Langsiktig kapitalforvaltning av pensjonsmidler. Nils Erling Ødegaard MP Pensjon

Transkript

1 Langsiktig kapitalforvaltning av pensjonsmidler Nils Erling Ødegaard MP Pensjon

2 Innhold MP Pensjon og sponsors rolle Strategi for kapitalforvaltningen Resultater og disponering av overskudd Risikostyring og soliditet MP Modellen Konklusjoner pensjonsmidler 2

3 MP Pensjon Privat pensjonskasse etablert per med 8 ansatte i dag Omfatter 9 medlemsforetak i TINE Gruppa og tilknyttede foretak, samt fripoliser på egen balanse Medlemsbestand per er Aktive medlemmer: Pensjonister: Fripoliser: Netto ytelsesordning basert på sluttlønn, uavhengig av ytelser fra Folketrygden Alderspensjonen utgjør: 16 % av sluttlønn inntil 6*G, 44 % av sluttlønn mellom 6*G og 12*G Øvrige dekninger: Ektefelle-/samboer-, barne- og uførepensjon Forvaltningskapitalen er 13 milliarder (kun Statoil og Norsk Hydro er større) Utfører alle driftsoppgaver internt til en kostnad på 0,2 % av forvaltningskapitalen (2013: 0,17 %) pensjonsmidler 3

4 Deltagende medlemsforetak Innenfor TINE Gruppa TINE SA Diplom-IS AS (100 %) Fjordland AS (51 %) Sunniva Drikker AS 100 %) Ostecompagniet (100%) Utenfor TINE Gruppa MP Pensjon Norske Meierifolks Landsforening Alvdal Innkjøpslag AL Sokndal Innkjøpslag BA pensjonsmidler 4

5 Sponsors (TINE SA) rolle Oppnevne styremedlemmer i pensjonskassen Vedtar hvilken tjenestepensjonsordning de ansatte skal tilbys og organiseringen av denne Pensjonsordningen er definert i avtale mellom medlemsforetakene og pensjonskassen Sørge for tilstrekkelig egenkapital i pensjonskassen (har foreløpig ikke vært nødvendig) pensjonsmidler 5

6 Ytelsesordninger lever farlig Økende levealder Krav om økte reserveavsetninger i ny dødelighetstariff K2013 Høyere premier for sponsor Balanseføring av pensjonsforpliktelsen hos sponsor Balansen til MP er 13,2 mrd. mot 13,8 mrd. i TINE SA (2013) Egenkapitalrisiko hos sponsor Eiernes utbytte kan bli påvirket, dvs. melkeprisen til produsent kan bli påvirket Nye solvensregler (Solvens II) kommer To beregningsstudier (QIS 5 og IORP II) indikerer økte kapitalkrav, men kan håndteres med dagens egenkapital i MP For livselskapene innføres nye kapitalkrav fra Fremdeles uklart hvordan reglene blir for pensjonskasser og når de blir innført. Stadig lavere renter må ta risiko for å oppnå avkastning pensjonsmidler 6

7 Forutsetninger for passiva Økonomiske forutsetninger Beregningsrente (grunnlagsrente): 2,5 % Demografiske forutsetninger Dødelighet (K2013 full finansiert f.o.m ) Uføregrunnlag (egen tariff) Durasjon (rentefølsomhet) i pensjonsforpliktelsene Aktive og pensjonister: 16,2 år Fripoliser: 21,2 år pensjonsmidler 7

8 Svein Otto Garberg Viktig at alle ansatte skal kunne ta del i verdiskapningen i samfunnet pensjonsmidler 8

9 Strategi for kapitalforvaltningen Langsiktig hovedmål å oppfylle medlemmenes pensjonsrettigheter Utvikle en sterk risikobærende evne (bufferkapital) som gir grunnlag for høyere avkastning og dermed lavere kostnader for foretakene Lang investeringshorisont i aksjer, gjennomsnitt 10 år 51 % aksjer, 45 % obligasjoner, 4 % eiendom Høy andel investert i Norge (80 %) All forvaltning gjøres av pensjonskassen selv Hovedsakelig direkteinvesteringer, svært lite fondsinvesteringer Aktiv forvaltningsstrategi (fremfor passiv) Forvaltning skal skje innenfor de rammer som settes av vedtatt strategi, vedtektene, forsikringsavtaler, lovverk, forskrifter, direktiver og en forsvarlig etikk. pensjonsmidler 9

