Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt

Transkript

1 Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt LR er et samarbeid mellom universitetene i Agder og Tromsø, høgskolene i Hedmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane i tillegg til fylkesmennene, kommunene og Utdanningsforbundet i de fire regionene. Prosjektleder: Førsteamanuensis Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette PRAKUT-prosjektet (praksisrettet utdanningsforskning) undersøker grunnene til det som blir kalt Sogn og Fjordane-paradokset. Etter 2006 har Sogn og Fjordane, sammen med Oslo og Akershus, prestert på topp i nasjonale prøver i matematikk, norsk og lesing selv om inntekts- og utdanningsnivået i fylket er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Hva kan være grunnene til at elever i Sogn og Fjordane likevel gjør det så bra? Dette er det spørsmålet 12 forskergrupper nå prøver å finne svar på. Bakgrunn og design Forklarende forskning forsøker å finne årsakssammenheng og korrelasjoner. Da kan en være opptatt av å undersøke nærmere om det er sammenheng mellom ulike variabler f.eks. undervisningsmetoder og elevenes karakterer. I dette tilfellet vil undervisningsmetoden være den uavhengige variabelen som vi undersøker effekten av, og elevenes prestasjoner den avhengige variabelen - den vi undersøker for å få svar på om metode A er bedre enn metode B. Gir de uavhengige variablene ulike utslag, kan vi trekke en konklusjon. Det kan f.eks. være at metode A er mer effektiv enn metode B. I prosjektet Lærende regioner gjør vi det helt omvendt - vi forsker baklengs. Vi har svaret på spørsmålet, den avhengige variabelen, nemlig at elever i Sogn og Fjordane år etter år gjør det bedre enn fylker med liknende befolkningsstruktur og forutsetninger. Nå ønsker vi å vite hvorfor: hvilke faktorer er det i den uavhengige variabelen fylke som kan forklare denne forskjellen? Enkelt og greit leter vi etter det som kan forklare Sogn og Fjordane-paradokset. I prosjektet sammenlikner vi fire fylker som har omtrent de samme forutsetningene når det gjelder befolkning, foreldrenes utdanning og sysselsetting: Aust-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Om eller når vi får svar på spørsmålet om årsaken til de gode resultatene på nasjonale prøver, dukker neste spørsmål opp: kan vi overføre noe av dette til skoler i andre fylker, og hva er det som er så unikt ved nettopp Sogn og Fjordane? Et viktig formål med LR-prosjektet er at det skal komme praktisk til nytte i utviklingsarbeidet på skolene det er med andre ord et PRAKUT-prosjekt. For å gjøre dette enklere har praksisfeltet, fylkesmannen, kommunen, Utdanningsforbundet og skoleledere vært involvert helt fra starten av. Det første møtet mellom praksisfeltet og forskerne var høsten Seinere har det vært møte mellom forskere og skolefolk ca. en gang i halvåret. Spørsmål, foreløpige funn og metoder er da blitt uformelt diskutert i såkalte work-shops. Sluttkonferansen for LR-prosjektet blir holdt i Oslo den mars De 12 forskergruppene som deltar i prosjektet, har søkt etter svar på spørsmålene sine på tre ulike nivå. Den følgende orienteringen om metoder og foreløpige resultat er organisert med utgangspunkt i disse nivåene. Det første nivået er samfunnet. Der har forskerne sett etter mer generelle kulturelle og strukturelle faktorer som kan tenkes å påvirke samfunnsutviklingen og kanskje også skolen. Det andre nivået er kommune og region der forskerne undersøker om det blir utviklet ulike regionale eller kommunale strukturer som kan forklare forskjellene mellom regionene. Det tredje nivået tar utgangspunkt i klasserommet eller den lokale skolen. 1

2 Skole og samfunn 1. Skolen som regionalt prosjekt eller Investigating the Lucky Loser (J. P. Knudsen). Prosjektet tar utgangspunkt i de svært gode skoleresultatene i Sogn og Fjordane og forsøker å analysere disse gjennom tre grep: 1. ved å se hvordan disse kan relateres til skoleprestasjoner i andre fylker, 2. ved å analysere dem i en inntaks-/uttaksmodell der spennet mellom oppslutningen om skolen som institusjon og oppnådde skoleresultat blir vektlagt og 3. ved å kople forståelsen av skolen i Sogn og Fjordane til en idealtypisk modell, vestlandsskolen, som del av det "vestlandske paradokset", nemlig at gode levekår og gode institusjoner ikke fullt ut henger sammen med sosioøkonomiske nivå. Prosjektet forklarer de gode målene for skolen i regionen, både for inntaks- og uttaksverdier, med en særegen sosial struktur kalt hierarkisk egalitarisme, og denne strukturens evne til å mobilisere i den historiske epoken som rommet det norske nasjonsbyggingsprosjektet. For Sogn og Fjordanes del innebar denne mobiliseringen at skole og språk ble viktige markører for alternative nasjonale forståelsesformer. Fylkets sterke stilling innenfor utdanning må ses på som en konsekvens av den særegne stilling skolen dermed fikk. Prosjektet konkluderer med at skolen i større grad enn i dag bør ses på som et regionalt prosjekt enn som et nasjonalt. Skoleprestasjonene i andre deler av landet kan også løftes dersom skolene her i større grad kan utvikles på regionale premisser. 2. Læreren som bygdehøvding (G. Yttri). I dette kapitlet stilles spørsmålet om lærerne i Sogn og Fjordane har en spesielt høy status. Om så er tilfellet, hva kan det komme av? Prosjektet undersøker spørsmålet historisk ved å se på studier av rekruttering til læreryrket fram til 1950, ikke bare for Sogn og Fjordane, men for alle fylkene. Et tydelig resultat er at i hele første halvdel av 1900-tallet var Sogn og Fjordane det fylket som hadde den desidert sterkeste rekrutteringen til læreryrket. Spørsmålet blir så om årsaken til denne regionale forskjellen kan være at rekrutteringen til læreryrket kan forklares med at lærerens stilling er sterkere i Sogn og Fjordane enn i andre fylker, noe som også tittelen på kapitlet antyder. Begrepet kulturell kapital kan bidra til å gi en forklaring. Spørsmålet er ennå ikke besvart, og fortsettelsen følger. 3. Finst det nynorske tospråksfordelar? (Ø. Vangsnes & G. Söderlund). Kan dei gode resultata på nasjonale prøvar i Sogn og Fjordane rett og slett skuldast at nynorsk er det dominerande skriftspråket i fylket? Dette er spørsmålet som blir stilt i dette kapitlet. Det korte svaret er eit ubetinga ja, men det som ligg til grunn for svaret, gjer spørsmålet litt meir komplisert. Born som veks opp med nynorsk som opplæringsmål, lærer bokmål samtidig, medan det motsette i liten grad er tilfelle. Nynorskelevar blir i stor grad eksponerte for bokmål allereie frå før dei byrjar å lesa og skriva, og det blir berre forsterka seinare. Eksponeringa for nynorsk er derimot til samanlikning minimal for dei aller fleste bokmålselevar fram til dei møter nynorsk som sidemål på ungdomsskulen. I skuleåret 2012/2013 hadde 97% av alle grunnskuleelevar i Sogn og Fjordane nynorsk som sitt skriftspråk, så om det finst ein positiv effekt av å vera toskriftspråkleg, bør det merkast i dette fylket. Til grunn for tanken om at det faktisk kan vera slik, ligg internasjonal forsking som viser at born som er tospråklege, har kognitive fordelar av det. Dette ser ein gjennom ulike former for psykometriske testar, og funna er vel etablerte og replikerte og gjeld stort sett for alle språk som er undersøkte. Noko som ikkje er undersøkt, er om dette gjeld også i tilfelle der ein berre har to ulike skriftspråk slik som i tilfellet med nynorsk og bokmål. Då vi undersøkte tilgjengeleg statistikk for dei siste fire åra, fekk vi mistanken vår bekrefta. Born frå nynorskkommunar presterte betre enn resten av landet når tala vart korrigerte for foreldra si utdanning, kvinneleg yrkesaktivitet og graden av eineomsorg. Effekten er ikkje veldig stor, men like fullt statistisk signifikant. Vi held for tida på med å samanstilla data frå psyokmetriske testar for å sjå om skilnadane også viser seg der. II. Tradisjoner og modeller i regioner og kommuner 4. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? (L. B. H. Friestad). Prosjektet utforsker sammenhengen mellom utforming og bruk av styringssystem på skole- og skoleeiernivå og elevresultat. Det ble sendt ut en enquête om kommunens og skolenes styringssystem til et stort antall norske kommuner og skoler. Data fra enquêten ble senere koplet sammen med elevenes skoleresultat. I forkant av den kvantitative studien ble det gjennomført en case-studie i seks skoler og tre kommunar. Resultatene fra de statistiske analysene viser noen positive sammenhenger mellom hvordan resultatene fra nasjonale prøver brukes, og oppnådde resultater. Videre finner vi en positiv sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og det at skolelederne har gode prosedyrer for evaluering av resultatene og at lærerne bruker dem. Studien undersøker om det er en sammenheng mellom kommuners bruk av målstyring og de elevresultater som oppnås i kommunen. I tillegg blir det undersøkt om regionale ulikheter i kommuners bruk av målstyring kan bidra til å forklare regionale forskjeller i elevprestasjoner. Analysene av sammenhengen mellom denne bruken av nasjonale 2

3 prøver og elevresultater viser at kommuner som har tallfestede målsetninger for nasjonale prøver, har høyrere resultater i gjennomsnitt for lesing og regning for femte trinn enn andre kommuner. Studiene som er gjennomført, indikerer en positiv sammenheng mellom det å ha mål for resultatene på nasjonale prøver, å diskutere disse i møter på tvers av skoler og oppnådde resultater. Det er verdt å merke seg at disse funnene gjelder generelt for hele landet. De forklarer ikke de regionale forskjellene som finnes mellom Sogn og Fjordane og andre fylker. 5. Skolen som forandringsinstitusjon - foreldrenes rolle. (H. Hernes). Denne studien undersøker foreldrenes rolle som aktører i skolenes endringsarbeid. Foreldrene blir derfor kalt sekundære brukere. Grunnen er at det er disse tre aktørene lærere/skole, elever og foreldre som sammen skaper forandringer, utvikler elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studien har følgende problemstillinger: hvilken atferd utviser foreldre i sine relasjoner til lærere og skole, og hvilke forskjeller mellom foreldres atferd i relasjoner til lærere og skole finnes mellom Sogn og Fjordane på den ene siden og landet for øvrig på den andre siden? Resultatene av undersøkelsen viser et klart mønster i foreldrekontakt: høy grad av støttende foreldreatferd og høyere overfor barn enn overfor lærere/skole; lavere grad av utfordrende atferd og i mindre grad overfor lærere/skole enn overfor barna; moderat grad av kompenserende atferd; liten grad av premierende atferd; klare negative scores på avvikende og ignorerende atferd. Disse resultatene viser at det ikke er forskjeller mellom fylkene. Det er det samme mønsteret i Sogn og Fjordane som i de andre fylkene. Men det går an å slå fast at foreldrenes holdninger påvirker elevenes skoleprestasjoner. Et spørsmål som kan stilles er hva er effekt og hva er årsak? Er det slik at elever som gjør det bra blir oppmuntret av foreldrene, eller er det slik at denne oppmuntringen fører til at elevene gjør det bedre på skolen? 6. Eit lærande utdanningssystem? tilfellet Sogn og Fjordane (Ø. Glosvik). Sidan slutten av 90-talet har Sogn og Fjordane som utdanningssystem fungert på ein noko annan måte enn fylke vi kan samanlikne oss med. I denne studien er utdanningssystem definert som relasjonane mellom aktørane som deltek i det. I denne meininga peikar fylket seg ut på desse områda: For det første gjennom ein tradisjon og ein struktur for tette dialogar mellom sentrale aktørar innanfor skulesystemet: skuledirektør, dekan for lærarutdanninga ved HiSF, leiar for Utdanningsforbundet, sentrale, kommunalsjefar for skule- og oppvekst og KS. Dette er ikkje eit beslutningssystem, men ein arena for verkemiddelsamordning og politikkutforming. For det andre er det eit system som fungerer på kommunane 3 sine premissar, utdanningspolitikken blir iverksett med omsyn til skuleeigarnivået. For det tredje er det eit system for omfattande etter- og vidareutdanning av lærarar som går vidare og lengre enn det statens eige system legg opp til. For det fjerde er systemet ei arbeidsform prega av det ein kallar lærande møte. Utgangspunktet var eit ønske om å utfordre kommunane til å ta ansvar for skuleutvikling på ein langt meir dynamisk og konstruktiv måte enn møte mellom statsforvaltninga og kommunesektoren vanlegvis legg opp til. Dei gode skuleresultata i Sogn og Fjordane er ikkje eit resultat av dette systemet, heller har resultata bidrege til at systemet er blitt styrka og verdien av det er blitt underbygd. Studien byggjer på kvalitative data, og resultatet blir presenterte som modellen «eit lærande utdanningssystem». 7. Skoleekstern kultur og skoleresultater (K. J. Horrigmo). Dette er en case-studie der kommuner med bedre eller dårligere resultat enn forventet på nasjonale prøver er valgt ut for å se om den lokale kulturen kan forklare forskjeller i skoleresultatene. Datainnsamlingen har bestått av gruppeintervju med elever i 10. klasse ved tre skoler i to kommuner. En gruppe lærere ved hver skole er også intervjuet. I tillegg har det vært samtaler med representanter for skolens ledelse og personer ellers som har relevant kunnskap om stedet. Resultatet viser forskjeller mellom kommuner. Dette kan knyttes til næringslivsutvikling. Derfor er navnene Skogsland og Kystland valgt. Det mest iøynefallende funnet mellom de to kommunene knytter seg til grad av formidlet fellesskap. Kystland kan beskrives som et enhetlig og velintegrert samfunn der man kan si at tilknytningen til bygdelaget og overbygning mellom andre bygdelag fungerer godt. Samfølelsen poengteres ofte. Elevene sier selv at de ikke grupperer seg. Lærerne er også opptatt av at elevene skal være takknemlige for at de har vokst opp akkurat her. I Skogland er det uenigheter som gjør at samtalen flyter mindre lett. Bruken av ord som de og dere går igjen når en etterspør for eksempel hva som skjer på fritida. Det finns mye positivt arbeid for barn og unge som skjer ute i de forskjellige bygdelagene, men man har i mindre grad fått til en tverrgående forbindelse mellom bygdelagene. I Skogland formidles et inntrykk av sterk tilknytning til bygdelagene og det man kan tolke som liten grad av tverrgående forbindelser. Dette kan gi få felleserfaringer for barn og ungdom, noe som kan tenkes å virke inn på kommunikasjonen. Den sterke tilknytningen til bygdelagene kan fungere som en tilbaketrekking som gjør at Skogland fremstår som en mer fragmentert kommune - en fragmentering som elevene trekker med inn i klasserommet. Dette kan kanskje også forklare de små uenighetene som tar tid og fokus fra samtalen eller oppgaven. Når elevene i Kystland har flere hendelser og historier å berette om

4 hele kommunen, er dette nesten fraværende i Skogland. På bakgrunn av disse funnene kan en spørre om det er noe som indikerer at elevenes opplevelse av felleskap og elevenes felles forståelsesrammer er forskjellige i de to kommunene? Er det en underliggende stolthet og kjennskap til hjemstedet som er forskjellig? 8. Lærarkompetanse og skuleresultat (T. Myklebust & A. Norstein). HiSF har i meir enn ti år tilbydd minst 30 studiepoeng i matematikk som vidareutdanning for lærarar og fordjupingsemne for eigne studentar. Denne studieforma, der deltidsstudentar tek vidareutdanning medan dei er i arbeid, er noko som har vorte meir vanleg dei seinare åra. På denne bakgrunnen ynskte vi å undersøke om ei mogleg forklaring på dei gode elevprestasjonane i Sogn og Fjordane kunne ha samanheng med eit høgt utdanningsnivå hjå lærarane i fylket. Tidlegare studiar har vist at det er ein samanheng. Vi har difor samla inn data som viser utdanningsnivået til lærarar i matematikk på 8., 9. og 10 trinn. Dette har vi samanlikna med gjennomsnittskarakteren som klassen oppnådde i matematikk ved grunnskuleeksamen. Resultata visar ein ikkje-lineær samanheng mellom læraren si utdanning og eksamensresultat. Det ser ut som effekten av læraren si utdanning aukar mest for dei første studiepoenga, og det er kanskje ikkje overraskande. Forklaringsvariablane: i) andelen kvinner i kommunen med minst vidaregåande skule; ii) talet på elevar i klassen og iii) utdanning til læraren, viser alle signifikant effekt. Men konklusjonen er likevel at utdanningsnivået til lærarane ikkje forklarar forskjellen mellom fylka. Heller ikkje klassestorleiken og andelen kvinner i kommunen med minst vidaregåande forklarar forskjellen mellom fylka. Det kjem av at ingen av desse variablane er veldig ulike i desse fylka. III. På skolen og i klasserommet 9. Mestringsforventninger og regionale forskjeller (K. Sørlie, I. Syse & G. Söderlund). Mestringsforventninger (MF), eller self-efficacy beliefs, er individers forventninger til å kunne utføre de nødvendige handlingene for å lykkes med bestemte oppgaver (Bandura). MF er viktige fordi de påvirker individers oppfatning av kontroll over egen læring og prestasjoner, og kan påvirke de handlingene som er nødvendige for å oppnå et mål. MF påvirker interesse og vilje til å engasjere seg i oppgaver, og tanker og handlinger når man jobber med oppgaven, som for eksempel målsetting, innsats og utholdenhet. MF er derfor viktige i skolesammenheng, der en av lærerens viktige oppgaver er å vekke og støtte elevenes motivasjon for å engasjere seg med skolefag. MF påvirker også følelsene knyttet til oppgaver, både 4 stress og positive emosjoner. Elever med høye MF har en tendens til å søke utfordringer som fører til høyere kompetanse. I matematikk er MF knyttet til prestasjoner i utallige studier. Etter å ha kontrollert for faktorer som kognitiv evne, tidligere erfaringer og karakterer, er det funnet at MF påvirker matematikk-prestasjoner. Det er også funnet at prestasjoner i matematikk påvirker MF. Denne studien undersøker om regionale forskjeller i MF kan vare en delforklaring til de gode resultatene i Sogn og Fjordane. Vi har studert elevers MF knyttet til nasjonale prøver i regning for å få svar på dette. Resultatene indikerte at noe av de regionale forskjellene i resultater på nasjonal prøver i regning kan henge sammen med regionale forskjeller i mestringsforventninger. Videre ser det ut til at regionale forskjeller i MF varierer som en funksjon av kjønn: jenter i Sogn og Fjordane hadde høyere MF enn jenter i de andre regionene, mens ingen forskjeller ble funnet mellom gutters MF i de fire regionene. Det er mange faktorer som påvirker mestring i skolen, og i denne studien forklarte MF ca. 16% av variansen i resultater når andre faktorer var holdt konstant. Dermed er det rom for å vurdere andre forklaringsmodeller, ikke minst om det finnes bakenforliggende faktorer som påvirker elevprestasjoner som også påvirker gutter og jenters MF. En fortsettelse på prosjektet blir å studere kildene til MF i klasserommet gjennom observasjoner og intervjuer. 10. Klasseromskommunikasjon KLARAS (I. Willbergh, J. H. Midtsundstad & T. S. Aasebø). Hensikten med studien er å belyse hvordan skolens kjernevirksomhet, undervisning, kan bidra til å forklare hvorfor Sogn og Fjordane har bedre elevresultater enn Aust-Agder på nasjonale prøver (NP). I hvilken grad kan den faglige samtalen i fellesundervisning i ungdomsskolen i Aust-Agder og Sogn og Fjordane oppleves som meningsfull undervisningskommunikasjon? Hvordan samsvarer dette med prestasjonsnivå på NP? Utvalget av skoler er basert på kommunens resultat på NP for å hindre at sosioøkonomiske effekter slår ut. Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie på fire ungdomsskoler. Studien viser at undervisningskommunikasjonen er «meningsfull» når den skapes av lærere og elever i samarbeid, det vil si når elevene deltar med sine erfaringer og opplevelser knyttet til faginnhold. Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på NP i utvalget fra Sogn og Fjordane. Skoler med dårlige resultater på NP ble preget i større grad av IRE struktur på samtalen (Initiation-Response-Evaluation) dvs.

5 lærerne spør, elevene svarer og læreren evaluerer svaret. En kritisk diskursanalyse av språkbruken på to av skolene, nærmere bestemt Sogn og Fjordane-skolen, preget av meningsfull undervisningskommunikasjon, og Aust-Agder-skolen, preget av IRE-samtale, viser forskjeller mellom vokabular brukt på faginnhold, og spørreformer på de to skolene som støtter forskjellen mellom menings- og danningsorientering og evaluerende IRE-struktur på samtalen. 11. Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver (K. Lyngsnes). På skoler med gode resultater gjennom mange år er prestasjonene gode for bredden av elever. Dette kan forstås slik at disse skolene i utstrakt grad har lyktes med å få til en opplæring som gir godt læringsutbytte for elevmangfoldet. Formålet med å studere slike skoler er å få fram forskningsbasert kunnskap om denne opplæringen og belyse likheter og forskjeller mellom skoler, samtidig som resultatene også skal kunne bidra til utvikling av praksis ved andre skoler. Følgende hovedproblemstilling ble formulert: Hva kjennetegner pedagogisk tenking, klasseromspraksis og ledelse ved skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Prosjektet utforsket praksisarkitekturen på sju skoler. Både praksis, forståelsene som var vevet inn i den og de betingelsene for praksis som eksisterte på skolene, ble studert. For å få tak i disse dynamiske og dialogiske prosessene prøvde vi å fange inn både sayings, doings og relatings slik de framkom gjennom læreres, elevers og skolelederes erfaringer, opplevelser, forståelser og tenking og gjennom praksis i klasserom. De sju skolene framtrer med mange ulikheter, men fellestrekkene er framtredende. Gjennom våre analyser utviklet vi fire kjernekategorier som hver for seg illustrerer vesentlige sider ved skolenes praksisarkitektur, men som samtidig henger sammen. Kategorien tett på elevenes læring framkom tidlig. Dette viser seg blant annet i arbeidet med resultatene fra nasjonale prøver. Søkelyset rettes alltid mot enkeltelevers og/eller hele elevgruppas læring. En annen kjernekategori som preger praksisarkitekturene er analyse og refleksjon. Her kan også etterarbeidet med resultatene tjene som eksempel. Hva resultatene kan gi av innsikt i elevenes kompetanse, analyseres og kan anvendes til å forbedre undervisningen. Kategorien utviklingsorientert stabilitet favner ambisjonene skolene har om å utvikle seg. Men det eksperimenteres ikke med nye arbeidsmåter eller organiseringsformer. Til sist samarbeid og fellesskap selv om den er vevd inn i de andre. Ved alle skolene er betoningen av fellesskapet gjennom f.eks. felles mål, felles utvikling, felles videreutdanning, erfaringsdeling, kunnskapsutvikling og opplevelsen av å være en «vi-skole» sterkt framtredende. 12. Læringsmiljøets betydning (T. Nordahl & H. Knudsmoen). Hovedformålet med delprosjektet i lærende regioner har vært å studere en mulig sammenheng mellom læringsmiljøet i skolen i bred forstand og elevenes læringsutbytte Det er gjennomført ved å foreta en kvantitativ spørreundersøkelse for å innhente informasjon om hvordan ulike aktører i skolene oppfatter og opplever læringsmiljøet. Følgende forhold i skolen defineres som vesentlige faktorer i læringsmiljøet: Læreren som leder innebærer at læreren har et ansvar for å lede undervisningen og det sosiale fellesskapet; Relasjoner mellom elev og lærer, det sosiale forholdet som eksisterer mellom lærer og elev; Relasjoner mellom elever, de sosiale relasjonene som eksisterer mellom elevene; Bruk av regler og normer i skolen, de som faktisk betyr noe for elevenes utvikling; Elevsyn og forventinger til læring, læringstrykket, de forventningene og det engasjementet som er relatert til sosial og faglig læring; Samarbeid mellom hjem og skole, den dialogen som foregår mellom foreldre og lærere, og den hjelp, støtte og oppmuntring foreldrene gir til egne barns skolegang. Resultatet viser svært små forskjeller mellom fylkene på alle punktene bortsett fra det som handler om foreldrenes rolle og interesse for skolen og barnets skolearbeid. Foreldre i Sogn og Fjordane viser gjennomgående større engasjement når det gjelder disse variablene enn foreldre i de andre fylkene. Da handler det om mer informasjon og kontakt med skolen, dialog om pedagogikk og foreldrestøtte generelt. Hva som skaper dette engasjementet, er ikke undersøkt, men kanskje kan resultatene fra de andre prosjektene forklare dette? Teksten er sammenstilt av Göran Söderlund og Ingrid Syse 5