostnader som vanligvis påløper i et fullt driftsår. Driftstilskuddet til Kirkens SOS i Norge fra Helse- og Omsorgsdepartementet beløp seg i 2007 til kr. Av dette ble kr. fordelt til drift av SOS-sentrene, mens den resterende sum ble fordelt på diverse fellestiltak for sammenslutningen, og til drift av landssekretariatet. Fellestiltak i 2007 har blant annet bestått av veiledningsprogrammet, utvikling av givertjeneste, God å snakke med - kampanjen, styrekonferanse, rekrutteringsmateriell og nye nettsider for sammenslutningen. Av annen inntekt i 2007, kan særlig nevnes kroner fra Finansforbundet som i sin helhet går til prosjekt Krisetjeneste for minoriteter. Videre gleder vi oss over Helse og Rehabiliteringsmidler, samt over midler fra Eckbos legat til VIVAT-kurs (Førstehjelp ved selvmordsfare), samt støtte til konferanser fra Opplæring/Utdanningsfondet i HSH. 14

15 Blikk utenfra den moderne ensomheten EN SKAM. Det er ikke enkelt å akseptere ensomheten. Ensomhet er ikke bare smertefullt, men også pinlig. Ensomhet er en skam. For å unnslippe skammen må man gi inntrykk av å ha et blomstrende sosialt liv, hvor ensom man enn måtte føle seg. ENSOMHETENS VESEN. Bandet Antony & the Johnsons spiller ofte sangen All Is Loneliness på sine konserter. Teksten består i sin helhet av ordene All is loneliness here for me, som gjentas i ulike varianter. Sangen ble opprinnelig skrevet av den blinde og hjemløse New York-artisten Moondog ( ). Han skrev sangen mens han satt i en døroppgang på Manhattan, midt i en av klodens tettest befolkede byer. Det finnes utallige sanger om ensomhet, men ingen synes fange ensomhetens vesen så godt som All Is Loneliness, med dens repetitive og kvernende tristesse. Uendelig forlatt. Ensomhet er selvfølgelig ikke noe nytt fenomen. Det finnes mange beskrivelser av tilstanden i Det gamle testamente, som når David i Salmenes bok klager over at ingen vil kjennes ved ham. Også Job føler seg uendelig forlatt. Og senere Kristus på korset. Ensomheten som tema møter oss allerede i fortellingen om Adam, som var det eneste mennesket, uten noen ledsager. Det ble klart for Gud at mennesket ikke kunne leve i ensomhet - Adam måtte få en livsledsager. Den samme oppfatningen av mennesket som et vesen som av natur er sosialt, blir utviklet av den greske filosofen Aristoteles. Denne tanken er så grunnleggende for Aristoteles at han hevder at den som ikke måtte ha et behov for andre, den som er selvtilstrekkelig, ikke kan være et menneske, men må være et villdyr eller en gud. Selvtilstrekkelighet et mål. Men nettopp en bestrebelse på selvtilstrekkelighet synes å være grunnleggende i vårt moderne samfunn. I en tid der individualismen råder, hvor individet er et ideologisk sentrum, blir selvtilstrekkeligheten et mål. Denne selvtilstrekkeligheten ser igjen ut til å føre oss inn i en tilstand av ensomhet. Vi har alle en umiddelbar forståelse av hva ensomhet er - fordi vi alle har følt den - men det er uhyre vanskelig å gi den en noenlunde presis definisjon, slik at vi klart kan artikulere Foto: Minerva akkurat hva det er vi har følt. Selv om alle mennesker kjenner ensomheten, gjør ikke alle det i samme utstrekning. Mye tyder også på at ensomheten vokser i den moderne og senmoderne verden, men fenomenet er vanskelig å kvantifisere. Ensom og ubetydelig. I Djevelens dagbok definerer den amerikanske satirikeren Ambrose Bierce alone som å være i dårlig selskap. Den spøkefulle bemerkningen fanger inn noe vesentlig: At selskapet er dårlig, viser seg ikke minst ved at det er et selskap man er villig til å gjøre nær sagt hva som helst for å unnslippe. Når ensomheten melder seg, vil man klamre seg til hva eller hvem som helst som kan fordrive den. Følelsen av å være ensom forteller en om hvor ubetydelig man er i den store sammenhengen. Man kjenner seg hensatt i et univers der man ikke utgjør noen forskjell, der ens være eller ikke være er blottet for relevans for omgivelsene. Ensomhet bryter ned. Lars Fr. H. Svendsen, Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Bergen, prosjektleder i Civita og spaltist i Aftenposten. Artikkelen er først publisert i Aftenposten den Det overrasker neppe noen at det finnes utførlig belegg for en forbindelse mellom ensomhet og selvmord. Ikke å være til kan fortone seg som et bedre alternativ enn å være til uten å spille noen rolle. Det er også påvist også mindre dramatiske konsekvenser, som rusproblemer, søvnforstyrrelser, økning i forekomst av stresshormoner og høyt blodtrykk. Ensomheten bryter ikke bare ned sinnet, men også kroppen. Den har altså en samfunnsmedisinsk side, og ikke bare konsekvenser for det enkelte individ. 15