10 Historisk aktiva allokering Historisk aktivaallokering (i prosent) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aksjer Obligasjoner Pantelån Annet Eiendom pensjonsmidler 10

11 Investeringsbeslutningen Møter med selskapet Vurdering av ledelsen Markedsutsiktene Rapporter/presentasjoner fra selskapene Analyser fra 18 meglerhus Bransjeanalyser Makrovurderinger Momentvurdering Risikovurdering Vurdering av hvordan investeringen påvirker den samlede risiko i porteføljen pensjonsmidler 11

12 Stocks for the long run Jeremy S. Siegel Årlig realavkastning i USA Aksjer: 6,8 % Obligasjoner: 3,5 % Sertifikater: 2,8 % Gull: 0,3 % Konsumpris: 1,4 % pensjonsmidler 12

13 Siegel (forts.) «Emerging» USA ( ) Aksjer 7 %, Obligasjoner 4,8 % «Industrialiserte» ( ) Aksjer 6,6 %, Obligasjoner 3,7 % «Verdensledende» ( ) Aksjer 6,8 %, Obligasjoner 2,4 % Etterkrigstiden ( ) Aksjer 6,9 %, Obligasjoner 1,6 % pensjonsmidler 13

14 Hvorfor aksjer? Historikken taler for aksjer for den langsiktige investor Siegel viser positiv realavkastning for alle perioder over 20 år Obligasjoner har gitt negativ realavkastning i perioder på over 30 år. Aksjer har gjort det bedre enn obligasjoner i alle 30 års perioder fra Gir god beskyttelse mot inflasjon Gir løpende utbytte pensjonsmidler 14

15 Inntjening på Oslo Børs pensjonsmidler 15

16 Hvorfor aksjer? (forts.) Selskapene på Oslo Børs har hatt en inntjening som i snitt har gitt en årlig egenkapitalavkastning på 12,5 % siden Årlig vekst i inntjening har vært 10 % 1992 er det eneste år hvor selskapene på børsen i sum har hatt negativ inntjening. pensjonsmidler 16

17 Hvorfor ikke aksjer? Høy risiko på kort sikt Historien har vist at risikoen ikke er normalfordelt og at hale risikoen er betydelig Store kurssvingninger må forventes Risiki på lang sikt Samfunnsmodell Bærekraft pensjonsmidler 17

18 Historisk avkastning - aksjer Verdijustert avkastning i MP ( ) Bokført avkastning i MP ( ) : 13,15 % per år : 9,99 % per år 80% Avkastning i aksjeporteføljen 60% 40% 20% 0% -20% -40% -60% Bokført avkastning (%) Verdijustert avkastning (%) pensjonsmidler 18

19 MP Pensjon historikk aksjer Aksjeavkastning i MP for Bokført avkastning (årlig): 9,98 % Verdijustert avkastning (årlig): 13,15 % OSEBX: 10 % 3,15 % årlig meravkastning siden 1995 Gjennomsnittlig direkteavkastning er 3,62 %. Dårligste år gav 2,6 % direkteavkastning (2006) Varians i avkastning noe mindre enn OSEBX pensjonsmidler 19

20 MP Pensjon Status aksjer Bokført verdi (kostpris): NOK 3.500m. Verdijustert (markedsverdi): NOK 7.000m. 259 aksjer og egenkapitalbevis i porteføljen 80 % Oslo Børs Snittinvestering NOK 13 mill (markedsverdi NOK 26 mill) Utbytte i 2014 vil utgjøre noe over 7 % av kostpris pensjonsmidler 20

