1 Bakgrunn Status Ny lov og nytt forvaltningsregime Mineralaktiviteter i fylket Potensialet...

Transkript

1

2 Innhold 1 Bakgrunn Status Ny lov og nytt forvaltningsregime Mineralaktiviteter i fylket Potensialet Kjente forekomster med muligheter Ukjente forekomster? Behov for et næringspolitisk engasjement Rammebetingelser og forutsigbarhet Samfunnsansvar og informasjonsarbeid Rekruttering av kompetent arbeidskraft Kommunal tilrettelegging gjennom arealplaner, infrastruktur etc Industriell kapital Leverandørutvikling Stimulering til leting og prospektering Transport Saksbehandling Mineralforum Finnmark Målsetning Mandat og arbeidsoppgaver Organisering Eierskap Styringsgruppe Organisering for øvrig

3 1 Bakgrunn Mineralforum Finnmark er resultatet av et initiativ som ble tatt av Innovasjon Norge Finnmark. Hensikten var å igangsette prosesser for å få økt næringsutvikling basert på mineralressursene i fylket på en balansert måte som ivaretar behovet for sameksistens mellom ulike interesser. Det forberedende arbeidet startet i første kvartal 2009, og det ble invitert en interimsgruppe bestående av representanter for mineralindustrien, Finnmarkseiendommen (FeFo), Alta kommune, Origo, NGU, Innovasjon Norge Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Bergvesenet og Sametinget. Denne skissa er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra de møtende aktørene og annen informasjon om mineralsituasjonen i fylket. Følgende personer/instanser har deltatt i forarbeidene: Alta kommune Ommund Heggheim Leder avd for samfunnsutv Finnmarkseiendommen Søren Karlstrøm Ass dir Finnmark fylkeskommune Målfrid Baik Næringssjef Innovasjon Norge Finnmark Stein Mathisen Direktør Origo Harald Karlstrøm Direktør NGU Morten Often Forsker Bergvesenet Stein Erik Hansen Senioringeniør Nussir AS Øystein Rushfeldt Adm dir Norsk Bergindustri Elisabeth Gammelsæter Generalsekretær Sametinget Torvald Falch Seniorrådgiver Jan S. Dølør fra Origo har vært sekretær for arbeidet med å utvikle denne beskrivelsen. Det er bred enighet om at det er behov for større fokus på potensialet innen mineralnæring i fylket, og hvordan man skal gå fram med tanke på å utnytte dette potensialet. Det er samtidig en del forhold knyttet til mineralutvikling hvor det fortsatt pågår politiske prosesser for å få avklart saksbehandlingsrutiner, ansvars-/myndighetsfordeling og økonomisk vederlag. Til tross for at det gjenstår en del politiske problemstillinger, anbefales det å etablere et forum som bidrar til økt fokus på mineralutvikling i fylket. 2 Status Finnmark er et spennende mineralfylke, med store, påviste mineralressurser som kan ha kommersielt potensial. Det er også tradisjon for mineralutvikling i fylket basert på ulike mineraler (jernmalm, kopper, nefelinsyenitt, kvartsitt, gneis, skifer etc ). De siste årene har det vært ganske lav aktivitet på letesiden. Dette skyldes sannsynligvis at aktørene har ventet på en avklaring av rettighetsspørsmålene i fylket. En del av disse avklaringene har kommet på plass gjennom etableringen av Finnmarksloven, etableringen av Finnmarkseiendommen (FeFo) og vedtaket om en ny minerallov som trer i kraft Det finnes god dokumentasjon på mineralressursene i Finnmark. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) gjennomførte omfattende kartlegginger i forbindelse med Finnmarksprogrammet i perioden Regjeringen foreslår i sin nordområdestrategi at NGU skal gjennomføre en geofysisk kartlegging av Indre Finnmark og kystsonen i Vest-Finnmark. Det må arbeides aktivt for å få tatt inn finansieringen av disse arbeidene i forslaget til Statsbudsjett

