Kunnskap gir vekst. Økt norsk kornproduksjon. Mindre fosfor i bondens gull. Presisjonsjordbruk del av løsningen. Gjødsling øker skogens verdi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskap gir vekst. Økt norsk kornproduksjon. Mindre fosfor i bondens gull. Presisjonsjordbruk del av løsningen. Gjødsling øker skogens verdi"

Transkript

1 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2011 Økt norsk kornproduksjon SIDE 4-10 Mindre fosfor i bondens gull SIDE Presisjonsjordbruk del av løsningen SIDE Gjødsling øker skogens verdi SIDE 28-33

2 2 YARA norge Nr. 2, Innholdsfortegnelse Innhold Side Leder, Knut Røed:Trenger vi norsk matproduksjon? Side Hovedsak: Økt norsk kornproduksjon Side Stor avlingsøkning med optimal dyrking Side Årets Yara-stipendiater Side Hovedsak: Mindre fosfor i bondens gull Side Mindre fosfor i bondens gull Side Landbruket er for Nederland det olje- og gassvirksomheten er for Norge Side Hovedsak: Presisjonsjordbruk del av løsningen Side Sans for N-sensor Side Hovedsak: Gjødsling øker skogens verdi Side Lønnsomt for skogeierne - godt for klima Side Ny og nyttig informasjon MILJØMERKET 241 Trykksak 652 Gjødselaktuelt Redaktør: E engebret Dæhlin Ansvarlig redaktør: Knut Røed Foto: Yara, Håvard Simonsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS, digitalfabrikken.no Trykket av: Pro-X As, Utgitt av: Yara Norge AS, november 2011 Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen.

3 YARA Nr. 2, norge Leder: Knut Røed 3 leder: knut røed Spørsmålet om vi skal produsere mat i Norge eller om vi heller bør importere den maten vi trenger, kommer stadig opp i nyhetsbildet. Vi er av den klare oppfatning at matproduksjonen bør økes, både i Norge og globalt. Med forventet befolkningsvekst både her i landet og i resten av verden, er det et stort behov for økt produksjon i årene framover. Og økningen må i stor grad komme fra arealer som allerede er i drift. Trenger vi norsk matproduksjon? Norge er et rikt land som har gode muligheter til å importere det vi ikke selv produserer. Mange hevder at det vil være bedre å la andre land som har bedre klimatiske forhold produsere maten for oss. Det gjør vi da også allerede i stor grad. Ifølge beregninger som NILF har gjort, anslås den reelle selvforsyningsgraden i Norge til å være godt under 50 %. Forbruket av mat i Norge stiger med økende befolkning og velstand. Samtidig har vi sett at produksjonen ikke følger samme utvikling. Nedgangen i fulldyrka areal har gått ned med hele dekar siden år Kornproduksjonen i Norge har stagnert og har ikke vist noen økning siden 1980-tallet. Spørsmålet er om vi kan basere oss på økende andel importerte matprodukter i årene framover. De globale utfordringene er store. I løpet av de neste 50 årene må det produseres like mye mat som man gjorde de forrige årene til sammen. Vi har allerede erfart at enkelte land legger restriksjoner på eksport av korn for å sikre at de har nok til sin egen befolkning. Så det er ingen selvfølge at andre vil produsere maten for oss på lang sikt. Det vil også være et moralsk spørsmål om det er riktig å gjøre det i en verden hvor det er mangel på mat. De senere årene har mye av landbruksforskningen i Norge fokusert på miljøutfordringer og reduserte innsatsfaktorer. Vi er derfor glade for å kunne være med i et nytt prosjekt hvor hovedmålet er å igjen øke kornproduksjonen i Norge. Prosjektet skal gå over 3 år og er et samarbeid mellom Bioforsk og aktører i landbruksbransjen. Du kan lese mer om prosjektet i dette nummeret av Gjødselaktuelt. Vi håper det vil være et av flere viktige bidrag til økt matproduksjon i Norge i årene framover. Det er det behov for! Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. stilling: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Norge og Sverige. sak: Skal vi opprettholde selvforsyningsgraden i Norge framover, er det avgjørende at det igjen stimuleres til økt avling.

4 4 YARA norge Nr. 2, Økt norsk kornproduksjon

5 YARA Nr. 2, norge Økt norsk kornproduksjon 5 Økt norsk kornproduksjon Stort potensial Forsøk viser at mer intensiv oppfølging i vekstsesongen kan gi store avlingsøkninger. MÅ ØKE Norges kornproduksjon må økes med 20 prosent fram mot MANGE TILTAK Det kreves samarbeid om mange tiltak for å oppnå en stor, bærekraftig norsk kornproduksjon. nyhetsmelding: Store avlingsøkninger I det nye prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» er det i år oppnådd avlingsøkninger på kg bygg pr. dekar ved intensiv dyrking. Prosjektet, som ble initiert av Yara, er et ledd i arbeidet for å stimulere til mer norsk korn. Forskerne studerer betydningen av god agronomisk oppfølging med gjødsling, soppbehandling, vekstregulering osv., samt hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. I år ble det også kartlagt hvor lenge åkeren tålte å stå ute i den regnfulle høsten, før avling og kvalitet ble vesentlig redusert.

6 Stor avlingsøkning med optimal dyrking av: HÅVARD SIMONSEN De første resultatene fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» viser stor og lønnsom avlingsrespons på dyrkingstekniske tiltak. Foreløpige tall indikerer kg mer pr. dekar i byggåkre som følges opp med vekstregulering, soppbehandling og tilleggsgjødsling i forhold til åkre som «glemmes» etter våronna.

7 YARA Nr. 2, norge Økt norsk kornproduksjon 7 Det er satt nytt fokus på behovet for å øke norsk kornproduksjon. Vi blir én million flere nordmenn i 2030, og skal vi opprettholde norsk selvforsyning må kornproduksjonen økes med 20 prosent for å holde tritt med etterspørselen fra en raskt voksende befolkning. De siste årene har imidlertid utviklingen gått i motsatt retning. Kornarealet er redusert og avlingene har stagnert. Samlet norsk kornproduksjon har i realiteten stått på stedet hvil siden 1980-tallet. Dette er bakgrunnen for etableringen av det 3-årige prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». Store utslag Nå foreligger de første resultatene fra årets forsøk. De viser at mer intensiv oppfølging kan gi rundt 30 prosent høyere avlinger enn om man lar åkeren «seile sin egen sjø». Resultatene er ikke ferdig beregnet, men de foreløpige tallene indikerer avlingsforskjeller på godt over 100 kg/daa i åker uten oppfølging og åker som har fått mer intensiv behandling. Det er ikke tvil om at tiltakene som er satt inn, har vært lønnsomme, sier forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll, som er prosjektleder for «Økt norsk kornproduksjon». Avlingsforsøkene utføres i bygg. Årets forsøk har bestått av fem felt, fire på Østlandet og ett i Trøndelag, der en sammenligner ulike behandlingsregimer med åker som ikke får oppfølging etter ugrassprøyting på forsommeren (se tabell 1). Det er imidlertid svært viktig å huske at dette er foreløpige resultater basert på relativt få felt utført i én vekstsesong. All bruk av vekstregulering, plantevernmidler og gjødsel skal skje etter nøye vurderinger av behovet i den enkelte åker. Unødig intensiv behandling er uheldig både for lønnsomhet og miljø, understreker han. Kartlegger begrensninger Foruten feltforsøkene, vil forskerne gjennom prosjektet også kartlegge nettopp hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. Det kan dreie seg om alt fra vær og klima, via dyrkingspraksis til politiske rammebetingelser. Her vil det bli foretatt en gjennomgang og systematisering av eksisterende kunnskap. Dette arbeidet er foreløpig i en tidlig fase. Det er første gang på mange år at et prosjekt setter så tydelig fokus på avlingsnivået, og det vil være interessant å avdekke forhold som kan forklare at avlingene har stagnert de siste årene. Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter, påpeker Hoel. Dyrkingsregimer Tabellen under viser forsøksplanen som er gjennomført i Samme plan er fulgt i fem felt hos Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Hedmark Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag og Bioforsk Øst Apelsvoll (to felt). Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter. bernt hoel "Forskningsleder, Bioforsk aktuell: bernt hoel Forsker ved Bioforsk: Bernt Hoel er prosjektleder. Han arbeider som forskningsleder for seksjon korn i Bioforsk. Ingen overraskelser Resultatene Gjødselaktuelt har hatt tilgang til er basert på rå avlinger og ikke omregnet til tørr vare (15 prosent vann). De må derfor leses med forbehold. Forskjellene er likevel så tydelige at de opplagt forteller mye om avlingspotensialet. Grunngjødsling følger bondens gjødslingsplan. Tabell 1: Forsøksplan 2011 Ledd BBCH* 21 Gjødsling BBCH Vekstregulering BBCH Soppbehandling BBCH Soppbehandling Resultatene er vel ingen stor overraskelse hverken for forskere, rådgivere eller kornbønder, men de gir en god illustrasjon på hvor store forskjellene i avlingsnivå faktisk kan være mellom ulike driftsintensiteter, sier Hoel. AVLINGSFORSØK: Tidligere leder ved Bioforsk Øst, Hans Stabbetorp, hjelper til med høsting av forsøksfeltet på Apelsvoll 12. august, sammen med forsker Annbjørg Øverli Kristoffersen og forsøkstekniker Oddvar Bjerke (på treskeren). A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 D1 D2 D3 Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 75 ml Delaro 75 ml Delaro 75 ml Delaro * BBCH beskriver kornets utviklingsstadie

8 høstetidspunkt Forsker Unni Abrahamsen i forsøksfeltet for høstetidspunkt. Bildet er tatt 12. august, knappe to uker etter at Tiril-bygget var modent. Fortsatt var avlingsnivået høyt, men nedbrytingen av plantene er startet. Unni Abrahamsen er en av flere forskere som jobber med prosjektet.

9 YARA Nr. 2, norge Økt norsk kornproduksjon 9 Tålte tre uker regn Tidligbyggsorten Tiril klarte seg godt gjennom tre uker med regn i høst uten å tape særlig avling. Men deretter falt avlinga dramatisk. Det viser en svært interessant høstetidsundersøkelse som forskerne ved Bioforsk Øst Apelsvoll la inn i prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». Dette forsøket ble jo meget relevant i 2011 med all nedbøren og de vanskelige innhøstingsforholdene vi fikk. Vårt utgangspunkt har vært at det i praktisk jordbruk ikke alltid er like lett å høste åkeren til rett tid, og vi ønsket å belyse hva høstetidspunktet betyr. Vi anla et felt med Tiril bygg der alle forsøksruter fikk lik behandling fram til tresking. De første rutene ble tresket i begynnelsen av august. Deretter ble nye ruter tresket henholdsvis ca. en, to, tre og fire uker senere, forteller forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Det kom store nedbørsmengder også på Apelsvoll i august og det regnet flere dager mellom alle høstetidspunkt. Avlingene lå mellom 550 og 600 kg/daa under tresking både 4., 12., 18. og 23. august. Ved neste tresking 1. september var avlingen mer enn 100 kg/daa lavere. Det er også et klart fall i hektolitervekt, og dette kom tidligere enn avlingssvikten. Det er viktig å understreke at dette var stående åker. Men selv ved store nedbørsmengder tålte altså den stående byggåkeren en betydelig utsettelse av treskinga. Denne enkle undersøkelsen gir nyttig informasjon med hensyn til hva som skal prioriteres ved tresking under vanskelige forhold. Også dette er kunnskap som er viktig for å få opp den norske totalavlinga, sier Hoel. Undersøkelsen gir nyttig informasjon med hensyn til hva som skal prioriteres ved tresking under vanskelige forhold. bernt hoel "Forskningsleder, Bioforsk Foreløpige tall viser at det ikke ble noe avlingstap de første tre ukene, men deretter gikk avlingen betydelig ned, sier Hoel. Kan berge selvforsyningen Avlingsøkninger på kg/daa er svært interessant i forhold til norsk selvforsyning av landbruksvarer. Det må produseres rundt 20 prosent mer norske landbruksvarer for å holde tritt med befolkningsøkningen fram mot 2030, og her er korn en nøkkelfaktor. Dersom vi forutsetter at det norske kornarealet blir værende på dagens nivå, må avlingene økes med nærmere 100 kg/daa for å oppnå 20 prosent høyere totalproduksjon. Forsøkene i det nye kornprosjektet antyder at det er mulig å oppnå avlingsøkninger i denne størrelsesorden ved mer intensiv drift. Noe av potensialet er imidlertid allerede tatt ut ved at mange dyktige kornprodusenter driver optimalt og oppnår gode avlinger. Men det er også mange som ikke utfører tiltak i åkeren ut fra hva vekstsesongen krever. For eksempel viste en brukerundesøkelse som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2008 at færre enn halvparten av dyrkerne behandlet sine byggarealer med soppmidler.

