ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET

Transkript

1 ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET Årsmelding 2011 Elev- og lærlingombudene sammen med elevrådslederne i Nordland.

2 Innhold Innledning 3 1.Elev- og lærlingombudsordningen mandat og organisering 3 2. Elevundersøkelsen og elevdemokrati 2010/ Ombudets virksomhet 9 4. Ombudets refleksjoner fra skoleåret Økonomi Handlingsplan for ombudet Utfordringer Oppsummering 22 Vedlegg 24 2

3 INNLEDNING Elev- og lærlingombudet avgir med dette sin årsmelding til fylkestinget. Elev- og lærlingombudet forkortes heretter til ombudet. Innledningsvis er det fokusert på historikk, mandat og ombudets organisering. I kapitel to redegjøres det for resultater i elevundersøkelsen, og elevdemokrati. I kapitel tre om ombudets virksomhet i Her redegjøres det blant annet for ombudets engasjement i forhold til elevrådskurs, tobakksfri skole og arbeidstid, saker og spørsmål som ombudet har fått fra elever, og lærlinger. I kapitel fire kommer ombudet med noen refleksjoner knyttet til forhold relatert til de ulike målgruppene ombudet forholder seg til. Disse er fortrinnsvis skolene, elevrådene, elevrådskontaktene, elevene og lærlingene. I dette kapitlet kommer ombudet mer inn på utfordringer knyttet til å nå ut til målgruppen, elevenes rett til et godt fysisk og psykisk skolemiljø, elevrådskontaktenes arbeidsvilkår, forbedringsområder innen fagopplæring, og prosjektet, En bedre skole for elevene våre. Avsluttningsvis redegjøres det for de økonomiske rammene, og på utfordringer knyttet til virksomheten i I 2011 har Lasse Knutsen vikariert i 100 % stilling som ombud for Karine Johansen. I august 2011 kom Karine tilbake etter permisjon. Fylkestinget i Nordland bevilget i juni 2011 kr ,- ekstra til styrking av ombudstjenesten. Dette gjorde det mulig å ha to ombud i tjeneste fra august og ut året. Erfaringen fra dette viser at ombudstjenesten fikk et løft. Dette kom frem spesielt når det gjelder markedsføring av ombudstjenesten gjennom skolebesøk, bedriftsbesøk osv. Dette er også en av de største utfordringene ombudet har, det å nå ut til elever, lærlinger og lærekandidater. Det har også hatt stor betydning, at ombudets faglige vurderinger kunne legitimeres gjennom to personer, i motsetning til en som er malen. 1.ELEV- OG LÆRLINGOMBUDSORDNINGEN MANDAT OG ORGANISERING Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om å: bevisstgjøre elever og lærlinger i forhold til deres rettigheter og plikter. skolere og støtte elevrådene ved de videregående skolene i Nordland. fokusere på hvordan elever og lærlinger kan påvirke kvaliteten på sin egen opplæring. Elevenes og lærlingenes ansvar for å bidra til utvikling av et godt læringsmiljø vektlegges. Ordningen med elev- og lærlingombud i Nordland så dagens lys som en prøveordning i I 1998 ble det bestemt at ordningen skulle videreføres. I FT-sak 60/98, vises det til at ombudet, gjennom sin omfattende skolering av elevrådene på den enkelte skole, har vært en betydelig ressurs i arbeidet med å bevisstgjøre elevrepresentanter og å hjelpe enkeltelever i saker som angår dem spesielt. Det vises videre til at ombudsordningen anses å kunne støtte elevorganisasjonen i deres arbeid med å gi elevene og lærlingene bedre innsikt i egen hverdag, egne rettigheter og plikter som elever/lærlinger, samt motivere til større innsats i skolesamfunnet. 3

4 Ombudsordningen anses som et viktig tiltak med tanke på å øke elevmedvirkningen og elevdemokratiseringen i skolene. Ordningen ble ansett å kunne bidra til å nå både fylkespolitiske mål, strategier for ungdomspolitikk og til mål i Reform 94. I FT-sak 77/2000 vises det til forskningsrapport utført av Nordlandsforskning med tittelen: Elevombud; et redskap for sterkere elevmedvirkning? Rapporten viser at ordningen ser ut til å ha hatt en viktig effekt i forhold til intensjonene tiltaket hadde. Innholdet i stillingen har hatt et hovedfokus på brobygging mellom ulike aktører i skolesamfunnet som elev- og lærlingombudet anses å ha en viktig rolle i. For øvrig er det vektlagt at elev- og lærlingombudet anses som en pådriver på elevenes premisser og skal være en kritisk samarbeidspartner. Ordningen har vært oppe til behandling i fylkestinget to ganger. Den ene gangen i 1998 og den andre gangen i Den har blitt videreført i begge tilfellene og er nå en permanent ordning på åremål, seks år av gangen fra I ombudets årsmelding for 2009 ble det satt fokus på behovet for en stillingsbeskrivelse med mer tydelighet i forhold til både tittel og for hvem elev- og lærlingombudet skal ivareta. Dette førte til at det ble utarbeidet et forslag til stillingsbeskrivelse våren Denne ble enstemmig vedtatt i fylkestinget i oktober Resultatet ligger ute på ombudets hjemmeside, samt som vedlegg nr 1 i denne meldingen. Utdrag fra ombudets mandat Elev- og lærlingombudsordningen skal dekke alle som befinner seg i et opplæringsløp i regi av Nordland fylkeskommune. For private videregående skoler kan ombudet engasjere seg på saksområder der Nordland fylkeskommune har et ansvar. For tiden gjelder dette områdene eksamen og spesialundervisning. Elev- og lærlingombudets viktigste oppgave er å styrke og videreutvikle elevers, lærlingers og lærekandidaters medvirkning og deltakelse i opplæringen. Elev- og lærlingombudet skal være en brobygger mellom skolene/lærebedriftene, fylkeskommunen og elever, lærlinger og lærekandidater. I dette ligger å være et bindeledd mellom partene. Elev- og lærlingombudet skal bidra til å skape kontakt, spre kunnskap og informasjon mellom de ulike partene. Formålet er å fremme samarbeid og dialog, samt å forebygge misforståelser og konflikter. Elev- og lærlingombudet har ikke vedtakskompetanse. Elev- og lærlingombudet skal utgjøre en viktig ressurs for alle aktører i skolesamfunnet og opplæringsinstitusjoner, både som en kritisk samarbeidspartner og en pådriver på elevers, lærlingers og lærekandidaters premisser. I FT-sak 77/00 står det at elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående opplæring. Elev- og lærlingombudet skal utføre sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag. Ombudet er avhengig av en organisering som ikke er til hinder for dette. I tillegg er betydningen av tilhørighet til og mulighet for rådgivning fra andre viktig. 4