16 Blikk utenfra den moderne ensomheten Relasjon til andre. Ensomheten fremstår som påtvunget den enkelte utenfra. En person som har valgt å være for seg selv, er ikke ensom. Den ensomme er en som ønsker en relasjon til andre mennesker, men som mangler det. Denne ensomheten er delvis et resultat av våre senmoderne livsidealer. Den irakskbritiske forfatteren Ziyad Marar påpeker noe viktig i boken The Happiness Paradox fra 2003: Det moderne mennesket synes i sin lykkestreben å være fanget i et paradoks der det både ønsker ubegrenset frihet og en tilhørighet. Nedslående nok mener han at dette paradokset er uløselig. Positiv frihet. Selv er jeg ikke nødvendigvis like pessimistisk, men en oppløsning av paradokset krever at vi redefinerer vår forståelse av friheten. Vi forstår ofte friheten rent negativt, som en frihet fra alle forpliktende relasjoner til andre mennesker. Men den kan også tenkes som en positiv frihet til å inngå slike relasjoner. Det er en mindre ensom frihet. Hegel påpekte langt på vei det samme i sin kritikk av den romantiske oppfatning av selvet. Det romantiske jeget gjør seg selv til tilværelsens absolutte midtpunkt, og er selv dommer over hva som har verdi og hva som ikke har det. Hegel mener at dette imidlertid tømmer både omgivelsene og selvet for mening. Det blir et ulykkelig selv som ikke klarer å frigjøre seg fra sin ensomhet, sin selvforskyldte selvtilstrekkelighet, som han skriver. Ensomhet som mulighet. Kanskje en mulig vei videre ligger i en slags aksept av ensomheten, der man også ser den som en mulighet. For Søren Kierkegaard går veien til en selv gjennom ensomheten. Han har kanskje et poeng der. I ensomheten blir man kastet brutalt tilbake på seg selv, og der ligger det en mulighet til å samle selvet og finne seg selv igjen når man har gått seg vill i tilværelsen. Kierkegaard ser på den nye tidens avvisning av ensomheten som et sykdomstegn, og han peker på at ensomheten ofte ble positivt vurdert tidligere i historien, fordi den var så velegnet for hengivelse til Gud, intellektuelle overveielser og selvransakelse. Svært få betrakter i dag ensomheten som noe positivt fenomen. Den tyske filosofen Odo Marquard hevder at vi har mistet ensomhetsevnen. Vi klarer i stadig mindre utstrekning å utholde vårt eget selskap. Avhengig av andres blikk. Denne ensomhetens andre side er vår tids kompromissløse selvopptatthet, der vi stadig mer streber etter å bli sett. Det er som om vi tror at ensomheten forsvinner hvis bare tilstrekkelig mange andre mennesker ser oss, for eksempel fordi man er deltager i et realityprogram på TV. Den selvopptatte er helt og fullt avhengig av andres blikk. Han eller hun må alltid finne en bekreftelse på sin egen eksistens ved å fylle andre menneskers synsfelt. Den selvopptatte er slik sett en ganske trist og stakkarslig skikkelse. Den selvopptatte finner hverken noen virkelig relasjon til seg selv eller til andre. Seg selv møter den selvopptatte bare i den gjenspeilingen han eller hun kan finne i andres blikk. Og andre mennesker blir aldri noe annet enn en serie speil. Slik sett blir den selvopptatte enda mer ensom enn den som aksepterer ensomheten som en del av sitt liv. Smertefullt og pinlig. Men det er ikke enkelt å akseptere ensomheten. Ensomhet er ikke bare smertefullt, men også pinlig. Ensomhet er en skam. For å unnslippe skammen blir det avgjørende at man gir inntrykk av å ha et blomstrende sosialt liv, hvor ensom man enn måtte føle seg. Til tross for at ensomheten er en allmennmenneskelig tilstand, er den som lider under ensomheten - den som ikke kan skaffe til veie tilstrekkelig mange sosiale placeboer - en taper. Og hvem vil vel være venn med en taper? Kirkens SOS i Norge vil i perioden synliggjøre ensomheten i samfunnet. Måldokumentet

17 Aktiviteter i forhold til tiltaksplan -07 Overskriftene refererer seg til Kirkens SOS i Norges tiltaksplan for 2007, der de oppsatte mål og tiltak finnes. Tiltaksplanen vedtas årlig av landsmøtet. Hovedmålene i Tiltaksplanen refererer til de hovedmål sammenslutningen har satt seg i Måldokumentet for perioden Tiltakene er spesifikke for ) SYNLIGHET Hovedmål: Kirkens SOS i Norge vil i perioden synliggjøre ensomheten i samfunnet. Tiltak: Relasjonsarbeid og økonomi: Prioritere informasjonsarbeid og bygging av relasjoner både innenfor offentlig og privat sektor for å øke synlighet og sikre økonomiske ressurser. Videre arbeide systematisk med inntektsbringende aktiviteter som søknader, gaver og andre bidrag fra næringsliv, legater, fonds etc. Beskrivelse: Kirkens SOS må stadig jobbe for å skape synlighet omkring det arbeidet vi gjør og de behov vi har for å sikre drift, kvalitet og utvikling av tjenesten. Vi erkjenner at vi fortsatt har en stor oppgave i å gjøre Kirkens SOS kjent som aktør innenfor ulike sektorer og miljøer. Vurdering: Aktiviteten i 2007 har i hovedsak ligget på siste del av denne tiltaksformuleringen. Vi har jobbet aktivt med søknader til legater, samt søknader til det offentlige Norge. I tillegg har vi prioritert utvikling av givertjeneste for sammenslutningen. Dette er et langsiktig arbeid som vi håper både skal gi resultater i kommende periode, og som ikke minst vil fortsette med økt intensitet i neste periode. Tiltak: Givertjeneste: Økt fokus på givertjeneste og etablering av kontakt med givere i særlig grad gjennom kampanjen God å snakke med. Beskrivelse: Den nasjonalt koordinerte givertjenesten for sammenslutningen har ved utgangen av 2007 vært operativ i fem år. Foruten Kirkens SOS i Norge, deltar åtte SOS-sentre. Det har i et par år vært planlagt en revitalisering av givertjenesten. Kampanjen God å snakke med er også tenkt å skulle gi nye mennesker inspirasjon til å støtte Kirkens SOS sitt arbeid. Vurdering: Grunnet redusert bemanning i 2007, kom arbeidet med å revitalisere givertjenesten sent i gang. Men det har preget høsten 2007 og det er etablert nye rutiner for oppfølging av givere, laget ny brosjyre, samt at vi har økt antall måter man kan gi sin økonomiske støtte til SOS-arbeidet på ved også å inkludere internettløsninger. Alt dette gir et godt grunnlag og gode perspektiver på kommende års drift av ny givertjeneste. 17

18 Aktiviteter i forhold til tiltaksplan -07 1) SYNLIGHET Tiltak: God å snakke med : Øke synligheten til Kirkens SOS i samfunnet i særskilt grad gjennom kampanjen God å snakke med, som setter fokus på viktigheten av å dele følelser, av å lytte og av samtalen med et annet menneske. Beskrivelse: God å snakke med er en kortversjon av Kirkens SOS sine erfaringer med hva som gjør en samtale god når det det snakkes om er vondt. Kurset er basert på våre frivilliges samtaletips og vår forståelse av hva som gjør vanlige mennesker til bedre samtalepartnere og bedre lyttere for de vi har rundt oss i hverdagen. Gjennom kurset ønsker Kirkens SOS å gjøre en innsats for å styrke vanlige folks trygghet i møte med samtaler om vanskelige livstemaer fordi vi vet at en krisetelefon aldri kan erstatte vanlig, sosial kontakt. Kurset er praktisk og matnyttig, trosnøytralt og humoristisk lagt opp. De som har deltatt på kurs får tilbud om et halvårlig nyhetsbrev fra Kirkens SOS der vi deler nye samtaletips og bringer ulike perspektiver på viktigheten av å snakke sammen. Tiltak: Kirkelig tilknytning: Markere vår plass som diakonal krisetjeneste innenfor kirken. Beskrivelse: Kirkens SOS ser behovet for å tydeliggjøre sin plass innenfor det kirkelige landskapet som en viktig diakonal arena. Vurdering: Tiltaket har ikke blitt prioritert i Vurdering: I 2007 har vi på landsbasis holdt om lag 25 God å snakke med - kurs i ulike sammenhenger, og omkring 800 mennesker har deltatt. De fleste av SOS-sentrene har gjennomført et kurs, mens flere har holdt opptil flere kurs. Kursene har vært holdt som åpne kurs annonsert i avisen, eller som kurs på en arbeidsplass, menighet, losje eller lignende sted der folk har vist interesse for temaet. Responsen fra deltagerne er god, og responsen fra kursholdere ved sentrene er at dette fungerer som en appetittvekker på Kirkens SOS, det gir informasjon og etterlater et positivt inntrykk av vår virksomhet. Utfordringen er at denne type kursvirksomhet lett kommer i tillegg til andre aktiviteter ved sentrene, og må nedprioriteres av ressursmessige hensyn. Denne utfordringen tar vi tak i og forsøker å gjøre noe med. Det er vårt håp, og til en viss grad vår erfaring, at det å delta på God å snakke med kurs kan inspirere til ytterligere engasjement i Kirkens SOS, og dermed ha en rekrutterende effekt. 18

19 Blikk utenfra den sunne samtalen Hvis noen spør deg en helt vanlig dag om hvordan du har det, er sannsynligheten stor for at du svarer bra!, uavhengig av om du egentlig har det bra, og om dette svaret er sant eller ikke. Det er jo kanskje ikke den største løgnen man kan begå, men klarer du det, er det sunnere å la være. I Kirkens SOS måldokument blir viktigheten av å dele følelser for å redusere ensomhet fremhevet. Her reflekterer Gry Stålsett rundt det å dele følelser gjennom å snakke mer ærlig sammen i hverdagen. Det automatiserte svaret om at vi har det bra, uavhengig om vi virkelig har det eller ikke, har også den konsekvensen at den smitter. Hvis du står og holder fasaden i denne type hverdagssamtaler, vil den du snakker med føle at han eller hun må gjøre det samme. På denne måten er det ingen av dere som sier noe om hvordan dere virkelig har det til hverandre - hvilket jo er nokså meningsløst. Snur man derimot på det og snakker sant, er sannsynligheten stor for at den andre også åpner seg. Gry Stålsett er opptatt av å minske avviket mellom hvordan vi virkelig har det, og hvordan vi sier at vi har det. Hun fremholder viktigheten av dette for å bevare en god mental hygiene. Hvis det er store avvik i hvordan vi virkelig har det og hvordan vi sier vi har det, vil det på sikt føre til indre tomhet og eksistensiell tomhet. Ved å si den lille løgnen dødgjør, eller undertrykker vi følelsene våre. Dette høres kanskje dramatisk ut, men med tanke på at ordet eksistere faktisk betyr å tre fram er det kanskje litt lettere å forstå. Skal du kjenne at du lever må du faktisk også tørre å tre fram som person. Likevel er det verd å huske på at du ikke trenger å si mer enn du har lyst til du forvalter jo hva du vil dele, og det går fint an å snakke i generelle termer. Når noen spør deg hvordan du har det neste gang, og du ikke er helt på topp, kan du jo si noe i retning av at livet er jo sammensatt eller at det går litt opp og ned. Dette går lettere når man får øvd seg litt, og det er lurt å begynne i det små. Gry Stålsett, spesialpsykolog og forsker ved Modum Bad. Styremedlem i Kirkens SOS landsstyre Det viktige ligger i at man gradvis oppnår større grad av ærlighet. I Kirkens SOS måldokument for perioden står det - Kirkens SOS vil i perioden synliggjøre ensomheten i samfunnet. Vi vil fremheve nødvendigheten av å kunne dele følelser med noen. Vi vil fremheve viktigheten av å være et lyttende medmenneske I vårt dagligdagse eksempel, betyr dette at du faktisk kan tørre å si noe om hvordan du egentlig har det. Da oppnår du en mentalt langt sunnere og ikke minst en sannere samtale. Vi vil fremheve nødvendigheten av å kunne dele følelser med noen Måldokumentet

20 Aktiviteter i forhold til tiltaksplan -07 2) KVALITET I TJENESTEN Hovedmål: Kirkens SOS i Norge vil i perioden fremheve at det er en faglig forankring for at frivillig baserte krisetjenester virker selvmordsforebyggende. Tiltak: Kontaktplan: Etablere nye prosedyrer for kvalitet i tjenesten med særlig vekt på kontaktplaner for de som benytter SOS-tjenester ofte og/ eller på utilbørlige måter. Beskrivelse: Kirkens SOS erfarer at enkelte innringere har særskilte behov for oppfølging (eksempelvis knyttet til suicidalitet) eller de benytter krisetjenesten vår på måter som krever særskilt oppfølging fra vår side. Vi har nå bestemt oss for å utvikle en kontaktplan for disse som etableres på alle vaktrom slik at vi kan møte de dette måtte gjelde på tilnærmet lik måte. Dette vil kun gjelde et svært lite antall personer, og planen vil bli jevnlig oppdatert slik at ingen skal være der uten at det er faglig forsvarlig i forhold til de kriterier vi har utviklet for kontaktplaner. Kontaktplan er utviklet etter idè og prinsipper hentet fra Samaritans i Storbritannia. Vurdering: Lederforum, som er et rådgivende forum rundt generalsekretær bestående av alle 13 daglige ledere, har jobbet med utvikling av kontaktplan hele Det er fortsatt ikke tilstrekkelig enighet om prinsipper for kontaktplan ved utgangen av 2007 og dette vil bli ført videre for beslutning i løpet av vinter Tiltak: Risikovurdering: Utarbeide og etablere felles risikovurderingsprosedyrer for SOS-tjenesten for å sikre at selvmordsnære mennesker får den hjelp de trenger i møte med Kirkens SOS. Beskrivelse: Kirkens SOS er et selvmordsforebyggende tiltak og alle våre medarbeidere utrustes til å kunne håndtere samtaler der den som tar kontakt er suicidal enten akutt eller har behov for å dele selvmordstanker med Kirkens SOS. Gjennom kjennskap til ny forskning på hjelpetelefoner internasjonalt har vi blitt oppmerksomme på at mange selvmordsnære likevel ikke fanges opp i kontakt med hjelpetelefoner. På bakgrunn av dette har Kirkens SOS de siste par årene jobbet med vår forståelse av oss selv som et selvmordsforebyggende tiltak og sett på endringer vi kan gjøre for å i større grad sikre at suicidale som kontakter Kirkens SOS faktisk blir møtt etter våre intensjoner og normer. Vurdering: I 2007 har Kirkens SOS ferdigstilt arbeidet med nye samtalemetodikk for krisetelefonen. Denne innebærer at det å avdekke selvmordsfare etableres som en fast del av en SOSsamtale. Endringene i samtalemetodikk har blitt introdusert til alle medarbeidere gjennom et kurs kalt Bedre å snakke med. Her får medarbeiderne nye verktøy å bruke i SOSsamtalen. Det vil fortsatt fokuseres på risikovurderingsrutiner i SOS-samtalene fremover både på telefon og nett. Men vi er kommet et langt skritt videre i 2007 med enighet om at en SOS-samtale ikke er en hvilken som helst samtale, men at den har en form og en egenart hvilket også kvalifiserer for å bringe temaet om selvmordstanker på banen uten at den som tar kontakt med oss selv har introdusert temaet. Det har også blitt utviklet faglig materiell og materiell for å skape synlighet omkring disse anliggendene på vaktrom rundt om i landet. Den lille samtaleboka er blant dette materiellet. 20

21 Aktiviteter i forhold til tiltaksplan -07 Tiltak: Møtet med følelsesmessige og eksistensielle kriser: Utvikle kompetanse på vår egenart i møte med følelsesmessige og eksistensielle kriser. Videreføre erfaringer som fremkommer av prosjekt SOS-faget. Beskrivelse: I Kirkens SOS sine normer er det å møte mennesker i følelsesmessige og eksistensielle kriser nevnt som en særskilt del av vårt oppdrag og egenart. Gjennom arbeidet med SOS-faget i 2006, ble forståelsen av hva disse møtene egentlig innebærer og bør preges av, belyst og til dels problematisert. Når dette ble lagt inn i Tiltaksplan for 2007 var det med tanke på å følge opp dette og øke vår egen forståelse av og kompetanse på følelsesmessige og eksistensielle møter. Kirkens-SOS Vurdering: Tiltaket har i liten grad blitt prioritert i 2007, men er fortsatt på både landsstyrets og landssekretariatets dagsorden. Landsstyret hadde i 2007 besøk av Anne Håkonsholm fra Kirkens SOS i Rogaland, som skrev SOS-fag-kartleggingen. Hun orienterte om hvilke utfordringer hun ser videre for disse temaene i sammenslutningen. Ved planlegging av alle felles arrangementer, er dette temaet med som en del av temaforslag som vi kan bruke eksterne eller interne foredragsholdere til. Vi vil holde fast i anliggendet i kommende periode. 21

22 Blikk utenfra Et nytt nettsted, er laget for å nå målgruppen yngre menn. Tanken bak er å senke terskelen for å sette ord på egne følelser og problemer, bl.a. ved å vise hverdagssituasjoner på jobb og hjemme. Vi vil fremheve behovet for å snakke om eksistensielle problemstillinger i en krisesituasjon Måldokumentet

23

24

25 Aktiviteter i forhold til tiltaksplan -07 3) UTVIKLING AV TJENESTEN Hovedmål: Kirkens SOS i Norge vil i perioden befeste vår rolle som Norges største krisetjeneste på telefon og internett. Tiltak: Veiledning: Gjennomføre medarbeidersamlinger ved alle sentre i regi av Kirkens SOS i Norge. Beskrivelse: I 2004 ble det utviklet og i gangsatt et landsomfattende tretrinns veiledningsprogram for Kirkens SOS i Norge. Programmet er organisert slik at ansatte ved virksomheten tilhører trinn 1, gruppeledere ved SOS-sentrene sorterer under trinn 2 og alle frivillige medarbeidere involveres på trinn 3. Programmet har i 2007 involvert trinn 3 og er ved nyttår avsluttet og oppsummert av faggruppen som har faglig ansvar for programmet. Programmet har blant annet inneholdt årlige fagkonferanser for alle ansatte i sammenslutningen. Vurdering: 2007 har vært en svært spennende og vellykket år for veiledningsprogrammet. Faggruppen utviklet medarbeidersamlinger for alle frivillige medarbeidere med veiledning i Kirkens SOS som tema, og høsten 2007 gjennomførte alle SOS-sentre slike heldags samlinger. Samlingene og det faglige innholdet ble svært godt mottatt av medarbeiderne og det ser ut til å ha løftet forståelsen av veiledning godt inn i medarbeiderflokken. Faggruppen valgte å bruke en metode vi har lært fra Samaritans i Storbritannia, kalt The Wall. Den vil bli en del av metodeverktøyene Kirkens SOS benytter fremover både i forhold til forståelse av veiledning og andre faglige problemstillinger vi jobber med kanskje særlig knyttet til samtaler om selvmord. Faggruppen har ved årsslutt oppsummert veiledningsprogrammet og landsstyret har mottatt deres vurdering av status for veiledning i sammenslutningen nå samt deres føringer videre. Det er med stolthet Kirkens SOS i Norge avslutter denne største felles satsning på kvalitetssikring for sammenslutningen noensinne. Nå er utfordringen å videreføre god læring til god praksis. Tiltak: Minoriteter: Arbeide videre med å etablere et pilotprosjekt med krisetjeneste for minoriteter. Beskrivelse: Landsmøtet 2006 vedtok å søke ekstern finansiering for et pilotprosjekt med etablering av krisetjeneste for minoriteter. Siden da har Kirkens SOS i Norge jobbet med utredningsarbeid og søknader knyttet til dette prosjektet. Kirkens SOS i Oslo er utfordret og har takket ja til det utøvende prosjektansvar. Vurdering: I 2007 har Kirkens SOS i Norge hatt ansvar for å skaffe til veie finansiering av prosjektet. Dette er delvis gjort gjennom tildeling fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, samt gjennom en julegave fra Finansforbundet til Kirkens SOS i Oslo. Ansvar for oppstart av prosjektet ligger nå ved senteret i Oslo, mens landssekretariatet fortsatt fokuserer på finansieringen. 25