Oppsummering fra partnerskapsmøte i Bodø

Transkript

1 Oppsummering fra partnerskapsmøte i Bodø Dato: november 2012 Sted: Thon Hotel Nordlys Referent: Rune Finsveen Vedlegg: Deltagerliste Dag 1: Innledende presentasjoner Robert Hermansen (tidligere direktør i Store Norske, nå spesialrådgiver i Rambøll) Robert Hermansen holdt en presentasjon basert på den brede erfaringen og kompetansen han har fra gruvebransjen. Innledningsvis reflekterte han over utviklingen i både petroleumsnæringen, kommune-økonomien i Norge og befolkningsutviklingen. En utvikling som ble trukket frem var historien om etableringen av oppdrett, hvor man fikk en utvikling fra enkeltkonsesjoner til større selskaper, og gjennom salg frigjorde man kapital som eierne brukte til å investere innen olje/ gass og offshore. Samtidig er en konsekvens av utviklingen de siste tiårene at blir det stadig vanskeligere å få folk til å bo i Nord-Norge. Dette er i høyeste grad relevant for mineral-næringen, siden tilgang på kapital og kunnskap er særdeles viktig. Petroleumsnæringens suksess har samtidig bidratt til at den kunnskapen som eksisterte innen bergverk og mineralindustri har erodert, samtidig som mineralnæringen i liten grad har tjent penger. Et tiltak som derfor må styrkes er at flere utdannes i Nord-Norge, til mineralnæringen, for å få til ønsket utvikling i landsdelen. Det som er viktig i så måte er å få utdannet flere geologi- og bergverkskandidater ved Høgskolen i Narvik, i samarbeid med NTNU, Universitetet i Tromsø og Luleå Tekniska Universitet. Kapitalmangelen i mineralnæringen er prekær, og kapitaltilgang bør derfor være en viktig del av den kommende mineralstrategien. Samtidig var hans oppfatning at mineralnæringen bør gis lignende skatteordninger som man har i letevirksomheten i oljeindustrien. Et annet, viktig tiltak, vil være å tilrettelegge for mer tilpassede arbeidstidsordninger mht. hvor man bor og jobber, slik at man derigjennom bedrer tilgangen på kvalifisert kompetanse til mineralnæringen. Argumentet for dette var at det i liten grad er sannsynlig at småsamfunn vil påta seg den krevende oppgaven med å bygge ut skoler, infrastruktur, etc. for å tilrettelegge for gruvedrift i en tidsbegrenset periode. Ulike modeller for å tillate arbeidsinnvandring kan være en del av løsningen på denne utfordringen. Avslutningsvis presenterte han eksempler på god og dårlig industrikultur. På 60- og 70-tallet gikk det svært dårlig med både A/S Sydvaranger og LKAB, som hadde negative resultater. Utfordringene ble håndtert svært forskjellig av de statlige eierne. Den svenske staten ga 4,2 mrd. til LKAB for å utvikle bedriften, og selskapet kom svært styrket ut av perioden. A/S Sydvaranger fikk til sammenligning mellom 10 og 20 mill. av den norske staten for å holde liv i virksomheten. Som kjent driften ved A/S Sydvaranger lagt ned i 1996, mens LKAB var i en ledende posisjon når det igjen ble oppgangstider. I dag er LKAB verdensledende på underjordsoperasjoner. Dette viser at det også i styre og ledelse er svært viktig å kunne bransjen. Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

2 Magne Leinan (daglig leder i LKAB Norge) Magne Leinan presenterte LKABs virksomhet og ambisjoner. Presentasjonen kan sendes ut på forespørsel, og vil bli lagt på prosjektweb ens intranett når dette er klart. LKABs unike fortrinn er selskapets lange relasjoner til sine kunder, de ansattes kunnskap og evner (over 200 forskjellige yrker representert blant de 4100 ansatte i selskapet), samt magnetitten som tas ut av gruvene. LKAB produserer jernpellets («LKAB Green Pellets») med en foredlingsprosess som gir lavere CO2- utslipp enn konkurrentenes. Magnetitt forandres til hematitt når man brenner pelletsen ved grader 60 % av energibehovet for pelletsproduksjonen kommer fra forandringen. Behovet for fossilt brensel er bare ca. 30 % sammenlignet med hva som kreves for å brenne konkurrentenes hematittpellets. CO2- utslippet fra gruve til pellets er 1/7-del per tonn råjern, sammenlignet med alternativ tilvirkningsprosess. En av årsakene til LKABs suksess har vært de sterke kunderelasjonene, og å utvikle nye produkter sammen med kundene. Selskapet har sterke vekstambisjoner, både gjennom å øke volum og bedre infrastruktur. Et viktig moment er at LKAB må vokse i takt med sine kunder for å ikke bli marginalisert. For å få til ønsket vekst i årene som kommer er det avgjørende med kunnskapsutvikling og bedre tilgang på kompetanse. Et konkret innspill til Mineralklynge Nord var ønsket om å vurdere muligheten for å etablere en utdanning med bulklogistikk som tema, som også fokuserer på logistikkutfordringer i kombinasjon med kaldt klima- og miljøutfordringer. Parallelle sesjoner De 4 aktiviteten som ble initiert i Svolvær fikk anledning til å kort presentere status og videre planer, før det ble gjennomført en konkretisering i hver gruppe. Avslutningsvis på dag presenterte prosjektleder Rune Finsveen hva som konkret er beskrevet på fokusområdet kompetanse, rekruttering og utdanning, som en innledning til diskusjon og innspill på dag 2. Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

3 Dag 2 av samlingen i Mineralklynge Nord Økt 1: Presentasjon av gårsdagens gruppearbeid Leverandørgruppa (Jonny Stiby): Gruppa har kommet fram til at følgende må gjøres: Kartlegge hvilke produkter og tjenester leverandørindustrien har inn mot mineralnæringen i dag Kartlegge hvilke behov mineralnæringen har rettet mot leverandørbedriftene Identifisere hva mineralnæringen må kjøpe utenfor regionen For å komme opp med gode løsninger de problemstillingene som kommer frem, vil det være behov for at flere av bedriftene setter seg sammen og finner gode løsninger sammen. Prosessen videre: Stiby tar med seg dette til Realf som får jobben med å ansvarliggjøre bedriftene i Mineralklynge Nord på dette og sikre framdrift i prosjektet. I tillegg må de som jobber med dette delprosjektet ha dialog med LNS Spitsbergen som har startet en prosess på dette. Deponering (Kåre Kullerud): Gruppa har kommet fram til at følgende må gjøres: Det er et omfattende prosjekt å få oversikt over innholdet i deponier fra ulike gruver. Gruppa ønsker å gjøre dette for å se om det finnes verdier i deponiene. For å ta Sulitjelma som et eksempel, kan man forvente å finne kobber, sink, bly, gull og sølv spørsmålet er om det er mulig å finne nye mineraler også Steg 1 i prosessen blir å kartlegge hva som allerede eksisterer av analyser av innhold i deponier. I den forbindelse må NGU og Direktoratet for Mineralforvaltning kontaktes. Videre steg i prosessen vil bl.a. inkludere å identifisere hvilken teknologi som kan/ bør brukes for å utvinne de mineralene som har verdi. Prosessen videre: Kåre får jobben med å forsøke å få personer i NGU og Dirmin til å ta et ansvar for å fremskaffe relevante undersøkelser som allerede er gjort av mineralinnhold i deponier. Kåre og resten av gruppa må tenke på definering av mulig forprosjekt og finansiering av dette. Her informerte Eivind Sommerseth fra Norges forskningsråd om mulighetene som ligger i BIA (skissefrist 17. desember (3-5 sider, beskrivelse av hva man skal gjøre og hvem man vil ha med seg på laget) og søknadsfrist 13. februar 2013). Planprosesser og lovverk + informasjonskontor for mineralnæringen (Ingar Walder og Tare Steiro): Dette var i utgangspunktet to ulike grupper, men siden problemstillingene i stor grad overlappet slo de seg sammen til en gruppe. Gruppa kom fram til to konkrete prosjekter det må jobbes med: 1) Utarbeide en dreiebok/veileder Det skal nedsettes en styringsgruppe som leverer et utkast på hva en slik dreiebok bør inneholde, og hva det vil koste å få utarbeidet denne dreieboken. Det må tas kontakt med Norsk Bergindustri for å avdekke hva de eventuelt har gjort på dette området. Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

4 Målsettingen med dreieboken er at bl.a. kommuner og grunneiere skal få en brukervennlig oversikt over relevant regelverk og prosedyrer i forbindelse med utvinning av mineraler. Det vil søkes prosjektmidler i Mineralklynge Nord for dette arbeidet, eventuelt inkludere deler av prosjektet i pkt. 2 nedenfor. 2) Etablere et informasjonskontor om mineralnæringen Gruppa mener at det er hensiktsmessig å forsøke å få etablert et Interreg-prosjekt sammen med Sverige og Finland omkring dette. Rana Utviklingsselskap (RU) har erfaring med å søke og lede Interreg-prosjekter, og de vil være et naturlig valg for å utvikle og lede dette prosjektet. Mineralklynge Nord vil komme med innspill om hva innholdet kan være. RU vil bli en underleverandør til Mineralklynge Nord. Prosessen videre: Susanne tar med seg dette inn til RU, og jobber videre med konkretisering av prosjektet i samarbeid med Ola Torstensen (Nordland fylkeskommune) (bl.a. hvem er søker, hvem skal ha styringen, hvem skal være partnere, politisk og administrativt arbeid inn mot fylkeskommunen) Det må gjennomføres en workshop i forbindelse med dette prosjektet, som Rune (KPB) får ansvaret for å tilrettelegge i samarbeid med Susanne, Ola, Tare og Ingar. Denne workshopen kommer i tillegg til øvrige partnerskapssamlinger, og det bør vurderes om svenske og finske aktører skal inviteres. Nils Tokheim (Rambøll) tar kontakt med Norsk Bergindustri og Direktoratet for Mineralforvaltning for å avdekke hva de har gjort som kan være relevant for den dreieboken/ veilederen som skal utvikles. Økt 2: Kompetanse / utdanning / rekruttering presentasjoner av gruppearbeid Gruppe 1 (Perry) Det er mye spennende som foregår og som vi må involvere oss i. Det er et samarbeid mellom Fauske vgs. og Størdal fagskole der de også skal utarbeide web-løsninger som vi må få informasjon om. Kan vi involvere oss i dette? Skaland Graphite arbeider med barnehage og skole her bør vi få til erfaringsoverføring. Statskog har et opplegg overfor 8. trinn som de driver lokalt. Her bør vi må informasjon om hvordan de organiserer dette. På ungdomsskole og vgs. gjøres en del arbeid som vi ikke har oversikt over (f.eks. Andøya Spacecamp). Vi bør forsøke å få etablert etterutdanningskurs for lærere i grunnskolen i geologi her bør vi kontakte fylkesmannens utdanningsavdeling Bør vi forsøke å komme i inngrep med skoler som har leirskoler, evt. leirskolene. NHO og NFK har gjort en del i forhold til kursvirksomhet, vi bør invitere oss til et møte med Liv Hov i NHO Nordland BP Helgeland har et bra opplegg rettet mot skoleverket for å skape entusiasme for egen bedrift og rekruttering. Kan vi få mer informasjon om dette? Det er laget mange veiledere i skoleverket. Fauske vgs. skal finne ut hva som finnes av aktuelle veiledere for mineralnæringen Andreas Wahl reiser rundt med «kjemi og fysikk»-show. Kan vi få til noe av det samme for mineralnæringen? Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

5 Er det mulig for Mineralklynge Nord å bli involvert på Forskningsdagene, f.eks. Nysgjerrigperdagen. Kan Mineralklynge Nord ha en eller flere personer som kan reise på skoleturne? Er det mulig å oppgradere realkompetanse til fagbrev i bedriftene spesielt innenfor prosessfaget På universitetsnivå mange studenter skal på feltturer. Her bør vi og leverandørindustrien bli flinkere til å invitere dem til våre bedrifter En rekke utenlandske universiteter har nå begynt å legge ut nettbasert undervisning kanskje bør vi lage en oversikt over hva som kan være interessant for vår bransje? UiN har flere tilbud som kan være relevante for næringen: Fakultet for Samfunnsvitenskap hvor det kan være masteroppgaver / PhD, Handelshøgskolen som har en næringsrettet vinkling mot verdiskapning i nordområdene. Senter for økologisk økonomi og etikk kan være interessant ifht natur- og miljøperspektivet. I tillegg har UiN en forskningsadministrasjon og driver med formidling, herunder Forskningsdagene og debatter utenfor UiN. Skal vi lage en kalender over aktiviteter over hva som foregår? Gruppe 2 (Ingar) Traineeordninger eksisterer en ordning i dag, men kan vi løfte det opp til internasjonalt traineeprogram. Dette kan gi oss større utveksling av kompetanse Både UiT og HiN jobber med å få opp mineralprogram Nordisk ministerråd har nylig gitt støtte til etableringen av «Nordic School of Mining» der initiativet ble tatt i Luleå. Andre universitet som deltar er: Oulo, Tromsø, NTNU, København og Reykjavik. Dette er et nettverk hvor man kan sende studenter mellom universitetene for å legge opp en «common master degree». Det finnes et lignende europeisk program som de 20 største gruveselskapene og ulike leverandørbedrifter er involvert i. Det er ingen norske universitet med, men Kjeøy er underleverandør til et av de fire universitetene som driver programmet. Camp Eddi sommerleir (2-4 uker) for barn og unge (10-17 år) på Kjeøy. Ideen er at det skal være besøk i gruver. Regner med å ha første leir i sommeren, og bygger opp undervisningsprogrammet gjennom vinteren. Kjeøy har et samarbeid med HiN om «Mine waste management» for folk i næringslivet. Dette er et kursprogram der vi kobler inn tre utenlandske professorer, dels som intensivkurs, dels som forskningsoppgaver (miljørelaterte oppgaver for gruveindustrien). Perry fortalte om en ordning i Norge, Sverige og Finland med mineralrevisorer (qualified persons). Norge (Norsk bergindustri) kom med i I Norge har vi en mineralrevisor (Perry), mens Sverige og Finland har totalt 40 mineralrevisorer. Disse mineralrevisorene skal bidra til å kvalitetssikre prospekter der det er aktuelt å innhente internasjonal kapital. Ingar og Susann skal søke om å bli mineralrevisor. Det var mange innspill som kom fram, og følgende aktiviteter skal tas tak i og leveres på e- post til Rune innen 12. desember 2012: Perry skriver et kort notat på hva ordningen med mineralrevisorer (qualified persons) går ut på Ingunn kartlegger hvilke veiledere som finnes i grunnopplæringen som er relevante for mineralnæringen Beate tar kontakt med Liv Hov i NHO for å se på hva NHO kan gjøre for næringen Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

6 Arne utarbeider et notat om mulig innhold i internasjonal traineeordning i dialog med KPB. Kåre sender informasjon om «Nordic School of Mining» Ingar lager et lite notat om Camp Eddi og programmet «Mine Waste management» Beate lager et notat på et mulig Leonardo da Vinci-prosjekt med fokus på utveksling av ansatte mellom norske og europeiske bedrifter i mineralnæringen. Rune sender ut informasjonen til partnerskapet i Mineralklynge Nord Økt 3 Øvrige prosjektforslag Perry: Dette er egentlig et prosjekt allerede i samarbeid med en bedrift i Bergen og Meløy næringsutvikling. Prosjektet skal komme opp med ny teknologi som kan delvis erstatte dagens løsning med flotasjon. Vi kom over noen norske patenter som var utviklet i samarbeid med en lab i Israel. Vi initierte et prosjekt der målet var å se om vi kan gjøre noe med malmen slik at vi ikke må bruke flotasjon. I den forbindelse tar vi deler av ny og eksiterende teknologi og setter sammen; målet er å lage ferdige metaller. Dette prosjektet fikk positive resultater, men vi fikk ikke sjekket ut hva som skjer med gull og sølv. Vi fikk finansiert opp et nytt prosjekt til kr og rapporten skal foreligge om kort tid. Lablederen uttaler at de aldri har vært borti et FoU-prosjekt der alt faller på plass i tur og rekkefølge på denne måten. Prosjektet går ut på å skille mineralene fra hverandre på korngrensen. Det er med andre ord ikke knusing utenfra, men å få ting til å skje innenfra med høyelektriske pulser. Dette synes å være spesielt egnet for elektrisk ledende metaller. Neste steg er å kjøre større volum/batcher på kilo. Dette er en mer energivennlig prosess enn den tradisjonelle prosessen. Foreløpig er NGU og KREC involvert fra Mineralklynge Nord. Perry ble utfordret på å forankre dette prosjektet hos flere aktører i Mineralklynge Nord. Tare: Bransjen har en utfordring knyttet til avslutning av gruveanlegg. Dette er et omdømmeproblem for bransjen, og Statskog som grunneier har en utfordring knyttet til utseende, deponi og tilbakeføring/revegetering. Man har for mange sår i landskapet i dag. Bransjen har behov for å ligge i front. Lykkes vi, kan vi unngå utgifter relatert til f.eks. beiterettigheter o.l. Tare skriver et notat relatert til denne problemstillingen som vi tar med oss videre. Det sendes på mail til Rune. Økt 4 Turen til Kiruna Beate åpnet for innspill om mulige tema og gjester vi kan invitere i forbindelse med turen til Kiruna. Petter: I Narvik ble det arrangert East-West arena, der det var stor deltakelse fra næringslivet innenfor gruvedrift. Neste konferanse er i november 2013 i Kiruna. Kan dette kobles med en studietur? Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

7 John: LKAB har mange interessante leverandører som kan være relevant å møte (f.eks. Atlas Copco, Sandvik m.fl.). Per Helge: LKAB har begynt å se på deponering ifht hvilke ressurser som ligger i avgangsmateriale. Kan være interessant å få høre hva de har tenkt rundt dette, noe som vil være et faglig påfyll til deponiprosjektet i Mineralklynge Nord Ann: Problemstilling knyttet til finansiering hvordan skal vi få midler/penger for å igangsette prosjekter, hvordan skal vi jobbe opp mot politikere? Beate svarte at interesseorganisasjonene driver lobbyvirksomhet og jobber mot det politiske for oss. Samtidig ser vi viktigheten av at vi gir innspill til interesseorganisasjonene. Ingar: Jeg ville forslå at vi inviterer Anders Lundquist som er ytre miljøleder i LKAB for å få høre om de ulike miljøaspektene de jobber med Perry: foreslår å invitere med noen fra ledelsen i Innovasjon Norge til Kiruna. Arne tar opp saken innad i Innovasjon Norge. Tare: få vite mer om det svenske lovverket, og hvordan de inngår avtaler med grunneiere og urbefolkning. Eivind: En runde i gruveanlegget må vi få til. I tillegg er det to ting vi bør få til: 1) LKAB er ekstremt god på logistikk ifbm gruvevirksomhet, og vi bør få høre om dette.2) Hvordan fungerer forvaltningssystemet for hvordan man slipper til på forekomster (kanskje få en fra myndighetene). Nils foreslo at vi på dette punktet kunne invitere folkerettsaktiviste dr. juris Mattias Årrén Ingunn: ønsker å få til samarbeid med andre videregående skoler i Sverige. Kommer tilbake med et konkret innspill på dette. Ingar: LKAB har startet en eller to skoler (LKAB-skolen) i Kiruna. Jeg vet lite om det, men vi kan jo undersøke hva det er. John: LKAB sponser et Center of Excellence på Luleå-universitetet det ledes av Björn Öhlander Videre kunne det være interessant å ha dialog med Kiruna Iron. Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november

8 Vedlegg: Deltakerliste Navn Virksomhetens navn Din mailadresse Mobil Kjell Sture Hugaas Elkem Salten AS Rune Stien Elkem Salten AS Ingunn Mikaelsen Fauske videregående skole Knut Ravlo Høgskolen i Narvik knut.ravlo@hin.no Arne Kirkfjell Innovasjon Norge Nordland arne.kirkfjell@innovasjonnorge.no Terje Berntsen Innovasjon Norge Troms teber@innovasjonnorge.no Ingar Walder Kjeøy Research & Education Center ifwalder@kjeoy.no Beate Rotefoss Kunnskapsparken Bodø AS br@kpb.no Carl Erik Nyvold Kunnskapsparken Bodø AS cen@kpb.no Rune Finsveen Kunnskapsparken Bodø AS rf@kpb.no Sissel Ovesen Kunnskapsparken Bodø AS so@kpb.no Beate Bø Nilsen Leonhard Nilsen & Sønner AS beate.bo.nilsen@lns.no Geir Halvorsen Leonhard Nilsen & Sønner AS geir.halvorsen@lns.no Magne Leinan LKAB Norge AS magne.leinan@lkab.com Ann Pedersen LNS Spitsbergen AS ann.pedersen@lns.no Perry O. Kaspersen Metal Prospecting AS perry.kaspersen@metproas.no / Susanne Sand Minerals Norway AS susanne.sand@ru.no Roger Lund Momek Group AS roger.lund@momek.no Gunnar Bredal Narvik Composite AS gunnar@narvikcomposite.com Ola Torstensen Nordland fylkeskommune ot@nfk.no Eivind Sommerseth Norges forskningsråd eso@forskningsradet.no Are Korneliussen Norges geologiske undersøkelse are.korneliussen@ngu.no John Moosberg-Bustnes Norut john.bustnes@norut.no Rolf Arne Kleiv NTNU rolf.kleiv@ntnu.no Leif Roar Stavnes Nye Sulitjelma Gruver AS leif@fauskebygg.no Størker Bjørnstad Nye Sulitjelma Gruver AS sjefen@fauskebygg.no Nils Tokheim Rambøll Norge AS nils.tokheim@ramboll.no Robert Hermansen Rambøll Norge AS Anders Bergvik Rana Gruber AS anders.bergvik@ranagruber.no Per Helge Høgaas SINTEF per.helge.hogaas@sintef.no Trond Abelsen Skaland Graphite AS trond.abelsen@grafit.no Trond Seljeseth SMV Hydraulic As trond@smvhydraulic.no Harald Rundhaug Statskog hru@statskog.no Tare Steiro Statskog tare@statskog.no Jonny Stiby Teknor AS jonny@teknor.as Petter Øien Universitetet i Nordland petter.roman.oien@uin.no Kåre Kullerud Universitetet i Tromsø kare.kullerud@uit.no Mineralklynge Nord Oppsummering partnerskapsmøte november