5 Organisering Ombudet ligger administrativt i avdeling for Folkehelse, UNG og Tannhelse. UNG i Nordland ble slått sammen med Folkehelse og Tannhelse, samt Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet 1. mars For hele stillingsbeskrivelsen, se vedlegg 1. UNG i Nordland Ombudet er samlokalisert med resten av Nordland fylkeskommunes sin ungdomssatsing, UNG i Nordland. Denne måten å organisere ungdomssatsingen på har vakt oppsikt og beundring fra andre fylker som ikke har klart å få dette under ett tak. UNG i Nordland inneholder og ivaretar følgende satsingsområdet for barn og unge i Nordland når det gjelder medvirkning, engasjement, helse, fritid og kultur. UNG i Nordland besto i 2011 av: Klara Klok Sekretariat for ungdommens fylkesting Tilskuddsordningen for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Fylkesmønstringen av ungdommens kulturmønstring Administrering av prosjektet Kulturkort Nordland Elev- og lærlingombudet Prosjekt "Arena for Sceneproduksjon" Les mer på 5

6 2. ELEVUNDERSØKELSEN OG ELEVDEMOKRATI 2010/2011 Elevundersøkelsen for skoleåret 2010/2011 viser at elevdemokratiet i Nordland ligger jevnt med landsgjennomsnittet. De to spørsmålene som danner grunnlaget for denne målingen er spørsmålene: 1. Hvor godt synes du elevrådet gjør det på skolen? 2. Hører skolen på elevenes forslag? På spørsmålet Hvor godt synes du elevrådet gjør det på skolen? skårer Nordland 3,3 mot et nasjonalt resultat på 3.4. Skalaen går fra 1-5, hvor 5 er best. I 2009/2010 skåret Nordland 3,2 på dette spørsmålet. På spørsmålet "Hører skolen på elevene forslag"? skårer Nordland 3.4, identisk med nasjonalt resultat. Det gir Nordland en samlet skår på 3.4 på elevdemokrati og ligger akkurat på den nasjonale snittverdien på 3.4 (se tabell 2). 6

7 Elevdemokrati i Nordland sammenlignet med nasjonalt nivå. De to spørsmålene i tabell 1 om elevdemokrati viser altså en samlet skår på 3,4 i tabell 2. For øvrig ligger Nordland jevnt over ganske likt det nasjonale nivået på øvrige tema i undersøkelsen. Det er verdt å trekke frem at vi ligger over nasjonalt nivå når det gjelder faglig utfordring, og motivasjon. Elevdemokratiets utvikling i Nordland, et femårsperspektiv Tabell tre viser at Nordland, isolert sett, har hatt en svak positiv utvikling de siste 2 årene. 7

8 Nordland har i årenes løp gjort seg bemerket når det kommer til elevdemokrati. Nordland var det første fylket hvor fylkesutdanningssjefen innførte drøftingsmøter med Elevorganisasjonen i Nordland og en lærlingrepresentant. Dette strekker seg tilbake til februar 1992, og i 2012 vil dette ha eksistert i 20 år. Nåværende fylkesutdanningssjef er i skrivende stund inne i sitt siste år før han trer inn i pensjonstilværelsen. Det ligger forventinger fra Elevorganisasjonen i Nordland om at drøftingsmøtene videreføres med tiltredelse av ny fylkesutdanningssjef i Den nye fylkesutdanningssjefen, Tone Vangen, har bekreftet at hun vil videreføre drøftingsmøtene med elevorganisasjonen. Elevorganisasjonen i Nordland 2010/2011 Elevorganisasjonen (EO) er en nasjonal og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. I Nordland er alle våre 16 videregående skoler, medlemsskoler, samt en privat videregående skole. I tillegg har EO fem medlemsskoler på ungdomskolenivå. Elevorganisasjonen har sammen med representanter fra sitt styre deltatt på elevrådsskolering i samarbeid med ombudet. Ombudet har tilrettelagt dette med tanke på at elevene skal bli kjent med eget tillitsvalgtapparat, og på den måten ta i bruk de ressursene som ligger i elevenes egen drivkraft og interesse for elevdemokrati. Ombudet er av den oppfatning at Elevorganisasjonen i Nordland har stor betydning for elevdemokratiet i fylket. I året som har gått, har de deltatt på drøftingsmøter og andre utvalg, eksempelvis gruppen som skal utarbeide et evalueringssystem for rådgivningstjenesten i Nordland. I media har de blant annet ytret seg om sitt syn på snusfri skole- og arbeidstid i Nordland fylkeskommune. Fylkesstyret har også hatt et samarbeid med sentralstyret i EO hvor det ble foretatt skolebesøk med allmøteskolering i temaene tilpasset opplæring, elevmedvirkning og vurdering. I 2011 har Nordland rekruttert to ungdommer til sentralstyret i Elevorganisasjonen. Disse er Axel Fjeldavli fra Bodø, og Ingvild Krey fra Hadsel. Dette viser at Nordland også det siste året har markert seg betydelig mer nasjonalt enn det de samlede resultatene på elevdemokrati kanskje skulle tilsi. Mye tyder på at vi har mange skoler som er langt fremme, tilrettelegger godt og tar elevdemokrati på stort alvor. Vi snakker om en god kultur for elevdemokrati i Nordland. Maria Finden fra EO holder innlegg ved skoleringen for elevråd i Narvik. Foto: Karine Johansen 8