4 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime Stortinget vedtok i 2009 en ny minerallov (Lov 19. juni 2009 nr 101 om erverv og utvinning av mineralressurser). Den nye loven er ment å innebære en forenkling av regelverket, ved at fem lover blir til en. I tillegg tetter man det som har blitt oppfattet som hull i dagens lovverk, og gir en helhetlig regulering av hele bransjen. Departementet mener at det er tatt tilbørlige hensyn til samiske hensyn i forslaget. Sametinget synes imidlertid ikke at samenes rettigheter og statens folkerettslige forpliktelser er godt nok ivaretatt i lovforslaget, og har ikke gitt sitt samtykke til loven. Sametingsrådet har derfor laget et eget forslag til mineralretningslinjer med vekt på Sametingets rolle i saksbehandlingen. Finnmarkseiendommen (FeFo) har overtatt eierskapet og eierforvaltningen av den tidligere statens grunn i Finnmark FeFo har utarbeidet et regime for grunneiers håndtering av mineraler i Finnmark, og regimet vil i stor grad bygger på prinsippene som legges til grunn i mineralloven. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket Finnmark lå i 2008 på 5. plass i landet, regnet i salgsverdi av mineralske råstoff. Fylket er på vei tilbake til toppen av denne statistikken, særlig fordi Sydvaranger vil være i full produksjon i Dette vil også gjøre et stort utslag på den nasjonale malmstatistikken. I dag er fylkets produksjon dominert av industrimineraler, nefelinsyenitt fra Stjernøy og kvarts fra Tana. Finnmark ligger også på 5. plass mht antall arbeidsplasser, med 286 ansatte i mineralbransjen i Pr dags dato er dette økt med ca 150 ansatte ved Sydvaranger, som forventer å øke til 250 ansatte ved årsskiftet. Det vil bringe Finnmark opp på 2. plass. Finnmarks geologi kan sammenlignes med tilstøtende områder i Finland, Russland og Sverige. På bakgrunn av opptreden av økonomiske forekomster og funn av nye, betydelige forekomster i disse områdene, for eksempel Kittilä Au-forekomst, kan det slås fast at det er et potensial for funn av nye forekomster i fylket 1. NGU og FeFo har utarbeidet en oversikt over hvilke ressurser det for tiden er drift i tilknytning til: Sydvaranger, som var i regulær produksjon i september Brytningsvolumet i full drift vil være ca 7 mill tonn, som gir ca 3 mill tonn konsentrat til en markedspris på ca 1,5 milliarder NOK. North Cape Minerals, Stjernøy tonn i 2008, salgsverdi 231 mill NOK. Elkem Tana. Kvarts til ferrosilisium og kvartsitt i Skallelv. Alta skifer. Årlig samlet omsetning på ca 100 mill NOK. Sand/grus/Pukk. Uttak ca tonn til en verdi av 38 mill NOK. Det er ganske stor undersøkelsesaktivitet i fylket. Undersøkelsestillatelser gir førsterett til undersøkelser og prøvedrift, og pr august 2009 var det registrert 1041 undersøkelsestillatelser i fylket. Når det gjelder utvinningstillatelse (rett til videre utvinning med utgangspunkt i tildelte undersøkelsesområder), er imidlertid bildet ganske annerledes. Status på utvinningstillatelser pr august 2009 var at Nussir har 20 utvinningstillatelser i Kvalsund mens AS Syd-Varanger har 59 utvinningstillatelser i Sør-Varanger. Forholdstallet mellom undersøkelsestillatelser og utvinningstillatelser (1041:69) gjør at Finnmark i dag fremstår som et umodent leteområde, til tross for de omfattende kartleggingene. 2 1 Kilde: Morten Often, NGU 2 Holst (2007), Bergrettigheter i Finnmark, status ultimo oktober 2007, Norut Alta, Notat 4

5 På grunn av den globale finanssituasjonen har mange aktører problemer med å finne investeringskapital til mineralletingsprosjekter. I Finnmark er det for tiden bare Store Norske som investerer i leting. Status pr august 2009 så slik ut 3 : Store Norske: Leteaktivitet etter gull og nikkel-kobber i Karasjok-Lakselv-området. 15 Mill NOK i meter kjerneboring. Nussir. Noe kjerneboring. Bearbeiding av data. Ca 5 mill NOK i IGE. Ingen aktivitet i Anglo American: Ingen aktivitet i Kimberlitt AS. Leting etter diamanter i Sør-Varanger. Nordic Mining: Ingen aktivitet i 2009 NGU/FeFo: Karbonatitt på Stjernøy. Undersøkes for NOK i Potensialet Kartet nedenfor viser at Finnmark er et potensielt viktig mineralfylke med flere kjente forekomster. I følge NGU 4 er det registrert hele 19 ulike forekomster i Finnmark som har nasjonal interesse, hvorav 8 er i drift. Det viser at potensialet for mineralutvikling i fylket er stort. Et eksempel er nefelinsyenitt (Stjernøya), hvor Norge er en av verdens ledende produsenter. Fylket rangeres av NGU som et av de viktigste bergverksfylkene i landet. Figur 1 Kjente mineralressurser (Kilde ) 3 Oversikten over aktivitet er utarbeidet av Morten Often, NGU 4 Norges geologiske undersøkelse, Mineralressurser i Norge 2007, Publikasjon nr

