UTENFOR- GENERASJONEN

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen DESEMBER 2011 UTENFOR- GENERASJONEN Forlatte skolepulter er i ferd med å vokse seg til en økonomisk og sosial bombe. Frafallet i den videregående skolen er så stort at vi risikerer å skape en hel generasjon som havner utenfor produktivt arbeid samtidig som vi har et skrikende behov for arbeidskraft. Markant har fått beregnet hvor mye dette koster oss som samfunn. Side Vil skape en bedre studentby Side 8 Ønsker bedre pendlerruter Side 20

2 ANNONSER Det finnes ett kjennetegn som mange av våre medlemmer har felles I Næringsforeningen treffer du store og små bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som hver dag skaper verdier, arbeidsplasser og ny utvikling. Et kjennetegn for mange av dem er at de har en egen evne til å lykkes. Og til glede for de som vil lytte, deler mange av dem gladelig sine erfaringer gjennom Næringsforeningens mange arenaer, nettverk og forum. Vi kaller den egenskapen næringsvett. Og er du ikke medlem allerede, vil vi i all beskjedenhet påstå følgende: 2 Det er godt næringsvett å være medlem!

3 Reklamebyrå Tromsø Foto: Marius Fiskum Aid Schei Lillegård, hotelldirektør, Thon Hotel Tromsø og Thon Hotel Polar Meld deg inn på 3

4 SIDE SIDE SIDE Side 4-5 Side Side SIdE 6 33 side år side SIDe SIDe 4-7 SIDe 8-9 Skap butikk og invester i fremtiden nå! TROMSØ ER NEVNT HELE 52 ganger i den nye nordområdemeldingen som ble lagt frem i forrige uke. Til sammenligning er Hammerfest nevnt 7 ganger, Harstad 2, Bodø 8 og Narvik 12. Dette, og selvsagt innholdet i tiltak og satsinger, anser vi som en bekreftelse på at landsdelens største by, er og blir et viktig senter for nordområdesatsingen. Det er likevel en faktor som gir grunn til bekymring i festtalen og applausen i kjølvannet av meldingen. Det kan tyde på at Tromsø får befestet sin rolle som hovedsenter for kunnskap og forskning innen arktiske spørsmål. Samtidig tiltenkes Bodø en sterkere rolle når det gjelder kommersialisering og næringsutvikling i nord. Begrunnelsen er at Bodø har solide kunnskapsmiljøer innen innovasjon, entreprenørskap og økonomi, og har tradisjon for samarbeid med næringslivet. Jeg er bekymret for at Tromsø ikke regnes med når det gjelder å skape «butikk» av nordområdesatsingen. Her må både næringslivet og kunnskapsmiljøene reagere og agere. Vi har allerede invitert Universitetet i Tromsø til et snarlig dialogmøte, og er veldig glad for at toppledelsen nok en gang viser vilje til næringsrettet samarbeid. BEHOVET FOR ARBEIDSKRAFT HAR lenge vært økende og for enkelte bransjer er det nå prekært. Dette gjelder særlig innen byggenæringen, handel og service og hotell og restaurant. Ledighetsstatistikken pr oktober 2011 viser at det i Troms kun er 1,9 % av arbeidsstyrken som er arbeidsledige, og dermed er det ingen buffer å finne der heller. Mange steder i landet importeres arbeidskraft i stor stil fra nabolandene, og butikker og restauranter preges av at svenske, topp motiverte og serviceinnstilte mennesker har inntatt bedriften. I DETTE MARKANT VIER vi mye plass til ett stort nasjonalt problem; nemlig det katastrofalt høye frafallet i videregående skoler. Vi har lenge visst at Finnmark og Troms ligger høyt på den dystre statistikken over ungdom som dropper ut av skolen før fullgått løp. Omfanget av problemet i Troms er imidlertid langt verre enn vi visste, og det samme er de økonomiske konsekvensene. For næringslivet er dette fortvilende på flere måter: vi går glipp av faglært arbeidskraft og fremtidig verdiskaping, samtidig som vi må bære mye av regningen for det høye frafallet. TIL ALLE DE BEDRIFTSLEDERE som blir nedstemt etter å ha lest denne dystre saken: Vi ber dere om å sette dere inn i problematikken og engasjere dere i noen av de ordningene som finnes for å bringe ungdommene inn i næringslivet. Dette kan enten være som lærlinger eller gjennom ordninger som «Ny giv.» Næringslivet må investere i ungdommen nå! Dette er faktisk en sikker investering i fremtidig arbeidskraft og verdiskaping. I Næringsforeningen vil vi gjøre vårt for å sette dette enda sterkere på dagsorden fremover, dette er rett og slett uhyggelig viktig! Næringslivet må investere i ungdommen nå! FOR NØYAKTIG ETT ÅR siden, satte Markant fokus på det skrantende samarbeidet i nord, særlig mellom fylkeskommunene, men også innad i Troms og mellom de største byene. I dag må vi vel kunne slå fast at det i hvert fall ikke er blitt bedre. Nå er snart Landsdelsutvalget historie, og vi skjønner at utenriksministeren nå ønsker å tvinge fylkene i nord og sametinget sammen rundt et samarbeidsbord. I dette bildet er det ekstra viktig å påpeke at næringslivet samarbeider grenseløst, noe vi blant annet bidrar til gjennom Næringsarena Nord, som er nettverket av næringsforeningene i Nord-Norge. I NÆRINGSFORENINGEN HAR VI hatt et hektisk år preget av høy aktivitet og optimisme i medlemsmassen. Det skjer utrolig mye i Tromsø om dagen, og særlig innen handelsnæringen er det bokstavelig talt store ting på gang. Petroleumsbransjen har i løpet av året fått fornyet optimisme med nye funn og høy leteaktivitet i Barentshavet, noe som vil prege 2012 også. Det er gledelig at våre bedrifter i økende grad ser muligheter innen petroleumsnæringen i nord. Vi håper enda flere bedrifter og ungdom vil posisjonere seg mot en bransje som vil være avhengig av kompetanse og kapasitet i generasjoner fremover. DETTE ER ÅRETS SISTE Markant og vi benytter sjansen til å sende varme ønsker til alle våre medlemsbedrifter. Vi ser frem til et spennende 2012 og takker for tilliten våre medlemmer gir oss. Det er alle medlemsbedriftene som gjør det mulig for Næringsforeningen, som landsdelens største næringsorganisasjon, å jobbe for gode rammebetingelser og forretningsmuligheter, i verdens koseligste og fineste juleby. Grete Kristoffersen, direktør Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen juni 2011 Næringslivsmagasinet for tromsøregionen September 2011 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen VINNER VINTEREN Tromsø er den suverene vinterdestinasjonen i Nord- Norge for utenlandske turister. Men bak suksessen er antallet gjestedøgn stusselig få. Fortsatt er det å utnytte vinteren nordpå i turistsammenheng på begynnerstadiet sammenliknet med våre naboland. EKSAMEN FOR INDUSTRI- TROMSØ Erfaringene med håndteringen av oljeriggen «Polar Pioneer» kan bli avgjørende for industrien i Tromsø. Prosjektleder Neil Robertson hos Semco Maritime håper Tromsø består eksamen, og kan benyttes ved fremtidige oppdrag. Ringvirkningene kan bli store for byens øvrige næringsliv. For hotellnæringen er riggbesøket det største arrangementet i Tromsø noen gang, sier Rica-direktør Ulf Johansen. EKSPLOSIV VEKSTKRAFT Skaperkraften sprenger seg fram: I løpet av de neste fem årene skal det bygges næringsbygg i Tromsø for minst 10,5 milliarder kroner. Byen vil endre ansikt totalt, og fremstå mer moderne. Endringene har sin pris: Tromsø mangler i dag arbeidskraft, og vi risikerer at handels områder som nå er travle, om fem år vil stå tomme med gråpapir i utstillings vinduene. VOKSER PÅ UTLENDINGER Tromsø verdens arktiske hovedstad er fullstendig avhengig av å importere arbeidskraft fra utlandet for å fortsette å vokse. Allerede utgjør utlendingene rundt halvparten av årlig tilflytting. De fleste av dem er meget kjøpesterke og har høy kompetanse. Renoverte taxinæringen Bekymring på gateplan Kommunens karakterbok Dropper direkte - drømmen Lanserer Næringsvett direktørens daglige dilemmaer Bekymret for utelivet Frykter monopol 4 NR NR NR NR

