Hva koster det samfunnet å velge grønt? Prof. Erik S. Reinert Skanska Future Day Oslo, 13. november, 2013.

Transkript

1 Hva koster det samfunnet å velge grønt? Prof. Erik S. Reinert Skanska Future Day Oslo, 13. november, 2013.

2 ALTERNATIV TITTEL: Hva kostet det samfunnet å komme ut av steinalderen? Prof. Erik S. Reinert Skanska Future Day Oslo, 13. november, 2013.

3 Argumenter for å bli i steinalderen? Bronseindustrien krever store investeringer og vil koste for mye Disse investeringene bruker av pengene vi trenger til våre pensjonsfond Vi har det jo ganske bra som vi har det, faktisk bedre enn noen gang Vi er ikke iferd med å slippe opp for stein

4 Kort svar på spørsmålet i tittelen: Det koster på sikt samfunnet ingen ting å velge grønt. Det er bare en naturlig del av menneskehetens utvikling siden vi forlot hulene i steinalderen. For å si det platt: vi har ikke råd til å la være. Det er bare gjennom store investeringer som for eksempel i grønne løsninger Vesten kan komme ut av den krisen vi stadig synker dypere inn i. Et hovedelement i denne krisen er underinvesteringer og underforbruk.

5 Tenk på alle pengene Somalia sparte fordi de ikke industrialiserte slik Sør-Korea gjorde! Korea (Rep.)-Somalia, GDP per Capita Korea (Rep.) Somalia Source: original data extracted from Angus Maddison, The World Economy, Paris, 2003

6 Økonomifag type 1. «Arbeidsdelingen har sin opprinnelse i en tendens i menneskets natur til å handle og bytte en gjenstand for en annen. Denne tendensen har alle mennesker felles. Den finnes ikke hos noen andre dyrearter, som hverken synes å kjenne denne eller noen annen form for kontrakt Ingen har noen gang sett en hund bevisst bytte et kjøttbein mot et annet med en annen hund.» Adam Smith, Nasjonenes Velstand, 1776.

7 Økonomifag type 2. «Bevere bygger hus, men de bygger dem ikke på noen måte annerledes, eller bedre, nå enn de gjorde for år side... Mennesket er ikke det eneste dyr som arbeider; men han er det eneste dyr som forbedrer det han skaper. Disse forbedringene utfører han ved hjelp av Oppdagelser og Nyskapninger...» Abraham Lincoln, 1860.

8 Joseph Schumpeter ( )

9 Asia har tatt over plikten til nyskapning Vekst i BNP pr. innbygger 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0-0,01 USA Western Europe Greece, Portugal, Spain Eastern Europe Former USSR Latin America Africa China East Asian Tigers Source: Angus Maddison&Conference board data, calculations by the author

10 Om teknologivalg. På 1890-tallet var hestemøkk og hestekadavere et helseproblem i London og på Manhattan. Man hadde tre muligheter: flytte tilbake på landet. sette bleier på hestene eller finne opp bilen.

11 .men hvilken bil? Det var minst tre bilteknologier som konkurrerte Dampbilen Den elektriske bilen Herr Benz og benzinbilen Utfallet var langt fra klart. Da som nå måtte man satse på konkurrerende teknologier. NB: Det som nå står på spill planetens helse er så viktig at man ikke kan ta store risker. Dvs. man må bruke et føre-var prinsipp. I tillegg kan det argumenteres for en «muslimsk rentefot» på miljøødeleggelser (dvs rentefot null).

12

13

14 Problemer med «Limits to Growth» Man skilte ikke godt nok mellom de områder der man kunne tillate seg en viss optimisme og der pessimismen var berettiget. På energisektoren er det grunn til optimisme, når det gjelder utvinning av gull er det det neppe. «Limits to Growth» ble i for stor grad «Limits to Innovation»

15 Teknologipessimisme eller teknologioptimisme? Avtagende avkastning gir grunn for teknologipessimisme: Når man bruker av ikkefornybare ressurser som det stadig blir dyrere å utvinne. Som for eksempel fossilt brensel. Økende avkastning gir grunn for teknologioptimisme: Når ting blir billigere jo mere man produserer. Når man kan høste av naturens energi uten at det dermed blir mindre av den!

16 Teknologi-optimisme og -pessimisme i energisektoren

17 Avtagende avkasting: Olje og gass Å utvinne olje er stadig vanskeligere og dyrere

18 Økende avkastning: Kostnadsreduksjoner for solenergi,

19 «Kong Status Quo» fikk for stor makt. Status quo er dog i Alting vor Afgud. Den elske vi i vort Hjerte, det er en from og prøvet Gud, hans Aag saa let og hans Udsagn så forstaaelige. Vor Opstand mod ham mene vi ikke noget med; det er Opstand i Ord, kun verbale Injurier, som vi tilføie ham for at undgaa Skinnet av gammeldags Overtro; men vover Nogen at lægge Haand på ham, saa staa vi dog alle som En til hans Forsvar. Anton Martin Schweigaard,1836

20 Energiplanlegning. Den billigste og mest miljøvennlige energikilden for oppvarming er antagelig jordvarme, perpetuum mobile (men lavteknologi, så ingen lobber for den) Igjen en type problematikk der markedet kan skape klart suboptimale løsninger. Stort rom for god politikk.

21 Velferd krever investeringer i stadig nye «produktivitets-eksplosjoner». Nå grønne. Activity-specific Economic Development: The mechanization of cotton spinning during the First Industrial Revolution. Ave annual increase in productivity 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Source: Carlota Perez, Calculations from Jenkins , Years

22 Produktivitetseksplosjonene skaper bratte lærekurver: USA: Lærekurve for skoproduksjon , antall timeverk for å produsere ett par standard herresko Man-Hours Required by Best-Practice Methods of Producing A Pair of Medium-grade Men s Shoes at Selected Dates in the U.S. Year Man-Hours Per Pair

23 Finanskrise i EU (Andeby): Finansøkonomien dreper Realøkonomien 1. Skrues kapital er død kapital, ikke investert. 2. Skrue kjøper alle hus i Andeby, setter opp husleien, men bruker bare pengene til å bade i. 3. Pengene sirkulerer ikke: Andebys økonomi dør.