6 De mineralforekomstene som kan ha det største kommersielle potensialet ble for en tid tilbake vurdert å være kobber, gull, nikkel og diamanter 5. I tillegg må det antas å være et kommersielt potensial innen naturstein. 3.1 Kjente forekomster med muligheter 6 Som kartet viser, er det mange kjente forekomster i Finnmark, og noen av dem jobbes det med å få utviklet videre. Noen av de viktigste er: Nussir Cu-Au. Betydelige undersøkelser. Nærmer seg mulighet for å definere en malm. Ulveryggen Cu. Tidligere drevet. Nye undersøkelser. Bidjovagge Au-Cu. Tidligere drevet. Nye undersøkelser. Raitevarri Cu-Au. Undersøkes av Store Norske. Gallujavri Ni-Cu-PGE. Lite undersøkt. Rettigheter holdes av Anglo American. Karbonatitt Stjernøy. Muligheter for framtidig bruk som gjødsel. Svovelberget Ni-Cu-PGE. Indikasjoner, grunnleggende undersøkelser må gjøres. 3.2 Ukjente forekomster? I tillegg til de kjente forekomstene er det rimelig å anta at det er flere ukjente forekomster i fylket. Utfordringen er å finne dem. Da er det tre forhold som er særlig viktig 7 : Økt leteaktivitet. Det finske gruveselskapet Outokumpu hevdet for mer enn 20 år siden at det statistisk behøvdes 200 millioner NOK for å finne en økonomisk gullforekomst. I det perspektivet er Store Norskes letebudsjett i fylket i år på 15 mill NOK lite. Investere i grunnleggende undersøkelser. For eksempel NGU's forslag til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) om fly-/helikoptermålinger, dvs geofysisk kartlegging. Det bør gjøres over hele landet, slik det er gjort i våre naboland. Det foreliggende forslaget dekker områder i Finnmark, Troms og nordligste Nordland, prioritert med begrunnelse i geologisk prospektivitet. Oppmuntre til leteaktivitet. For eksempel en tilbakebetalingsordning for investeringer i leting, noe i retning av det som finnes på sokkelen? 4 Behov for et næringspolitisk engasjement Det er behov for et næringspolitisk engasjement for å løse en del av de sentrale utfordringene som man står ovenfor dersom man skal lykkes i å få verdiskaping basert på bergindustri i fylket på en balansert måte som ivaretar behovet for sameksistens mellom ulike interesser Rammebetingelser og forutsigbarhet Bergindustrien preges av internasjonale aktører. De fleste store eksportrettede bedriftene som driver i Norge i dag er utenlandsk eid 8, og dette er en næring som er kapitalintensiv. Aktørene opererer globalt, og de vil prioritere sine investeringer i områder hvor det er avklarte forhold mht rettigheter og økonomi. Dette gjør at en avklaring av rettighetsspørsmålene er en av de viktigste utfordringene for å få videreutviklet mineralindustrien i fylket Samfunnsansvar og informasjonsarbeid Det er behov for utstrakt informasjonsarbeid fra så vel regionale som nasjonale forvaltningsmyndigheter samt fra aktørene innen mineralindustrien for å sikre at både beslutningstakere og befolkningen får grunnlag for å vurdere mineralindustriens potensial og 5 Karlstrøm (2000), Mineralindustrien i Finnmark. FIFO-rapport 2000:3 6 Kilde: NGU 7 Kilde: Morten Often, NGU 8 Iflg NGU 6

7 konsekvenser i forhold til andre behov. Det er også viktig å understreke alle aktørers samfunnsansvar i utviklingen av mineralnæring Rekruttering av kompetent arbeidskraft Det er konkurranse om kompetansen i Finnmark og i landet for øvrig. Petroleumsnæringens inntog i regionen forsterker dette. Derfor vil rekruttering av kompetent arbeidskraft være en utfordring framover, og det må jobbes aktivt for å ivareta næringens fremtidige behov for kompetanse innen ingeniørfag, anleggsarbeid etc. I tillegg er det en utfordring å unngå at innpendling av ansatte blir hovedløsningen. Innpendling vil kunne føre til redusert skatteinngang og andre utfordringer for lokalsamfunnene. Derfor må det jobbes med tilrettelegging av attraktive boområder i de naturlige nedslagsfeltene til industrien. Det innebærer utvikling av barnehage- og skoletilbud, kulturtilbud, boligområder etc Kommunal tilrettelegging gjennom arealplaner, infrastruktur etc Det er viktig at kommunene tar høyde for de behovene en eventuell mineralindustri har, og at disse innarbeides i nærings-, utviklings- og arealplaner så tidlig som mulig. På den måten får man også avdekket mulige konfliktforhold tidlig, og man kan gjennomføre de nødvendige prosesser med andre berørte parter. Dette innebærer også at kommunene må legge planer for å kunne imøtekomme næringens behov for transport av materiell og personell til og fra fremtidige anlegg Industriell kapital Som nevnt, er de dominerende aktørene i regionen globale selskaper. På grunn av kapitalkravene som letevirksomheten fører med seg, er en av forutsetningene for økt næringsvirksomhet at disse selskapene finner det kommersielt interessant å lete i Finnmark. Samtidig kan det være viktig å stimulere til at lokale og regionale næringsaktører finner måter å samarbeide med de internasjonale aktørene slik at det utvikles regional kompetanse om mineralindustri Leverandørutvikling Leveranser til mineralindustrien vil være et spesielt aktuelt alternativ for lokalt næringsliv. Det er viktig at det stimuleres til utvikling av kvalifikasjoner og kompetanse som gjør lokalt næringsliv konkurransedyktig Stimulering til leting og prospektering Det er et generelt problem i Norge at det brukes lite midler til mineralleting og prospektering. (100 mill i Norge i 2007 mot 600 mill i Sverige og 400 mill i Finland.) 9 Derfor bør det utvikles økonomiske stimuleringstiltak rettet mot leting og prospektering. En mulighet er å etablere modeller basert på de stimuleringsordningene som finnes i petroleumssektoren Transport Finnmark ligger langt unna de fleste markeder. Det betyr at transportkostnadene alltid vil spille en rolle når bedrifter vurderer det økonomiske grunnlaget for mineralindustri i fylket. Siden dette er en viktig rammefaktor, bør det vurderes om det kan iverksettes tiltak for å bøte på eller redusere kostnadenes virkning. 4.2 Saksbehandling Den nye mineralloven inneholder krav til saksbehandling som skal ivareta de ulike hensyn som lovgiver mener skal ivaretas. I tillegg vil aktuelle utbyggingssaker måtte behandles i forhold til andre lovverk som plan- og bygningsloven, forurensningsloven mv. Samlet sett danner dette et saksbehandlingsregime som stiller store krav til utbygger. Det er viktig at man finner en 9 Norges geologiske undersøkelse, Mineralressurser i Norge 2007, Publikasjon 7

8 hensiktsmessig balansegang som både ivaretar de lovmessige kravene som må ivaretas, behovet for en prosess som er effektiv for forvaltningen og behovet for å stimulere aktuelle aktører til å utvikle fylkets mineralressurser. I og med at dette er et nytt lovverk, vil det sannsynligvis være behov for å ha fokus på om denne balansegangen er tilstrekkelig ivaretatt. En annen viktig lov er Finnmarksloven, som førte til endringer i flere paragrafer i den tidligere Bergverksloven. Søknader om undersøkelses- og utvinningstillatelser skal ut på høring til flere instanser før de kan innvilges; Sametinget, FeFo, reindriftsnæringen, fylkeskommunen, fylkesmannen, NVE og angjeldende kommune(r). Det er også innført en klagerett til kongen i statsråd fra grunneier FeFo og Sametinget, og dette prinsippet er videreført i den nye mineralloven. 5 Mineralforum Finnmark I en situasjon hvor befolkningen i Finnmark har fått råderett over egen grunn gjennom Finnmarkseiendommen, samtidig som det er stor kommersiell interesse for mineralutvikling, er det svært viktig at beredskapen for å kunne håndtere utviklingen trappes opp. Etableringen av et Mineralforum Finnmark med en ansatt koordinator er et tiltak for å gjøre fylket bedre rustet til å oppnå effekter som kan gi lokal og regional verdiskaping. 5.1 Målsetning Målsetningen for Mineralforum Finnmark er økt verdiskaping og kommersialisering av mineralressursene i fylket på en balansert måte som ivaretar behovet for sameksistens mellom ulike interesser. 5.2 Mandat og arbeidsoppgaver Mineralforum Finnmark skal være en arena som stimulerer til en samfunnsmessig forsvarlig næringsutvikling innen mineraler i Finnmark. Det innebærer at Mineralforum Finnmark skal fokusere på de faglige og næringsmessige spørsmålene knyttet til mineralutvikling, uten å være en politisk aktør. Følgende oppgaver inngår i mandatet: Mineralforum Finnmark skal: Dialog, interesseavklaringer og rammebetingelser i. Styrke tilretteleggerrollen ved å etablere en hensiktsmessig organisering av arbeidet. ii. Drive nettverksbygging mellom bedrifter, offentlige aktører, grunneiere, bruksrettshavere, kompetansemiljø og andre premissgivere. iii. Være en arena for samspill mellom aktørene, og holde oversikt over prosesser og aktører innen mineralleting og utvikling i fylket. iv. Bidra til økt fokus på mineralnæringen ved å stimulere til møteplasser og arenaer for dialog mellom de ulike aktørene. v. Stimulere til dialog, tidlig kartlegging av arealkonflikter og forslag til løsning av disse, slik at samtidig tilstedeværelse av samiske interesser og mineraldrift kan gjøres mulig. vi. Ha dialog med reindriftsnæringen gjennom Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) vii. Bidra til utvikling av en regional strategi for mineralutvikling i Finnmark. viii. Bidra til utvikling av en oppfølging av saksbehandlingsregler for mineralutvikling som er hensiktsmessig og akseptabelt for både næringen, andre berørte interesser og aktuelle forvaltningsorgan. Kompetanse- og kapasitetsutvikling ix. Bidra til informasjon om potensialet for mineralutvikling i fylket til ungdom, potensielle arbeidstakere og utdanningsaktører for å få økt fokus på mulighetene innen mineralnæringen. x. Bidra til å få utviklet utdanningstilbud rettet mot bergindustriens behov. 8

9 Konkrete tiltak i. Utrede og fastsette organisering og finansiering av Mineralforum Finnmark. ii. Planlegge en konferanse om mineralnæringen i Finnmark. Konferansen gjennomføres våren Arbeidsgruppe for dette, er Øystein Rushfeldt (leder) Søren Karlstrøm, Morten Often og Elisabeth Gammelsæter. Det vurderes om Norsk Bergindustri kan stille med sekretariat for dette arbeidet. 5.3 Organisering Forprosjektet har blitt ledet av et interimsstyre for Mineralforum Finnmark med utspring i de virksomhetene som har tatt initiativ til satsingen. Interimsstyret ønsker å utvide antallet aktører i Mineralforum Finnmark til å omfatte kommersielle aktører innen mineralutvikling, kapitalmiljø, offentlige aktører og utdanningsaktører for å nevne noen. Finnmark fylkeskommune og Sametinget må ha sentrale roller, da de er premissgivere for utviklingen Eierskap Finnmark fylkeskommune bør være eier av konseptet Mineralforum Finnmark i startfasen fordi dette er en satsing som vil ha stor betydning for det regionale utviklingsarbeidet Styringsgruppe Det foreslås at styringsgruppen består av følgende personer/representanter: Leder Målfrid Baik Finnmark fylkeskommune Torvald Falch Sametinget Søren Karlstrøm FeFo Stein Mathisen Innovasjon Norge Finnmark Øystein Rushfeldt Nussir/Norsk Bergindustri Jørgen Stenvold Store Norske Gull/Norsk Berginudustri Per Helge Høgaas Sydvaranger Gruve AS/Norsk Bergindustri Stein Erik Hansen Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Morten Often NGU Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter fra Norsk Bergindustri vil være observatør i styringsgruppa. I det videre arbeidet vil andre aktører bli invitert til å delta i prosessene. Dette gjelder både partene i arbeidslivet og representanter for de ulike interessegruppene Organisering for øvrig Det har vært drøftet ulike modeller for organisering. Det er to hovedmodeller som har utkrystallisert seg i prosessen. Det ene alternativet er prosjektorganisering. Det andre alternativet er å innlemme den daglige driften av Mineralforum Finnmark i organisasjonen til Finnmark fylkeskommune. Dette drøftes i et eget notat som er lagt ved. Interimsstyret anbefaler på bakgrunn av notatet og diskusjonene at den videre satsingen prosjektorganiseres, og foreslår at Finnmark fylkeskommune tar eierskapet til Mineralforum Finnmark og organiserer det slik de finner mest hensiktsmessig for å oppnå målsetningene og ivareta mandatet i denne beskrivelsen. 9