21 Strategi obligasjoner Primært selskapsobligasjoner Investment grade (1/3) High yield (2/3) Stor grad av diversifisering Hovedvekt på flytende rentepapirer Fastrente (1/3) Flytende rente (2/3) Relativt kort durasjon (rentefølsomhet) på 1,35 Fastrentepapirene har durasjon 3,2 20 % i utenlandsk valuta pensjonsmidler 21

22 MP Pensjon historikk obligasjoner 7,49 % årlig avkastning siden ,26 % årlig avkastning siste 5 år 2,35 % bedre enn referanseindeks til Folketrygdfondet siste 5 år Vesentlig høyere risiko enn referanseindeks Deltar i restruktureringer og konverterer lån til aksjer der vi finner det lønnsomt pensjonsmidler 22

23 Historisk avkastning obligasjoner Verdijustert avkastning i MP ( ) Bokført avkastning i MP ( ) : 7,49 % per år : 7,44 % per år 25% Avkastning i obligasjonsporteføljen 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% Bokført avkastning (%) Verdijustert avkastning (%) pensjonsmidler 23

24 Historisk avkastning totalt Verdijustert avkastning i MP ( ) Bokført avkastning i MP ( ) : 9,40 % per år : 8,68 % per år 40% Avkastning i totalporteføljen 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% Bokført avkastning (%) Verdijustert avkastning (%) pensjonsmidler 24

25 Historisk avkastning Verdijustert avkastning i MP ( ) Bokført avkastning i MP ( ) : 11,0 % per år : 8,7 % per år Historisk avkastning - alle porteføljer 35% 25% 15% 5% -5% % -25% -35% Bokført Verdijustert pensjonsmidler 25

26 Disponeringen av overskudd Styrke forsikringsmessige avsetninger Sterkere forsikringstariffer. Buffer for forsikringsrisiko Reduksjon av beregningsrenten (grunnlagsrenten) buffer for avkastningsrisiko Bygge tilleggsavsetninger buffer for avkastningsrisiko Premiefond (Aktives andel) finansierer sponsors premier: Lønnsreguleringspremien Deler av årlig terminpremie Pensjonistenes overskuddsfond regulering av løpende pensjoner Fripolisene regulering av ytelser pensjonsmidler 26

27 Hvem betaler premiene Årlig premie (inkludert medlemstilskudd) utgjør i gjennomsnitt ca. 14 % av lønn Medlemmenes premietilskudd er 2 % av lønn Deler av årlig premie har vært finansiert av overskudd Engangspremier finansiert av overskudd Regulering av fripoliser og pensjonister i kollektive ordninger Lønnsøkning for aktive i kollektive kontrakter (delvis). Tariffmessige forsterkninger/økte avsetninger (2.145 mill. kr. i tidsrommet ) pensjonsmidler 27

28 Soliditet målt ved kapitaldekning Kapitaldekning 2000 Kjernekapitalmargin 18% 15,6 % 15,4 % 16% 14,8 %14,7 % 14,5 % 14,1 % 13,6 % 13,3 % 13,7 % 13,5 % 13,1 % 13,0 % 14% 13,5 % 12,2 % 14,8 % 12% 13,9 % 10% 8% 6% 4% 2% 0% des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 jun. 12 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 Kapitaldekning (MP Pensjon) Kapitalkrav Egenkapital 770 Urealiserte gevinster i SP Kjernekapital Kapitalkrav Kjernekapitalmargin Kommentarer: Soliditeten målt ved kapitaldekningen er solid. Egenkapitalen: 2.000m. Kapitalkrav: 802m Det er kun opptjent egenkapital i pensjonskassen. TINE SA har aldri innskutt egenkapital. Egenkapitalens andel (20 %) av finansieringen av K2013 på 113m reduserer kapitaldekningen med 1,12 % fra 2013 Q4 til 2014 Q1. pensjonsmidler 28

29 Soliditet målt ved stresstester 150% 130% 110% Bufferkapitalutnyttelse med delårsresultat (DR) Generelle kommentarer: Under finanskrisen i 2008 var bufferkapitalutnyttelsen i stresstestene ca. 130 %. 90% 70% 50% 30% 10% -10% mar.08 okt.08 jun.09 mar.10 des.10 aug.11 mar.12 des.12 sep.13 Når aksjer stiger i verdi øker bufferkapitalen kroner for krone mens tapsantagelsen stiger mindre. ST I m/dr ST II m/dr FT's ramme for ST II Spesifikke kommentarer: Stresstest II per 2014 Q1 viser at de potensielle tapene spiser opp 38 % av tilgjengelig bufferkapital. Stresstest I per 2014 Q1 viser at de potensielle tapene spiser opp 75 % av tilgjengelig bufferkapital. Pensjonskassen er mindre eksponert for renterisiko i stresstest I pensjonsforpliktelsen som følge av lav beregningsrente (2,5 %). pensjonsmidler 29

30 Avkastning siste 10 år Livselskaper og pensjonskasser Verdijustert avkastning i % 11,0 % 10% 8% 6% 4% 2% 7,0 % 5,7 % 0% MP Pensjon Pensjonskasser Livselskaper Kilde: MP Pensjon, Pensjonskasseforeningen pensjonsmidler 30

31 «MP Modellen» Langsiktighet, lav omsetningshastighet Investert primært ved emisjoner Ca. 50 % aksjeandel Diversifisert portefølje Ingen ny aksje eller renteinvestering over NOK 100m 493 motparter (259 aksjer og 234 obligasjoner) Lave kostnader, lite bemanning Kun direkte investeringer All forvaltning gjøres av kassen selv Høy andel selskapsobligasjoner pensjonsmidler 31

32 Hvorfor velge «MP Modellen»? Gir fleksibilitet til å bygge bufferkapital «Tvinger» frem langsiktighet Gir mulighet for å høste likviditetsrabatt Mindre selskap har i perioder gitt meravkastning Full kontroll over investeringene Kostnadseffektivt Rask og effektiv beslutningsprosess pensjonsmidler 32

33 Hvorfor ikke velge «MP Modellen»? Vanskelig å få god oppfølging av alle investeringene Høy korrelasjon mellom aksjemarkedet og markedet for selskapsobligasjoner Stor fokus på å bygge bufferkapital kan medføre at selskaper som burde selges ikke blir realisert Sårbar, grunnet liten bemanning pensjonsmidler 33

34 MP som bidragsyter Kapitalen settes i «arbeid» i norsk næringsliv Opptatt av likebehandling av aksjonærer og vel fungerende markedsplasser Tar til tider betydelig risiko i tidlig fase selskaper følger opp investeringene langsiktig eier Deltar med egenkapital i en rekke vesentlige restruktureringer Investert NOK 1,5 mrd. i norske sparebanker Investerer innen fornybar energi og miljøteknologi pensjonsmidler 34

35 Konklusjoner Pensjonskasser har historisk gitt høyere avkastning enn livselskaper (+1,3 % de siste 10 år) Sterk risikobærende evne (bufferkapital), høy avkastning og lave kostnader over tid er nøkkelen for at ytelsesordninger kan videreføres Strategien har vært god både for sponsor, medlemmene og fripolisene: Betydelig andel av samlet premie er finansiert av overskudd i MP Pensjon All egenkapital er opptjent, dvs. TINE SA har aldri innbetalt egenkapital til MP Pensjon Opptjente pensjonsytelser er godt sikret med høye reserveavsetninger (sterke forsikringstariffer og lav garantert rente på 2.5 %) Høy årlig regulering av løpende pensjoner (3.66 %) og fripoliser (3.44 %) siste 8 år Kapitaldekningen er på 12.1 % mot lovens krav på 8 % Administrasjonskostnader utgjør over tid ca. 0.2 % av forvaltningskapitalen En innskuddsordning med tilsvarende ytelsesnivå vil koste betydelig mer for sponsor enn dagens ytelsesordning pensjonsmidler 35