9 3. OMBUDETS VIRKSOMHET Elevrådskurs For å få et godt elevdemokrati er det viktig at elevrådene får tilstrekkelig kunnskap om aktuelt regelverk, samt hvordan de kan jobbe, for selv å vinne frem med sine tanker og ideer. I denne forbindelse gav ombudet alle skolene, med elevrådet i spissen, et kursopplegg som skal kunne være utgangspunkt til en god start på nettopp dette. På hver av skolene ombudet besøkte, var det følgende program: EO- Nordland m/presentasjon Om elev- og lærlingombudsordningen Elevrådet Kap. 9a i opplæringsloven Rettigheter og plikter for elever Årshjul Eventuelle valg Ombudet har i 2011 hatt sterk fokus på elevenes psykososiale miljø under skoleringene. Elever, som opplever skolehverdagen som vanskelig, føler seg mobbet av medelever og/eller lærere, får lite utbytte av undervisningen. Elevrådet har et særlig ansvar som tillitsvalgte til å ivareta sine medelever og skape et trygt og godt skolemiljø. Ombudet opplever et sterkt engasjement fra elevene når det gjelder dette tema, og får høre om ulike opplevelser ved de enkelte skolene. For ombudet har det vært både lærerikt og viktig å gjennomføre elevrådskurs i alle skolene. Selv om det er en kostnad knyttet til en slik reiserute, ser ombudet det som nødvendig for å skolere hvert enkelt elevråd i Nordland, samt å gi dem en god start på elevrådsarbeidet. Tobakksfri skole og arbeidstid. Fylkestinget i Nordland vedtok i juni 2011 forslag i sak nr. 085/11. Saken omhandlet tobakksfritt miljø i alle fylkeskommunale virksomheter (i arbeids- og skoletiden fra 1. januar 2012). Det ble satt ned en prosjektgruppe med mandat til å forberede implementeringen av dette. Gruppen fikk i oppgave å utarbeide en strategi for gjennomføring av tiltak. Ombudet satt i prosjektgruppen med følgende mandat: Være bindeledd og talerør mellom prosjektgruppa og elevene i videregående skole. I tilknytning til ombudets kursvirksomhet for elevrådene på skolene, som foregikk mellom begynnelsen av september til slutten av oktober høsten 2011, ble det informert om vedtaket. Et hovedfokus var informasjon om vedtakets hensikt. Ombudet ba om konstruktive tilbakemeldinger om hvordan vedtaket kunne implementeres på en hensiktsmessig måte ut fra elevenes ståsted. 9

10 De fleste elevrådene var informert om vedtaket, men det var flere som ikke hadde fått denne informasjonen ved skolestart, og som hørte dette for første gang av ombudet. Engasjementet og tilbakemeldingene i denne saken, kan betraktes som særegent. Spørsmålene og innspillene fra elevrådene var så mange, at ombudet delte elevrådet inn i grupper og ba om skriftlige tilbakemeldinger og synspunkter på en mulig implementering av forbudet. Se forøvrig diagram side 12. Meningene om selve vedtaket var mange og delte, både positive og negative. Det kom frem mange konstruktive synspunkter og refleksjoner på hva som ble viktig for elevene i tiden før implementeringen, og etter en iverksettelse. De forholdene elevene var mest bekymret over var: Abstinenser-, og dårligere konsentrasjon Muligheter for håndheving Konsekvenser ved brudd Anmerkning og- nedsatt ordenskarakter Samme regler og konsekvenser for ansatte som elever Angiveri- dårlig stemning/miljø Formynderi Gjert Henrik Vedeler fra kreftforeningen holder foredrag for elevrådslederne 10

11 På mange av skolene stiller elevenes flertall seg bak et forbud som går på røyk, mens de stiller seg uforstående til et snusforbud, da dette påvirker omgivelsene på en annen måte. Det ble også påpekt fra mange av skolene at det var liten tid å forberede seg på et slikt vedtak. For eksempel burde det vært satt i gang et arbeid for dem som ønsker å slutte før vedtaket trer i kraft. Mange var positive til vedtaket, og fremhevet at det ble renere på skolen, ikke noe mas om snus i timene og derfor bedre konsentrasjon. Forslag på tiltak som elevene mener skolene bør vurdere i forbindelse med innføring av tobakksforbudet: Røykeplaster Nikotintyggegummi Frukt Røykeavvenningskurs Snuseavvenningskurs Gratis sunn mat til ikke-røykerne Egen temadag på skolene med fokus på røykestopp/snusstopp Individuell oppfølging/samtaler Saker/henvendelser til ombudet i 2011 I sektordiagrammene nedenfor følger oversikt over temaene på spørsmål, henvendelser og saker til ombudet i Ombudets involvering i de ulike henvendelser og saker har vært av variabel art. Råd, veiledning, svar, henvisning til andre, hjelp til utforming av klager, samtaler, deltakelse i møter i konfliktfylte saker, er eksempler på bistand gitt i I tillegg til de overnevnte henvendelsene har ombudet håndtert henvendelser over telefon, eller muntlig i forbindelse med reiser og etter ordinær arbeidstid. Oversikten under er derfor ikke uttømmende. 11

12 Utdrag av ombudets aktivitet 2011: Oversikt emner spørsmål fra elevrådskurs: 12

13 Oversikt emner på henvendelser fra elever: Oversikt emner på henvendelser fra lærlinger: Noen av enkeltsakene tok mye tid. Kompleksiteten i sakene gjorde at det var behov for både møte og reisevirksomhet. 13

14 4. OMBUDETS REFLEKSJONER FRA SKOLEÅRET 2011 I dette kapitlet kommer noen refleksjoner knyttet opp mot de målgruppene ombudet har. Det pekes også på områder hvor ombudet mener det bør settes inn tiltak med tanke på å forbedre de tjenestene som elever og lærlinger benytter seg av. Ombudet legger stor vekt på å være synlig ute blant elevene og lærlingene. Ombudet hadde i 2011 et mål om å besøke alle skolene, og ha et godt samarbeid med Elevorganisasjonen i Nordland. Dette anses som innfridd og det er ombudet tilfreds med. Et av delmålene for 2011 var å besøke noen av opplæringskontorene i Nordland. Når det gjelder besøk på opplæringskontor er dette viktig for å styrke dialogen, samt gjøre ombudsordningen bedre kjent. Dette arbeidet har ikke ombudet fått til i ønsket omfang. Ombudet hadde i liten grad kontakt med opplæringskontorene. Når det gjelder arrangementet, lærlingens dag, har ombudet deltatt med innlegg på samtlige av de invitasjonene som har funnet sted. Ombudet anser deltakelse på "Lærlingens dag" som den viktigste anledningen for å nå ut til flest mulig lærlinger med informasjon om ombudets rolle og oppgaver. Det er en løpende utfordring å sørge for at både elever, lærlinger og lærekandidater får kjennskap til ombudsordningen, særlig fordi det er nye elever/lærlinger hvert år. Kursing av elevråd, regionale samlinger, innlegg på rektorsamlinger og arrangere elevrådskurs, er de viktigste arenaene i skolesektoren for å gjøre ombudstjenesten både kjent og virksom. Dette ansvaret hviler i hovedsak på ombudet selv, men aktiv innsats fra skolene og bedriftene/opplæringskontor er nødvendig for å få informasjonen ut til elevene og lærlingene. Ombudet ønsker at alle ansatte på skolene og i virksomhetene også er kjent med ombudsordningen, og at det legges til rette for at oppslutningen på elevrådskursene blir god. Ombudets arbeidsituasjon Som nevn innledningsvis har det i 2011 vært to ombud i tjeneste fra august 2011, og ut året. Ekstrabevilgningen har konkret ført til at ombudet i 2011, kunne engasjere seg i større omfang enn tidligere. Det å nå ut til målgruppen i ønsket grad har vært en utfordring siden ordningen ble innført. Det er ønskelig at alle elever og lærlinger skal kjenne til ordningen slik at de kan benytte seg av den om de ønsker. Ombudet mener å ha lyktes i større grad med dette i 2011 ved at ombudet var mer synlig, og mer ute i fylket både på skoler og bedriftsbesøk. Et annet viktig punkt, er at ombudets faglige vurderinger kunne legitimeres gjennom to personer, i motsetning til bare en som er malen. Dette har vært nyttig for ombudene og et godt bidrag for å kvalitetsikre tjenesten. 14

15 Skolene I Nordland fylkeskommune er det 16 videregående skoler. Ombudet opplever at det i stor grad er vilje til samarbeid og et positivt klima mellom ombudet og virksomhetene. Ombudet opplever at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker at informasjon i større grad gjøres tilgjenglig for elevene, særlig i konfliktsaker. Det ville også vært en fordel om lærerne, og de andre ansatte ved skolene, kjente til ombudsordningen. Det er ønskelig at det skal være lett for elevene å finne informasjon om ombudsordningen i informasjonsmaterialet til den enkelte skole, samt at det på skolenes hjemmesider er link til ombudets hjemmeside. Ombudet har lagt opp til en frivillig linje og bedt om at skolene, sammen med elevene, finner tidspunkt hvor det passer at ombudet kommer på besøk til skolene. Det er et ønske, og et mål, fra ombudets side at alle elevrådene og skolene blir besøkt minst en gang i løpet av året. Elevene De aller fleste elevene i Nordland trives, dette kommer frem av elevundersøkelsen. Likevel er det elever som opplever skolehverdagen som utfordrende. Det rapporteres om mobbing i elevundersøkelsen. For å sikre den enkelte elev en trygg og god skolehverdag, er det viktig at ansatte i skolene tar nulltoleransen for mobbing, vold og rus på alvor. For at elevene skal være i stand til å ta i mot kunnskap og undervisning, må de vite at skolen er et trygt sted å være. Elevenes rett til et godt fysisk og psykisk skolemiljø Under elevrådsskurset for elevrådene i høst, hadde ombudet et hovedfokus på kap. 9a i opplæringsloven. Dette omhandler elevenes rett til et godt fysisk og psykisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. De tillitsvalgte fikk lære om hva dette betyr i praksis, og hva de kan gjøre, dersom de mener at elever opplever at de ikke blir tatt på alvor, eller følges opp på rett måte etter loven. Utforming av enkeltvedtak for de elevene som melder fra om brudd på kapitel 9a, er det viktigste tiltaket for at endring skal skje, og at elevene kan sies å ha et reelt rettsvern etter lovverket. Ombudets oppfatning er at slike vedtak sjelden fattes og at dette er en mangelvare i skolene. Det kan virke som om elevene og foresatte ikke vet nok om deres rettigheter til å gjøre henstillinger med utgangspunkt i kap 9a. På den andre siden er det forhold som tyder på at det også kan være et stort behov for kompetanseheving på dette området blant rektorene på skolene. Nasjonale tilsyn og rapporter viser at det er store mangler når det gjelder utforming og formidling av enkeltvedtak jf. kap 9a. Skoleledere har for liten kunnskap om dette, og de vegrer seg for å skrive vedtakene, da de opplever dette som konfliktopptrappende. Det er ingen grunn til å tro at Nordland er verken bedre eller dårligere enn landet for øvrig. Ombudet har gjennom kontakt med rektorer over en periode inntrykk av at det gjøres mye bra for å hjelpe elever, men at det finnes mangler når det gjelder utforming av enkeltvedtak. 15

16 Ombudets vurdering Ombudet mener det bør settes i gang et arbeid som fører til at elevene får den oppfølgingen de har krav på etter kap. 9a i opplæringsloven. Elevrådet Elevrådet er et selvstendig lovpålagt organ og velges av og blant elevene. Skolens oppgave er å tilrettelegge for og samarbeide med elevrådet. Jevnt over opplever ombudet at elevrådene fungerer relativt godt, og at både elevene og elevrådskontaktene er engasjerte. Det synes å være fokus på elevmedvirkning i Nordland, og ved samtlige av fylkets videregående skoler er det mer eller mindre fungerende elevråd. Ved alle de videregående skolene, er det utnevnt en kontaktperson for elevrådet, elevrådskontaktene. Ombudet er opptatt av at skolene styrker denne funksjonen. Elevrådene, da særlig elevrådstyrene (og elevrådskontakten) melder om at det kan være vanskelig å motivere elevene til å engasjere seg, spesielt siste halvåret. Dette er en utfordring på de aller fleste skolene. Tid er en annen faktor, elevene er på skolen primært for å lære og skal følge undervisning, ved krav om deltakelse på møter og andre alternative opplegg mister elevene mye verdifull undervisning. Det er viktig at elevrådet blir tatt på alvor og har jevnlige møter med skolens ledelse og er synlig i skolehverdagen, dette vil være med å bidra til at elevrådsarbeidet oppleves meningsfylt og at engasjementet blant elevene øker. Elevrådskontaktene har en veilederfunksjon som skal ivareta elevrådet gjennom året. Det er stor forskjell mellom skolene, hvordan denne tjenesten er organisert. Størrelsen på stillingene varierer, og ombudets inntrykk er at det settes av for lite ressurser til denne funksjonen. Stillingsstørrelsen må være slik at den samsvarer med de behov elevrådet har og eventuelle behov for opplæring/ kompetanseheving. Samling for elevrådsledere og elevrådskontakter september 2011 Suksessen fra 2010 ble gjentatt også i 2011 med en ny samling for elevrådskontakter. I 2011 ble også elevrådsledere invitert. 16 av 17 skoler var representert på denne samlingen. Samlingen hadde fokus på å gi disse to gruppene nyttig informasjon om elevdemokrati og elevrådsarbeid. Kurset var i samarbeid med ombudet og utdanningsavdelingen. Tema for dagen var årets Operasjon Dagsverk, elevdemokrati, rettigheter og plikter for elever, skolemiljøutvalgsarbeid og hvordan bistå elevrådet i rollen som elevrådskontakt. Tilbakemeldinger fra kurset viser at det er et ønske, og ikke minst et behov, for lignende kurs, og at mange synes det er nyttig å møtes på en slik arena for å utveksle erfaringer og tilegne seg kunnskap. Det ble blant annet gitt tilbakemelding om at dette var den beste samlingen som har blitt avholdt til nå. Til stede på samlingen var ombudet, fylkesutdanningssjefen, fylkesråd for utdanning, elevorganisasjonen, utdanningsavdelingen, samt både elevrådsledere og elevrådskontakter. Samlingen ønskes videreført av begge gruppene. Ombudets vurdering er at det er et stort behov for denne gruppen å ha en arena for erfaringsutveksling. Dette samt meddelelse av kompetanse, er viktig for det enkelte elevrådet og den enkelte skole. 16

17 Her er noen av tilbakemeldingene fra dagen når det gjelder nytteverdi av kurset: Kjempenyttig og godt opplegg. Viktig å treffe kollegaer og diskutere roller og funksjoner. Kjempefint med en arena for både elevrådsledere og elevrådskontakter. Ønske om å ha egen spørretime med fylkesutdanningssjefen og fylkesråden for utdanning. Nyttig gjennomgang, men altfor kort tid på de ulike temaene. Fint at det ble tid til erfaringsutveksling. Nordland har behov for to elev- og lærlingombud. Fagopplæring i bedrift Nordland fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger, og lærekandidater i bedrift. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at fylket ligger langt opp på tabellen i nasjonal sammenheng når det gjelder formidling av lærlinger. Dette er positivt og viser at både fylkeskommunen og næringslivet har stort fokus på dette. I følge seksjon for fagopplæring oppgis følgende: Det ble godkjent 1305 lærekontrakter mot 1244 året før. 815 lærlinger og 37 lærekandidater med opplæringsrett fikk læreplass i Som i 2010 ble det også i 2011 en vekst i antall voksne lærekontrakter med totalt 453 kontrakter, 24 flere enn foregående år. Antallet tilsier at det var 3402 lærlinger og lærekandidater under opplæring i lærebedriftene i Nordland i Tall fra Nfk viser at antall formidlede læreplasser har steget de siste årene. Dette er positivt, men når det er sagt, er det flere områder som bør forbedres innen fagopplæring. Ved inngangen av 2011 hadde fylkesrevisjonen nettopp levert en undersøkelse som tar opp forhold ved fagopplæringen. Fylkesrevisjonen gjorde flere funn. Et av disse er at det ikke er foretatt noen lærlingundersøkelse siden 2008 i Nordland. Videre vises det til at seksjon for fagopplæring ikke er en del av et overordnet kvalitetsystem som kreves i følge opplæringsloven. De kvalitetsvurderingene som gjøres er ikke systematiske, eller fremlagt for yrkesopplæringsnemda og fylkestinget. Videre kom følgende anmerkninger fra fylkesrevisjonen: Det rapporteres ikke til fylkestinget om tilstanden innen læringsmiljøet til lærlingene. Kravet om at lærebedriftene skal rapportere en gang i året til fylkeskommunen følges ikke opp. Det er ikke gode nok rutiner i seksjon for fagopplæring, som sikrer at ungdom som faller ut av opplæringen blir kontaktet av oppfølgingstjenesten. En stikkprøve viste at av 25 hevede lærekontrakter ble bare syv meldt videre til oppfølgingstjenesten. 17