5 DESEMBER 2011 TEMA Det kostbare frafallet Frafallet i videregående skole er så stort at de totale kostnadene vil beløpe seg til 42 milliarder kroner i løpet av ti år bare for Troms. SIDE 30 En ny lærlingordning Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli mener man bør diskutere å endre ordningen for lærlinger, for å redusere frafallet. Vil gjerne bidra Personalkontakt Pål Einar Eilertsen ved Kaffebønna mener det er små grep som skal til for at næringslivet kan bidra langt mer for å hindre at en hel generasjon ender opp utenfor arbeidsmarkedet. Godt i stand til å jobbe Tromsprodukt har erfart at en svært stor del av ungdommen er i stand til å gjøre en god jobb i arbeidslivet, selv om de ikke lyktes i skolen. Oppsiktsvekkende forbedringer Randi Ovesen har erfart at tilrettelagt og intensiv undervisning har gitt oppsiktsvekkende resultater, for elever med svært dårlige prognoser for å klare å gjennomføre videregående skole. Må starte i tidlig grunnskole Anne Grete Johansen i Ungt entreprenørskap mener innsatsen for å hindre frafall i videregående skole må starte allerede i tidlig grunnskolealder. Droppet ut ufrivillig Josefin Jensen var motivert til å lære seg et fag, men falt ut av lærefaget på grunn av sykdom. Hun havnet bakerst i køen, men har nå skaffet seg arbeidserfaring, og et nytt fundament for å komme inn i utdanningsløpet igjen. AKTUELT Eget fagråd for handel Næringsforeningen har fått på plass et eget fagråd for handels næringen, ledet av Glenn Tore Harila. SIDE 6 Ubrukt verktøy Hurtigbåtene kunne vært et godt verktøy for å skape et mer fleksibelt arbeidsmarked i fylket. Men ukurante rutetider gjør båtene uegnet til dagpendling. SIDE 8 Vinner handelen Tromsø opplever større omsetningsvekst for varehandelen enn andre norske storbyer. Også Troms fylke scorer høyere enn landsgjennomsnittet. SIDE 12 Høykompetent uten jobb I Tromsø står det 35 høykompetente utenlandske medarbeidere klare for oppdrag. SIDE 14 Stor og ambisiøs Etter at Multiconsult har kjøpt opp Barlindhaug Consult er ambisjonene blitt enda større. SIDE 16 Et nytt landemerke Over nyttår starter byggingen av det som skal stryke Tromsøs posisjon som HUB for offshorebransjen. SIDE 18 Trenger hjelp til studentene Studentsamskipnaden planlegger 300 nye studentboliger, men frir til næringslivet for hjelp til å investere i at Tromsø fremstår som en mer attraktiv studieby. SIDE 20 Regional satsing Karlsøy og Tromsø jobber sammen for å styrke felles interesser for næringsutvikling. En utbygging av Tromsø lufthavn og etablering av en ytre kystriksvei står høyt på felles ønskeliste. SIDE 24 Spesiell med enkle grep Det finnes små, enkle og billige grep man kan gjøre for å få butikken til å fremstå spennende for kundene, mener interiørdesigner Merethe Agledahl. SIDE 26 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen UTENFOR- GENERASJONEN Forlatte skolepulter er i ferd med å vokse seg til en økonomisk og sosial bombe. Frafallet i den videregående skolen er så stort at vi risikerer å skape en hel generasjon som havner utenfor produktivt arbeid samtidig som vi har et skrikende behov for arbeidskraft. Markant har fått beregnet hvor mye dette koster oss som samfunn. Side UTGIVER: Næringsforeningen i Tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: Grete Kristoffersen GRAFISK PRODUKSJON: KRYSSPRESS REDAKSJONEN AVSLUTTET: 22. november TRYKK: Lundblad Media AS OPPLAG: REDAKSJON OG ANNONSEKONTAKT: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon BESØKSADRESSE: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no n Forsidebilde: Espen Kristiansen, Tromsø Lufthavn Vil skape en bedre studentby Side 8 Ønsker bedre pendlerruter Side 20 5

6 Vil styrke Tromsø som AKTUELT Til daglig konkurrerer de om å få byens innbyggere til å gjøre handelen i sitt område. Nå skal de stå sammen om å trekke enda flere handlende til Tromsø. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I oktober etablerte Næringsforeningen et eget fagråd. Målet er å styrke fokuset på viktige næringspolitiske saker og utfordringer innenfor handelsnæringen i Tromsø. Samtidig er målet å synliggjøre for resten av landet varehandelens verdiskapning, og i felleskap markedsføre det mangfoldet av muligheter og tilbud som finnes i byen. Næringsforeningen tok initiativ til å samle handelsaktører fra ulike bransjer og områder i byen. Nå er vi et råd med ni medlemmer. Etter å ha hatt en «brainstorming», er vi nå grovt sett enige om hva vi ønsker å gjøre. Det viktigste er at vi løfter blikket sammen slik at Tromsø kan bli shoppinghovedstad i Norge, forteller Glenn Tore Harila, fagrådets leder og daglig leder i Harila Tromsø. Han påpeker at posisjonen som hovedsentrum for handel her til lands er «up for grabs». Oslo har ikke tatt den. I tillegg oppleves Tromsø som et attraktivt sted å reise til både på nasjonalt og internasjonalt plan. Vi kan få folk til å reise hit istedenfor til Oslo det er opp til oss å få det til. Vekk fra trusselbildet Dannelsen av fagrådet er en milepæl med tanke på at et bredt samarbeid i byens handelsnæring tidligere har vært vanskelig å få til. Det har vært en slags etablert enighet om at ulike handelsområder i byen slår hverandre i hjel. Jeg tror vi er kommet et hakk videre fra denne frykten, og heller ser på mulighetene et godt samspill partene imellom kan gi. Han framholder at mangfoldet av små og store aktører danner grunnlag for å tiltrekke nye Det viktigste er at vi løfter blikket i lag slik at Tromsø kan bli shoppinghovedstad i Norge GLENN TORE HARILA kunder med ulike ønsker. Når de små butikkene tilbyr noe annet enn de store, styrker det Tromsø som handelsby, påpeker han. Idè om felles markedsføring Høyt på fagrådets dagsorden står arbeid med markedsføring av byen utad. Medlemmene ser for seg en helhetlig markedsføringsløsning. Vi er enige om at byen må tiltrekke seg flere handlende. For I handelsnæringen er det nå bred enighet om å få til dette må vi ut av Tromsø å markedsføre oss samlet, mener Harila. Fra venstre: Marit Stokmo, Cathrine Krane Vassmyr, Håkon Willumsen, Solveig Worum, Laila Myrvang og Odd Harald Eriksen Logistikk Fagrådet vil også jobbe med felles næringspolitiske saker, som å bedre transporttilbudet mellom handelsområdene. For eksempel må logistikken mellom sentrum og Lagnes byens fundamenter styrkes. Dessuten er det viktig at bydelene 6

7 shoppinghovedstad at det må skapes et større marked for byens butikker. Visjonen er å gjøre «Nordens Paris» til shoppingsentrum i Norge. kobles sammen med senter og sentrum på en enda bedre måte enn i dag, sier Glenn Tore Harila. Fagrådet mener også at store arrangementer er en gylden mulighet for alle byens bedrifter til å fremheve byen sammen. Glenn Tore Harila, daglig leder ved Harila Tromsø, er leder i næringsforeningens ferske fagråd som ønsker å skape et større marked for byens butikker. Fagrådet for Tromsøs handels næring ble etablert i oktober, og er bredt sammensatt med følgende medlemmer: n Glenn Tore Harila, daglig leder ved Harila Tromsø n Laila Myrvang, senterleder ved Jekta Storsenter n Solveig Worum, senter leder ved Nerstranda senter n Odd Harald Eriksen, disponent ved Neumann Bygg n Håkon Willumsen, daglig leder ved Tromsø Skotøimagasin n Cathrine Vassmyr, daglig leder Krane galleri og ramme verksted n Marit Stokmo, senterleder ved AMFI Pyramiden 7

8 AKTUELT 8

9 Et ubenyttet verktøy Dårlige hurtigbåtruter er til hinder for et fleksibelt arbeidsmarked i fylket. Med mer næringslivsvennlige rutetider kunne hurtigbåtene vært et viktig verktøy for å skape et mer fleksibelt arbeidsliv i regionen, mener Stein-Gunnar Bondevik. n Ord: Skjalg Andreassen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Hurtigbåtrutene er sannsynligvis utmerket til transport av passasjerer til og fra UNN. Men rutetidene gjør båtene fullstendig uegnet til dagpendling mellom de forskjellige regionene i fylket. Det er synd, for båttrafikken kunne åpnet for et mer dynamisk og fleksibelt arbeidsmarked i hele fylket. Det mener Stein-Gunnar Bondevik. Han er kommunikasjonsdirektør i Nofima og nyvalgt kommunestyrerepresentant (Ap) i Tromsø. Og han får støtte i sitt syn fra Lenvikordfører Geir-Inge Sivertsen (H). Har forsøkt pendling Dersom rutetidene og etter hvert også rutetilbudet hadde vært tilpasset til å la seg kombinere med dagpending, så ville dette åpnet muligheter for alle deler av fylket, mener Sivertsen. Både Sivertsen og Bondevik har forsøkt å kombinere Finnsnes som bosted og Tromsø som arbeidssted. Det viste seg vanskelig. For min del endte det med ukependling. Helst skulle man jo hatt en ordning som lot seg fungere som dagpendling, sier Sivertsen. Jeg prøvde meg som dagpendler en periode. Det gikk dårlig, og førte til veldig korte arbeidsdager. Jeg var ikke på plass på jobb før klokka og jeg måtte slutte dagen tidlig for å rekke båten hjem igjen klokka Jeg kan ikke forstå at det skulle være umulig å endre rutetidene til at de kunne tilpasses arbeidslivet, sier Bondevik. «Kystens NSB» Bondevik reiste spørsmålene i et lørdagskåseri i avisen itromsø for en tid tilbake, der han sammenliknet hurtigbåtene i Troms med NSB på Østlandet. Dagpendling mellom Oslo og byene i Vestfold, Østfold og Buskerud har vært en avgjørende suksess for både Oslo og de øvrige byene på Østlandet. Samme suksess kunne hurtigbåtene gitt Troms fylke. Dagpendlingen inn til Oslo har vært en lykke for alle parter. Den har sørget for at byer som Tønsberg og Fredrikstad har opplevd vekst, selv om mange av innbyggerne jobber i Oslo. Oslo på sin side har fått kjærkommen tilgang på arbeidskraft, uten at dette har ført til uhåndterlige voksesmerter. Jeg mener hovedtrekkene lar seg»» 9

10 AKTUELT sammenlikne med Tromsø og Tromsøs omland, mener han. Han erkjenner at det er «høyt opp og langt fram» til alle ideene hans lar seg realisere der hurtigbåtruter klarer å knytte alle de store regionene sammen; Vest- Finnmark, Nord-Troms, Tromsø, Midt-Troms, Sør-Troms, Ofoten og Vestrålen. Dagens anbud for hurtigbåtrutene trådte formelt i kraft så sent som 1. juli. Men politisk og prinsipielt bør vi jo starte debatten allerede nå. Vi bør diskutere hvorfor vi har stilt oss slik at båtrutene stopper ved fylkesgrensene, og at vi ikke klarer å være fleksibel nok til å inkludere Vest-Finnmark og nordre Nordland i vårt eget arbeidsmarked, sier Bondevik. Når de innbyggerne som har mindre enn 20 minutters reisetid til hurtigbåtkaia på Finnsnes, sees i sammenheng med arbeidsmarkedet i Tromsø og Harstad, skapes det nye muligheter for alle parter. Østlandet opererer med et innbyggertall på én million mennesker, selv om bare halvparten av dem bor i Oslo Frykter ikke «sug» Og debatten er ikke bare politisk og prinsipiell. Den er også emosjonell. Særlig i Midt-Troms, der frykten for «Tromsøsuget» har vært sterkest. Jeg er for min del ikke engstelig for dette omtalte «Tromsøsuget», og jeg tror at Tendensen med at folk flytter bedre kommunikasjoner mellom mot de store sentraene har vart regionene vil tjene alle parter, sier i mange år, og vil fortsette også i Lenvik-ordfører Project1_Layout Sivertsen Page overskuelig 1 fremtid. Mulighetene for dagpendling vil for mange fungere som et alternativ til flytting. Dessuten skal vi i Lenvik være offensiv nok til å mene at det finnes attraktive jobber i vår region som vil være interessant for folk i Tromsø, sier han. Finnes det verktøy som er bedre egnet for dagpendling enn hurtigbåtene? Nei. Reisetiden mellom Finnsnes og Tromsø i båt er akseptabel som arbeidsreise. Men reisetiden i bil er faktisk for lang, mener han. // Vi gir mennesker muligheter! Tilretteleggingsgaranti på arbeidsplass Er du klar for jobb og har behov for tilrettelegging? Tilretteleggingsgaranti gir trygghet for at du som arbeidssøker/arbeidstaker får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging. Garantien gis skriftlig, og kan brukes i forbindelse med jobbsøking. For mer informasjon for deg som bor i Troms, kontakt NAV ved Bjørn Kleiven på tlf eller e-post: bjorn.kleiven@nav.no Stein-Gunnar Bondevik har erfaring som dagpendler mellom Finnsnes og Andselv. Det gikk greit, selv med ganske lang reisetid. Han prøvde dagpendling mellom Finnsnes og Tromsø. Det gikk IKKE greit, på grunn av ukurante rutetider. 10

11 Global kompetanse. Lokal tilstedeværelse. Kontakt informasjon PwC Tromsø Skippergata 35/ Tromsø Tlf: Vi kjenner det nordnorske næringslivet og har en unik fag- og bransjekompetanse. Kontoret vårt i Tromsø består av 50 dyktige revisorer, konsulenter og advokater som har bred erfaring fra leveranser til privat og offentlig sektor. I landsdelen har vi også kontorer på Lyngseidet, i Bodø og Mo i Rana. Tilsammen er vi 80 medarbeidere. La også din virksomhet oppleve at en relasjon med PwC er veien til de verdiene og den utviklingen dere søker! 2011 PwC. Med enerett. I dette dokumentet refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. 11

12 AKTUELT 12

13 Tromsø vinner i detaljhandelen Handelsstatistikken for første halvår viser svært hyggelige tendenser for Tromsø. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen APRIL 2009 Tromsø har en sterkere økning i handelen enn de sammenliknbare storbyer, og har en vekst som er betydelig sterkere enn landsgjennomsnittet. Sterkt for regionen Gjennomsnittsomsetningen for hver Tromsøværing økte i første halvår til kroner. Det er en fremgang sammenliknet med samme periode i fjor på 4,2 prosent, selv om befolkningsveksten ikke var større enn 1,5 prosent. Totalt for første halvår står Tromsø for 48,7 prosent av omsetningen i fylket, mens det er 43,4 prosent av fylkets innbyggere som bor i Ishavsbyen. Dette indikerer en lav grad av «Tromsøsug»; Tromsø tar forholdsvis liten andel av handelen fra de øvrige regionene hele fylket hevder seg bra. Det er Avant Management som har utarbeidet disse handelsstatistikkene på grunnlag av tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå. Viktig for hele næringslivet Utviklingen er selvsagt veldig gledelig for alle som driver næringsvirksomhet i Tromsøregionen. Statistikken er veldig viktig, fordi utviklingen i varehandelen skaper ringvirkninger for andre bransjer, påpeker direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen. Det er matvarer som utgjør det største segmentet i varehandelen i Tromsø med større om setning enn bilbransjen. Og når flere tunge segmenter opplever en sterk positiv utvikling samtidig, blir også totaltallene sterke. Av store bransjer, er det bare møbler og innbo som kan notere negativ omsetningsvekst sammenliknet med samme periode i fjor. Verdt å understreke: Statistikken baserer seg på tall for første halvår Det betyr at den ikke fanger opp eventuelle effekter av K1 på Langnes. TROMSØ TAPER I TROMS NORGE STAVANGER/SANDNES TRONDHEIM Tør ikke satse i Tromsøregionen SIDE BERGEN Omsetningutviklingen i Tromsøs butikker er nå svakere enn veksten i resten av Troms. I gjennomsnitt vokser omsetningen i resten av landet dobbelt så mye. SIDE 6-7 TROMS Slik tenker sponsorene SIDE TROMSØ I april 2009 kunne Markant fortelle om en dyster handelsutvikling. Nå er tendensen snudd. Direktør Grete Kristoffersen er fornøyd med handelsutviklingen. Vekst Andel Vinmonopol 1,9 2,8 Apotek 8,9 3,2 Gull, ur, optikk, foto 16,1 2,0 Blomster 11,3 0,9 Musikk -6,7 0,3 Møbler, innbo -1,2 5,6 Matvarer 6,2 31,6 Byggevarer 42,2 3,1 Utvikling og andel for utvalgte bransjer i Tromsø. «Andel» indikerer andelen av detaljhandelen i Tromsø. Kilde: Avant Management Norge 4,2 % Troms 5,4 % Tromsø 5,8 % Trondheim 3,5 % Bergen 3,9 % Sandnes/Stavanger 4,4 % Tromsø har en sterkere omsetningsvekst enn både sammenliknbare storbyer og landsgjennomsnittet. Kilde: Avant Management 13

14 AKTUELT Høykompetent utenlandsk arbeidskraft uten jobb Den høyt dekorerte russiske mattelæreren Marina Bambulyak får ikke arbeid i Tromsø som svarer til kompetansen. Byen har flere svært kvalifiserte utenlandske arbeidstakere som står uten jobb. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I forrige utgave skrev Markant om at det er utlendinger som sørger for fortsatt vekst i Tromsø. I Næringsforeningen i Tromsøregionens (NFTR) nettverk er det nå 37 utenlandske arbeidstakere innen flerfoldige fagfelt, blant annet ingeniører, bioteknologer og lærere, som bor i byen og søker arbeid. Et eksempel er Marina Bambulyak. Hun er fra Petrozavodsk, hovedstaden i den russiske republikken Karelia, og har bodd i Tromsø med familien i vel ett år. Bambulyak er tilknyttet NFTRs INN Tromsø, en tjeneste for bedrifter med utenlandske medarbeidere som også ivaretar deres partnere. Hennes ektemann er avdelingsdirektør for Russland i Akvaplan-niva AS, og har jobbet der i 15 år. Fram til Marina og deres datter Lisa (13) flyttet hit, har han pendlet mellom Petrozavodsk og Tromsø. Vi tenker at det er bedre å bo i Norge enn i Russland, hvor 14 Tromsø-bosatte Marina Bambulyak fra Russland har ett mål for øye: Hun vil praktisere yrket som mattelærer som hun har lang erfaring med og gjort seg bemerket i. Så langt har hun fått avslag på alle sine henvendelser til skoler i byen. livet generelt er tøffere. Her er det bedre utdanningsmuligheter for våre to døtre Lisa går nå på Grønnåsen skole og vår eldste datter, som i dag studerer i St. Petersburg, drømmer om å gå på Handelshøyskolen i Bergen, sier Bambulyak. Imponerende CV Familien trives godt med tilværelsen i Tromsø og ønsker å bo her på lengre sikt, men Bambulyak sliter med å få seg en lærerstilling. Dette til tross for at hun har universitets utdanning og Jeg tror jeg ganske lett kan få meg fast jobb som barne hageassistent eller ekspeditrise. Men det er ikke noe jeg ønsker jeg vil undervise i matematikk. etterutdanning i matematikk, lang arbeidserfaring samt en rekke høytstående profesjonelle utmerkelser. I tillegg er Bambulyaks høyere utdanning godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Jeg har arbeidet i 16 år som mattelærer ved skoler med 11 trinn, det vil si undervisning av barn og ungdom i alderen 10 til 17 år. Og i 2002 deltok jeg i konkurransen «Årets lærer», og ble vinner i min region. Premien mottok jeg av den russiske presidenten, forteller Bambulyak. Hun er godt på vei til å få norsken til å «sitte». Bak seg har Bambulyak norskkurs og språkpraksis ved Grønnåsen skole, og hun studerer språket flittig. Likevel har alle hennes framstøt ovenfor skoler i byen vært uten hell. Jeg synes det er svært vanskelig å få lærerjobb her i byen. Til nå har jeg søkt på mattelærerstillinger ved Grønnåsen og Storelva skole, og skrevet brev til for eksempel Tromsdalen og Breivang videregående skoler. Hver gang har jeg fått til svar: Takk for interessen, men du må nok vente litt. Lykke til videre! Har noe å bidra med Bambulyak ler. Hun lar ikke motgangen gå utover humøret. Jeg har skjønt at det skyldes norskkunnskapene mine. Samtidig tror jeg at jeg vil kunne fungere godt som mattelærerassistent i første omgang. Da jeg hadde språkpraksis i 10. klasse på Grønnåsen, opplevde jeg at elevene forsto meg godt. På sikt er Bambulyaks ønske helt klart å jobbe som selvstendig lærer og da helst ved en videregående skole. Inntil videre må hun basere seg på annet arbeid. Nå har jeg kontrakt med Pedagogisk VikarSentral, og

15 INN TROMSØ n Tilbyr bedrifter i Tromsøregionen som vil sysselsette utenlandske medarbeidere hjelp for en kortere eller lengre periode. Tjenesten hjelper folk med å komme på plass raskt, og til å etablere et faglig og sosialt nettverk som gir trivsel. n Tilbudet innebærer både administrativ assistanse i forbindelse med flyttingen til regionen samt vedvarende støtte under oppholdet. Administrativ bistand gis i forbindelse med immigrasjon, bankkonto og øvrige nasjonale og regionale registreringer. n I de vedvarende tjenestene inngår informasjon om å bo og leve i Norge og Tromsøregionen slik som helsevesen, skoler, barnehager, tilbud i nærområdet etc. jobber som barnehageassistent. Jeg tror jeg ganske lett kan få meg fast jobb som barnehageassistent eller ekspeditrise. Men det er ikke Historisk utvikling beholdning ledige stillinger i Troms Ifølge statistikk fra NAV er behovet for arbeidskraft økende. Likevel sliter utlendinger med å få seg jobb tilpasset deres kompetanse. noe jeg ønsker jeg vil undervise i matematikk. Aktiv på flere fronter Bambulyak kan også fortelle at hun har startet opp et enkeltmannsforetak for å spe på husholdningens inntjening. Jeg må også tjene penger det er vanskelig for en familie å leve på én inntekt i Norge. I september starta jeg et enkeltmannsforetak. Jeg gir timer i matematikk og Kilde: nav.no selskapsdans, blant annet vals, quickstep og samba. Nå kurser jeg seks elever en av dem er norsk og resten er russiske. Gjennom at hun er medlem i Røde Kors, driver hun også med opplæring av utlendinger i matte og norsk ved Tromsø bibliotek en dag i uka. Ved siden av disse deltidsprosjektene konsentrerer Bambulyak seg om å forbedre norsken, og tar nå privattimer over nett. Spennende kompetanse Flere av de tilgjengelige kandidatene i INN Tromsøs register vil gi tilskudd for arbeidsut prøving fra NAV, og noen av dem behersker norsk så godt at de er klar for vanlig tilsetting. I INN Tromsøs register finnes i øyeblikket 37 kandidater. De er fra land som Polen, Bangladesh, Botswana, Etiopia, Ghana, Finland, Tsjekkia, Spania, Russland, Kamerun, Thailand og Frankrike. Kompetansen deres er stort sett på mastergradnivå, og vi snakker her om folk som har peiling på menneskerettigheter, byplanlegging, urfolk, journalistikk, bedriftsetablering og entreprenørskap, medisin, telemedisin, internasjonal markedsføring, grafisk design og biologi for å nevne noe. Her er blant annet flere ingeniører og lærere. INN Tromsø ved Gry Heggås Jensen formidler kontakt. TIL LEIE Tromsø Holmboebryggene - Nye moderne kontorlokaler i sentrum og 190 kvm - Umiddelbar nærhet til buss og byens beste spisesteder - Lokalene vil bli tilpasset leietakers ønske - Spektakulær utsikt mot Tromsøysundet - Totalrenovert med design som stilfullt blander gammel og moderne arkitektur Morten Jørgensen E-post: mj@nai.no Mob.: NAI FirstPartners Næringsmegling AS Grønnegata 80 Tlf Fax

16 AKTUELT Barlindhaug Consult inn i I vår kjøpte Multiconsult alle aksjer i det rådgivende ingeniørselskapet Barlindhaug Consult fra Barlindhaugkonsernet. BC har blitt et selvstendig datterselskap i det internasjonale rådgivning- og prosjekteringskonsernet. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I oktober møttes alle konsernansatte i Nord-Norge, totalt 120 personer fra åtte kontorer, for første gang. Samlingen fant sted i Tromsø, og hadde til hensikt at de ansatte skal lære hverandre å kjenne og planlegge veien videre i fellesskap. Samtidig er ikke selskapene fremmed for hverandre. Multiconsult og BC har i mange år vært nære samarbeidspartnere. Sammen har de hatt store oppdrag på land anleggene til Snøhvit, Ormen Lange og Shtokman-feltet. Naturlig sammenslåing Ettersom samarbeidet dem i mellom har vært fruktbart, var det naturlig for partene å inngå en forpliktende avtale. I tillegg har det i BC vært et ønske om å videreutvikle virksomheten, og Multiconsult har lenge hatt på agendaen en sterkere tilstedeværelse i Nord-Norge. Vi har gått fra forlovelse til ekteskap. Nå snakker vi om hvordan vi skal bli best mulig samkjørte i samlivet, ha felles prosjekter og hvordan vi skal vokse i Nord-Norge for vi har ambisjon om å vokse kraftig, sier Sverre Quale, administrerende direktør i Multiconsult. Bredt tjenestespekter Dette er to selskaper som kompletterer hverandre i forhold til kompetanse og geografi, framholder Arnor Jensen, Vi mener at vi nå er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering på ingeniørfag og plan- og utredningsfag, sier Sverre Quale, administrerende direktør i Multiconsult, og Arnor Jensen, administrerende direktør i Barlindhaug Consult. administrerende direktør i BC. BC tilbyr flerfaglige ingeniør- og arkitekttjenester, og har spisskompetanser spesielt innen arktisk teknologi, havneanlegg og fiskeri og havbruk. Selskapet har hovedkontor i Tromsø, og avdelingskontorer i Alta, Vadsø, Kirkenes, Bodø, Sortland og Longyearbyen. Multiconsult opererer innen områdene olje og gass, samferdsel, bygg og eiendom, industri, energi og miljø, og har to kontorer i landsdelen ett i Narvik og ett i Tromsø. I front Vi mener at vi nå er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering på ingeniørfag og plan- og utredningsfag. Denne posisjonen ønsker vi styrke gjennom god samhandling, og rekruttering av ny kompetanse blant annet via kontakt med høgskoler og universiteter, forteller de to direktørene. Multiconsult-konsernet har 1350 ansatte inklusive de 90 i BC. Denne staben gir oss en stor bredde og ressurser til å ta multifaglige prosjekter fra tidligfase til entreprenøren overtar, tilføyer Quale. Satsinger Olje og gass pekes på som noe som kommer sterkt framover. Vi tar mål av oss å være tilstede med det vi har, sier Jensen. Han og Quale øyner også muligheter for samarbeid i utlandet. Multiconsult har internasjonal aktivitet som vil være spennende 16

17 nytt konsern Alle priser inkl. mva Tilbudene gjelder t.o.m. 16. desember 2011 eller så langt beholdningen rekker. Tilbudene gjelder kun i butikk. Med forbehold om trykkfeil. Multiconsult AS n Multiconsult er en stor norsk leverandør av tjenester innen rådgivning og prosjektering i Norge og Norden, og har også aktivitet i Europa, Afrika og Asia n Konsernet har over 100 års erfaring innen teknisk rådgiving og prosjektering n Samlet har Multiconsult nær 1350 medarbeidere (inkl. BCs stab) fordelt på 25 kontorer i Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet har også kontorer internasjonalt. n I Nord-Norge har konsernet egne kontorer i Tromsø og Narvik Multiconsult og Barlindhaug Consult har slått seg sammen. I høst samlet troppene fra selskapenes kontorer i nord seg for første gang med det formål å planlegge organisering og utvikling mot et felles mål. Barlindhaug Consult AS n Barlindhaug Consult AS (BC) er et rådgivende ingeniørselskap, nå et selvstendig datterselskap i Multiconsultkonsernet. n Selskapet, etablert i 1986, var starten på Barlindhaugkonsernet n BC tilbyr tjenester innen flere ingeniørfag og arkitektur, og har lang erfaring med prosjekter nasjonalt og internasjonalt n BC har hovedkontor i Tromsø, og avdelingskontorer i Alta, Vadsø, Kirkenes, Bodø, Sortland og Longyearbyen med totalt 90 medarbeidere 199,- Lipton te. 180 poser, assortert. Perfekt for kantiner, møterom og tekjøkken. 12 forskjellige smaker. Vnr års garanti 869,- Prismaskin C6. 6 siffer. Kan brukes til datomerking. Blitz prismerkemaskiner leveres med 2 års garanti. Vnr Ordinær pris 688,- 249,- Japansk kokkekniv 175mm. Molybendum vanadium rustfritt stålblad. Vnr Ordinær pris 884,- 279,- Exxent kokkekniv Professional 200mm. Molybendum vanadium rustfritt stålblad. Vnr å inkludere BC i. Vi er inne i Afrika og Asia, og jobber mye med fornybar energi. Dette er et område vi vokser på, sier konserndirektøren. BCs tidligere eier, Barlindhaugkonsernet, vil også være viktig. Barlindhauggruppen er et konsern som har utviklet seg til å bli ledende på eiendomsutvikling og entreprenørskap. Dette er et eksempel på en viktig kunde for oss, påpeker Jensen. Norengros Markedshuset AS butikk Strandveien 106 (ved Asko/Rema) Tlf: Åpningstider: man fre

18 AKTUELT Vil du servere sjømat av beste kvalitet? Uavhengig tester, blant annet gjennomført av Forbrukerrådet, viser at kvaliteten i fiskedisken har blitt betydelig bedre etter at Lerøy startet levering av sjømat i Sør-Norge i Nå er Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø blitt en del av Lerøy Sjømatgruppen som er et nasjonalt nettverk av grossister som driver salg av sjømat til butikker og storkjøkken. Karls Fisk og Skalldyr leverer lokale produkter, deriblant laks og ørret fra Lerøy Aurora, samt et bredt sortiment av ferske og fryste produkter fra inn og utland. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til en hyggelig handel hos Karls fisk og skalldyr, tlf , epost: karl@karlsfiskogskalldyr.no Hallvard Lerøy AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, 5020 Bergen, Ph Fax: VERDI- OG SKADETAKSERING også LIGNINGSTAKST BYGGESØKNAD Byggesøknader på nye og gamle bygg. Søknad ved fornying av baderom. Seksjoneringssøknad. KONTROLL Byggeledelse og byggelånskontroll. Eksternkontroll ved utførelse. Tetthetskontroll bygg (BlowerDoor). Klimakontroll radon, muggsopp, CO 2, fukt. TERMOGRAFERING Påvisning av utettheter/luftlekkasjer og manglende isolering. BYGGTAKST NORD AS GODKJENTE TAKSTINGENIØRER I NITO TAKST firmapost@byggtakst.no Tlf HUET blir Over nyttår starter byggingen av et nytt lande merke i Tromsø. Det vil styrke Tromsøs posisjon som HUB i nord for offshorebransjen. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Allerede i 2009 tok Markant opp Tromsøs muligheter til å bli et knutepunkt for petroleumssatsingen i landsdelen. Men en av manglene da var oljeselskapene og offshorefartøyenes muligheter til å få fullverdig trening til sine mannskaper i Tromsø. Siden mange fraktes til og fra anlegg i helikopter, må de jevnlig trene på helikopterevakuering. Nå kommer dette endelig på plass. Anlegget til Tromsø Maritime Skole / Havarivernsenter vil bli et markant skue ved innseilinga til Tromsø fra nord. Bygningen som skal huse treningsanlegget for helikopterevakuering blir inntil ti meter høyt og blått. Byggingen skal i gang like over nyttår, og alt skal være klart til bruk i august neste år. Bjørn Bygg har fått hovedentreprisen på bygningen. Anbudet på selve helikoptersimulatoren går ut over nyttår, forteller avdelingsleder Terje Hanssen ved havarivernsenteret. Fire meter dypt I all hovedsak skal bygningen inneholde et fire meter dypt basseng på til sammen 150 kvadratmeter, og selve simulatoren (HUET). Selv om anlegget i utgangspunktet er beregnet for trening på helikopterevakuering vil det også være mulig å drive annen trening i bassenget. For eksempel evakuering gjennom strømpe til flåte. 18

19 Suksessformel i utelivet: Næringslivsmagasinet for tromsøregionen september 2009 ALLTID PÅ PLASS! VI UTFØRER ALLE TYPER HEISE- OG TRANSPORTOPPDRAG BRIKKEN SOM MANGLER Tromsø kan bli en ubestridt hub i nord for petroleums industrien, men et akterutseilt havarivernsenter kan bli brikken som velter prosjektet istedenfor tungen på vekt skålen. SIDE TROmSØ tenk smått bli stor side Derfor blir lokalmaten dyr side Markant satte søkelyset på havarivernsenterets behov i utgave 4 i Etter det begynte snøballen å rulle. Høsten 2012 er et nytt HUET i Tromsø en realitet. Slik blir det seende ut, det nye bygget til Havarivernsenteret hvor det skal trenes på helikopterevakuering. Terje Hanssen gleder seg til å få et HUET på plass i Tromsø. landemerke Nordic Crane Nord AS Telefon Mobilkran Lastebilkran Semitrailer Betongbiler Betongpumper Hjullaster E-post: tromso@nordiccrane.com Relacom Tromsø Tiden vil vise hvilke kurs vi kan bruke bassenget til. Hovedsakelig vil det bli tilvenningsøvelser til sjøvirksomhet. For eksempel flåtesnuing i vann, forklarer Hanssen. Nå jobber havarivernsenteret med navneendring som vil fungere både på engelsk og norsk, og en markedsføringsstrategi slik at de så snart som mulig kan begynne å selge inn kurspakker til aktuelle aktører. Havarivernsenteret er også i dialog med universitetet om potensiell bruk av bassenget til diverse forskning. Flere områder I hovedsak er det petroleumsnæringen, Forsvaret, redningstjenesten og private helikopterselskaper som vil være potensielle kunder. HUET en vi installerer er designet slik at den likner mest mulig på dagens moderne helikoptre og de nye helikoptermodeller som kommer, og dette anlegget blir det største og mest moderne nord for Trondheim, forklarer Hanssen. Budsjettet for Havarivernsenterets utbygging er på 13 millioner kroner. For å gjøre anlegget helt komplett er det også ønske om å kunne bygge ut kaiområdet slik at det blir plass til stuplivbåt, men dette ligger noe lengere frem i tid. Vi tar ett steg av gangen. Nå gleder vi oss først og fremst med å komme i gang med dette byggetrinnet, sier Hanssen. Også arbeidet med å eventuelt skille ut havarivernsenteret som eget AS er foreløpig lagt på is. Senteret er fortsatt underlagt Tromsø Maritime skole og Troms fylkeskommune. De siste årene har havarivernsenteret hatt en god økning i aktiviteten, og går mot et av sine beste resultat i år. Helikopterevakueringsenheten vil øke inntektene enda mer. fiber elektro kabel-tv tele/data bredbånd varmepumpe telefon:

20 AKTUELT Ber om hjelp til å in Studentsamskipnaden vet at Tromsø, og spesielt sentrum, trenger studentene. Nå håper direktør Hans Petter Kvaal flere vil være med på å investere for å gjøre Tromsø til en enda mer attraktiv studentby og for beholde studentene i sentrum. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Vi må ikke sove i timen. De andre universitetsbyene gjør ikke det. Vi må jobbe for at Tromsø fortsetter å være et attraktivt studiested. Mange studenter velger studiested før de velger studium, sier Hans Petter Kvaal. Studentsamskipnaden spiller en aktiv rolle i forhold til å rekruttere studenter og framtidige innbyggere til Tromsø by. Mange studenter ønsker å bli i Tromsø etter endte studier og opplevelsene de har av studiestedet og tilbudene spiller en viktig rolle i dette valget. På ett år legger hver eneste student i gjennomsnitt igjen kroner i Tromsø. Halvparten av dette får universitetet til å drifte utdanningstilbudet og forskningen, men resten: kroner går ut av studentenes egen lomme og tilfaller byen for øvrig og da i stor grad det lokale næringslivet. Fem studenter betyr 1 million i økte inntekter for Tromsøsamfunnet årlig. Det sier litt om hvor verdifullt det er å ha så mange studenter i byen. Studentene tilfører Tromsø den vitaliteten byen har, og gjør Tromsø mer spennende som by, mener Kvaal. Ganger vi summen med antallet studenter i Tromsø havner vi på rundt 1,8 milliarder i inntekter til byen. Årlig. Nå vil Studentsamskipnaden bygge studenthus i Mackkvartalet for 30 millioner kroner. «Hjørnesteinsbedrift» I Trondheim er næringslivet veldig bevisste på at NTNU er hjørnesteinsbedriften i byen. 20