10 10 YARA norge Nr. 2, Økt norsk kornproduksjon Håper på grøftetilskudd Jordbruket har sterkt behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting. Her i området er det store arealer som ikke er grøftet etter 70- og 80-tallet. tor aalgaard "Gårdbruker Denne jorda har stort dreneringsbehov og grøftene trenger mye oppfølging, sier Tor Aalgaard der han står med nye grøfter på alle kanter. Nå fører han alle grøfter inn i kummer for å lette vedlikeholdet og forlenge levetiden på dreneringen. Aalgaard er en av alt for få som investerer i grøfting. Ingen har god oversikt over situasjonen, men det er bred enighet om at grøftetilstanden i norsk jordbruk er mangelfull. Gamle grøftesystemer bør utbedres eller erstattes, og det er fortsatt store ugrøftede arealer. Samtidig stiller våtere klima, tyngre maskiner og større driftsenheter med knappe tidsmarginer økt krav til drenering for å kunne kjøre under forhold som ikke skader jordstrukturen og plantenes vekstforhold. Både forskningsmiljøer og næringen selv har pekt på at dette er en viktig årsak til at kornavlingene i Norge har stagnert. Både dyrkings- og avlingsmessig har vi erfart at grøfting betyr mye. Vi grøftet ca. 60 dekar i fjor, og der har vi aldri hatt slik åker som vi hadde i år, forteller Aalgaard. Tar ondet ved roten I høst grøfter han dekar planeringsjord hjemme på Ålgård i Sørum i Akershus. Planeringen er en del av et gammelt rasområde med svært varierende jordarter og krevende forhold. Her er det både leire, sand og myr, og vi er plaget med mye jernutfelling som tetter drensrørene. Hver vår bruker vi minst ei uke med traktorgraver og stakeutstyr for å få gamle renner til å gå ordentlig. Det må vi, ellers får vi ikke kjørt her, forteller Aalgaard. Nå tar han imidlertid «ondet ved roten». Alle suge- og samlegrøfter føres inn i kummer, slik at rørene kan spyles fra noen få punkter. Dette bør gjøre vedlikeholdsarbeidet mye enklere, sier Aalgaard. Trenger tilskudd Metoden er effektiv, men dyr. Det må grøftes flere meter per dekar fordi grøftene blir liggende tettere inn mot kummene, og kummene er dessuten kostbare. Vi har imidlertid fått SMILmidler til graving og nedsetting av kummer basert på Miljøplan trinn 2 for gården, forteller Aalgaard. Men dette er ikke nok. Jordbruket har sterkt behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting. Her i området er det store arealer som ikke er grøftet etter 70- og 80-tallet, og på mange mindre bruk tror jeg ikke det vil bli grøftet på nytt hvis ikke tilskuddet kommer tilbake, sier Aalgaard. Selv tar han med et mindre areal på en nabogård som han leier, blant annet for å få bedre arrondering. På en annen eiendom han leier, har eieren selv grøftet. Forskjellene gjenspeiles i leieprisene. Nå tar vi det mest akutte. Så håper vi på grøftetilskudd. Kommer det, tar vi mer, sier Aalgaard : tenker vedlikehold: Tor Aalgaard fører alle suge- og samlegrøfter inn i kummer for å forenkle vedlikeholdet.

11 YARA Nr. 2, norge Yara-stipendiater 11 Årets Yara-stipendiater av: ANDERS ROGNLIEN Yara håper at Yara-stipendet vil bidra til at flere studenter velger å studere plantekultur. Selv om det er relativt få studenter som søker plantekultur, har det de to første årene med Yara-stipend vært svært gode søknader å velge blant. Årets tildelinger viser at det foregår mye spennende forskning ved UMB innen fagfeltet jord- og plantekultur. Her følger en kort beskrivelse av årets Yara-stipendiater: Jan Frode Vedvik (34 år, fra Flatanger, Nord-Trøndelag) Oppgave: Fosfordynamikk i dyrka jord med basis i langvarige feltforsøk Problemstilling: Studere hvordan gjødsling med fosfor over lang tid har påvirket innholdet av ulike P-fraksjoner i jorda i to feltforsøk på lettleire og stiv leire og hvordan gjødslingsmengdene påvirker opptaket av fosfor i plantene. Resultatene fra langtidsforsøkene vil øke kunnskapen om hvordan samspillet mellom fosfor i jord og gjødsling påvirker innholdet av fosfor i avlingen, og hvorvidt prinsippet om balansegjødsling etter dagens praksis ved P-Al nivåene 5-7 gir akseptable avlingsnivå og kvalitet. Christin Anstensrud (23 år, fra Våler, Østfold) Oppgave: Produksjon av soppgifter i matkorn Problemstilling: Målet med oppgaven er å studere når genene som aktiverer mykotoksinproduksjon i havre er aktive, og om ulike arter av fusarium påvirker toksinproduksjonen hos hverandre. Genene som er nødvendige for at mykotoksinproduksjon i sopp skal forekomme, er kjent. Det man ikke vet så mye om, er hva som skal til for å gjøre disse genene aktive, dvs. når de produserer mykotoksiner. Samarbeidspartner er Bioforsk Plantehelse. Hans Håkon Helmen (27 år, fra Gran, Oppland) Oppgave: Utfordringer relatert til varierende lysforhold ved bruk av Yara N-sensor i Norge og vurdering av systemets egnethet for norske jordbruksforhold. Problemstilling: Hvilken effekt har solens skiftende innstrålingsvinkel på Yara N-sensorens funksjonalitet ved N-gjødsling og åkersprøyting i Norge? Hvilke brukererfaringer vedrørende Yara N-sensor systemet finnes i Sverige og hvordan kan disse utnyttes ved anvendelse av systemet i norsk jordbruk. Tove Sundgren (26 år, fra Lidköping, Sverige) Oppgave: Effekten av jordpakking på utnyttelsesgraden av nitrogen Problemstilling: Jordpakking gir reduserte avlinger, ofte med lav kvalitet. Økt nitrogengjødsling kan kompensere jordpakking, men har økonomiske og miljømessige konsekvenser. Oppgaven tar sikte på å undersøke nitrogeneffektiviteten ved ulike pakkingsgrader, og hvordan kvalitet og avling påvirkes ut fra ulike pakkingsgrader og gjødselstyrke. Samarbeidspartner er Bioforsk Øst Apelsvoll. Yara-stipendiater: Fra venstre: Christin Anstensrud, Hans Håkon Helmen, Tove Sundgren og Jan Frode Vedvik. For å stimulere flere studenter til å studere plantekultur har Yara lansert et studiestipend ved UMB. Det deles ut inntil 4 stipender årlig pålydende kroner hver. Stipendet deles ut fra en samlet vurdering, men det er et ufravikelig krav at stipendiatenes masteroppgave skal fokusere på økt matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Yaras målsetning er at fokuset på økte avlinger og forbedret matkvalitet skal bidra til at norske gårdbrukere møter disse studentene som faglige sterke landbruksrådgivere om noen år.

12 12 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull

13 YARA Nr. 2, norge Mindre fosfor i bondens gull 13 Mindre fosfor i bondens gull bør justeres Normtallene for husdyrgjødslas verdi bør justeres. gjødselplanlegging Lavere næringsinnhold i husdyrgjødsel bør korrigeres i gjødselplanleggningen. næringsinnholdet Driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i gjødsla. nyhetsmelding: Viktig ressurs Husdyrgjødsel er en ressurs som må utnyttes best mulig. Rask nedmolding sikrer god utnyttelse av næringsstoffene. Nye målinger av næringsinnholdet i husdyrgjødsel viser at den inneholder mindre fosfor enn tidligere. Skal Husdyrgjødsla utnyttest optimalt, forutsettes det at normtallene for næringsinnhold er korrekte.

14 14 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull Mindre fosfor i bondens gull av: anders rognlien Nye analyser av næringsinnholdet i husdyrgjødsel fra storfe viser stor variasjon, og det er grunn til å stille spørsmål om normtallene for husdyrgjødsla bør korrigeres. Bioforsk har i perioden analysert 109 prøver av blautgjødsel for storfe. Analysene viser at blautgjødsla inneholder mindre næringsstoffer enn normtallene tilsier. Dette er ikke uventet, fordi normtallene for gjødselverdien av husdyrgjødsla stammer fra 80-tallet og både gjødsling, fôringsstrategier og ytelsesnivå i melkeproduksjonen er betydelig endret siden den gang. Gamle normtall De gamle normtallene for storfe viser at blautgjødsel fra storfe (8 % tørrstoff) inneholder 3,9 kg nitrogen (hvorav 2,3 kg er som ammonium- N), 0,67 kg fosfor og 3,3 kg kalium pr. tonn. Hva viser nye målinger? Bioforsk har samlet inn prøver fra husdyrgjødsel fra flere fylker, med særlig vekt på situasjonen i Rogaland, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Analysene av næringsinnholdet i blautgjødsla viser stor fylkesvis variasjon, og det er betydelig mindre mengde nitrogen, fosfor og kalium i blautgjødsla fra Oppland og Hedmark sammenlignet med prøvene analysert i Nord-Trøndelag og Rogaland. Forklaringen på denne variasjonen kan muligens være at man i kystnære strøk velger å slå enga noe tidligere og at milde vintre langs kysten gjør at gårdbrukerne har klimatiske rammevilkår som gir en mer optimal fôrdyrking. En annen forklaring kan muligens være at man i innlandet utnytter beiteressurser på en annen måte enn i intensive landbruksområder som Rogaland og Nord-Trøndelag. Snittallene fra de nye blautgjødselprøvene viser at tørrstoffprosenten er ca. 6 %. Analysene viser dessuten at blautgjødsla inneholder henholdsvis 3,1 kg nitrogen (hvorav 1,7 kg er som ammonium-n), 0,46 kg fosfor og 3,4 kg kalium pr. tonn : sparer miljøet: Nedfelling av blautgjødsel reduserer tapet av nitrogen.

15 YARA Nr. 2, norge Mindre fosfor i bondens gull 15 Praktikerens fokus De færreste storfebønder har rutiner på å ta kjemiske analyser av husdyrgjødsla før spredning. I de fleste tilfeller vil de derfor forholde seg til gjødslingsnormen for blautgjødsel (8 % tørrstoff) når de planlegger årets gjødsling. Legger gjødslingsplanen opp til at det skal spres 3 tonn pr. daa, vil gårdbrukeren følge dette rådet uavhengig av tørrstoffinnholdet i blautgjødsla. Resultatet blir at veksten tilføres mindre nitrogen og fosfor enn planlagt, mens kaliumtilførselen synes å være i tråd med anbefalt norm (se tab. 1). Nitrogen Fosfor Kalium Tørrstoff % Totalt (kg/3 tonn) Ammonium-N (kg/3 tonn) (kg/3 tonn) (kg/3 tonn) Tabell 1. Innholdet av næringsstoffer i 3 tonn blautgjødsel ut fra gjødselprøver i fylkene Rogaland, Nord- Trøndelag, Hedmark og Oppland. Gammel norm 8 11,7 6,9 2,1 9,9 Rogaland 6 10,2 6,3 1,6 11,7 Nord-Trøndelag 6 9,9 5,7 1,3 10,8 Hedmark 6 9,0 5,4 1,4 10,5 Oppland 6 8,1 4,5 1,2 9,0 I praksis vil en gårdbruker dermed spre vesentlig mindre nitrogen og fosfor enn gjødselplanen anbefaler. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at det er stor variasjon i næringsinnholdet i blautgjødsla mellom gårder med ulike fôringsstrategier. Ønsker gårdbrukeren sikre svar på verdien av gjødsla, er det best å foreta en kjemisk analyse etter at blautgjødsla er rørt opp. Driftsintensitet Bioforsk har også vurdert hvordan driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i blautgjødsla. Styrken på nitrogengjødslingen og slåttetidspunkt er blant de viktigste faktorene som avgjør proteininnholdet i graset og dermed hvor mye nitrogen som blir med i fôringsrasjonen, som i sin tur vil påvirke næringsinnhold i husdyrgjødsla. Selv om det er få blautgjødselprøver i utvalget er det likevel interessant å se hvordan næringsinnholdet varierer i blautgjødsla som følge av ulik grovfôrkvalitet (se tab. 2). Selv om det er få analyser er det en klar tendens til at svak gjødsling i gras kombinert med sen slått senker næringsverdien i blautgjødsla det påfølgende året. En gårdbruker som gjødsler svakt og utsetter slåtten grunnet dårlig vekst i enga, bør være forberedt på at blautgjødsla det påfølgende året har vesentlig lavere gjødselverdi enn det normene tilsier. Gjødsling Slått Antall prøver Nitrogen Fosfor Kalium Totalt (kg/tonn) Ammonium-N (kg tonn) (kg/tonn) (kg/tonn) Svak Vanlig 10 2,7 1,5 0,46 3,4 Sen 3 2,9 0,9 0,50 2,0 Sterk Tidlig 17 3,3 1,9 0,50 4,1 Tabell 2: Næringsinnhold i blautgjødsel i forhold til driftsintensiteten året før (kg pr. tonn) (Kilde: Daugstad, Bioforsk) Vanlig 40 3,0 1,7 0,43 3,2 Sen 3 2,9 1,2 0,38 2,6 Total 73 3,0 1,6 0,45 3,4

16 16 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull tabell 3: Standardverdier for blautgjødsel. Næringsinnholdet oppgitt som antall kg pr. tonn med henholdsvis 8 % tørrstoff og 6 % tørrstoff. Normtall Tørrstoff Nitrogen Fosfor Kalium % Totalt (kg/tonn) Ammonium-N (kg/tonn) (kg/tonn) (kg/tonn) Gjødselnorm 8 3,9 2,3 0,67 3,3 Korrigert gjødselnorm 6 2,9 1,7 0,50 2,5 01: dgi: Rogaland er et område som satser mye på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Forskningens fokus Fra et forskningsperspektiv er det ikke mulig å sammenligne den gamle husdyrgjødselnormen med de nye målingene uten å korrigere for tørrstoffprosent på henholdsvis 8 og 6%. Korrigeres den gamle normen ned til 6 % tørrstoff, blir næringsinnholdet i ett tonn blautgjødsel redusert tilsvarende. De nye analysene viser 10% lavere fosforinnhold, mens kaliuminnholdet er noe høyere når gjødselnormen korrigeres for tørrstoffinnhold (se tab. 3).

17 YARA Nr. 2, norge Mindre fosfor i bondens gull 17 Husdyrgjødsel-lager Best utnyttelse av blautgjødsla får man om gjødsla kan spres om våren, men dette forutsetter at man har ett års lagerkapasitet for husdyrgjødsla. Dessverre er det stort sprik mellom norske og svenske normer for hvor mye husdyrgjødsel ei ku skiller ut på årsbasis. I Sverige skiller man blant annet på gjødselmengden ut fra kuas ytelsesnivå, mens i Norge skilles det ikke på dette (se tab. 4). I de svenske tallene er det regnet på 9% tørrstoff i blautgjødsla og verdiene inkluderer nedbør, vannspill og strø (Nesheim, Bioforsk). Dyreslag Blautgjødsel, l/år Norge (storfe) Mjølkeku * Storfe over 1 år * Storfe 0,5-1 år 5 000* Sverige (storfe) Mjølkeku 6000 kg/år Tabell 4: Standardverdier for blautgjødsel. Volumtall som ligger til grunn beregning av kapasitet på husdyrgjødsellager. (Kilde: Lars Nesheim, Bioforsk) Mjølkeku 8000 kg/år Mjølkeku kg/år Ungdyr over 12 mnd. Ungdyr under 12 mnd *Tallene er ikke medregnet vann og strø. I takt med investeringer i driftsbygninger er det stadig flere gårdbrukere som satser på økt ytelsesnivå i melkeproduksjonen. For å unngå at gjødsellager underdimensjoneres bør man vurdere om de norske tallene for gjødselmengde fra mjølkekyr og ungdyr må justeres. Det er en særdeles kostbar bommert å underdimensjonere gjødsellageret ved planlegging av nye driftsbygninger, ikke minst er det en unødvendig miljøbelastning fordi bonden blir tvunget til å kjøre ut møkk om høsten for å ha lagerplass tilgjengelig på senvinteren : Optimal utnyttelse: Mange har utvidet lagerkapasiteten for husdyrgjødsla slik at mest mulig kan spres om våren og i vekstsesongen.

18 18 YARA norge Nr. 2, Mindre fosfor i bondens gull Kjemisk analyse av husdyrgjødsel Praktisk gjennomføring Prøven tas etter god omrøring, slik at det blir et gjennomsnitt fra hele gjødselkjelleren. Bruk ei bøtte som fylles med prøver fra flere steder i kjelleren, eller fra flere lass. Bland godt. Fra bøtta tas det ut ca. 1/2 liter. Bruk ei prøveflaske eller ei godt reingjort brusflaske til blautgjødsel. Merk flaska med navn og adresse (før fylling) med vannfast tusj. Siden nitrogen er flyktig og lett tapes til luft, er det viktig at prøvene fryses raskt ned og holdes frossen til den analyseres. Pakk prøven i avispapir og plastpose og send den en mandag slik at den ikke blir liggende på posten over helga. Legg ved et ark med navn, adresse, telefonnummer, dato for uttak, type husdyrgjødsel og hvilken analyse som ønskes. Hvem analyserer husdyrgjødselprøvene? Analysene koster fra 600 til rundt 2000 kroner alt etter hvilke analyser som blir gjort. For valg av type analyser og utfylling av rekvisisjonsskjema, ta kontakt med laboratoriene direkte eller snakk med din lokale rådgiver/ringleder. Hvor lang tid tar det? Sendes prøven på mandag, bør du ha mottatt analysesvarene i løpet av ti dager. Laboratorie: Eurofins, tlf ( ), (Kilde: Norsk Landbruksrådgivning) Normtallene for næringsinnhold i husdyrgjødsel bør de endres? Skal husdyrgjødsla utnyttes effektivt, må vi ha oppdatert kunnskap om næringsinnholdet i husdyrgjødsla fra alle de store husdyrslagene. Bioforsk er i ferd med å utarbeide en forskningsrapport på bakgrunn av husdyrgjødselprøvene som er analysert i perioden Denne vil bli publisert på nyåret I tillegg til storfé vil rapporten også vurdere næringsinnholdet i gjødsel fra sau, gris og fjørfe. Stort sprik for sau, gris og fjørfe så langt Kristin Daugstad ved Bioforsk forteller at det er analysert langt flere prøver i 2011 (ca. 100 stk.). Disse er ferdig analysert, men statistikken er ikke ferdig bearbeidet. Så langt kan Bioforsk bare gi foreløpige resultater, men med de nye analysene fra 2011 vil Bioforsk ha sikrere datagrunnlag for å vurdere om gjødselnormene må endres. som er analysert inneholder 10 % mindre fosfor og 25 % mer kalium enn verdiene i den gamle normen. Foreløbige resultater andre husdyr Når det gjelder husdyrgjødsel fra sau, gris og fjørfe er det viktig å være klar over at det er et relativt lite antall prøver som er analysert. Så langt ser det ut til at gjødsel fra både gris og sau inneholder mindre nitrogen og fosfor, og mer kalium enn det dagens normer tilsier. Gjødsel fra fjørfe ser ut til å inneholde mer nitrogen, fosfor og kalium enn det normtallene oppgir (Daugstad, Bioforsk FOKUS 6, 2010). Foreløpige resultater storfe Så langt viser prøvene fra storfe at blautgjødsla

19 YARA Nr. 2, norge Studietur til Nederland 19 Landbruket er for Nederland det oljeog gassvirksomheten er for Norge av: anders rognlien Rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving har sammen med Yara vært på studietur til Nederland for å lære mer om hvordan et av Europas mest intensivt drevne landbruksområder løser sine miljøutfordringer : forsøksgård: Bonden, i midten av bildet, driver en forsøksgård i Nederland med fokus på god utnyttelse av beite. Han fortalte at det største samvirkemeieriet i Nederland nylig har vedtatt høyere melkepris (5 øre/liter) for produsenter som har dyr på beite. Dette vedtaket var gjort, fordi meieriet anså at beitedyr var med å styrke næringens omdømme i samfunnet. Rådgiverne lærte om utfordringene i nederlandsk jordbruk, men det som kanskje gjorde størst inntrykk er hvor intensivt jordbruksdriften er sammenlignet med norske forhold. I Nederland står landbrukssektoren for 10 % av den nasjonale verdiskapningen, og genererer 17,5 % av de totale eksportverdiene. Faktisk er landet verdens nest største eksportør av landbruksprodukter etter USA. Areal er en minimumsfaktor Landarealet i Nederland er i overkant av km 2, og over halvparten av landarealet benyttes til landbruksformål. Den totale belastningen på disponibelt landareal blir dermed en helt annen enn hva vi kjenner fra Norge. Dette må sees i sammenheng med en befolkning på 16,5 millioner innbyggere som også krever plass i form av boområder, industriformål, infrastruktur etc. Nederland importerer store mengder råstoff til kraftfôr-industrien For å beskrive hvor stor importen av råvarer til kraftfôrindustrien i Nederland er, ble det sagt at nederlandske bønder har to hektar i utlandet for hvert hektar de har i hjemlandet. Importen av store mengder kraftfôr gir miljøutfordringer ved at dette genererer store mengder husdyrgjødsel som må spres på den tredjedelen av landbruksarealet som faktisk befinner seg i Nederland. På 90-tallet ble dette

20 20 YARA norge Nr. 2, Studietur til Nederland dilemmaet mer og mer merkbart etter hvert som miljøproblemene økte. Samtidig var husdyrproduksjonen svært viktig for nasjonens økonomi, og det gjorde det nesten utenkelig å redusere intensiteten i husdyrholdet. Nederlandske myndigheter har derfor valgt en strategi hvor de har opprettholdt dyretallet og driftsintensiteten, mens de samtidig prøver å løse problemer knyttet til næringsstoff-overskuddet gjennom teknologiutvikling samt næringsstoffregnskap på gårdsnivå. Dette næringsstoffregnskapet er langt strengere enn hva norske bønder må forholde seg til, men samtidig er miljøutfordringene i nederlandsk jordbruk på et helt annet nivå sammenlignet med norske forhold. I Norge utgjør dyrka mark ca. 3 % av det totale arealet mens landbruksarealet i Nederland utgjør 55 % av landets totale areal. På tross av at landbruksarealet i Nederland bare er litt mer enn det doble av Norges totale landbruksareal, er den nederlandske landbruksproduksjonen nesten 8 ganger høyere : Grovfôranalyser: Vår utmerkede reiseleder Bart Van Gool og Lise Austerheim fra Hordaland Landbruksrådgiving diskuterer tekniske løsninger for uttak av fôrprøver. I Nederland er det innarbeidet praksis at alle mjølkeprodusenter analyserer grovfôret sitt for å optimalisere fôringen.

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer