LYS OVER LAND. Rådsmøte side 12 Intervju side 13 Heimearbeidet/ India side 14 Heimearbeidet side 15. Takknemlighet over tjenestereise til Senegal

Transkript

1 LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 4 DESEMBER ÅRGANG Innhaldsliste: Takknemlighet over tjenestereise til Senegal side 1 Leiar side 5 Indonesia side 6 Senegal side 7 Senegal/Israel side 10 Heimearbeidet side 11 Rådsmøte side 12 Intervju side 13 Heimearbeidet/ India side 14 Heimearbeidet side 15 Heimearbeidet/ Kretsnytt side 16 Fast gjevarteneste side 18 Forbøn/økonomi side 19 Kaupangerstemna side 20 Takknemlighet over tjenestereise til Senegal Generalsekretær Tore Arnegard og Herdis Heimdal har vært på tjenestereise til Senegal i perioden 30. september 6. oktober På flyplassen i Dakar stod Hillebrand Dijkstra og Anette Nordhelle for å ta imot oss, og vi kjørte til SIL i Dakar. Der ankom vi ca.kl norsk tid. Mandag dro vi til Fatick til hovedsenteret til ELS. Vi ble møtt med den senegalesiske nasjonalretten, en herlig rett av fisk og ris. Ingen av oss hadde noe imot det, spesielt ikke Herdis! Adm.bygget til ELS. Fra v. regnskapsfører, visepresidenten, daglig leder og presidenten. Etter måltidet var det tid for møte med ledelsen i kirken ELS. Visepresidenten, Joseph Senghor, ønsket oss velkommen. På møtet var også daglig leder og regnskapsføreren. Visepresidenten forklarte at ELS bestod av 13 menigheter fordelt på 6 fylker, til sammen ca medlemmer. Visepresidenten ønsket oss velkommen med ordene fra Rom.8, Han kommenterte at Jesus setter mot i oss, styrker oss, ber for oss, er alltid med oss. Deretter bad han for møtet, menighetene, oss norske som var på besøk. Deretter kom presidenten, Pascal Kama. Han kom rett fra reisa til Dakar. Pascal hadde vært president i 5 måneder. Han uttrykte glede over at vi kom på besøk og var overbevist om at besøket, det å se hverandre ansikt til ansikt ville hjelpe i samarbeidet mellom ELS og KMM. Presidenten forklarte om arbeidet til kirka, om Anettes arbeid, om helsearbeidet og om evangeliseringsarbeidet hennes. Han uttrykte takknemlighet for det arbeidet Anette hadde gjort. Anette skal nå flytte frå Fatick til Nioro Du Rip. ELS regner med at Anette ville finne sin plass i Nioro, der menigheten hadde gitt uttrykk for at de ønsket seg misjonærer i arbeidet. Tirsdag startet med frokost kl Rett etter frokost gikk vi inn i kapellet der en av de ansatte holdt en kort andakt og deretter ble han som er daglig leder på senteret bedt om å be for menigheten og oss som var på besøk. En time sendere dro vi på omvisning til en helsestasjon/sykestue i Ngouloul Sérére som var ferdig utbygd, men som ikke hadde midler til utstyr, personell og Andakten i kapellet. Anette på sitt kontor. drift. Deretter dro vi til et senter: «Kvinner for Kristus». De fikk opplæring i mange ulike aktiviteter. Det var kvinner i menigheten som gjorde denne innsatsen. De lærte å sy med symaskin, de laget næringsrike drikker til barn som kommer på helsestasjonene, de laget batikkstoffer og dyrket bl.a.bissap på kirkens område. De hadde også noen rom som de leide ut til besøkende. Ca. kl hadde vi et møte med Bernadette. Bernadette var ansvarlig for den sykestua der Anette har jobbet i 2 år. Bernadette var en herlig, energisk og smi- Fortsettelse side 2

2 SENEGAL Senteret for «Kvinner for Kristus». Evangelisten i Ndoffane. Hos fylkesmannen. Her laget de næringsrike drikker av bl.a.mais. lende kvinne. Anette hadde lyst til å takke henne for samarbeidet i disse 2 årene og ville i tillegg gi en avskjedsgave til klinikken/sykestua. Anette fikk gi henne 1 mill. CFA ( kr.)fra midler som var kommet inn på hennes konto. Bernadette takket varmt for gaven og takket for den hjelpen Anette hadde gitt henne. Etter møtet bar det til Nioro, ca 15 mils kjøring på til dels ødelagte veier. Vi var innom Kirken i Ndoffane og møtte evangelisten Michelle Ngoum. Han hadde et fint kirkebygg, men liten plass til seg og sin familie på 8 personer. På gudstjenestene kunne det komme personer. Vi ankom Nioro i 20-tida. Varmen slo i mot oss, og Tore ble snart gjennomvåt Trafikken på vei til Nioro. 2 Bernadette. Kirken i Ndoffane. Dialla og Herdis utenfor kontoret til ordføreren. av svette! Mange satt og ventet på oss på KY. Dialla Touré tok varmt imot oss. Likedan Marie Therese som hadde vært hushjelp hos både Henry og Sigbjørn med familier. Det var veldig kjekt for Herdis å møte henne igjen. Hun hadde laget et herlig kveldsmåltid til oss. Vi koste oss rundt bordet, Hillebrand, Anette, Dialla, Marie Therese, Tore og Herdis. Det ble en festlig stund, med prat og utrolig mye latter! Senegaleserne har en herlig humor og det blir mye latter i hverdagen. På onsdag formiddag var det rundturen på alle de offisielle kontorene i Nioro. Vi startet med Fylkesmannen, El Assane Sall. Dialla orienterte først litt om arbeidet og hvem vi var. Fylkesmannen takket oss for hjelpa og innsatsen gjennom mange år. Tore kom deretter med ei helsing fra oss. Til sist fikk jeg ordet og der hos fylkesmannen kunne jeg fortelle at vi nå i 5 år framover skal være med å støtte alfabetiseringsarbeidet og brønngravingsarbeidet. Det ble stående applaus da de hørte denne nyheten. Deretter bar det til Ordføreren, Ousmane Dramé. Først ble det en presentasjonsrunde der alle i delegasjonen ble presentert, vi var minst 10 stk. samlet. Dialla forklarte så om prosjektet og presenterte misjonens rolle. Ordføreren uttrykte glede over besøket og var glad for nyheten om videre hjelp og støtte. Han sa han var opptatt av å hjelpe og legge til rette for prosjektet på kommunenivå. Ordføreren ytret ønske om at vi kunne engasjere oss i et miljøprosjekt for å forhindre forørkning av området. Tore måtte på nytt takke for at vi fikk komme og orienterte litt om misjonenes rolle i prosjektet. Videre bar det til Undervisningsinspektøren på Fylkesnivå, Dramé. Det ble på nytt takketaler fra alle hold. Undervisningsinspektøren understreket hvor viktig alfabetiseringsprogrammet var for kvinnene. Han mente at dette programmet hjalp kvinnene ut av fattigdommen. Han sa at KY s alfabetiseringsprogram var det beste i hans område! Vise-undervisningsministeren takket også KY for et godt samarbeid. Han understreket også arbeidet blant de handikappa. I tillegg var han veldig glad for konferansesalen som KY leier ut, den er nyttig for kommunen i mange sammenhenger. Til sist dro vi til Lederen for sosialkontoret på fylkesnivå. Der møtte vi to ledere, Mr.Sylla og Mr.Ndiaye. Det ble på nytt takketaler fra alle parter. De understreket spesielt arbeidet blant de handikappa, et arbeid de satte stor pris på. Nå trodde vi at vi var ferdige med alle offisielle møter, og vi følte oss etter hvert «ferdige». Men, nei da. Vi måtte innom en politiker som bodde i Nioro. Han ville presentere et prosjekt som kona til den forrige presidenten hadde satt i gang, men som nå lå brakk pga. økonomiske vansker. Da vi ankom KY etter alle disse møtene, traff vi ei dame, Mme Ba, en tidligere politiker og jordmor. Hun var nå pensjonert, men fortsatt full av energi. Hun ønsket å gjøre noe for kvinnene i området, og hadde derfor noe samarbeid med KY.

3 SENEGAL Reparert brønn. Fikk hjelp to ganger. Kirken i Nioro. Tore i aksjon. Hun ønsket at vi kunne hjelpe henne enda mer i dette arbeidet. Vi dro senere til en bydel i Nioro som heter Diamaguéne, en bydel med mennesker. De hadde fått en ny brønn, og dette var den eneste brønnen de hadde. Brønnen var ganske dyp med flere meter vann. Tore fikk for første gang forsøke å heise opp vann på senegalesisk vis. Han var ganske så flink! Det skapte jo mye latter fra senegaleserne. Landsbysjefen kom og han takket oss for den hjelpen de hadde fått. Han fortalte at de hadde fortsatt ei gjeld til KY på ca kr. De håpet selvsagt at Herdis ville ettergi dem gjelda Deretter besøkte vi en handikappa mann som to ganger hadde fått hjelp av KY. Den første gangen var på 90-tallet. Han fikk utdannelse som sveiser. Men pga av sitt handicap (han var lam i beina) ble det ganske så vanskelig å sveise. Han startet derfor med en liten butikk, fikk da et lite lån av prosjektet, han var veldig flink til å tilbakebetale etter hvert som han tjente penger. Han fikk seg kone og etterhvert 3 barn. Han opplevde så den tragedien at butikken og huset han bodde i brant ned. Dermed stod han igjen på bar bakke. Han fikk på nytt lån fra KY, og han var like flink til å betale tilbake hver måned. Han driver i dag en liten butikk og klarer seg godt. Han var utrolig takknemlig for det KY hadde gjort for han. Så dro vi og vekket veterinæren som ville være med oss på besøk til to handikappa kvinner som hadde fått hjelp av KY. Den første unge jenta hadde ikke klart å drive prosjektet sitt, og Dialla sa rett ut Personen til høyre i hvite klær hadde kyllinger. at det var mislykket. Den andre kvinna som vi besøkte gjorde en kjempeinnsats og hun hadde virkelig lykkes. Hun startet med noen få kyllinger. Disse trengte 45 dager med godt for, deretter solgte hun disse og kjøpte flere kyllinger. Da vi var der, hadde hun 45 kyllinger. Disse skulle hun så selge, og da kunne hun kjøpe 100 kyllinger. Hun var veldig stolt over arbeidet. Veterinæren var hjelpsom overfor de handikappa som ville starte med husdyrhold. Han gjorde alt dette på dugnad, og det var tydelig at dette var et meningsfullt arbeid for han. Kvinna fortalte at dersom hun hadde problemer med kyllingene, kunne hun bare ringe veterinæren og han kom så fort han kunne. Den samme ettermiddagen hadde vi et møte i kirken i Nioro. Presten Moussa Faye ønsket velkommen med Salme 25, De andre frammøtte var: Michelle Ngoum, evangelisten i Ndoffane, Jean- Baptiste Diouf (jobbet i administrasjonen) og Moise S. Faye (teologistudent), Dialla, Tore, Hillebrand, Anette og Herdis. Presten orienterte om arbeidet i kirken: 4 familier var aktive. Da presten kom til Nioro i 2010, fikk han ei liste med godt over hundre mennesker som tilhørte menigheten. Han gikk da på besøk til disse, men det viste seg at de var gått tilbake til Islam. Aktiviteter i kirken er søndagsgudstjeneste, besøkstjeneste, Besøker familier som ikke lenger kommer til gudstjenesten, bibelstudier og evangelisering bibelfilmen. Anette er allerede med i dette arbeidet. Presten Moussa Faye. Han uttrykte mangel både på ressurser og personell. Folk kommer for å få hjelp og så har menigheten ikke mulighet til å hjelp f.eks. med å betale medisiner. Når det gjelder evangelisering så er det å leie en bil dyrt, i tillegg er utstyret gammelt og dårlig. Prestene har en moped til rådighet. Videre kunne han fortelle at de har lenge spurt ELS om å få en misjonær som kan jobbe blant kvinnene. De følte nok at Anette var bønnesvaret. De bad oss sende flere misjonærer! Det var også viktig for dem å formidle til oss at det er vanskelig å drive arbeid i Nioro når en ikke har mulighet til å hjelpe på noen måte. Sultne mennesker er ikke akkurat så lydhøre. I Nioro har muslimer og kristne problemer med å bo under samme tak. De fortalte om en ung kristen som opplevde forfølgelse av sin egen familie. De ulike deltakerne i møtet tok ordet, men det var mye av det samme som ble gjentatt. Anette tok til sist ordet og la fram idéen om å ha en koffert med medisiner med seg når hun er på evangeliseringsturene. Hun sa også at det er behov for flere misjonærer i Nioro. Tore kom også med en hilsen fra misjonen. Herdis uttrykte medfølelse for den situasjonen kirkene var i, og at vi skulle ta de ulike behovene med oss tilbake til Norge. Resten av kvelden gikk med til et godt kveldsmåltid, og fin anledning til å gå tidlig til sengs. Torsdagsmorgen: Denne morgenen hadde vi møte med lederen for KY, Dialla, og mange av hans gode medarbeidere. Til og med revisoren fra Dakar var 3

4 SENEGAL Handikappet kvinnelig lærer. Noen av lærerne. kommet til Nioro for å være med oss på møtet (han dro fra Dakar kl.04.00!). Vi gikk igjennom Dignis «Review og fanancial management and accounting procedures during project visits». Det førte til mange gode spørsmål og vi fikk snakket om mange av Dignis regler og prosedyrer når det gjelder budsjett og regnskap. Likevel hadde jeg noen spørsmål med tilbake til Digni. Dialla uttrykte i etterkant at han satte veldig pris på denne samtalen og at så mange av arbeiderne hørte på det samme budskapet. Dialla var overbevist at dette ville hjelpe i det videre arbeidet. Revisoren virket også veldig godt fornøyd med møtet. Da vi kom ut fra møtet, var allerede mange av lærerne i alfabetiseringsprosjektet samlet for å hilse på oss. Det viste seg at 9 kvinner og en mann var lærere. Læreren i praktiske fag og den pedagogiske veilederen var også kvinner. En av de kvinnelige lærerne var handikappet. Hun var lam i beina og brukte rullestol. Hun var veldig flink til både hekle og sy, i tillegg behersket hun en maleteknikk. Hun hadde hele tiden bestilling på varene sine, så hun hadde nok å gjøre. Så bar det ut i landsbyer for å møte alfabetiseringsklasser. Vi dro bl.a.til Ndiba Ndiayenne, Ngattane, K Sader og Passy. Kvinnene var samlet i statens skolebygninger da vi kom fram. Sammen med kvinnene satt landsbysjefene og andre viktige personer i landsbyene. Landsbysjefen takket veldig for at kvinnene i deres landsby hadde fått denne muligheten. Det ble til framgang for alle i landsbyen. En kvinne fra hver klasse, kalt presiden- 4 ten, fikk ordet og takket oss på vegne av klassene for muligheten til lære å lese, regne, lære om HIV/Aids, ernæring osv. Kvinnene var stolte over det de holdt på med. Vi kom ikke tilbake før nærmere kl Da var vi sultne, tørste og trette! Men en god middag ventet, og det gav ny energi. Vi måtte jo selvsagt også se på brønngravings-prosjektet. Og de ville så gjerne at vi skulle dra til en landsby der de hadde reparert en brønn i løpet av 3 uker. Det ble den mest spesielle turen for oss. Det var allerede ganske sent på ettermiddagen, og vi skulle kjøre i nesten 2 timer! Og det på 6 km asfaltvei og 20 km ut i bushen en vei! Vi var 3 biler i rekke, og veien i bushen var et kapittel for seg. Regntida hadde ødelagt mye av veien, så det ble mange humper, ristinger osv. Anette kjørte vår bil og hun var en veldig god sjåfør på disse veiene. Hun syntes det var kjempegøy, de i baksetet var ikke like enig i det! VI kom fram en liten stund før mørkets frambrudd. Da ble vi geleidet inn til landsbysjefen og imamen som var en og samme person. Vi fikk beskjed om å ta av oss på føttene. Deretter fikk jeg beskjed om å ta et tørkle på hodet. Jeg hadde ikke det, men den kvinnelige pedagogiske veilederen i prosjektet hadde et ekstra, så hun reddet situasjonen. Inne hos imamen ble vi bedt om å sette oss på golvteppet foran ham. Han takket veldig for at KY hadde reparert denne brønnen. Brønnen var 100 år gammel, og den hadde blitt reparert flere ganger, men de påstod at den aldri hadde vært så fin som nå! Brønnen inneholdt 7 meter med vann. Vi fikk se denne brønnen etter møtet, men da var det allerede begynt å bli mørkt. Takket være KY kunne 1200 mennesker i denne landsbyen ha rent vann å drikke. Turen hjemover gikk fint. Da var det å følge lysene på bilen foran. Slik kom vi trygt hjem i halv 9-tida om kvelden. Fredag: Vi startet dagen med et personalmøte. Arbeiderne hadde veldig lyst til å snakke litt med oss. De takket oss for at vi ville støtte dem i 5 år framover. I tillegg hadde de jo enkelte ønsker om forbedringer, bl.a. høyere lønn. Vi lyttet til dem i en times tid. Til sist hadde vi et møte med Dialla og to av hans nærmeste medarbeidere. Disse to bodde egentlig i Dakar, men var periodevis i Nioro for å hjelpe prosjektet. Det var Mor Diakhaté som er ansatt i et annet ONG-prosjekt og som fungerte som en veileder for Dialla. Den andre var Mr. Sarr som var utdannet regnskapsfører. Han skulle hjelpe til med regnskapet fram til noen i Nioro kunne dette på en mesterlig måte.vi fikk da ordnet opp i noen praktiske saker. Herdis poengterte at lønn til arbeiderne i prosjektet er en intern sak som vi i misjonen ikke vil legge oss borti i selv om vi selvsagt ønsker at arbeiderne skal ha brukbar lønn. I tillegg la Herdis vekt på transparens i prosjektet, at hun ville bli stolt om representanter for Digni kom på besøk og fant alt i sin skjønneste orden. De poengterte at det ville også gjøre dem stolt, og de lovet å gjøre sitt aller beste. Tore takket til sist for innsatsen, og ønsket dem lykke til med arbeidet. Da var det endelig tid til å dra tilbake til Dakar, via leiligheten til Anette og hjemmet til Jorunn og Hillebrand. Hos Jorunn fikk vi kaffe og kake selv om hun ikke var i form. Johannes hadde nettopp vært syk og hadde nok smittet Jorunn også. Men det var kjekt å hilse på henne og se hvordan de bodde. Vi kom til Dakar ut på kvelden. Tore og Herdis hadde en lang tur hjem, mye venting på flyplasser. Men vi var mettet med inntrykk og takknemlige for at vi fikk reise på tjenestereise til Senegal. Referat: Herdis Heimdal Foto: Tore Arnegard

5 Kristen Muslimmisjon Kristen Muslimmisjon Postboks Ål Tlf: Bankgiro: Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard Internett: Formann: Rasmus Pollestad Høyland Nærbø Tlf: Mobiltelefon: KRETSENE Agder og Stavanger krets Sekretær: Knut Pedersen Kvitefjellveien 9, 4625 Flekkerøy Mobiltelefon: Bankgiro: Bergen krets Sekretær: Cecilie Dyrkolbotn Alfred Offerdalsvei 1, 5165 Laksevåg Mobiltelefon: Bankgiro: Møre og Romsdal krets Dagfinn Røsvik Røssvikgarden Vigra, Tlf: Mobiltelefon: Bankgiro: Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: ELS: Pascal Kama (president) Tlf: , Mobil: , Anette Nordhelle P.O. 9, Fatick SENEGAL Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2600 Frist for å levere inn stoff til neste nummer: Innan 28. januar LEDER Guds kjærleik utan grenser Kva betyr det for ein misjonsorganisasjon som lever i ei tid der stadig nye grenser ser dagens lys? Som generalsekretær vil eg prøve å seie litt om tre område der dette omgrepet kan ha ei meining for oss i dag. Eg vil tala om ei tru utan grenser, Guds kjærleik som er utan grenser og ein misjon utan grenser. 1. Det er ingen grenser for trua. Det er nettopp den grenseoverskridande tendens som er trua sitt eigentlege vesen. Det er det som gjer at me ikkje kan fange den guddommelege røyndomen inn i tanken og vitenskapen sine kategoriar. Tru og tanke kan nok vert følgd saman eit godt stykke på vegen. Det kristne verdsbilete har også sin rasjonalitet. Bibelen sin skapartru er ikkje lengre så fjern frå den røyndomsforståing som i stadig størrre grad fyller vitenskapsmenn med undring og ærbødigheit. Men den naturlege verdsforklaring støter alikevel på ei grense. Viten byggjer på det som kan verta erfart, registrert og katalogisert. Alt det verkelege må ha ei forklarande årsak. Og der årsakslova må melde pass blir det i høgda ei «veit ikkje» som vert svaret. Dette er agnostikarane sin posisjon. Det vert eit hol i den rasjonelle verdsforklaringa. Men kristentrua let seg ikkje stogge av vitenskapen si grense. Trua er nettopp det å ha det usynlege for auga. «Me har ikkje det synlege for auga, men det usynlege, skriv Paulus. «For det synlege tek slutt, det usynlege er evig» (2. Kor 4,18). «Me lever i tru utan å sjå» seier han vidare (2 Kor 5,7) og han minner korintarane om at han ikkje vil at deira tru skal verta bygd på menneskeleg visdom, men på Guds kraft. Trua vågar altså å strekke seg mot det ukjente. Den satsar på det som ikkje kan verta berekna, den søkjer ein Gud som bur i eit ljos som ingen kan koma til. Ei slik tru er utan grenser, for den reknar med det umogelege. Men om trua ikkje kjenner nokon grenser mot makrokosmos, så er kanskje det mest overveldande at den heller ikkje ser nokon grenser mot mikrokosmos. Den trua som famnar den høge, usynlege Gud, som skapte himmel og jord, kjenner også Guds nærver i det låge. Den kjenner Guds pust i støvet. Den anar Guds bilete i dei fattige og hjelpelause. Når trua fyrst grip om Gud følgjer den Guds bevegelse også mot dei små, inn i den skrikande nauda, dit kor smerta og det tomme rår. For trua framstår sjølv ikkje døden som nokon grense. Den verda me lever i lengtar etter noko å tru på og noko å leva for. Og den søkjer menneske som kan vera truverdige vitner om ein bærekraftig tru. Der har me som misjonsfolk vårt kall og vår utfordring. Ei tru som vågar, ei tru som bær, ei tru som held ut, det er kva menneske ventar å finne hjå dei evangeliske kristne. 2. Det andre eg vil peike på er at Guds kjærleik er utan grenser. Den kjente nobelprisvinnaren Elie Wiesel har som kjent hevda at det motsette av kjærleik er likegyldigheit. Og den snikande fare for oss som lever i eit velorganisert samfunn med eit stort sosialt sikkerheitsnett, er at me blir likegyldige med andre si naud. Me kan verta så oppteken med vår eigen velferd at me ikkje slepp andre sine behov inn på oss. Me kjenner også sitatet «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Me har så lett for å setje grenser for kjærleiken. Me ser på den som ei belønning, noko ein må gjera seg fortent til. Me vel ut dei me vil begunstige med vårt venskap og omsorg. Me vel helst dei blant våre likesinna, blant dei som har same meining som oss om dei fleste ting. Kva veit me eigentleg om den kjærleiken som Jesus talar om å else våre fiender? Men samstundes veit me at me sjølv har møtt ein kjærleik som er utan grenser. Gud kallar oss til ein kjærleik som er fargeblind. «Det hører med til kjærligheten å la seg bedra», sa Luther. Og Jesu kjærleik var sårbar, ofte misforstått, ofte avvist. Når skal me koma laus frå freistinga til å leggje berekningar inn i våre gode gjerningar? Vågar me å sleppe kjærleiken laus, spontan og ekte, utan kalkyler om gjengjeld? Som Anders Frostenson skreiv i 1968: «Guds kjærleik er som stranda og som graset som vind og vidd og jord og allheims rom. Vi fridom fekk å bu der, gå og koma, å seia ja til Gud og seia nei. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Vi vil ein fridom der vi er oss sjølve, ein fridom vi kan gjera noko av, der ingen tomleik finst, men rom for draumar, ei jord der tre og blomar kan slå rot. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Og endå er det murar oss imellom og gjennom sprinkelverk vi tøyer hand. Vårt fangerom er murt av redslesteinar, og fangeklede er vårt stengde eg. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. Å døm oss, Herre, frikjenn oss i domen! I di forlating fridom finst og von. Den rekk så vide som din kjærleik vandrar, til folk av kvar ein rase og nasjon. Guds kjærleik er som stranda og som graset, som vind og vidd og jord og allheims rom. 3. Og så det siste ein misjon utan grenser. Det høyrer med til misjonen at den ikkje sett grenser. Det er Jesu Kristi lekam i verda som utgjer misjonen. Det er ein lekam, sjølv om det har mange lemmer, og då må det vera heile verda som vert famna av denne lekamen. Dette for at det ikkje skal verta delt. Og me har langsomt lært at våre samarbeidsorganisasjonar og kyrkjer i misjonslanda har like mykje å gje og lære oss som me kan gje og lære dei. Denne verdsvide misjon som ikkje kjenner grenser, opnar for gjensidig deling av dei Anden sine gåver som Kristus gjev sin misjonsorganisasjon. Den opnar for felleskap i tru, tilbeding og teneste. Denne misjon bryt ned grensene mellom rik og fattig, leiarar og arbeidarar m.m. Der menneske sett stengslar slår Gud gjerdene sundt! Men om misjonen er utan grenser, så sett evangeliet grenser. Der Ordet frå Guds munn lyder, der vert anten skapt tru og oppslutning eller motstand og avvisning. Den grenselause misjon er åkerlandet der Guds sæd vert strødd ut på all slags jordsmonn. Men evangeliet sin verknad på den enkelte vert ikkje openberra i sitt fulle omfang før på innhaustingsdagen. Då sett Guds dom den grense som me ikkje får trekke. Ein misjon utan grenser er ikkje ein misjon der alle gjer som dei vil. Guds grenselause kjærleik sett misjonen sin grenselause tru i verksemd, og der resultatet vert at grensene ikkje lengre skiller i misjonen. Den grenselause misjon er staden der Guds grenselause kjærleik i Kristus gjer grensene mellom menneske uvesentlege. Dette fordi alle vil det same. Det er den heilage stad på jord der me har byrja å øve oss på korleis det skal verta når Kristus ein gong vert alt i alle! Signa jolehøgtid i heim og blant misjonsfolket! Eit fredfyllt nytt år! I Kristus Tore Arnegard 5

6 INDONESIA Muslimar frykter kristen majoritet i Indonesia Den muslimske hjelpeorganisasjonen Mercy Mission advarer nå mot det den oppfatter som en kristen vekkelse i Indonesia. Ifølge organisasjonen tar to millioner av landets innbyggere imot Jesus hvert år. Fortsetter denne utviklingen kan muslimene miste flertallet i Indonesia innen år 2035, advarer organisasjonen i en video som nå spres via internett. Indonesia er i dag verdens mest folkerike muslimske nasjon. 80 prosent av landets 230 millioner innbyggere regnes som muslimer. 15 % er kristne. Mercy Mission har startet en kampanje kalt «Save Maryam» for å gjøre muslimer verden rundt oppmerksom på den urovekkende utviklingen både i Indonesia og ellers. Det som skjer er alarmerende. Vi må spørre oss hvorfor det går som det går. Hva er det som gjør at folk ikke er fornøyd med islam? Hvorfor er de villige til å forlate Allah? spørres det i videoen fra organisasjonen som er registrert i England. Svarene som gis er at de unge mangler kunnskap om islam. Dette blir utnyttet av kristne misjonærer som forkynner via TV og engasjerer seg i folks sosiale problemer. Motstand For å bøte på dette ønsker vi å starte en ny, islamsk TV-kanal for ungdom. Vi vil også åpne en hjelpetelefon der folk kan ta opp religiøse og sosiale behov, heter det i videoen. Folk som ser på oppfordres til å gi slik at disse tjenestene kan komme på plass. Videoen har hatt tusenvis av seere på internett. Men den møter også mye motstand blant annet fra muslimer som ønsker å ta avstand fra skremselspropagandaen om kristne. Frilansjournalist Rima Amin skriver i avisen «The Independent» at argumentasjonen som brukes i filmen minner om propagandaen fra høyreorienterte kristne som ønsker å spre frykt for at muslimene vil komme i flertall i flere av nasjonene i Europa. Intensjonene bak videoen kan være positive. Men seerne blir forledet. Deler av budskapet kan tolkes som en demonisering av kristentroen. Videoen kan også fornærme flere millioner praktiserende muslimer i Indonesia, siden de blir fremstilt som svake og uten kunnskap om islam, skriver frilansejournalisten. Hun etterlyser en advarsel mot militant islam i filmen. Vi lever i en tid preget av ustabilitet. Nettopp derfor bør vi ikke øke spenningene mellom religiøse grupper verken i Indonesia eller andre steder, mener hun. Amin stiller også spørsmål ved tallmaterialet som blir brukt i videoen. Ingen andre kilder kan bekrefte at to millioner av Indonesias innbyggere forlater sin muslimske tro årlig. Skremselspropaganda Dette blir også gjort til et hovedpoeng av muslimer som står bak nettstedet «SaveUdin». Her blir argumentasjonen i Save Maryamkampanjen plukket fra hverandre. Muslimane fryktar at kristen vekkjing på sikt kan føra til ein kristen majoritet i Indonesia. Bilete er frå KMM sin samarbeidspartnar, Smyrna Mission Fellowship og deira arbeid. Foto: SMF v/oli Fanggidae. Det er ingenting som tyder på at de kristne vil komme i flertall. Muslimene i Indonesia har utgjort en stabil andel av befolkningen de siste tiårene. Mercy Mission sin påstand om at de kristne vil utgjøre en majoritet innen 2035 må derfor klassifiseres som sludder, heter det i et av innleggene. I en artikkel trykket i The Wall Street Journal i forrige uke angis det at det religiøse landskapet i Indonesia likevel er i endring. Unge og moderate muslimske ledere har stor innflytelse i den oppvoksende generasjonen. De unge blir bed om å avstå fra voldelige handlinger. En av disse moderate lederne er Munzir Almusawa i AlMunawwar-moskeen i Jakarta. Da opptøyene rundt amatørvideoen «Innocence of Muslims» var på sitt verste for noen uker siden, oppfordret han moskemedlemmene til å ignorere hele filmen. Hvis vi lar følelsene våre ta fullstendig overhånd i slike saker, vil vi ikke være i stand til å vise de gode sidene av islam. I stedet for å protestere og lage opprør, kan vi demonstrere hva den virkelige meningen med profetens undervisning er. Dersom vold blir vår uttrykksmåte, vil vi ødelegge oss selv, seier han i intervjuet med The Wall Street Journal. DAGEN. Steinar Opheim 6 nye har teke imot Jesus gjennom SMF i Indonesia Hovedkontoret i KMM har motteke helsing frå leiaren i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fanggidae. Dei vonar me her i Norge er rikt velsigna av Frelsaren, Jesus Kristus. Han ber misjonsvenene i Norge om å be for 6 nye som har teke imot Jesus. 5 av desse har muslimsk bakgrunn: Parni, Kartini, Samini, Sukaiti og Jumi Megawati. Ein person har konvertert frå buddhismen. Han heiter Pasih og SMF ber om forbøn for han også. Oli har dessverre vore sjuk i fleire månadar, men heldigvis har han vorte betre. Han ber alikevel om forbøn for si helse, slik at han kan reise rundt omkring i Indonesia og spreia Guds Ord om Jesus som den einaste redninga for menneska i landet. Han skriv også at sekretæren som han har brukt til no har flytta for å studere mastergrad. Han ber om forbøn slik at SMF får skaffa seg ein ny sekretær. Så spør han på vegner av SMF om den norske kristne misjonen (KMM) framleis vil støtte arbeidet (også i 2013) og deira medarbeidarar med økonomiske midlar. Dersom økonomien tillet det vil sjølvsagt KMM vera med å gje økonomisk støtte også for arbeidsåret Me hugsar likninga om fikentreet som ikkje bar frukt. Difor er bøna for arbeidsåret 2013 slik det står i Lukas 13,8: «Herre, lat det få stå dette året òg.» slik gartnaren svara, så skal me grava ikring og gjødsla det! Tore Arnegard 6 Til høgre ser ein pastor Adrianus Selly (45) og hans familie som er ivrig i Herren si teneste. SMF ber om forbøn for desse og dei øvrige medarbeidarane til organisasjonen. Foto: SMF v/oli Fanggidae.

7 SENEGAL Eit luksusproblem Bibelomsetjing er teamarbeid. Alle som er med må seie meininga si, og saman må dei leggja ein plan. Vi får eit møte med Hillebrand Dijkstra og kvardagen hans i Senegal i Vest-Afrika. Kva blir neste bok? Romarane? Johannes-evangeliet? Salmane? Dette var tankar som svirra rundt i hovudet til Hillebrand etter at han hadde vitja fleire som på eit eller anna vis er interesserte i bibeloversetjingsarbeidet til saafi-saafi. Kva skulle bli neste bibelbok å arbeida med for omsetjingsteamet? Eller kva med framtidige publikasjonar? Til no har vi Jona-boka, pluss eit lite hefte med joleforteljinga. Nokre foreslo forteljingane om Abraham, Isak, Jakob og Josef. Andre gjorde framlegg om katekisma med dei bibeltekstane som høyrer med. Eller ein kalender for neste år med vers frå Ordtøka, eit for kvar månad? Atter andre ynskte tekstrekkja for neste kyrkjeår. Eller kva med fleire songar med saafi-stil, basert på bibelforteljingar? I løpet av dei dagane Hillebrand reiste rundt og vitja nøkkelpersonar i dette området, var han innom både viktige religiøse leiarar i saafi-folket, pluss misjonærar som arbeider her. Deretter kom det årlege planleggingsmøtet med leiarane innan SIL. Der vart lista med forslag enno litt lengre. Ein plan vert lagt Dette var i sanning eit luksusproblem. Vitjingane hadde vist at det var mange som gjerne ville ha meir av Guds Ord tilgjengeleg på saafi-saafi. Så no var utfordringa å finna ut av kva som var Guds vilje for oss no. Hillebrand og omsetjingsteamet har dei siste vekene arbeidd med akkurat dette. Det fyrste dei fire i teamet gjorde var å fordela Ordtøka mellom seg for å velja ut seks til sju ordtøke kvar. Deretter gjorde dei eit endeleg val for kalenderen. Dei fann ut at dette slett ikkje var noko enkel oppgåve. Der er rett og slett altfor mange gode ordtøke å velja mellom! Til slutt lukkast dei, og no har dei omsett det meste. Det som står att er å sjekka omsetjinga med andre saafiar, pluss ha ein konsulentsjekk. Neste oppgåve dei fire i omsetjingsteamet har, er at dei skal lesa Johannes-evangeliet, Apostelgjerningane og Hebrearbrevet. Når det er gjort, skal dei saman avgjera kva den neste bibelboka blir som dei startar omsetjing på. Nytt ut kvar femte veke Ein ting er i alle fall sikkert, ynskja er mange og målgruppene veldig forskjellige. Så teamet har som mål å gje ut noko kvar femte veke i tida framover, anten det er ei førebels utgåve av tekstrekkja for dette året, ei salme som blir trykt på eit enkelt A3-ark med bordar rundt. 1. Mosebok i Jorunn (t.v) her saman med ektemannen Hillebrand Dijkstra er misjonærar for KMM og gjer eit godt arbeid for misjonen i Senegal. Foto: Tore Arnegard. lausblad-form til ein pastor som leier eit bibelstudium over denne boka med fleire religiøse leiarar eller i innbunden form til ein spesiell åndeleg leiar som bad om akkurat dette. Håpet er å ha eit konstant «drypp» av smakebitar frå Guds Ord i ei eller annan form ut til folket. Vi kan så og vatna, men berre Gud kan gje vekst. Ver med og be om at dette må skje! Jorunn Vik Dijkstra I full sving med omsetjings- og prosjektarbeid i Boukhou Det er nå alt ei stund sidan vi treftest under rådsmøtet i sommar. Hillebrand, Johannes og eg er attende i Senegal. Johannes starta skulen den 12. september, og Hillebrand og gruppa hans er i full sving med bibelomsetjingsarbeidet. Eg har drive med prosjektarbeid og studiar. Det lid mot slutten av regntida her i landet. Dette året har det kome uvanleg mykje regn, noko som har ført til problem fleire stader. Men samstundes er det ei stor signing frå Herren at landet har fått så mykje regn att. Det får meg til å tenkja på det saafi namnet som Hillebrand fekk tildelt då vi flytta til Boukhou i 1990 Ndiig. Det tyder mellom anna ei rik og fruktbar regntid. Det er nokre vers i Jes 55 som talar om regn som eg gjerne ville dela med dykk: «Liksom regnet og snøen fell ifrå himmelen og ikkje fer opp att dit, før dei har vatna jorda og gjeve henne grorkraft og grøde, ja, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, så er det òg med mitt ord, det som går ut or min munn. Det vender ikkje tomt tilbake til meg, men gjer det eg vil, og fullfører det eg sender det til.» (v.10-11) Både de og vi har vore med i så-arbeid lenge. Nokre av oss kan fortelja om innhausting, andre ennå ikkje. Men desse versa er ei stor oppmuntring, for det er Gud sjølv som handlar. Det er han som sender regnet og snøen, og det er han som sender sitt ord. Det er òg han som sørgjer for at korkje regn, snø eller hans eige ord blir sendt ut utan at det utfører det Gud hadde tenkt. Vårt ansvar er at det er såkorn som ligg i jorda og kan spira og at Guds ord ertilgjengeleg slik at han kan senda det. Jorunn Dijkstra 7

8 SENEGAL Nytt fra Anette i Senegal Malick som har fått gleden av disse klærne. Folk spør om Malick er talibé nå, fordi han er så fin. En ren gutt med rene klær. De får til svar at han er Anettes talibé. Guttene bruker klærne i et par dager og kommer hjem til meg og vasker dem. Så får de nye klær, som de bruker i et par dager. Det er aldri så veldig gøy å reise fra Norge. Jeg har kost meg masse med familie og venner. Samtidig kjenner jeg på trangen til å reise ut igjen, når den tiden nærmer seg. Jeg kom tilbake til Senegal natt til femte september og dro direkte til Fatick. Det var godt å komme hjem og hundene mine ble helt ville da de så meg. Sommeren hadde tatt på for deres del, så vi måtte raskt i gang med oppfetingen. Men de er begge tilbake til sin normale vekt nå. Denne høsten kommer til å by på mange forandringer for min del. Arbeidsoppgavene er endret litt og i løpet av oktober måned forlot jeg huset i Fatick, for å bosette meg i Ker Yaakaar i Nioro. Selv om jeg flytter til en ny plass, er den jo ikke helt ny for meg og heller ikke for KMM sin del. Jeg skal nemlig bo på prosjekteiendommen som KMM s misjonærer bygde opp på 80- og 90-tallet. Besøk fra Norge I begynnelsen av oktober hadde vi en snarvisitt fra Norge. Herdis Heimdal og Tore Arnegard tilbrakte et par dager i Fatick og et par dager i Nioro du Rip. Vi fikk noen hektiske, men veldig interessante og givende dager sammen. Hillebrand Dijkstra var med som tolk. I Fatick fikk vi et møte med ledelsen i ELS den Lutherske Kirken i Senegal, hvor vi fikk forhandlet fram en korrigert utgave av «Tre-partneravtalen». I Nioro du Rip besøkte vi flere offentlige kontorer, samt at vi fikk besøke prosjekter som Ker Yaakaar har kunnet starte opp og drive takket være KMM og giverne der hjemme i Norge. Vi fikk også et møte med kirkens folk på stedet og ble oppmuntret over det vi fikk se og høre. Samtidig ser vi vel at det er mye som trengs for å forbedre situasjonen her. Frokostgjengen Her er bildet av talibé-guttene som har kommet på besøk hos meg i Fatick. Frokostgjengen som jeg liker å kalle dem fant raskt ut da jeg var tilbake etter sommerferien. Disse guttene, som ikke får mat hjemme i «daraen» (hos religionslæreren sin hvor de bor), har fått frokost hos meg over lengre tid nå. Noen av dem har også dusjet og pusset tennene hos meg. På bildet har de fått yoghurt, som går ned på høykant. Jeg var så heldig denne gangen å få en bag med klær fra Joachim, sønnen til min kusine. Det er Mohammed og 8 Jeg tror den festligste turen vi hadde og som også var en av de mest interessante, var da vi dro innover en vei man normalt sett ikke vil kalle vei. Vi kjørte gjennom tørkede elveleier og dype vann. En plass måtte vi rett og slett rygge, fordi vannet var for dypt. Man kan spørre hvorfor vi kjørte der hvor vannet var dypest, men det var fordi noen i baksetet foreslo å kjøre rett fram. Nå skal det sies at det så helt greit ut å kjøre der, men det er ikke alltid de reelle forholdene er slik de ser ut som. Vi stod plutselig med snuten rett ned i vannet. Heldigvis har vi en god bil med et «ekstra gir», så det gikk greit. På denne turen hadde vi musikalsk underholdning fra minnepennen. Musikken på den er en blanding av egen musikk og noe guttene i Bergen lastet ned for mange år siden. Så det gikk i alt fra Yossou Ndour til Jan Eggum. Det er klart vi fikk oss en god latter, da Alf Prøysen sang Julekveldsvisa langt inne i bushen. Etter en lang kjøretur, kom vi endelig fram til landsbyen som heter Darou Sahéte.

9 SENEGAL Her fikk vi besøke landsbylederen, som også var landsbyens marabou (åndelige leder). Så da måtte vi ta av oss på beina og Herdis og jeg måtte dekke hodet. Litt syk Litt syk må en også ha lov til å være her i Afrika. Godt det finnes medisiner og når jeg vet sånn noenlunde hva som feiler meg, er det bare å skrive en liste med medisinene jeg trenger og sende noen på apoteket. Jeg har hatt et par turer med luftveisinfeksjon og influensa, hvor siste turen var verst. Feber i denne varmen er så absolutt ikke mindre ubehagelig enn i Norge. Riktignok får man ikke så lett frostrier, men det føles som hodet koker. Dessuten opplevde jeg denne gangen at det var vanskelig å få feberen ned, selv med paracetamol. Så det var deilig da feberen begynte å slippe taket. Heldigvis har jeg ikke blitt syk med malaria. Vi går jo så å si rundt med malariaparasitter i kroppen hele tiden og får stadig påfyll gjennom myggstikkene. Dersom vi holder oss friske og i god form, klarer immunforsvaret stort sett å holde parasittmengden på et levelig nivå. Når vi derimot blir syke eller immunforsvaret blir forstyrret, angriper parasitten. «Ikke en spurv til jorden» Guttene kom inn med denne lille tassen. Hele redet hadde falt ned. Jeg gav den litt sukkervann og så fikk den et par sleik av Molly, før jeg plasserte den forsiktig opp i treet den var falt ned fra. Det tok ikke lange tiden før jeg hørte noen fuglelyder som den lille responderte på. Så hoppet den seg oppover i greinene og forsvant. En liten fugl, så skjør og avhengig. Jeg kom til å tenke på Han som har skapt fuglene og dyrene. Han har skapt oss og Han kjenner vår stemme. Som fugleungens stakkarslige pip ble gjenkjent av fugleforeldrene, blir også våre røster gjenkjent av vår Himmelske far. Når vi påkaller Herren, vil Han svare oss. Vi må lære oss å lytte til Hans røst, så vi ikke blander den med alle de andre røstene i denne verden. Dersom vi kjenner Hans røst og lar oss lede av Ham, er vi trygge. Tenk om vi også kunne hjelpe andre til å gjenkjenne Herrens røst! Det hadde vært fint. og deres husdyr. Nå er jeg tilbake der hvor Muhammedanermisjonen i sin tid startet (før de skiftet navn til Kristen Muslimmisjon). Jeg skal bo på prosjekteiendommen Ker Yaakaar og her får jeg det fint. Det tar ca 20 minutter å gå til kirken, hvor jeg skal ha mitt kontor og butikken er ca 5 minutters gange herfra. Det kommer flere bilder herfra etter hvert. Må Herren velsigne vårt liv og virke for Ham, og vi ber om at mennesker rundt oss merke Hans kjærlighet gjennom våre ord og gjerninger. Dersom du ønsker å få tilsendt nyhetsbrev på , kan du skrive til misjonsnytt@gmail.com. Dersom du ikke har tilgang på , kan du sende meg et brev så svarer jeg via brev. Adressen er: Anette Nordhelle, BP. 30, Nioro du Rip, SENEGAL. Bloggadressen er «Kvinnen ved brønnen» Her på bildet, står jeg ved en brønn som Ker Yaakaar har laget. Den gir vann til ikke mindre enn mennesker 9

10 SENEGAL KY prosjektet får støtte fra Digni fra ! I løpet av året 2012 har vi i misjonen arbeidet med en søknad til Digni om støtte til det flotte arbeidet som KY driver i Senegal. Som mange av dere vet så driver KY Kër Yaakaar (håpets hus) et program innenfor brønngraving, et program innenfor alfabetisering og et program for å hjelpe handikappa barn og voksne. Vi søkte om støtte til alle disse tre programmene. Gleden var stor da vi i september fikk nyheten om at vi fikk støtte til to av disse programmene, nemlig brønngraving og alfa be ti sering! ISRAEL Dette fører til at * arbeiderne i KY får nytt utstyr til brønngravings-arbeidet, de gamle maskinene er 26 år og trenger virkelig å bli byttet ut. Det vil selvfølgelig føre til at mange flere mennesker får rent vann å drikke. * Flere kvinner får lære å lese, skrive og regne, i tillegg til undervisning i helsefag og ikke minst et yrke slik at de kan hjelpe familien økonomisk. Denne gode nyheten skapte stor glede og takknemlighet i Senegal! De takker misjonen og Digni for denne muligheten til å hjelpe sitt eget folk til en bedre hverdag og til å gi lokalsamfunnet større ut vik lingsmuligheter. Herdis Heimdal Sekretær i nemnda for Senegal / Digni, Herdis Heimdal kan gledelig fortelle at KY-prosjektet får støtte fra Digni fra 1. januar Ho og nemnda for Senegal har lagt et godt grunnlag for søknaden og godkjenning av den. Foto: Tore Arnegard. Kvifor den einsidige anti-israelske informasjonen? Generalsekretær i KMM, Tore Arnegard er svært kritisk til den einsidige anti-israelske informasjonen som vert gjeve i media i mange land når det gjeld Israel. Tore Arnegard. Foto: Privat. Kristentrua vart fødd i Midtausten, men berre ein svært liten andel av verda sine kristne bur i regionen i dag. I Jesu heimlege trakter er det få etterfølgjarar samanlikna med resten av verda. I 2011 var det berre 4 prosent kristne i Det gjev regionen både verdas lågaste konsentrasjon av kristne, og det lågaste antallet rundt 13 millionar. Som varm Israelsven (og det har KMM vore sidan sin start i 1940) er det i dag grunn til å koma med eit tankekors. Internasjonalt står Israel i ein heilt unik NEGATIV posisjon ved å måtte kjempe mot tre store fientlege utfordringar samstundes dag for dag, år ut, år inn, tiår etter tiår. Me kan tala om Israels tredimensjonale utfordringar, seier Arnegard. Ifølgje generalsekretæren er utfordringane som følger: 1) Det gjeld det evige trugsmålet frå islam, særleg islamske granneland og frå den islamske greina som ber namnet radikal islam, politisk isalm og jihad, dvs militant-aggressive islamisme. Israel står i vegen for den islamske ekspansjonismen. 2) Det gjeld det internasjonale presset mot Israel i verds organisasjonen FN, der premissane for det meste blir lagt av dei 57 islamske statane i OIC. 3) Det gjeld media- den einsidige anti-israelske informasjonen i dei fleste land, rår ein propaganda og antisemittisme i arabiske og mange andre islamske land, til ein mediesituasjon med klar propalestinsk slagside i dei fleste europeiske land, ikkje minst dei store TV-kanalane og avisene i kongeriket Norge. I alt eg har sett, opplevd og studert Israel er eg overbevist om ein ting: Er det noko folk og folkevalde i dette einsame demokratiet ynskjer seg, er det FRED og få lov til å bu og arbeide i fred. Er det for mykje å forlange? Det å ville framstille Israel som den aggressive parten i Midtausten er så langt frå sanninga som det går ann å koma, seier han og legg til: Eg veit ikkje om noko anna land som i den grad har måtta slåss i heile si historie for at innbyggjarar og familiar skal få lov til å leva og virke og arbeide i fred. For israelarane er kvar ny skapte dag ei utfordring: Dei må bite tennane saman og halde stand mot all slags ytre fiendar, for å kunne skapa sine produkt og verdiar, seier generalsekretæren. Jødane og folket i Israel har måtta gå gjennom fem krigar hittil berre sidan Under slike «arbeidsvilkår» er det difor ein eineståande prestasjon i verdssamanheng å hå oppnådd så mykje framsteg på kort tid som det Israel har gjort innan landbruk, næringsliv, økonomi, miljø, kultur, vitenskap, og med tekniske og medisinske nyvinningar som kjem heile det internasjonale samfunnet til gode. Israel er eit einaste stort laboratorium for høgteknologi. På Nasdaq-børsen i New York er det registrert fleire israelske selskap enn tyske, franske, britiske, kinesiske og koreanske til saman. Sanninga er smerteleg: Israel står i vegen for islam og islamsk ekspansjonisme. Islam har slege under seg land og statar heilt frå den afrikanske atlanterhavskysten gjennom Nord-Afrika, forbi Midtausten og bortover mot den kinesiske mur og nedover i Søraust-Asia. 58 statar er med i OIC, The Organization of the islamic Conferance, og islam har 1,3 milliardar menneske i sitt grep, seier Arnegard. I Det islamske huset skal det vera lett å koma inn, men i praksis umogeleg å koma ut att. Israel, med hjelp frå USA, syner kraftig motstand mot det militante jihad, nasjonalt og internasjonalt. USA og Israel står fremst i all kamp mot terrorisme. Difor er dei lagde for hat. Kvar blir det av hjelpa frå Norge? spør Arnegard. Må hendene våre vera falda i bøn for fred i Midtausten. Eg ynskjer å helsa med Salme 122, 6 til 9 der det står: «Bed om fred for Jerusalem! Må dei som elskar deg, leva trygt! Må fred råda innanfor dine vollar, tryggleik i dine borger! For mine brør og vener skuld vil eg seia: «Fred over deg! For tempelet skuld, Herren vår Guds hus, vil eg ønskja deg det gode.» formanar generalsekretær i Kristen Muslimmisjon, Tore Arnegard til Lys over Land. 10

11 HEIMEARBEIDET Av Eivind Flå Med evangeliet til muslimene Kjære misjonsvenner i Kristen Muslimmisjon! Etter 5 år som informasjonsleder i Åpne Dører har jeg fra nyttår sagt ja til kallet om igjen å tjene Herren i Kristen Muslimmisjon. Denne gangen som forkynner og informasjonssekretær. Jeg gleder meg til godt samarbeid med ansatte i misjonen og til å treffe alle som støtter den viktige tjenesten med å nå muslimene med evangeliet. Jeg har så mange gode minner fra de 13 år jeg var leder i Kristen Muslimmisjon. Å komme tilbake til dette misjonsarbeidet gir derfor en følelse av å komme hjem. Etter mitt syn er det å hjelpe forfulgte kristne i de muslimske land, og det å drive et mer tradisjonelt misjonsarbeid i de samme landene, to sider av samme sak. I Pred 7,18 står det: «Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre.» Slik er det også i det viktige arbeidet med å nå muslimene med evangeliet. Det er ikke til å legge skjul på at en av hovedårsakene til den økte kristendomsforfølgelsen i verden, skyldes islamismens fremmarsj. Men samtidig foregår det også en stille vekkelse i mange muslimske land. Gud arbeider på uventede måter. Hans veier er uransakelige. Det er behov for at vi aktivt støtter og ber for kristne der troen koster mest. Samtidig trengs det mange misjonærer og ulike medarbeidere til å nå ut med evangeliet i det som virkelig har vært ei forsømt misjonsmark. Heldigvis er dette i endring. Mest aktive er kineserne med sin visjon «Tilbake til Jerusalem». Mange er rede til å dra vestover fra Kina til Jerusalem med evangeliet. Langs denne veien er en stor prosent av befolkningen muslimer. Kinesiske kristne har i lang tid vært vant til motstand og forfølgelse. Denne utdannelsen i Herrens høyskole kan virkelig komme godt med i oppdraget med å løfte Jesus frem som Den korsfestede Frelser, Forsoner og Guds Sønn til muslimer som betrakter et slikt budskap som grov blasfemi. Ifølge dem har Allah ingen sønn. Jesus ble ikke korsfestet for våre synder. Det fyller meg med stor takknemlighet og ærefrykt å tenke på enhver som viser sin kjærlighet mot Jesus og mot muslimene ved at de reiser fra trygge omgivelser til ofte usikre og virkelig krevende omgivelser, ene og alene fordi Kongens ærend har hast! Misjonsbefalingen er ikke bare en anbefaling. Det lyder i klartekst Mark 16,15: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!» Og blant disse er ca 1.5 milliarder muslimer, omkring 20 % av jordens befolkning. Vi kommer ikke utenom at disse er og blir vårt ansvar. Salme 60,7 uttrykker min nød og mitt hjertes ønske for arbeidet i Kristen Muslimmisjon: «Hjelp oss nå med din høyre hånd og bønnhør oss, for at de du elsker, må bli frelst.» I Salme 118,25 står det: «Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes!» Herren elsker muslimene. Det er Hans ønske og vilje at de må bli frelst. Den materielle nøden er stor. Den åndelige nøden er enda større. Det er alvorlig å lese i Jer 8,20: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.» Budskapet i 1 Tim 2,4 er ikke til å misforstå: «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» I 2 Pet 3,9 står det: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» Hovedformålet med Kristen Muslimmisjon har vært og må fortsatt være: Med evangeliet til muslimene. Spørsmålet vi må Tidligere generalsekretær i KMM, Eivind Flå kommer tilbake til KMM og starter som forkynner- og informasjonssekretær fra 1. januar Foto: Eva Flå. stille oss i vår tjeneste, er derfor: Hvordan kan vi virke blant muslimene slik at de kan bli nådd med evangeliet? Også for muslimene gjelder Jesu ord i Joh 8,36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Islam betyr underkastelse. Å leve som muslim er åndelig trelldom. De lever i frykt for at de dårlige gjerninger i livet vil veie tyngre enn de gode gjerninger på Allahs vektskål. Bibelen sier at vi alle er veid og funnet for lett. Rom 3,10 slår det fast: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.» Men i Jer 23,6 omtales Jesus profetisk som: «Herren, vår rettferdighet.» På dette grunnlag vi kan lese i Rom 4,5: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.» Dette budskapet, om rettferdiggjørelse ved troen alene, er ikke å finne i Koranen. Det er vårt oppdrag å proklamere det for muslimene, slik at de kan bli satt i frihet fra islams lenker. Det er vårt ansvar å vise muslimene kjærlighet og imøtekommenhet. Den aller største gaven vi kan gi, er likevel evangeliet. Å forkynne budskapet om Jesus som døde også i deres sted! Dette er vår nød, og hvordan vi kan formidle dette på en god måte må ha det fremste fokuset i misjonen. Det er viktig å forstå islam og de samfunn muslimene lever i. Det viktigste er likevel å kjenne Jesus og leve i et nært og fortrolig samfunn med ham. Den beste måten å nå muslimer med evangeliet på, er ikke å vinne en diskusjon, men enkelt å vitne om hva Jesus betyr for en selv. La oss strekke oss ut etter å praktisere Ordsp 17,17: «En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.» Ynskjer du Eivind Flå på besøk? Kristen Muslimmisjon har tilsett Flå som forkynnar- og informa sjonssekretær frå 1. januar Det er no planlagt mange møte, men det er enno plass til fleire. Me oppfordrar foreiningar, kretsane og misjonsvenene om å ta imot Eivind som forkynnar. Ynskjer du å få Eivind på besøk? Ta kontakt med kretssekretæren i den kretsen du bur, evt. med Eivind direkte pr. mobtlf: eller pr. epost: eoflaa@online.no. Tore Arnegard 11

12 RÅDSMØTE 3 helsingar med inntrykk frå rådsmøte på Frekhaug Ei kjensle av optimisme! Det er med stor glede vi ser tilbake på rådsmøte-helga. Det var utruleg moro å treffa så mange av dykk trufaste i misjonen att. Nokre kjende eg att med ein gong, andre måtte eg ta litt tid for å plassera. I tillegg var det heilt nye andlet. Og så fekk vi treffa alle misjonærane som er aktive, pluss nokre av dei tidlegaste kollegaene mine. Det einaste som var litt leitt var at eg ikkje fekk tid til å prata meir med dykk alle. Vi var for mange og det var for mykje program til at det gjekk. Men samtidig må eg seia at det mest var eit «godt» problem. Tenk at vi var så mange at det var vanskeleg å rekkja over alle! Eg er sikker på at Rasmus Pollestad var glad for å kunna koma med gladmeldinga om at dette rådsmøtet var det som hadde sett flest delegatar på lenge. Ein av dei tinga som slo meg mest var ei kjensle av optimisme. Det kom til uttrykk i innlegg og samtalar på tomannshand. Vi fekk møta nye arbeidarar som var klare til å ta over der andre måtte seia takk for seg. Generalsekretæren hadde eit offensivt og velformulert innlegg som vitna om stor iver for arbeidet og som samstundes la vekt på truskap mot Guds Ord. Misjonen tenkjer tydeleg på korleis ein best kan nå ut med bodskapen, både heime og ute, noko som diskusjonen om namneval bar preg av. Arbeid med heime-side for misjonen og planar om kontakt skapande aktivitetar spesielt retta mot yngre var òg eit svært positivt teikn. Likeeins at den mangeårige innsatsen for å gje arbeidet i Nioro ny giv ser ut til å ha bore frukt, og at det nå blir litt meir pengar til å tena folket som bur der i området gjennom prosjekt støtte i tillegg til kyrkjelydsarbeidet. Vi fekk høyra nytt frå Annette, og Anne Margrethe hadde laga ein nydeleg film frå India. I det heile mykje å takka for! Jorunn og Hillebrand Dijkstra Kjære misjonsvenner i KMM! Det var en glede for oss å være med på rådsmøte på Frekhaug, treffe nye medarbeidere og bli litt mere kjent med disse. Satte også pris på Karl Johan Haller åkers bibeltimer og dessuten fin sang. Vi er også takknemlig for Tore Arnegard, som virker som en svært positiv og solid leder. For oss virket rådsmøtet til inspira sjon og tro på arbeidet. Så får vi be om at ordet må virke til sjelers frelse. Med hilsen Magnhild og Kurt Olsen Inntrykk frå rådsmøte på Frekhaug Det var med spenning me reiste til Frekhaug for å vera med på ei «stor-samling» i KMM. Det er viktig å treffast og bli kjende med dei me arbeidar saman med. Inntrykket me sit att med, er at det blir gjort eit viktig og godt arbeid i KMM og at det viktigaste alltid må vera at me står fast på Guds Ord og byggjer på det. Det fekk me erfara er, og skal vera, grunnlaget og fjellet som KMM står på. Så er det godt å kjenna samfunnet i Anden. På ei slik samling fekk me bli kjende med leiarar og utsendingar som me gjerne berra har høyrt namna på. Det var godt å sjå dei og bli litt betre kjende med dei. Det styrkjer banda og samarbeidskjensla mellom oss. Det gjev også andlet å sjå for seg når ein legg arbeidet og arbeidarane fram for Gud i bøn. Det var svært godt og fint å høyra Karl Johan Hallaråker. Det var oppbyggeleg og mat for sjela. Takk for det du fekk gje oss, Karl Johan! Me takkar for samlinga og vil be Gud velsigna kvar og ein me fekk møta og helsa på. Me vil helsa dykk alle med songen i Sangboken på nr. 596, Velsigna band som bind. Med helsing Edel og Magne Ekanger Misjonsvenene helsar Lys over Land og takkar for eit fint og oppbyggande rådsmøte på Nordhordland Folkehøgskole (bilete) på Frekhaug i sommar. Foto: Nordhordland Folkehøgskole. 12

13 INTERVJU Intervju med Tollak Jakobsen på Bryne Tollak, fortell om deg selv og din bakgrunn? Jeg er født på Bryne i 1925, og vokste opp i de såkalte «harde tredve åra». Min far som var baker var av haugianerslekt fra Sandnes. Slekten var medeiere og drev fra 1807 den første industribedrift i Norge mellom Kristiansand og Molde Sandnes Teglverk som var grunnlagt Min mor kom fra Sand i Ryfylke. Hun tok oss barna med på møter. Og hjemme møtte vi vekkelsessanger når mor sang. På Bryne var det søndagsskole både i bedehuset «Saron» om formiddagen og i Frelsesarmeen på ettermiddag. Dessuten yngres og speiderarbeid, og vi hadde god kristen opplæring i skolen. Skoledagen begynte og sluttet alltid med en salme. Alt dette satte sine spor i en ungdoms liv. Krigsårene var en turbulent tid og vanskelig å få arbeid og utdannelse. Lyspunktet var alle vekkelsesmøtene en fikk oppleve å være med på, og som førte også meg til en bevisst tro på Jesus som tok straffen for mine synder. Etter krigen fikk jeg arbeid i handelsnæringen, gikk på handelsskole, og etter flere kurser i bransjen var jeg et par år styrer på Feda Samvirkelag ved Flekkefjord. Der var og et rikt kristenliv i bedehuset, med et godt sang- og musikkor som var mye etterspurt. Det var ledet av Roald Flatebø og Torvald Frøytland, men også flere andre kjente emissærer var bosatt på stedet. På Feda fikk jeg det første møte med Den norske Muhammedanermisjon ved at generalsekretær Niels Bloch Hoell besøkte stedet. En vinter i 1950 årene var jeg elev ved Indremisjonsselskapets Bibelskole i Oslo. Det ble og en rik tid som jeg takker Gud for. Jeg fikk så spørsmål om å reise i Trøndelag Indremisjonskrets, og var der et års tid. Der var jeg med på teltmøter og leirer om sommeren og møteuker på vinteren. I Trøndelag traff jeg Judith som var sykepleier på Innherred sykehus i Levanger. Hun var fra Vesterålen og tilhørte Den evangelisk lutherske Frikirke. Vi giftet oss i 1958 og bosatte oss på Bryne. Da virket jeg og i handelsnæringen og reiste noe som emissær i Ryfylke og Jæren Indremisjon. Hvordan ble du medarbeider i Den norske Muhammedanermisjon? På høsten i 1964 fikk jeg spørsmål om å overta som kretssekretær etter Egil Møller Jonassen i Agder og Stavanger krets av Den norske Muhammedanermisjon (NMM). 1. mars 1965, begynte jeg i denne tjenesten som varte fram til 1990 årene. Nevn noen positive minner fra din lange tjeneste som kretssekretær i NMM. Virkeområdet var stort og omfattet tre fylker og nesten to bispedømmer. Et område av Norge som har et rikt kristenliv. Heldigvis var det blitt slik at en fikk bruke bil og kunne rekke over større geografiske områder. På reiseturene kunne en ha med seg mye mer både av personlige ting, kontormateriell, skrivemaskin, litteratur, gitar, filmapparat, skjerm m.m. På den måten utnyttet en tiden godt, det ble gjennomsnittlig 220 møter, inkludert gudstjenester, og det ble sendt ut over brever i året. Det ble mer enn 8 timers arbeidsdag når all korrespondanse, forberedelser til møter og kjøring i tjeneste om lag km i året skulle gjøres. Men det som gav frimodighet og glede i alt dette var velsignelsen ved å møte troens folk i hjem en fikk bo i, og når vi var sammen om Guds Ord. Mye kunne vært nevnt både når det gjelder medarbeidere og samlinger. Mange av disse misjonsvennene som jeg minnes i stor takknemlighet er nå hjemme hos Gud.vært nevnt både når det gjelder medarbeidere og samlinger. Det vil føre for langt. Men innvielsen av kirken og innsettelse av forstander i Nioro du Rip, Senegal i 1990, hvortil Judith og jeg var utsendinger fra Norge, var en stor opplevelse for oss begge. Da fikk vi og møte misjonsarbeid ute i «bushen» hvor mennesker lyttet til evangeliet når det ble forkynt. Og vi fikk se: «Korset å skue hvor avguden stod.» Du kjente og samarbeidet med Otto Torvik som dannet NMM i Hvilket inntrykk hadde du av Torvik som menneske, forkynner og leder? Mitt første møte med Otto Torvik var i januar Da talte han på en møteuke for NMM i Nærbø. Vi var på bølgelengde fra første stund, og vi fikk et rikt og godt samarbeid så lenge han levde. Å sitte under hans talerstol når han forkynte Guds Ord var alltid velsignet. Ofte vitnet han om det som hadde løst og frelst han, og som står i Åp. 7, Han vitnet enkelt og med hjertevarme og nød for sjelers frelse. Han hadde en god røst, og forkynnelsen var forståelig og systematisk. En ble oppbygget i troen og inspirert. Slik fikk han mange venner, og inspirerte medarbeidere til å få organisert og ta fatt på en forsømt og vanskelig misjonsoppgave. Han reiste selv ut som misjonær og tok seg fram i andre land med Guds Ord. Alt dette viser at han hadde en rik utrustning som han brukte i Herrens tjeneste for at de forsømte og forvillede skulle få høre evangeliet om Guds frelse i Jesus. Dette kommer også fram i hans bøker, i det han skrev som redaktør i Lys over Land, og som generalsekretær. Han var en ledertype, men først og fremst taler og evangelist. Tollak Jakobsen er 87 år og fortsatt aktiv i Guds rike sitt arbeid. I vår misjonsorganisasjon var han kretssekretær i Agder og Stavanger krets i svært mange år. Han håper flere blir frelst og at de troende bevarer troen. Foto: Privat. Selv om du har passert 87 år, er du fortsatt aktiv i kristent arbeid på flere områder, blant annet som forkynner. Hvilke saker brenner du for? I første rekke det som ble født i ens hjerte som nyfrelst: Jesus døde i mitt sted, men det var ikke bare for meg alle må se den herlige frelser jeg eier. Flere må bli frelst, og de troende, inkludert meg selv, må bevare troen. Så har jeg da etter at jeg ble pensjonist, fått være med å støtte opp om misjonsarbeid i flere land, hvor det mer og mer nyttes innfødte nasjonale evangelister. Vi hjelper disse til å få en dypere innsikt i Guds Ord og til å bringe budskapet lenger ut. Så har jeg fått lov til å være med på arrangementer for Bibel og bekjennelse ved videreføring av kristensamlinger som 1. mai på Jæren og andre møter med kollekt til den kristne frie grunnskolen. Og Israelsmøter med kollekt til nødlidende i Israel. Både Judith og jeg takker Gud for Hans nåde mot oss at vi enda får være med å virke litt i Hans rike på jord. Hvordan ser du på åndssituasjonen i Norge i dag? Den er ullen og grå hvor det er mest alvorlig for den oppvoksende slekt som ikke får bibelkunnskap til å møte de antikristelige krefter som er så virksomme. Folk blir ført vill og har ikke del i evangeliets lys og frigjørende nåde. Men som i profeten Elias tid er lysstreifet hos oss: «alle har ikke bøyd kne for Baal». Disse lever i troen og bønnen til den levende Abraham, Isak og Jakobs Gud. Han kommer sine i hu. Hvilke Ord og tanker fra Bibelen betyr mest for deg? Jes. 53, 5-6. Og Salme 32. Gjennom alt vi møter, er det Guds Ord i Bibelen som er lykt for vår fot og lys på vår sti. At vi vandrer i Lyset som Han er i lyset, Johs. 1, 5 ff. Og er rede når Han kommer. Det er min hilsen til misjonsvennene. v/hans-henrik Brix 13

14 HEIMEARBEIDET Glimt fra hjemmearbeidet i høst Fra slutten av april til begynnelsen av oktober i år har jeg hatt fire møtereiser på Vestlandet. I april medvirket jeg på Bergen krets sitt årsmøte i Hafslo i Indre Sogn. Det ble mitt første møte med KMM i Bergen krets, og mitt første besøk i Sogn og Fjordane. I august gikk turen til rådsmøtet nord for Bergen. Jeg reiste sammen med flere betrodde medarbeidere i organisasjonen: misjonær Anette Nordhelle, kretssekretær Knut Pedersen og forkynner Kristoffer Ueland. Det var både hyggelig og oppbyggelig å bli bedre kjent med de tre og andre i løpet av helgen. Søndag 9. september talte jeg på et møte på Randaberg utenfor Stavanger. Det var en utrolig fin høstdag og en glede å få anledning til å tale Guds Ord på Randaberg der jeg har vært flere ganger tidligere for Lekmannsmisjonen. Det var godt fremmøte, og Magnhild og Einar Eriksen tok seg av møteledelse og åpning. Av de 15 eksemplarer jeg hadde lagt frem av Lys over Land, var det bare ett igjen etter møtet, men da hadde jeg også lagt et sterkt press på forsamlingen for å få avsatt flest mulig blader. Jeg rakk et kort besøk hos det gjestfrie ekteparet Eriksen før hjemreisen til Egersund september hadde jeg tre møter på Rubbestadneset på Bømlo. Jeg var innlosjert hos Edel og Magne Ekanger som jeg kjenner fra min tid i Lekmannsmisjonen. På våre felles formiddagsandakter fikk Guds Ord lyde rikelig. Et eksempel til etterfølgelse. Bedehuset på Rubbestadneset minnet meg om en katedral i gotisk stil. Jeg sitter igjen med en god følelse etter disse møtene selv om vi var få, og kanskje litt færre enn forventet. Magne Ekanger ledet de to første møtene, Bernt Rolf Røksund det siste fredag kveld. 6. oktober medvirket Sigmund Meland og jeg på et misjonsmøte i Det evangelisk-lutherske Kirkesamfunn (DELK) i Bergen. Jeg talte om bønn og orienterte litt om KMM sitt arbeid, og etter en god matpause gav Sigmund i ord og bilder en levende innføring i misjonsarbeidet i Senegal. En god og lang misjonskveld! Siste helg i oktober hadde jeg to møter i Bjerkreim. Lars Magne Haugland som er kontaktperson for KMM på sitt hjemsted, var både møteleder og privatsjåfør for undertegnede. Det viste seg å være en utmerket idé å gjennomgå «Fader Vår» på disse møtene siden søndag 28. oktober var bots og bønnedag. I begynnelsen av november gikk turen til «Vonheim på Sola». Der hadde jeg tre sammenhengende møter, igjen med bønn som tema. Det var god oppslutning om møtene som foregikk i en varm atmosfære med mye og god sang. Etter hver samling var det bevertning med hyggelig samvær. Jeg bodde hos Gerd og Eivind Røyneberg som var ansvarlige for møtene. Etter det siste møtet torsdag måtte de kjøre mange ekstra mil med gjesten fra Egersund som ikke rakk siste tog hjem. Hjertelig takk til ekteparet Røyneberg for gjestfrihet og hjelpsomhet! På flere av møtene i høst har vi vært få, men jeg opplever det som en rikdom å få være med i forlikelsens tjeneste (2. Kor.5,18). Jeg tenker også med takknemlighet på den tillit og gjestfrihet jeg blir møtt med, og giversinnet som mange har. Hans-Henrik Brix INDIA Biswajit (midten på bilete) vitjar Sajinipara misjonsstasjon i India. Alle desse rundt han kom for å samtala med Biswajit. Foto: Anne Margrethe Eidesvik. 14 Sarin lever med Jesus og er i god åndeleg vekst. Faren hennar forbyr Sarin til å gå på misjonsstasjonen. Ho ber om forbøn for far sin og herved er oppfordringa sendt til lesarane av Lys over Land. Foto: Anne Margrethe Eidesvik.

15 HEIMEARBEIDET Kretssekretær Knut Pedersen på vitjing i Voster og Fiskå Kretssekretær i Agder og Stavanger krets, Knut Pedersen har vore i Voster og Fiskå og helde interessante bibeltimar over Romarbrevet. Foto: Gaute Veland. Ei lydhør forsamling fekk ta imot evangeliet som virkar misjonssinn og med det gjevarsinn. Foto: Gaute Veland. Det er viktig at misjonsfolket vert kjende med sine tenarar. Kontakt vert oppretta, tillit vert skapt. Nytilsett kretssekretær i Agder og Stavanger krets, Knut Pedersen kan vel seiast å vera på «bli kjent» tur i kretsen. Han får læra folk å kjenna, og dei han. Han vert då ikkje berre eit namn, men ein person. Hjå nokre hender det at han vert lagd til på bøne lista. Her i Voster og Fiskå har me hatt gjesting av han. Noko nytt vart prøvd. Me hadde doble Bibeltimar kvar dag, med ein liten kaffipause mellom timane. Det var Romerbrevet som var emne. Nytt for oss, nytt for Knut dette opplegget. Ikkje den store flokken, men den auka på. Når ein får mat skapast trong til meir mat. Jo mat lyt ein ha. Å kjenna kartet, leia, er viktig om ein skal nå målet. Kjenna Jesus, kjenna Herren og Hans ord er viktig. «Når Jesu kjærlighet vi rett betrakter, og verdens herlighet for intet akter, når himlen er oss kjær og lys og yndig, : først da blir Herrens hær : i striden myndig.» Då, når hjarto varmast ved evangeliet. Når evangeliet kjem inn sprengjer det på. Dette må me nå ut med. Dette eg fekk smaka må andre også få smaka. Evangeliet virkar misjonssinn, og med det givarsinn. Inn i Guds Ord vart me dregne. Dette ord som skaper, føder. Til Herrens bord vart me sette. Spente var me. Spent var Knut. For oss var dette noko nytt. Noko me vil prøva om att. Folk kom, rett nok var der plass til fleire. Ja forsamlinga auka etter kvart. Me som fekk vera der fekk noko innsyn i evangeliet sin rikdom. Kunne gjerne våre med på ei veke til. Så Guds Ord og proklamera kva Gud har gjort. Det er vår oppgåve både her heime og ute. Frelsesfryden føder, takk, gleda, men også smerte for at «Alle, alle må se den herlige frelser eg eier.» Når det, Ordet får metta mi sjel, då får ein også tru på at andre også kan få mat for sjela. Guds Ord er levande, det må ut både her heime og der ute. Gudleik Himle 15

16 HEIMEARBEIDET Frå samling i DELK Bergen I perioda september held Hans-Henrik Brix (bilete) tre møte på Rubbestadneset på Bømlo. Bedehuset på Rubbestadneset minnar om ein katedral i gotisk stil. Magne Ekanger leia dei to fyrste møta medan Bernt Rolf Røksund leia det siste fredag kveld. Foto: Magne Ekanger. 6. oktober medverka Sigmund Meland (bilete) og Hans-Henrik Brix på eit misjons møte i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) i Bergen. Brix tala om bønn og orienterte om KMM sitt arbeid. Etter ei god matpause gav Sigmund i ord og bilete ei levande innføring i misjonsarbeidet i Senegal. Det vart ein god og lang misjonskveld. Foto: Jon Funder Nævdal. 16 KRETSNYTT Glimt fra Agder og Stavanger Krets AV KRETSSEKRETæR KNUT PEDERSEN «Vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.» Rom. 5,3-4. Fruktene av å være rettferdiggjort av tro er i følge Rom.5 mange: Fred med Gud, adgang til nåden vi står i, rett til å rose seg av håp om herlighet hos Gud. I tillegg fører det med seg et helt spesielt forhold til trengsler, motgang, fristelse, prøvelser som et Guds barn får oppleve rikelig av i livet. Det kan ofte være gråt i en kristens hjerte, og trengslene smaker oss ikke godt. Slik sett ønsker vi at vi var fri dem. Men Bibelen sier at trengslene virker noe svært nyttig hos Guds barn. I trengslene drives du til Jesus, til hans ord og løfter. Du lærer tålmodighet i å henge fast ved løftene når det i lang tid ser håpløst ut. Så får du et prøvet sinn når du får oppleve at Guds løfter holder. Har du opplevd det en gang, gir det håp også når du kommer i nye vanskeligheter. På grunn av trengslene flettes ditt liv sammen med Guds ord på en måte som ellers aldri ville skjedd. Slik sett får du også et levende håp om Guds herlighet. Møter I oktober var Kristoffer Ueland og jeg sammen på bibelhelg i Lyngdal hvor vi delte på å holde bibeltimer. Vi reiser gjerne alene på møter. Det er svært nyttig at vi som kretsens faste arbeidere blir bedre kjent med hverandre, og slik kan støtte hverandre i tjenesten. Siden jeg tidligere har vært bibelskolelærer, har det for meg vært en stor glede at det fra lokalt hold i tillegg til møteuke og enkeltmøter, også er blitt lagt til rette for doble bibeltimer med kaffepause, bibelhelg og bibeluke. Ta gjerne kontakt om du ønsker noe slikt på din hjemplass. Det kan f.eks. være stoff fra Romerbrevet, Jesu liv, Jesu lidelseshistorie, Bergprekenen eller om nådegavene. Tidligere kretssekretær, David Svensen og krets formann Gudleik Himle har foretatt trekning av krets lotteriet. Mange takk til alle som tok lodd, og resultatet ble slik: Trekning kretslotteri 2012: 1.gev: Solveig T. Bø, Randaberg, 2.gev: Birgit og Aslak Århus, Nedre Vats, 3.gev: Ådne og Allis Fidjeland, Eiken, 4.gev: Bernt R. Røyksund, Bømlo, 5.gev: Odd H. Øksnevad, Hommersåk, 6.gev: Berit Simonsen, Randaberg, 7.gev: Rasmus og Åse Pollestad, Høyland, 8.gev: Herdis Heimdal, Vedavågen, 9.gev: Olga og Hans Andersen, Tasta, 10.gev: Krist Mattingsdal, Brusand, 11.gev: Odd H. Øksnevad, Hommersåk, 12.gev: Kjersti Rørtveit, Nedstrand, 13.gev: Åse Jonson, Klepp, 14.gev: Per H. Uppstad, Randaberg, 15.gev: Ingvar Kleppe, Klepp, 16.gev: David Didriksen, Åkra, 17.gev: Ingrid Rørtveit, Nedstrand, 18.gev: Gunvald Gundersen, Randaberg, 19.gev: Gaute Veland, Voster, 20.gev: Hans Olav Østhus, Åkra, 21.gev: Ingvar Korsvik, Egersund, 22.gev: Odd H. Øksnevad, Hommersåk, 23.gev: Sussi Knutsen, Åkra, 24. gev: Odd H. Øksnevad, Hommersåk.

17 KRETSNYTT AV KRETSSEKRETæR DAGFINN RØSVIK Glimt fra Møre og Romsdal Krets Det går mot slutten av året 2012, og jeg vil takke alle som er med i KMM sitt kretsarbeid i Møre og Romsdal. Det er mange typer tjenester vi treng hjelp til å utføre. Da er det fint at folk er villig å gå inn i de forskjellige oppgavene. Får Jesus virke gjennom oss vil den enkeltes arbeid bære mye frukt. Gud velsigne dere som har funnet deres plass i arbeidet. Misjonen sin viktigste oppgave både i heime- og utearbeidet er å forkynne Jesus sitt frelsesverk på Golgata, der han sona all verdens synd, slik at syndige mennesker kan se seg fullkomne i Kristus. I Rom. 10, 10.v. står det: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» Det er dette Jesus kaller å bli født på ny. KMM har ansatt forkynner- og informasjonssekretær: Fra vil tidligere generalsekretær, Eivind Flå, begynne som forkynner- og informasjonssekretær i KMM. Vi regner med at han vil ha mange møter i vår krets. Planleggingen av møtevirksomheten for 2013 har allerede startet. Jeg vil anmode kontaktpersonene om at de tar kontakt, slik at vi kan avtale møte(r). Kretslotteriet skal ha trekning mandag 26. november. Vi har lagt opp til et bruttosalg på kr ,-. Trekningslisten vil bli gjort kjent i neste nr. av LYS OVER LAND. Nytt bankkontonr. Fra : Fra vil vi gå over til å nytte hovedkontorets bankkontonummer: Møre og Romsdal krets har de siste årene vært den eneste kretsen i KMM som har hatt sitt eget bankkontonummer. Kretsstyret har nå besluttet at alle inntektene i kretsen skal inntektsføres direkte på hovedkontorets konto. Selv om dette blir gjort beholder vi kretsregnskapet som tidligere. Til slutt vil jeg minne om Lukas 2, v. «Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! 11.v. Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.» Vi får høre her at Jesus kom til oss for å bli vår Stedfortreder/Frelser. Men Jesus kommer også til oss nå: Matteus 18, 20.v. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Der er også et Jesu komme til jorden som hører fram tiden til. Etter at Jesus hadde faret opp til himmelen fra Oljeberget, da sto to menn hos disiplene i hvite klær, og de sa, Ap.gj. 1, 11.v.: «I galileiske menn! hvorfor står I og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare opp til himmelen.» Dette skjer når Jesus kommer tilbake til jord med alle hellige, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, Og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme, jf Luk. 1, vers. AV KRETSSEKRETæR CECILIE DYRKOLBOTN Vi har kommet godt i gang med høsten, og vi nærmer oss juletider og et nytt år med stormskritt! Jeg har hatt mine første tre måneder som ny krets sekretær i Bergen krets, og det har vært en utfordring på mange måter, og samtidig en velsignelse. Det har vært hyggelig å bli kjent med nye fjes, og mange hyggelige folk som har ønsket meg varmt velkommen. Dessverre har jeg hatt en litt uheldig start som kretssekretær, og slitt med dårlig helse. Takk til Gud og til dere som har vært med i forbønn i denne tiden! Helsen er på bedringens vei, og slik håper jeg det fortsetter. Meste av tiden min går til planlegging av møter, forberedelse av styremøte, årsmøte og andre administrative oppgaver. Det har også vært en innkjøringsfase, med både prøving og feiling i en ny Glimt fra Bergen Krets jobb, med nye oppgaver. Dette har gått ganske så fint med god støtte og hjelp fra medarbeidere i kretsen. Spesielt tidligere kretssekretær Sigmund Meland har vært en god veileder og støtte i startfasen, og i kommende tid fremover. 13. oktober hadde vi styremøte i kretsen på Haugland. Et sentralt tema ble planleggingen av årsmøtet for kretsen som blir på Sætervika Ungdomsenter april Eivind Flå vil være en av talarene for denne helgen. Det ble også orientert om at det kan bli vanskelig å holde den videre tradisjonen med basar på Seimsfoss i Kvinnherad hver høst. Kanskje blir den holdt for siste gang nå i november måned. Vi har også fått en gledelig nyhet, at Eivind Flå er tilbake i tjeneste for misjonen fra nyåret. Han vil tre inn i stilling som forkynner- og informasjonssekretær. fra 1. januar prosent av reisevirksomheten vil være i Bergen Krets. Mange ser frem til et nytt år, og besøk fra Eivind Flå. Utfordring til kretsen i denne tid er å delta i planlegging av reise rute for Eivind. Av talere som kommer på besøk/ har vært på besøk i Bergen krets i høst er Hans- Henrik Brix (som har hatt møte på DELK), Tore Arnegard (Kaupangerstemna), Kurt Olsen, og Herdis Heimdal. Til slutt hilser jeg dere med noen ord til styrke, glede og oppmuntring: «Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg» Fil.4 13 «La oss derfor komme frem for nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid» Heb

18 Fast Givertjeneste med Avtale Giro - enklere blir det ikke Avtalegiro gir deg følgende fordeler Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale giroen i banken/nettbanken Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du god oversikt Slik kommer du i gang 1) Fyll ut denne siden. 2) Send den til: Kristen Muslimmisjon, Søre Bildøy, 5353 Straume. Du får beskjed fra banken din når AvtaleGiro trer i kraft. Avtalen kan endres/stoppes når som helst ved henvendelse til din bankforbindelse. Med vennelig hilsen Kristen Muslimmisjon Ja, jeg ønsker å bli Fast Giver med AvtaleGiro (er kjent med og aksepterer vilkårene for AvtaleGiro). Jeg ønsker å bli Fast Giver og få tilsendt giroblanketter. Jeg ønsker å gi kroner pr. gang. Betalingshyppighet (fylles ut av alle): Månedlig Kvartalsvis Halvårlig Årlig, eller de månedene jeg har krysset av for: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Ja, jeg ønsker 28% skattefradrag på mine gaver. Kristen Muslimmisjon har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring Mitt personnr. er: av fødselsnummer og garanterer konfidensiell behandling av opplysningene i henhold til Personvernloven. Maksimalt fradragsbeløp er kroner. Gaver utover dette betraktes som en ekstragave til misjonen. I januar får du tilsendt årsoppgave til selvangivelsen. Minstebeløp for skattefradrag er 500 kr/år. Navn:... (Bruk store bokstaver) Adresse:... Postnr./-sted:... Tlf.:...E-post:... I følge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be deg fylle ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned. Vi anbefaler at du setter den maksimale beløpsgrensen til kr ,- pr. mnd., for å ta høyde for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det faktiske gavebeløpet. Hvis feltet under ikke fylles ut, vil beløpsgrensen bli satt til kr 1.000,- pr. mnd. Mottaker Kristen Muslimmisjon Mottakers konto Beløpsgrense pr. trekkmåned: kr. Belast mitt konto nr. Trekkdato (fra 15. til 25.): (Kid-nummer fylles ut av KMM) Sted/dato: Underskrift: Sendes til: Kristen Muslimmisjon, Søre Bildøy, 5353 Straume 18

19 Dersom noen av våre lesere har noen bønnebegjær de ønsker å dele med andre er dere hjertelig velkommen til å sende dem til KMMs hovedkontor på adressen som står på side 5 i bladet. Vi håper dere kan bruke denne spalten i deres daglige bønn til Herren. Be for: Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i India og Anette Nordhelle i Senegal. Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Yousif Odeh i Israel, pastor og våre evangelister i Senegal (Insa, Gilbert og Mattieu), presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fangiadie i Indonesia. Våre medarbeidere i Norge: Knut Pedersen, Dagfinn Røsvik, Cecilie Dyrkolbotn, Tore Arnegard, Kristoffer Ueland, Jakob Trodahl, Hans-Henrik Brix, Herdis Heimdal og Eivind Flå. Evangelisten Morsalim, hans kone Rupa og sønnen Anthony. Be om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og ny omsorg Våre mange frivillige forkynnere At Gud må gi oss inntekter slik at misjonsarbeidet kan styrkes og drives videre Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge Forbønn Husk å takke Gud for: Gode medarbeidere ute og hjemme Åpenhet for Ordet i India, Senegal og Indonesia Be spesielt for: Menighetssituasjonen og prosjektet i Nioro du Rip og samarbeidet med Den Nasjonale Lutherske kirken i Senegal Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige tjeneste i Sajinipara og NELC Forfulgte kristne i Indonesia Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel Stort underskot i KMM Pr har KMM eit stort underskot på ,-. Me vonar og ber våre misjonsvener om ei skikkeleg raus julegåve no på slutten av året. Sjå vedlagt giro med julehelsing frå KMM. Aktivitetane har aldri vore så høge som no og utgiftene aukar på. Me har mykje å takke Gud for sjølv om me no på slutten av året har ei økonomisk utfordring. Difor: Ein stor takk til alle som støttar arbeidet med å nå muslimane med evangeliet gjennom bøn og gjevarteneste! Store oppgåver ligg og ventar i Senegal, India, Israel og Indonesia. Dersom du ynskjer å gje ei gåve til KMM kan du nytte giroen i dette bladet eller sende di gåve til bankgiro: På førehand hjarteleg takk! Det er no mogeleg å gje inntil kr ,- som skattefri gåve til misjonen. Dersom du ynskjer å få registrert di gåve til Kristen Muslimmisjon som ei skattefri gåve, må personnummer verta oppgjeve til misjonen. Dette anten ved å ringe eller ved å sende epost til: tore@kmmisjon.no. Velsigna julehøgtid og alt godt inn i det nye året! Johannes R. Sjøen 80 år! Kristen Muslimmisjon vil gratulere Johannes på Åkrehamn med 80 års dagen som var den 5. november! Johannes R. Sjøen var tidlegare formann i landsstyret, redaktør av Lys over Land og medlem av kretsstyret i Agder og Stavanger krets. Me helsar jubilanten med Salme 119, 105. I dag er det født dere en Frelser (Luk. 2,11) Hvem har bruk for en Frelser? Det har den som trenger til å bli frelst. Mange har ikke erkjent dette. Noen synes at de klarer seg utmerket. Andre mener at det går så noenlunde. Andre igjen finner at det går opp og ned. Det er i virkeligheten først når en er fortapt man får bruk for Jesus. De selvhjulpne har aldri feiret en riktig jul. De får alt det ytre som vi ikke skal forakte. Høytiden er en gave. Familie og venner er også det. Det samme gjelder mat og drikke. Likevel er du fattig om ikke julen betyr et møte med Jesus. Dypest i hjertet ditt bor synden. Du er født med den, og du lever livet med den. Det skyldes arvesynden. Det er en innstilling og grunnholdning til Gud som går i arv fra slekt til slekt. På tross av glede over mangt og mye i julen blir ingenting forandret hvis ikke Gud får lov til å gripe inn i hjertets innerste. Det er dette han ønsker å gjøre. Han sendte ikke Jesus til oss for at vi skulle feire fødselsdagen hans med gode ønsker. Nei, han kjenner oss mye bedre enn vi kjenner oss selv. Derfor ble Jesus født som Frelser. En Frelser har vi bruk for når livet står på spill. Gud vil at vi skal få eie det evige livet. Han kunne ikke holde ut å se oss gå fortapt. Derfor sendte han sin Sønn, født av en kvinne. Det har skjedd. Julenatt er en milepel i vår frelseshistorie. Men julenatt er ikke den eneste natten Gud har grepet inn. Han kommer også inn i ditt livs mørke og kalde natt. Ditt urene hjerte holder ham ikke tilbake. Han vil at du skal ta imot Jesus. Gjør du det, er det ikke bare blitt jul på jord. Det er også blitt det i ditt hjerte. Jesus er kommet inn. Du er blitt født på ny. Da har denne julehelgen gjort deg til et nytt menneske. (Fra Hans Erik Nissen sin andaktsbok «Ett er nødvendig», 25. desember). Minner om KMM si heimeside: < Denne sida vert jamnleg oppdatert. 19

20 Returadresse for bladet: Kristen Muslimmisjon, c/o IMF, Søre Bildøy, 5353 Straume «For eit barn er oss født, ein son er oss gjeven. Herreveldet kviler på hans akslar, og han skal kallast: Underfull Rådgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jesaja 9,6) Kaupangerstemna 2. september 2012 Sigmund Meland fortalde på ein engasjert og kunnskapsrik måte frå ytremisjonsarbeidet til KMM. Foto: Tore Arnegard. Bjarne Alme leia Kaupangerstemna med ei stø hand og spelte piano til dei kjente og kjære misjonssongane. Foto: Tore Arnegard. Omlag 30 misjonsvener møtte fram til årets «Kaupangerstemna» i eit nyoppussa og fint møtelokale på bedehuset i Kaupanger. Foto: Tore Arnegard. Ja, jeg vil gjerne ta medansvar for å bringe evangeliet til muslimene. Jeg ønsker mer informasjon om Kristen Muslimmisjons arbeid Jeg vil gjerne abonnere på Lys Over Land. (Frivillig kontingent på kroner 100,-) Jeg ønsker å støtte KMM med en gave på kroner... hver: måned kvartal Du får tilsendt mer informasjon og ferdig utfylte giroblanketter halvår år Navn:... Adresse:... Postnr:... Poststed:... Telefon: Dato Underskrift Kommentar:... Klipp av og send slippen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål