Kunnskap gir vekst. Økt norsk kornproduksjon. Mindre fosfor i bondens gull. Presisjonsjordbruk del av løsningen. Gjødsling øker skogens verdi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskap gir vekst. Økt norsk kornproduksjon. Mindre fosfor i bondens gull. Presisjonsjordbruk del av løsningen. Gjødsling øker skogens verdi"

Transkript

1 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2011 Økt norsk kornproduksjon SIDE 4-10 Mindre fosfor i bondens gull SIDE Presisjonsjordbruk del av løsningen SIDE Gjødsling øker skogens verdi SIDE 28-33

2 2 YARA norge Nr. 2, Innholdsfortegnelse Innhold Side Leder, Knut Røed:Trenger vi norsk matproduksjon? Side Hovedsak: Økt norsk kornproduksjon Side Stor avlingsøkning med optimal dyrking Side Årets Yara-stipendiater Side Hovedsak: Mindre fosfor i bondens gull Side Mindre fosfor i bondens gull Side Landbruket er for Nederland det olje- og gassvirksomheten er for Norge Side Hovedsak: Presisjonsjordbruk del av løsningen Side Sans for N-sensor Side Hovedsak: Gjødsling øker skogens verdi Side Lønnsomt for skogeierne - godt for klima Side Ny og nyttig informasjon MILJØMERKET 241 Trykksak 652 Gjødselaktuelt Redaktør: E engebret Dæhlin Ansvarlig redaktør: Knut Røed Foto: Yara, Håvard Simonsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS, digitalfabrikken.no Trykket av: Pro-X As, Utgitt av: Yara Norge AS, november 2011 Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen.

3 YARA Nr. 2, norge Leder: Knut Røed 3 leder: knut røed Spørsmålet om vi skal produsere mat i Norge eller om vi heller bør importere den maten vi trenger, kommer stadig opp i nyhetsbildet. Vi er av den klare oppfatning at matproduksjonen bør økes, både i Norge og globalt. Med forventet befolkningsvekst både her i landet og i resten av verden, er det et stort behov for økt produksjon i årene framover. Og økningen må i stor grad komme fra arealer som allerede er i drift. Trenger vi norsk matproduksjon? Norge er et rikt land som har gode muligheter til å importere det vi ikke selv produserer. Mange hevder at det vil være bedre å la andre land som har bedre klimatiske forhold produsere maten for oss. Det gjør vi da også allerede i stor grad. Ifølge beregninger som NILF har gjort, anslås den reelle selvforsyningsgraden i Norge til å være godt under 50 %. Forbruket av mat i Norge stiger med økende befolkning og velstand. Samtidig har vi sett at produksjonen ikke følger samme utvikling. Nedgangen i fulldyrka areal har gått ned med hele dekar siden år Kornproduksjonen i Norge har stagnert og har ikke vist noen økning siden 1980-tallet. Spørsmålet er om vi kan basere oss på økende andel importerte matprodukter i årene framover. De globale utfordringene er store. I løpet av de neste 50 årene må det produseres like mye mat som man gjorde de forrige årene til sammen. Vi har allerede erfart at enkelte land legger restriksjoner på eksport av korn for å sikre at de har nok til sin egen befolkning. Så det er ingen selvfølge at andre vil produsere maten for oss på lang sikt. Det vil også være et moralsk spørsmål om det er riktig å gjøre det i en verden hvor det er mangel på mat. De senere årene har mye av landbruksforskningen i Norge fokusert på miljøutfordringer og reduserte innsatsfaktorer. Vi er derfor glade for å kunne være med i et nytt prosjekt hvor hovedmålet er å igjen øke kornproduksjonen i Norge. Prosjektet skal gå over 3 år og er et samarbeid mellom Bioforsk og aktører i landbruksbransjen. Du kan lese mer om prosjektet i dette nummeret av Gjødselaktuelt. Vi håper det vil være et av flere viktige bidrag til økt matproduksjon i Norge i årene framover. Det er det behov for! Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. stilling: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Norge og Sverige. sak: Skal vi opprettholde selvforsyningsgraden i Norge framover, er det avgjørende at det igjen stimuleres til økt avling.

4 4 YARA norge Nr. 2, Økt norsk kornproduksjon

5 YARA Nr. 2, norge Økt norsk kornproduksjon 5 Økt norsk kornproduksjon Stort potensial Forsøk viser at mer intensiv oppfølging i vekstsesongen kan gi store avlingsøkninger. MÅ ØKE Norges kornproduksjon må økes med 20 prosent fram mot MANGE TILTAK Det kreves samarbeid om mange tiltak for å oppnå en stor, bærekraftig norsk kornproduksjon. nyhetsmelding: Store avlingsøkninger I det nye prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» er det i år oppnådd avlingsøkninger på kg bygg pr. dekar ved intensiv dyrking. Prosjektet, som ble initiert av Yara, er et ledd i arbeidet for å stimulere til mer norsk korn. Forskerne studerer betydningen av god agronomisk oppfølging med gjødsling, soppbehandling, vekstregulering osv., samt hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. I år ble det også kartlagt hvor lenge åkeren tålte å stå ute i den regnfulle høsten, før avling og kvalitet ble vesentlig redusert.

6 Stor avlingsøkning med optimal dyrking av: HÅVARD SIMONSEN De første resultatene fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» viser stor og lønnsom avlingsrespons på dyrkingstekniske tiltak. Foreløpige tall indikerer kg mer pr. dekar i byggåkre som følges opp med vekstregulering, soppbehandling og tilleggsgjødsling i forhold til åkre som «glemmes» etter våronna.

7 YARA Nr. 2, norge Økt norsk kornproduksjon 7 Det er satt nytt fokus på behovet for å øke norsk kornproduksjon. Vi blir én million flere nordmenn i 2030, og skal vi opprettholde norsk selvforsyning må kornproduksjonen økes med 20 prosent for å holde tritt med etterspørselen fra en raskt voksende befolkning. De siste årene har imidlertid utviklingen gått i motsatt retning. Kornarealet er redusert og avlingene har stagnert. Samlet norsk kornproduksjon har i realiteten stått på stedet hvil siden 1980-tallet. Dette er bakgrunnen for etableringen av det 3-årige prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». Store utslag Nå foreligger de første resultatene fra årets forsøk. De viser at mer intensiv oppfølging kan gi rundt 30 prosent høyere avlinger enn om man lar åkeren «seile sin egen sjø». Resultatene er ikke ferdig beregnet, men de foreløpige tallene indikerer avlingsforskjeller på godt over 100 kg/daa i åker uten oppfølging og åker som har fått mer intensiv behandling. Det er ikke tvil om at tiltakene som er satt inn, har vært lønnsomme, sier forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll, som er prosjektleder for «Økt norsk kornproduksjon». Avlingsforsøkene utføres i bygg. Årets forsøk har bestått av fem felt, fire på Østlandet og ett i Trøndelag, der en sammenligner ulike behandlingsregimer med åker som ikke får oppfølging etter ugrassprøyting på forsommeren (se tabell 1). Det er imidlertid svært viktig å huske at dette er foreløpige resultater basert på relativt få felt utført i én vekstsesong. All bruk av vekstregulering, plantevernmidler og gjødsel skal skje etter nøye vurderinger av behovet i den enkelte åker. Unødig intensiv behandling er uheldig både for lønnsomhet og miljø, understreker han. Kartlegger begrensninger Foruten feltforsøkene, vil forskerne gjennom prosjektet også kartlegge nettopp hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. Det kan dreie seg om alt fra vær og klima, via dyrkingspraksis til politiske rammebetingelser. Her vil det bli foretatt en gjennomgang og systematisering av eksisterende kunnskap. Dette arbeidet er foreløpig i en tidlig fase. Det er første gang på mange år at et prosjekt setter så tydelig fokus på avlingsnivået, og det vil være interessant å avdekke forhold som kan forklare at avlingene har stagnert de siste årene. Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter, påpeker Hoel. Dyrkingsregimer Tabellen under viser forsøksplanen som er gjennomført i Samme plan er fulgt i fem felt hos Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Hedmark Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag og Bioforsk Øst Apelsvoll (to felt). Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter. bernt hoel "Forskningsleder, Bioforsk aktuell: bernt hoel Forsker ved Bioforsk: Bernt Hoel er prosjektleder. Han arbeider som forskningsleder for seksjon korn i Bioforsk. Ingen overraskelser Resultatene Gjødselaktuelt har hatt tilgang til er basert på rå avlinger og ikke omregnet til tørr vare (15 prosent vann). De må derfor leses med forbehold. Forskjellene er likevel så tydelige at de opplagt forteller mye om avlingspotensialet. Grunngjødsling følger bondens gjødslingsplan. Tabell 1: Forsøksplan 2011 Ledd BBCH* 21 Gjødsling BBCH Vekstregulering BBCH Soppbehandling BBCH Soppbehandling Resultatene er vel ingen stor overraskelse hverken for forskere, rådgivere eller kornbønder, men de gir en god illustrasjon på hvor store forskjellene i avlingsnivå faktisk kan være mellom ulike driftsintensiteter, sier Hoel. AVLINGSFORSØK: Tidligere leder ved Bioforsk Øst, Hans Stabbetorp, hjelper til med høsting av forsøksfeltet på Apelsvoll 12. august, sammen med forsker Annbjørg Øverli Kristoffersen og forsøkstekniker Oddvar Bjerke (på treskeren). A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 D1 D2 D3 Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro 75 ml Delaro * BBCH beskriver kornets utviklingsstadie

8 høstetidspunkt Forsker Unni Abrahamsen i forsøksfeltet for høstetidspunkt. Bildet er tatt 12. august, knappe to uker etter at Tiril-bygget var modent. Fortsatt var avlingsnivået høyt, men nedbrytingen av plantene er startet. Unni Abrahamsen er en av flere forskere som jobber med prosjektet.

9 YARA Nr. 2, norge Økt norsk kornproduksjon 9 Tålte tre uker regn Tidligbyggsorten Tiril klarte seg godt gjennom tre uker med regn i høst uten å tape særlig avling. Men deretter falt avlinga dramatisk. Det viser en svært interessant høstetidsundersøkelse som forskerne ved Bioforsk Øst Apelsvoll la inn i prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». Dette forsøket ble jo meget relevant i 2011 med all nedbøren og de vanskelige innhøstingsforholdene vi fikk. Vårt utgangspunkt har vært at det i praktisk jordbruk ikke alltid er like lett å høste åkeren til rett tid, og vi ønsket å belyse hva høstetidspunktet betyr. Vi anla et felt med Tiril bygg der alle forsøksruter fikk lik behandling fram til tresking. De første rutene ble tresket i begynnelsen av august. Deretter ble nye ruter tresket henholdsvis ca. en, to, tre og fire uker senere, forteller forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Det kom store nedbørsmengder også på Apelsvoll i august og det regnet flere dager mellom alle høstetidspunkt. Avlingene lå mellom 550 og 600 kg/daa under tresking både 4., 12., 18. og 23. august. Ved neste tresking 1. september var avlingen mer enn 100 kg/daa lavere. Det er også et klart fall i hektolitervekt, og dette kom tidligere enn avlingssvikten. Det er viktig å understreke at dette var stående åker. Men selv ved store nedbørsmengder tålte altså den stående byggåkeren en betydelig utsettelse av treskinga. Denne enkle undersøkelsen gir nyttig informasjon med hensyn til hva som skal prioriteres ved tresking under vanskelige forhold. Også dette er kunnskap som er viktig for å få opp den norske totalavlinga, sier Hoel. Undersøkelsen gir nyttig informasjon med hensyn til hva som skal prioriteres ved tresking under vanskelige forhold. bernt hoel "Forskningsleder, Bioforsk Foreløpige tall viser at det ikke ble noe avlingstap de første tre ukene, men deretter gikk avlingen betydelig ned, sier Hoel. Kan berge selvforsyningen Avlingsøkninger på kg/daa er svært interessant i forhold til norsk selvforsyning av landbruksvarer. Det må produseres rundt 20 prosent mer norske landbruksvarer for å holde tritt med befolkningsøkningen fram mot 2030, og her er korn en nøkkelfaktor. Dersom vi forutsetter at det norske kornarealet blir værende på dagens nivå, må avlingene økes med nærmere 100 kg/daa for å oppnå 20 prosent høyere totalproduksjon. Forsøkene i det nye kornprosjektet antyder at det er mulig å oppnå avlingsøkninger i denne størrelsesorden ved mer intensiv drift. Noe av potensialet er imidlertid allerede tatt ut ved at mange dyktige kornprodusenter driver optimalt og oppnår gode avlinger. Men det er også mange som ikke utfører tiltak i åkeren ut fra hva vekstsesongen krever. For eksempel viste en brukerundesøkelse som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2008 at færre enn halvparten av dyrkerne behandlet sine byggarealer med soppmidler.

10 10 YARA norge Nr. 2, Økt norsk kornproduksjon Håper på grøftetilskudd Jordbruket har sterkt behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting. Her i området er det store arealer som ikke er grøftet etter 70- og 80-tallet. tor aalgaard "Gårdbruker Denne jorda har stort dreneringsbehov og grøftene trenger mye oppfølging, sier Tor Aalgaard der han står med nye grøfter på alle kanter. Nå fører han alle grøfter inn i kummer for å lette vedlikeholdet og forlenge levetiden på dreneringen. Aalgaard er en av alt for få som investerer i grøfting. Ingen har god oversikt over situasjonen, men det er bred enighet om at grøftetilstanden i norsk jordbruk er mangelfull. Gamle grøftesystemer bør utbedres eller erstattes, og det er fortsatt store ugrøftede arealer. Samtidig stiller våtere klima, tyngre maskiner og større driftsenheter med knappe tidsmarginer økt krav til drenering for å kunne kjøre under forhold som ikke skader jordstrukturen og plantenes vekstforhold. Både forskningsmiljøer og næringen selv har pekt på at dette er en viktig årsak til at kornavlingene i Norge har stagnert. Både dyrkings- og avlingsmessig har vi erfart at grøfting betyr mye. Vi grøftet ca. 60 dekar i fjor, og der har vi aldri hatt slik åker som vi hadde i år, forteller Aalgaard. Tar ondet ved roten I høst grøfter han dekar planeringsjord hjemme på Ålgård i Sørum i Akershus. Planeringen er en del av et gammelt rasområde med svært varierende jordarter og krevende forhold. Her er det både leire, sand og myr, og vi er plaget med mye jernutfelling som tetter drensrørene. Hver vår bruker vi minst ei uke med traktorgraver og stakeutstyr for å få gamle renner til å gå ordentlig. Det må vi, ellers får vi ikke kjørt her, forteller Aalgaard. Nå tar han imidlertid «ondet ved roten». Alle suge- og samlegrøfter føres inn i kummer, slik at rørene kan spyles fra noen få punkter. Dette bør gjøre vedlikeholdsarbeidet mye enklere, sier Aalgaard. Trenger tilskudd Metoden er effektiv, men dyr. Det må grøftes flere meter per dekar fordi grøftene blir liggende tettere inn mot kummene, og kummene er dessuten kostbare. Vi har imidlertid fått SMILmidler til graving og nedsetting av kummer basert på Miljøplan trinn 2 for gården, forteller Aalgaard. Men dette er ikke nok. Jordbruket har sterkt behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting. Her i området er det store arealer som ikke er grøftet etter 70- og 80-tallet, og på mange mindre bruk tror jeg ikke det vil bli grøftet på nytt hvis ikke tilskuddet kommer tilbake, sier Aalgaard. Selv tar han med et mindre areal på en nabogård som han leier, blant annet for å få bedre arrondering. På en annen eiendom han leier, har eieren selv grøftet. Forskjellene gjenspeiles i leieprisene. Nå tar vi det mest akutte. Så håper vi på grøftetilskudd. Kommer det, tar vi mer, sier Aalgaard : tenker vedlikehold: Tor Aalgaard fører alle suge- og samlegrøfter inn i kummer for å forenkle vedlikeholdet.

11 YARA Nr. 2, norge Yara-stipendiater 11 Årets Yara-stipendiater av: ANDERS ROGNLIEN Yara håper at Yara-stipendet vil bidra til at flere studenter velger å studere plantekultur. Selv om det er relativt få studenter som søker plantekultur, har det de to første årene med Yara-stipend vært svært gode søknader å velge blant. Årets tildelinger viser at det foregår mye spennende forskning ved UMB innen fagfeltet jord- og plantekultur. Her følger en kort beskrivelse av årets Yara-stipendiater: Jan Frode Vedvik (34 år, fra Flatanger, Nord-Trøndelag) Oppgave: Fosfordynamikk i dyrka jord med basis i langvarige feltforsøk Problemstilling: Studere hvordan gjødsling med fosfor over lang tid har påvirket innholdet av ulike P-fraksjoner i jorda i to feltforsøk på lettleire og stiv leire og hvordan gjødslingsmengdene påvirker opptaket av fosfor i plantene. Resultatene fra langtidsforsøkene vil øke kunnskapen om hvordan samspillet mellom fosfor i jord og gjødsling påvirker innholdet av fosfor i avlingen, og hvorvidt prinsippet om balansegjødsling etter dagens praksis ved P-Al nivåene 5-7 gir akseptable avlingsnivå og kvalitet. Christin Anstensrud (23 år, fra Våler, Østfold) Oppgave: Produksjon av soppgifter i matkorn Problemstilling: Målet med oppgaven er å studere når genene som aktiverer mykotoksinproduksjon i havre er aktive, og om ulike arter av fusarium påvirker toksinproduksjonen hos hverandre. Genene som er nødvendige for at mykotoksinproduksjon i sopp skal forekomme, er kjent. Det man ikke vet så mye om, er hva som skal til for å gjøre disse genene aktive, dvs. når de produserer mykotoksiner. Samarbeidspartner er Bioforsk Plantehelse. Hans Håkon Helmen (27 år, fra Gran, Oppland) Oppgave: Utfordringer relatert til varierende lysforhold ved bruk av Yara N-sensor i Norge og vurdering av systemets egnethet for norske jordbruksforhold. Problemstilling: Hvilken effekt har solens skiftende innstrålingsvinkel på Yara N-sensorens funksjonalitet ved N-gjødsling og åkersprøyting i Norge? Hvilke brukererfaringer vedrørende Yara N-sensor systemet finnes i Sverige og hvordan kan disse utnyttes ved anvendelse av systemet i norsk jordbruk. Tove Sundgren (26 år, fra Lidköping, Sverige) Oppgave: Effekten av jordpakking på utnyttelsesgraden av nitrogen Problemstilling: Jordpakking gir reduserte avlinger, ofte med lav kvalitet. Økt nitrogengjødsling kan kompensere jordpakking, men har økonomiske og miljømessige konsekvenser. Oppgaven tar sikte på å undersøke nitrogeneffektiviteten ved ulike pakkingsgrader, og hvordan kvalitet og avling påvirkes ut fra ulike pakkingsgrader og gjødselstyrke. Samarbeidspartner er Bioforsk Øst Apelsvoll. Yara-stipendiater: Fra venstre: Christin Anstensrud, Hans Håkon Helmen, Tove Sundgren og Jan Frode Vedvik. For å stimulere flere studenter til å studere plantekultur har Yara lansert et studiestipend ved UMB. Det deles ut inntil 4 stipender årlig pålydende kroner hver. Stipendet deles ut fra en samlet vurdering, men det er et ufravikelig krav at stipendiatenes masteroppgave skal fokusere på økt matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Yaras målsetning er at fokuset på økte avlinger og forbedret matkvalitet skal bidra til at norske gårdbrukere møter disse studentene som faglige sterke landbruksrådgivere om noen år.

12 12 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull

13 YARA Nr. 2, norge Mindre fosfor i bondens gull 13 Mindre fosfor i bondens gull bør justeres Normtallene for husdyrgjødslas verdi bør justeres. gjødselplanlegging Lavere næringsinnhold i husdyrgjødsel bør korrigeres i gjødselplanleggningen. næringsinnholdet Driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i gjødsla. nyhetsmelding: Viktig ressurs Husdyrgjødsel er en ressurs som må utnyttes best mulig. Rask nedmolding sikrer god utnyttelse av næringsstoffene. Nye målinger av næringsinnholdet i husdyrgjødsel viser at den inneholder mindre fosfor enn tidligere. Skal Husdyrgjødsla utnyttest optimalt, forutsettes det at normtallene for næringsinnhold er korrekte.

14 14 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull Mindre fosfor i bondens gull av: anders rognlien Nye analyser av næringsinnholdet i husdyrgjødsel fra storfe viser stor variasjon, og det er grunn til å stille spørsmål om normtallene for husdyrgjødsla bør korrigeres. Bioforsk har i perioden analysert 109 prøver av blautgjødsel for storfe. Analysene viser at blautgjødsla inneholder mindre næringsstoffer enn normtallene tilsier. Dette er ikke uventet, fordi normtallene for gjødselverdien av husdyrgjødsla stammer fra 80-tallet og både gjødsling, fôringsstrategier og ytelsesnivå i melkeproduksjonen er betydelig endret siden den gang. Gamle normtall De gamle normtallene for storfe viser at blautgjødsel fra storfe (8 % tørrstoff) inneholder 3,9 kg nitrogen (hvorav 2,3 kg er som ammonium- N), 0,67 kg fosfor og 3,3 kg kalium pr. tonn. Hva viser nye målinger? Bioforsk har samlet inn prøver fra husdyrgjødsel fra flere fylker, med særlig vekt på situasjonen i Rogaland, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Analysene av næringsinnholdet i blautgjødsla viser stor fylkesvis variasjon, og det er betydelig mindre mengde nitrogen, fosfor og kalium i blautgjødsla fra Oppland og Hedmark sammenlignet med prøvene analysert i Nord-Trøndelag og Rogaland. Forklaringen på denne variasjonen kan muligens være at man i kystnære strøk velger å slå enga noe tidligere og at milde vintre langs kysten gjør at gårdbrukerne har klimatiske rammevilkår som gir en mer optimal fôrdyrking. En annen forklaring kan muligens være at man i innlandet utnytter beiteressurser på en annen måte enn i intensive landbruksområder som Rogaland og Nord-Trøndelag. Snittallene fra de nye blautgjødselprøvene viser at tørrstoffprosenten er ca. 6 %. Analysene viser dessuten at blautgjødsla inneholder henholdsvis 3,1 kg nitrogen (hvorav 1,7 kg er som ammonium-n), 0,46 kg fosfor og 3,4 kg kalium pr. tonn : sparer miljøet: Nedfelling av blautgjødsel reduserer tapet av nitrogen.

15 YARA Nr. 2, norge Mindre fosfor i bondens gull 15 Praktikerens fokus De færreste storfebønder har rutiner på å ta kjemiske analyser av husdyrgjødsla før spredning. I de fleste tilfeller vil de derfor forholde seg til gjødslingsnormen for blautgjødsel (8 % tørrstoff) når de planlegger årets gjødsling. Legger gjødslingsplanen opp til at det skal spres 3 tonn pr. daa, vil gårdbrukeren følge dette rådet uavhengig av tørrstoffinnholdet i blautgjødsla. Resultatet blir at veksten tilføres mindre nitrogen og fosfor enn planlagt, mens kaliumtilførselen synes å være i tråd med anbefalt norm (se tab. 1). Nitrogen Fosfor Kalium Tørrstoff % Totalt (kg/3 tonn) Ammonium-N (kg/3 tonn) (kg/3 tonn) (kg/3 tonn) Tabell 1. Innholdet av næringsstoffer i 3 tonn blautgjødsel ut fra gjødselprøver i fylkene Rogaland, Nord- Trøndelag, Hedmark og Oppland. Gammel norm 8 11,7 6,9 2,1 9,9 Rogaland 6 10,2 6,3 1,6 11,7 Nord-Trøndelag 6 9,9 5,7 1,3 10,8 Hedmark 6 9,0 5,4 1,4 10,5 Oppland 6 8,1 4,5 1,2 9,0 I praksis vil en gårdbruker dermed spre vesentlig mindre nitrogen og fosfor enn gjødselplanen anbefaler. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at det er stor variasjon i næringsinnholdet i blautgjødsla mellom gårder med ulike fôringsstrategier. Ønsker gårdbrukeren sikre svar på verdien av gjødsla, er det best å foreta en kjemisk analyse etter at blautgjødsla er rørt opp. Driftsintensitet Bioforsk har også vurdert hvordan driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i blautgjødsla. Styrken på nitrogengjødslingen og slåttetidspunkt er blant de viktigste faktorene som avgjør proteininnholdet i graset og dermed hvor mye nitrogen som blir med i fôringsrasjonen, som i sin tur vil påvirke næringsinnhold i husdyrgjødsla. Selv om det er få blautgjødselprøver i utvalget er det likevel interessant å se hvordan næringsinnholdet varierer i blautgjødsla som følge av ulik grovfôrkvalitet (se tab. 2). Selv om det er få analyser er det en klar tendens til at svak gjødsling i gras kombinert med sen slått senker næringsverdien i blautgjødsla det påfølgende året. En gårdbruker som gjødsler svakt og utsetter slåtten grunnet dårlig vekst i enga, bør være forberedt på at blautgjødsla det påfølgende året har vesentlig lavere gjødselverdi enn det normene tilsier. Gjødsling Slått Antall prøver Nitrogen Fosfor Kalium Totalt (kg/tonn) Ammonium-N (kg tonn) (kg/tonn) (kg/tonn) Svak Vanlig 10 2,7 1,5 0,46 3,4 Sen 3 2,9 0,9 0,50 2,0 Sterk Tidlig 17 3,3 1,9 0,50 4,1 Tabell 2: Næringsinnhold i blautgjødsel i forhold til driftsintensiteten året før (kg pr. tonn) (Kilde: Daugstad, Bioforsk) Vanlig 40 3,0 1,7 0,43 3,2 Sen 3 2,9 1,2 0,38 2,6 Total 73 3,0 1,6 0,45 3,4

16 16 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull tabell 3: Standardverdier for blautgjødsel. Næringsinnholdet oppgitt som antall kg pr. tonn med henholdsvis 8 % tørrstoff og 6 % tørrstoff. Normtall Tørrstoff Nitrogen Fosfor Kalium % Totalt (kg/tonn) Ammonium-N (kg/tonn) (kg/tonn) (kg/tonn) Gjødselnorm 8 3,9 2,3 0,67 3,3 Korrigert gjødselnorm 6 2,9 1,7 0,50 2,5 01: dgi: Rogaland er et område som satser mye på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Forskningens fokus Fra et forskningsperspektiv er det ikke mulig å sammenligne den gamle husdyrgjødselnormen med de nye målingene uten å korrigere for tørrstoffprosent på henholdsvis 8 og 6%. Korrigeres den gamle normen ned til 6 % tørrstoff, blir næringsinnholdet i ett tonn blautgjødsel redusert tilsvarende. De nye analysene viser 10% lavere fosforinnhold, mens kaliuminnholdet er noe høyere når gjødselnormen korrigeres for tørrstoffinnhold (se tab. 3).

17 YARA Nr. 2, norge Mindre fosfor i bondens gull 17 Husdyrgjødsel-lager Best utnyttelse av blautgjødsla får man om gjødsla kan spres om våren, men dette forutsetter at man har ett års lagerkapasitet for husdyrgjødsla. Dessverre er det stort sprik mellom norske og svenske normer for hvor mye husdyrgjødsel ei ku skiller ut på årsbasis. I Sverige skiller man blant annet på gjødselmengden ut fra kuas ytelsesnivå, mens i Norge skilles det ikke på dette (se tab. 4). I de svenske tallene er det regnet på 9% tørrstoff i blautgjødsla og verdiene inkluderer nedbør, vannspill og strø (Nesheim, Bioforsk). Dyreslag Blautgjødsel, l/år Norge (storfe) Mjølkeku * Storfe over 1 år * Storfe 0,5-1 år 5 000* Sverige (storfe) Mjølkeku 6000 kg/år Tabell 4: Standardverdier for blautgjødsel. Volumtall som ligger til grunn beregning av kapasitet på husdyrgjødsellager. (Kilde: Lars Nesheim, Bioforsk) Mjølkeku 8000 kg/år Mjølkeku kg/år Ungdyr over 12 mnd. Ungdyr under 12 mnd *Tallene er ikke medregnet vann og strø. I takt med investeringer i driftsbygninger er det stadig flere gårdbrukere som satser på økt ytelsesnivå i melkeproduksjonen. For å unngå at gjødsellager underdimensjoneres bør man vurdere om de norske tallene for gjødselmengde fra mjølkekyr og ungdyr må justeres. Det er en særdeles kostbar bommert å underdimensjonere gjødsellageret ved planlegging av nye driftsbygninger, ikke minst er det en unødvendig miljøbelastning fordi bonden blir tvunget til å kjøre ut møkk om høsten for å ha lagerplass tilgjengelig på senvinteren : Optimal utnyttelse: Mange har utvidet lagerkapasiteten for husdyrgjødsla slik at mest mulig kan spres om våren og i vekstsesongen.

18 18 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull Kjemisk analyse av husdyrgjødsel Praktisk gjennomføring Prøven tas etter god omrøring, slik at det blir et gjennomsnitt fra hele gjødselkjelleren. Bruk ei bøtte som fylles med prøver fra flere steder i kjelleren, eller fra flere lass. Bland godt. Fra bøtta tas det ut ca. 1/2 liter. Bruk ei prøveflaske eller ei godt reingjort brusflaske til blautgjødsel. Merk flaska med navn og adresse (før fylling) med vannfast tusj. Siden nitrogen er flyktig og lett tapes til luft, er det viktig at prøvene fryses raskt ned og holdes frossen til den analyseres. Pakk prøven i avispapir og plastpose og send den en mandag slik at den ikke blir liggende på posten over helga. Legg ved et ark med navn, adresse, telefonnummer, dato for uttak, type husdyrgjødsel og hvilken analyse som ønskes. Hvem analyserer husdyrgjødselprøvene? Analysene koster fra 600 til rundt 2000 kroner alt etter hvilke analyser som blir gjort. For valg av type analyser og utfylling av rekvisisjonsskjema, ta kontakt med laboratoriene direkte eller snakk med din lokale rådgiver/ringleder. Hvor lang tid tar det? Sendes prøven på mandag, bør du ha mottatt analysesvarene i løpet av ti dager. Laboratorie: Eurofins, tlf ( ), (Kilde: Norsk Landbruksrådgivning) Normtallene for næringsinnhold i husdyrgjødsel bør de endres? Skal husdyrgjødsla utnyttes effektivt, må vi ha oppdatert kunnskap om næringsinnholdet i husdyrgjødsla fra alle de store husdyrslagene. Bioforsk er i ferd med å utarbeide en forskningsrapport på bakgrunn av husdyrgjødselprøvene som er analysert i perioden Denne vil bli publisert på nyåret I tillegg til storfé vil rapporten også vurdere næringsinnholdet i gjødsel fra sau, gris og fjørfe. Stort sprik for sau, gris og fjørfe så langt Kristin Daugstad ved Bioforsk forteller at det er analysert langt flere prøver i 2011 (ca. 100 stk.). Disse er ferdig analysert, men statistikken er ikke ferdig bearbeidet. Så langt kan Bioforsk bare gi foreløpige resultater, men med de nye analysene fra 2011 vil Bioforsk ha sikrere datagrunnlag for å vurdere om gjødselnormene må endres. som er analysert inneholder 10 % mindre fosfor og 25 % mer kalium enn verdiene i den gamle normen. Foreløbige resultater andre husdyr Når det gjelder husdyrgjødsel fra sau, gris og fjørfe er det viktig å være klar over at det er et relativt lite antall prøver som er analysert. Så langt ser det ut til at gjødsel fra både gris og sau inneholder mindre nitrogen og fosfor, og mer kalium enn det dagens normer tilsier. Gjødsel fra fjørfe ser ut til å inneholde mer nitrogen, fosfor og kalium enn det normtallene oppgir (Daugstad, Bioforsk FOKUS 6, 2010). Foreløpige resultater storfe Så langt viser prøvene fra storfe at blautgjødsla

19 YARA Nr. 2, norge Studietur til Nederland 19 Landbruket er for Nederland det oljeog gassvirksomheten er for Norge av: anders rognlien Rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving har sammen med Yara vært på studietur til Nederland for å lære mer om hvordan et av Europas mest intensivt drevne landbruksområder løser sine miljøutfordringer : forsøksgård: Bonden, i midten av bildet, driver en forsøksgård i Nederland med fokus på god utnyttelse av beite. Han fortalte at det største samvirkemeieriet i Nederland nylig har vedtatt høyere melkepris (5 øre/liter) for produsenter som har dyr på beite. Dette vedtaket var gjort, fordi meieriet anså at beitedyr var med å styrke næringens omdømme i samfunnet. Rådgiverne lærte om utfordringene i nederlandsk jordbruk, men det som kanskje gjorde størst inntrykk er hvor intensivt jordbruksdriften er sammenlignet med norske forhold. I Nederland står landbrukssektoren for 10 % av den nasjonale verdiskapningen, og genererer 17,5 % av de totale eksportverdiene. Faktisk er landet verdens nest største eksportør av landbruksprodukter etter USA. Areal er en minimumsfaktor Landarealet i Nederland er i overkant av km 2, og over halvparten av landarealet benyttes til landbruksformål. Den totale belastningen på disponibelt landareal blir dermed en helt annen enn hva vi kjenner fra Norge. Dette må sees i sammenheng med en befolkning på 16,5 millioner innbyggere som også krever plass i form av boområder, industriformål, infrastruktur etc. Nederland importerer store mengder råstoff til kraftfôr-industrien For å beskrive hvor stor importen av råvarer til kraftfôrindustrien i Nederland er, ble det sagt at nederlandske bønder har to hektar i utlandet for hvert hektar de har i hjemlandet. Importen av store mengder kraftfôr gir miljøutfordringer ved at dette genererer store mengder husdyrgjødsel som må spres på den tredjedelen av landbruksarealet som faktisk befinner seg i Nederland. På 90-tallet ble dette

20 20 YARA norge Nr. 2, Studietur til Nederland dilemmaet mer og mer merkbart etter hvert som miljøproblemene økte. Samtidig var husdyrproduksjonen svært viktig for nasjonens økonomi, og det gjorde det nesten utenkelig å redusere intensiteten i husdyrholdet. Nederlandske myndigheter har derfor valgt en strategi hvor de har opprettholdt dyretallet og driftsintensiteten, mens de samtidig prøver å løse problemer knyttet til næringsstoff-overskuddet gjennom teknologiutvikling samt næringsstoffregnskap på gårdsnivå. Dette næringsstoffregnskapet er langt strengere enn hva norske bønder må forholde seg til, men samtidig er miljøutfordringene i nederlandsk jordbruk på et helt annet nivå sammenlignet med norske forhold. I Norge utgjør dyrka mark ca. 3 % av det totale arealet mens landbruksarealet i Nederland utgjør 55 % av landets totale areal. På tross av at landbruksarealet i Nederland bare er litt mer enn det doble av Norges totale landbruksareal, er den nederlandske landbruksproduksjonen nesten 8 ganger høyere : Grovfôranalyser: Vår utmerkede reiseleder Bart Van Gool og Lise Austerheim fra Hordaland Landbruksrådgiving diskuterer tekniske løsninger for uttak av fôrprøver. I Nederland er det innarbeidet praksis at alle mjølkeprodusenter analyserer grovfôret sitt for å optimalisere fôringen.

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna 1 Innhold Innhold... 2 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning...

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer