PERIODERAPPORT OG BUDSJETTJUSTERINGER PER

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : : Øyvind Levang, m. fl Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget Formannskapet Bystyret PERIODERAPPORT OG BUDSJETTJUSTERINGER PER Rådmannen legger i denne saken fram perioderapport og budsjettjusteringer per 30. april Perioderapporten søker å gi en balansert status i forhold til perspektivene samfunn, utvikling, menneskelige ressurser, brukere og økonomi i henhold til vedtatte mål i økonomiplanen. Fokus settes på måleparametere som viser svak måloppnåelse eller negativ utvikling. Perioderapporten er inndelt i følgende avsnitt: 1. Oppsummering 2. Samfunn 3. Utvikling 4. Menneskelige ressurser 5. Brukere 6. Økonomi 6.1 Hovedtall - drift og investering 6.2 Status - sentrale fellesinntekter 6.3 Økonomistatus drift tjenesteområdene 6.4 Investeringer 6.5 Kommunale foretak 7. Forslag til vedtak Vedlegg: 1. Økonomisk oversikt per april Finansrapport 3. Detaljert oversikt tilleggsbevilgninger/merinntekter/omdisponeringer 4. Oversikt over pågående investeringsprosjekter 5. Oversikt over pågående investeringsprosjekter Sandnes eiendomsselskap KF 6. Budsjettjustering drift 7. Budsjettjustering investering Sandnes kommune 8. Budsjettjustering investering Sandnes eiendomsselskap KF 9. Status på tekstvedtak i økonomiplan Side 1 av 48

2 1. OPPSUMMERING Resultatenhetene inklusiv stab, støtte- og fellesområdet har samlet et merforbruk per april på kr 8,4 millioner. På sentrale inntekter er det mindreinntekter på kr 13,7 millioner. Det er mindreforbruk i kultur og byutvikling, teknisk, organisasjon, økonomi og rådmannens stabsenheter og fellesutgifter. Oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår har merforbruk per april. Oppvekst skole har per april et merforbruk på kr 8,9 millioner, og prognosen for tjenesteområdet er et merforbruk på kr 14,5 millioner ved årets slutt. Utfordringen er i hovedsak knyttet til høye lønnskostnader, og skolene planlegger nedbemanning fra høsten Levekår har per april et samlet merforbruk på kr 4,9 millioner. Årsprognosen for tjenesteområdet er et merforbruk på kr 7 millioner knyttet til økonomisk sosialhjelp. Rådmannen vil følge utviklingen og eventuelt melde inn behov for tilleggsbevilgning i sak om perioderapport per Skatteinngangen per april er kr 23,3 millioner lavere enn budsjettert, mens rammetilskuddet er kr 8,3 millioner høyere enn budsjettert som følge av lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Oppsummert viser de frie inntektene per april mindreinntekter på totalt kr 15 millioner. Prognosen for de frie inntektene er mindreinntekter på kr 30 millioner. Rådmannen tilrår å redusere skatteanslaget med kr 64,6 millioner og øke rammetilskuddet (inntektsutjevning) med kr 34,6 millioner. For at det skal være balanse og realisme i driftsbudsjettet foreslås det tilleggsbevilgninger og omdisponeringer på kr 77,5 millioner i denne saken. 2. SAMFUNN Sandnes kommune har fire hovedmål og et av disse er å være en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler. Det er valgt tre strategier for å holde fokus og styre etter dette målet: Skape forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse. Rette innsats inn på å fremme Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter. Rette innsatsen inn på å ha livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstsvilkår. Resultatoppnåelsen per april på styringsparameterne som brukes for resultatmåling underveis er: Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2016 Andel etableringer i Sandnes Boligproduksjon ift plantall per år (type boliger og per bydel/område) Andelen planer som oppfyller Miljøplansjekklisten 14,8 % (Resultat per 4.kv.2015) 73 % avvik (Resultat per april 2016) 100 % (Resultat per 4.kv.2015) 14,5 % Inntil 15 % avvik 100 % Side 2 av 48

3 Om kommunen medvirker til at Sandnes er en attraktiv forretningsadresse måles med andelen etableringer i Sandnes i forhold til totalt antall etablering i fylket. Ved utgangen av 2015 var 14,8 prosent av bedriftene i Rogaland lokalisert i Sandnes. Det er en reduksjon fra året før, men på nivå med Sandnes har befestet sin posisjon som attraktiv forretningsadresse. Ny statistikk for utviklingen i 2016 kommer i andre kvartal. Arbeidsledigheten i Sandnes ved utgangen av 2015 var på 4,8 prosent. I de to første månedene i 2016 fortsatte økningen og var i februar på 5,9 prosent. I løpet av mars og april har den gått noe tilbake og er per april på 5,5 prosent. Dette er 1,8 prosentpoeng høyere enn april Ledigheten i Rogaland var 4,6 prosent ved utgangen av april. Dette er 1,4 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor. Også i Sola og Stavanger er ledigheten på over 5 prosent, mens i Jærkommunene varierer den fra 3,1 prosent i Hå til 4,2 prosent i Klepp. NAV Rogaland rapporterer at det er innenfor fagene ingeniør/ikt, industri og bygg/anlegg at ledigheten er størst mot samme tid i fjor. Det er positivt at veksten i ledigheten har avtatt, men situasjonen trenger løpende oppfølging også framover. Vedtatt kommunedelplan for sentrum legger til rette for en tydelig satsing på tilrettelegging for nye arbeidsplasser og næringsutvikling. De kulturbaserte og kunnskapsrelaterte næringer er særlig trukket fram. Kommunens målsetning er at 50 prosent av nye arbeidsplasser i sentrum skjer innenfor disse næringene. Revidert Strategisk næringsplan for Stavangerregionen og kommunens egen revisjon av kommunedelplan for Sandnes sentrum er to viktige redskap kommunen har. Lokaliseringsstrategien som skal utformes blir i tillegg et sentralt verktøy for å medvirke til en god sentrumsutvikling, men også for å tilrettelegge for utvidelser av virksomheter og at ulike type virksomheter kan etablere seg i Sandnes. Boligproduksjonen viser aktivitet i hele kommunen. Per april er det tatt i bruk (midlertidig/ferdig attest) 171 (262 i 2015, 271 i 2014) tilsvarende 73 prosent av akkumulert plantall per april. Det er 91 færre boliger enn per april i fjor og 100 færre enn i Totalt er det godkjent igangsettingstillatelse/rammetillatelse for 180 boliger (202 i 2015, 229 i 2014). Det er 22 færre enn per april i fjor, og 49 færre enn At antallet godkjente boliger ikke avviker vesentlig fra situasjonen per april forrige år er et positivt signal. Samtidig er meldinger fra bransjen at aktiviteten i nyboligmakedet er klart lavere enn samme tid i fjor. Det går nå lengre tid fra godkjent plan til opparbeidelse og igangsetting kommer i gang. Utviklingen og den mer løpende situasjonen følges opp blant annet gjennom ordfører sitt boligforum. Foruten mindre fortettinger i sentrum er Hana, Austrått, og Ganddal bydelene med størst aktivitet hittil. Det er imidlertid boligaktivitet registrert i alle bydelene per april. Graden av sunn byutvikling i Sandnes måles ved andelen plansaker som oppfyller miljøplansjekkslisten. Den inngår som en del av startpakken hos planmyndigheten og sjekklisten sikrer at alle tema i miljøplanen blir vurdert i plansaken. For 2015 ble resultatet at alle plansakene oppfylte kriteriet om bruk av miljøplansjekklisten. 3. UTVIKLING Strategien tilhørende utviklingsperspektivet er å være kreativ og nyskapende i utviklingen av tjenester og styringssystemer. Til strategien er det knyttet følgende to styringsparametere: Side 3 av 48

4 Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2016 Løsningsorientert kultur (totalt resultat av indeks i medarb.undersøkelsen) Skala fra 1-6 der 6 er best 4,62 (resultat 2015) Sandnes kommune har behov for å videreutvikle en løsningsorientert kultur. Målet for løsningsorientert kultur er 4,6 på indeksen i medarbeiderundersøkelsen. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen 2015 viser at målet for løsningsorientert kultur er nådd. I undersøkelsen blir det spurt om forhold knyttet til både utvikling og nytekning. Samtlige delindikatorer har framgang i den siste undersøkelsen. 4,6 4. MENNESKELIGE RESSURSER Det er to hovedmål som ivaretar fokusområdet menneskelige ressurser i Sandnes kommune. Sandnes kommune skal være: en utfordrende arbeidsplass med kompetente medarbeidere en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø Til strategiene er det knyttet følgende styringsparametere: Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2016 Medarbeidertilfredshet Skala går fra 1-6 der 6 er best (totalt resultat av indeks i medarbeiderundersøkelsen) Ledelse Skala går fra 1-6 der 6 er best (totalt resultat av indeks i medarbeiderundersøkelsen) 4,90 (resultat 2015) 4,91 (resultat 2015) Sykefravær 7,7 % 6,5 % Seniorpolitikk 96,2 % 82 % 4,70 4,70 Medarbeidertilfredshet Det blir ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Planen er å gjennomføre ny medarbeiderundersøkelse våren Sykefravær Sykefravær til og med april 2016 er på 7,7 prosent, og dette er på samme nivå som i tilsvarende periode i fjor. Seniorpolitikk Sandnes kommune ønsker å beholde ansatte i arbeid etter fylte 62 år. Seniorer er en viktig ressurs og Sandnes kommune ønsker å beholde kompetansen og erfaringen som seniorene innehar. Resultatet viser at 96,2 prosent av seniorene som var ansatt ved begynnelsen av året fremdeles er i arbeid per april. Lederne inngår avtaler med sine seniorer om hvilke tiltak som er aktuelle for hver enkelt arbeidstaker/arbeidsplass. Hovedvekten av seniorer ønsker fridager/redusert arbeidstid som tiltak for å stå lengre i arbeidslivet. Rådmannen vil vurdere endringer i seniorpolitikken og eventuelt fremme sak til politisk behandling. Side 4 av 48

5 Etikk Forskningsstiftelsen FAFO gjennomførte en undersøkelse av kommunens varslingsrutiner høsten Rådmannen har igangsatt arbeidet med å følge opp rapporten. Nye retningslinjer/rutiner kommer til behandling våren Fagopplæring Rådmannen følger opp mål om at Sandnes kommune i løpet av perioden ( ) øker antall lærlinger til 2 per innbyggere. Det er foretatt en gjennomgang av alle enheter for å se på mulighet for å ta inn lærlinger i flere faggrupper. 5. BRUKERE Sandnes kommune vil være tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv. En strategi er å invitere til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling. Styringsparameterne ivaretar ulike sider av dialogen og omfatter følgende: Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2016 Gjennomførte brukerundersøkelser *Måleindikator er under utvikling Ivaretakelse av personvernet (Gjennomførte revisjoner/tilsyn) * * 0 (Per april 2016) I dialog om oppgaveløsning og utvikling vektlegges det økt grad av medvirkning underveis. Måten brukerdialogen gjennomføres på avhenger av hva det gjelder og hva som er egnet dialogform. Åpen dag, folkemøter, seminarer, idédugnad og nettmøter er alle eksempler på måter dialogen kan foregå på. Resultater fra brukerundersøkelser brukes i forbedringsarbeid for de enkelte tjenestene. Resultatenhetene har tilgang til bruk av standardiserte undersøkelser via innen flere tjenesteområder. Avhengig av behov, benyttes også andre løsninger for slike undersøkelser. Hver måned registrerer kommunen antall gjennomførte revisjoner knyttet til personvern. Målet er å ha 67 egenkontroller og tilsyn i løpet av Hovedvekten av disse vil gjennomføres på høsten ØKONOMI I dette kapitlet gis det en samlet økonomisk status på sentrale fellesinntekter og finansposter, driften innenfor tjenesteområdene, investeringene samt de kommunale foretakene. Det er fokusert spesielt på aktivitetsnivået innenfor kjernetjenestene sammenlignet med samme nivå i fjor og/eller budsjettforutsetningene i år. Eventuelle ventelister innenfor tjenestene er omtalt. Det er utarbeidet årsprognoser (antatt mer- eller mindreforbruk) for alle tjenester. Prognosene er anslag før eventuelle budsjettjusteringer i denne saken. Rådmannen vil presisere at Side 5 av 48

6 prognoser alltid vil være basert på anslag, og ny informasjon og endrede forutsetninger senere vil gi avvik fra opprinnelige prognoser. 6.1 HOVEDTALL DRIFT OG INVESTERING DRIFT Samlet avvik i driftsbudsjettet per april utgjør et merforbruk på kr 22,1 millioner, jamfør tabellen nedenfor. Tjenesteområdene inkludert kommune felles har et merforbruk på kr 8,4 millioner, mens det er en samlet mindreinntekt på kr 13,7 millioner på sentrale inntekter. For en spesifisert oversikt per resultatenhet henvises det til vedlegg 1. Nærmere analyse av avvikene innenfor tjenesteområdene er gitt i avsnitt 6.3. Avviket fordeler seg slik på tjenesteområdene: Tusen kroner Årsprognose Regnskap Budsjett Driftsregnskap per Avvik Årsbudsjett (merjan-apr jan-apr /mindreforbruk) Oppvekst - skolene Oppvekst - barn og unge Levekår Kultur og byutvikling Teknisk Organisasjon Økonomi Rådmannens stabsenheter og fellesutg Delsum Sentrale inntekter Sum Årsprognosen viser at tjenestene inkludert stab, støtte og fellesutgifter kan få et merforbruk på kr 27,4 millioner. Dette gjelder i hovedsak merkostnader til lønn på skolene, tilskudd til private barnehager, økonomisk sosialhjelp og avgiftsøkning på energi og økt nettleie. Sentrale inntekter kan bli kr 5,5 millioner lavere enn budsjettert, og dette gjelder i hovedsak de frie inntektene. INVESTERINGER Per april viser investeringsregnskapet et forbruk på 18,4 prosent av årets brutto investeringsutgifter. Hensyntatt investeringsinntektene på kr 45,8 millioner og sum finansieringstransaksjoner (avdrag og utlån Startlån og konserninternt lån til eiendomsforetaket) på kr 354,9 millioner, er netto finansieringsbehov på kr 371,6 millioner. Det utgjør 19,5 prosent av totalt årsbudsjett. Årsbudsjettet viser at netto finansieringsbehov for investeringene utgjør kr millioner. Totalt netto investeringsbudsjett for 2015 finansieres ved bruk av lån (inkludert startlån) med 91,1 prosent, mottatt avdrag på utlån med 7,6 prosent og overføring fra drift med 1,2 prosent, bruk av fond 0,1 prosent. Det er per april overført kr 290 millioner til Sandnes eiendomsselskap KF til gjennomføring av investeringsprosjekter, som konserninternt lån. Side 6 av 48

7 Investeringsregnskap per Regnskap % av Årsbudsjett jan-apr årsbudsjett Sum investeringsinntekter ,6 % Sum investeringsutgifter ,4 % Sum finansieringstransaksjoner ,8 % Netto finansbehov ,5 % Finansieres slik: Bruk av lån inkl. startlån Mottatt avdrag på utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne investeringsfond Overføring fra drift Sum finansiering Udekket (+) / udisponert (-) STATUS SENTRALE FELLESINNTEKTER Ved utgangen av april er det på området for sentrale fellesinntekter mindreinntekter på kr 13,7 millioner. Dette gjelder hovedsakelig mindreinntekt på skatt, merinntekt på rammetilskudd, netto mindreutgift på finansområdet og mindreinntekt fra Lyse energi AS. Tusen kroner Regnskap Budsjett Årsprognose Avvik Avvik i % Årsbudsjett jan-apr jan-apr avvik Skatt ,39 % Rammetilskudd ,35 % Finansutgifter ,84 % Finansinntekter ,67 % Avdrag fra kommunale foretak Aksjeutbytte Statlig tilskudd/rentekomp ,83 % Integreringstilskudd ,14 % Tilskudd fra egne bedrifter (parkering og tomteselskap) Kalkulatoriske renter og avskrivninger Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger Motpost avskrivninger Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum ,24 % Skatteinntekter og rammetilskudd Skatteinngangen per april 2016 var på kr 663,2 millioner, noe som er kr 23,3 millioner lavere enn periodisert budsjett for april. Dette er om lag kr 2,2 millioner høyere enn innbetalt skatt på samme tid i fjor og gir en skattevekst på kun 0,3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Per april er skatteveksten i landet 5,28 prosent. Side 7 av 48

8 For hele året er det budsjettert med en skattevekst på 4,7 prosent, sammenlignet med regnskap for På landsbasis er det budsjettert med en skattevekst på 6 prosent for hele I revidert nasjonalbudsjett har skatteveksten blitt oppjustert med ytterligere kr 700 millioner (se avsnitt om RNB). Skatteinnbetalingen i april består av forsinket innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for inneværende år, samt innbetaling av eldre restanser. Dette betyr at april er en liten skattemåned. Det en ser er at trenden fra årets første tre måneder er noenlunde stabil. Innbetalingen av forskuddstrekk fra lønnsmottakere er tilnærmet lik tallene for 2015, akkumulert er økningen som den var per mars på 0,4 prosent. Videre er det slik at for selvstendig næringsdrivende/ansvarlige selskaper så er det en akkumulert reduksjon sammenlignet med 2015 på 3,6 prosent. Per mars var akkumulert reduksjon 5,3 prosent. Skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet per mars var 108,6 prosent (basert på tall fra SSB), som var noe lavere enn det budsjetterte nivået på 109 prosent av landsgjennomsnittet for hele Per april tilsier foreløpige prognoser at skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet vil bli om lag 106,4 prosent. Rammetilskuddet viser per april merinntekter på kr 8,3 millioner. Dette skyldes at den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet er lavere enn budsjettert. Oppsummert viser de frie inntektene per april mindreinntekter på totalt kr 15 millioner. Dersom vi også tar hensyn til inntektsutjevningen basert på skatteinngangen for mars og april, som bokføres i mai og juni, blir det en anslått mindreinntekt på kr 10,9 millioner. Prognosen for de frie inntektene er mindreinntekter på kr 30 millioner. Det er da forutsatt at kommunene i landet oppnår den budsjetterte skatteveksten på 6 prosent og at skatt per innbygger i Sandnes kommune ender på 106,4 prosent, som anslag tilsier at kommunen ender på i april. Rådmannen tilrår å redusere skatteanslaget med kr 64,6 millioner og øke rammetilskuddet (inntektsutjevning) med kr 34,6 millioner. Differansen foreslås finansiert av disposisjonsfond ( ) med kr Sandnes kommune har per april fått utbetalt aksjeutbytte fra Lyse energi AS. Utbyttet ble på kr 82,03 millioner, noe som er om lag kr 1 million lavere enn budsjettert. Fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS er det foreslått at Sandnes kommune mottar kr 1,07 millioner, som er i samsvar med budsjettforutsetningen. Fra Forus næringspark AS er det i driftsbudsjettet i 2016 budsjettert med kr 1 million i renteinntekter fra ansvarlig lån. I investering er det budsjettert med avdragsinntekter på kr 1,2 millioner i Disse inntektene blir det ikke noe av. I stedet vedtok generalforsamlingen i Forus næringspark AS 28. april å dele ut kr 50 millioner i utbytte. Sandnes sin andel av dette blir kr 20 millioner. Totalt forventes det merinntekter på om lag kr 19 millioner fra utbytter. På finansområdet ellers er det i skrivende stund netto mindreutgift på om lag kr 2 millioner. Den foreløpige prognosen for året som helhet er mindreutgifter på kr 5,5 millioner som framkommer slik: merinntekt på renteinntekter på om lag kr 2 millioner på grunn av høyere likviditet enn budsjettert mindreutgift på ordinære renteutgifter på kr 7 millioner. (I budsjettet ble det bl.a. tatt høyde for en rentemargin på 60 basispunkter over 3 mndr nibor. Se rapport finansforvaltning for faktisk rentenivå på låneporteføljen) Side 8 av 48

9 mindreinntekt på kalkulatoriske renteinntekter på om lag kr 3,5 millioner basert på at den 5-årige SWAP-renten har vært lavere enn budsjettert til nå i perioden Det tas forbehold om at det er tidlig i året og vanskelig å forutsi hvordan rentemarkedet og kommunens likviditet vil utvikle seg i resten av året. Rådmannen vurderer at netto mindreutgifter på finansområdet ikke bør disponeres nå. Det er nødvendig å ha disse midlene i budsjettet som en buffer i tilfelle rentemarginene på nye lån som ikke er tatt opp enda blir svært høye. Det kan og være aktuelt ta opp mer lån på faste vilkår siden kommunens netto lånegjeld med renterisiko vil øke i årene som kommer. Rådmannen vil fram mot andre perioderapport komme tilbake med en oppdatert prognose på området. Rådmannen vil samtidig vurdere om eventuelt mindreforbruk på finansområdet bør settes av på et eget rentefond, som en buffer mot eventuelle uventede hendelser. Totalt foreslår rådmannen å tilleggsbevilge/omdisponere kr 64,6 millioner på sentrale inntekter. Kr millioner foreslås finansiert av disposisjonsfond ( ). Resterende foreslås omdisponert på området. Det vil etter omdisponeringen gjenstå kr av nevnte disposisjonsfond. OPPSUMMERING OMDISPONERINGER / TILLEGGSBEVILGNINGER SENTRALE INNTEKTER Område Sak Tusen kroner Tilleggsbev./ omdisponering Sentrale inntekter Redusert skatteinngang Sentrale inntekter Økt rammetilskudd (redusert inntektsutjevning) Sentrale inntekter Redusert skatteinngang, finansieres ved bruk av disposisjonsfond ( ) Sentrale inntekter Utbytter Sentrale inntekter Renter på ansvarlig lån Forus næringspark Sum 0 RNB 2016 I 2015 oppnådde kommunesektoren sitt beste netto driftsresultat siden For 2016 anslås nivået på både samlede og frie inntekter høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Skatteanslaget for 2016 er oppjustert med kr 700 millioner. I tillegg er kostnadsdeflatoren nedjustert, noe som isolert sett øker den reelle inntektsveksten i 2016 med vel kr 400 millioner. Lavere lønnsvekst 2016 I kommuneproposisjonen 2017 er anslaget for lønnsveksten i 2016 nedjustert fra 2,7 prosent til 2,4 prosent. I gjeldende økonomiplan ble lønnsreserven for 2016 fastsatt ut fra helårsvirkning av kjente oppgjør i 2015, og anslag på lønnsveksten i statsbudsjettet for I økonomiplan er det tatt høyde for en lønnsvekst i 2016 på 2,7 prosent. Forventninger til en moderat lønnsvekst i 2016 gir grunn til å tro at veksten i pensjonspremiene vil være noe lavere i 2016 enn tidligere. Se omtale under kommune felles. Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner Side 9 av 48

10 I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på kr 250 millioner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen eller kommunalt foretak. Hensikten er å bidra til økt aktivitet på Sør- og Vestlandet. Tilskuddet kommer i tillegg til kommunesektorens inntekter i statsbudsjettet for Midlene fordeles til kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Tall fra NAV viser at 3,1 prosent av arbeidsstyrken var registrert helt ledig per april Tilskuddet fordeles med et likt beløp per helt arbeidsledige person utover landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. Det innebærer at de kommunene som har en registrert ledighet på 3,1 prosent eller lavere ikke vil motta tilskudd. Tilskuddet fordeles til kommunene uten søknad. Tilskuddet skal brukes på tiltak som settes i gang i 2016, og som kommer i tillegg til allerede vedtatte tiltak i kommunenes budsjetter for Det legges opp til en enkel rapportering om bruken av midlene. Midler som ikke er brukt i tråd med formålet, må tilbakebetales. Sandnes hadde per april 2016 en arbeidsledighet på 5,5 prosent, og får på bakgrunn av dette kr 33,7 millioner i tilskudd til vedlikehold og rehabilitering. KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom kr 3,75 og 4 milliarder. Av denne veksten går kr 300 millioner til fylkeskommunene. I tillegg er kr 300 millioner begrunnet opptrappingsplanen på rusfeltet. Rådmannen har i gjeldende økonomiplan lagt til grunn at de frie inntektene til kommunene øker med kr 3,6 milliarder fra for å dekke opp for demografikostnader. Kr 300 millioner av det Regjeringen nå foreslår å bevilge er tiltenkt opptrapping rusområdet, og frie inntekter utover dette øker således med kr 3,15-3,4 milliarder. Departementets anslag og forslag til innstramminger i de økonomiske forutsetninger innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden kr 850 millioner i 2017, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. For Sandnes utgjør dette anslagsvis kr 11 millioner i økte pensjonskostnader. Nytt inntektssystem Det er inngått forlik på stortinget om nytt inntektssystem og det legges opp til relativt store endringer i inntektssystemet for kommunene fra og med I kommuneproposisjonen for 2017 oppdateres kostnadsnøklene, samtidig som det gjøres endringer for å tilpasse inntektssystemet til kommunereformen. I hovedsak handler dette om endringer i basistilskuddet og i de regionalpolitiske tilskuddene. Tabellen under viser utslag for Sandnes vedrørende disse endringene i basistilskudd og i regionalpolitiske tilskudd. Nytt inntektssystem - gradert basistilskudd og endringer i regionalpolitiske tilskudd (1000 kr) (kr pr innb) (1000 kr) (kr pr innb) (1000 kr) (kr pr innb) Side 10 av 48

11 Kommune Innby ggere per Distri ktsindeks 2014 Anslag på frie inntekter 2016 Anslag på frie inntekter 2016 Endring basistilskudd, inkl. tilbakeføring likt per innbygger Endring basistilskudd, inkl. tilbakeførin g likt per innbygger Samlet endring inkl andre justering er Samlet endring inkl andre justeringer Sandnes Effekten av disse endringene er positiv for Sandnes med om lag kr 13 millioner, men med de foreslåtte endringene i kostnadsnøklene (objektive kriterier), viser oppdaterte beregninger utført av KS at dette kan utgjøre et negativt utslag på kr 22,7 millioner for Sandnes. Totalt sett kan Sandnes tape rundt kr 10 millioner på endringer i inntektssystemet. Veksttilskudd innslagspunkt reduseres til 1,4 prosent Veksttilskuddet tildeles i dag kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst høyere enn 1,5 prosent de siste tre årene. En noe lavere befolkningsvekst de siste årene innebærer at færre kommuner vil kvalifisere til veksttilskudd i 2017 hvis dagens vekstgrense opprettholdes. For å opprettholde det samlede tilskuddet på dagens nivå, foreslår departementet å justere vekstgrensen til 1,4 prosent i Dette vil innebære at 61 kommuner mottar veksttilskudd i For Sandnes innebærer dette at veksttilskuddet for 2017 blir på kr 34,7 millioner. Dette er på grunn av lavere befolkningsvekt kr 2,5 millioner lavere enn de kr 37,2 millioner som er lagt til grunn i økonomiplan for Reduksjon av innslagspunktet medfører isolert en positiv effekt på kr 4,2 millioner for Sandnes i Regjeringen forutsetter at kommunene skal effektivisere I kommuneproposisjonen heter det: «Norsk økonomi er på vei inn i en krevende periode. Strammere offentlige budsjetter vil påvirke det økonomiske handlingsrommet til kommunene. Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene rette oppmerksomheten mot effektiviseringspotensialet i sektoren. Produktivitetskommisjonen viser i sin første rapport (januar 2015) til analyser fra Senter for økonomisk forskning som har anslått potensialet for effektivisering i kommunesektoren. Potensialet for effektivisering anslås til 15 pst. for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. I sin andre rapport (februar 2016) peker kommisjonen på at oppmerksomheten i offentlig sektor må flyttes fra bevilgninger til de faktiske resultatene for innbyggerne. For kommunesektoren vil god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte ressursene til beste for innbyggerne.» Sandnes kommune har lavere inntekter per innbygger enn landsgjennomsnittet og bruker mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet på flere tjenesteområder. Det pågår et stort omstillingsarbeid der kommunen skal spare totalt kr 185 millioner. Dette utgjør 4-5 prosent reduksjon. Rådmannen regner med at dette medfører at økningen i frie inntekter slik rådmannen ser det sannsynligvis ikke vil være tilstrekkelig til å dekke opp for økning i demografikostnader på landsbasis. Side 11 av 48

12 Utsatt betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern til tidligst 2018 I Fremtidens primærhelsetjeneste ble det varslet at regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), tidligst fra Regjeringen vurderer at det fremdeles er for stor usikkerhet i datagrunnlaget til å kunne innføre ordningen uten betydelig risiko for tjenestetilbudet til brukere med omfattende og sammensatte behov. Samtidig er det både dårlig ressursbruk og uheldig for den enkelte pasient at mellom 2,5 og 5 prosent av pasientene i psykisk helsevern og TSB er utskrivningsklare. Mye tyder også på at mange pasienter venter svært lenge på et tilbud å skrives ut til. Regjeringen tar derfor initiativ til et samarbeid med KS med sikte på å innføre tydeligere krav til planlegging og samarbeid omkring utskrivningsklare pasienter fra 2017, både for å skape bedre pasientforløp og for å heve kvaliteten på dataene. Det er fremdeles et mål for regjeringen å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB så raskt som mulig, men en slik innføring vil tidligst kunne skje i Mottak av flyktninger I kommuneproposisjonen foreslår regjeringen å gi ekstratilskudd til bosettingskommuner også i 2017, både et generelt og et for enslige mindreårige. Videreføringen av ekstratilskuddene er et midlertidig tiltak i 2017 for bosetting av det store antall flyktninger som kom til Norge høsten Videreføringen av ekstratilskuddene varsles allerede nå for at kommunene skal kunne ta hensyn til dette i sine budsjettprosesser for Både regjeringen og KS mener at en videreføring av ekstratilskuddene er et riktig og viktig grep, og at ekstratilskuddene vil bidra til å øke bosettingen ytterligere i I 2016 får kommuner et ekstratilskudd på kr per bosatt enslige mindreårige (EM) flyktning. I bystyrebehandlingen av ØP ble det vedtatt at Sandnes kommune skal ta imot 170 flyktninger, herav 50 EM i Dette gir et ekstratilskudd på kr 5 mill. I 2017 er planen å ta imot 196 flyktninger, herav 50 EM. Dette vil også gi et ekstratilskudd på kr 5 millioner i SANDNESØKONOMIEN Endringer i sandnesøkonomien for 2017 kan oppsummeres som følger: Levere befolkningsvekst medfører om lag kr 30 millioner lavere inntekter. Innslagspunktet for veksttilskudd endres og gir en positiv effekt på kr 4 millioner. Det antas at svikten i frie inntekter i 2016 anslått til om lag kr 30 millioner videreføres til Det kan også komme økte utgifter til sosialhjelp som følge av at langtidsledige etter to år mister rettigheter til arbeidsledighetstrygd. Endringene i inntektssystemet er komplekse, og rådmannen vil komme tilbake med bedre oversikt over detaljene i løpet av arbeidet med basisbudsjett og økonomiplan ØKONOMISTATUS DRIFT TJENESTEOMRÅDENE Side 12 av 48

13 I det følgende avsnittet presenterer rådmannen økonomistatus innenfor drift på de enkelte tjenesteområdene. Enkelte enheter har meldt betydelige utfordringer om å holde netto budsjettramme. Disse er omtalt spesielt OPPVEKST SKOLE Per april har oppvekst skole et samlet merforbruk på kr 8,9 millioner. Årsprognosen for tjenesteområdet tilsier et merforbruk på kr 14,5 millioner ved årets slutt. Rådmannen jobber sammen med skolene for å finne muligheter til å klare pålagte innsparinger. Bemanningsmessige justeringer på skolene vil medføre reduserte lønnskostnader til høsten. Dette bidrar til at samlet merforbruk vil reduseres i samme tidsperiode. Tusen kroner Oppvekst skole Regnskap jan-apr Budsjett jan-apr Avvik Årsbudsjett Årsprognose (mer- /mindreforbruk) Ordinær grunnskoleopplæring inkl. fellesutgifter Voksenopplæring Delsum oppvekst skole ORDINÆR GRUNNSKOLEOPPLÆRING INKLUDERT FBU Per april har ordinær grunnskoleopplæring inkludert FBU et samlet merforbruk på kr 11,4 millioner. Årsprognosen for området tilsier et merforbruk på kr 17,5 millioner ved årets slutt. Ved utgangen av april er det 8 enheter som er tilnærmet i balanse eller har et lite mindreforbruk og 22 enheter med merforbruk. Oppvekst skole skal i 2016 redusere sine kostnader med til sammen kr 41 millioner. Av beløpet på kr 41 millioner kommer kr 26,3 millioner fra omstillingsprosjektet i 2016 og kr 13,7 millioner skyldes innsparinger fra tidligere år. Tidligere års innsparinger på kr 13,7 millioner har vært dekket inn gjennom bruk av fond og omdisponering av midler innen oppvekst skole for å skjerme skolene. Skolenes rammer ble ved fordeling i januar redusert med kr 25 millioner (tilsvarende kr per elev), og dermed gjenstår en uløst innsparing på kr 16 millioner. De fleste skolene melder om utfordringer i forhold til å holde tildelt budsjett. Utfordringen er i all hovedsak knyttet til høye lønnskostnader. Skolene planlegger derfor ytterligere nedbemanning som iverksettes fra høsten 2016, eventuelt tidligere dersom mulig. Reduksjonene innebærer at ikke-lovpålagte tiltak (styrkingstimer, delingstimer, ressurs for lese- og regnekurs og skolemiljøtiltak) reduseres eller kuttes. Skolene i Sandnes er svært forskjellige mht organisering av spesialundervisning, antall assistenter som benyttes, antall lærer i klassene og hvem som utfører ikke undervisningspliktige oppgaver. I forbindelse med omstillingsprosjektet er det på bakgrunn av at skolene er forskjellige konkludert med at det er vanskelig å innføre felles innsparingstiltak som skal gjelde for alle skolene i Sandnes. Det er derfor lagt opp til en grundig gjennomgang av hver enkelt skole sin Side 13 av 48

14 økonomi. To representanter fra fagstab skole og en representant fra økonomi har startet opp en prosess med gjennomfører økonomisamtaler ute på alle skolene. Prosessen ble igangsatt i slutten av april og skal være sluttført i løpet av juni Hensikten er å kvalitetssikre økonomiske prosesser på skolene, og finne ut hvordan hver enkelt skole kan håndtere innsparingene. Det gis således en anbefaling på hva som bør gjøres for å tilpasse driften av hver enkelt skole til ny budsjettramme. Denne kartleggingen vil også danne utgangspunkt for etablering av en ny budsjettfordelingsmodell for skolene. Målet med å etablere en ny budsjettfordelingsmodell er blant annet å få til en mer rettferdig fordeling av budsjettene mellom skolene. Det er for tidlig å si hva som blir resultatet av kartleggingen, og rådmannen vil komme tilbake til dette. Skole felles Skole felles har et merforbruk på kr 5,1 millioner per april. Merforbruket skyldes at kr 16 millioner av innsparingene som skal gjennomføres innenfor tjenesteområdet foreløpig ikke er fordelt. Planlagt inndekking vil skje gjennom ytterligere innsparingskrav for skolene, samt mulig reduksjon i tiltak som for eksempel skolefrukt og leirskole. Det vises i den anledning til statusrapport angående omstillingsprosjektet, der en har redegjort for de aktuelle tiltakene. Lurahammaren ungdomsskole Grunnet stram økonomi gjennom flere år har skolen ikke hatt anledning til å opprettholde ønsket standard på sine PCer. Dette resulterte i en fullstendig kollaps av maskinparken i forbindelse med siste gjennomføring av elektroniske elevprøver. For å kunne gjennomføre opplæring og lovpålagt avvikling av eksamen måtte skolen gå til anskaffelse av ny maskinpark. Skolen mottok et tilbud fra ATEA AS om å kjøpe fjorårets restsortiment. Totalt innebar dette kjøp av 65 maskiner til en samlet pris på kr Rådmannen tilrår at beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfondet til Giske ungdomsskole ( ). Elevtallsutvikling Ved den offisielle GSI tellingen 1 i oktober 2015 var det elever ved grunnskolen i Sandnes. Dette er en økning på 146 elever fra GSI tellingen i Ved den interne tellingen ved utgangen av april 2016 var elevtallet økt med ytterligere 30 elever til Tabellen nedenfor viser utviklingen fra Elevtall grunnskolen Økning fra året før Det er per april meldt inn elever på 1. trinn skoleåret Det vil gå 901 elever ut av 10. trinn. 1 GSI: Grunnskolenes informasjonssystem Side 14 av 48

15 Økningen i elevtallet i Sandnesskolen er fortsatt høyt, men ny prognose viser at tilflyttingen forventes å avta noe de nærmeste årene. Dette vil kunne føre til at den sterke veksten i elevtallet vil bli noe mindre enn tidligere forventet. For inneværende skoleår er det fattet vedtak om spesialundervisning etter 5.1 i opplæringsloven for 5,9 prosent av elevene som går i offentlig grunnskole. Dette er en reduksjon fra fjoråret Spesialundervisning Antall elever Andel elever 5,7 % 6,3 % 6,2 % 6,1 % 5,9% 8,3 prosent av elevene mottar særskilt språkopplæring for flerspråklige elever etter 2.8 i opplæringsloven. Dette innebærer at andelen elever som mottar særskilt språkopplæring holder seg stabil Særskilt språkoppl Antall elever Andel elever 7,8 % 8,8 % 9,3 % 8,3 % 8,3% Vurdering for læring Arbeidet med å videreutvikle skolenes vurderingskultur fortsetter. Det er opprettet egne nettverk for ressurslærere innenfor vurdering og det er gjennomført egne samlinger med fokus på vurderingsarbeid i lesing og regning. Inneværende skoleår har alle barneskolene innført skriftlig tilbakemelding på mellomtrinnet. Hovedansvaret for arbeidet med vurdering for læring er flyttet ut på områdene. Lærende nettverk Satsingen på lærende nettverk videreføres. De har nå blitt viktige arenaer for kompetansebygging og erfaringsdeling for hele organisasjonen. På grunn av den økonomiske situasjonen, må likevel deler av aktiviteten reduseres. Per i dag drives lærende nettverk innenfor følgende områder: Spesialpedagogikk - Her deltar skolenes spesialpedagogkoordinatorer og skolenes rådgivere fra PPT. I tillegg deltar representanter fra styrket barnehage og ressurssentrene på Trones. Nettverk for skolenes sosiallærere drives av Altona ressurssenter Nettverk for ressurslærere innen matematikk Nettverk for ressurslærere i lesing Trones ressurssenter har i tillegg startet opp nettverk innenfor alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Her deltar representanter fra alle skolene og PPT. Utviklende opplæring i matematikk (tidligere «russisk matematikk») 17 barneskoler er i gang med i et samarbeid med UiS. Skolene får kompetanse og veiledning, samtidig som de er i gang med å bruke metoden aktivt. Implementeringen gjøres gradvis. Side 15 av 48

16 Følgende skoler deltar nå aktivt: Gruppe 1: «De første skolene», kommet til 3. trinn: Aspervika, Austrått, Figgjo, Høle, Smeaheia, Lura og Trones Gruppe 3: «Nye skoler», 1. trinn: Soma, Stangeland, Iglemyr Gruppe 2: «Gamle skoler», kommet til 2. trinn: Sandved, Ganddal, Bogafjell, Sviland, Hommersåk, Malmheim og Porsholen Det er i tillegg inngått avtale med UiS for å videreutvikle undervisningsprogrammet ut over 4. trinn. Denne satsingen finansieres blant annet med midlene kommunen mottok da en vant innovasjonsprisen i «På sporet» - forskningsprosjekt med lesesenteret 7 barneskoler (Porsholen, Kyrkjevollen, Stangeland, Buggeland, Bogafjell, Sandved og Trones) deltar i et forskningsprosjekt der målsettingen er å utvikle forskningsbaserte undervisningsprogram som kan redusere andelen elever som utvikler lesevansker. Ungdomstrinnsatsningen Ungdomsskolene er i sluttfasen på satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Ungdomsskolene i Sandnes samarbeider med UiS om skolebasert kompetanseutvikling. Alle ungdomsskolene i Sandnes har valgt klasseledelse som hovedfokus i arbeidet. Målsettingen er å sikre at alle skolens ansatte er aktive deltakere i utviklingsprosessen. I tillegg forskes det på 4 ungdomsskoler (Giske, Lurahammaren, Riska og Skeiene), i forhold til «hvordan lærere lærer». Forskningen skjer i samarbeid med Læringsmiljøsenteret. Implementering av Kvalitetsplan for Sandnesskolen Kvalitetsplan for Sandnesskolene ble vedtatt i juni Det er iverksatt arbeid med strategiplan som skal implementere kvalitetsplanen på den enkelte enhet. Fokusområder i er: Lederutvikling «Alle elevene er våre 2» - hva er god tilpasset opplæring i Sandnesskolen? - arbeid med lokal læreplanforståelse - klasseledelse - på vei mot en ny læreplan jamfør st.melding 28, fag, fordypning, forståelse» Skolenes egen strategi for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet Den statlige strategien «Kompetanse for kvalitet», er ment å gi videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien bygger på at videreutdanningen skal finansieres dels av statlige midler, dels av kommunale midler og dels av lærerne selv. Sandnes kommune har helt siden strategien ble innført i 2009 prioritert midler til denne satsingen. Kommunen er i mange sammenhenger blitt framstilt som en eksempelkommune i forhold til prioriteringen av strategien. Det er satt av kr 3 millioner til videreutdanning av skoleledere og lærere i Disse midlene blir brukt. Finansieringsordningen har også blitt endret til fordel for kommunene. Regjeringen bevilget flere midler til videreutdanning. Kommunen har dermed mulighet til å sende flere lærere enn tidligere år, men en må også ta hensyn til skolenes behov for å ha lærere tilstede. Lærerne som deltar i ordningen blir enten frigjort i 37,5 prosent av stillingen Side 16 av 48

17 eller mottar stipend. For å dekke opp dette trenger skolen vikarer. For skoleåret deltar 44 lærere i ordningen. Two Teachers forskning på effekten av økt lærertetthet 8 skoler har meldt seg på dette forskningsprosjektet, som vil vare i 4 år. VOKSENOPPLÆRING Sandnes læringssenter har per april et mindreforbruk på kr 2,5 millioner. Mindreforbruk på lønn skyldes begrenset ankomst av enslige mindreårige hittil i år. Kun 15 av 40 enslige mindreårige er kommet. Når resten av kommunens kvote ankommer vil dette sannsynligvis utløse behov for om lag 1,5 årsverk til en ny klasse. Videre har enheten bevisst holdt igjen på ansettelser av nytt personell på grunn av varslede innsparinger i løpet av året, slik rådmannen nå foreslår i saken som legges frem for bystyret i juni. OPPSUMMERING TILLEGGSBEVILGNINGER/OMDISPONERINGER OPPVEKST SKOLE Område Ordinær grunnskoleopplæring Ordinær grunnskoleopplæring Sak Tusen kroner Tilleggsbev./ omdisponering Lurahammaren skole, nye datamaskiner 210 Lurahammaren skole, nye datamaskiner, finansieres ved bruk av disposisjonsfond Giske ungdomsskole ( ) Sum OPPVEKST BARN OG UNGE Oppvekst barn og unge har per april et samlet merforbruk på kr 1,4 millioner. Årsprognosen for området før eventuelle tilleggsbevilgninger i denne saken er et merforbruk på kr 5 millioner. Merforbruket skyldes merutbetalinger til private barnehager. Tusen kroner Oppvekst barn og unge Regnskap jan-apr Budsjett jan-apr Avvik Årsbudsjett Årsprognose (mer- /mindreforbruk) Barnehager inkl. fellesutgifter PPT, Barnevern og Helsestasjonstjenester Delsum Oppvekst barn og unge BARNEHAGER INKLUDERT FELLESUTGIFTER Barnehagene inkludert fellesområdet og styrket barnehagetilbud har et merforbruk på kr 4,3 millioner per april. Merforbruket på fellesområdet skyldes merutbetalinger til private barnehager og uløste innsparingskrav. Årsaken til merutbetaling til de private barnehagene er de nye reglene om 13 prosent pensjonspåslag ved beregning av tilskudd. Den nye beregningen førte til høyere Side 17 av 48

18 tilskuddssatser for små og store barn i private barnehager. De private barnehagene hadde 27 flere små barn og 19 mindre store per , enn per september når budsjettet ble laget. Totalt vil det bli en merutbetaling til private barnehager i 2016 på kr 7 millioner. Rådmannen vil følge saken og i neste perioderapport be om tilleggsbevilgning for å dekke merutbetalingen til private barnehager. Fra 2011 ble det gitt anledning til å søke refusjon fra bostedskommunen til barn fra andre kommuner i private barnehager. Retten til refusjon gjelder for alle barn med barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, uavhengig av om de har barnehagerett eller ikke. I 2015 betalte Sandnes kommune kr 23,1 millioner til andre kommuner i refusjon for Sandnes barn i private barnehager. Samtidig fikk Sandnes kommune inn kr 15,6 millioner. Det er grunn til å tro at Sandnes kommune også i år vil bli fakturert for flere barn fra andre kommuner, og at antall barn fra nabokommuner i Sandnes sine private barnehager er betydelig lavere. Usikkerhet rundt refusjonene gjør at rådmannen vil følge saken mot neste perioderapport. Barnehagene har et mindreforbruk per april, det forventes at enhetene vil gå i balanse ved årets slutt. Styrket barnehagetilbud har per april et merforbruk på kr , men forventes å gå i balanse ved årets slutt. Det er usikkerhet rundt innsparingene og effekten av omstillingsprosjektet. Bare deler av innsparingsbeløpet vil løses dette året. Effekten av tiltakene vil først ha effekt mot de private barnehagene om to år da tilskudd beregnes på to år gamle regnskap. PPT, BARNEVERN OG HELSESTASJONER PPT, barnevern og helsestasjoner har per april et samlet mindreforbruk på kr 2,9 millioner. Det er ventet at disse enhetene samlet sett vil ha et mindreforbruk på kr 2 millioner ved årets slutt. Dette skyldes i hovedsak at barnevern har mindre utgifter til barn plassert utenfor hjemmet. Denne utviklingen kan imidlertid snu i løpet av året, så prognosen er usikker. PPT har per april 14 personer som har ventet i over 2 måneder. De aller fleste saker som blir registrert inn til PPT blir påbegynt i løpet av 2 måneder. Per april har tjenesten inne saker som står registrert som aktive, det vil si at sakene har en aktiv saksbehandling/blir vurdert jevnlig. Til nå i år er 44 saker avsluttet. Økt arbeidsmengde hos kommuneadvokaten, særlig innenfor barnevern, medfører behov for ett nytt årsverk hos kommuneadvokaten. Rådmannen tilrår at halvparten av utgiften i 2016, kr , omdisponeres fra barnevern. Se øvrig omtale under avsnitt OPPSUMMERING TILLEGGSBEVILGNINGER/OMDISPONERINGER OPPVEKST BARN OG UNGE Område PPT, barnevern og helsestasjonstjenester Sak 1 nytt årsverk hos kommuneadvokaten omdisponert fra barnevern Tusen kroner Tilleggsbev./ omdisponering Sum Side 18 av 48

19 6.3.3 LEVEKÅR Levekår har per april et samlet merforbruk på kr 4,9 millioner. Merforbruket skyldes hovedsakelig NAV og omsorgstjenester. Årsprognosen for levekårsområdet er et merforbruk på kr 7 millioner før eventuelle tilleggsbevilgninger i denne saken. Tusen kroner Levekår Regnskap jan-apr Budsjett jan-apr Avvik Årsbudsjett Årsprognose (mer- /mindreforbruk) Levekår felles Omsorgstjenester Helse og rehabiliteringstjenester Sosiale tjenester Aktivitets-, avlastnings- og samordningstjenester Delsum Levekår LEVEKÅR FELLES Levekår felles har per april et mindreforbruk på kr 1,1 millioner. Levekår felles mottok i 2015 kr 20 millioner mer i refusjon for ressurskrevende brukere enn budsjettert. Det er dermed sannsynlig at fellesområdet kan øke budsjettet tilsvarende for Herav er kr 8 millioner budsjettjustert til samordning grunnet stor økning i kjøp hos private aktører, se under samordning for mer tekstlig informasjon. Resterende midler vil bli budsjettjustert til å eventuelt saldere innsparinger med, dersom alle omstillingene ikke gir ønsket innsparingsgevinst i Det er 54 personer som oppfyller kriteriene for tildeling av opphold i sykehjem eller annen boform med heldøgnsbemanning. Alle får nødvendig helsehjelp i form av andre pleie- og omsorgstjenester. Av de 54 på søkerlisten er 20 ivaretatt med korttidsopphold i påvente av langtidsplass. Fellesområdet har hatt kostnader per april på kr 2,4 millioner til betaling for utskrivningsklare pasienter på SUS. Dette er fordelt på kr 1,2 millioner i hver av januar og februar. Faktura for mars er på kr , men den er ikke kontrollert eller betalt. For april foreligger det ikke faktura, men det har vært veldig få liggedøgn på sykehuset denne måneden. Dersom trenden fra tidligere år følges, vil det også være få utskrivningsklare pasienter i perioden framover. Hanamyrveien bofellesskap har hatt problemer med inneklimaet. Dette grunnet mye røyking blant brukerne samt mangelfull utførelse av ventilasjonsanlegget. Verneombudet har vurdert at bofellesskapet bør stenges, da personell eksponeres for mye passiv røyking og blir syke. Sandnes eiendomsselskap KF skal på bestilling fikse tilstrekkelig avsug i leilighetene, slik at røyken ikke siver ut i gang- og fellesarealer. I den forbindelse er det overført kr til investering fra drift hos levekår felles, slik at Sandnes eiendomsselskap KF kan starte arbeidet. OMSORGSTJENESTER Side 19 av 48

20 Omsorgstjenestene har per april kr 7,8 millioner i merforbruk. En av grunnene til merforbruket i omsorgsdistriktene er at det er budsjettert kr 4 millioner for mye over til den nye enheten EFF (enhet for funksjonshemmede) som har oppstart 1. mai Dette vil bli korrigert. En annen grunn til merforbruket i omsorg skyldes den tidlige påskeferien i Helligdagstilleggene for årets påskeferie er utbetalt i april. Vanligvis utbetales dette i mai, og budsjettet er derfor periodisert med en høyere andel i mai. Dette vil dermed automatisk bli korrigert etter lønnskjøring i mai. Prognose for området er balanse ved årets slutt. Omsorgstjenestene har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til dagaktivitetsplasser for demente. Sandnes har opprettet slike plasser på Austrått og Lura bo- og aktivitetssenter. Midlene fra Helsedirektoratet skal ikke brukes til lønnsmidler, men til drift som kommer brukerne til gode. Det har blitt prioritert å investere i biler som kan ta med brukerne på utflukter. I den forbindelse er det overført midler fra drift til investering for kjøp av to biler. HELSE- OG REHABILITERINGSTJENESTER Helse- og rehabiliteringstjenestene har per april et merforbruk på kr Merforbruket skyldes hovedsakelig mestringsenheten. Området styrer mot balanse ved årets slutt. Mestringsenheten har et merforbruk per april på kr Merforbruket skyldes utfordringer med å holde budsjettrammene i den nye institusjonen i Lutsiveien, samt at enheten venter på tilskuddsmidler til opprettede prosjektstillinger. Enheten vil forsøke å løse utfordringene innenfor egen ramme, eller ved bruk av eget disposisjonsfond. Fysio- og ergoterapitjenestene har høy aktivitet. Det er ved utgangen av april 95 personer på venteliste. Det er spesielt krevende å ivareta henvendelser på barn innen vedtatte frister. Det er nå 16 barn som har stått lenger på vent enn vedtatte frister. Det er bemannet med en ekstra fysioterapeut, men det klarer likevel ikke å ta unna ventelistene på en forsvarlig måte. Enheten ønsker å se på muligheten til å bemanne ytterligere opp. Så langt er oppbemanning dekket innen egne rammer. Ved fortsatt oppbemanning må en se på muligheten for å benytte disposisjonsfond Legetjenester har per april et merforbruk på kr Merforbruket skyldes fastlegetilskuddet. Rådmannen vil komme tilbake til dette i andre perioderapport. SOSIALE TJENESTER Sosiale tjenester har et samlet merforbruk per april på kr 1,8 millioner. Prognosen tilsier at forbruket vil bli nærmere kr 7 millioner høyere enn budsjettert ved utgangen av Merforbruket skyldes økonomisk sosialhjelp. Arbeidsledigheten i Sandnes var i april i fjor på 3,8 prosent, i april i år er den på 5,5 prosent. Det er 47 prosent av de helt ledige som er innvandrere, hovedsakelige arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen. 248 personer deltok i arbeidsmarkedstiltak i april, mot 135 personer i april i fjor. Side 20 av 48