18 Ombudets vurdering Det er viktig å undersøke hvordan ordningene vi har, påvirker og oppfattes av lærlingene. Ombudet mener derfor at det er meget uheldig at det ikke foretas jevnlige, systematiske og overordnede kartlegging av hvordan lærlingene har det ute i bedriftene. Dette både når det gjelder faglig oppfølging og når det gjelder generell trivsel. Ombudet mener at dette bør tas tak i snarest. Å kvalitetsikre opplæringen er viktig. Et overordnet system som setter de ulike fokusområdene inn i en sammenheng, sikrer at man har et jevnlig fokus og derfor bedre kan følge opp, evaluere og sette inn tiltak der det er behov. Et overordet system for kvalitet må derfor på plass innen fagopplæringen. Når det gjelder svikt i rutinene om rapportering på ungdom som faller ut av opplæringen, er dette meget uheldig fordi noen ungdommer ikke vet hvilke muligheter de har videre, og trenger hjelp og veiledning til å komme seg videre i et opplæringsløp. Ombudets utfordring i forhold til lærlinger Nordland er langstrakt fylke med mange lærlinger. Det er vanskelig for ombudet å få gjort seg synlig for enkeltindividene, men der ombudet er tilstede, dukker det også opp spørsmål fra lærlingene. Nordland fylkeskommune er en stor institusjon og det kan for mange unge fremstå som et vanskelig landskap å orientere seg i. Hvor skal man ringe og hvem skal man spørre etter? Det er derfor positivt at seksjon for fagopplæring har et mål om å besøke lærlinger i bedriftene i større grad. Det har i 2011 vært enkeltsaker som gjenspeiler behovet for en tettere kontakt mellom ombud, seksjon for fagopplæring og lærlinger. Når ombudet først kommer inn i bildet er det gjerne et tidkrevende og omfattende arbeid. Større kjennskap til ombudet kan bidra til at lærlinger tar kontakt på et tidligere stadium og det lettere kan bli en løsning på de utfordringene lærlingen opplever. Prosjekt "En bedre skole" og gjennomføring av videregående opplæring i Nordland. I tabellen under viser tallene at antall elever som slutter på skolen kryper nedover. Dette er en positiv utvikling både for enkeltindividet og samfunnet for øvrig. Ombudet vil trekke frem fylkestingets satsing på "En bedre skole" som en betydelig faktor. Gjennom prosjektperioden har alle skolene hatt sine prosjekter tilpasset de utfordringene de har knyttet til gjennomføring og kompetanseheving. Formålet har vært å få flere elever igjennom. Resultater presentert av lærlingslaben har vist at Nordland er på rett vei, og mange skoler gjør mye rett. Tiltak som sommerkurs for elever som ønsker å få en god start når høsten kommer, tett oppfølging fra første fraværsdag, tilrettelagt opplegg innen kroppsøving, er noen av tiltakene som har hatt stor suksess og med gode utfall. Ombudet skrev i en kronikk i Avisa Nordland i 2010 om sin bekymring for konsekvensene ved avslutning av prosjektet våren Ombudet mener fremdeles at prosjekter med individfokus er meget viktig for å høyne gjennomstrømningen i videregående opplæring. I følge lærlingslaben vil det å snu 18

19 utviklingen vil ta lang tid, og vi vil ikke kunne se resultatene av en slik satsing før det er gått flere år. Det er derfor viktig at skolene følger opp tiltakene som var en del av prosjektet "En bedre skole" selv om dette formelt er over i Skoleår Elevtall Sluttet Prosent 2003/ ,6 2004/ ,1 2005/ ,1 2006/ ,8 2007/ ,9 2008/ ,7 2009/ ,6 2010/ ,2 Kilde: Lærlingslaben ØKONOMI Elev- og lærlingombud Budsjett Regulert budsjett Regnskap Budsjettavvik Lønn Kjøp av varer og tjenester Inventar og utstyr Overføringer (tilskudd) Sum utgifter Refusjoner (eksl. innt.ført mva-komp) Finansinntekter Sum Inntekter Netto utgift Som nevnt tidligere vedtok fylkestinget i juni 2011, en ekstrabevilgning på kr til ombudstjenesten. Dette ble brukt til å forlenge vikariatet til stillingen som ombud, og medførte dermed at Nordland hadde to fulle stillinger i ombudstjenesten fra utgangen august og ut året. Av tabellen ser vi et budsjettavvik på Bevilgningen kom midt i året, og rett foran en travel høst hvor ombudet er mye på reise i forbindelse med kursing av elevrådene. Store deler av høsten er fastlagt i god tid, og er en medvikende årsak til at midlene ikke er brukt opp. Ombudets budsjett går i hovedsak til å lønne ombudet samt å dekke selve tjenesten. Det vil i stor grad være administrative kostnader som lokalitet, telefon med mer, og ikke minst en betydelig reisevirksomhet. 19

20 6. HANDLINGSPLAN FOR OMBUDET 2012 Utføre virksomhet i tråd med ombudets mandat vedtatt av fylkestinget i Nordland. I det ligger å være brobygger, en kritisk og konstruktiv samarbeidspartner, og en pådriver på elevers og lærlingers premisser. Jobbe for at elevdemokratiet har så gode betingelser som mulig i Nordland. Gjøre ordningen bedre kjent, spesielt blant lærlinger. Dette forutsetter samarbeid med, utdanningsavdelingen, skoler, bedrifter, opplæringskontor og andre. Stå til disposisjon for Elevorganisasjonen i Nordland. Besøke alle elevrådene ved de videregående skolene i 2012, og bidra til at det lokale elevdemokratiet har så gode vilkår som mulig. Fortsette arbeidet i arbeidsgruppe, kokebok for elevrådskontakter, nasjonal satsing av elev- og lærlingombudene i Norge. Få på plass et system for distribusjon av bekreftelser og attester for tillitsvalgte i elevråd. 7. UTFORDRINGER 2012 Utfordringene for 2012, handler om å disponer de ressursene ombudet har på en best mulig måte. Det betyr at ombudets aktivitet knyttes til formål som gagner flest mulig elever og lærlinger både på individnivå og systemnivå. Individnivå Ombudet må etterstrebe å gjøre seg synlig for flest mulig elever og lærlinger i hele fylket. I 2011 fikk alle elevrådene besøk av ombudet. Dette er svært viktig for at elevene skal få både informasjon om hva ombudet kan bidra med, og at de får et ansikt å forholde seg til. Ombudet får oftest henvendelser fra elevråd eller enkeltelever etter elevrådskurs på høsten. Også i 2011 var det eksempler på enkeltsaker hvor ombudet hadde en rolle. Disse sakene kan være resursskrevende både når det gjelder skrivearbeid, møtevirksomhet, og reisetid. Ingen enkeltsaker ble avvist 2011, og viser at ombudet prioriterer å bistå elever eller lærlinger når de ber om det. For ordens skyld vil denne bistanden være i tråd med ombudets mandat, vedtatt av fylkestinget. Når det gjelder lærlinger, er det et fåtall lærlinger som får høre om ombudsordningen. Unntaket er lærlinger som deltar på "Lærlingens dag" som arrangeres av opplæringskontorene i samarbeid med seksjon for fagopplæring i utdanningsavdelingen, Nfk. Det betyr at denne arenaen er den viktigste for å nå ut til lærlinger. I 2011 fikk ombudet invitasjon til å delta med innlegg på tre arrangementer av denne typen. Ombudet kjenner ikke til at det finnes lærlingeråd, hvor lærlinger kan løfte opp, og ytre seg om problemstillinger som gjelder dem som en samlet gruppe. Ombudet ser i denne sammenheng bort fra arbeidslivsorganisasjoner, og Yrkesopplæringsnemda i Nordland, som har en lærlingerepresentant med personlig vara med i nemda. I mangel på et demokratisk organ for lærlinger, vil det være desto viktigere at ombudstjenesten er kjent og tilgjengelig. 20

21 Systemnivå Ombudet skal ivareta en oppgave som bindeledd, høringsinstans, delta i råd og utvalg sammen med, eller på vegne av, elever og lærlinger. Dette er et viktig arbeid og sikrer kontinuitet i arbeidet knyttet til elevdemokrati, og medvirkning. For eksempel kan dette bidra til å overføre kunnskap og informasjon mellom gamle og nye representanter i elevrådet/ EO. Oppsummert mener ombudet at de største utfordringene i 2012 er: Ha en mest mulig balansert ressursbruk fordelt på individ- og systemnivå. Arbeide videre med å få innpass på arenaer der ombudet treffer lærlinger. Behandle enkeltsaker i den grad ombudet har kapasitet. Mange baller i luften er ikke enkelt. 21

22 8. OPPSUMMERING Resultatene fra årets elevundersøkelse viser at Nordland ligger godt an i forhold til nasjonalt nivå. Vi har hatt en aktiv elevorganisasjon og i fjor rekrutterte Nordland to representanter inn til EO`s sentralstyre. Saken om tobakksfri skole og arbeidstid vakte stort engasjement hos elevene. De hadde mange tanker og innspill som kan tas til etterretning for å få gode prosesser under iverksettelse i en så kontroversiell sak. Henvendelsene som kommer til ombudet i er ikke unike for vårt fylke, men lik de som rettes mot ombud i andre fylker. Ombudet hører at mange elever og lærlinger opplever å få anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Det virker også som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp lokalt, når de har behov for det. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse utfordringer/konflikter på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses saker internt på skolene eller i bedriftene, av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Ombudet har en oppfattelse av at det er for liten kompetanse med tanke på håndtering i saker, hvor den enkelte elevs rett til enkeltvedtak kommer i betraktning, jf. kap.9a i opplæringsloven. Ombudet mener at skolelederne bør øke sin kompetanse på dette området. Elev- og lærlingombudene hadde i 2011 faglig regi på samlingen for elevrådsledere og elevrådskontakter med gode tilbakemeldinger. Fylkesrevisjonens rapport om Oppfølging av fagopplæringen, viser at det er flere forhold som det bør rettes opp i, innenfor opplæring i bedrift. Det foreligger for eksempel ikke undersøkelser eller rapporter til fylkestinget om tilstanden innen læringsmiljøet til lærlingene. Prosjektet "En bedre skole" ses i sammenheng med at frafallet i videregående opplæring har sunket. Ombudet mener at tiltak knyttet til enkeltindividet blir viktig å satse videre på i årene som kommer. I skjæringspunktet mellom individnivå og systemnivå, må ombudet prioritere hva som skal vektlegges i arbeidet. Det er ikke tvil om at ombudet i året 2011 gav en bedre tjeneste til målgruppen, i kraft av to ombud i sving. Nordland fylke er et fylke med store avstander. Kostnadene knyttet til reisevirksomhet er forholdsvis store både på tidsbruk og på økonomisiden. Det er en stor utfordring å lykkes og være til stedet, i stor nok grad på skoler, bedrifter, samlinger, og opplæringskontor i fylket. Det er også slik at det ikke er gitt, at ombudet blir invitert til arenaer hvor det kan være naturlig å delta. Samtidig har ombudet erfart at det er gjennom tilstedeværelse at ombudet får utfylt sitt største potensial på individnivå, og systemnivå. Det er gjerne i forbindelse med reiser og arrangementer at enkeltsaker dukker opp fra både elever og lærlinger. Ombudet ser på tilstedeværelse som kanskje noe av det viktigste i jobben. Høsten 2011 har vært en enestående mulighet for ombudet med to stillinger å fokusere og ivareta elever, lærlinger og lærekandidaters interesser. Forsterkningen av ombudstjenesten gjorde det mulig for ombudet å yte bistand i samtlige enkeltsaker hvor ombudet ble forespurt. Ombudet deltok på tre arrangementer av typen "Lærlingens dag". Flere av sistnevnt aktivitet i 2011 foregikk samtidig, og ville måttet vike på grunn av mangel på kapasitet uten en forsterkning av ombudstjenesten. 22

23 Distribusjon av årsmeldingen Årsmeldingen vil bli distribuert til alle videregående skoler i Nordland fylke. Videre vil den bli distribuert til utdanningsavdelingen, fylkesråd for utdanning, folkehelseavdelingen, Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, Elevorganisasjonen i Nordland, Elevorganisasjonen i Norge, Kreftforeningen, arbeidsutvalget for opplæringskontorene i Nordland, Ungdommens fylkesting, Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Kunnskapsdepartementet og elev- og lærlingombudene i Norge. Årsmeldingen blir distribuert til enkeltpersoner etter ønske, og vil også legges ut på ombudets internettside, nfk.no/elevombudet. Foto: Karine Johansen. 23

24 VEDLEGG Vedlegg 1 STILLINGSBESKRIVELSE FOR ELEV- OG LÆRLINGOMBUDET I NORDLAND MANDAT Elev- og lærlingombudsordningen skal dekke alle som befinner seg i et opplæringsløp i regi av Nordland fylkeskommune. For private videregående skoler kan ombudet engasjere seg på saksområder der Nordland fylkeskommune har et ansvar. For tiden gjelder dette områdene eksamen og spesialundervisning. Elev- og lærlingombudets viktigste oppgave er å styrke og videreutvikle elever, lærlingers og lærekandidaters medvirkning og deltakelse i opplæringen. Elev- og lærlingombudet skal være en brobygger mellom skolene/lærebedriftene, fylkeskommunen og elever, lærlinger og lærekandidater. I dette ligger å være et bindeledd mellom partene. Elev- og lærlingombudet skal bidra til å skape kontakt, spre kunnskap og informasjon mellom de ulike partene. Formålet er å fremme samarbeid og dialog, samt å forebygge misforståelser og konflikter. Elev- og lærlingombudet har ikke vedtakskompetanse. Elev- og lærlingombudet skal utgjøre en viktig ressurs for alle aktører i skolesamfunnet og opplæringsinstitusjoner både som en kritisk samarbeidspartner og en pådriver på elevers, lærlingers og lærekandidaters premisser. Organisering Elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående opplæring. Elev- og lærlingombudet skal handle på et fritt og selvstendig grunnlag og skal derfor være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i det faglige arbeidet. Ombudet rapporterer til fylkestinget. Varighet Stillingen er på 100%, åremål av 6 år i tråd med kommunelovens 24 (2). Det vil være mulighet for å reengasjere for en ny periode utover dette (jf. FT-sak 77-00). 24

25 ARBEIDSOPPGAVER Ombudsrollen arbeide for at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal få en rettferdig behandling etter lov, forskrift og fylkeskommunalt regelverk. samarbeide med skolene, elevorganisasjonen, opplæringskontorene, bedriftene og partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og andre instanser som ombudet måtte finne hensiktmessig. delta i råd, utvalg og forum hvor elever- og lærlinginteresser bør være representert. være en pådriver for at skolene og opplæringsinstitusjonene følger de sentrale styringsdokumenter hva angår elever, lærlinger og lærekandidaters rettigheter og plikter. årlig legge frem en rapport til fylkestinget i Nordland om sin virksomhet. Opplæring og informasjonsarbeid Elev- og lærlingombudet skal drive opplæring og informasjonsarbeid for å øke elevers, lærlingers og lærekandidaters bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. Dette skal være et supplement og ikke en erstatning i forhold til den oppfølgingen som skolene selv har ansvaret for, gjennom lov, forskrift og fylkeskommunale pålegg og retningslinjer. Elev- og lærlingombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Veiledning og hjelp Elev- og lærlingombudet skal være en talsmann for elever, lærlinger og lærekandidater i saker og spørsmål av spesifikk eller generell art. Elev- og lærlingombudet skal gi råd og veiledning om hvordan elever og lærlinger selv kan påvirke, løse problemer og utfordringer de møter i læresituasjonen. Dersom saken ikke fører frem, kan ombudet, etter anmodning fra enkeltelever, klasser, grupper, lærlinger og lærekandidater, ta saken opp på vegne av disse overfor aktuell læreinstans. Ombudet kan ta opp saker med aktuell innstans på prinsipielt grunnlag for å hevde elevers, lærlingers og lærekandidaters interesse og rettigheter etter lov og forskrift, rundskriv, direktiver og andre relevante dokumenter. Veiledning i enkeltsaker Elev- og lærlingombudet skal gi veiledning om eksisterende klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas ved for eksempel å bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Elev- og lærlingombudet har ikke vedtakskompetanse og kan derfor ikke fatte vedtak, eller omgjøre vedtak som blir gjort av øvrige forvaltningsorgan. Ombudets vurderinger er av rådgivende og ikke besluttende karakter. 25

26 SPESIFISERING AV OMBUDSROLLEN Forhold som kan tas opp av elev- og lærlingombudet Dersom elever, lærlinger, lærekandidater, eller foresatte som på vegne av umyndige, eller ved samtykke fra nevnte grupper, ønsker det, kan ombudet dersom det finner det hensiktsmessig, ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge det frem for aktuell innstans. Dette kan dreie seg om uheldige eller kritikkverdige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Elev- og lærlingombudets vurderinger i slike tilfeller er også av rådgivende karakter. Elev- og lærlingombudet kan ta opp saker for å få klarhet i hvordan lov, forskrift og fylkeskommunale eller interne retningslinjer tolkes, håndheves og praktiseres i skole, opplæringsinstitusjoner og utdanningsavdelingen i fylket. Taushetsplikt Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt kommer til anvendelse for elevog lærlingombudets virksomhet. 26

27 27

28