Perspektiver på hvordan verdier og velferd skapes. Erik S. Reinert Res Publica & Tallinn University of Technology Sandefjord, 9. januar, 2014.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Perspektiver på hvordan verdier og velferd skapes. Erik S. Reinert Res Publica & Tallinn University of Technology Sandefjord, 9. januar, 2014."

Transkript

1 Perspektiver på hvordan verdier og velferd skapes Erik S. Reinert Res Publica & Tallinn University of Technology Sandefjord, 9. januar, 2014.

2 Kriser på rekke og rad Finanskrise Eurokrise Kina-får-for-mye-makt-krise Fallende-lønninger/fallende etterspørsel-krise Mulig teknologikrise: Fallende lønninger reduserer insentivene til å investere i ny teknologi. Energikrise Miljøkrise Religionskriger-og-økende-nød-kriser («den arabiske vinteren»)

3 Norge er sårbart på tre punkter: Boligprisene er for høye og husholdningene har høy gjeld. «Pyramidespill i boligmarkedet som attåtnæring». Oljeprisen kan få et krakk, og norsk økonomi er avhengig av «oljedop». Finansinstitusjonene globalt er igjen i ferd med å skape kunstige finansbobler. Mulig kindereggeffekt: Der er en viss sammenheng mellom disse tre faktorene, slik at de tre ulykkene kan inntreffe samtidig.

4 1. ULIKE TYPER ØKONOMIFAG HAR ULIK FORSTÅELSE OG ULIKE LØSNINGER

5 Verdiskapning: Hva skjedde i Sør-Korea som ikke skjedde i Somalia? Korea (Rep.)-Somalia, GDP per Capita Korea (Rep.) Somalia Source: original data extracted from Angus Maddison, The World Economy, Paris, 2003

6 Økonomifag type 1. «Arbeidsdelingen har sin opprinnelse i en tendens i menneskets natur til å handle og bytte en gjenstand for en annen. Denne tendensen har alle mennesker felles. Den finnes ikke hos noen andre dyrearter, som hverken synes å kjenne denne eller noen annen form for kontrakt Ingen har noen gang sett en hund bevisst bytte et kjøttbein mot et annet med en annen hund.» Adam Smith, Nasjonenes Velstand, 1776.

7 Økonomifag type 2. «Bevere bygger hus, men de bygger dem ikke på noen måte annerledes, eller bedre, nå enn de gjorde for år side... Mennesket er ikke det eneste dyr som arbeider; men han er det eneste dyr som forbedrer det han skaper. Disse forbedringene utfører han ved hjelp av Oppdagelser og Nyskapninger...» Abraham Lincoln, 1860.

8 Økonomifag type 1: Noe av det fine med økonomifaget er at det bare er en måte å tenke på, faktisk viten finnes ikke. Professor Victor Norman, Dagens Næringsliv, 31. desember 1994, s. 21. Økonomifag type 2: Roten av alt vi kan kalle teori er å observere ting som de er. Hans-Georg Gadamer, Lob der Theorie. Reden und Aufsätze, 1991, s. 43.

9 Joseph Schumpeter ( )

10 Mitt utgangspunkt for å forklare verdiskapning er økonomifag type 2: 1. Økonomiske aktiviteter er kvalitativt forskjellige når det gjelder evnen til skape verdier og velferd. 2. Realøkonomien og Finansøkonomien kan skille lag, og det som i øyeblikket ser ut som verdiskapning kan på sikt bli til «verdiødeleggelse».

11 Forklaring av to fagbegreper. Avtagende avkastning: når kostnadene etter et visst punkt stiger ettersom produksjonen stiger. Skjer typisk i jordbruk og gruvedrift. Dette gir perfekt konkurranse (produsentene kan lese i avisen hva markedet vil betale for varen) og «lav verdiskapning» Økende avkastning (stordriftsfordeler): når kostnadene synker ettersom produksjonen øker. Skjer typisk i industri og avansert tjenesteyting (Bill Gates). Dette gir imperfekt konkurranse og «høy verdiskapning»

12 2. TEKNOLOGI, INNOVASJON OG VERDISKAPNING.

13 Høy verdiskapning oppstår gjennom investeringer i stadig nye «produktivitets-eksplosjoner». Activity-specific Economic Development: The mechanization of cotton spinning during the First Industrial Revolution. Ave annual increase in productivity 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Source: Carlota Perez, Calculations from Jenkins , Years

14 Produktivitetseksplosjonene skaper bratte lærekurver: USA: Lærekurve for skoproduksjon Verdiskapning øker eksplosivt når lærekurvene er bratte Man-Hours Required by Best-Practice Methods of Producing A Pair of Medium-grade Men s Shoes at Selected Dates in the U.S. Year Man-Hours Per Pair

15 men. Der er ikke all innovasjon som gir høyere verdiskapning. Ny teknologi kan redusere lønninger, krav til kunnskap og velferd: Salg på internett har mange steder først til press på marginer og lønninger for eks. i reiselivsnæringen og i bruktbokbransjen. Nye kassaapparater uten tall og bokstaver men med bilder har gjort det mulig å ansette analfabeter i fast-food sektoren i USA.

16 Teknologipessimisme eller teknologioptimisme? Avtagende avkastning gir grunn for teknologipessimisme: Når man bruker av ikkefornybare ressurser som det stadig blir dyrere å utvinne. Som for eksempel fossilt brensel. Økende avkastning gir grunn for teknologioptimisme: Når ting blir billigere jo mere man produserer. Når man kan høste av naturens energi uten at det dermed blir mindre av den!

17

18

19 Problemer med «Limits to Growth» Man skilte ikke godt nok mellom de områder der man kunne tillate seg en viss optimisme og der pessimismen var berettiget. På energisektoren er det grunn til optimisme, når det gjelder utvinning av gull er det det neppe. Også her er økonomiske aktiviteter enormt forskjellige. «Limits to Growth» ble i for stor grad «Limits to Innovation»

20 Om teknologivalg. På 1890-tallet var hestemøkk og hestekadavere et helseproblem i London og på Manhattan. Man hadde tre muligheter: flytte tilbake på landet. sette bleier på hestene eller finne opp bilen.

21 .men hvilken bil? Det var minst tre bilteknologier som konkurrerte Dampbilen Den elektriske bilen Herr Benz og bensinbilen Utfallet var langt fra klart. Da som nå måtte man satse på konkurrerende teknologier.

22 Avtagende avkasting: Olje og gass Å utvinne olje er stadig vanskeligere og dyrere

23 Økende avkastning: Kostnadsreduksjoner for solenergi,

24 Asia har tatt over plikten til nyskapning Vekst i BNP pr. innbygger 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0-0,01 USA Western Europe Greece, Portugal, Spain Eastern Europe Former USSR Latin America Africa China East Asian Tigers Source: Angus Maddison&Conference board data, calculations by the author

25 3. FINANSSEKTOREN OG VERDISKAPNING

26 Finanskriser skapes av en ubalanse mellom realøkonomien og finansøkonomien. Realøkonomien Die Güterwelt Finansøkonomien Die Rechenpfennige Black Box Produksjon av varer og tjenester Penger/kapital

27

28 Mammon mot Produksjonskapital 1. Mammon representerer død kapital. 2. Kristendommen advarer mot å dyrke mammon, men oppmuntrer til investeringer. 3. Dagens økonomiske teori SKILLER IKKE mellom realøkonomi og finansøkonomi, dvs mellom mammon og produksjonskapital. 4. Hyman Minsky: Kriser skapes fordi finanssektorens evne til å skape likviditet langt overstiger realøkonomiens evne til å investere denne kapitalen med fortjeneste. 5. Fordi faget ikke ser punkt 3. og 4. blir økonomifaget «ubevisste» støttespillere for finanssektoren, og politikerne får ikke de reelle valgmulighetene.

29 DISSE FORSTOD FINANSKRISER: Karl Marx ( Kapitalen, bind 3) Vladimir Lenin Rudolf Hilferding (sosialdemokrat) John Maynard Keynes (stemte konservativt) Joseph Schumpeter (liberal / konservativ) Torkel Aschehoug (Formann, Det konservative parti) Hitler og Mussolini Forståelsen av finanskriser døde ut langs hele den politiske aksen. En hel type erfaringsbasert økonomisk teori døde nesten ut (unntatt i Asia).

30 Mario Monti og Mario Draghi fra Goldman Sachs: Bukkene som får passe havresekken. «Bare skap så mye likviditet De vil, Herr Bukk»

31 Problemer med «eksperter»: Det er vanskelig å få en person til å forstå noe når hans lønn er avhengig av at han ikke forstår det Upton Sinclair, amerikansk forfatter, 1934.

32 Krisen i Europa: Bakgrunn. Sjokkterapi 1: Øyeblikkelig frihandel, avindustrialisering og fallende sysselsetting i tidligere Østblokkland etter Sjokkterapi 2: Øyeblikkelig integrering i EU, 1. mai En vinner i Baltikum tjente 1 Euro i timen på å montere mobiltelefoner i konkurranse med Kina. En taper i Frankfurt feiet gatene for 10 Euro timen: tendens til fallende lønninger og dermed fallende etterspørsel i hele EU.

33 Tre prinsipper som har fulgt kapitalismen siden begynnelsen (siden 1200-tallet i Italia) Finanskapitalen er realkapitalens tjener, ikke omvendt. Fleksible vekselkurser er nødvendige for å hjelpe svake land ovenpå igjen. Å la bedrifter og banker gå konkurs er en nødvendig renselsesprosess. Alle disse tre prinsippene er nå suspendert!

34 4. GLOBAL MIGRASJON OG GLOBAL VERDISKAPNING.

35 Alle store folkevandringer i historien har skyldtes avtagende avkastning I Bibelens Skapelsesberetning skiller Abraham og Lot lag fordi landet ikke kunne bære dem så de kunne bo sammen (1. Mosebok 13 : 6, oversettelse av 1916.) dvs gjetersamfunnet møtte avtagende avkastning og var ikke lenger bærekraftig. Dagens folkevandringer går alltid fra nasjoner preget av avtagende avkastning til nasjoner preget av økende avkastning (stordriftsfordeler)

36 Økonomisk struktur og nasjonenes befolkningsbærekraft Jeger- og samlersamfunn Jordbrukssamfunn Industrisamfunn (Holland) 1-2 personer / km2 40 personer / km2 400 personer / km2 Den eneste måten å løse fattigdomsproblemene på er å industrialisere Afrika. Det krever at Afrika som Norge gjorde da vi industrialiserte slipper frihandel.

37 Ifølge FN er det nå over en milliard mennesker som sulter. Flere enn noen gang før. Disse lever i land som er spesialisert på landbruk. Jo større prosent av befolkningen som arbeider i landbruket, desto større er sjansene for sult. Vi kan ikke løse dette problemet ved å flytte en milliard til Vesten. De fattige landene må få lov å følge samme strategi som Vesten selv gjorde: industrialisering. Som Vesten gjorde må de få slippe frihandel inntil deres industrisektor er stek nok. Fattige land må handle mer med hverandre enn med oss.

38 Sammenhengen mellom industrialisering og frihet fra slaveri og fra religiøs overtro. Ved industrialisering kan vi med rette forvente at menneskehetens to største onder slaveri og overtro blir kurert. Ferdinando Galiani ( ), italiensk økonom.

Hva koster det samfunnet å velge grønt? Prof. Erik S. Reinert Skanska Future Day Oslo, 13. november, 2013.

Hva koster det samfunnet å velge grønt? Prof. Erik S. Reinert Skanska Future Day Oslo, 13. november, 2013. Hva koster det samfunnet å velge grønt? Prof. Erik S. Reinert Skanska Future Day Oslo, 13. november, 2013. ALTERNATIV TITTEL: Hva kostet det samfunnet å komme ut av steinalderen? Prof. Erik S. Reinert

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

En verden i endring Hva betyr dette for Norge?

En verden i endring Hva betyr dette for Norge? En verden i endring Hva betyr dette for Norge? Mjøskonferansen, 22. juni Konsernsjef Rune Bjerke Norsk økonomi er i en unik posisjon Stalig formue i prosent av BNP (2011) Statens pensjonsfond utland (basert

Detaljer

Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea

Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea ULSTEIN INTERNATIONAL AS DR. PER OLAF BRETT DEPUTY MANAGING DIRECTOR VERSION 3 4.& 5. NOVEMBER 2014 HVA ER DET VI HØRER OM DAGEN HVA SKAL

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: MAI 2016

BREV TIL INVESTORENE: MAI 2016 BREV TIL INVESTORENE: MAI 2016 Markedsutvikling Globale aksjemarkeder målt i norske kroner steg 3,7 % i mai, i hovedsak som følge av at den norske kronen svekket seg. Oslo Børs fulgte ikke opp den sterke

Detaljer

HVA SKJER I ØKONOMIEN?

HVA SKJER I ØKONOMIEN? HVA SKJER I ØKONOMIEN? 1. BAKGRUNN 2. NORGE SLUTT PÅ FLAKSEN? 2.1 Arbeidsmarkedet 2.2 Kapitalmarkedet 2.3 Pengepolitikken 2.4 Handlingsregelen 3. VERDIFULLE VERDIER 4. HVA NÅ ERNA OG SIV? 5. BOLIGMARKEDET

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Finanskrisen - juni 2010

Finanskrisen - juni 2010 Finanskrisen - juni 2010 Published from 02.06.2010 to 31.07.2010 17 responses (17 unique) Current filter: Osterøy "Vi er medlem av:" = "Osterøy Industrilag" 1. Vi er medlem av: 1 Bergen Næringsråd 11,8

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Gjeldskrise og annen elendighet Er det håp?

Gjeldskrise og annen elendighet Er det håp? Gjeldskrise og annen elendighet Er det håp? Norske Interne Revisorers Forening Ålesund, 3. juni, 2012 Harald Magnus Andreassen De siste 100 år: Det går rett vei, stort sett Trend Faktisk Finanskrisen var

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Markedsrapport. November 2009

Markedsrapport. November 2009 Markedsrapport November 2009 Utvikling i oktober S&P 500 0,6 % FTSE ALL World 0,3 % Oslo Børs 3,9 % FTSE Emerging 1,2 % Brent Spot 9,3 % Kilde: Bloomberg Markedene begynte måneden opp for så å falle noe

Detaljer

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» «Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Paul Chaffey, Abelia Hvordan har det gått? Gigantisk redningsoperasjon med skattebetalerpenger Island er konkurs og

Detaljer

FORTE Global. Oppdatert per 30.04.2012

FORTE Global. Oppdatert per 30.04.2012 FORTE Global Oppdatert per 30.04.2012 Vår forvalter Jon Steinar Eide (52) er deleier i Forte Fondsforvaltning AS og forvalter av FORTEfondene Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH), med

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Finanskrisenes teori.

Finanskrisenes teori. Finanskrisenes teori. Erik S. Reinert Finanskriser skapes når det oppstår et misforhold mellom realøkonomien (den totale produksjonen av varer og tjenester) og finansøkonomien ( pengemengden ) 1. Dagens

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år 252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Produksjonsteknisk konferanse Clarion Gardermoen, 6. mars 213

Detaljer

Nye tider. Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Nye tider. Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Nye tider Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 Landet vokser, ikke mediemarkedet, sier statistikkene IRM. Swedbank 3 A big swinger Reklame

Detaljer

Investeringsmuligheter

Investeringsmuligheter Investeringsmuligheter Grieg Investor-Konferansen Oslo 3. november 2015, Øistein Medlien 2 Først et tilbakeblikk Aftenposten 13. april 2015 3 Tord Lien Aftenposten 4 Innledning Bekymring? Tema for Grieg

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

FORTE Global. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Global. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Global Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100-2,00 % 95-4,00 % 90-6,00 % 85-8,00 % -10,00 % 80 FORTE Global Indeksert MSCIAWC Indeksert -12,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Global

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Finanskrisen i Russland

Finanskrisen i Russland Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved

Detaljer

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? Julius Caesar: Men freely believe that which they desire I. BAKGRUNN II. KAMPEN MOT INFLASJON III. KRISER I KØ? IV. FOKUS FOR NESTE REVOLUSJON I. BAKGRUNN Revolusjon i vitenskapen

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

3.KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 29. OKTOBER 2014

3.KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 29. OKTOBER 2014 3.KV. 14 STATENS PENSJONSFOND UTLAND KVARTALSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 29. OKTOBER 214 Markedsverdi Per 3.9.214. Milliarder kroner 6 5 534 6 Verdi Prosentandel fond 4 5 Aksjeinvesteringene 3 396 61,4 Renteinvesteringene

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 Paul Krugman: Tusen takk, takk til akademiet og alle sammen her. Som dere vet er dette ekstraoridinært 00:46 V.O: I

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank. Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 20. november 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 26. oktober

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer