Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg

Transkript

1 Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1

2 Innhold Innledning Oppsummering/funn Økonomiske rammebetingelser KOSTRA-analyse pleie- og omsorg Dagens tjenestetilbud Framtidig behov for omsorgsplasser Kostnadsanalyser Vedlegg 2

3 Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern gjennomgang, analyse og evaluering synes å være ønske om å vurdere ulike sider av kostnadseffektiviteten ved driften innenfor sentrale tjenesteområder i kommunen. Kommunestyrets vedtak ( ): Rådmannen bes om å forberede et omstillingsprogram av kommunens organisasjon og tjenesteproduksjon for å øke kommunens handlingsrom tilsvarende om lag 25 mill. kroner i løpet av neste økonomiplanperiode. 3

4 Innledning Med bakgrunn i beregnet utgiftsbehov (basert på gitte kriteriedata) fra sentrale myndigheter og oppdaterte befolkningsframskrivninger, har vi illustrert og analysert kapasitet og behov innenfor kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Slik vi tolker befolkningsframskrivningene som er presentert, vil det i perioden fram til 2020 ikke være et klart behov for strukturelle tilpasninger i pleie- og omsorgstilbudet i Rauma. 4

5 Sammendrag/funn Rauma kommune har et høyere beregnet utgiftsbehov på pleie- og omsorg enn landsgjennomsnittet. Våre tekniske beregninger viser at Rauma i 2011 hadde mindreutgifter på pleie- og omsorgstjenesten på om lag 17,2 mill kr i forhold til kommunens «normerte nivå» det vil si hensyntatt det beregnede utgiftsbehovet i inntektssystemet. Kommunens utgiftsbehov på pleie- og omsorgstjenesten blir i inntektssystemet for 2012 beregnet til å ligge om lag 31 prosent over landsgjennomsnittet. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av befolkningssammensetning og bosettingsmønster. Rauma får i inntektssystemet for 2012 beregnet et utgiftsbehov til samhandling som innebærer at kommunen framstår som 17,0 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Ifølge de siste beregningene fra Helsedirektoratet hadde kommunen i 2012 noe høyere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Andelen institusjonsbeboere i Rauma (=22,6 prosent) er en del høyere enn kommunegruppa og landet for øvrig. Videre har kommunen en betydelig lavere andel tjenestemottakere i heldøgnsbemannet omsorgsbolig (=3,9 prosent) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder ordinære hjemmetjenester, altså hjemmesykepleie og praktisk bistand, har kommunen om lag tilsvarende andel mottakere som kommunegruppa og landet (=73,4 prosent). Totaltilbudet på heldøgnsomsorg i forhold til befolkningen over 80 år er om lag på tilsvarende nivå (=29 prosent) som sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, mens institusjonsdekningen noe høyere. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Her er det imidlertid verdt å presisere at dekningsgraden tar utgangspunkt i antall plasser/boliger, og ikke antall brukere. 5

6 Sammendrag/funn (forts.) Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivninger fra SSB for antall eldre over 80 år, og dagens tilbud av omsorgsplasser, vil dekningsgraden holde seg over dagens nivå fram til rundt midten av 2020-tallet. Dekningsgraden synker imidlertid relativt raskt i perioden 2020 til I 2030 vil dekningsgraden være på om lag 24 prosent. Slik vi tolker befolkningsframskrivningene som er presentert, vil det i perioden fram til 2020 ikke være et klart behov for strukturelle tilpasninger i pleie- og omsorgstilbudet i Rauma. Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få mindreutgifter på om lag 0,5 mill kr i perioden 2013 til 2020, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene over 80 år er det isolert sett anslått mindreutgifter på 16,8 mill kr i samme periode. I perioden fram til 2030 er det anslått merutgifter for kommunen på 27,6 mill kr. I aldersgruppene over 80 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 10,5 mill kr På lang sikt vil trolig en økt satsing på tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappa. Våre kostnadsanalyser har avdekket noen svakheter i datagrunnlaget i Rauma. Blant annet ved at det ikke rapporteres nøyaktig nok hvilken tjenesteproduksjon som faktisk leveres. Det er et potensiale for å oppnå økt kunnskap om mulige produktivitets- og effektivitetsforbedringer ved å fokusere på faktisk levert tjenesteproduksjon og få klare måltall på dette. Til tross for begrensninger i datamaterialet mener vi å ha funnet tilstrekkelig bevis for å konkludere med at pleie og omsorg i Rauma drives effektivt. De aktivitetsbaserte kalkylene viser en lavere kostnad pr tidsenhet enn gjennomsnittet av vårt sammenligningsgrunnlag. At det drives effektivt innenfor pleie og omsorg underbygges også av den overordnede KOSTRA-analysen som viser et mindreforbruk på pleie og omsorg i forhold til det beregnede utgiftsnivået. 6

7 Økonomiske rammebetingelser Rauma er en middelinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8,1 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0849). Et beregnet utgiftsbehov på pleie- og omsorg på om lag 31,2 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,3230). 7

8 Alderssammensetning - Rauma kommune 95 år 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år Alderssammensetning Rauma 2000 og 2012 (=%-vis avvik fra landsgjennomsnittet). Kilde: SSB Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren ved siden av har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Rauma har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 17,6 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,1 prosent. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7, år 12,1 12,9 12, år 63,6 65,5 67, år 10,4 9,3 8, år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 8

9 Utgiftsutjevningen - sektornøkler Kriterium Utgiftsutjevningen i IS Adm inkl miljø og landbruk Helse Sektornøkkelene Pleie- og omsorg Grunnskole Barnevern Sosialhjelp Barnehage Ny kostnadsnøkkel Innbyggere 0-2 år 0,0317 0,0437 0,0568 0,0049 0,0084 Innbyggere 3-5 år 0,0314 0,0432 0,0562 0,0049 0,5286 0,0934 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2944 Innbyggere år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0212 Innbyggere år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0952 Innbyggere år 0,0710 0,0530 0,1102 0,0455 Innbyggere år 0,0333 0,0248 0,1971 0,0692 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0463 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0233 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0031 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0040 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0458 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0115 Fattige 0,1926 0,0062 Uføre år 0,0924 0,0039 Opphopningsindeks 0,2793 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0153 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0460 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0435 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,0575 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0184 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 Sektorvekter: 9,85 % 29,47 % 4,17 % 3,21 % 4,27 % 32,91 % 16,11 % 100,00 %

10 Beregnet utgiftsbehov Rauma kommune Sektornøkler Sektornøkler Barnehage 0,8023 0,8148 0,8458 Administrasjon 1,1090 1,1119 1,1163 Grunnskole 1,0471 1,0413 1,0393 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118 1,3230 Helse 1,1139 1,1178 1,1188 Barnevern 0,7959 0,8417 0,8444 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,6130 Samhandling 1,1695 1,1773 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812 1,0849 Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på pleie-og omsorg enn landsgjennomsnittet, dvs. 31,2 prosent i Utgiftsbehovet øker fra 2012 til 2013 med om lag 1,1 prosentpoeng. Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8148-3,0% Administrasjon 0,0955 1,1119 1,1 % Skole 0,2869 1,0413 1,2 % Pleie- og omsorg 0,3187 1,3118 9,9 % Helse 0,0404 1,1178 0,5 % Barnevern 0,0311 0,8417-0,5% Sosialhjelp 0,0413 0,6253-1,5% Samhandling 0,0265 1,1695 0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 8,1 % Sektornøkkelen for pleieog omsorg gir et bidrag til «samleindeksen» på 9,9 prosent. 10

11 Pleie- og omsorg Sektornøkkel 2012 og bidrag til «PLO-indeks» Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks kostnadsindeks Bidrag til Innb 0-66 år 0,1150 0,9502-0,57% Innb år 0,1102 1,2052 2,26 % Innb år 0,1971 1,4792 9,44 % Innb. o/90 år 0,1383 2, ,01 % Ikke-gifte over 67 år 0,1323 1,3364 4,45 % Dødelighet 0,1323 0,8761-1,64% Sone 0,0116 2,4652 1,70 % Nabo 0,0116 1,5713 0,66 % PU over 16 år 0,1397 1,0151 0,21 % Basistillegg 0,0120 1,5513 0,66 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,18 % Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet på pleie-og omsorg dvs. 31,2 prosent i Av tabellen ser vi hvilke kriterier som trekker ned/opp utgiftsbehovet i forhold til landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen trekker samlet sett opp utgiftsbehovet med 25,1 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Med andre ord får Rauma beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av befolkningssammensetning og bosettingsmønster. 11

12 Samhandling Sektornøkkel 2012 og bidrag til «indeks» Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb 0-17 år 0,0819 0,9574-0,3% Innb år 0,2095 0,8756-2,6% Innb år 0,2615 1,1006 2,6 % Innb år 0,2341 1,2052 4,8 % 70 % Innb år 0,1707 1,4792 8,2 % Innb. 90 år og over 0,0423 2,0132 4,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,9 % Kostnadsnøkkelen består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Vi ser for eksempel at utgiftene er høyere for den eldre delen av befolkningen, og eldre aldersgrupper er derfor vektet relativt høyere enn yngre aldersgrupper. 12

13 Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie- og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 Sum 85,9 86,7 86,7 92,4 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 13

14 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Rauma Rauma "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 1, Grunnskole 1, PLO 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, I tabellen over blir ressursbruken på ulike tjenesteområder sett i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. 14

15 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Indeks 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie- og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, Rauma har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På pleie-og omsorg har kommunen merutgifter på 17,9 mill kr, men mindreutgifter på om lag 17,2 mill kr ift kommunens normerte utgiftsbehov. 15

16 Pleie- og omsorg beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på «PLO-funksjonene» KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Pleie-og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon I tabellen ved siden av har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon på pleie-og omsorg. Vi ser her at kommunen har mindreutgifter på om lag 13,9 mill på funksjon 254 hjemmetjeneste, og mindreutgifter på om lag 3,3 mill kr på øvrige «PLO-funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 16

17 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF). Kilde: Helsedirektoratet/KRD Anslag utg. Midler over inntektssystemet Sum inntekter Anslag for til KMF 2012 til kommunal medfinansiering til KMF 2012 gevinst (+)/tap 5,007 mrd. komp. 0,305 mrd. (-) 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Rauma Hele landet Tabellen sammenholder anslaget for Rauma kommunes utgifter til KMF i 2012 (ifølge de siste beregningene til Helsedir.) med inntektene i rammetilskuddet. Ifølge disse beregningene har Rauma noe høyere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Utgiftsanslaget er beregnet på bakgrunn av endelige «låste» tall for første og andre tertial 2012 og foreløpige data for september-desember. Utgifter og inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter er holdt utenom i denne oppstillingen. Her har mange kommuner en gevinst ifølge de beregningene som er blitt gjort. 17

18 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) 2012 Rauma kommune 1000 kr Sum inntekter KMF Beregnet kostnad* 9213 Kostnadsestimat** * Endelige tall etter 2. tertial, foreløpige data sept-des. ** Basert på tilgjengelig info pr Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for Estimatene er beregnet slik at de tar høyde for usikkerhet. Helsedirektoratet skriver følgende: «Vi har tilstrebet å unngå undervurdering av utgiftene ( ). Det er særlig usikkerhet knyttet til datagrunnlaget for tredje tertial 2012, som kun er foreløpig fra sykehusenes side.» 18

19 Dagens tjenestetilbud Tjenesteprofil Tjenestemottakere fordelt på aldersgrupper Enhetskostnader Dekningsgrader Framtidig behov for omsorgsplasser Institusjons eller hjemmebaserte tjenester? 19

20 PLO tjenesteprofil (2011) Tjenesteprofil Insitusjon Heldøgnsbemannet omsorgsbolig Hjemmetjenester Rauma 22,6 % 3,9 % 73,4 % Kommunegr ,0 % 10,5 % 72,5 % Landet 18,2 % 9,4 % 72,4 % Andel brukere av ulike tjenesteprodukter i Rauma, kommunegruppe 11 og landet per Kilde: SSB. Andelen institusjonsbeboere i Rauma (=22,6 prosent) er en del høyere enn kommunegruppa og landet for øvrig. Videre har kommunen en betydelig lavere andel tjenestemottakere i heldøgnsbemannet omsorgsbolig (=3,9 prosent) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder ordinære hjemmetjenester, altså hjemmesykepleie og praktisk bistand, har kommunen om lag tilsvarende andel mottakere som kommunegruppa og landet (=73,4 prosent). 20

21 Tjenestemottakere fordelt på ulike aldersgrupper Mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester 0-66 år Mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester år Mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester 80 år og over Rauma 33,3 % 14,8 % 52,0 % Kommunegr ,3 % 16,9 % 47,8 % Landet 36,2 % 17,5 % 46,3 % Andel tjenestemottakere fordelt på ulike aldersgrupper, Kilde: SSB. Tall fra KOSTRA viser at Rauma hadde 194 mottakere under 67 år i 2011, noe som utgjør 33,3 prosent av alle tjenestemottakere. De aller fleste av disse mottar hjemmetjenester, enten privat eller i bolig til pleie-og omsorgsformål. Antall yngre tjenestemottakere pr 1000 innbyggere er 31, noe som en del høyere enn snittet i kommunegruppa (24) og landsgjennomsnittet (18). 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 33,7 % 33,3 % 31,2 % 29,5 % Andel tjenestemottakere 0-66 år Kilde: SSB. Landet Rauma Andelen yngre tjenestemottakere i Rauma har økt med 3,7 prosent-poeng fra 2008 til På landsbasis er økningen i andelen yngre tjenestemottakere 2,7 prosentpoeng i samme periode.. 21

22 Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall PLO. Rauma, Kommunegruppe 11 og landet. I kr. Kilde: SSB. Rauma K-gr. 11 Hele landet Netto driftsutgifter pr innb., pleie- og omsorgstjeneste (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av PLO (kr) Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (kr) Rauma kommune har høyere kostnader til pleie og omsorgstjenesten pr innbygger enn landsgjennomsnittet, men noe lavere enn sammenlignbare kommuner. Statistikken viser også at kommunen har lavere enhetskostnader per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppa. Både enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester og enhetskostnaden per institusjonsplass er lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. 22

23 Dekningsgrader Dekningsgrad institusjon Dekningsgrad institusjon og heldøgnsbemannede omsorgsboliger 24,3 % Rauma 29,0 % 17,6 % Kommunegr ,0 % 18,6 % Landet 28,0 % Dekningsgrader for heldøgns pleie og omsorg. Vågan, Kommunegruppe 11 og landet. Kilde: SSB. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Tallet skriver seg fra Stortingsmelding nr. 50 ( ) om Handlingsplan for eldreomsorgen, der det står at det er lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre. I stortingsmelding nr. 31 ( ) understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorg og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleieog omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behov vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand. I NOU 2011: 11 påpekes følgende: Det er behovet i befolkningen i den enkelte kommune til enhver tid som er avgjørende for hvor mange som skal gis et heldøgnstilbud i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem. På dette området er det forholdsvis store kommunale variasjoner i behov, både ut fra befolkningssammensetning og ulike lokale forhold. Dersom vi summerer opp antall institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, og dividerer på antall personer over 80 år i kommunen, får vi et tall på dekningsgraden i kommunen. Dekningsgraden for institusjon og heldøgnsbemannet omsorgsbolig i Rauma ligger på 29 prosent. Totaltilbudet på heldøgns omsorg i forhold til befolkningen over 80 år er altså om lag på samme nivå som landet for øvrig. 23

24 Framtidig dekningsgrad - Institusjon og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivningene fra SSB, og dagens tilbud av omsorgsplasser (153), vil utviklingen i dekningsgrad se slik ut: Antall institusjonsplasser (130) og beboere i heldøgnsbemannede omsorgsboliger (23) i prosent av innbyggere over 80 år Rauma kommune. Kilde: SSB Antall sykehjemsplasser (og heldøgnsbemannede omsorgsboliger) per innbygger over 80 år vil holde seg over dagens nivå fra til ca. midten av 2020-tallet. Dekningsgraden synker imidlertid relativt raskt i perioden 2020 til I 2030 vil dekningsgraden være på om lag 24 prosent. 24

25 Framtidig behov for omsorgsplasser Slik vi tolker befolkningsframskrivningene som er presentert, vil det i perioden fram til 2020 ikke være et klart behov for strukturelle tilpasninger i pleie- og omsorgstilbudet i Rauma. Våre analyser viser at antall sykehjemsplasser og heldøgnsbemannede omsorgsboliger per innbygger over 80 år vil holde seg over dagens nivå fram til ca. midten av 2020-tallet. Dette indikerer et behov for planlegging og strukturendring etter 2020 for å tilpasse seg denne utviklingen. Slik at dekningsgrad og tilbud til brukere skal opprettholdes på dagens nivå 25

26 Institusjons- eller hjemmebaserte tjenester? Mye tyder på at en satsing på omsorgsboliger gir en viss kostnadsgevinst. Kommunens enhetskostnad per institusjonsplass ( kr i 2011). Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester ( kr i 2011). Dersom kommunen i fremtiden velger å bygge ut flere plasser ved enten sykehjem, eller i omsorgsboliger med heldøgns bemanning, er dette et spørsmål om både kostnader og kvalitet på tjenestene. I utgangspunktet er det lite som tilsier at sykehjemsplass er ensbetydende med best kvalitet på tjenesten. På lang sikt vil trolig en økt satsing på tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappa. 26

27 Demografiske forhold/utvikling 140 "Barne- og ungdomsgruppene" Rauma 90 Møre og Romsdal Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7, år 12,1 12,9 12, år 63,6 65,5 67, år 10,4 9,3 8, år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0, år 6-15 år "Eldregruppene" år år 90 år og eldre 27

28 Demografikostnader Rauma kommune %-vis endring i ulike aldersgrupper fra Rauma kommune. Kilde: SSB (alt: M fra juni 2012) år -0,4% 2,2 % -0,8% 2,0 % 1,0 % -0,6% 0,2 % 6-15 år -0,7% -1,6% 1,6 % 0,1 % -0,7% 3,0 % 1,1 % år 5,3 % -0,3% -6,3% -11,4% -1,6% -9,2% -1,0% år 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,7 % -0,3% -2,4% år 4,5 % 2,2 % 4,7 % 4,6 % 11,9 % 36,0 % 50,0 % år -2,9% -0,7% -2,5% -0,8% -6,1% -17,7% 25,5 % 90 år og eldre -4,9% -4,3% 4,5 % -4,3% -4,9% -9,8% -23,6% Sum 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % 2,4 % 4,9 % Flere eldre i aldersgruppene år og år bidrar isolert i retning av økte utgifter til pleie-og omsorgstjenesten, mens færre eldre i aldersgruppen over 90 år trekker noe i motsatt retning. Demografikostnader fra som følge av endringer i befolkningen. Rauma kommune. Faste kr. Kilde: TBU år år år år år år år og eldre sum Sum ekskl år Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 27,6 mill kr i perioden 2013 til 2030, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene over 80 år er det isolert sett anslått merutgifter på 10,0 mill kr i samme periode. 28

29 Kostnadsanalyser - bakgrunn Rådmannens mandat for omstillingsprogrammet Effektmål omstillingsprosessen skal: 1. Legge til rette for en langsiktig balanse mellom kommunens inntekter og utgifter 2. Tilrettelegge for økt handlingsrom for målretta samfunnsutvikling 3. Etablere en kunnskapsbasert optimal fordeling av kommunens ressurser til de ulike tjenesteområder og driftsenheter 4. Få på plass et overordna styringssystem for å overvåke behov, dekningsgrader, produktivitet og kvalitet i kommunens tjenesteproduksjon 5. Bygge felles virkelighetsforståelse om status og utfordringer i tjenesteproduksjonen blant ledere, ansatte, tillitsvalgte, folkevalgte, brukere og innbyggere 29

30 Kostnadsanalyser - metodikk Fokus på aktiviteter (ABC) Produksjonsdata fra virksomhetene (se neste side) Avvik mellom bevilget og levert. Årsak? Utrykk for overbudsjettering, feilrapportering eller effektivitet? Fokus på aktiviteter (ABC) som tar temperaturen på nåsituasjonen. Videre derfra til å se på kontinuerlig forbedring. Ikke det samme som utelukkende å springe raskere. Små effektivitetsfremmende tiltak i hverdagen 30

31 Aktivitetsbasert kostnadsstyring Vi har gått inn i det økonomiske materialet oversendt fra kommunen på pleie- og omsorgssektoren og gjennomført økonomiske analyser etter ABC (activity based costing) metodikken. En ABC-kalkyle er en kalkyle som bryter ned virksomheten i et sett av aktiviteter der både direkte og indirekte kostnader fordeles mer detaljert til de ulike nivåer og funksjoner i virksomheten. Fokus i en ABC kalkyle er å identifisere spesifikke aktiviteter for den enheten som skal analyseres. De ulike aktivitetene deles inn i et hierarki basert på kostnader der en har de enhetsbaserte aktivitetene der en ser på hver gang den enkelte tjeneste utføres. Deretter knyttes aktiviteter til hver enkelt tjenestetype. Det samme gjøres til slutt med de organisatoriske aktivitetene som administrasjon mv som er vanskelig å spore til de enkelte enhetene og tjenestetypene. En ABC-kalkyle kan deles inn i en prosess bestående av 4 trinn: 31

32 Aktivitetsbasert ABC-prosess kostnadsstyring Trinn 1 Definere og kartlegge aktiviteter, kostnadsdrivere og aktivitetsfrekvens Trinn 2 Gruppere og spesifisere kostnadene på aktivitetene Trinn 3 Henføre kostnader til aktiviter og aktivitetsgrupper Trinn 4 Henføre aktivitetskostnadene til kostnadsobjekter Metodikk for gjennomføring av aktivitetsbasert kostnadsstyring gjennomføres på avdelingsnivå 1. Identifisere kostnadsdrivere/tidsenhet 2. Estimere enhetskost per leverte tidsenhet 3. Estimat for enhetskost brytes ned på avdelingsnivå 4. Måle opp mot benchmark i kontinuerlige forbedringer 32

33 Kostnadsanalyser - forutsetninger Tidsstyring i PROFIL-systemet Registrerer på innvilget tid og en del feilkilder på faktisk forbruk (veldig vanlig). Mulige feilkilder: Skille timer og minutter Ikke lagt inn tjenestefrekvens Mangler oppdateringer Momenter til videre analyser og arbeid: egenstudie av tidsbruk og vurdere innføring av håndholdte terminaler for dokumentasjons- og planleggingsformål (hvis det ikke er gjort) Innhente ytterligere dokumentasjon på enhetsnivå Ansikt-til-ansikt tid defineres som arbeidsoppgaver/aktiviteter som kun gjennomføres fysisk sammen med en eller flere brukere. Måles i andel av tid. Benchmark er 60 %. Vil variere med blant annet reiseavstand. 33

34 Kostnadsanalyser begrensninger i datamaterialet For å styre tjenesteproduksjonen blir det i planleggingsfasen brukt Profil-verktøyet for å tildele tid målt i timer innenfor de ulike tjenestene i en virksomhet. Profil er etter det vi kjenner til et mye brukt verktøy i kommunale pleie- og omsorgstjenester. Vi bruker tildelt tid til alle brukere som er registrert ved IPLOS i Profil-systemet som utgangspunkt for våre effektivitetsvurderinger. Dette er særlig aktuelt i hjemmetjenesten der brukere får tildelt tid gjennom vedtak som registreres i Profil-systemet og som videre danner grunnlaget for planlegging av tjenesteproduksjonen. Ut fra denne budsjetteringen av tidsbruk kan en måle et budsjettert effektivitetsestimat. Videre åpner Profilverktøyet også for å rapportere faktisk forbrukt tid. En slik rapportering gir grunnlag for å vurdere om tjenesteproduksjonen er effektiv både på forbrukt tid og på kostnadsnivå. Gjennom våre analyser av datamaterialet i Rauma og samtaler med kontaktpersoner i sektoren har det kommet fram at Profil ikke brukes som et faktisk rapporteringsverktøy på utført produksjon i Rauma. Vi kommer ikke med noen anbefaling om å innføre bruk av stoppeklokker i pleie- og omsorgssektoren i Rauma, men ønsker å vektlegge viktigheten av å ha et verktøy der en kan vurdere, gjennomgå, justere og evaluere tjenesteproduksjonen og vil komme med noen momenter til videre oppfølging for å bygge et rapporteringssystem på tjenesteproduksjonen. Blant annet kan en innføre bruk av håndholdte terminaler som registrerer tid brukt på de forskjellige aktivitetene. Dette kan være et tiltak både for å fremme effektiviteten, og styre tidsbruken i tjenestene, samtidig som det kan være kvalitetsfremmede i det en får dokumentert tjenesteleveransene på en helt annen måte enn tidligere. Vi kjenner til at det er flere kommuner som har implementert dette i sine hjemmetjenester. Blant annet oppgir Oslo kommune å ha svært gode erfaringer med implementeringen i hele sin hjemmetjeneste. 34

35 Kostnadsanalyser regnskapsmessige forutsetninger I et system der en ønsker å se på effektivitet i aktivitetene som utføres må en på forhånd definere hvilket presisjonsnivå en ønsker i analysene. Tidsdrevet ABCkalkyle bygger på forbrukt tid per tjeneste. En må i denne sammenhengen avstemme behovet for presisjon og nøyaktighet mot den praktiske anvendelsen og tid og kostnader forbundet med å estimere tidsbruk. I en tidsdrevet ABC-kalkyle er det anbefalt å søke etter nøyaktighet, men ikke presisjon og heller forsøke å være omtrent riktig enn akkurat feil. I de følgende avsnitt har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjett som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 234, 253 og 254, som dekker institusjon, bolig med heldøgns bemanning, hjemmetjenester og aktivitetstjenester. I våre analyser har vi sammensatt de ulike postene med en slik linjeinndeling at det er tilpasset en ABC-kalkyle. Det betyr at det ventelig vil forekomme avvik mellom inndelingen av de grunnlagstallene som blir benyttet her og en del av den linjeinndelingen en kan finne igjen i kommunens årsregnskap mv. 35

36 Aktivitetsbasert kalkyle Samlet sett en god ATA-andel, men en del svingninger. Indikasjon på feilkilder. Sannsynligvis størst rapporteringsfeil på Åndalsnes botjeneste Forventer høyere ATA-andel på botjenestene (på grunn av reiseavstand) Svakheter i beregningene på grunn av datagrunnlaget. Sannsynligvis overrapportert ATA-tid (basert på våre erfaringstall) Til tross for feilkilder er disse tallene en indikasjon på effektiv drift. Det er forsøkt å spore feilkilene, men det tilgjengelige datamateriale gir ikke grunnlag for å luke ut eventuelle feil. Vi anbefaler derfor kommunen å se nærmere på tidsbruken i hjemmetjenestene hjemmetjenester Hjemmetjenesten (tall for 2012 tom periode 11) Aktivitetsbasert kalkyle Totalkostnader Totalt alle operative Åndalsnes avdelinger Nordsida Sørsida Åndalsnesbotjeneste Total nettokostnad (1000) Totale netto lønnskostnader (1000) Lønnskostnader pr måned (1000) Tidsfaktorer pr måned Antall tilgjengelige timer Antall innvilgede timer Lønnskostnad pr tilgjengelige time Lønnskostnad per innvilgede time Andel produsert tid 87 % 150 % 88 % 100 % 39 % Andel indirekte tid 13 % -50 % 12 % 0 % 61 % 36

37 Effekt av effektivitetsforbedringer hjemmetjenester En beregnet økning fra 60 til 65 % gir en produktivitetsforbedring på 4 millioner årlig eller vel 800 timer pr måned. Dette betyr at en kan spare arbeidsinnsats eller øke tjenesteproduksjonen tilsvarende 4 millioner ved en slikt produktivitetsforbedring. Skal en klare en slik forbedring vil det være nødvendig med et kontinuerlig forbedringsfokus over lengre tid. Produktivitetsforbedringer ved endring av ATA-tid Hjemmetjenesten (tall for 2012) 60% ATA-tid 65% ATA- tid Aktivitetsbasert kalkyle Totalkostnader Effektivitetsgevinst timeverk Totale netto lønnskosntader (1000) Lønnskostnader pr måned (1000) Tidsfaktorer pr måned Antall tilgjengelige timer Antall direkte timer Lønnskostnad pr tilgjengelige time Lønnskostnad per innvilgede time Andel produsert tid (ATA-tid) 60 % 65 % Andel indirekte tid 40 % 35 % Totalkostnad indirekte tid

38 Aktivitetsbasert kalkyle institusjon Hva ser vi av tallene? Et visst innslag av stordriftsfordeler. Noe lavere kostnader på større sykehjem. Omsorgssenter er et mindre arbeidsintensivt tjenestetilbud, og vil dermed som forventet gi en lavere kostnad pr liggedøgn. Våre sammenligningstall fra andre kommuner indikerer at Rauma har en lavere ABC-kost pr institusjonsplass enn sammenligningsgrunnlaget. Dette ser vi også når Rauma har lavere Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass enn både kommunegruppe og landsgjennomsnittet. I beregningene har vi tatt høyde for gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på de ulike anleggene og deretter veid dette ut fra antall plasser for å få frem kommunens totale kapasitetsutnyttelse. Institusjon (tall for 2012 tom periode 11) Aktivitetsbasert kalkyle Totalt alle Rauma avdelinger sjukeheim Voll Åndalsnes omsorg sjukeheim ssenter Veøy omsorgs senter Totalkostnader Totale netto lønnskostnader (1000) Lønnskostnader pr måned (1000) Tidsfaktorer pr måned Tilgjengelige årsplasser Tilgjengelige liggedøgn Kapasitetsutnyttelse 86 % 83 % 80 % 94 % 95 % ABC totalkostnad pr liggedøgn full kapasitet ABC totalkostnad med dagens kapasitetsutnyttelse KOSTRA kostnad pr plass KOSTRA kostnad pr liggedøgn

39 Aktivitetsbasert finansiering I en modell for aktivitetsbasert finansiering setter kommunestyret på et overordnet nivå en bestilling over hvor mye tjenesteproduksjon en ønsker skal leveres til brukerne. Dette vil si at kommunestyret er ansvarlig for å finansiere tjenestene på det nivå de ønsker at tjenestene skal utføres. Etter at kommunestyret har vedtatt budsjettet og tildeling til den enkelte enhetene er det et tildelingskontor underlagt pleie og omsorg som står for bestillingene ut til de enkelte tjenestestedene. Denne funksjonen under pleie- og omsorg vil ha behov for fagkompetanse innenfor helse og omsorg og være ansvarlig for vedtaksskriving, behandling av søknader om tjenestebehov fra brukere og pårørende. I denne tildelingsfunksjonen vil også finansiering for de tildelte tjenestene bli tildelt til de enkelte tjenestestedene/avdelingene. Alternativt kan en også legge en tildelingsfunksjon som et eget organ direkte underlagt rådmannen, dersom en ønsker å skille enda klarere mellom tildelingsenheten og utførerenhet. Videre er det utførerenheten, dvs. de ulike avdelingene innenfor pleie og omsorg som skal levere de faktiske pleie- og omsorgstjenestene til brukerne i Rauma. Som det fremgår av modellen vil den aktivitetsbaserte finansieringen av tjenestetilbudet rent faktisk finne sted i skjæringspunktet mellom tildelingskontoret og utførerenheten. Ansvarsfordelingen i en modell for aktivitetsbasert finansiering funger slik at kommunestyret setter et ønsket tjenestenivå og finansierer tjenestene i tråd med dette ønskede nivået. Dette vedtaket forvaltes i den daglige driften av tildelingskontoret. Dersom kommunestyret eller tildelingskontoret bestiller flere tjenester enn de gir finansiering til vil dette være et aktivitetsavvik som kommunestyret og/eller tildelingskontoret er ansvarlig for. Videre er utførerenheten, dvs. de ulike avdelingene i pleie og omsorg ansvarlige for å utføre bestilte tjenester innenfor de tildelte økonomiske rammene. Dersom utførerenheten bruker mer penger på å utføre de bestilte tjenestene enn det som er tildelt vil dette fremkomme som et effektivitetsavvik som utførerenheten er ansvarlig for dersom en ikke har klart å tilpasse driften til det bestilte aktivitetsnivået. Som en styringsmekanisme bør en i et slikt system ha en ordning der utførerenheten får beholde hele eller deler av effektivitetsgevinster, dvs. hvis de klarer å utføre de bestilte tjenestene for en mindre sum enn forutsatt. I motsatt fall bør utførerenheten være ansvarlig for å dekke inn negative effektivitetsavvik i påfølgende år. 39

40 Modell for aktivitetsbasert finansiering Skille mellom bestiller og utfører. Kommunestyret ansvarlig for aktivitetsnivået. Avvik i bestilt nivå vil fremgå som et aktivitetavvik (tjenestenivåavvik) Enheten ansvarlig for effektiviteten. Avvik i produsert pris vil fremgå som effektivitetsavvik (prissatsavvik) 40

41 Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering Må være kommune av en viss størrelse for å komme over kritisk masse for å hente ut effektivitetsgevinster vs. styringskostnader. Rauma en kommune som ligger rundt denne kritiske massen. Med klart fokus mener vi det vil være gevinster å hente her. Kommunen driver tilsynelatende allerede effektivt. Kultur for effektivitet fremmer effektivitetsforbedringer. 41

42 Eksempel aktivitetsbasert finansiering Kommunestyret tildeler antall plasser og setter standardkost. Pleie og omsorg leverer produksjonen og er ansvarlig for enhetskostnaden. Budsjettavvik fordeles til de ansvarlige. Siden det ble produsert færre plasser enn det som ble tildelt i dette eksempelet (bestilt 60, levert 58) vil dette være et aktivitetsavvik som kommer bestillerenheten (kommunestyret) til gunst. Dersom det hadde blitt produsert mer enn det som var tildelt ville kommunestyret hatt ansvaret for å finansiere denne differansen. I dette eksempelet ser en at tjenesteproduksjonen ble utført til en høyere pris enn det som var tildelt. Dette gir et ufordelaktig effektivitetsavvik, som utførerenheten (i dette tilfellet sykehjemmet) er ansvarlig for. Rauma sjukeheim Bestilt fra kommunestyre og tildelingskontor Antall plasser 60 Tildelt enhetskostnad Samlet budsjett Utført produksjon Antall plasser 58 Faktisk enhetskostnad Regnskap Avvik budsjett-regnskap Aktivitetsbasert regnskap: Aktivitetsavvik Effektivitetsavvik Sum avvik Ansvarlig Kommunestyret Rauma sjukeheim 42

43 Oppsummering kostnadsanalyser Våre kostnadsanalyser har avdekket noen svakheter i datagrunnlaget i Rauma. Blant annet ved at det ikke rapporteres nøyaktig nok hvilken tjenesteproduksjon som faktisk leveres. Vår erfaring fra andre tilsvarende evalueringer er imidlertid at dette er veldig vanlig i mange kommuner. Det er et potensiale for å oppnå økt kunnskap om mulige produktivitetsog effektivitetsforbedringer ved å fokusere på faktisk levert tjenesteproduksjon og få klare måltall på dette. Til tross for begrensninger i datamaterialet mener vi å ha funnet tilstrekkelig bevis for å konkludere med at pleie og omsorg i Rauma drives effektivt. De aktivitetsbaserte kalkylene viser en lavere kostnad pr tidsenhet enn gjennomsnittet av vårt sammenligningsgrunnlag. At det drives effektivt innenfor pleie og omsorg underbygges også av den overordnede KOSTRA-analysen som viser et mindreforbruk på pleie og omsorg i forhold til det beregnede utgiftsnivået. 43

44 Vedlegg 1. Faktisk befolkningsutvikling Framskrivninger 1. Alt M 2. Alt L 3. Alt H 3. Befolkningsutvikling (alt M) 4. Om delkostnadsnøkkelen for Pleie- og omsorg 44

45 1. Faktisk befolkningsutvikling år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år eller eldre år år og eldre år og eldre

46 2.1 Framskrivninger (alt M) år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år eller eldre år år og eldre år og eldre

47 2.2 Framskrivninger (alt L) år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år eller eldre år år og eldre år og eldre

48 2.3 Framskrivninger (alt H) år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år eller eldre år år og eldre år og eldre

49 3. Befolkningsutvikling (alt M) år 90 år og eldre 80 år og eldre Faktisk utvikling , videreført med SSBs framskrivninger (alt M) år, 90 år og eldre og 80 år og eldre. Rauma kommune. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB

50 4. Om delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg (2012) Kriterium Kriterievekt Innbyggere 0 66 år 0,1150 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1323 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,0116 Sone 0,0116 Nabo 0,1397 Basiskriteriet 0,0120 Pleie- og omsorgstjenester etterspørres i stor grad av den eldste delen av befolkningen, men i de senere år har det også vært en utvikling i retning av flere yngre mottakere. Mye av variasjonen i kostnadene til pleie- og omsorg kan forklares med forskjeller i alderssammensetning i befolkningen mellom kommuner. Den private omsorgskapasiteten påvirker også behovet for kommunal hjelp, ved at eldre som bor alene har et større forbruk av pleie- og omsorgstjenester enn andre eldre. Dette ivaretas av kriteriet ikke-gifte over 67 år. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år inngår også i delkostnadsnøkkelen, men er vektet ned i de senere år. Antall psykisk utviklingshemmede under 16 år ble tatt ut av kostnadsnøkkelen f.o.m Kommunestørrelse og bosettingsmønster har også effekt på kommunens ressursbruk innen pleie- og omsorg. Små kommuner har høyere kostnader i institusjonsomsorgen fordi de ikke greier å utnytte stordriftsfordeler, og kommuner med spredt bosetting har kostnadsulemper innen hjemmetjenesten knyttet til lange reiseavstander. Små kommuner har også en høyere andel beboere i institusjon enn andre kommuner. Analyser viser også en sammenheng mellom svak helsetilstand og behovet for omsorgstjenester, og dette ivaretas av kriteriet dødelighet. Sum 1,0000

51 Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 51