INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE"

Transkript

1 INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE 1 av 229 Dato: Sted: Spiserom BaSam (bygg 14), Adamstuen Tid: Kl INNKALLING TIL MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Saksnr. Sakstittel Tid Side 17/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste /2016 Godkjenning av protokoll fra og /2016 Referat fra IDF-møtet (deles ut i møtet) 20/2016 Orienteringssaker fra Styreleder Rektor 21/2016 Faglig presentasjon av professor Tor Einar Horsberg ved Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi; «Lakselus kan den bekjempes?» /2016 Status fra Prosjektstyret /2016 Rektors resultatmål for /2016 Styringsmodell for NMBUs øverste ledelse fra /2016 Årsrapport ( ) /2016 Forberedelse til etatsstyringsmøtet 81 27/2016 Årsregnskap /2016 Økonomirapport 3. tertial Overføring av midler fra 2015 til /2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting 30/2016 Helse, miljø og sikkerhet NMBU. Årsrapport /2016 Årsrapport likestilling ved NMBU /2016 Årsrapport for Forskerutdanningen ved NMBU for /2016 Referatsaker: a) Oppdatert årsplan for 2015/2016 b) Brev fra Riksrevisjonen (RR) datert: : Regnskapet interrimsrevisjon NMBU (uts. off. jfr. rrevl. 18(2) NMBU Universitetsstyret Møtedato

2 2 av Saksnr. Sakstittel Tid Side 34/2016 Evt. c) Brev fra RR datert: : Riksrevisjonens undersøkelse om konsulentbruk i staten d) Brev til RR datert : Spørsmål til regnskapet 2015 interrimsrevisjon NMBU (unt. off. iht. rrevl. 18 (2) e) Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert: : Høring Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra f) Brev fra KD datert: : Høring bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring NOU 2015:14 g) Brev fra KD datert: : Rundskriv om endringer i opptaksskriften 2016 h) Brev til KD datert : Høring forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning i) Brev fra KD datert: : Vedrørende Riksrevisjonens rapport om bruk og utstedelse av vitnemål i kunnskapssektoren j) Brev fra KD datert: : Rekruttering til lærerutdanning og tilbud om forkurs i matematikk. k) Brev til KD datert: : Rapportering av institusjoners samarbeid med eksterne aktører om høyere utdanningsstudier i Norge. l) Referat fra Prosjektstyremøte m) Referat fra Prosjektstyremøte n) Referat fra møte i Forskningsutvalget Eventuelt forfall meldes Lise Gorseth på epost 18TUlise.gorseth@nmbu.noU18T eller tlf Siri B. Hatlen styreleder NMBU Universitetsstyret Møtedato

3 US-sak 18/2016 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET 3 av 229 Dato: Sted: Lysebu hotell Tid: Kl , kombinert styreseminar og styremøte Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad, Camilla Kielland, Jørgen Skeide, Ruth Haug, Trond Langseth, Marianne Harg, Siri Bakøy, Jens Oddershede, Morten Sørlie, Alf Bjørseth, Øystein Evensen Administrasjonen: Mari Sundli Tveit, Halvor Hektoen, Jan Olav Aasbø (unntatt sak 6/2016), Birger Kruse (unntatt sak 6/2016) Protokoll: Lise Gorseth Saksnr. Sakstittel 01/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste Rapport fra utvalget som har evaluert NMBUs styrings- og ledelsesmodell ble lagt fram i møtet. Universitetsstyret besluttet å føre opp styrets gjennomgang av evalueringsrapporten som egen sak (sak 13/2016). Vedtak: Universitetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. 02/2016 Godkjenning av protokoll fra Vedtak: Universitetsstyret godkjenner protokollen. 03/2016 Referat fra IDF-møtet Vedtak: Referat fra sentralt IDF-møte ble delt ut i møtet. Punktene fra referatet ble orientert om under hver enkelt sak. Referatet legges ved protokollen. 04/2016 Orienteringssaker fra Styreleder o Møte med Kunnskapsdepartementet om kostnader i Samlokaliseringsprosjektet/Brukerutstyrsprosjektet, jfr. Universitetsstyrets vedtak i sak (107/2015). NMBU Universitetsstyret Møtedato

4 4 av Rektor o Ut over den skriftlige redegjørelsen opplyste rektor om følgende: NMBU er tildelt to priser fra Olav Thon Stiftelsen i 2016: Professor John Debenham og professor Lucy Robertson ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi får pris i kategorien «støtte til nasjonale undervisningsrelaterte forskningsprosjekter» for prosjektet «ParaWild» (1,2 mill. kroner). Professor Vidar Selås ved Institutt for Naturforvaltning får nasjonal fagpris for fremragende undervisning innen zoologi, økologi og naturforvaltning (0,5 mill. kroner) Pasientgrunnlaget milepælsplan legges fram på neste møte #TenkOm-video ble vist 05/2016 Status fra prosjektstyret ved prosjektstyreleder Olaf Melbø Olaf Melbø redegjorde for status for Universitetsstyrets bestillinger til prosjektstyret gjennom en presentasjon med følgende hovedpunkter: 1. SLP/BUT historikk 2. Status 3. Utfordringer 4. Driftsutgifter 5. Strategisk Campusplan Vedtak: Melbøs redegjørelse ble tatt til orientering. Universitetsstyret ber rektor bidra til at oversikt over framtidige driftskostnader som følge av SLP/BUT blir beregnet så raskt som mulig. Styret ber rektor videreføre dialogen med Kunnskapsdepartementet om ansvar og kostnadsdekning for bygge- og utstyrsprosjektene. 06/2016 Styrets egenevaluering (unntatt offentlighet, jfr. offl. 14 og 23, 1. ledd) Styret gjennomførte evaluering av eget arbeid. NMBU Universitetsstyret Møtedato

5 5 av /2016 Rektors resultatmål for 2016 Saken ble utsatt til neste styremøte. 08/2016 Plan for internrevisjon 2016 Vedtak: Universitetsstyret slutter seg til revisjonsplanen som er utarbeidet av Pricewaterhouse Coopers (PWC). 09/2016 Kvalitetsmelding 2015 Vedtak: Universitetsstyret tar kvalitetsmeldingen til orientering. 10/2016 Tildelingsbrev NMBU 2016 Styret hadde en foreløpig drøfting av hvilke strategiske saker NMBU skal melde til etatsstyringsmøtet 12. mai kl Til styremøtet 10. mars vil rektor legge fram en konkretisering av de strategiske saker basert på styrets drøfting. Vedtak: Styret tar tildelingsbrev for 2016 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til etterretning. 11/2016 Fullmaktssaker 2. halvår 2015 Vedtak: Universitetsstyret tar rektors avgjørelser på fullmakt til etterretning. 12/2016 Referatsaker: a) Oppdatert årsplan for 2015/2016 b) Brev fra Riksrevisjonen (RR) datert : Spørrebrev Etterlevelsesrevisjon av eiendomsforvaltning i universitets- og høgskolesektoren (uts. off. jfr. rrevl. 18(2) c) Brev til RR datert : NMBU sitt svar på spørrebrev Etterlevelsesrevisjon av eiendomsforvaltning i universitets- og høgskolesektoren for 2015 (uts. off. jfr. rrevl. 18(2) d) Brev til RR datert : Regnskap og årsavslutning for NMBU 2015 e) Brev fra kunnskapsdepartementet (KD) datert : Veileder i terrorsikring NMBU Universitetsstyret Møtedato

6 6 av f) Brev fra KD datert : Invitasjon til kunnskapsministerens kontaktkonferanse med universiteter og høyskoler 2016 tema Kvalitet i høyere utdanning g) Brev fra KD datert : Rapportering av institusjoners samarbeid med eksterne aktører om høyere utdanningsstudier i Norge h) Brev fra KD datert : Høring Forslag til endring i forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen i) Brev fra KD datert : Invitasjon fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til innspillskonferanse om humanistisk forskning og utdanning 15.januar 2016 j) Brev fra KD datert : Høring Evaluering av virkemiddelapparatet for kommersialisering av offentlig finansiert forskning k) Brev fra KD datert : Nytt varamedlem i styret for NMBU fram til l) Brev fra KD datert : Innhenting av personell fra andre etater til Utlendingsdirektoratet (UDI) informasjon m) Brev fra KD datert : Endring i gradsforskriften sivilingeniør og siviløkonom n) Brev fra KD datert : Fastsetting av forskrift om praktisk pedagogisk utdanning o) Brev fra Språkrådet datert : Målbruk i offentlig tjeneste 2015 p) Brev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) datert : Oppnevning av nytt Råd for dyreetikk q) Brev fra KD datert : Etablering av Statens innkjøpssenter Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter r) Brev fra KD datert : Orientering om undersøkelse blant dekaner ved utvalgte universiteter og høyskoler FoU i profesjonsfag med korte forskningstradisjoner s) Orientering om val av nye styrerepresentantar for dei mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstillingar t) Utkast til referat fra Prosjektrådsmøte u) Referat fra Forskningsutvalget v) Brev fra rektor til studentene ved IMT datert Vedtak: Universitetsstyret tar sakene til orientering. 13/2016 Rapport om evaluering av NMBUs styrings- og ledelsesmodell Ved prøvevotering ble det avgitt 9 stemmer for at antall enheter på styringsnivå to skal utgjøre maksimalt 6. 2 stemte for at antallet enheter på styringsnivå to skulle utgjøre 5 til 7 (Haug og Sørlie). NMBU Universitetsstyret Møtedato

7 7 av Vedtak: Rapport om evaluering av NMBUs styrings- og ledelsesmodell ble framlagt for universitetsstyret 21. januar Universitetsstyret mener utvalget bestående av professor Tom Colbjørnsen (leder), professor Torbjørn Digernes og professor Lisa Sennerby Forsse har gjennomført en evaluering av NMBUs styrings- og ledelsesmodell i henhold til mandatet som er gitt fra styret. Rapporten er grundig og er vel underbygget og begrunnet. Styret er meget godt fornøyd med det utførte arbeidet fra utvalget. Universitetsstyret deler evalueringsutvalgets vurdering om at NMBU har gått over fra en fusjonsfase til en mer drifts- og utviklingsorientert fase. For å styrke NMBUs mulighet til å oppfylle sin visjon, mål og samfunnsoppdrag vil styret endre styrings- og ledelsesmodellen med følgende hovedgrep: - Gjennom delegering vil styret styrke rektors rolle, ansvar og fullmakter i saker som angår den faglige og administrative virksomhet - Redusere antall styringsnivåer fra tre til to - Forenkle og effektivisere det administrative apparatet for å understøtte den faglige virksomheten på en best mulig måte - Antallet faglige enheter på nivå to skal utgjøre maksimalt 6 Innenfor denne ramme ber universitetsstyret rektor om å utarbeide forslag til prosess, tidsplan, budsjett, organisering av prosessen innen medio februar som legges fram for universitetsstyret til godkjenning. Universitetsstyret legger til grunn at prosessene som skal lede fram til vedtak om endret styrings- og ledelsesmodell, inklusive gjennomgangen av administrasjonen, ivaretar god informasjon og medvirkning. De nødvendige omstillingstiltak for å gjennomføre ny styrings- og ledelsesmodell gjennomføres uten bruk av oppsigelser. Universitetsstyret legger til grunn at nødvendige vedtak om framtidig styrings- og ledelsesmodell skal være gjort i løpet av første halvår Når styret legger an dette tidsperspektivet, er det fordi styret mener NMBU ikke kan vente lenger med å utvikle en modell som bedre setter institusjonen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer. Spørsmålet om rekruttering av rektor (valg eller ansettelse) fra neste styreperiode er ikke berørt av utvalget. Dette er et forhold som vil ha innvirkning på den sentrale administrative organisering. Styret vil avklare denne problemstillingen i løpet av første halvår Styrets vedtak er enstemmig. 14/2016 Evt. Det var ingen saker til eventuelt. NMBU Universitetsstyret Møtedato

8 US-sak 18/2016 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET 8 av 229 Dato: Sted: Styrerommet og per telefon Tid: Kl Tilstede: Siri B. Hatlen, Camilla Kielland (tlf), Jørgen Skeide, Erik Ropstad, Trond Langseth (tlf), Marianne Harg (tlf), Siri Bakøy, Jens Oddershede (tlf deltok ikke på eventuelt), Morten Sørlie, Alf Bjørseth (tlf), Øystein Evensen (tlf) Fraværende: Ruth Haug Administrasjonen: Mari Sundli Tveit, Halvor Hektoen, Jan Olav Aasbø, Siri Margrethe Løksa, Birger Kruse Protokoll: Lise Gorseth Saksnr. Sakstittel 15/2016 Plan for endring av styrings- og ledelsesmodell Referat fra sentralt IDF-møte ble delt ut i møtet. Punktene fra referatet ble orientert om. Referatet legges ved protokollen. Det ble stilt spørsmål til rektor om styrets vedtak i sak 13/2016 om Rapport om evaluering av NMBUs styrings- og ledelsesmodell var lovlig i henhold til hovedavtalens bestemmelser. Rektor orienterte om at det var tatt kontakt med departementet som bekreftet at vedtaket var lovlig fattet. Universitetsstyret ber rektor utarbeide en tidsplan for iverksetting av ny organisasjonsmodell. Det blir viktig å sikre at andre utviklingsprosesser, eksempelvis Campusplanarbeidet, samordnes med omorganiseringsprosessen. Vedtak: Universitetsstyret gir sin tilslutning til fremlagt overordnet fremdriftsplan og organisering for endring av NMBUs styrings- og ledelsesmodell. Det legges til grunn at styret får til behandling: 10. mars: Organisering av øverste ledelse herunder sak om valgt/ansatt rektor 28. april: Modell for faglig organisering; modell for administrativ organisering; prinsippskisse for organisering av tilsettingsmyndighet 16. juni: Revidert styring og ledelsesmodell NMBU Universitetsstyret Møtedato

9 9 av Universitetsstyret bevilger kr fra styrets reserve til prosessen for endring av styrings- og ledelsesmodell. 16/2016 Evt. Universitetsstyret hadde en kort gjennomgang av Kunnskapsdepartementets brev av : Avklaring av regler om stemmegiving. NMBU Universitetsstyret Møtedato

10 10 av 229 US 20/2016 REKTORS ORIENTERING TIL UNIVERSITETSSTYRET Saksansvarlig: Mari Sundli Tveit Saksbehandler(e): Lise Gorseth Arkiv nr: 16/00158 Fremragende Forskning og Utdanning (FFU) NMBUs talentutviklingsprogram er i gang med de 9 første talentene. Talentene velger nå sin mentor og de utarbeider sin arbeidsplan. Første samling for talentene er satt til primo juni. Første samling i Faglig ledelse er satt til ultimo mars. Det er videre tre to-dagers samlinger i april, juni og september. Aktivitetene i kvalitet i alle ledd er i rute. Prosjektlederkurs for vitenskapelig ansatte går av stabelen i mars. Kurset legger vekt på forskningsprosjekters egenart. Det er lyst ut midler til støtte for fagmiljøer som ønsker å utarbeide en søknad til NOKUT om etablering av et Senter for fremragende utdanning (SFU). SU har behandlet kriterier for utlysning av midler til utvikling av innovativ undervisning. Den første utlysningsrunden vil gå i april-juni. Nettsiden blir fortløpende oppdatert: Pasientgrunnlaget for klinikkene ved flytting til Ås Det vises til utfyllende rapport til US 21. januar Under prosessen har arbeidsgruppen identifisert en svært sentral faktor for å lykkes med å etablere god undervisning ved klinikkene. Det gjelder finansiering av de ekstra tjue studieplassene på veterinærstudiet. Arbeidsgruppen har bedt rektor og styret om å få avklart dette med Kunnskapsdepartementet så fort som mulig da denne rammebetingelsen er avgjørende viktig for hele prosjektet. De ulike arbeidsgruppene har fått frist til å levere innen 1. april Den ene delgruppen, helhetlig vurdering av utdanningen, har levert. Rapporten sendes rektor innen 1. juni 2016, og planlegges lagt frem for US 16. juni GG-hallen formelt overført til SiÅs Universitetsstyret ga rektor i US-sak 161/2014 fullmakt til å ferdigforhandle avtalen hvor SiÅs skulle overta GG-hallen. NMBU og SiÅs har søkt om fritak for dokumentavgift og det er nå bekreftet innvilget. GG-hallen er formelt overtatt av SiÅs fra NMBU Universitetsstyret Møtedato

11 11 av Besøk av landbruks- og matministeren på NMBU Tirsdag 23. februar var Jon Georg Dale på sitt første NMBU-besøk som landbruks- og matminister. Landbruks- og matministeren fikk omvisning på Ås Gård og en orientering om utbyggingen på NMBU. På programmet for det to timer lange besøket stod orientering om følgende forskning: Roboter i landbruket, alt som kan lages av olje, kan lages av trær og Foods of Norway. Omlegging av pc-parken på Adamstuen Fase I: Overføring av personlige pc er på Adamstuen til NMBU-plattform ble fullført innen Rektor er imponert og stolt over den solide innsatsen til It-avdelingen i dette store prosjektet. Fase II er i gang. Nå håndteres pc ene på laboratorier og klinikker samt PCer som det var knyttet spesielle utfordringer til. Omleggingen på Sandnes startet i uke 9 og går etter planen. Overgangen til Skype for Business ble i hovedsak foretatt samtidig med omlegging av pc ene og overgangen til NMBU-print på Adamstuen er i gang. Eldre skrivere erstattes med standardiserte modelltyper med kortløsning (Pullprint). Administrasjonen på Adamstuen Det er oppnådd enighet om organiseringen av administrasjonen på Adamstuen, og det er skrevet forhandlingsprotokoll med tjenestemannsorganisasjonene. De ansatte er informert og det skal være et første oppstartmøte (kick-off) 3. mars der alle berørte ansatte, instituttledere og universitetsadministrasjonen skal være med. Ordningen er midlertidig og vil bli sett i sammenheng med den pågående omorganiseringen av administrasjonen ved NMBU. Professor Vincent Eijsink nytt medlem i Det Norske Videnskaps-akademi Det Norske Videnskaps-Akademi er en frittstående, landsomfattende organisasjon som omfatter alle vitenskapelige disipliner. Akademiet har norske og utenlandske medlemmer og dessuten æresmedlemmer (en plass blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år). Innvalg av nye medlemmer finner sted en gang i året. Den 25. februar 2016 ble professor Vincent Eijsink, ved Institutt for kjemi, biologi og matvitenskap (IKBM), valgt inn som nytt medlem matematisk-naturvitenskapelig klasse. Rektor gratulerer Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

12 12 av 229 US 22/2016 Status fra Prosjektstyret Universitetsledelsen Saksansvarlig: Olaf Melbø Saksbehandler(e): Trond Furuberg Arkiv nr: 16/01206 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

13 13 av Innledning Nedenfor følger en kort oppsummering over status på Statsbyggs Byggeprosjekter og NMBU Prosjekt Campus. Etter status har vi på oppfordring lagt inn teksten fra Mandatet for Prosjektsyret, for oppfriskning. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier NMBUs virksomhetsmål 11: NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen. 1. Statsbyggs Byggeprosjekter Hovedpunkter fra status for hvert delprosjekt blir beskrevet nedenfor: SHF Senter for Husdyrforsøk: Full drift og oppretting av en del feilprosjektering og utførelse pågår som garanti/ reklamasjons arbeide. Urbygningen: Forsinket ferdigstillelse, antatt ca medio april. Gradvis ibruktakelse planlegges fra mai 16, full drift fra august 16. SLP Samlokaliseringsprosjektet: Usikkerhetsanalyse i november viser prognose (P50) 100 MNOK over styringsmål. Entrepriser kontraheres innenfor budsjett, men prosjekteringskostnader har en fortsatt negativ trend med tanke på kostnader. Statsbygg forsøker å sette inn aksjoner for å få bedre utvikling fremover. Fremdrift på byggeplass stort sett etter plan og entrepriseutsendelse følger plan. Arbeidet med planlegging av sluttfasen er igangsatt sammen med brukerne. Fremdeles høy grad av brukermedvirkning. BUT Brukerutstyrsprosjektet: Det er fremdeles meget høyt aktivitetsnivå med brukermedvirkning fra NMBU-ansatte. Brukerprioritering er utfordrende. Innkjøp av utstyr er delt inn i tre hovedkategorier (A, B og C) etter grad av bygg-påvirkning samt leveringstid. Fokus nå på Kategori A: billeddiagnostikk, autoklaver og store vaskemaskiner. En svekket kronekurs er spesielt utfordrende for BUT-prosjektet. 2. NMBU Prosjekt Campus: Prosjekt Campus skal sikre at NMBUs interesser i Statsbyggprosjektene ivaretas på en best mulig måte. Fremstillingen nedenfor er delt inn i tre hovedområder med fokus på de viktigste elementene, uten å gå i detalj. Av generell karakter nevnes det at det pågår forhandlinger med kandidat for prosjektleder/koordinator for delprosjektet Flytting og ibruktakelse og at ekstern IKT-assistanse for kartlegging av behov for SLP vil starte opp i mars NMBU Universitetsstyret Møtedato

14 14 av Kost: Kartleggingen av kostnadene for Flytting og ibruktakelse samt IKT pågår, og det er planlagt at Prosjekt Campus vil kunne presentere et foreløpig overordnet budsjett juni 16. Estimater for fremtidige tekniske driftskostnader for SLP-prosjektet/-bygget er utarbeidet i samarbeid med Statsbygg. Disse blir kvalitetssikret og foreløpig estimat vil bli presentert for Universitetsstyret 10. mars 16. Estimater for driftskostnader for instituttene ligger til Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) som ledes av VetBio-dekanen. Prosjekt Campus samarbeider for å sikre innhold. Plan: Viktige milepæler 2016: Mai 16: delvis ibruktakelse av Urbygningen Juni 16: Overordnet budsjett for Prosjekt Campus Flytting og ibruktakelse og IKT Juni 16: Campusplanrapport ferdigstilles. Risiko: Sentrale risikoelementer for Prosjekt Campus: Statsbyggs pressede økonomi på prosjektering utgjør en fare for at de ikke konsulterer brukerne i stor nok grad og at det derfor velges løsninger som ikke er optimale med tanke på funksjon og drift. En høynet fokus på regime for kontroll av endringer fra både Statsbygg og bruker er igangsatt for å motvirke dette. NMBU Universitetsstyret Møtedato

15 15 av Mandat Prosjektstyret: Mandat for prosjektstyret for «Prosjekt Campus» Fastsatt av universitetsstyret (US) for Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), i US-sak 132/14, dato: Forankring og oppgaver «Prosjekt Campus» er et prosjekt ved NMBU i tidsrommet NMBU har besluttet å etablere et eget prosjektstyre som, på rektors vegne, skal ha ansvar for å styre og lede arbeidet med den strategiske utviklingen av Campus Ås. «Prosjekt Campus» skal sørge for at NMBU sine interesser i Statsbyggprosjektene, samlokaliseringsprosjektet (SLP), brukerutstyrsprosjektet (BUT), prosjekt Urbygningen, prosjekt SHF, samt riving og flytting ivaretas på en best mulig måte. Videre skal prosjektstyret sørge for at det utarbeides en campusplan som skal samordnes og koordineres med de øvrige prosjekter innunder «Prosjekt Campus» for å oppnå optimale areal-, infrastruktur- og bygningsmessige løsninger for NMBU som helhet i et langsiktig perspektiv. «Prosjekt Campus» kan ikke engasjere seg i eller bruke midler på andre formål enn det som er knyttet til oppgaver gitt av universitetsstyret ved NMBU. 2 Prosjektstyresammensetning og organisatorisk tilknytting Prosjektstyret for «Prosjekt Campus» har følgende sammensetning: Ekstern styreleder med prosjektfaglig kompetanse Ekstern representant med prosjektfaglig og planleggingskompetanse Dekan for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VETBIO) Økonomi- og eiendomsdirektør ved NMBU Ansattrepresentant oppnevnt av rektor Studentrepresentant Følgende observatører deltar med møte- og talerett: en representant fra Veterinærinstituttet, og NMBUs hovedverneombud og assisterende hovedverneombud. Prosjektstyret rapporterer til NMBUs rektor. Sluttdato for prosjektstyret: Ansvar Prosjektstyret skal NMBU Universitetsstyret Møtedato

16 16 av Sørge for at det etableres en hensiktsmessig organisert prosjektorganisasjon som til enhver tid har nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta NMBUs interesser og oppgaver i oppfølging av Statsbyggprosjektene og den strategiske utviklingen av Campus Ås, og at disse ressursene er riktig organisert Sørge for at prosjektorganisasjonen gjennomfører prosjektene på en måte som bidrar til at NMBU oppnår de effektmål departementet har satt for byggeprosjektene og som sikrer en helhetlig campusutvikling og en måloppnåelse innenfor de gitte rammebetingelsene (tid, ressurser, kvalitet) Sikre et godt samarbeid mellom NMBU som bruker og Statsbygg som byggherre herunder ivaretakelse av alle NMBU sine interesser i Statsbyggs gjennomføring av de vedtatte byggeprosjektene Sørge for at brukermedvirkningsprosessene internt i NMBU blir gjennomført på en god måte Bidra til etableringen av den fremtidige driftsorganisasjonen for de nye byggene Sørge for en evaluering av «Prosjekt Campus» (underveis og ved prosjektslutt) Prosjektstyret skal sørge for at arbeidet med campusutviklingen utføres i henhold til lover, forskrifter og avtaleverk, føringene gitt av Kunnskapsdepartementet og føringene og rammer som er fastsatt av universitetsstyret ved NMBU. Dersom styrets mandat senere skal utvides til å omfatte andre prosjekter, skal dette skje ved at universitetsstyret ved NMBU utsteder et supplerende mandat hvor prosjektet defineres og rammer beskrives. 4 «Prosjekt Campus» - bemanning Personell som må tilsettes i prosjektet skal tilsettes ved NMBU på åremål i prosjektperioden. Ansatte ved NMBU kan stilles til rådighet for prosjektorganisasjonen. Rutiner og retningslinjer for utlån av ansatte ved NMBU fra linjeorganisasjonen til prosjektorganisasjonen skal utarbeides. Dersom relevant ekspertise finnes innenfor NMBU s organisasjon bør denne benyttes. 5 Forutsetninger «Prosjekt Campus» skal gjennomføres i samsvar med De forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp.nr. 30 ( ) NMBUs samfunnsoppdrag og strategiske mål Samfunnsmål og resultatmål for byggeprosjektene Tildelingsbrevet og oppsummeringen fra etatsstyringsmøtene mellom KD og NMBU Føringer som universitetsstyret ved NMBU har gitt i forhold til arealeffektivisering og samlokalisering av fagmiljø NMBU Universitetsstyret Møtedato

17 17 av Det forutsettes at Dekan for VetBio er bemyndiget til å organisere og lede brukermedvirkningen og ta beslutninger i henhold til delegasjon fra rektor i Statsbyggprosjektene på VetBio-fakultetet. 6 Fullmakter Prosjektstyret har fullmakt til å treffe beslutninger i alle saker som vedrører gjennomføringen av «Prosjekt Campus», med unntak av følgende saker som skal legges frem for rektor/universitetsstyret for behandling/godkjenning: Overordnet fremdriftsplan Campusplan Årlig budsjettramme for prosjektet Overordnede prioriteringer av finansiell eller strategisk art Prosjektstyret kan delegere myndighet til ansatte som har oppgaver for «Prosjekt Campus». 7 Budsjettrammer Budsjettrammen for «Prosjekt Campus» skal fastsettes av universitetsstyret. Rektor legger fram forslag for universitetsstyret etter anbefaling fra prosjektstyret. 8 Rapportering «Prosjekt Campus» skal avgi skriftlige månedsrapporter til rektor i henhold til nærmere angitt standard. Prosjektstyret skal avgi skriftlige tertialrapporter til rektor og universitetsstyret. Tertialrapporten skal minimum angi følgende: Status i arbeidet Ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, fremdriftsplaner eller kvalitet skal avviket og korrigerende tiltak beskrives. Oppdatert sluttprognose for tidsbruk og kostnader Spesielle problemområder og tiltak Brukermedvirkning: Status og samarbeid HMS Informasjonsarbeid Hovedaktiviteter neste periode NMBU Universitetsstyret Møtedato

18 18 av Instruks for prosjektstyreleder Instruks fastsatt av universitetsstyret i US sak 132/14; dato: Varighet: Prosjektstyret for «Prosjekt Campus» ledes av ekstern prosjektstyreleder oppnevnt av rektor i samarbeid med NMBUs styreleder. Prosjektstyreleder rapporterer til rektor. Rektor og prosjektstyreleder skal rapportere jevnlig til universitetsstyret om prosjektets status og utvikling. Prosjektstyreleder skal lede og samordne prosjektstyrets arbeid innenfor rammen av prosjektstyrets mandat. Faste formelle funksjoner for prosjektstyreleder: Innkalle til styremøtet senest 7 dager før møtet avholdes Ansvarlig for å lede prosjektstyremøtet Foreslå en årlig møteplan som fastsettes av prosjektstyret Ansvarlig for løpende protokolloppdatering, herunder organisering av referatførsel, utsendelse og undertegnelser Faste saker på alle styremøter: gjennomgang og godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte orientering fra prosjektledelsen rapportering på aktuelle områder kontroll og oppfølging av kvalitative mål Øvrige faste årlige/halvårlige saker: strategiutvikling og planarbeid, budsjettgjennomgang, kontroll og godkjenning NMBU Universitetsstyret Møtedato

19 19 av 229 US 23/2016 Rektors resultatmål for 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 14/01294 Vedlegg: Status for rektors resultatmål for 2015 Forslag til vedtak: Universitetsstyret fastsetter følgende resultatmål for rektor for 2016: 1. Fremragende forskning og utdanning Etablere og implementere ambisiøs strategisk satsing på fremragende forskning og utdanning. Flere fremragende miljøer, talentsatsing og generell kvalitetsheving i alle ledd. 2. Posisjonering av NMBU Sette NMBU på universitetskartet nasjonalt og internasjonalt og bygge positivt omdømme for universitetet. Strategisk deltakelse på relevante arenaer eksternt og internt. 3. Kulturbygging Bygge felleskap, organisasjonskultur, tilhørighet til og stolthet over NMBU blant ansatte og studenter 4. Ledelse og samarbeid med Universitetsstyret Utvikle og implementere ny organisasjonsstruktur i henhold til Styrets vedtak. Videreutvikle tydelig, robust og synlig ledelse. Følge opp anbefalingene i Colbjørnsenutvalget om arbeidsdeling mellom rektor og Styret, og legge til rette for at Styret kan jobbe på et strategisk overordnet nivå. NMBU Universitetsstyret Møtedato

20 20 av Byggeprosjekt, campusutvikling og vedlikehold av bygningsmassen Sørge for god ledelse av og fremdrift i byggeprosjektene, planlegging av flytteprosessen, utarbeiding av Strategisk Campusplan og gjennomføring av vedlikeholds- og utviklingsprosjekter i henhold til vedtatte planer Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

21 21 av Denne saken ble lagt fram for styret på forrige styremøte som sak 7/2016. Styret vedtok å utsette saken til møtet I samråd med styreleder har rektor foretatt noen endringer for å hensynta styrets vedtak om oppfølging av Colbjørnsenutvalgets evalueringsrapport. Endringene i resultatmålene fra forrige saksdokument er markert med «Spor endringer». Innledning Styret fastsetter årlig resultatkrav for rektor. Grunnlaget for rektors resultatmål er en dialog med bakgrunn i NMBUs målstruktur, Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev og øvrige styrende dokumenter. Etter avtale med styreleder utarbeider rektor et forslag til resultatmål for 2016 som kan danne grunnlag for en dialog mellom styret og rektor på styremøtet For 2015 har US fastsatt følgende resultatmål for rektor: 1. Fremragende forskning og utdanning Etablere og implementere ambisiøs strategisk satsing på fremragende forskning og utdanning. Flere fremragende miljøer, talentsatsing og generell kvalitetsheving i alle ledd. 2. Ledelse Videreutvikle tydelig, robust og synlig ledelse og en effektiv og demokratisk organisasjon innenfor den vedtatte ledelsesstrukturen ved NMBU. 3. Posisjonering av NMBU Sette NMBU på universitetskartet nasjonalt og internasjonalt og bygge positivt omdømme for universitetet. Strategisk deltakelse på relevante arenaer eksternt og internt. 4. Kulturbygging Bygge felleskap, organisasjonskultur, tilhørighet til og stolthet over NMBU blant ansatte og studenter 5. Godt samarbeid med Universitetsstyret Løfte strategiske og prinsipielle saker på sakskartet, og legge til rette for at Styret kan jobbe på et strategisk overordnet nivå. Videreutvikle saksunderlag og dokumentasjon i konstruktiv dialog med Styret. Vedlagt følger rektors oppsummering av status for resultatmålene for Rektor mener resultatmålene i hovedsak kan videreføres fra 2015 til Resultatmål 2 om Ledelse bør skrives noe om basert på den OU-prosessen som er startet opp som følge av Colbjørnsenutvalgets evalueringsrapport. Rektor vil spille inn overfor styret om det kan være hensiktsmessig å etablere et resultatmål som omhandler bygg og infrastrukturutvikling. I 2014-resultatmålene var det innarbeidet et mål med dette som tema gjennom: «Byggeprosjekt, campusutvikling og vedlikehold av bygningsmassen Sørge for god ledelse av og fremdrift i byggeprosjektene og planlegging av NMBU Universitetsstyret Møtedato

22 22 av flytteprosessen. Sørge for Campusutvikling på Ås som i løpet av styreperioden sikrer at fagmiljøer samles i gode lokaler.» Etter dialog med styreleder fremmer rektor følgende forslag til resultatmål for 2016: 6. Fremragende forskning og utdanning Etablere og implementere ambisiøs strategisk satsing på fremragende forskning og utdanning. Flere fremragende miljøer, talentsatsing og generell kvalitetsheving i alle ledd. 7. Posisjonering av NMBU Sette NMBU på universitetskartet nasjonalt og internasjonalt og bygge positivt omdømme for universitetet. Strategisk deltakelse på relevante arenaer eksternt og internt. 8. Kulturbygging Bygge felleskap, organisasjonskultur, tilhørighet til og stolthet over NMBU blant ansatte og studenter 9. Ledelse og samarbeid med Universitetsstyret Utvikle og implementere ny organisasjonsstruktur i henhold til Styrets vedtak. Videreutvikle tydelig, robust og synlig ledelse. Følge opp anbefalingene i Colbjørnsenutvalget om arbeidsdeling mellom rektor og Styret, og legge til rette for at Styret kan jobbe på et strategisk overordnet nivå. 10. Byggeprosjekt, campusutvikling og vedlikehold av bygningsmassen Sørge for god ledelse av og fremdrift i byggeprosjektene, planlegging av flytteprosessen, utarbeiding av Strategisk Campusplan og gjennomføring av vedlikeholds- og utviklingsprosjekter i henhold til vedtatte planer. NMBU Universitetsstyret Møtedato

23 US-sak 23/2016 Vedlegg 1 23 av 229 Status for rektors resultatmål for 2015 Fremragende forskning og utdanning Etablere og implementere ambisiøs strategisk satsing på fremragende forskning og utdanning. Flere fremragende miljøer, talentsatsing og generell kvalitetsheving i alle ledd. Rektor initierte satsing på «Fremragende forskning og utdanning» ved NMBU i januar Satsingen handler om å løfte institusjonen innen begge disse oppdragene samtidig. Satsingen er bygget opp omkring tre bein; kvalitet i alle ledd, satsing på talenter og prestisjeprosjekter. Rektor har lagt til grunn at satsingen skal forankres i alle ledd i organisasjonen noe som har krevd og fortsatt vil kreve, oppmerksomhet og engasjement på hele universitetet og fra alle ansatte. Det har vært lagt opp til involvering og mulighet for medvirkning ved instituttene, fakultetene, studentene og i de ulike utvalgene ved NMBU. Dette har vært viktig for å få fram hvordan satsingen bør utformes og hvordan de ulike enhetene involveres og ansvarliggjøres for å sikre god gjennomføring. Noen høydepunkter så langt: NMBUs eget toppforskerprogram er nå klart, og det lyses ut to innstegsstillinger for ansettelse i 2016 og to for ansettelse i De første utlysningene er innen infeksjonsbiologi og miljø- og ressursforvaltning. NOKUT og Kunnskapsdepartementet har nå bestemt at 25 mill skal gis til 3-6 nye Senter for Fremragende Utdanning (SFU) i Det er flere miljøer ved NMBU som viser interesse for å søke om SFU og arbeidet med å skrive søknader er nå i gang. Det er etablert støtteordninger og det er satt av midler til å jobbe frem gode søknader NMBUs Talentutviklingsprogram har til søknadsfristen 1. desember fått 32 søknader til de 8 første plassene. I disse dager blir aktuelle kandidater intervjuet og endelig valg av deltakere, besluttes av NMBUs dekaner i uke 4. Utlysningstekst for støtte til prosjekter innen innovativ undervisning blir behandlet av Studieutvalget i starten av februar og første utlysing skjer innen påske. Aktivitetene under Kvalitet i alle ledd er i rute. Flere nye kurs kommer løpet av våren og leverandør til opplæringen i faglig ledelse er valgt. Første samling blir i februar. Læringssenteret har offisiell åpning i sine nye lokaler 27/1 kl. 12. Tildeling av SFI «Foods of Norway». Ledelse Videreutvikle tydelig, robust og synlig ledelse og en effektiv og demokratisk organisasjon innenfor den vedtatte ledelsesstrukturen ved NMBU. Fortsatt fokus på å få organisasjonen til å fungere effektivt. Nødvendige avklaringer med og mellom ledergruppene. Avklaring av omfang og fokus på lederutvikling, både for rektors ledergrupper og annen ledelse som kan bygge opp under FFU (forskningsledelse og utdanningsledelse). Plan for utvikling av lederplattform i samarbeid med ekstern bistand. Justert møteaktivitet i ledergruppene samt gjennomgang av hvilke saker som skal tas opp i rektors ledergruppe og rektors utvidede ledergruppe. Evalueringssamtaler underveis i året med alle i rektors ledergruppe. Fokus på forventninger, kultur og verdier. Seminarer med lederguppene med fokus på strategi og FFU. Meroffentlighet på sakspapirer til alle ledermøter, forbedret informasjonsflyt.

24 24 av 229 Fokus på tilstedeværelse på begge Campus. Etablert funksjonelt lederlandskap på Adamstua. Oversikt på intranett over ledelsens tilstedeværelse på de to Campus. Fokus på deltakelse på viktige anledninger på Adamstua. Støtte rundt VETBIOdekan etablert (prodekan og dedikerte adm.ressurser). Ledergruppemøtene (og universitetsstyremøter) har alternert mellom Ås og Adamstua, Rektors utvidede ledergruppe holder møtene ute på de enkelte instituttene, der vertsinstituttet får presentere seg. Lagt til rette for ekstern evaluering av organisasjonen. Gjennomført styringsdialoger med alle instituttene. Instituttledere og tillitsvalgte deltok på seminar (september) sammen med universitetsstyret. Prosjektsyre og prosjektorganisasjon etabler i tilknytning til SLP /BUT og Prosjekt Campus. Posisjonering av NMBU Sette NMBU på universitetskartet nasjonalt og internasjonalt og bygge positivt omdømme for universitetet. Strategisk deltakelse på relevante arenaer eksternt og internt. Fortsatt stort fokus på posisjonering og omdømmebygging: Ipsos MMIs profilundersøkelse blant offentlige etater viser at NMBU har svært positiv utvikling i omdømme/posisjon i Aktiv og tilgjengelig for pressen, dette understøttes av svært positive tilbakemeldinger i PR-barometeret. Aktiv deltakelse i sosiale medier for NMBU. Aktiv bruk av rektors blogg. Stort fokus på forskningsformidling og å løfte fram fremtredende/fremragende forskere. NMBU hadde i 2014/15 for første gang et felles konsept for studentrekruttering, #tenkom dette er videreutviklet for 2015/16. Rektor ble valgt inn i styret i European University Association i 2015, som eneste nordiske representant. Deltakelse i U5, rektormøter. Kulturbygging Bygge felleskap, organisasjonskultur, tilhørighet til og stolthet over NMBU blant ansatte og studenter Kulturbygging gjennom faglig samarbeid, administrativt samarbeid og sosiale arenaer. Kulturbygging, stolthet og tilhørighet bygget gjennom deltakelse på interne og eksterne arenaer (se Posisjonering). Stor oppmerksomhet på positiv, ambisiøs og samlende retorikk, muligheter, løfte frem resultater. Felles veilederforum, kurs etc. Flere fellesfester for både ansatte og studenter - også på fakultetsnivå, fellesarrangementer i samarbeid med Studentsamfunnet, Fadderarrangement. Felles immatrikulering.

25 25 av 229 Godt samarbeid med Universitetsstyret Løfte strategiske og prinsipielle saker på sakskartet, og legge til rette for at Styret kan jobbe på et strategisk overordnet nivå. Videreutvikle saksunderlag og dokumentasjon i konstruktiv dialog med Styret. I tilknytning til hvert styremøte avholdes «styreforberedende møte» hvor rektor og styreleder oppsummerer siste styremøtemøte, gjennomgår planene for oppfølging av styremøtet og drøfter saker som skal opp på det kommende møtet. Det er utviklet nytt opplegg for tertialrapporteringen som har tatt opp i seg styrets innspill. Tertialrapporten legger vekt på å besvare hvordan NMBU ligger an i forhold til styringsparameterne, økonomi, samt de områder hvor styret har etterspurt særskilt rapportering. Rektor har forsterket den interne kvalitetssikring av styresaker. Den interne dagsorden for ledermøtene er utviklet til å vektlegge strategiske saker. I 2015 har det vært avholdt styreseminar som gir mulighet for fordyping og drøfting av strategisk viktige problemstillinger.

26 26 av 229 US 24/2016 Styringsmodell for NMBUs øverste ledelse fra Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Anne Marie Bjørkeng, Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: a. Gjeldende bestemmelser om valg og ansettelse av rektor fra universitets- og høgskoleloven (klipp fra Universitets- og høgskoleloven) b. Forslag til lov om endringer i universitets- og høyskoleloven (modell for styring og ledelse mv.) (klipp fra Prop. 41 L ( ) c. Prop. 41 L ( ) Endringer i universitets- og høgskoleloven (modell for styring og ledelse mv) (legges kun på internett) d. Brev fra Kunnskapsdepartementet av Avklaring av regler om stemmegivning e. Brev fra Kunnskapsdepartementet av : Spørsmål til brev fra departementet om styringsordning Forslag til vedtak: Styret fastsetter en styringsmodell for NMBU fra med valgt rektor, der rektor er faglig leder og styreleder, og todelt ledelse med en administrerende direktør Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

27 27 av Rektor og styreleder har hatt ulik vurdering av om denne saken skal legges fram for styret Rektor vil gjøre styret spesielt oppmerksom på dette, da saker som rektor fremmer overfor styret skal skje i samråd med styreleder. Styreleder har ønsket at saken utsettes til etter Stortingets lovbehandling, antakelig til US-møtet i juni. Styreleders begrunnelse for dette er de ulike oppfatninger om hvilke avstemmingsregler som gjelder for å fatte denne beslutningen, samt at det vil være tilstrekkelig tid for en god og forsvarlig behandling etter at saken er behandlet i Stortinget. Da vil saken kunne avgjøres med alminnelig flertall, gitt at de nye bestemmelsene i UH-loven ender opp med denne muligheten. Rektor har lagt til grunn at styret den har fattet et vedtak om at denne saken skulle legges fram for styret Rektor er kjent med at det etter styremøtet har vært en kommunikasjon blant styrets medlemmer om det er tjenelig med behandling av denne saken den 10. mars. Etter rektors oppfatning er det ikke konkludert på dette spørsmålet fra styrets side. Rektor har derfor forholdt seg til styrevedtaket fra 23. februar. Innledning Universitetsstyret har vedtatt i US sak 13/2016 at spørsmålet om rekruttering av rektor (valg eller ansettelse) fra neste styreperiode skal avklares i løpet av første halvår Saken inngår i NMBUs arbeid med omorganiseringen av universitetet. Det vises også til sak 15/2016 der styret har vedtatt at sak om valgt/ansatt rektor skal styrebehandles i marsmøte i år. Saken om valgt eller ansatt rektor er ledd i en større organisasjonsutviklingsprosess som skal resultere i endring av NMBUS styrings- og ledelsesmodell. En avgjørelse i spørsmålet om valgt eller ansatt rektor vil bidra til å sette rammer for den videre utviklingen av NMBUs organisasjon og styrings- og ledelsesmodell, og vil også fremme effektivitet i den pågående prosessen. Rektor har lagt til grunn at saken skal legge til rette for en god drøfting i styret om de alternative styringsmodeller som universitets- og høgskoleloven (uhl) beskriver. Saken skal belyses med argumenter for og imot valgt eller ansatt rektor ut fra gjeldende rett og Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i loven. Spørsmålet om rekrutteringsform for rektor (valg eller ansettelse) fra neste styreperiode er ikke alene et spørsmål om utvelgelsesprosess, men også om valg av styringsmodell: Ved valg av rektor er rektor faglig leder og styreleder og det skal være en administrerende direktør (todelt ledelse). Ved ansettelse av rektor, er det enhetlig ledelse med rektor som øverste leder av universitetet, både faglig og administrativt, og det skal være ekstern styreleder oppnevnt av departementet. Dagens styrings- og ledelsesmodell er basert på et vedtak i Fellesstyret i Det ble vedtatt at NMBU i første styreperiode skal ha ansatt rektor, utvalgt etter et valg og hvor valgt rektor ble tilsatt av Fellesstyret (FS). I samme vedtak ble det besluttet å gå over til normalmodellen med valgt rektor etter overgangsperioden. Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag til «Endringer i Lov om universiteter og høyskoler (modell for styring og ledelse mv.)», Prop. 41 L( ). I proposisjonen foreslår departementet at lovens normalmodell for styring og ledelse ved statlige høyere NMBU Universitetsstyret Møtedato

28 28 av utdanningsinstitusjoner skal være ansatt rektor og ekstern styreleder. Det vil fortsatt være anledning for styrene å bestemme at institusjonen skal ha valgt rektor som styrets leder. Departementet foreslår at styrets vedtak om hvorvidt rektor skal velges eller ansettes, kan treffes med vanlig flertall. Departementet foreslår at institusjoner med ansatt rektor ikke lenger skal foreslå styreleder i forbindelse med institusjonens oversendelse til departementet av forslag til eksterne styremedlemmer. Forslaget er begrunnet i at departementet etter loven skal oppnevne styreleder på fritt grunnlag. Videre foreslår departementet at styret selv kan vedta endringer i styrets sammensetning med alminnelig flertall. Det forventes at lovendringen vil tre i kraft sommeren Tidligere vedtak Fellesstyret for fusjonsprosessen mellom NVH og UMB vedtok i FS sak 6/12 at NMBU i første styreperiode skal ha ansatt rektor, utvalgt etter et valg og hvor valgt rektor ble tilsatt av FS. I samme vedtak ble det besluttet å gå over til normalmodellen med valgt rektor etter overgangsperioden : «DnUs styre får fra 2018 en sammensetning som følger "normalmodellen" slik det fremgår av universitets- og høyskoleloven 9-1». (skal være 10 1) Denne beslutningen inngikk også som et delvedtak i FS sak 48/12, som omfattet overgangsperioden og perioden fra Styreperioden er siden fastsatt av departementet til å gjelde for Bestemmelser om lovens normalmodell Gjeldende lov angir to måter å rekruttere rektor på, valg eller ansettelse. Valgt rektor jf er i dag «normalmodell» i loven, mens ansatt rektor jf er en unntaksmodell, som krever 2/3 flertall i styret for å bli vedtatt. I lovforslaget foreslår departementet at lovens normalmodell for styring og ledelse skal være ansatt rektor og ekstern styreleder. Det vil fortsatt være anledning for styrene å vedta at institusjonen skal ha valgt rektor som styrets leder. Departementet foreslår at styrets vedtak om hvorvidt rektor skal velges eller ansettes, kan treffes med alminnelig flertall. Modell «valgt rektor som styreleder» og modell «ansatt rektor og ekstern styreleder» omtales ofte som henholdsvis delt og enhetlig ledelse på nivå 1. Organisasjonsmessige konsekvenser ved de to hovedmodellene I tabellen under er det beskrevet hvordan styresammensetningen og konsekvenser for den sentrale administrative organiseringen varierer med hvilken rekrutteringsmåte for rektor som velges. NMBU Universitetsstyret Møtedato

29 29 av Rekrutteringsform Valgt rektor som øverste leder og styrets leder - delt ledelse Ansatt rektor og ekstern styreleder enhetlig ledelse Konsekvenser for den sentrale administrative organiseringen Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvaret for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne Administrerende direktør, som øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen Rektor er daglig leder for universitetets samlede faglig og administrative virksomhet Rollen som administrerende direktør, slik denne er definert i loven jfr 10-3, bortfaller. Styresammensetning Rektor er styreleder 3 medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 1 medlem valgt blant teknisk- og administrativt ansatte 2 medlemmer valgt blant studentene 4 eksterne styremedlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret Ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 4 medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 1 medlem valgt blant teknisk- og administrativt ansatte 2 medlemmer valgt blant studentene 3 eksterne styremedlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret Valgt rektor som styrets leder - delt ledelse Rektor velges for en periode på fire år, med mulighet for gjenvalg i ytterligere en periode på fire år. Det er ingen begrensninger på hvem som kan stille til valg, verken internt eller eksternt. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater og beskrive nærmere hvilke oppgaver og ansvar som ligger til stillingen som rektor. Valgt rektor er styreleder og har på styrets vegne det overordnede ledelsesansvaret og fører tilsyn med universitetet. Det skal være en administrerende direktør som er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen. Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. NMBU Universitetsstyret Møtedato

30 30 av Ansatt rektor og ekstern styreleder enhetlig ledelse Styret ansetter rektor på åremål for fire år, med mulighet for ny periode på fire år. Styret står selv for kunngjøring, gjennomfører en ansettelsesprosess og er ansettelsesorgan. Styret står fritt til å vedta om dette skal være en ordinær tilsettingsprosess med innstilling eller om man skal tilsette direkte uten en innstilling. I begge tilfeller må man sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Ansatt rektor er daglig leder for universitetets samlede faglige og administrative virksomhet. Rollen som administrerende direktør, slik denne er definert i loven jfr 10-3, bortfaller. Rektor er ikke er medlem av styret og erstattes med et medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Departementet utpeker et av de eksterne medlemmene til leder av styret. Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. Innenfor hver av disse to hovedmodellene kan det utformes ulike organisatoriske modeller. Slike modeller vil bli utarbeidet og vurdert i sammenheng med faglig og administrativ organisering av NMBU og vil ikke bli omhandlet nærmere her. Departementets begrunnelse for lovendringene og høringsinstansenes merknader: Kunnskapsdepartementet (KD) har fremmet forslag til «Endringer i Lov om universiteter og høyskoler (modell for styring og ledelse mv.)», Prop. 41 L ( ). I proposisjonen foreslår departementet at lovens normalmodell for styring og ledelse ved universiteter og høgskoler skal være ansatte rektor og ekstern styreleder. KD viser til at det i sektoren er eksempler på at både ansatt og valgt rektor fungerer godt og mener at lovforslaget gir institusjonene selv muligheten til å fastsette om de skal ha valgt eller ansatt rektor. Det vises til NIFU rapport 43/2013 «Styring og strategi. Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid» som er utarbeidet på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. I denne rapporten er det sett på om lærestedenes strategiarbeid er påvirket og influert av de to ulike styringsordningene. Her kommer det fram at «strategisk styringskapasitet på sentralt nivå ved lærestedene utvikler seg til det bedre. Denne synes imidlertid ikke å avhenge av type ledelsesmodell, men fremkommer som en funksjon av kjennetegn ved institusjonenes faglige og institusjonelle tradisjoner og historie, endrede relasjoner til Kunnskapsdepartementet, og ulik intern dynamikk». KD gir likevel i lovproposisjonen uttrykk for at forslagets formulering om hoved- og unntaksmodell gir et klart uttrykk for departementets preferanse, uten at man ønsker å legge føringer for institusjonene. I sin begrunnelse for lovforslaget viser KD til at ansettelse av rektor og ekstern styreleder, etter departementets oppfatning, vil sikre grundigere og mer åpne rekrutteringsprosesser og sikre et bredere rekrutteringsgrunnlag. Departementet viser til at erfaringen viser at det ved valg er få kandidater, i mange tilfeller har det ikke vært mer enn en kandidat. Ansettelse vil bety at det ikke gjennomføres en valgkamp og kandidater kan aktivt oppfordres til å søke. Departementet viser til at en i ansettelsesprosessen skal sikre at hensynet til faglig og ledelsesmessig legitimitet blir ivaretatt f.eks. gjennom krav til at den som ansettes har nærmere angitte faglige kvalifikasjoner f.eks. professorkompetanse, og at søk og vurdering av aktuelle kandidater gjøres ved bruk av nominasjonskomiteer og/eller innstillingsutvalg. I sum vil dette legge til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen som har riktig og høy kompetanse og stor legitimitet både innad og utad. NMBU Universitetsstyret Møtedato

31 31 av KD viser også til at ansatt rektor og ekstern styreleder bedre sikrer maktfordeling mellom styret og rektor ved at styrets rolle som strategisk organ styrkes og kontrollansvaret med daglig ledelse av institusjonen styrkes. Det vises til at valgt rektor som også er styreleder innebærer konsentrasjon av myndighet og ansvar på en hånd, noe som etter departementets vurdering kan gå utover institusjonenes legitimitet, ved at rektor fører tilsyn med eget arbeid og vil kunne få utfordringer med å fatte krevende beslutninger for institusjonens videre utvikling. Det vises til at de institusjonsdemokratiske hensyn er ivaretatt ved at rektor tilsettes av et styre der sju av elleve medlemmer er valgt av og blant ansatte og studenter, som gjennom å utgjøre en del av styret sikrer disse gruppenes innflytelse over styringen av institusjonen. KD skriver i proposisjonen at høringsinstansene var delt i synet på den foreslåtte hovedmodellen for styring og ledelse. Et flertall av høringsinstansene støttet forslaget. Disse mener, som departementet, at det skaper klarere ansvarsforhold ved at rektor ikke er styreleder og leder behandlingen av de saker som legges frem for styret og ikke deltar i arbeidet med å kontrollere oppfølgingen av styrets vedtak. KD viser til at en del av høringsinstansene ikke støtter forslaget. Disse høringsinstansene mener at det ikke er belegg for å hevde at ansatt rektor og ekstern styreleder skaper klarere ansvarsforhold ved institusjonens ledelse. Flere av høringsinstansene mener at departementets forslag ikke skaper grundigere og mer åpne rekrutteringsprosesser. Disse har pekt på at valgt rektor er i tråd med langvarige demokratiske tradisjoner ved høyrere utdanningsinstitusjoner i Norge. Videre peker de på at institusjonenes autonomi og forskningens frihet er avgjørende for at universitetene skal fylle sin samfunnsrolle. Institusjonenes forskjellighet gjør at valg av én hovedmodell for ledelse ikke er hensiktsmessig. Institusjonene bør selv kunne fastsette styringsmodell, enten valgt eller ansatt rektor, slik også dagens lov gir rom for. Dette vil tydeliggjøre institusjonenes autonomi og skape langt mer mangfold i sektoren samt åpne for at institusjonene kan dyrke sin egenart ut fra egne behov og ambisjoner. Hovedsammenslutningene sentralt uttalte seg også om forslaget. KD oppsummerer i lovproposisjonen: Unio støtter ikke forslaget om ekstern styreleder og ansatt rektor som hovedmodell. Forskerforbundet sentralt mener at dagens hovedmodell med valgt rektor på en god måte ivaretar hensynet til institusjonenes autonomi, demokratiske tradisjoner og lokal tilpasning. God og kompetent faglig ledelse med legitimitet blant de ansatte er det viktigste. LO mener prinsipielt at rektor skal velges men er positiv til at institusjonene fortsatt kan velge selv. I sum gir lovforslaget ifølge LO mindre demokrati og mer bedriftsstyring. Institusjonene må styres av faglig ledelse, med god legitimitet i fagmiljøene og en god forståelse for faglig autonomi og utvikling. De viser også til at hovedmodell med ansatt rektor og ekstern styreleder vil flytte makt vekk fra de som driver med og har kunnskapen om forskning og utdanning. Akademikerne og YS Parat sentralt slutter seg til departementets forslag om at ansatt rektor og ekstern styreleder bør være hovedmodell for styring og ledelse ved institusjonene. Fagforeningene ved NMBU ga US en anbefaling før høringssvaret til Strukturmeldingen ble vedtatt, se I sin uttalelse skriver de bla a: «Vedtaket om valgt rektor som hovedmodell var et viktig kompromiss for å få til dagens overgangsordning i Fellesstyret. Vi vil på det sterkeste anbefale universitetsstyret å ikke gå inn i en prosess for å endre dette. ( ) De tillitsvalgte ved NMBU har god erfaring med NMBU Universitetsstyret Møtedato

32 32 av valgt ledelse. Vi mener at en kan få gode ledere gjennom begge måtene å rekruttere på. ( ) Det er ingen forskning som vi er kjent med som støtter opp under at ansatt ledelse fører til «godt og profesjonelt lederskap» sammenlignet med valgt.» Fagforeningene påpekte også konsekvensene dersom det ikke skal være en administrerende direktør: «Det er en krevende øvelse og både ha ansvar for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene og være institusjonens viktigste person innad og utad». Fagforeningene ved NMBU mente videre at «Departementet burde også problematisert hva som vil kreves for å rekruttere gode eksterne styreledere til UH-sektoren som favner også de faglige problemstillingene, og som kan gi de kvalitetsmessige tiltakene som det blir vist til i høringen. En styreleder oppnevnt av departementet vil også kunne ha som mål å levere høy score på departementets måleindikatorer. Problemet er at det er svært vanskelig å lage gode målindikatorer for et universitet som også favner kvalitet. En ekstern styreleder vil heller ikke ta rollen som en tydelig korreks til politisk ledelse slik en valgt, intern styreleder vil kunne gjøre. Det siste vil være viktig for universitetenes autonomi og utvikling videre. Det står også i høringsbrevet at ansatt rektor vil føre til «åpne rekrutteringsprosesser». Dette mener de tillitsvalgte er en feilslutning. Med et lite innstillingsutvalg vil vi anta at valg i seg selv er en langt mer åpen prosess enn en lukket innspillingsprosess. Søkere kan også med en god begrunnelse unnta seg offentlighet. En valgt rektor vil alltid føle en større lojalitet til de ansatte som har valgt han eller henne. De ansatte også vil føle enn større lojalitet til en rektor de selv har valgt enn en som er ansatt av et styre med et stort antall departmentsoppnevnte medlemmer. En valgt rektor vil som styrets leder også kunne være et kunnskapsbasert korrektiv til politisk ledelse, og uttale seg friere om ulike politiske saker enn en ekstern styreleder.» NMBU Universitetsstyret Møtedato

33 33 av Gjeldende styrings- og ledelsesmodeller ved andre universiteter i Norge: For oversiktens skyld settes inn en oversikt over gjeldende styrings- og ledelsesmodeller ved andre universiteter i Norge:. Nasjonale institusjoner Universitetet i Oslo (UiO) Nord universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet i Tromsø (UiT) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Bergen (UiB) Valgt rektor(todelt) x x x x x Ansatt rektor (enhetlig) x x Forhold knyttet til vedtak i sak om rekrutteringsform for rektor Det har vært en del uklarheter om Fellesstyrets vedtak om at NMBU skal gå over til modell med valgt rektor etter første styreperiode, fremdeles gjelder. Det er blitt anført at vedtaket i Fellesstyret om at NMBU skal ha valgt rektor etter endt overgangsperiode, tilsier at styret ikke trenger å gjøre vedtak i denne saken og at NMBU skal ha valgt rektor fra Andre fremhever at NMBU har en modell med ansatt rektor og ekstern styreleder og at styret ikke trenger å gjøre vedtak i saken dersom styret ønsker å fortsette med denne modellen. Departementet har i brev datert (se vedlegg) uttalt at det er lagt til grunn at NMBU skulle opprettes med ekstern styreleder og ansatt rektor. Dette innebærer at hvis styret vil vedta innføring av valgt rektor som styrets leder ved NMBU fra 2017, krever dette at styret treffer vedtak om dette. Slikt vedtak skal etter gjeldende rett fattes med tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer, jf. universitets- og høyskoleloven 10-4 første ledd. Regjeringen har i Prop. 41 L ( ) fremmet forslag til Stortinget om endring universitetsog høyskolelovens kapitler om styret og rektor, og at valg av styringsordning avgjøres med alminnelig flertall. Videre skriver departementet at det ikke kreves styrevedtak for å fortsette med gjeldende modell for styring og ledelse. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har frist til 15. mars med å levere innstilling. Foreløpig dato for første behandling i Stortinget er 29. mars. (Det er ikke satt opp dato for andre behandling, men det skal gå tre dager (minst) mellom første og andre gang.) Rektors vurderinger Spørsmålet om styringsmodell var et viktig og til dels omstridt tema i fusjonsprosessen. Den løsningen Fellesstyret kom frem til, et kompromiss med ansatt rektor og ekstern styreleder i første styreperiode, og valgt rektor i etterfølgende styreperiode, var en løsning som flertallet NMBU Universitetsstyret Møtedato

34 34 av kunne stille seg bak. Vedtaket om overgang til valgt rektor som hovedmodell var et viktig kompromiss for å få til gjeldende overgangsordning. Det er sterke forventninger blant ansatte og studenter om at denne intensjonen følges, og dersom det nå skal fattes vedtak om en annen styringsmodell enn den som lå til grunn for kompromisset, vil dette oppleves som et brudd på forutsetningene for kompromisset. Rektor vektlegger i sin vurdering at det er sterke forventninger i organisasjonen om at Fellesstyret intensjoner følges, og at tempoet i omorganiseringsprosessen av NMBU holdes oppe. Rektor forutsetter at NMBUs styrings- og ledelsesmodell skal legge til rette for å nå NMBUs strategiske mål og gjøre det mulig å realisere de høye ambisjoner NMBU har for årene fremover, jfr. US sak 15/2016 «Plan for endring av styrings- og ledelsesmodell». Modell med valgt rektor som styreleder pr vil best ivareta dette. Det understrekes at rektors forslag til vedtak krever at styret gjør vedtak i saken med en tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer. Rektors anbefaling Rektor anbefaler at styret fatter vedtak om at NMBU fra har en styringsmodell med valgt rektor, der rektor er faglig leder og styreleder, og todelt ledelse med en administrerende direktør. NMBU Universitetsstyret Møtedato

35 35 av VEDLEGG A Gjeldende bestemmelser om valg og ansettelse av rektor (klipp fra uhl) Valgt rektor som styrets leder - delt ledelse Valg er regulert i 10-2: (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, utpekes rektor ved valg. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. (2) Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. (3) Den som blir valgt som rektor, trer inn i en åremålsstilling hvis ikke hun eller han allerede er fast ansatt ved institusjonen bokstav a): Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg. 10-3: (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. Ansatt rektor og ekstern styreleder enhetlig ledelse 10-4.Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at NMBU Universitetsstyret Møtedato

36 36 av studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. NMBU Universitetsstyret Møtedato

37 37 av Vedlegg B: Forslag til lov om endringer i universitets- og høyskoleloven (modell for styring og ledelse mv.) (klipp fra Prop.41 L ( ) I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: 9-3 skal lyde: 9-3 Styrets sammensetning (1) Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. (2) Departementet utpeker et av de eksterne styremedlemmene til å være styrets leder. Hvis rektor er valgt etter 10-2 er rektor styrets leder, og trer inn i styret i stedet for ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling. (3) Styret selv kan fastsette en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. (4) Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert i styret. 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. (5) Styreleder og styremedlemmer har krav på en rimelig godtgjøring for vervet. Godtgjøringen fastsettes av departementet. (6) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette en annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter tredje eller fjerde ledd. 9-4 sjette ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til femte punktum blir nytt andre til fjerde punktum skal lyde: 10-1 Rektor (1) Rektor skal ansettes på åremål med mindre rektor er valgt etter Styret selv foretar utlysning og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal gis innstilling, og hvem som skal innstille. (2) Rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Rektor er sekretær for styret og skal i samråd med styrets leder forberede og gi tilrådning i de sakene som legges frem for styret. Rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg. (4) Rektor er ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak, og for at disponering av ressurser og eiendom skjer i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. NMBU Universitetsstyret Møtedato

38 38 av overskriften og første ledd skal lyde: 10-2 Valgt rektor (1) Rektor kan utpekes ved valg dersom styret fatter vedtak om dette. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. Hvis rektor er valgt, gjelder følgende om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før det neste styremøte, og som ikke kan anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten i påvente av styrets behandling første ledd skal lyde: (1) Dersom styret har vedtatt at rektor skal velges etter 10-2 første ledd, skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør oppheves. Nåværende 10-5 blir sjette ledd skal lyde: (6) Hvis styret ansetter i annen administrativ lederstilling enn nevnt i tredje ledd, skal dette skje på grunnlag av innstilling fra rektor, eller administrerende direktør hvis rektor er valgt etter Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. II NMBU Universitetsstyret Møtedato

39 US-sak 24/2016 Vedlegg 4 39 av 229 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Deres ref Vår ref Dato 16/ Avklaring av regler om stemmegivning Vi viser til henvendelse av 11. februar Kunnskapsdepartementet etablerte et fellesstyre for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH). Fellesstyret skulle bl.a. treffe beslutninger om styring og ledelse av det nye universitetet. Fellesstyrets fullmakter innebar at NVH og UMB ikke hadde selvstendig avgjørelsesmyndighet på de områder som lå innenfor fellesstyrets mandat. Fellesstyrets fullmakter innebar ikke at det kunne treffe beslutninger som etter universitets- og høyskoleloven tilligger styret for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). På bakgrunn av fellesstyrets vedtak i FS-sak 6/12, ble NMBU opprettet med styreleder utpekt av departementet og ansatt rektor, jf. kongelig resolusjon 21. juni Dette innebærer at dersom universitetsstyret vil vedta innføring av valgt rektor som styrets leder ved NMBU fra 2017, krever dette at styret treffer vedtak om dette. Slikt vedtak skal etter gjeldende rett fattes med tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer, jf. universitetsog høyskoleloven (uhl.) 10-4 første ledd i.f. Det kreves ikke styrevedtak for å fortsette med gjeldende modell for styring og ledelse. Departementet viser for øvrig til at regjeringen i Prop. 41 L ( ) har fremmet forslag til Stortinget om endring universitets- og høyskolelovens kapitler om styret og rektor. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

40 40 av 229 Forslaget legger til grunn at ansatt rektor og ekstern styreleder skal være normalmodellen for ledelse ved universiteter og høyskoler. Forslaget i sin helhet finnes her: Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

41 US-sak 24/2016 Vedlegg 5 41 av 229 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Deres ref Vår ref Dato 16/ Spørsmål til brev fra departementet om styringsordning Vi viser til e-post 25. februar Som vist til i brev 22. februar 2016 etablerte Kunnskapsdepartementet et fellesstyre for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH). Fellesstyret skulle bl.a. treffe beslutninger om styring og ledelse av det nye universitetet. Universitetet kan ha ekstern styreleder og ansatt rektor eller valgt rektor som er styrets leder, jf. universitets- og høyskoleloven. Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styreordning eller sammensetning enn det loven beskriver. Fellesstyret var en slik særlig styreordning, men styret for NMBU er et ordinært styre med sammensetning og fullmakter i tråd med universitets- og høyskoleloven. På bakgrunn av fellesstyrets vedtak er det, jf. kongelig resolusjon 21. juni 2013, lagt til grunn at NMBU skulle opprettes med ekstern styreleder og ansatt rektor. Departementet legger til grunn at fellesstyret avgjorde hvem som ble ansatt som rektor etter at det var avholdt valg for å komme frem til aktuelle kandidater. Som nevnt i brev 22. februar 2016 innebar fellesstyrets fullmakter ikke at det kunne treffe beslutninger som etter universitets- og høyskoleloven tilligger styret for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fellesstyret gjorde en viktig jobb, bl.a. med å fastsette ulike reglement for NMBU, men det til enhver tid sittende styret for NMBU har ansvar for å Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Erling H. Dietrichson 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

42 42 av 229 vurdere behovet for å gjøre endringer i disse. Tilsvarende kan ikke dagens styre for NMBU treffe avgjørelser som avskjærer det neste styret fra avgjørelser det har myndighet til å treffe, for eksempel om styringsordning. Dette innebærer at dersom universitetsstyret vil vedta innføring av valgt rektor som styrets leder ved NMBU fra 2017, krever dette at styret treffer vedtak om dette. Slikt vedtak skal etter gjeldende rett fattes med tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer, jf. universitetsog høyskoleloven 10-4 første ledd i.f. Det kreves ikke styrevedtak for å fortsette med gjeldende modell for styring og ledelse. Regjeringen har i Prop. 41 L ( ) fremmet forslag til Stortinget om endring universitets- og høyskolelovens kapitler om styret og rektor, og at valg av styringsordning avgjøres med alminnelig flertall. Departementet tar sikte på at ev. lovendringer trer i kraft tidsnok til at NMBU kan gjøre grundige vurderinger av styringsmodell, gjennomføre valg av styremedlemmer, fremme forslag til styremedlemmer og ev. leder som skal oppnevnes av departementet mv. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Erling H. Dietrichson seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

43 43 av 229 US 25/2016 ÅRSRAPPORT ( ) Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Avdelingene i universitetsadministrasjonen Arkiv nr: 14/04247 Vedlegg: 1. Utkast til Årsrapport ( ) Forslag til vedtak: Framlagte Årsrapport ( ) godkjennes og oversendes Kunnskapsdepartementet Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

44 44 av Innledning Årsrapport ( ) følger Kunnskapsdepartementets bindende disposisjon for rapporteringen: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Kap I, Styrets beretning, skal undertegnes av styrets medlemmer. Styrets beretning er disponert etter fem hovedoverskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Årsrapporten skal i kap III og kap V disponeres etter virksomhetsmål, og resultater skal presenteres på styringsparametre. Universitetsstyret vedtok målstruktur i mars 2014 med 11 virksomhetsmål. Kunnskapsdepartementet har fastsatt fire sektormål med tilhørende nasjonale styringsparametre. Årsregnskap (regnskapsprinsipper, resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noter og ledelseskommentarer) skal inngå i årsrapporten som kap VI. Regnskapet skal signeres ved at styret undertegner på ledelseskommentarene. Til styremøtet legges årsregnskapet fram som egen sak. Årsrapporten skal leveres Kunnskapsdepartementet innen 15. mars. Vedlagte dokument vil bli ferdigstilt etter styrets behandling 10. mars. Rapporten følger samme opplegg som for 2014-rappporten. Årsrapporten skal ivareta flere formål; den skal tjene som egenevaluering for NMBU, den er NMBUs rapportering til KD som er vår oppdragsgiver, og den skal også være en informasjon til allmenheten. I dialogen med KD er det viktig at rapporten svarer på styringsdokumentene fra KD. Rektor har lagt vekt på at forhold tatt opp i tildelingsbrevene både for 2015 og 2016, samt KDs etatsstyringsbrev fra , er dekket opp gjennom teksten. Årsrapporten skal tjene som grunnlag for etatsstyringsmøtet 12. mai. Årsrapporten viser at resultatene i 2015, spesielt på indikatorene som gir uttelling i KDs budsjettmodell, har bedret seg fra Spesielt kan nevnes god utvikling i avlagte studiepoeng pr student og bedre studiegjennomføring som indikerer vekst i studiepoengproduksjonen, økt NFR-omsetning, økt EU-omsetning. Til styremøtet vil rektor legge fram en beregning av den økonomiske uttelling på KDs budsjettmodell. NMBU Universitetsstyret Møtedato

45 US-sak 25/2016 Vedlegg 1 45 av 229 Årsrapport pr Innhold I Styrets beretning... 2 II Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 5 III Årets aktiviteter og resultater... 9 Kunnskapsdepartementets sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning... 9 Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere for utdanning... 9 NMBUs virksomhetsmål om utdanning knyttet til KDs sektormål Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere for forskning NMBUs virksomhetsmål om forskning knyttet til KDs sektormål Måloppnåelse for sektormål 1 i Kunnskapsdepartementets sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål Måloppnåelse for sektormål 2 i Kunnskapsdepartementets sektormål 3 God tilgang til utdanning Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål Måloppnåelse for sektormål 3 i Kunnskapsdepartementets sektormål 4 - Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål Måloppnåelse for sektormål 4 i Øvrig rapportering IV Styring og kontroll V Vurdering av fremtidsutsikter NMBU har store muligheter Økonomiske perspektiver Styrets overordnete risikovurderinger Planer for 2016 knyttet til virksomhetsmålene og styringsparameterne Vedtatt budsjett for Større investeringsprosjekter

46 46 av 229 I Styrets beretning NMBUs samlede resultater, måloppnåelse og ressursbruk Satsingen på Fremragende forskning og utdanning FFU er et effektivt virkemiddel for å nå målene for høy kvalitet i utdanning og forskning. Viktige mål er bedre gjennomstrømning og økt studiepoengproduksjon. Resultatene i 2015 viser at NMBU er på rett vei. Resultatoppnåelse på forskning ut fra NMBUs egenart viser en positiv utvikling. Det samme gjelder samspillet mellom forskning og utdanning. NMBUs satsing på Horisont 2020 har i 2015 gitt resultater når det gjelder innvilgelse av prosjekter. Innsatsen på sektormål 2 «Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling» viser gjennomgående gode resultater. Det er økt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere om felles søknader til NFR og EU. NMBU har potensial for å utvide næringslivskontakter innenfor områder som bioteknologi, teknologi og miljøsektoren. Samarbeidet med partnere på Campus Ås og Adamstuen har styrket innsatsen for kommersialisering. NMBU har satset på å skape felles kultur og identitet på Campus Adamstuen og Ås. Det ble gjennomført en trivsels- og arbeidsmiljøundersøkelse våren 2015 for å få enda bedre grunnlag for integrasjonsprosessen. Bygg og infrastruktur er en stor utfordring for NMBU. Brukermedvirkningen i Samlokaliseringsprosjektet (SLP) følger Statsbyggs fremdriftsplaner. Planleggingsarbeid for å møte utfordringene med vedlikeholdsetterslep og arealeffektivisering er i gang. Styret mener at samlet sett er resultater, måloppnåelse og ressursbruk i 2015 tilfredsstillende og er på flere områder bedre enn i Ressursbruk 2015 NMBUs økonomi har vært under god kontroll i Styret har i 2015 vedtatt å avsette midler til strategiske satsinger og omstillinger i 2016 og årene fremover. I 2015 ble det avsatt 18 mill. kroner til oppfølging av byggeprosjektene og arbeidet med å utvikle Campus (Prosjekt Campus). I 2016 er dette økt til 28 mill. kroner. Det er samtidig kostnadsført 51 mill. kroner til vedlikehold av bygg og anlegg. NMBU har i 2015 investert 8 mill. kroner i bygningsmasse og tilknyttet infrastruktur. Styret konstaterer imidlertid at beløpene er for små til hente inn vedlikeholdsetterslepet og å opprettholde et akseptabelt verdibevarende vedlikehold. Omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ligger på 353 mill. kroner som er en økning på ca 20 mill. kroner fra Spesielt gledelig er den høye omsetningen på 197 mill. kroner fra Norges forskningsråd, noe som bekrefter NMBUs faglige relevans og styrke. Forhold som har hatt innvirkning på oppnådde resultater De institusjonelle tiltakene som ble gjennomført i 2015, viser at NMBUs tiltaksplaner kan bidra til at flere studenter gjennomfører studiene på normert tid. NMBU har i likhet med de andre høyere læresteder i Norge, en stor utfordring i å øke gjennomstrømningen. NMBU har en stor ressursmessig utfordring knyttet til Samlokaliseringsprosjektet og Brukerutstyrsprosjektet (SLP/BUT). Som påpekt ovenfor, har styret prioritert betydelige ressurser til brukermedvirkningen som Statsbygg er avhengig av. Kunnskapsdepartementet ble på møtet 11. januar i år orientert om denne utfordringen. Til tross for omfattende brukermedvirkning og bruk av egne ressurser i 2015, maktet fagmiljøene å nå hovedmålene for virksomheten. Det er imidlertid 2

47 47 av 229 behov for større innsats fra NMBU i årene fremover dersom Statsbygg skal overlevere bygningene som planlagt. Dette vil ha stor innvirkning på virksomheten fremover. Styret har lagt stor vekt på å utvikle en felles institusjonsidentitet. Dette er en viktig forutsetning for faglig og administrativ synergi. De viktigste prioriteringene i 2016 Evalueringsrapporten «Et ambisiøst, lite universitet» som ble overlevert av et utvalg ledet av professor Tom Colbjørnsen i januar 2016, gir styret et godt grunnlag for ny organisering av virksomheten. NMBU vil reorganisere den faglige og administrative virksomheten i større, slagkraftige enheter. Det strategiske grunnlaget for utdanning, forskning og innovasjon er satsingen på FFU som skal gi flere prestisjeprosjekter, verdensledende miljøer i forskning, nye pedagogiske opplegg, styrking av Læringssentret og satsing på de beste talentene. Styret legger stor vekt på innovasjonsstrategisk innsats i årene fremover. Denne satsingen skjer i nært samarbeid med forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen og andre aktører gjennom Innovasjonssenteret Campus Ås. Også det omfattende samarbeidet om life sciences med Universitetet i Oslo gir nye muligheter for verdiskaping og omstilling. NMBU har en unik posisjon for å bidra til regjeringens satsing på det grønne skiftet. Samarbeidet med Campus-instituttene og Universitetet i Oslo er viktige forutsetninger i dette arbeidet. NMBUs muligheter og utfordringer fremover Studentene prioriteter studier ved NMBU. Det er en gledelig vekst i antall søkere til studieprogrammene. Fra 2019 er det planlagt økt opptak av studenter i veterinærmedisin og dyrepleiestudiet når fagmiljøene på Adamstuen flytter inn i nye bygninger på Ås. Satsingen på Fremragende forskning og utdanning er en viktig forutsetning for å være et attraktivt studiested. Parallelt med denne satsingen må NMBU ha areal for å øke undervisningsinnsatsen og gi studentene gode arbeidsforhold. Vedlikeholdsetterslepet er en stor utfordring for NMBU. SLP/BUT gir NMBU både muligheter og utfordringer. Planlegging og forberedelse følger Statsbyggs tids- og fremdriftsplan. Fagmiljøene som får et særskilt ansvar for å nå samfunns- og effektmålene for prosjektet, starter i 2016 arbeidet med tilpasse undervisnings- og forskningsvirksomheten til moderne infrastruktur og undervisningsopplegg. 3

48 48 av 229 Ås/Oslo 15. mars 2016 Siri B. Hatlen styreleder Marianne Harg Alf Bjørseth Jens Oddershede Morten Sørlie Øystein Evensen Ruth Haug Trond Langseth Camilla Kielland Jørgen Skeide Siri Bakøy 4

49 49 av 229 II Introduksjon til virksomheten og hovedtall NMBU et nytt universitet med lang historie NMBU er et internasjonalt universitet med en tverrfaglighet som er skreddersydd for å møte en rekke av de store globale utfordringene. Kunnskap for livet NMBUs visjon Kunnskap for livet uttrykker universitetets overordnede mål om å bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBU har forskning og utdanning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning. Med en unik syntese av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi har NMBU spesielt gode forutsetninger for å bidra med ny kunnskap og nye løsninger. På vei mot ett felles campus Stortinget har bevilget over 7,9 milliarder kroner i perioden fram til 2019 for å utvikle NMBU på Campus Ås. Veterinærfagene skal samlokaliseres med resten av universitetet på ett campus. I 2015 tok NMBU i bruk nye og funksjonelle husdyrbygninger for forskning og undervisning ved Senter for husdyrforsøk på Ås gård. En av de historiske bygningene på Campus Ås, Urbygningen, er under rehabilitering og skal brukestil undervisning og studentservice våren Investeringene vil styrke fagmiljøene, bedre studieforholdene og legge til rette for mer tverrfaglighet. Det gir NMBU gode forutsetninger for å lykkes med å ta en fremtredende posisjon blant universiteter i Norge og internasjonalt. 5

50 50 av 229 NMBUs samfunnsoppdrag Vårt samfunnsoppdrag gir oss en særpreget profil og rolle i norsk og internasjonal universitetssammenheng. NMBU skal: Være en konstruktiv, fremtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. Utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv og som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. Ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på utvalgte områder ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. NMBU har spesielle forutsetninger fordi: Forskningsinstitusjonene på Campus Ås og det nye universitetet til sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap, og fordi disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. Studentene deltar i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner. Det nye universitetet er et internasjonalt universitet med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. NMBU skal ha et spesielt ansvar for Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. Innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor det nye universitetet er ledende. 6

51 51 av 229 Nøkkeltall Økonomi NMBU forvaltet over 1,7 mill. kroner i Beløp i tusen kroner 2015 TOTALT inntekter fra bevilgninger/stat eksterne inntekter salgs- leieinntekter andre driftsinntekter Om studier ved NMBU Nøkkeltall Over 5200 studenter 17 bachelorprogram, 45 masterprogram 1132 kandidater i 2015 (1071 i 2014) Det gode studentmiljøet Tett og nært studentmiljø Studentsamfunnet Campus Ås, studentenes eget hus Uka i Ås hvert annet år Mer enn 80 ulike lag og foreninger Egen idrettspark og idrettshall Miljøvennlige studentboliger Om forskning ved NMBU Nøkkeltall 800 vitenskapelige årsverk 550 doktorgradsstudenter 95 doktorgrader per år Rundt 950 vitenskapelige publikasjoner per år Om organisasjonen NMBU har Ca 1700 ansatte fordelt på Campus Ås og Campus Adamstuen Tre fakulteter, 13 institutter Senter for husdyrforsøk (SHF) Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) 7

52 52 av 229 Sports- og smådyrklinikk NMBUs faglige organisering: Instituttenes fagmiljøer er organisert i tre fakulteter: Foto av ledelsen her? 8

53 53 av 229 III Årets aktiviteter og resultater NMBU rapporterer på de fire nasjonale sektormålene som regjeringen har fastsatt for universiteter og høyskoler og på NMBUs 11 egendefinerte virksomhetsmål. Årsrapporten har utgangspunkt i tildelingsbrevet for 2016 og KDs etatsstyringsbrev av juni Resultatvurderingen har denne gradering: Grønt = tilfredsstillende resultat sett i forhold til mål og ambisjoner for 2015 Gult = akseptabelt resultat sett i forhold til mål og ambisjoner for 2015 Rødt = ikke tilfredsstillende resultat sett i forhold til mål og ambisjoner for 2015 Kunnskapsdepartementets sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Kunnskapsdepartementets sektormål 1: «Høy kvalitet i utdanning og forskning» # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) N) Gjennomføring på normert tid (N) Andel kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (N) Studentene skal lykkes med å nå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (E) Studiepoeng pr student (E) Kandidater i jobb 6 mnd etter endt utdanning (E) Antall doktorgrader (E) Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring (E) Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling (N) Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (N) Samspill mellom forskning og utdanning (N) Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ (E) Publiseringspoeng per fagårsverk (E) Sampublikasjoner og forskerutveksling (i prosent; utenlandsopphold 3 mnd eller mer) (E) Tildeling Norges forskningsråd og EU, pr fagårsverk Resultatvurdering Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere for utdanning Gjennomføring på normert tid Type utdannelse Resultat Mål/Ambisjoner Bachelor 34,3 % 50% 37,4 % Master 40,9 % 50% 52,8% Gjennomføring på normert tid hadde en positiv utvikling fra 2013 til 2014, både på bachelor- og masternivå. Denne utviklingen fortsatte i Bedre gjennomføring har høy oppmerksomhet og prioritet. Noen programmiljøer har betraktelig lavere gjennomføring enn andre. Dette trekker ned gjennomsnittet. Deltidsarbeid og lav tidsbruk kan forklare noe av forskjellene. Den årlige programrapporteringen viser at de aktuelle fagmiljøene er bevisst utfordringene og setter inn tiltak. 9

54 54 av 229 Et arbeid for økt gjennomføring må favne bredt. Universitetet vil spesielt fremheve det kontinuerlige arbeidet med studiekvaliteten som gjøres av fagmiljøene, som er tett på studentenes læringsbane. I tillegg kommer sentrale tiltak med oppmerksomhet på utvikling av kvalitetssikringssystemet, pedagogisk støtte, utbedring av bygningsmassen og tilrettelegging og støtte for studenter med særlige utfordringer. I 2016 arbeides det med nye retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven. Disse tiltakene skal til sammen bygge opp under arbeidet med å nå resultatkravene. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Mål/Ambisjoner Resultat 63 % Liten økning (65%) 72% Andelen av doktorgradsstudenter som avslutter sitt studium etter seks år, viser økning. Resultatet ligger over måltallet på 65 %. Gjennomstrømningen ser ut til å være noe ulik mellom fagområdene. Alle fagområdene gjennomfører imidlertid oppstart-, midtveis- og sluttseminar. Universitetet skal i 2016 styrke det systematiske forbedringsarbeidet. Studentene skal lykkes med å nå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene NMBUs læringsfilosofi og NMBU-nøkkel har høye standarder for læringsutbytte og kompetansegrunnlag for NMBU-kandidaten. Programevalueringene i 2015 viste at NMBUs programmer har høy kvalitet. NIFUs kandidatundersøkelse fra 2014 viser at flere NMBU-studenter er fornøyde med utdanningen, lærestedet og studiekvaliteten sammenlignet med gjennomsnittet for sektoren. Studiebarometeret for 2015 peker i den samme retningen. NMBU scorer godt på relevans, studiemiljø og generell tilfredshet. Universitetet har oppmerksomhet på de noe svakere resultatene på de indeksene som beskriver studentenes oppfattelse av læringsutbyttet og det fysiske læringsmiljøet. Utvikling av nytt kvalitetssikringssystem, oppbygging av pedagogiske fellestiltak/-tjenester i universitetets Læringssenter, og tiltak for vektlegging av pedagogisk kompetanse var viktige virkemidler i 2015 for å ytterligere å forbedre samsvaret mellom læringsaktiviteter og læringsutbytte. Dette er tiltak som videreføres i FFU. Kandidatmåltall for integrert lærerutdanning 2014 Kandidatmåltall Resultat fastsatt av KD 5-årig integrert lærerutdanning (LUR) PPU og PPU-Y Kandidattallet på 3 for Lektorutdanning i realfag er alt for lavt sammenliknet med måltallet som er 20 studenter. For å forbedre kandidattallet for LUR vil NMBU legge vekt på mer systematisk oppfølging av studieveiledning knyttet til lektorprogrammet, økt fokus på progresjon gjennom hele LUR-løpet, økt fokus på integrering av praksisopplæring og undervisning i emner i år, samt forbedret markedsføring for å fylle opptaksrammene og en mer aktiv kontakt med potensielle søkere. 10

55 55 av 229 NMBUs virksomhetsmål om utdanning knyttet til KDs sektormål 1 Virksomhetsmål 1: NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Studiepoeng per student Studiepoeng per student Resultat Mål/Ambisjoner 46, ,9 Resultatene for 2015 viser en positiv utvikling. Studiepoengproduksjonen øker totalt sett på NMBU. Ambisjonene settes dermed opp for Kandidater i relevant jobb 6. mnd. etter endt utdanning NMBU har i 2015 gjennomført en ny kandidatundersøkelse for å oppdatere og styrke grunnlaget for målrettede tiltak. Undersøkelsen ble sendt ut til alle bachelor-, master-, dyrepleier-, veterinærkandidater og kandidater fra praktisk-pedagogisk utdannelse som ble uteksaminert fra NVH, UMB og NMBU i perioden Resultatene fra undersøkelsen viser at nesten 80 prosent av kandidatene gikk ut i arbeid innen 3 mnd. etter fullført grad, og at 90 prosent av kandidatene gikk ut i arbeid innen 4-7 mnd. Videre melder 80 prosent av kandidatene om at denne jobben var svært relevant eller relevant. Disse resultatene er på linje med tilsvarende undersøkelse ved UMB i NMBU har en utstrakt kontakt med arbeidsgivere og bransjeorganisasjoner i arbeidet med å utvikle studieprogrammene, blant annet via instituttenes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). I 2015 ble det i tillegg opprettet et RSA på institusjonsnivå. NMBUs karrieresenter er etterspurt blant studentene, og senteret arbeider bredt med veiledning og bistand. Dette arbeidet vil videreføres i Antall doktorgrader Tildeling av dr. grader/opptak til dr. gradsstudium Mål/Ambisjoner Resultat 93 Stabilt ca Antall doktorgrader i 2015 var omtrent på samme nivå som i NMBUs nye PhD-programmer har bidratt til å forbedre kvalitetssikringen av doktorgradsutdanningen. Fakultetenes fagstrategier legger et solid grunnlag for en langsiktig satsing på forskerutdanningen. FFU gir forskerutdanningen et bedre grunnlag. NMBU forventer at antall doktorgrader vil øke noe i årene fremover. Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring 11

56 56 av 229 Gjennomgang av programporteføljen for 2016/17 viser at programmene holder høy kvalitet og at det skjer et løpende programutviklingsarbeid på instituttene for å øke studiekvalitet og relevans. Studentene melder også om høy relevans og tilfredshet med studieprogrammene i sin helhet i Studiebarometeret. De fleste av studieprogrammene har flere kvalifiserte søkere enn plasser. Det har vært en god utvikling mot flere lukkede studieprogrammer. Også antallet studenter på de mindre programmene er i vekst. Av porteføljen har 29 prosent mindre studentgrupper enn 20, sammenlignet med 41 prosent våren Utviklingen sees ennå ikke i kandidattallene, men disse forventes å følge etter og øke i kommende årene. Ledelsen vil fortsatt ha oppmerksomhet på de små programmiljøene. Arbeidet med gjennomgangen av porteføljen fortsetter i 2016 med vekt på tverrgående samarbeid og synergier som resultat av fusjonen og omorganiseringen. Et viktig ledd i å utvikle programkvaliteten ligger i gode rutiner for vurdering og rapportering. Det ble i 2014 innført årlig programevaluering, og rutinene både for årlig og periodisk programevaluering er videreutviklet i I tillegg er rutinene for programgodkjenning gjennomgått. Kravet til ekstern medvirkning i utarbeidelse av programmet er skjerpet. I 2015 ble det gjennomført eksterne evaluering av to masterprogram, Master i By- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging og Master i Innovasjon og entreprenørskap ved Handelshøyskolen. Resultatene viser at programmene har høy kvalitet og relevans. Virksomhetsmål 2: NMBUs kandidater har tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling Mål/Ambisjoner Resultat Utenlandske studenter 737 Økning 826 Utvekslingsstudenter 349 Økning 374 NMBUs har et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø med studenter og ansatte fra om lag 100 nasjoner. Den internasjonale dimensjonen i høyere utdanning blir stadig viktigere. Akademisk mobilitet blant studenter og ansatte er vesentlig for å sikre fremragende utdanning og konkurransedyktige kandidater. Internasjonalisering av læringsmål og læringsprosesser er også viktig. Instituttene fremhever i programrapportering viktigheten av å trekke inn internasjonal kunnskap og forskning i utdanningen. Andelen internasjonale studenter har økt i 2015 etter 4-5 år med negativ utvikling. Utviklingen ser ut til å ha snudd, noe som er gledelig. Det er også en antydning til økt utreise gjennom Erasmus+. Universitetet må fortsette sitt arbeid med å gjøre utvekslingsopphold til en mer integrert del av utdanningsløpet. Relevansen i avtaleporteføljen må videreutvikles for å sikre og øke det faglige utbyttet. Dette gjøres blant annet gjennom å tilrettelegge for relevante utvekslingsavtaler, «semesterpakker» og utvidet rådgiving. I 2016 skal det vedtas en strategi for NMBUs internasjonaliseringsarbeid fremover. 12

57 57 av 229 Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere for forskning Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart NMBUs egenart er godt samspill mellom bl.a. fagområdene miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi. Forskningsprosjektene og -resultatene avspeiler vår egenart. Forskningsrådets tildelinger til NMBU går til landbruk, matematikk og naturvitenskap. Av den totale bevilgningen fra Forskningsrådet, utenom sentrene, gikk i 2015 ca. 78% til VetBio-fakultetet, 18% til Miljøtek- fakultetet og 6% til SamVit-fakultet. En større andel av bevilgningen fra Forskningsrådet gikk i 2015 til VetBio-fakultetet sammenlignet med Når det gjelder vitenskapelig publisering i 2015, står Vetbio for ca. 45% av NMBUs samlede publikasjonspoeng, MiljøTek-fakultet for 33% og SamVit-fakultet for 22%. NMBUs egenart gjenspeiles i ekstern finansiering. NMBU er nylig tildelt to Toppforsk-prosjekter fra NFR samt et Nordic Centre of Excellence innen reindrift. NMBU er også tildelt prosjekt under Digitalt Liv-satsingen, flere prosjekter fra FriPro-programmet og Bionærprogrammet i NFR, blant annet innen folkehelse og naturbasert reiseliv. NMBU satser på å være med i konkurranse om SFF-er innenfor områder der NMBU er sterke. Det ble sendt inn 4 sentersøknader i 2015 om genetikk og oppdrett, mikroorganismer og omdanning av karbon, nitrogen og svovel i terrestriske systemer, mikrobiologi og sykdom hos fisk samt en søknad rettet mot bærekraftig byutvikling. NMBU ønsker flere sentre i tillegg til Foods of Norway (SFI), Cerad (SFF) og Cenbio (FME). NMBU har i samarbeid med SINTEF, NTNU og en rekke selskaper søkt om ett nytt FME innen bioenergi. Matsatsingen har hatt stor aktivitet det siste prosjektåret. Dette gjelder særlig formidling og synliggjøring av forsknings- og utdanningsaktiviteter ved bruk av sosiale medier, nyhetsbrev, blogg mv. Det har også vært arrangert en rekke frokostmøter og fagseminarer for bl.a. å bygge sterkere faglig nettverk innad og utad. NMBU har et utstrakt samarbeid med UiO innen livsvitenskap. I 2015 har NMBU fått innvilget livsvitenskapsprosjekter med partnerne fra UiO. Dette gjelder bl.a. Digisal, et prosjekt på over 40 mill kr, som skal arbeide med utvikling av en matematisk-biologisk modell av laks for å finne fram til det beste og mest bærekraftige fôret. DigiBrain søker å bygge en matematisk modell som integrerer informasjon om gener, proteiner, celler og vev, til en helhetlig forståelse av hjernens funksjon. NMBU har 130 avtaler med utenlandske universiteter i EU, BRIKS- og utviklingsland. NMBU og UiO har også et institusjonelt samarbeid med University of Minnesota som også inkluderer livsvitenskap. NMBU har i 2015 blitt en del av «Peder Sather Center for Advanced Study» ved Berkeley University i California. Senteret gir økte muligheter for livsvitenskapsamarbeid mellom NMBU og UiO og de andre norske universitetene. Senter for husdyrforsøk (SHF) ble offisielt åpnet i Senteret er helt avgjørende i arbeidet med å utvikle kvaliteten og omfanget av husdyrforskning ved NMBU. NMBU har i likhet med en rekke andre institusjoner I Norge, videreført sitt medlemskap i FRAM senteret (Nordområdesenter for klima- og miljøforskning). FRAM-senterets har bl.a. en viktig rolle i forvaltning av miljø og naturressurser i nord. Senteret formidler kunnskap til forvaltning, næringsliv og publikum generelt. Senteret skal også bidra til å styrke koblingen mellom forskning og utdanning. 13

58 58 av 229 Av totalt 94 avlagte doktorgrader i 2015 var noe under halvparten fordelt mellom MiljøTek-fakultetet (33) og VetBio-fakultetet (46), mens SamVit-fakultetet hadde 15 kandidater. Dette er en forventet fordeling. Flere forskere er i 2015 blitt tildelt prestisjefylte verv i bl.a. det Norske Videnskapsakademi (prof. Deborah Oughton) og Norges Tekniske Videnskapsakademi (prof. Achim Kohler). Samspill mellom forskning og utdanning FFU-satsingen har tre deler: kvalitet i alle ledd, satsing på talenter og prestisjeprosjekter. NMBUs eget toppforskerprogram utlyser to stillinger i 2016 og to i Det er etablert støtteordninger og midler til miljøer som søker om Senter for fremragende utdanning (SFU). NMBUs Talentutviklingsprogram gir muligheter til å utvikle seg og bygge kompetanse slik at de stiller sterkere i konkurransen om finansiering fra Horisont 2020, Forskningsrådet og andre tilsvarende toppforskningsprogrammer. Kandidater til de 8 første plassene er bestemt, og ny utlysning vil komme høsten 2016 for ytterligere 7 kandidater. Flere tiltak under «Kvalitet i alle ledd» ble igangsatt allerede høsten 2015, blant annet kurs i prosjektledelse for ph.d.-kandidater, økte ressurser til Læringssenteret, utvikling av veilederkvalifiseringskurs og kurs i faglig ledelse og støtte til innovativ undervisning. Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ NMBU har hatt høy aktivitet mot Horisont 2020 det siste året. Inntektene fra EUs rammeprogrammer var på 22 millioner kr (dvs kr pr. fagårsverk), noe som er en markant økning fra tidligere år. I tillegg til rammeprogrammet har universitetet hatt høy aktivitet mot randsoneaktivitetene. En ny COST-aksjon som NMBU koordinerer og fire ERA-net prosjekter hvor NMBU er partner, er innvilget. Inntektene fra randsoneaktivitetene utgjør for millioner kroner. Universitetet har sendt et tilfredsstillende antall søknader (42), inkludert fem koordinatorsøknader. Sentrale tiltak som workshops og individuell veiledning er gjennomført for å synliggjøre mulighetene i rammeprogrammet og for å heve kvaliteten på søknadene. Suksessraten for Horisont 2020 er under målsettingen. I 2016 vil universitetet ha fokus på å gjennomføre bedre søknadsprosesser med økt bruk av støtteapparatet. NMBU har ansatt en EU-project controller innen økonomi. Dette er et viktig bidrag i å styrke det administrative støtteapparatet for EU-søknader. NMBU fikk i 2015 midler fra Erasmus+ programmet gjennom tiltaket Kapasitetsbygging (Institutt for matematiske realfag og teknologi) og Strategiske partnerskap (Institutt for landskapsplanlegging), samt midler for mobilitet med land innenfor EU. NMBUs virksomhetsmål om forskning knyttet til KDs sektormål 1 Virksomhetsmål 3: NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Publikasjonspoeng per fagårsverk Mål/Ambisjoner Resultat 0,89 Økning til 1,00 0,93 ( ) Endelige tall kommer

59 59 av 229 Internasjonale sampublikasjoner og forskerutveksling (i prosent; utenlandsopphold i 3 mnd eller mer) Tildeling av midler fra NFR og EU per fagårsverk (1000 NOK) Ny f.o.m 2014 Sampublikasjoner: 586 Forskerutveksling: 2,3% Sampublikasjoner: 544 Forskerutveksling: 2,8% 260/14 Økning 278/27 Publikasjonspoeng per fagårsverk Publiseringspoeng per fagårsverk for NMBU i 2015 (per ) var 0,93 (etter den nye beregningsmetoden) mot 0,89 i Målet for 2015 er 1,0 publikasjonspoeng per fagårsverk. Det kreves fortsatt innsats for å øke publiseringen. NMBU har ambisjon om å være et forskningsintensivt universitet på høyt internasjonalt nivå. NMBU ligger godt an når det gjelder publisering på nivå 2. Sampublikasjoner og forskerutveksling NMBU hadde i vitenskapelige samarbeidspublikasjoner med forskere fra andre land. Det er litt lavere enn ambisjonen for 2015 på 586 samarbeidspublikasjoner. Andelen av stipendiater, postdoktorer og vitenskapelige ansatte med et utenlandsopphold av mer enn 3 måneders varighet var 2,8% for Dette er en liten økning sammenlignet med 2014 (2,3%). NMBU prioriterer i 2016 utgående mobilitet til fordel for inngående mobilitet. Norges forskningsråd og EU NMBU fikk i 2015 en tildeling på kr per fagårsverk fra Forskningsrådet. Dette er en økning på 7 % fra Total tildeling fra Forskningsrådet i 2015 var på 223 mill. kr. som er over tildelingen i de siste tre årene. Innenfor Fri prosjektstøtte (FRIPRO) fikk NMBU totalt innvilget 9 prosjekter som er en liten økning fra Bevilgningen innbefatter 5 forskerprosjekter, 3 unge forskertalentprosjekter og prosjektstøtte til et arrangement. NMBU har også gjort det relativt godt innenfor programmene BIONÆR, Miljø 2015 og ENERGIX, samt Fondet for forskning på landbruksprodukter og Jordbruksavtalemidler. Måloppnåelse for sektormål 1 i 2015 NMBU er tilfreds med måloppnåelsen. FFU har ambisiøse mål, men disse er innen rekkevidde ved det systematiske arbeid som fagmiljøene gjør for å heve studiekvaliteten. EAEVE-evalueringen av veterinærutdanningen viste tydelig at kvalitet i alle ledd er nødvendig for å nå målene. NMBU vurderer måloppnåelsen på utdanningsområdet som god, og bedre enn i Gjennomføring og studiepoengproduksjon er økende, kandidatene kommer raskt i relevant arbeid og studieprogrammene holder jevnt over høy kvalitet. Universitetet har imidlertid ambisjoner om økt måloppnåelse. Det settes i 2016 inn en rekke tiltak for å oppnå dette, spesielt innen utvikling av undervisningen. NMBU ser også behov for å styrke den internasjonale dimensjonen i utdanningen. Den nye strategien for internasjonalisering vil være et viktig virkemiddel. NMBU er jevnt over tilfreds med måloppnåelse innenfor forskning. Tildelingen fra NFR har hatt en fin økning. Doktorgradsgjennomstrømmingen viser tilfredsstillende utvikling, men kan ytterligere forbedres. Det har også vært en liten økning i registrert forskerutveksling. Det har vært en markant økning i omsetning av EU-midler, men samtidig kun få innvilgede EU-prosjekter i Det kreves økt 15

60 60 av 229 innsats fra fagmiljøene for å øke den eksterne inntjeningen av midler til forskning, spesielt fra Horisont Det kreves også innsats for å opprettholde og øke den vitenskapelige publiseringen på NMBU. 16

61 61 av 229 Kunnskapsdepartementets sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Kunnskapsdepartementets sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) (N) (N) (N) (E) (E) Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Felles søknader (antall) med samarbeidspartnere til NFR og EU Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere Resultatvurdering Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (mill. kroner) Mål/Ambisjoner Resultat NMBUs inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) eks. EU og NFR viste en viss økning uten å nå målsettingen for 2015 på 145 mill kr. NMBU vil i 2016 arbeide mer målrettet for å øke inntektene. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv NMBU har et utstrakt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Viktige prosjektpartnere i næringslivet er innenfor sektorene landbruk og matindustri (Tine, Animalia, Nortura, Norsvin), havbruk (Geno, Aquagen, Biomar), energi (Statkraft, Statnett) og foredlingsindustri (Borregaard). NMBU har også et tett samarbeid med mange offentlige institusjoner (Norad, Statens strålevern, Mattilsynet, Vegvesenet, Akershus og Vestfold fylkeskommune, Statens landbruksforvaltning, Miljødirektoratet med flere.) NMBU har over flere år hatt et nært samarbeid med Akershus fylkeskommune for å styrke NMBUs og Campus Ås næringsutvikling i regionen. NMBUs næringslivssamarbeid omfatter ordningen Nærings- ph.d. i Forskningsrådet med finansiering av 25 stipendiatstillinger på NMBU siden Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har et utstrakt samarbeid med næringslivet bl.a. gjennom å identifisere kompetanse- og kursbehov, samt planlegging og gjennomføring av etter- og videreutdanningskurs. Studentorganisasjoner arrangerer hvert år en næringslivsdag med ulike arrangement som møteplass mellom bedrifter og studenter. 17

62 62 av 229 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er etablert og vil være operativt i Rådet vil bli et viktig redskap for utvikle og styrke samarbeidet med samfunns- og arbeidslivet. Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Fakultetene VetBio og MiljøTek står for ca. 2/3 av den totale publiseringen i MNT-fag. I følge NIFUs rapport 2014/33: Satsing på matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag), hadde NMBU den høyeste andelen av vitenskapelige ansatte innen MNT-fag av universitetene og enkelte utvalgte andre læresteder. NMBU har en naturvitenskaplig, teknisk og samfunnsvitenskapelig profil, og utdanner lektorer i realfag samt praktisk pedagogisk utdanning innen realfag og naturvitenskap. NMBU har totalt 21 rekrutteringsstillinger øremerket MNT-fag etter tildeling av 7 nye stillinger for Tildeling fra NFR innen matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag økte i perioden med 66 %. Publisering innen MNT-fag har også økt (ref. Forskningsrådets porteføljenanalyse). NMBUs sentre (SFF, SFI, FME) er også nært knyttet til MNT-fag. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning prioriterer satsinger innen klima, miljø og muliggjørende teknologier. NMBU har stor aktivitet på dette området og har et potensial for å øke dette ytterligere i form av større ekstern forskningsfinansiering. NMBUs profesjonsutdanninger omfatter veterinærmedisin, dyrepleier, landskapsingeniør, eiendomsfag, by- og regionalplanlegging, landskapsarkitektur, sivilingeniør og realfaglig lektorutdanning. NMBU har gode muligheter til å få fremragende forskning og utdanning på disse områdene. Det er i 2015 igangsatt en prosess for å gjøre dyrepleierutdanningen om fra en 2-årig høyskolekandidatutdanning til en 3-årig bachelorutdanning. NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål 2 Virksomhetsmål 4: NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonalt ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstua og Ås. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Felles søknader (antall) med samarbeidspartnere til NFR og EU Mål/Ambisjoner NFR: Liten økning Prosjektleder: 35 Prosjektdeltaker: 48 EU: Resultat NFR: Prosjektleder: 45 Prosjektdeltaker: 53 Horisont2020: 6 Felles søknader med samarbeidspartnere NMBU har et tett samarbeid med mange forskjellige partnere. Særskilt viktig er forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen/Oslo når det gjelder prosjekter finansiert av NFR, men også felles deltakelse i prosjekter finansiert fra andre finansieringskilder. I 2015 var NMBU prosjektleder på 45 prosjekter finansiert fra NFR med prosjektdeltakelse fra ett eller flere av Campusinstituttene (Nibio, Veterinærinstitituttet og Nofima). NMBU var prosjektdeltaker på hele 53 prosjekter finansiert fra NFR. Dette er en oppgang fra Økt oppmerksomhet og innsats for samarbeid Ås Adamstuen på tvers av institutt og faggrenser har åpenbart gitt resultater. 18

63 63 av 229 Virksomhetsmål 5: NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstua den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Kommersialisering og forretningsideer Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere Mål/Ambisjoner Resultat NMBU har et langsiktig perspektiv på innovasjons- og kommersialiseringssatsingene. Den vedtatte innovasjonsstrategien som ble vedtatt i 2014, er et viktig virkemiddel for å utvikle Campussamarbeidet. NMBU Technology Transfer (NMBU TTO) flyttet i 2014 inn i Innovasjonssenter Campus Ås, og har i 2015 videreutviklet innovasjon og entreprenørskapssamarbeidet med særlig NIBIO og Inkubator Ås AS som ble etablert i NMBU TTO har etablert godt samarbeid med Innovasjon Norge og investormiljøer. En vellykket investordag med over 100 deltakere ble arrangert i NMBU fikk tilslag på 9 mill. kroner til optimaliseringsprosjektet «Novel antimicrobial peptides to overcome drug resistant infections in veterinary medicine». NMBU ble også tildelt midler fra Fornyprogrammet. NMBU har solgt 2 patenter, bidratt til opprettelse av 2 oppstartsselskaper og sent inn en ny patentsøknad. Entreprenørskapsarbeidet har bidratt til flere studentbedrifter, opprettelse av to studentdrevne idéverksteder, og det er gjennomført flere innovasjonscamps. Koblingen mellom entreprenørskapsutdanningen, kulturfremmende tiltak og kommersialiseringsarbeidet er også styrket. NMBU har oppnådd de forventede resultater for idéfangst og kommersialiseringer i Tildeling av midler er tilfredsstillende. Arbeidet med å identifisere og få frem gode kommersialiseringsprosjekter fungerer godt. Måloppnåelse for sektormål 2 i 2015 Inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert virksomhet har hatt en viss økning fra 2014 til 2015, selv om måltallet på 145 mill kr ikke ble nådd. NMBU bør ha potensial for å utvide sin næringslivskontakt innenfor områder som bioteknologi, teknologi og miljøsektoren. MNT-fagene viser en positiv utvikling. Samarbeidet med partnere på Campus Ås og Adamstuen viser positiv utvikling. Innsatsen for kommersialisering viser gode resultater. Det forventes at den positive utviklingen vil fortsette. Samarbeidet med nærings- og samfunnsliv er godt etablert gjennom EVU. NMBU er tilfreds med at målet på dette området er nådd. 19

64 64 av 229 Kunnskapsdepartementets sektormål 3 God tilgang til utdanning Kunnskapsdepartementets sektormål 3 God tilgang til utdanning # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) (N) Fleksibel utdanning (E) Antall medieoppslag målt ved Opoint (E) Antall kurs og deltakere på EVU-kurs Resultatvurdering Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Fleksibel utdanning Læringssenteret er NMBUs kompetansesenter for læring og bruk av IKT i undervisning. Senterets rolle er å være sparringspartnere for faglige ansatte og å bistå i utvikling og utfordringer for å nå målet om fremragende undervisning og utdanning. NMBU har med dette senteret nådd et viktig mål i satsingen på kvalitet i utdanning i alle ledd. Læringssenteret gir støtte til utprøving av nye pedagogiske verktøy og nettbaserte kurstilbud. NMBU har i 2015 arbeidet med å utvikle en rekke digitale læringsressurser for bruk i etter- og videreutdanning i matindustrien og Mattilsynet. Læringsressursene skal kunne brukes inn i ordinær undervisning. I tillegg har NMBU også i 2015 gjennomført en MOOC i grunnleggende statistikk. NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål 3 Virksomhetsmål 6: NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Forskningsformidling Mål/Ambisjoner 2015 Resultat Antall medieoppslag målt ved Opoint Økning Over Formidlings- og pressearbeidet i 2015 ble i større grad enn tidligere rettet inn mot profilering av NMBU i nasjonale medier Det har vært en økning i gjennomslag av artikler og kronikker i de viktigste avisene. Som ledd i NMBUs formidlingsarbeid ble det avholdt kurs for NMBU-forskere innen både kronikkskriving og medietrening. NMBU gikk avgårde med seieren på de to mest leste medlemssakene på forskning.no om «De fem sunneste grønnsakene» og «Ti ting du ikke visste om katten». NMBU har i samarbeid med Vitenparken gjennomført flere arrangementer med populærvitenskapelig formidling som på ulike måter tematiserer forskning fra NMBU. De spesifikke emneknaggene #mittnmbu og #tenkom ble tatt i bruk for å profilere NMBU i sosiale medier i 2014/15 og er videreført. NMBUs facebookside har høy aktivitet ved årsskiftet hadde vi følgere, mot på samme tid i fjor. 20

65 65 av 229 NMBU hadde i 2015 prosjektlederansvaret for Forskningstorget i Oslo og Forsker Grand Prix Oslo. To dyktige deltakere fra NMBU deltok på Forsker Grand Prix. NMBU hadde også prosjektledelsen for Ungforsk 2015, og over 2000 elever besøkte Campus Ås. NMBU deltok på 8 utdanningsmesser med rundt besøkende, besøkte 272 videregående skoler og tok imot besøk fra 32 klasser på Campus i Åpen Dag ble avholdt i mars med besøk av rundt 500 potensielle studenter. Matsatsingen kjørte en egen studentrekrutteringskampanje i 2015 NMBU har lagt til rette for åpen publisering av doktorgradsavhandlinger i Open Access. Virksomhetsmål 7: NMBU gir relevant etter- og videreutdanning Rapportering på egendefinerte styringsparametere Deltakere på etter- og Resultat videreutdanning Mål/Ambisjoner Antall nye kurs Antall nye nettbaserte kurs Antall studenter videreutdanningskurs Antall studenter etterutdanningskurs Det er utviklet og gjennomført flere nye og spennende tilbud i Tilbudene utvikles i samarbeid med partnere i arbeidslivet, f.eks. Tine, Mattilsynet, BKLF og Statens vegvesen. NMBU bidrar med kompetanse på områder der arbeidslivet har behov for oppdatering og ny kunnskap. Måloppnåelse for sektormål 3 i 2015 Målrettet formidlingsinnsats i mediene har gitt resultater. Totalt antall deltakere på etter- og videreutdanning er høyere enn forventet. NMBU utvikler i 2016 fleksible tilbud for matindustrien og akvanæringen. 21

66 66 av 229 Kunnskapsdepartementets sektormål 4 - Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Kunnskapsdepartementets sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) Resultatvurdering (N) Langsiktig økonomisk planlegging (N) Solide fagmiljøer (N) Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (N) Andel midlertidig ansatte (E) Miljøprestasjoner (E) Antall felles campustiltak (E) Arbeidsmiljø-, trivsels- og læringsmiljøundersøkelser (E) Andel administrative årsverk (E) Gjennomsnittlig arealvektet tilstandsgrad Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Langsiktig økonomisk planlegging Begrensede økonomiske rammer og frihetsgrader er den viktigste risiko for NMBUs virksomhet. NMBU vil derfor prioritere arbeidet med langtidsbudsjetter og forbedrede styringsverktøy. Et viktig mål er å sikre omstilling og fornyelse av virksomheten. Alle budsjettenheter utarbeider langtidsbudsjetter for 2016 med 3-årig planleggingshorisont. På institusjonsnivå er det ikke utarbeidet et samlet langtidsbudsjett. Imidlertid er det langtidsbudsjett for enkelte felleskostnader som vedlikehold og utvikling av eiendom og bygningsmasse. Robuste fagmiljøer Regjeringen la til grunn at fusjonen skulle skape mer robuste faggrupper på strategiske områder. Et viktig strategisk mål er å utvide handlingsrommet for NMBU ved å styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i forskergruppene. Fakultetene har i 2015 sett nærmere på tiltak som kan styrke kvalitet i forskning og utdanning i form av økonomisk støtte til sterke fagmiljøer, evaluering av studieprogrammer, fokus på kvalitet i rekruttering, medarbeidersamtaler og pedagogisk utviklingsarbeid. Det er utarbeidet plan for lederutvikling innen utdannings- og forskningsledelse som igangsettes i Styret har vedtatt å redusere antall faglige enheter fra 13 institutter og 3 fakulteter til inntil 6 faglige enheter på nivå 2. Målet for reorganiseringen er å etablere enda mer effektive faglige enheter og styrke fagmiljøene. Denne prosessen skal avsluttes medio Andel kvinner i dosent og professorstillinger Mål/Ambisjoner Resultat Andel kvinner i dosent- 20,9% 24 % 21,8 % og professorstillinger NMBU har som målsetting at kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger skal være over 40 % i professor II-stillinger, førsteamanuensisstillinger og forskerstillinger, samt over 30 % i professorstillinger innen I 2015 er det fortsatt en økning av andelen kvinner i forsker- og førsteamanuensisstillinger. Det er en liten økning i andel kvinner i dosent- og professorstillinger i 22

67 67 av Målrettet arbeid og økonomiske virkemidler skal bidra til å nå målet. Det utarbeides egen årsrapport for likestilling som legges fram for universitetsstyret. Andel midlertidige ansatte Mål/Ambisjoner Resultat Andel midlertidig 32,4 % Reduksjon 33,5 % ansatte Det omfattende prosjektarbeidet som følger av de store Statsbyggprosjektene, innebærer at NMBU må benytte midlertidige engasjementer for å kunne gi faglig og teknisk støtte til Statsbygg. For virksomhet utenom dette arbeides det for å redusere andelen midlertidig ansatte. Et viktig mål er å være på et minimum når prosjektperiodene er avsluttet i NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål 4 Virksomhetsmål 8: NMBU er Norges ledende miljøuniversitet NMBUs posisjon som miljøuniversitet skal gjenspeiles i hele virksomheten. NMBU har i flere år jobbet med kontinuerlige miljøforbedringer som for eksempel innkjøp, vann og energi og tilrettelegging for el-biler. I 2015 ble det startet opp et miljøprosjekt for å evaluerer miljøarbeidet og lage en felles plattform for NMBU. Nye satsningsområder i 2015 har vært websider for miljøarbeidet, digital miljøbrosjyre, avfallssortering, bygdebike (bysykkelordning fra april 2016), forbedre kollektivtilbud og ny miljøstasjon. Virksomhetsmål 9: NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet til det nye universitetet. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Andel administrative årsverk Resultat Mål/Ambisjoner 20,7 % 20,7 % 20,9% Andel administrative årsverk NMBU har laveste andel administrative årsverk blant universitetene. NMBU hadde i 2015 en svak økning i andel administrative årsverk. Det har vært arbeidet med administrasjonsprosjekt ved to av fakultetene. I den fasen NMBU er inne i med store byggeprosjekter, har det vært nødvendig å opprettholde administrativ kapasitet. I tillegg har administrasjonen håndtert nye oppgaver som har kommet til etter fusjonen, blant annet fakultetsstyrene. Felles campustiltak NMBU har videreført arbeidet med å utvikle felles institusjonskultur i Rektoratet og den øverste administrative ledelsen er til stede på begge campus. Informasjons- drøfting og forhandlingsmøtene mellom ledelsen og hovedtillitsvalgte holdes på begge campus. Rektors utvidete ledergruppe har besøkt alle institutter. I 2015 ble fakultetene og administrasjonen tildelt velferdsmidler for arrangementer for ansatte. Andre velferdstiltak har vært støtte til NMBUs bedriftsidrettslag som tilbyr en rekke aktiviteter både 23

68 68 av 229 på campus Ås og campus Adamstuen, den tradisjonelle juletrefesten på Adamstuen og flere konserter på campus Ås. Arbeidsmiljø- og trivselsundersøkelser Arbeidsmiljø- og trivselsundersøkelsen ble gjennomført våren Resultatene fra undersøkelsen har dannet grunnlag for oppfølging på hver enhet der både bevaringsområder og forbedringsområder ble drøftet og tiltak iverksatt. NMBU har hatt spesiell oppmerksomhet på implementering og forbedring av felles HMS-system, et arbeid som har fortsatt gjennom hele Virksomhetsmål 10: NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMS-innsatsen. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Mål/Ambisjoner Resultat Gjennomsnittlig arealvektet tilstandsgrad 1,8 1,8 1,76 Kvalitet på bygg og infrastruktur Kunnskapsdepartementet forventer at universitetene har langtidsplaner for nødvendig verdibevarende vedlikehold. Arbeidet med en samlet NMBU-plan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen på begge campus ble startet i «Prosjekt Campus» skal se utnyttelse av eksisterende bygninger og de nye veterinærfaglige bygningene i sammenheng. NMBU har vedtatt å effektivisere arealbruken med 10 %. Målet er effektiv og bærekraftig drift i tillegg til vedlikehold av de nye bygningene og den øvrige bygningsmassen. Gjennomsnittlig tilstandsgrad var i ,8. Det er revet en del bygninger i tilstandsgrad 3 og bygd nytt Senter for Husdyrsforsøk. Dette medfører en forbedring i Tilstandsgraden vil bli ytterligere forbedret når Urbygningen og Jordfagsbygningen er rehabilitert sommeren Tilstandsgraden på de gamle, og i stor grad fredede, bygningene blir først forbedret ved rehabilitering. NMBU har stort behov for utvikling av egnede lokaler til studenter og ansatte. Det vises for øvrig til kap V-Større investeringsprosjekter. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) HMS-årsrapport NMBU 2015 legges fram for universitetsstyret. Alle 24 tiltak i HMS-handlingsplanen 2015 er startet, og 18 tiltak gjennomført. Planen omfatter flere tiltak som pågår kontinuerlig og som videreføres i Arbeidsmiljøutvalget har holdt tre ordinære møter og et halvdagsseminar sammen med læringsmiljøutvalget om Statsbyggs byggeprosjekter. AMUs byggutvalg har holdt 8 møter, hvorav 6 behandlet plan for de nye veterinærmedisinske bygningene. HMS-håndboken er oversatt til engelsk og gjort tilgjengelig for studenter. H-verdien er uendret fra 2014 til 2015: 1,56. Antall meldte avvik er nesten doblet fra 72 i 2014 til 134 i 2015 uten at antall alvorlige personskader (skader som medfører sykefravær) har økt. Økt 24

69 69 av 229 oppmerksomhet om melding av avvik og mulighet til å melde avvik via NMBUs HMS-app kan forklare økningen. Sykefraværet i 2015 var 3,5%, dette er en nedgang på hele 0,5 prosentpoeng fra NMBUs mål for IA-arbeidet er 4% sykefravær. Nasjonalt mål er at sykefraværet ikke skal overstige 5,6% i perioden I fusjoner og omstillinger er økt sykefravær en kjent risiko. NVH og UMB hadde begge lavt sykefravær før fusjonstidspunktet, hhv 3,8% og 3,6% i I 2014 steg sykefraværet til 4%, mens sykefraværet i 2015 ved NMBU er lavere enn før fusjonen. I tillegg til tiltakene i HMS-planen har det vært gjennomført kurs for ansatte i håndtering av gass, generelle førstehjelpskurs, workshoper for risikovurdering og oppdatering av det elektroniske kjemikalieregisteret (EcoOnline), og kurs i ny forskrift om plantevernmidler. Rehabiliteringen av Urbygningen i 2015 har medført bruk av erstatningslokaler og improviserte løsninger. Dette er gjort innenfor en akseptabel HMS-ramme. Ny IA-avtale ble signert i Virksomhetsmål 11: NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen Prosjekt Campus «Prosjekt Campus» har prioritert prosjekteringsarbeidet for Samlokaliseringsprosjektet og Brukerutstyrsprosjektet. Dette er svært ressurskrevende, særlig for instituttene på Adamstuen. Senter for husdyrforsøk og Fiskelabben er fullført av Statsbygg. Urbygningen overtas våren «Prosjekt Campus» har igangsatt arbeidet med å utarbeide en helhetlig plan for samlet areal på Campus Ås fra 2019 inklusive alle nybygg. Resultatet av dette arbeidet vil bli presentert i Måloppnåelse for sektormål 4 i 2015 Miljøsamarbeidet med Statsbygg i forbindelse med de store byggeprosjektene gir gode resultater. NMBU har satset på å skape felles kultur og identitet på Campus Adamstuen og Ås. Det ble gjennomført en trivsels- og arbeidsmiljøundersøkelse våren 2015 for å få enda bedre grunnlag for integrasjonsprosessen. Administrativ synergi og effektivisering av administrasjonen ble fulgt opp i 2015 med et eget prosjekt. Bygg og infrastruktur er en stor utfordring for NMBU. Planleggingsarbeid for å møte utfordringene med vedlikeholdsetterslep og arealeffektivisering er i gang. Planen skal foreligge i HMS-perspektivet ivaretas i forbindelse med at Campus Ås er i støpeskjeen. HMS-rapporten som legges frem i 2016, er et godt grunnlag for arbeidet med å nå dette virksomhetsmålet. 25

70 70 av 229 Øvrig rapportering Samfunns- og effektmål for byggeprosjektene Med utgangspunkt i drøftingene på etatsstyringsmøtet i juni 2014 og tilbakemelding i 2015, innarbeides de vedtatte samfunns- og effektmålene for Samlokaliseringsprosjektet og det nye Senter for husdyrforsøk i NMBUs tiltaksplaner. I 2016 vil det bli foretatt beregninger av flytte- og driftskostnadene for Samlokaliseringsprosjektet. Funksjonalitet og kvalitet på infrastruktur og brukerutstyr er viktige forutsetninger for at NMBU skal nå samfunns- og effektmålene for SLP. Midler over kap 281 NMBU har ikke fått tildelt midler over kap. 281 i

71 71 av 229 IV Styring og kontroll Overordnet vurdering knyttet til styring og kontroll Rektor gjennomfører årlige styringsdialoger med instituttene og fakultetene. NMBU har utarbeidet en egen økonomiinstruks som klart definerer ansvarsforholdene. I 2015 er det utviklet et samlet tertialrapporteringsopplegg i godt samspill mellom rektor og universitetsstyret. Styret bekrefter at universitetet etterfølger de lover og regler som er fastsatt for virksomheten og at vi har et tilfredsstillende system for intern kontroll i henhold til de forhold som fremgår av «Bestemmelser om økonomistyring i staten», punkt 2.4. I forbindelse med NMBUs planarbeid er det foretatt risikovurderinger knyttet til forhold som kan påvirke universitetets evne til måloppnåelse. Interne kontrollhandlinger er gjennomført periodisk, og avvik av betydning er fulgt opp og korrigert. Måloppnåelsen og resultater er fulgt opp gjennom interne styringsdialoger. Etter NMBUs oppfatning er de etablerte systemer og rutiner innrettet slik at institusjonen sikrer at bestemmelsene i «Reglement for økonomistyring i staten» 4 og 14 følges. Vi anser at institusjonen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å gjennomføre den administrative forvaltningen med tilstrekkelig kvalitet. Det vil dog på enkelte områder være behov for å hente inn kompetanse fra eksterne ressursmiljøer, eksempelvis på området intern revisjon. NMBU har i 2015 inngått avtale med revisjonsfirmaet PriceWaterhouseCoopers om engasjement av ansvarlig internrevisor som legger frem revisjonsplan for universitetsstyret tidlig i Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Handlingsplan for likestilling er videreført i 2015, men er under revisjon. Det er i budsjettet avsatt 1,3 mill kroner til kvalifiseringsstipend for opprykk til professor, vurdering av opprykksøknader, kallelser til II-stillinger, startpakker og andre likestillingstiltak. NMBU vil fortsette sitt arbeid med å øke kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger. NMBU arbeider for et inkluderende arbeidsliv og studentmiljø, og universitetet legger til rette for mangfold. Det legges frem for universitetsstyret en egen rapport om likestillingsarbeidet, utarbeidet i henhold til Likestillings- og diskrimineringsombudets bestemmelser om rapportering. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Fire lærlinger har avlagt fagprøven i NMBU hadde per desember lærlinger: rørlegger (1), elektriker (1), kontor- og administrasjonsfag (6) gartner (1), byggdrifter (1) og dataelektroniker (2). NMBU har frikjøpt en ansatt som lærlingekoordinator, og det er fagansvarlige veiledere for den enkelte lærling. Det er et mål å øke antall lærlinger på de eksisterende områdene og på noen nye slik at de resultatkrav departementet har fastsatt for 2016, kan nås. Samfunnssikkerhet og beredskap NMBU har lagt Kunnskapsdepartementets styringsdokument til grunn for arbeidet med sikkerhet og beredskap. NMBU har i 2014 og 2015 videreutviklet planer og tiltak som gjør at universitetet har et godt grunnlag for å håndtere kritiske situasjoner der mennesker, miljø og materiell er i fare. Rapportering for 2015 i henhold til KDs rapporteringsveiledning: Oppgave Resultat 27

72 72 av 229 Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2014 eller 2015? Følges ROS-analysen opp gjennom egen handlingsplan? Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2015? Er styringssystemet for informasjonssikkerhet innført? Gjennomført og revidert i 2015, primært på institutt- og avdelingsnivå. Beredskapsplanen er revidert flere ganger på grunnlag av blant annet ROS-analyser og gjennomførte kriseøvelser. Hver ROS-analyse som er gjennomført har egen handlingsplan. Overordnet ROS-analyse for NMBU vil bli gjennomført våren 2016 med påfølgende handlingsplan. NMBU har gjennomført 5 kriseøvelser i av 5 øvelsene har vært på instituttnivå og har vært gjennomført som «Tabel top» øvelser. 2 av 5 øvelser har vært gjennomført med NMBU s beredskapsledelse og er blitt gjennomført med spillestab for å gi mer realisme i øvelsen. NMBU har et eget styringssystem for behandling/håndtering av avvik og sikkerhetsbrudd. Systemet ble presentert i 2015 i forbindelse med tilsyn fra KD. Ledelsens sikkerhet- og beredskapsgjennomgang, herunder gjennomgang av de viktigste avvikene i 2015, vil bli gjennomført i løpet av februar Tidstyver NMBU rapporterer her med utgangspunkt i felles mal for U&H-sektoren: Tidstyver virksomheten selv har prioritert å fjerne: Tidstyvprosjektet har identifisert områder det er nødvendig med en gjennomgang: - Administrative systemer - Organisasjon, opplæring og kompetanse - Rutiner og regelverk - Intern kommunikasjon - Rolleavklaringer Tiltak for å fjerne utvalgte tidstyver IT, opplæring, intranett og intern kommunikasjon har vært prioriterte områder i Det er igangsatt en gjennomgang av de administrative systemer. Alle enheter har fått økte effektiviseringskrav gjennom budsjettildelingene for 2015 og Resultater av arbeidet Videre oppfølging av Tidstyvprosjektet skal sees i sammenheng med oppfølging av evalueringen av organisasjonen. 28

73 73 av 229 V Vurdering av fremtidsutsikter NMBU har store muligheter NMBU er et internasjonalt universitet med et faglig mangfold som er skreddersydd for å bidra til regjeringens mål om «det grønne skiftet» og løsning på de store globale miljø- og klimautfordringene. Løsningene på disse utfordringene vil i stor grad finnes innen, og ikke minst i skjæringsflatene, mellom våre fagområder. Med en unik syntese av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi har NMBU spesielt gode forutsetninger for å bidra med ny kunnskap og nye løsninger. NMBUs satsing på fremragende forskning og utdanning legger grunnlaget for forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse. NMBU skal kjennetegnes av høy studiekvalitet, store ambisjoner for forskningsformidling og sterke bidrag til innovasjon og verdiskaping. I 2016 vil NMBU spesielt arbeide med videreutvikling av satsingen på fremragende utdanning og forskning. NMBU skal satse både i spiss og bredde, og satse på kvalitet i alle ledd. Styret skal i juni 2016 vedta en ny styringsmodell. Forenkling av styringsmodell, mer effektiv administrasjon og klare strategiske mål for faglig virksomhet skal ytterligere støtte opp om fagmiljøenes innsats for fremragende forskning og utdanning. Målet er flere prestisjeprosjekter og verdensledende miljøer. Det er en grunnleggende forutsetning for hele satsingen at den skal omfatte både utdanning og forskning. Økonomiske perspektiver NMBU legger til grunn en vekst i de økonomiske rammene fram mot Økt gjennomstrømming av studenter og økt forskningsproduksjon vil resultere i økt uttelling på Kunnskapsdepartementets budsjettindikatorer. NMBU har i 2015 ikke greid å ta igjen nedgangen innen oppdragsvirksomheten som oppsto i 2014, blant annet som følge av bortfall av forvaltningsoppdrag. NMBU vil utnytte potensialet i oppdragsforskningen og vil arbeide målrettet inn mot andre, og mer interessante oppdragsgivere, med mål om å øke omsetningen innen oppdragsfinansiert aktivitet. Effektmålene for SLP/BUT er ambisiøse. Universitetsstyret har i 2015 lagt vekt på å frigjøre midler til strategiske satsinger og omstilling. Dette arbeidet fortsetter inn i 2016 og ligger som en helt klar premiss for styrets arbeid denne styreperioden. Styret har tatt opp med departementet de betydelige merkostnader NMBU har i SLP/BUT. Dette er utgifter som ikke kan dekkes over universitetets ordinære budsjett. Dette inngår i grunnlaget for styrets reviderte risikovurderinger. Styrets overordnete risikovurderinger Endret risikobilde fra 2015 til 2016/2017 Universitetsstyret har utpekt tre risikoområder: 1. Økonomiske rammer og frihetsgrader 2. Organisasjon og ledelse (kulturbygging for å støtte opp om fusjonen, omstillingsevne og gjennomføringskraft, evnen til å utvikle kultur for excellence) 3. Fokus på kjernevirksomheten (risiko for at ressurser og ledelsesoppmerksomhet flyttet til de store bygge- og omstillingsprosjektene fram til 2019 på bekostning av kjernevirksomheten) 29

74 74 av 229 Figur 1 Risikovurdering 2016 sammenliknet med styrets risikovurdering for Pilene i figuren for 2016 indikerer hvordan risikoene kan utvikle seg i Høy risiko Høy risiko Konsekvenser Svært alvorlig Alvorlig Moderat 3 1 Høy risiko Konsekvenser Svært alvorlig Alvorlig Moderat 1 Høy risiko Begrenset Begrenset Ubetydelig Ubetydelig Svært lav Lav Middels Sannsynlighet Høy Meget høy Risikoer knyttet til økonomiske frihetsgrader (markert som nr. 1) er området som vurderes å ha høyest risiko, vurdert til medium/høy risiko. De konkrete risikoene som har vært vurdert høyest, er manglende ressurser til infrastruktur og vedlikehold og til å generere tilstrekkelige midler til omstilling og satsinger. Videre er det store usikkerheter knyttet til finansieringen av IKT og flyttekostnader ved SLP/BUT-prosjektene. Risikoer knyttet til organisasjon og ledelse (markert som nr. 2) som vurderes til å ha noe lavere risiko, vurdert til medium risiko. Risikoer knyttet til kjernevirksomheten (markert som nr. 3) vurderes til å ligge i området middels/lav, men har noe annen innretning enn de øvrige risikoene slik det er markert i figuren. Innenfor dette risikoområdet vurderes sannsynligheten for at risikoene skal inntreffe som lav, mens konsekvensene er alvorlige/svært alvorlige dersom de skulle inntreffe. Universitetsstyret har oppdatert risikovurderingene som ligger til grunn for budsjett og tiltaksplan for 2016 slik figuren over viser. Det er fra 2016 en økende risiko for at NMBU må gå inn med mer ressurser i Samlokaliserings- og brukerutstyrsprosjektet (SLP/BUT) sammenlignet med hva som ble beregnet i Prosjekt Campus hadde i 2015 en budsjettramme på 17,5 mill. kroner. I 2016 er det satt av 27,7 mill. kroner for å kunne sikre NMBUs deltakelse i prosjektet. Fra prosjektorganisasjonen er det signalisert et økende budsjettbehov frem til overtakelse i 2019, og NMBU har i budsjettforslag 2017 kvantifisert dette til 200 mill. kroner. Dette er et forventet ressursbehov som NMBU vanskelig kan dekke innenfor ordinær budsjettildeling. NMBUs brukermedvirkning i Statsbyggs SLP/BUTprosjekt innebærer derfor en økt risiko for muligheten til å opprettholde forventet undervisnings- og forskningsvirksomhet. Dette ble tatt opp med departementet på møtet 11. januar i år. Parallelt med den store innsatsen NMBU må gjøre for å sikre at brukermedvirkning, utarbeides det i 2016 en strategisk plan for å se de nye bygningene i sammenheng med den eksisterende bygningsmassen på Campus Ås - Campusplan. Den eksisterende bygningsmassen har et beregnet etterslep i vedlikehold på om lag 2 milliarder kroner. Risikovurderingen av dette etterslepet viser at den økonomiske handlefrihet kan bli svært redusert. Svært lav Lav Middels Sannsynlighet Høy Meget høy 30

75 75 av 229 SLP/BUT-prosjektet berører særlig risikoområdene 1 og 3. Etterslepsprosjektene gjelder spesielt risikoområdet 1. Den økte økonomirisikoen bidrar til å forsterke de øvrige risikoene. Det legges vekt på å håndtere denne risikoen gjennom: - Oppbygging av avsetninger for håndtering av framtidige kostnader ved fusjonen og byggeprosjektet - Finansiering av NMBUs deltakelse og brukermedvirkning i SLP/BUT-prosjektet innenfor budsjettrammen (i 2015 var denne aktiviteten finansiert med restmidler fra fusjonen og overførte midler (engangsfinansiering)) - I budsjettinnspill og i dialog med KD å søke om midler til å støtte opp om NMBUs deltakelse og brukermedvirkning i SLP/BUT, herunder flytteprosjektet. I tilknytning til risikoområde 2 initierte universitetsstyret høsten 2015 en gjennomgang av NMBUs styrings- og ledelsessystem. En ekspertgruppe bestående av tre tidligere rektorer fra andre universitet og høyskoler ble oppnevnt til å evaluere NMBUs styrings- og ledelsesmodell. Ekspertgruppas evalueringsrapport ble lagt fram i januar Evalueringen konkluderte med at NMBU, for å nå sine mål og ambisjoner, kunne forenkle styrings- og ledelsesmodellen ved å redusere antall nivåer i organisasjonen, både på den faglige og administrative siden, samt å slå sammen enheter. Med bakgrunn i evalueringen har universitetsstyret igangsatt en større gjennomgang av NMBUs organisasjon med sikte på å gjøre NMBU bedre rustet til å møte de framtidige utfordringer og å sikre en bedre ressursutnyttelse. 31

76 76 av 229 Planer for 2016 knyttet til virksomhetsmålene og styringsparameterne Styret vedtok tiltaksplanen for 2016 og har lagt Kunnskapsdepartementets nye styringsparameter og tildelingsbrevet for 2016 til grunn. Her følger resultatkrav og ambisjoner for 2016 knyttet til de nasjonale og egendefinerte styringsparametere tilhørende målstrukturen. Styringsparameter Mål/ambisjon 2016 Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning 1.1 Andelen bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH). 1.2 Andelen masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH). 50 % (Mål 2015: 50 %) 50 % (Mål 2015: 50 %) 1.3 Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (DBH). 1.4 Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret). 1.5 Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) 75 % (Mål 2015: 65 %) 35 timer per uke 4,5 (på en skala fra 1-5) 1.6 Tallet på publiseringspoeng per faglig årsverk (DBH). 1,0 (Mål 2015: 1,0) 1.7 Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskningsrådet/NIFU) 1.8 Andelen utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totaltallet på studenter (DBH) kroner (Mål 2015: kroner) 5% (250 studenter), (resultat i 2014: 1 % (48 studenter) ikke måltall for 2015) NMBU vil i 2016 legge spesielt vekt på følgende tiltak: - Gjennomføring av de vedtatte tiltaksplanene for Fremragende forskning og utdanning (FFU) omfatter Talentsatsingsprogrammet, satsing på prestisjeprosjekter og programmet for kvalitetssatsing som omfatter blant annet utvikling av studieprogramporteføljen, pedagogisk utviklingsarbeid og innovative undervisningsformer, gjennomgang av flere studieprogram. - Videreutvikling og satsing på NMBUs Læringssenter. - Merkevarebygging og profilering omfatter jevnlig videreutvikling av nye internettsider, deltakelse på messer m.m. - Tverrfaglig fakultetssamarbeid omfatter tverrfaglige tilbud, læringsfilosofi, «faglige hjem» for studenter, utvikling av undervisningskvalitet og styrking av internasjonal dimensjon i studieprogrammene. - Satsing på Horisont 2020, Erasmus+, ERC og andre EU-program. - Videreutvikle forskerutdanning ved satsing på veilederkompetanse og kvalitetssikringsrutiner. 32

77 77 av 229 Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 2.1 Andelen masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) 2.2 Bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk (DBH). 2.3 Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskningsråd per faglig årsverk (DBH). 90 % kroner (Mål 2015: kroner) kroner 2.4 Tallet på forretningsideer per faglig årsverk (DBH). 0,027 (20 forskningsbaserte forretningsideer) 2.5 Andel forskningsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoUstatistikken). rekrutteringsstillinger, vitenskapelig NMBUs tildeling av utstyr og prosjektinngang innen MNTfag Holde dagens gode nivå, samt økning innen prioriterte medier. 2.6 Antall medieoppslag totalt og i prioriterte medier (Aftenposten, NRK og forskning.no) - målt ved Opoint 2.7 Aktivitet i sosiale medier følgere på Facebook. Økt bruk av emneknaggene #mittnmbu og #tenkom NMBU vil i 2016 legge spesielt vekt på følgende tiltak: - Samarbeid med forskningsinstitusjonene på Campus Ås og Adamstuen om innovasjon. - Samarbeid om livsvitenskapene med Universitetet i Oslo styrkes. - Innovasjonsstrategien videreføres. - Utdanningstilbudet i entreprenørskap og innovasjon styrkes. - Bruke NFRs nye virkemiddel for finansiering av student- og ph.d.-etablerte start-ups. - Merkevarebygging og profilering omfatter kursing av forskere i kronikkskriving og medietrening. - Implementere kommunikasjonsstrategi som bl.a. omfatter forskningsformidling og økt digitalt fokus. Sektormål 3: God tilgang til utdanning 3.1 Kandidattall på helse- og lærerutdanningene, jf måltall Master i Realfag (lektor) 20 (DBH). 3.2 Antall kurs og deltakelse på EVU-kurs Minst 14 nye kurs og 2000 deltakere. NMBU vil i 2015 legge spesielt vekt på følgende tiltak: - Utvikle nye digitale etter- og videreutdanningstilbud for og i tettere samarbeid med forvaltning og næringsliv. 33

78 78 av 229 Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 4.1 Tallet på studiepoeng per faglig årsverk (DBH) 7,0 (Resultat i 2014: 6,79 (Ikke måltall for 2015)) 4.2 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (DBH) 25 % (Mål 2015: 24 %) 4.3 Andelen midlertidige tilsatte i undervisnings- og 30 % (Mål 2015: 30 %) forskerstillinger. 4.4 Diverse miljøindikatorer 2 % reduksjon restavfall, 5 % økt andel sortert avfall, kontroll på energi- og vannforbruk og årlig klimaregnskap 4.5 Arbeids-, trivsels- og læringsmiljøundersøkelser Oppfølging og implementering av tiltak etter ARK i 2015/2016. Det planlegges ikke ny undersøkelse i Andelen administrative årsverk 20,7 % (Mål 2015: 20,7 %) 4.7 Brukermedvirkningen følger Statsbyggs fremdriftsplan Anbefalingene fra brukergruppene har høy faglig kvalitet og sikrer fremdrift. 4.8 NMBU følger planene for overtakelse og bruk av de nye bygningene Strategi og styringsdokumenter for Samlokaliseringsprosjektet implementeres og følger Statsbyggs fremdriftsplan. 4.9 NMBUs fagmiljøer kan skape ny synergi fra 2019 Organisasjonsutviklingsprosjektet for faglig utvikling og synergi av fagmiljøer gjennomføres etter vedtatt plan og strategi. NMBU vil i 2016 legge spesielt vekt på følgende tiltak: - Utarbeide veikart for vitenskapelig utstyr og infrastruktur for utdanning og forskning. - Vedta miljøplan og miljøstrategi. - Omdømmebygging og posisjonering av NMBU som Norges miljøuniversitet. - Forvaltningsplan for bygninger på campus m.m. - Campusplan - Oppfølging av regjeringens satsing på avbyråkratisering og effektivisering. - Organisasjonsgjennomgang gjennomføres i HMS-plan følges opp. - Plan for sikkerhets-/beredskapsarbeidet følges opp. - Ny likestillingsplan utarbeides. - Strategi, tiltaksplan og organisering av brukermedvirkning for overtakelse av bygninger og brukerutstyr i 2019 samlokaliseringsprosjektet. 34

79 79 av 229 Vedtatt budsjett for 2016 Nettoramme 2015 Nettoramme 2016 Endring I 2015 ble satsingen for mer fremragende forskning og utdanning etablert med en samlet ramme på ca 30 mill. kroner over egne midler fram til I 2016 er det innarbeidet 6 mill. kroner til denne satsingen. Styret har sett det nødvendig, med bakgrunn i risikovurderingene, å starte oppbygging av en reserve for å kunne møte eventuelle ukjente og usikre kostnader. I budsjettet for 2016 er det innarbeidet 10 mill. kroner. Det er innarbeidet i alt 27,7 mill. kroner til NMBUs deltakelse i Statsbyggprosjektene og Prosjekt Campus. %-vis endring Budsjettenhet/budsjettformål Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) Institutt for landskapsplanlegging ,3 % Handelshøyskolen NMBU ,0 % Noragric ,0 % Dekan SamVit ,9 % Sum SamVit ,3 % Fak ultet for Miljøvitensk ap og tek nologi (MiljøTek) Institutt for matematiske realfag og teknologi ,7 % Institutt for naturforvaltning ,1 % Institutt for miljøvitenskap ,1 % Dekan MiljøTek ,9 % Sum MiljøTek ,5 % Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,3 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,3 % Institutt for plantevitenskap ,4 % Institutt for produksjonsdyrmedisin ,4 % Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ,0 % Institutt for sports- og familiedyrmedisin ,1 % Institutt for basalfag og akvamedisin ,8 % Dekan VetBio ,3 % Sum VetBio ,9 % Sum fakulteter ,8 % Senter for husdyrforsøk ,9 % Senter for husdyrforsøk-fortek ,8 % Senter for fiskeforsøk ,9 % Biogasslabben ,8 % Senter for klimaregulert planteforskning ,9 % Sum sentre ,9 % Øvrig virksomhet Rektorat ,9 % Økonomi- og eiendomsdirektør ,0 % Adminstrasjonsdirektør ,2 % Felles tiltak ,5 % Samlet budsjettramme ,8 % 35

80 80 av 229 Bevilgningene til vedlikehold og bygningsmessig utvikling er 71,7 mill. kroner. I tillegg bruker midler fra Salg av Sem til oppgradering av Jordfagbygget (20 mill. kroner). I tildelingsbrevet for 2016 fikk NMBU dessuten bevilget 35 mill. kroner til utbedring av kontorfløyen i TF-kvartalet som er et prosjekt hvor kostnadsrammen er satt til 100 mill. kroner. NMBU tar de resterende 65 mill. kroner over egen ramme i 2016 og Selve rehabiliteringen gjennomføres i hovedsak i I tillegg ble det i statsbudsjettet for 2016 bevilget 8 mill. kroner til etablering av SEARCH i Sandnes. Større investeringsprosjekter Styret viser til forslaget om tiltak utenfor ordinær budsjettramme for 2017 som ble oversendt departementet : - Imaging Centre Ås er et initiativ fra NMBU, Veterinærinstituttet, Nofima og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Sentret utvikler forskningsverktøy til å visualisere, digitalisere, dokumentere og tolke fenomener og prosesser knyttet til miljø- og livsvitenskap. Senteret vil inngå som en av fire noder i NorBioImagingplattformen i samarbeid med Universitetet i Oslo. Oppbyggingen vil skje trinnvis og er anslått til ca. 50 mill. kr til sammen. Imaging Centre Ås vil bli et senter i internasjonal toppklasse. - Bioraffineringlab en er viktig for det strategiske samarbeidet mellom NMBU og forskningsinstitusjonene på Adamstuen og Ås. Videreutviklingen av bioraffinerinlab en vil gi nye muligheter til innovasjon og til å ta i bruk forskningsresultater til næringsutvikling. Det vil i tillegg kunne gi Campus Adamstuen og Ås et viktig redskap for å få en strategisk posisjonering innenfor Horisont 2020 og andre forskningsprogrammer. - Bygningsmassen på Ås har et beregnet etterslep i vedlikehold på om lag 2 milliarder kroner. En rekke sentrale fagmiljøer må få tilbud om infrastruktur som er på et akseptabelt nivå. NMBU vil prioritere arbeidet med vedlikehold innenfor ordinært tildelt budsjett, men det er ikke mulig å opprettholde kvaliteten på utdanning og forskning uten ekstraordinære budsjettmidler. NMBU prioriterer rehabilitering av Tunbygningene og nye lokaler for Institutt for landskapsplanlegging og Institutt for plantevitenskap som neste tiltak etter Urbygningen. Det er søkt om midler utenom ordinær budsjettramme til forprosjektering og byggekostnader. 36

81 81 av 229 US 26/2016 Forberedelse til etatsstyringsmøtet Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø/Paul Stray Arkiv nr: 16/ Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter seg til forslaget om innmeldte saker til etatsstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet. NMBUs deltakere er: (utpekes på styremøtet) Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

82 82 av Hva saken gjelder Universiteter og høyskoler har etatsstyringsmøter med Kunnskapsdepartementet hvert annet år. NMBU hadde et slikt møte i 2014, mens det i 2015 kun ble gitt skriftlig tilbakemelding fra departementet om virksomheten. I 2016 er etatsstyringsmøtet fastsatt til 12. mai 2016 kl i Kunnskapsdepartementet. Styrets medlemmer og rektor er invitert. Styret utpeker deltakere på styremøtet 10. mars i år. Sakene som NMBU ønsker å drøfte på etatsstyringsmøtet, skal sendes sammen med Årsrapport ( ). Denne årsrapporten er utgangspunktet for styringsdialogen. På universitetsstyrets møte 21. januar i år, drøftet styret i sak 10/2016 Tildelingsbrev NMBU 2016 hvilke strategiske saker som skal meldes til etatsstyringsmøtet. På dette møtet var det enighet om følgende saker: - Brukermedvirkning og ekstraordinære budsjettkonsekvenser for NMBU i forbindelse med Samlokaliserings- og brukerutstyrsprosjektet (SLP/BUT). - Ny faglig og administrativ organisering av NMBU På et styreforberedende møte ble styreleder og rektor enige om å foreslå at NMBUs rolle i regjeringens satsing på det grønne skiftet burde meldes inn som egen sak på etatsstyringsmøtet. Styreleder og rektor anbefaler at også saken angående utvidelse av studieplasser i veterinærmedisin fra nåværende 70 til 90 studieplasser fra 2019 blir tatt opp med Kunnskapsdepartementet. Det foreslås at det sendes en egen henvendelse om denne saken. Dermed kan Kunnskapsdepartementet velge hvordan denne saken skal følges opp. Som en egen del av dette saksfremlegget følger det utkast til brev om utvidelse av studieplasser i veterinærmedisin. Brukermedvirkning og ekstraordinære budsjettkonsekvenser Den 11. januar 2016 hadde styreleder, rektor og leder for prosjektstyret for Prosjekt Campus et møte med Kunnskapsdepartementet om vedtaket i universitetsstyret 26. november 2015 angående SLP/BUT. I protokollen for sak US-107/2015 Status fra prosjektstyret fattet universitetsstyret dette vedtaket: 1. «Styret tar redegjørelsen til Prosjektstyrets leder til etterretning og støtter at det er viktig å benytte 2016 til å utrede plan og kostnader for flytting, ibruktakelse og IKT fram mot 2019 da nybygget skal tas i bruk. 2. Universitetsstyret er bekymret for at høye kostnader til flytting, ibruktakelse og IKT ikke synes å være tatt høyde for i de budsjetter som er godkjent for prosjektene som Statsbygg er ansvarlig for (Samlokaliseringsprosjektet og Brukerutstyrsprosjektet). Det ligger heller ingen budsjettmidler knyttet til slike kostnader i den ordinære tildelingen til NMBU i foreløpig tildelingsbrev for Universitetsstyret ber styreleder og rektor anmode om møte med Kunnskapsdepartementet for å redegjøre for situasjonen og drøfte mulige løsninger. Universitetsstyret understreker viktigheten av at det etableres forutsigbare rammebetingelser for årene som sikrer at flytte og NMBU Universitetsstyret Møtedato

83 83 av ibruktakelsesaktiviteter knyttet til samlokalisering av NMBU ikke går på bekostning av kjernevirksomhet og forsvarlig drift i årene framover. 4. Universitetsstyret tar til etterretning at Prosjektstyret jobber videre, i nært samarbeid med Statsbygg, med tanke på å finne ytterligere optimaliseringer som ikke medfører redusert funksjonalitet, og som bidrar til å redusere behovet for egenfinansiering fra NMBUs side.» Universitetsstyret har i Budsjett og tiltaksplan 2016 vedtatt: - Strategi og organisering av brukermedvirkning for overtakelse av bygninger og utstyr 2019 Samlokaliseringsprosjektet. Et første forslag til slik strategi bør drøftes på møtet. Målet for drøftingen er å få de nødvendige avklaringer om Kunnskapsdepartementets ansvar og oppfølging overfor Statsbygg, og om hvilket ansvar NMBU skal ha for den omfattende brukermedvirkning. Ny faglig og administrativ organisering av NMBU Rapport om evaluering av NMBUs styrings- og ledelsesmodell ble framlagt for universitetsstyret 21. januar Rapporten «Et ambisiøst, lite universitet» er grundig og er vel underbygget og begrunnet. Universitetsstyret deler evalueringsutvalgets vurdering om at NMBU har gått over fra en fusjonsfase til en mer drifts- og utviklingsorientert fase. For å styrke NMBUs mulighet til å oppfylle sin visjon, mål og samfunnsoppdrag vil styret endre styrings- og ledelsesmodellen med følgende hovedgrep: - Gjennom delegering vil styret styrke rektors rolle, ansvar og fullmakter i saker som angår den faglige og administrative virksomhet - Redusere antall styringsnivåer fra tre til to - Forenkle og effektivisere det administrative apparatet for å understøtte den faglige virksomheten på en best mulig måte - Antallet faglige enheter på nivå to skal utgjøre maksimalt 6 Universitetsstyret legger til grunn at nødvendige vedtak om framtidig styrings- og ledelsesmodell skal gjennomføres i løpet av første halvår Rektor har igangsatt et omfattende arbeid for å utarbeide den nye organisasjonsmodellen. Ledelse og prosess av dette store prosjektet får ekstern støtte fra konsulentfirmaet Deloitte. NMBU ønsker å drøfte med departementet hvilke utfordringer som universitetet bør konsentrere seg om i arbeidet med ny organisasjonsmodell. NMBUs rolle i regjeringens nye satsing på det grønne skiftet NMBUs samlete fagmiljøer vil være sentrale deltakere i regjeringens nye satsing på det grønne skiftet. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til dette grønne skifte sammen med bærekraftig utvikling. NMBU Universitetsstyret Møtedato

84 84 av NMBU ønsker å drøfte hvilken rolle og spesielle oppgaver som universitetet bør konsentrere seg om i årene fremover for å være en aktiv deltaker i utdanning, forskning og innovasjon som skaper det grønne skiftet. Deltakere på etatsstyringsmøtet 12. mai 2016 Universitetsstyret er invitert sammen med rektor til å delta på møtet. Universitetsstyret utpeker deltakere på møtet NMBU Universitetsstyret Møtedato

85 85 av Utkast til brev fra NMBU til Kunnskapsdepartementet: Utvidet opptak i 2019 fra 70 til 90 studieplasser i veterinærmedisin Ett viktig mål for opprettelsen av det nye universitetet NMBU er å styrke kapasitet og kvalitet i utdanning. De nye bygningene, infrastrukturen og brukerutstyret vil gi nye undervisningsmuligheter. Effektmålene for utdanningsvirksomheten ble vedtatt av fellesstyret i 2012, og Kunnskapsdepartementet har lagt disse til grunn for Samlokaliserings- og brukerutstyrsprosjekt (SLP/BUT). Som kjent er effektmålene for utdanning er disse: - Moderne klinikker, laboratorier, andre undervisningsfasiliteter og Fellesbygget vil øke kvaliteten på undervisningen og sikre internasjonal akkreditering av veterinær og dyrepleiestudiene. - Når nybygg står ferdig, skal opptaket til veterinærstudiet økes fra 70 til 90 studenter per år, dvs 28 % økning av uteksaminerte veterinærer. - De nye byggene vil legge til rette for at dyrepleiestudiet kan utvides til et bachelorstudium. - Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater fra tverrfaglige miljøer innen Fakultet for bioproduksjon og veterinærmedisin (nåværende VetBio-fakultetet) skal økes med minst 5 kandidater innen SLP/BUT er dimensjonert for dette økte opptaket. NMBU har startet et delprosjekt som skal sikre at fagmiljøene som flyttes fra Adamstuen til Ås i 2019, har en organisering og et ressursgrunnlag som gjør det mulig å nå effektmålene. Dette delprosjektet er en del av den faglige og administrative reorganiseringen av NMBU. Det vises i den forbindelse til Årsrapport ( ) og saker som er innmeldt til etatsstyringsmøtet Det er derfor av avgjørende betydning at NMBU mottar forpliktende signaler fra Kunnskapsdepartementet om at økt opptak kan finne sted fra studieåret 2019/2020. Brevet undertegnes styreleder og rektor. NMBU Universitetsstyret Møtedato

86 86 av 229 US 27/2016 Årsregnskap 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Hans Chr Sundby Arkiv nr: 16/00285 Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap NMBU 2015 med ledelseskommentarer Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner det avlagte regnskap 2015 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med tilhørende ledelseskommentarer, resultatregnskap og balanse. 1. mars 2016 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

87 87 av Årsregnskap 2015 Rektor legger med dette frem årsregnskapet for Årsregnskapet utgjør det offisielle avlagte finansregnskapet i henhold til retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) som NMBU oversendte KD per 10. februar Regnskapstallene representerer det avlagte, men ennå ikke ferdig reviderte regnskapet for NMBU. Det avlagte regnskapet skal ikke lenger signeres av styret, men av leder for virksomheten. Rektor signerte på ledelseskommentarene sendt til KD 10. februar. Årsrapport ( ) som avgis innen 15. mars 2016 til KD, skal inneholde styrebehandlet årsregnskap og ledelseskommentarer underskrevet av styret. I Kunnskapsdepartementets hovedinstruks for statlige universiteter og høyskoler presiseres styret sitt ansvar i punkt 5.4: «Styret skal avlegge årsregnskap med det innhold og i samsvar med de krav til oppstilling og presentasjon og innen den frist Kunnskapsdepartementet fastsetter. Styret må påse at årsregnskapet er fullstendig, pålitelig og gir et rettvisende bilde av institusjonens økonomiske stilling». Styrebehandlingen av årsregnskapet for 2015 skal gi Universitetsstyret et grunnlag for å signere på den årsrapport ( ) som avgis til KD innen 15. mars Begrepsavklaring Følgende sentrale begreper benyttes i saken: Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Begrepet omfatter all virksomhet finansiert over den ordinære bevilgning fra KD og tilleggsbevilgninger fra KD eller andre departementer. Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) Bidrags- (BA) og oppdragsaktivitet (OA) omfatter all oppdrags- og forskningsvirksomhet finansiert av eksterne kilder. Bidragsaktivitet er prosjekter med delvis kostnadsdekning (egeninnsats fra NMBU). Bidragsaktivitet omfatter blant annet tilskudd fra Norges forskningsråd (NFR) og EU. Oppdragsaktivitet omfatter alle eksternt finansierte prosjekter med full kostnadsdekning (ingen egeninnsats fra NMBU). Virksomhetskapital (egenkapital) KD understreker at bevilgningsfinansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler ikke kan gi et regnskapsmessig resultat. Dette innebærer at ubrukte prosjektmidler skal avregnes og avsettes som forpliktelse i balansen. Det er som følge av dette bare eksternt finansiert oppdragsaktivitet som kan gi et regnskapsmessig resultat (overskudd/underskudd). Siden statlige forvaltningsorganer ikke har egenkapital, slik begrepet brukes i privat sektor, har departementet til erstatning innført begrepet virksomhetskapital. Virksomhetskapital kan dannes gjennom at oppdragsprosjekter avsluttes med overskudd. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

88 88 av 229 Regnskapsavleggelse Det avlagte årsregnskapet omfatter regnskap for hele NMBU sin virksomhet, det vil si både bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA). Årsregnskapet består av: Ledelseskommentarer til regnskapet Resultatregnskap Balanseoppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Regnskapet er avlagt i henhold til retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) og er oversendte KD innen fristen 10. februar Ledelseskommentarene er utarbeidet i henhold til den mal som Kunnskapsdepartementet har fastsatt. Riksrevisjonen reviderer det avlagte årsregnskapet, den avsluttes med en revisjonsberetning innen 31. mai. Beretningen vil bli fremlagt for styret 16. juni. Virksomheten skal publisere revisjonsberetningen som et tillegg til årsregnskapet, etter at Riksrevisjonen har overlevert Dokument 1 til Stortinget og resultatet av regnskapsrevisjonen dermed er offentlig Punkter som ikke er omtalt i ledelseskommentaren Under følger enkelte kommentarer knyttet til notene for å utdype og forklare årsregnskapet. Det vises for øvrig til ledelseskommentarene som følger regnskapet (vedlegg 1). Årets resultat Etter avregning mot Statskassen (ubrukte midler BFV) ender årsresultat for NMBU med et overskudd på 1,106 mill. kr, herav utgjør 1,091 mill. kr resultat på oppdragsprosjekter ved instituttene (jfr. kolonne D, tabell 6). Resultatmarginene er som omtalt meget svake på oppdragsprosjektene, men det er en svak forbedring fra Virksomhetskapital (Note 8) Samlet virksomhetskapital per utgjør 27,5 mill. kr. Av dette er 23 mill. kr ikke bundet. Styrets disponerer 14,6 mill. kr av denne virksomhetskapitalen. Øvrige midler disponeres av de fire instituttene på Adamstua. Det kan stilles spørsmål ved om historisk opptjent virksomhetskapital (opptjent før 2014) ved Veterinærinstituttene burde vært frikjøpt fra disse enhetene og lagt til disponering for Universitetsstyret. Opptjent virksomhetskapital kan brukes til flere formål enn øvrige midler som Styret disponerer. Det er kun opptjent virksomhetskapital som kan brukes til å opprette eller erverve aksjeselskaper. Per disponerte de 4 instituttene 8,4 mill. kr i virksomhetskapital. Kundefordringer (Note 13) Utestående fordringer ved årsskiftet var på 63,4 mill. kr, en reduksjon på 14,2 mill. kr fra utgangen av Av dette utgjør 37,8 mill. kr krav som ikke er forfalt til betaling. Noragric fikk innbetalt storparten av sitt tilgodehavende fra 2014 mot Sokoine University i De siste 5,0 mill. kr ble innbetalt i januar Dermed er alle utestående krav mot Sokoine University fra 2014 innbetalt til NMBU. Det er avsatt 0,4 mill. kr til latent tap 3 NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

89 89 av 229 på de utestående fordringer. Det er i 2015 tapsført 1,735 mill. kr som i all hovedsak knytter seg til at en av NMBUs leietakere gikk konkurs i Avsetning for forpliktelser (Note 15) Avsetninger for forpliktelser dreier seg om midler fra BFV som ikke er brukt i løpet av regnskapsåret. KD har som mål for enhetene i sektoren at de skal sette de tildelte budsjettmidler i anvendelse. NMBU har i 2015 økt avsetningen fra 226,6 mill. kr til 231,3 mill. kr.; opp 4,7 mill. kr. De største enkeltavsetningene knytter seg til: Salg av eiendommen Sem i Asker - 37,1 mill. kr (redusert med 12,9 mill. kr.) Midler til utstyr og inventar Urbygningen 45,1 mill. kr (økt med 5,5 mill. kr.) Avsetninger til vedlikehold og utvikling av bygningsmassen 23,5 mill. kr (økt med 10,9 mill. kr.) Rektors vurdering Rektor ber Universitetsstyret godkjenne det avlagte årsregnskapet for NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

90 US-sak 27/2016 Vedlegg 1 90 av 229 Årsregnskap MVA

91 91 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker universitetets overordnede mål om å bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBUs hovedmål for perioden er å etablere universitetet som en fremragende akademisk institusjon innen miljø- og biovitenskapelige fag. Målet skal nås ved en fokusering på NMBUs tverrfaglige kompetanse innen bioproduksjon, veterinærmedisin, miljøteknologi, areal- og naturressursforvaltning, økonomi og internasjonalt utviklingsarbeid samtidig som de enkelte fagdisiplinenes egenart bevares og videreutvikles. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med bestemmelser om økonomistyring mm. Årsregnskapet for 2015 gir et dekkende bilde av institusjonens økonomi for Det er avlagt etter bestemmelser om økonomistyring i staten, gjeldene rundskriv fra Finansdepartementet og utfyllende bestemmelser gitt av Kunnskapsdepartementet. Regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene som gjelder for NMBU. NMBUs regnskaper og virksomhet blir revidert av Riksrevisjonen. Vurdering av institusjonens drift i perioden NMBU har i 2015 gjennomført den ordinære driften av virksomheten i balanse. Institusjonen opplever en gledelig vekst i bidrags- og oppdragsaktiviteten i Universitets ansatte har fortsatt godt tilslag på tildelinger fra Norges Forskningsråd (NFR) og vi opplever derfor en vekst i tildelte midler fra NFR også i 2015 (økt med 8,7 mill. kroner til 197,5 mill. kroner). Når det gjelder EU ser vi en ikke ubetydelig vekst i 2015 (økt med 4,7 mill. kroner til 24,8 mill. kroner), men vi må fortsette innsatsen for å øke tildelingene fra EU. I rollen som forvalter av stor bygningsmasse vil NMBU fortsatt ha høyt tempo på vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Midlene som var satt av og benyttet til dette i 2015 økte. Bidragsfinansiert aktivitet Bidragsaktiviteten viser en gledelig økning fra 2014 med 20 mill. kroner (jfr. tabell 1). Av bidragsaktivteten utgjør NFR-midler fortsatt den største andel med 197,5 mill. kroner. Tabell 1 Utvikling i bidragsinntekter og ikke inntektsførte bidrag (Beløp i mill kr) Inntekt fra bidragsfinansiert aktivitet (BA) 284,3 336,2 275,4 286,9 306,9 Ikke inntektsførte bidrag ("ordrereserve" 95,8 91,1 94,1 89,5 131,4 Tabellen viser at forskuddsbetalte inntekter knyttet til bidragsfinansiert aktivitet viser en ikke ubetydelig økning sammenliknet med Forskuddsbetalte inntekter kan ses på som en 1

92 92 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA ordrereserve inn mot Denne ordrereserven på 131 mill. kroner tilsvarer nå drøyt fem måneders omsetning innenfor bidragsfinansierte aktiviteter. Sett i sammenheng med utviklingen av inntektssiden er ordrereserven en god indikator på NMBUs evne til å tiltrekke seg eksternfinansiert forskningsaktivitet. Til sammenligning har reserven i de senere år ligget på et nivå som tilsvarer mellom tre til fire måneder omsetning. Oppdragsfinansiert aktivitet Resultatregnskapet avlegges med et overskudd på kroner. Det er en bedring sett i forhold til 2014, men fortsatt ikke på et tilfredsstillende nivå. Resultatet gjenspeiler den utviklingen vi har sett de senere årene med lavere aktivitet og svakere økonomi innenfor den oppdragsfinansierte aktiviteten. Når det gjelder oppdragsaktiviteten holder denne seg på omtrent samme nivå som 2014 (jfr. tabell 2). Tabell 2 Utvikling i oppdragsinntekter, resultat og prosjektgjeld (Beløp i mill kr) Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet (OA) 67,3 61,0 61,4 45,8 46,9 Overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet 8,1 2,2 3,5 0,2 1,1 Resultatgrad 12,0 % 3,7 % 5,7 % 0,5 % 2,3 % Prosjektgjeld ("ordrereserve") 14,9 11,0 11,1 19,1 19,6 Forskuddsbetalte inntekter (prosjektgjeld) kan ses på som en ordrereserve inn mot Denne ordrereserven på 19,6 mill. kroner tilsvarer nå drøyt fem måneders omsetning innenfor oppdragsfinansierte aktiviteter. Inntekter og kostnader De samlede inntekter i 2015 er 58 mill. kroner lavere enn i Nedgangen i inntektene knytter seg til flere regnskapstekniske og tildelingsmessige forhold; - NMBU hadde i 2014 en ekstraordinær inntekt knyttet til salg av Sem i Asker på 50 mill. kroner. - NMBU skrev i 2014 ut bygningsverdier for 143 mill. kroner i Basert på de regnskapsprinsipper som gjelder for sektoren generete dette en tilsvarende inntekt og kostnad i

93 93 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Balansen (tall i 1000 kroner) Endring EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varebeholdninger og forskudd til leverandører Fordringer Kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Sum virksomhetskapital Avsetning for langsiktige forpliktelser Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Balanseposten varige driftsmidler er økt med 250,6 mill. kroner siden Dette henger sammen med at nye Ås gård er ferdigstilt av Statsbygg og overført til NMBU. Således er både bygningsmasse og brukerutstyr aktivert i balansen med til sammen 396,6 mill. kroner. På den andre siden er flere bygg (balanseført verdi 87,5 mill. kroner) skrevet ut av balansen i det de er revet i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet. I tillegg er avskrivningene i 2015 høyere (117,4 mill. kroner) enn tilgangen av nye anleggsmidler (58,7 mill. kroner). Som følge av økte avsetninger knyttet til bidragsprosjekter øker beholdningen i bank betydelig. Det er en tilsvarende økning når det gjelder avregninger jfr. omtale av bidrags- og oppdragsvirksomheten. Omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Budsjett pr. Regnskap pr. Avvik pr. (1000 kroner) Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Det knytter seg følgende kommentarer til avvikene; 1. Inntektene fra bidragsaktiviteten ligger 73,5 mill. kroner lavere enn budsjett. Budsjettavviket indikerer ikke en svikt i tilslag på nye NFR- og bidragsprosjekter i 2015, 3

94 94 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA jevnfør kommentaren over på utviklingen i ordereserven per Avviket skyldes at institusjonen ikke har fått gjennomført alle planlagte forskningsaktiviteter på bidragsprosjektene og forskyver aktiviteten til kommende år. 2. Avviket på kostnadssiden knytter seg i all hovedsak til bidrags- og oppdragsaktiviteten. I og med at institusjonen ikke har fått gjennomført alle planlagte prosjekter og forskyver aktiviteten knyttet til disse forskyves også kostnadene knyttet til disse jfr. 1). Avviket skyldes også utsatt av ferdigstillelsen av Urbygningen. Utvikling i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet Ubrukte midler overfor Kunnskapsdepartementet er ved utgangen av 2015 økt til 231,3 mill. kroner. Avsetningen utgjør et betydelig beløp, men store deler av den er knyttet til spesielle forhold. Vi hadde en forventning om at avsetningen skulle reduseres betydelige i løpet av 2015, men da ferdigstillelsen av Urbyningen ble utsatt er tildelingene til brukerutstyr avsatt til bruk i 2016 (45,1 mill. kroner). Av andre store enkeltposter som vil reduseres i det kommende året kan nevnes midler avsatt til vedlikehold og utvikling av NMBUs bygningsmasse på 60,7 mill. kroner (inkludert midler generert gjennom salget av Sem gård i Asker). Figur 1: Utvikling ubrukte midler Gjennomførte investeringer i 2015 og planlagte investeringer i seinere perioder Samlet er det investert for 58,7 mill. kroner (ikke inkludert aktiveringen av Ås gård) i 2015 som fordeler seg på følgende: investeringer i bygningsmassen og tilknyttet infrastruktur 8,4 mill. kroner. 4

95 95 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA vitenskapelig utstyr 27,9 mill. kroner. 22,4 mill. kroner til annet utstyr og inventar (hvorav datautstyr 18,3 mill. kroner). Det er i tillegg kostnadsført 50,9 mill. kroner i vedlikehold av bygg og anlegg. Planlagte investeringer i seinere perioder NMBUs styre har for 2016 satt av nærmere 65 mill. kroner til vedlikehold og oppgradering av NMBUs bygningsmasse i tillegg til at Kunnskapsdepartementet har tildelt 35 mill. kroner til rehabilitering i TF-kvartalet. Sammen med de gjenværende midler fra salget av Sem Øvre i Asker kommune vil betydelige beløp bli benyttet til vedlikehold og oppgradering av NMBUs bygningsmasse i Gjennomføringen av investeringer i brukerutstyr til Urbygningen er forsinket på grunn av Statsbyggs fremdrift med rehabiliteringen. Store deler av investeringene i brukerutstyr som var planlagt i 2015, vil først gjennomføres i Dette dreier seg om investeringer i størrelsesorden 45 mill. kroner. Ås, 10. mars 2016 Siri B. Hatlen styreleder Marianne Harg Alf Bjørseth Jens Oddershede Morten Sørlie Øystein Evensen Ruth Haug Trond Langseth Camilla Kielland Jørgen Skeide Siri Bakøy 5

96 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA 96 av 229 Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Artimetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den ekelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5). Side 2 av 35

97 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA 97 av 229 Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet Side 3 av 35

98 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet 98 av 229 Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning Side 4 av 35

99 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning 99 av 229 Side 5 av 35

100 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet av MVA Resultatregnskap Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Org.nr: Tall i 1000 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer 1 Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 Side 6 av 35

101 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet av MVA Balanse Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tall i 1000 kroner EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 I Sum fordringer IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Side 7 av 35

102 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet av MVA Balanse Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tall i 1000 kroner VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 II Annen kortsiktig gjeld 18, Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) 15 II Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 II Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Side 8 av 35

103 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA 103 av 229 Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tall i 1000 kroner Note Budsjett 2016 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) utbetalinger av utbytte til statskassen (+) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Side 9 av 35

104 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA 104 av 229 * Avstemming Note periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler 0 0 netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/ avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap 0 0 resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer 0 0 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling 0 0 endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Side 10 av 35

105 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA 105 av 229 Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens DEL I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens DEL II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Midtre del omfatter også virksomhetens konti i Norges Bank utenfor konsernkontosystemet. Opplysningene i bevilgningsoppstillingens DEL III omfatter innbetalingene som institusjonen har mottatt i henhold til tildelingsbrev i den periode oppstillingen gjelder for. Innbetalingene i DEL III er knyttet til og satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt i budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene. Side 11 av 35

106 106 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2015 for nettobudsjetterte virksomheter DEL I Tall i 1000 kroner Beholdninger på konti i statens kapitalregnskap Konto Tekst Note Endring 6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank Leieboerinnskudd Tøyenfondet 3) Observatoriefondet 3) xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Note Regnskap Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank DEL III Samlet innbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet innbetaling 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler Felles enheter 01 Driftsutgifter Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 Sum utbetalinger i alt ) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningene spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. 3) Gjelder bare Universitetet i Oslo Side 12 av 35

107 107 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1000 kroner A) Budsjett 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater periodens tilskudd fra andre statlige aktører via andre virksomheter utbetaling av tilskudd til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) utbetaling av tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere utbetaling av tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) innbetaling av tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet innbetaling av tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføringer fra andre bidragsytere Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07-13, dog slik at tilskudd/overføringer fra andre som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Side 13 av 35

108 108 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet ) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Leieinntekter Kursavgifter fra etter- og videreutdanning Andre salgs- og leieinntekter Sum andre salgs- og leieinntekter Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Andre driftsinntekter/refusjoner Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1) Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) * Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 1) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter A) Regnskapstall for 2013 legges kun inn for linjer som inngår i nytt finansieringssystem. Det tilstrekkelig med nettotall for Side 14 av 35

109 109 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Tall i 1000 kroner Referanse Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader* N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet). Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) 200 Administerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Styremedlemmer fra egen institusjon 50 5 Eksterne styremedlemmer 50 7 Styremedlemmer valgt av studentene 50 7 Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon 0 5 Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer 0 7 Varamedlemmer for studenter 0 7 Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner for budsjettåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for budsjettåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Antall årsverk (gj.snitt oktober-oktober Kilde: DBH) Endring %-endring Administrative stillinger ,01 % Andre stillinger ,36 % Drifts- og vedlikeholdsstillinger ,68 % Støttestillinger for undervisning, forskning og form ,65 % Rekrutteringsstillinger ,25 % Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger ,75 % Sum ,75 % Side 15 av 35

110 110 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 3 Andre driftskostnader Tall i 1000 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 0 0 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader Øvrige driftskostnader, tap ved avgang anleggsmidler Øvrige driftskostnader, laboratorierkvisita, såfrø, gjødsel oa Øvrige driftskostnader, representasjon/markedstiltak Øvrige driftskostnader, kontorkostnader, tele og data Øvrige driftskostnader, tidsskrifter, publikasjoner, bøker, trykking m.m Sum andre driftskostnader Side 16 av 35

111 111 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 4 Immaterielle eiendeler Tall i 1000 kroner F&U Rettigheter mv. Under utførelse Anskaffelseskost tilgang pr (+) avgang anskaffelseskost pr (-) /- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger (-) nedskrivninger pr (-) akkumulerte avskrivninger (-) ordinære avskrivninger pr, (-) akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Virksomhetsspesifikt 5 år / lineært SUM Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Immaterielle eiendeler 0 0 Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler 0 0 Side 17 av 35

112 112 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 5 Varige driftsmidler Tall i 1000 kroner Tomter Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Driftsbygninger Beredskapsanskaffelser Maskiner, transportmidler Annet inventar og utstyr Anskaffelseskost tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) tilgang nybygg pr internt finansiert (+) andre tilganger pr (+) avgang anskaffelseskost pr (-) /- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) nedskrivninger pr (-) akkumulerte avskrivninger (-) ordinære avskrivninger pr (-) akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Sum Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) Regnskapsmessig gevinst/tap Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) 0 0 Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 Kontormaskiner og annet inventar 0 0 Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 Side 18 av 35

113 113 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1000 kroner Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer 0 0 Annen finansinntekt 0 0 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer 0 0 Agio tap Annen finanskostnad 0 0 Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* 0 0 Sum mottatt utbytte 0 0 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2015: Fastsatt rente for år 2015: 2,05 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: Side 19 av 35

114 114 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Beløp Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) 0 Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) 0 Salg av eierandeler i perioden (-) 0 Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden 16 Salg av aksjer i perioden (-) 0 Oppskrivning av aksjer i perioden 0 Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) -16 Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Note 9 og 10 er ikke aktuell ved NMBU Side 20 av 35

115 115 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Tall i 1000 kroner Organisasjonsnummer Antall aksjer/andeler Årets resultat* Balanseført egenkapital** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Rapportert til kapitalregnskapet (1) Ervervsdato Eierandel Aksjer Calysta Inc ,4 % Graminor AS ,8 % Instrumenttjenesten AS (ITAS) ,0 % ITAS Eierdrift ,0 % Sem Gjestegård AS ,0 % Selskap 5 0,0 % Øvrige selskap*** 0,0 % Sum aksjer Andeler (herunder leieboerinnskudd) Andel Nortura Andel Norsvin Andel Viken Skog BA Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen (1) Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3. Aksjene er per august 2015 vurdert av professor Ole Gjølberg til følgende verdier: - Sem Gjestegård AS - 2,0 mill kroner - Instrumenttjenesten AS - 6,2 mill kroner - Graminor AS - 0,6 mill. kroner Øvrige selskaper anses ikker å ha noen verdi. Side 21 av 35

116 116 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 12 Varebeholdninger Tall i 1000 kroner Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 Sum anskaffelseskost Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) 0 0 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) 0 0 Sum ukurans 0 0 Sum varebeholdninger Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten. Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer (For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter). Side 22 av 35

117 117 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 13 Kundefordringer Tall i 1000 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Cremul Kredittkortfordringer Sum kundefordringer Kostnadsført tap Innkommet på tidligere avskrevne fordringer Endring i avsetning til tap på krav Kostnadsført tap Aldersfordeling kundefordringer Antall dager Ikke forfalt > Sum Side 23 av 35

118 118 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1000 kroner Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* 0 0 Sum * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Side 24 av 35

119 119 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskerutdanning Utdanning Avsetninger knyttet til forskning Avsetninger knyttet til interne øremerkinger Andre prioriterte oppgaver* SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Forskerutdanning Utdanning Avsetninger knyttet til forskning Avsetninger knyttet til intern øremerkinger Andre prioriterte oppgaver* SUM strategiske formål Større investeringer Vitenskapelig utstyr Andre investeringer- og vedlikehold Andre prioriterte oppgaver* SUM større investeringer Andre avsetninger Avsetninger knyttet til undervisning Avsetninger knyttet til forskning Avsetninger knyttet til interne øremerkinger Udisponerte midler ved enhetene Udisponerte midler til ulike sentrale tiltak Salg av eiendommen Sem i Asker Midler til utstyr og inventar rehabilitering av Urbygningen Midler til utstyr og inventar samlokaliseringsprosjektet Midler disponert til fusjonsprosessen Dekanenes satsningsmidler Udisponerte midler ved styret Sekretariatsfunksjon for NOVA Annet Andre formål* SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet Side 25 av 35

120 120 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1) Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon - feriepengeforpliktelser 0 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet Side 26 av 35

121 121 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Landbruks- og matdepartementet Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1) Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål Sum andre bidrag 1) Andre tilskudd og overføringer 2) Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver* Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv * Vesentlige poster skal spesifiseres, eventuelt i egne avsnitt under oppstillingen. 1) Linjene N15II.051 skal bare omfatte bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd og overføringer som ikke kan klassifiseres som bidrag etter rundskriv F Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Side 27 av 35

122 122 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1000 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre Andre prosjekter2 ) 0 0 Sum fordringer DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre Andre prosjekter2 ) 0 0 Sum gjeld Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Side 28 av 35

123 123 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Tall i 1000 kroner Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti i Norges Bank * Øvrige bankkonti utenom Norges Bank* Håndkasser og andre kontantbeholdninger* Sum bankinnskudd og kontanter * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Side 29 av 35

124 124 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1000 kroner Skyldig lønn 0 0 Skyldige reiseutgifter 0 0 Annen gjeld til ansatte 0 0 Påløpte kostnader 0 0 Periodiserte påløpte lønnskostnader Periodiserte reiseutgifter Periodiserte kostnader kjøp av tjenester Periodiserte kostnader knyttet til driftsmatriell Periodiserte kostnader knyttet til vedlikehold Periodiserte kostnader knyttet til drift av bygg og eiendom Periodiserte kostnader knyttet til husleie andre med kontrakt Sekretariatsfunksjon NOVA Senter for etter- og videreutdanning Andre periodiseringer Midler som skal videreformidles til andre 2) 0 0 Annen kortsiktig gjeld 0 0 Gjeld til datterselskap m.v 1) 0 0 Sum ) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. Note 19 er ikke aktuell ved NMBU Side 30 av 35

125 125 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 20 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Tall i 1000 kroner Sintef energi as (CENBIO) Universitetet i Bergen NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi Statens strålevern Sintef Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk institutt for vannforskning Universitetet i Tromsø NOFIMA Norsvin London School of Hygiene and Tropical Medicine Veterinærinstituttet Høgskolen i Hedmark NTNU Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Ålesund Andre videreformidlinger Viderformidlet til virksomhet B 0 0 Viderformidlet til virksomhet C 0 0 Andre videreformidlinger 0 0 Sum videreformidlinger Side 31 av 35

126 126 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 30 EU-finansierte prosjekter Tall i 1000 kroner Prosjektnavn (tittel) Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra Horizon 2020 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU FP7- EU - NMP-2012-LARGE-6, NANoREG NANOREG nei FP7 - EU - NANOREM NANOREM nei H IMPRESS IMPRESS ja 7FP ROSAI, Robust sheep electronic identification No ROSEI nei 7FP Agri-Eco Servicec Marie Curie AGRI-ECO SERVICES ja FP7 - Quantomics QUANTOMICS nei FRP 7 SEC Euroforgen - NoE EUROFORGEN-NOE nei IMPRESS H2020-MSCA-ITN-ETN IMPRESS ja Eadgene_S EADGENE_S nei IMPRESS H2020-MSCA-ITN-ETN IMPRESS ja /O30 - ANTHOPLUS (ERA-IB del av ERA-NET) ANTHOPLUS nei FP7-KBBE single -stage-sme-eurolegume EUROLEGUME nei FP NINA NINA -43 (43) nei Targetfish TARGETFISH nei IC NO-ERASMUS-EUCX-1 NEAT NEAT 2 2 nei /FP7-KBBE VEG-I-TRADE VEG-I-TRADE nei FRP 7 KBBE ChiBio ChiBio nei FRP 7 -ENV Waste2Go Waste2Go nei FRP NORA - PEOPLE-ITN-2012 NORA ja FRP 7 MicroDE ERC Starting grant MicroDE ja ERA-EU NFR Development and production of new insect Chitotex 414 nei chitosan SUM Koordinatorrolle (ja/nei) Side 32 av 35

127 127 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA FP7 Welfare indicators KBBE WELFARE INDICATORS nei FP-KBBE Gene2Farm Gene2Farm nei GA ISBE-Infrastructure ISBE nei EU FP7-KBBE FISHBOOST FISHBOOST nei EfectaWheat EfectaWheat nei BrainScaleS BrainScaleS nei EU Pollen -FP7-People-2012-IEF Pollen ja FP 7 - GA HBP HBP nei 7RP - FORMIT FORMIT nei European Commission -Community-Based policing and Post- ICT4COP ja Conflict Police Reform, ICT4COP ID SIDPOP SIDPOP nei ANN: EU-COST-Action no. FA1408-EURO-FBP Euro-FBP ja 486/ EnviroAMR - EEA Grant Romania EnviroAMR nei EU - Intereg - ClimaFruit ClimaFruit 9 9 nei EEA Norway Grants Slovakia - Centre for the Research of Biomass Potential nei Biomass Potential Erasmus+ CBHE - Harmonising water related graduate education CBHE ja EEA funds - Expanding knowledge of the tead FRAMEADAPT FRAMEADAPT nei /E50 SUSDIET SUSDIET nei GeoSust GeoSust nei /E50 Simscity Value Cap SimsCity ValueCap nei LED Erasmus Pluss 2015 LED Erasmus 6 6 ja Sum Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. Merknader Summen av kolonnene: Tilskudd fra Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) og Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7, skal samsvare med linje N1.35C; Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning i note 1. Summen i kolonnen Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU skal samsvare med linjen N1.36C; Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet i note 1. Totalsummen i kolonne G skal samsvare med linjen N32.3; Tilskudd fra EU i note 32. Side 33 av 35

128 128 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1000 kroner Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Side 34 av 35

129 129 av 229 Årsregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA Virksomhet: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1000 kroner Indikator Tilskudd fra EU Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter tilskudd fra statlige etater oppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Side 35 av 35

130 130 av 229 US 28/2016 Økonomirapport 3. tertial 2015 Overføring av midler fra 2015 til 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Hans Chr Sundby Arkiv nr: 16/00285 Vedlegg: 1. Overføring av midler til 2016 a) Overføring av midler til institutter og sentre b) Overføring av midler til universitetsadministrasjonen og felles tiltak c) Overføring av satsningsmidler 2. Brev av fra KD om overføring av stilling til Samisk høgskole Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret tar rapporten for 2015 til etterretning. 2. Det overføres midler i henhold til tabellene i vedlegg 1a-c (tabellene vedlegges protokollen). 3. Universitetsstyret vedtar å disponere frigjorte midler fra overføringsoppgjøret, til sammen 8,132 mill. kroner på følgende måte: a) 1,090 mill. kr. til frikjøp av årets resultat på oppdragsvirksomheten fra enhetene til sentral virksomhetskapital b) 0,647 mill. kr. til å dekke inn ytterligere effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt som ikke er innarbeidet i NMBU sitt budsjett for c) 0,578 mill. kr. til å dekke inndragning av midler i forbindelse med overføring av professorat til Samisk høgskole. d) 5,815 mill. kr. avsettes til rektors strategiske reserve 1. mars 2016 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

131 131 av 229 Rapport for 2015 Overføring av midler fra 2015 til 2016 Rektor legger med dette frem rapport på regnskap og økonomi for 2015 og forslag til overføring av midler til Den fremlagte saken er tredelt; a) Enhetenes økonomirapporter per 3. tertial, med kommentarer på økonomistatus for 2015 og utsiktene i langtidsbudsjettet. b) Rapport på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. c) Overføring av midler fra 2015 til Internregnskapet resultater i 2015 Oppsummert gir internregnskapet og enhetenes rapporter følgende bilde per 31.12: Tabell 1 Internregnskapet per (1000 kroner) A B C Budsjettenhet IB 2015 Resultat 2015 UB 2015 Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi (MiljøTek) Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio) Sum fakultetene Sentre Rektorat Universitetsadministrasjonen Sum budsjettenheter Campus Ås prosjektet (Sem penger) Verdibevarende vedlikehold (Sem penger) Andre felles tiltak Totalt Forklaring til tabellen: A. Midler overført fra 2014 det vil si «ubrukte midler» for (IB = Inngående balanse). Med «ubrukte midler» menes ulike tidsforskyvninger og avsetninger knyttet til forskning, stipendiatstillinger og rene reserver. B. Enhetenes resultat per knyttet til de midler de er tildelt av Universitetsstyret for C. «Ubrukte midler» per (UB = Utgående balanse = A +B). NB noen av midlene omdisponeres i overføringsoppgjøret, se omtale i del 3 Som tabell 1 viser går instituttene og fakultetene i sum ut av 2015 med et mindreforbruk (jfr. kolonne B) og øker sine avsetninger. For de fleste institutter er midlene bundet i fremtidige interne forpliktelser (jfr. Tabell 3 Instituttenes avsetninger per 31.12). Det akkumulerte underskuddet hos sentrene skyldes en større engangsinvestering i 2015 (fytotron ved Senter for klimaregulert planteforskning). Det står betydelige ubrukt midler igjen på byggeprosjektene. Disse forventes brukt i Universitetsadministrasjonens resultat i 2015 knytter seg i stor grad til utsatt aktivitet på vegne av felleskapet (fordelingen på poster fremgår av vedlegg 1b). Storparten av de 28,8 mill. kr blir overført til samme formål i For mer omtale av de ubrukte midlene i 2015 og overføring av disse til 2016 henviser vi til overføringsoppgjøret i del 3. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

132 132 av Budsjettsituasjonen for enhetene Tabell 2 under viser utviklingen for 2015 til den enkelte budsjettenhet. Tabell 2 Budsjettsituasjonen BFV for enheter og ulike tiltak A B C Budsjettenhet IB 2015 Resultat UB Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøyskolen NMBU (HH NMBU) Institutt for landskapsplanlegging (ILP) Noragric Dekan SamVit SamVit Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) Institutt for naturforvaltning (INA) Institutt for miljøvitenskap (IMV) Dekan MiljøTek MiljøTek Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for basalfag og akvamedisin (BasAm) Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed) Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf) Institutt for sports- og familiedyrmedisin (SpFaMed) Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Institutt for plantevitenskap (IPV) Dekan VetBio VetBio Sum institutter og fakulteter Senter for husdyrforsøk Senter for husdyrforsøk-fortek Senter for fiskeforsøk Biogasslabben Senter for bioenergi Senter for klimaregulert planteforskning Sentre Rektorat Universitetsadm Felles tiltak Oppfølging byggeprosjektene Campus Ås prosjektet (Sem penger) Verdibevarende vedlikehold (Sem penger) Vedlikehold og bygningsmessige investeringer Sentral andel av overhead Rekrutteringsstillinger Satsningsmidler Utstyr og inventar Urbygningen Utstyr og inventar byggeprosjektet Campus Ås Styrets reserve Overdisponering tidligere år Midler avsatt fusjonsprosessen Sum sentrale tiltak Totalt Forklaring til tabellen: A. Midler overført fra 2014 det vil si «ubrukte midler» for (IB = Inngående balanse). Med «ubrukte midler» menes ulike tidsforskyvninger og avsetninger knyttet til forskning, stipendiatstillinger og lignende og rene reserver. B. Enhetenes resultat per knyttet til de midler de er tildelt av Universitetsstyret for 2015 og øvrige inntekter innenfor BFV (eks. klinikkinntekter). NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

133 133 av C. «Ubrukte midler» per (UB = Utgående balanse= A +B) Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) Handelshøyskolen NMBU Handelshøyskolen NMBU endte i 2015 opp med et mindreforbruk på 0,499 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Resultatet er omtrent som prognostisert per 2. tertial, og utviklingen er i tråd med langtidsbudsjettet fra instituttet. Instituttet vil gå ut av planperioden i balanse. Institutt for landskapsplanleging Institutt for landskapsplanlegging fikk et mindreforbruk for 2015 på 2,433 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Dette er noe bedre enn prognosen per 2. tertial. Instituttet har betydelige frie midler som gir instituttet handlingsrom. ILP planlegger å benytte midler til nødvendig oppbemanning og jobber aktivt med å revidere bemanningsplanen. I tillegg ønsker ILP å bruke det økonomiske handlingsrommet til å styrke viktige fagområder. Noragric Noragric meldte i 2014 om utfordringer med å gå i økonomisk balanse. Instituttet har klart å snu den økonomiske utviklingen i Budsjettåret endte med et positivt resultat på 1,262 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2) for Dette er i henhold til langtidsbudsjettet der instituttet går ut av planperioden i balanse. Instituttet har en betydelig virksomhet rundt oppdragsaktivitet, og er generelt sett mer avhengig av ekstern finansiering enn øvrige institutter for å drive i økonomisk balanse. Alle utestående krav mot Sokoine University fra 2014 ble innbetalt i januar Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) har i de senere år vært i en utfordrende økonomisk situasjon. Gledelig er det at instituttet fra regnskapsåret 2015 virker å ha snudd trenden. Instituttet går ut av 2015 med et resultat på 9,502 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Dette er betydelig bedre enn budsjettert og skyldes både økte inntekter og midlertidige frie lønnsmidler. Institutt for naturforvaltning Instituttet har en solid økonomi men bruker i 2015 noe av sine avsatte midler (jfr. kolonne B, tabell 2) til mindre investeringer og satsninger. Instituttet legger opp til ytterligere bruk av frie midler frem mot 2020 for å styrke den faglige satsningen. Institutt for miljøvitenskap Institutt for miljøvitenskap (IMV) meldte per 2. tertial at de ville gå med et mindre overskudd for Årsresultatet endte istedenfor med 4,0 mill. kr i merforbruk (jfr. kolonne B, tabell). Det svake resultatet skyldes flere forhold. Det ble avdekket feilføringer mellom instituttet og NFR-prosjektet CERAD i størrelsesorden 2,9 mill. kr i årene 2013 og Omsetningen og det økonomiske samspillet mellom BFV og BOA viser at instituttet i stor grad er avhengig av ekstern finansiering og inndekning av fast ansattes lønn for å oppnå økonomisk balanse. Årets underskudd ses på som en engangshendelse. IMV forventer årlige overskudd i hele langtidsperioden, planen er å gå ut av perioden i balanse. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

134 134 av Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for basalfag og akvamedisin går ut av 2015 med et mindreforbruk på 3,575 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Dette var tett opp til den prognosen som ble meldt ved 2. tertial vil bli et økonomisk mer utfordrende år. Instituttet har tatt høyde for dette med å bygge opp reserver i Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin avslutter 2015 med et mindreforbruk på 3,505 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Instituttet har kontroll på økonomien, men ser over tid utfordringer på personalkostnader ved faglige tilsatte. Instituttet vil revidere sitt langtidsbudsjett i løpet av 2016 når en oppdatert bemanningsplan er vedtatt. Prognosen for 2016 er derfor usikker. Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi endte resultatmessig med et positivt resultat på 1,840 mill. kr mill. kr i 2015 (jfr. kolonne B, tabell). Instituttet var i 2014 inne i en omstillingsfase etter at det mistet et stort oppdragsprosjekt. Gjennom driften i 2015 viser instituttet at det har klart denne omstillingen. Instituttet forventer en solid økonomi i kommende budsjettår. Institutt for sports- og familiedyrmedisin Instituttet ender noe bedre enn prognostisert med et resultat på 1,369 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Instituttet har dermed startet på nedbetalingen av tidligere akkumulerte underskudd på 2,6 mill. kr (jfr. kolonne A, tabell 2). Instituttet har i 2015 arbeidet med ulike tiltak for å effektivisere driften og redusere kostnader. Effekten av disse tiltakene kommer gradvis. Samtidig registrerer instituttet at hesteklinikken etter noen år med stagnasjon økte omsetningen i For smådyrklinikken har instituttet valgt å gå mer i retning av et henvisningshospital heller enn å drive som et førstelinjetilbud. Tiltaket forventer å gi bedre inntjening i en bransje preget av pressede marginer og sterk priskonkurranse. Enheten planlegger å gå i balanse i planperioden Institutt for husdyrvitenskap og akvakultur Institutt for husdyrvitenskap og akvakultur (IHA) går inn i 2016 med betydelige ubrukte midler (jfr. kolonne A, tabell 2). Instituttet bruker i 2015 noe av disse midlene i tråd med langtidsbudsjettet instituttet har lagt. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

135 135 av 229 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap gikk inn i 2015 med betydelige ubrukte midler (jfr. kolonne A, tabell 2). Instituttet benyttet en del av midlene til investeringer i nytt utstyr og oppgradering av egne anlegg. Blant annet ble det investert i Pilotanlegget (meieri) og nytt laboratorium for bioraffinering 1. Årsresultatet endte på en liten minus på 1,3 mill. kr, men samlet tar instituttet med seg 19,5 mill. kr inn i Institutt for plantevitenskap Instituttet har i 2015 ett merforbruk på 3,167 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Resultatet følger tidligere meldte prognoser. Merforbruket medfører at instituttet går ut av året med et akkumulert merforbruk på nærmere 4,5 mill. kr (jfr. kolonne C, tabell 2). Instituttet har iverksatt en rekke tiltak for å redusere kostnadene og å øke inntektene. Herunder tiltak som; - Gjennomgang av instituttets prismodeller for bruk av infrastruktur - Etablering av arbeidsplaner og tidsregnskap for teknisk personale for bedre koordinering av teknisk arbeidskraft på tvers av faggrupper. - Arbeidet med blant annet å få engasjert hele den vitenskapelige staben i kontinuerlig utarbeidelse av prosjektsøknader som kan bidra til større prosjektportefølje og større bidrag til dekning av faste ansattes lønn gjennom bidrags- og oppdragsaktivitet. - Nedbemanning ved naturlig avgang og stillingskontroll Instituttet forventer i langtidsbudsjettet ( ) et merforbruk også i 2016, men fra 2017 forventes drift i balanse. Tross tiltakene forventer instituttet at det blir krevende å få betalt ned hele underskuddet innen utgangen av langtidsperioden. Rektor vil følge opp instituttet for å sikre forsvarlige økonomisk drift i langtidsperioden. 6 Dekan Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Dekanatet for VetBio har for 2015 et merforbruk på 1,385 mill. kr. (jfr. kolonne B, tabell 2). Som meldt ved tidligere tertialrapporter har dekan, i samråd med rektor, tildelt Institutt for plantevitenskap en postdoktorstilling som forutsettes finansiert gjennom eksterne prosjekter. Dette har foreløpig ikke slått til, og rektor finner det derfor nødvendig å saldere akkumulert merforbruk på 1,269 mill. kr. (jfr. kolonne C, tabell 2). 1 Bioraffinering omfatter alle prosesser som fører til kjemiske produkter basert på biologisk råstoff (biomasse). NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

136 136 av 229 Avsetninger ved instituttene Tabell 3 under viser hvordan de midler som instituttene går ut av 2015 med, fordeler seg på ulike forpliktelser og frie midler. Tabell 3 Instituttenes avsetninger per (1000 kroner) A B C D E F G UB Frie Sum avsetninger Forskerutdanning Budsjettenhet 2015 midler (D+E+F+G) Utdanning Forskning Annet Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) Handelshøyskolen NMBU Institutt for landskapsplanlegging Noragric Sum SamVit Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi (MiljøTek) Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap Sum MiljøTek Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio) Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for plantevitenskap Sum VetBio Sum fakultetene Forklaring til tabellen: A. «Ubrukte midler» per (UB = Utgående balanse) jfr. kolonne C i tabell 2 B. «Frie midler», dvs. midler som per ikke er disponert til spesifikke formål C. Sum avsetninger, og som fordeler seg på postene D til G D. Avsetninger for fremtidige forpliktelser knyttet til utdanningsformål E. Avsetninger for fremtidige forpliktelser knyttet til forskningsformål, eksempelvis ulike forskergruppers «egne midler» F. Avsetninger for fremtidige forpliktelser knyttet til forskerutdanning, i all hovedsak avsetninger for å finansiere et fjerde stipendiatår i tillegg til håndtering av permisjoner. G. Avsetninger til andre formål Avsetningene til forskning dreier seg i stor grad om interne forpliktelser. De enkelte institutter opererer med ulike incentivordninger overfor forskergrupper og enkeltindivider. Dette gir opphav til avsetninger for fremtidige forpliktelser. Sentre Senter for husdyrforsøk Senter for husdyrforsøk (SHF) har i løpet av året meldt om et forventet merforbruk på nærmere 3,0 mill. kr som følge av ekstrakostnader i flytteprosessen og prøvedriftsfasen ved nye Ås gård. I tillegg har senteret hatt redusert kapasitet til å påta seg oppdrag i 2015 på grunn av flyttingen. Årsresultatet er likevel noe bedre enn prognostisert med et merforbruk på 1,725 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Hovedårsakene til forbedringen ligger i salg av brukt redskap, innredning og et gammelt redskapshus. Senteret forventer å kunne hente ut ytterligere rasjonaliseringsgevinster av nytt anlegg i løpet av Med bakgrunn i dette legger SHF opp til at merforbruket er nedbetalt i NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

137 137 av 229 Senter for klimaregulerte planteforsøk Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) ender med et negativ resultat for 2015 på 4,489 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Senteret har et samlet overforbruk på 4,737 mill. kr ved utgangen av Hovedårsaken til underskuddet er at senteret i 2015 har investert betydelige midler i renoveringen av fytotronen 2 i Kirkeveien 16. Prosjektet er en del av de investeringer som senteret har fått aksept (US-sak 9/2012) for å gjennomføre som en budsjettoverskridelse i 2015, og med nedbetaling over fremtidige budsjetter. Senteret rapporterer at driften for øvrig går i henhold til langtidsbudsjett. Senteret vil være i balanse i 2018 eller tidligere. Rektoratet Rektoratet går ut av 2015 med merforbruk på 0,944 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2) som er i henhold til meldt i tidligere tertialrapporter. Av dette merforbruket knytter drøyt 0,6 mill. kr seg til posten honorarer til nemder, utvalg og styret. Posten var underbudsjettert i forhold til de reglement som per i dag gjelder for honorering. Det øvrige merforbruket knytter seg til at rektor har dekket deler av kostnader i forbindelse med tyveri ved Institutt for miljøvitenskap og Institutt for matematiske realfag og teknologi. Kostnadene oppstår som følge av at staten er selvassurandør. Universitetsadministrasjonen Universitetsadministrasjonen går ut av året med et samlet mindreforbruk på 22,898 mill. kr (jfr. kolonne B, tabell 2). Brorparten av disse midlene knytter seg til utsatt aktivitet på poster som avdelingene i universitetsadministrasjonen disponerer på vegne av universitetet. I tillegg har milde vintre har gitt en betydelig reduksjon i energikostnadene ved NMBU. Vesentlig lavere energipriser gir en innsparing på ca. 9 mill. kr i budsjettet til Teknisk avdeling i Deler av innsparingen omdisponeres i overføringsoppgjøret (jfr. del 3) for Felles tiltak Ved årsslutt står det igjen 111,9 mill. kr av midlene avsatt til felles tiltak. Storparten av de ubrukte midlene er knyttet til vedlikehold, byggeprosjekter, utstyr, inventar eller Campus Ås prosjektet. Dette er midler (merket med fotnote 1 i tabell 2) som er tilkommet NMBU i 2014 og som ble overført til 2015 (jfr. kolonne A i tabell 2). Deler av midlene stammer fra salget av Sem gård i Asker, disse forventes brukt i For detaljer omkring den enkelte avdeling og felles tiltak vises det til vedlegg 2b. Rektors vurdering av den økonomiske situasjonen Rektor registrerer to skiller i den økonomiske utvikling hos instituttene. Mens enkelte av instituttene (IPV, IMV) er i en utfordrende økonomisk situasjon, står andre overfor utfordringen å få satt midlene i arbeid. Rektor vil følge opp de to instituttene i 2016 for å sikre at de driver i henhold til disponible rammer og i henhold til de planer som ble lagt i Tiltak iverksatt i 2015 ved de to instituttene må videreføres for å sikre en sunn økonomi på lang sikt. 8 2 (av fyto- og gr. 'virkende, frembringende'), klimaregulert veksthus som inneholder atskilte rom hvor flere faktorer (temperatur, lys, fuktighet, CO2-innhold) kan reguleres uavhengig av hverandre. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

138 138 av 229 NMBU har en betydelig vekst i de ubrukte midlene overfor Kunnskapsdepartementet. Rektor vil understreke viktigheten av at de enheter som har akkumulert betydelige ubrukte midler sørger for å få satt disse i arbeid Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) ved NMBU er en viktig faktor i realisering av universitetets faglige potensial. En god indikator på suksessraten til å tiltrekke seg ekstern finansiering er å se på inntektsutviklingen i et flerårige perspektiv. Videre gir den årlig endring i ikke-inntektsførte bidrag 3 en god indikasjon på om NMBU lykkes å tiltrekke seg mer ekstern finansiering. NMBU hadde en større aktivitet innen BOA-området i 2015 enn året før. Tilgangen på nye eksternt finansierte prosjekter er stigende, og prosjektreserven viste en solid økning i forhold Bidragsaktivitet Tabell 4 under viser inntektsutviklingen innenfor bidragsaktiviteten (BA) i 2015 sett i forhold til hva som ble inntektsført i Tabell 4 Bidragsfinansiert aktivitet (1000 kroner) A B C D E F G H I J K L Regnskap 2014 Regnskap 2015 %-vis endring Rest Budsjettenhet NFR EU Rest BA Σ (A-C) NFR EU Rest BA Σ (E-G) NFR EU BA Σ SamVit HH NMBU % 112 % 35 % -14 % ILP % 291 % 259 % 47 % Noragric % % 5 % Sum SamVit % 777 % 13 % 8 % MiljøTek IMT % 42 % -19 % -2 % INA % 184 % -20 % -12 % IMV % 12 % 53 % 4 % Sum MiljøTek % 44 % 0 % -3 % VetBio BasAm % 133 % 91 % 56 % ProdMed % - 42 % 34 % MatInf % 231 % -8 % 34 % SpFaMed % - 98 % 155 % IKBM % -24 % 28 % 9 % IHA % -30 % 0 % -6 % IPV % 263 % 16 % -11 % Sum VetBio % -1 % 17 % 11 % Sum fakultetene % 23 % 10 % 7 % Forklaring til tabellen: A. Regnskapsførte inntekter fra Norges forskningsråd (NFR) i 2014 B. Regnskapsførte inntekter på EU-prosjekter i 2014 C. Regnskapsførte inntekter på øvrige bidragsprosjekter (BA) i 2014 D. Summen av A + B + C 3 Det vil si bidragsmidler NMBU har mottatt, men ikke inntektsført som følge av at aktiviteten ikke er gjennomført per NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

139 139 av 229 E. Regnskapsførte inntekter fra Norges forskningsråd (NFR) i 2015 F. Regnskapsførte inntekter på EU-prosjekter i 2015 G. Regnskapsførte inntekter på øvrige bidragsprosjekter (BA) i 2015 H. Summen av E + F + G I. %-vis endring fra 2014 til 2015 for inntekter fra Norges forskningsråd (NFR) (E minus A) J. %-vis endring fra 2014 til 2015 for inntekter på EU-prosjekter (F minus B) K. %-vis endring fra 2014 til 2015 for inntekter på øvrige bidragsprosjekter (G minus C) L. %-vis endring fra 2014 til 2015 for de samlede inntekter på BOA (H minus D) Som tabell 4 viser er det en vekst i bidragsaktiviteten fra 2014 til 2015 for instituttene som helhet. Svært gledelig er den betydelige veksten i EU-finansierte prosjekter (opp 23 %), og en stabil utvikling i midlene fra NFR. Begge teller i KD sin finansieringsmodell og gir gode forutsetninger for økte incentivmidler i bevilgningsrammen for Tabell 5 viser utviklingen i ikke-inntektsførte bidrag fra utgangen av 2014 til utgangen av Det er en betydelig vekst i de ikke-inntektsførte bidragene hos de fleste fagmiljøene. Dette indikerer en økt evne hos NMBU til å tiltrekke seg ekstern finansiering av forskningen. NMBU sin forskningsmessige relevans er noe styrket i Tabell 5 Utvikling i ikke-inntektsførte bidrag (1000 kroner) A B C D Endring %-vis endring Budsjettenhet SamVit HH NMBU % ILP % Noragric % Sum SamVit % MiljøTek IMT % INA % IMV % Sum MiljøTek % VetBio BasAm % ProdMed % MatInf % SpFaMed % IKBM % IHA % IPV % Sum VetBio % Sum fakultetene % Forklaring til tabellen: A. Ikke-inntektsførte bidrag per B. Ikke-inntektsførte bidrag per C. Endring i kr fra 2014 til 2015 D. %-vis endring fra 2014 til Oppdragsaktivitet Oppdragsaktiviteten er som tidligere omtalt den del av virksomheten som knytter seg til eksterne prosjekter som er fullfinansiert av oppdragsgiver. Denne delen av virksomheten NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

140 140 av 229 er den eneste som kan danne virksomhetskapital. Tabell 6 under viser hvordan omsetningen innenfor oppdragsaktiviteten har utviklet seg fra 2014 til Tabell 6 Oppdragsfinansiert aktivitet og overskudd (1000 kroner) A B C D E %-vis endring Regnskap 2014 Regnskap Budsjettenhet Omsetning Overskudd Omsetning Overskudd Omsetning SamVit HH NMBU % ILP % Noragric % Sum SamVit % MiljøTek IMT % INA % IMV % Sum MiljøTek % VetBio BasAm % ProdMed % MatInf % SpFaMed % IKBM % IHA % IPV % Sum VetBio % Sum fakultetene % Forklaring til tabellen: A. Regnskapsførte inntekter fra oppdragsfinansierte prosjekter i 2014 B. Overskudd fra oppdragsfinansierte prosjekter i 2014 C. Regnskapsførte inntekter fra oppdragsfinansierte prosjekter i 2015 D. Overskudd på oppdragsfinansierte prosjekter i 2015 E. %-vis endring fra 2014 til 2015 for inntekter fra oppdragsvirksomhet 11 Tabell 6 viser at instituttene samlet opplever en svak vekst i oppdragsfinansierte prosjekter i I denne sammenheng kan Noragric trekkes frem. Instituttet har en oppdragsinntekt i 2015 som ligger over 9,5 mill. kr lavere enn i Dette skyldes at en større kontrakt med Sokoine University i Tanzania utløp i Instituttet har tilpasset virksomheten til denne situasjonen. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap opplever en sterk vekst i omsetningen innenfor oppdragsaktiviteten. Denne veksten er i stor grad forbundet med ulike tjenester i forbindelse med genotyping som instituttet tilbyr via Cigene. Utover dette blir svingningene ved de ulike instituttene inntil videre ansett som ordinære variasjoner. Resultatet fra oppdragsaktiviteten er svak, jfr. kolonne B og D i tabell 6. I 2015 lå resultatmarginen på like over 2 %. Etter rektors oppfatning burde denne vært nærmere 10 %. Omtrent 66 % av resultatet stammer fra ett institutt. Det er svakt fra øvrige enheter. Instituttene må ha en langt strengere oppfølging av resultatmarginen i nye kontrakter for oppdragsprosjekter. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

141 141 av 229 En annen parameter for å måle tilstanden på oppdragsvirksomheten er den årlige utviklingen i prosjektgjeld 4. Denne gir en indikasjon på fremtidig omsetning. Tabell 7 under viser hvordan dette forholdet har utviklet seg fra utgangen av 2014 til utgangen av Vi ser at det er en liten vekst i prosjektgjelden samtidig som omsetningen innenfor oppdragsvirksomheten har en svak vekst i Med andre ord skyldes veksten i 2015 nye prosjekter og ikke en tæring på ordrereserven. Konklusjonen er at NMBU har styrket sin posisjon på dette området. Tabell 7 Prosjektgjeld per og (1000 kroner) A B C %-vis endring Budsjettenhet SamVit HH NMBU ILP % Noragric % Sum SamVit % MiljøTek IMT % INA % IMV % Sum MiljøTek % VetBio BasAm % ProdMed % MatInf % SpFaMed IKBM % IHA IPV % Sum VetBio % Sum fakultetene % Forklaring til tabellen: A. Prosjektgjeld per B. Prosjektgjeld per C. %-vis endring fra 2014 til Bidrags- og oppdragsaktivitetens påvirkning på bevilgningsfinansiert virksomhet I forbindelse med bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er det tre faktorer som påvirker det enkelte institutts økonomi og handlingsrom: A. Det er i hvilken grad man oppnår dekning av indirekte kostnader. B. Dekning av egne ansattes tid brukt på prosjektet (refusjon lønnskostnader). C. Eventuell egeninnsats i bidragsprosjekter. Tabell 8 under viser utviklingen i disse 3 faktorene i Det vil si midler institusjonen har mottatt, men ikke inntektsført som følge av at prosjektene ikke er gjennomført ennå. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

142 142 av Tabell 8 Bidrags- og oppdragsfinansiertvirksomhets bidrag til bevilgningsøkonomien Tabell 8 viser hvordan enkelte institutt i større grad enn andre er avhengig av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet da dette utgjør en større andel av deres totaløkonomi. Dette skaper et ekstra usikkerhetsmoment i økonomistyringen ved disse enheten og betinger at de har tett oppfølging av prosjektøkonomien. Tallene indikerer også at instituttene har ulik grad av fokus og praksis på å belaste egne ansattes tid på BOAprosjekter. (1000 kroner) A B C D E F G H I J K L Regnskap 2014 Regnskap 2015 %-vis endring Budsjettenhet OH Lønn egne ansatte Egeninnsats Sum OH Lønn egne ansatte Egeninnsats Sum OH Lønn egne ansatte Egeninnsats Sum SamVit HH NMBU % 12 % 110 % -3 % ILP % 93 % 11 % 85 % Noragric % -6 % 21 % -22 % Sum SamVit % 16 % 40 % 0 % MiljøTek IMT INA % -3 % 40 % -9 % IMV % -1 % 41 % -8 % Sum MiljøTek % -1 % 43 % -9 % VetBio BasAm % -58 % -866 % -49 % ProdMed % 5 % 0 % 24 % MatInf % 237 % -99 % 115 % SpFaMed % 290 % 0 % 274 % IKBM % -64 % 266 % -49 % IHA % 9 % -56 % 28 % IPV % -27 % -58 % -10 % Sum VetBio % -9 % -34 % 2 % Sum fakultetene % -1 % 0 % -2 % Forklaring til tabellen: A. Dekningen av indirekte kostnader (OH) fra bidrags og oppdragsprosjekter (BOA) i 2014 B. Tid/lønn for egne ansatte belastet bidrags og oppdragsprosjekter (BOA) i 2014 C. Egeninnsats (lønn o.a.) godskrevet bidragsprosjekter (BA) i 2014 D. Summen av A + B + C E. Dekningen av indirekte kostnader (OH) fra bidrags og oppdragsprosjekter (BOA) i 2015 F. Tid/lønn for egne ansatte belastet bidrags og oppdragsprosjekter (BOA) i 2015 G. Egeninnsats (lønn o.a.) godskrevet bidragsprosjekter (BA) i 2015 H. Summen av E + F + G I. %-vis endring i dekningen av indirekte kostnader (OH) fra BOA fra 2014 til 2015 J. %-vis endring i Tid/lønn for egne ansatte belastet BOA fra 2014 til 2015 K. %-vis endring i Egeninnsats (lønn o.a.) godskrevet bidragsprosjekter (BA) fra 2014 til 2015 L. %-vis endring samlet utvikling fra 2014 til 2015 (H minus D i % av utgangsåret 2014) Storparten av veksten skjer innenfor bidragsaktiviteten, og spesielt på NFR-prosjekter. NFR-prosjektene har tradisjonelt gitt en lavere dekning av indirekte kostnader enn andre finansieringskilder. I forbindelse med utrulling av TDI-modellen (modell for beregning av indirekte kostnader) i 2016 vil NMBU øke innsatsen for bedre inndekning av indirekte kostnader. Dette vil også gjelde for nye NFR-finansierte prosjekter. Å øke dette bidraget vil være en sentral faktor i å bedre instituttenes økonomiske handlingsrom i årene fremover. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

143 143 av Overføring av midler fra 2015 til 2016 Prinsipper for overføring av midler til neste regnskapsår De fleste budsjettenhetene ved NMBU får i utgangspunktet, som et ledd i rammestyringen, overført sine ubrukte midler uavkortet til neste budsjettår. Dette bidrar til forutsigbarhet og langsiktig planlegging i enhetenes økonomistyring. Besparelser og overskridelser av sentrale poster salderes ved overføringer mellom årene. Begrunnelsen er at midler avsatt til disse tiltakene avsettes årlig i budsjettbehandlingen ut i fra forventet aktivitetsnivå. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig å overføre innsparinger til påfølgende år grunnet forskyvninger på når kostnadene påløper. Det er lagt til grunn en streng håndtering av overføring av innsparinger på sentrale poster og avdelinger. Overføring av midler fra 2015 til 2016 Basert på prinsippene skissert over legges det frem følgende forslag til overføring av midler til 2016 som fremgår av tabell 9. Tabell 9 Overføring av midler fra 2015 til 2016 Budsjettenhet (alle tall i 1000 kroner) Inngående balanse 2015 Inngående balanse 2016 A B C D E F G H Resultat Utgående Disp. mot Forslag Midler til Overskudd 2015 balanse 2015 virksomhet saldering overføring oppdrags- s-kapital prosjekter Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutter og fakulteter Sentre Rektorat Universitetsadm Oppfølging byggeprosjektene Campus Ås prosjektet (Sem penger) 1) Verdibevarende vedlikehold (Sem penger) 1) Vedlikehold og bygningsmessige investeringer Sentral andel av overhead Rekrutteringsstillinger Satsningsmidler Utstyr og inventar Urbygningen Utstyr og inventar byggeprosjektet Campus Ås 1) Styrets reserve Overdisponering tidligere år Midler avsatt fusjonsprosessen Felles tiltak Totalt Innløsning av overskudd OA Frie midler (- frie midler/ + udekket) i tkr Forklaring til tabellen: A. Midler overført fra 2014 B. Enhetenes resultat per (negativt tall viser et merforbruk) C. Summen av A + B D. Instituttene har historisk selv disponert opptjent virksomhetskapital, kolonnen viser bruk av denne. E. Forslag saldering. De enkelte forslag til salderingstiltak er beskrevet nedenfor (negativt tall viser i denne sammenheng en inndragning/frigjøring av midler). F. Viser hva enheten overfører av midler til 2015, etter salderingsforslag. G. Overskudd per , dvs. realiserte tap og gevinster fra prosjekter innenfor oppdragsaktiviteter (OA) per Overskudd kjøpes fri fra enhetene og legges til styrets kontroll H. Enhetenes samlede disponible midler per NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

144 144 av Rektors forslag til saldering av 231,260 mill. kr (tabell 9, totalsum kolonne C) fordeler seg på følgende 5 punkter: 1. Alle fakulteter og institutter får overført sine respektive saldoer fra 2015 til Dette utgjør 104,249 mill. kr for fakultet og institutter (tabell 9, kolonne H). Dette inkluderer bruk av virksomhetskapital (1,177 mill. kr) og saldering av merforbruk (1,269 mill. kr). 2. Sentrene får overført tilsammen -8,726 mill. kr. (tabell 9, kolonne H). 3. Universitetsadministrasjonen har ubrukte midler per på til sammen 28,824 mill. kr. Med utgangspunktet i de beskrevne prinsipper foreslåes 7,942 mill. kr (tabell 9, kolonne E), frigjort (saldert) til nye formål. 20,881 mill. kr er knyttet opp i allerede igangsatte, men ikke gjennomførte sentrale tiltak og foreslås derfor overført til Felles tiltak rommer ulike budsjettposter som vedrører aktiviteter for hele NMBU. Totalt sto det igjen 111,928 mill. kr (tabell 9, kolonne C) av disse midlene ved årsslutt, herunder utgjør følgende de største postene: - 45,1 mill. kr i midler tildelt til brukerutstyr i Urbygningen. - 36,9 mill. kr av midlene knyttet til salget av Sem i Asker - 23,6 mill. kr i midler øremerket vedlikehold og bygningsmessige investeringer Av de 111,928 mill. kr ubrukt ved årsskiftet foreslås det at 2,937 mill. kr frigjøres (frigjorte midler knytter seg til sentral andel av overhead og udisponerte midler på styrets reserve), mens 108,991 mill. kr overføres til samme formål i Det vises til vedlegg 1a, b og c for detaljer på hvilke midler som overføres per enhet og hva som frigjøres. Særskilte budsjettmessige forhold - Som redegjort for i US-sak 10/2016 (Tildelingsbrev 2016) medførte Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2016, i desember 2015, at NMBU fikk ytterligere 0,647 mill. kr i effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt. Dette ble av naturlige årsaker ikke innarbeidet i budsjettet for 2016 i og med at dette ble behandlet av Universitetsstyret i november Dette foreslås derfor dekket gjennom midler som frigjøres i overføringsoppgjøret. - Kunnskapsdepartementet har i brev av (vedlegg 3) bedt om å få tilbakebetalt 0,578 mill. kr til å dekke inndragning av midler i forbindelse med overføring av professorat til Samisk høgskole. Midlene skulle vært trukket i NMBUs tildelingen for 2015, men dette har ved en inkurie ikke skjedd. Det foreslås derfor å dekke dette gjennom frigjorte midler i overføringsoppgjøret. - I forbindelse med at ansvaret for Senter for Fiskeforsøk overføres fra Institutt for matematiske realfag og teknologi til Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap foreslås det å saldere et akkumulert merforbruk på 0,534 mill. kr (tabell 9, kolonne E). Merforbruket knytter seg til at det i store deler av 2015 ikke har vært drift i anlegget og således ikke vært inntekter for å dekke lønnskostnader. NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

145 145 av Det akkumulerte merforbruket ved dekanatet for VetBio på 1,269 mill. kr. foreslås saldert (Tabell 9, kolonne E). Det vises til omtale av bakgrunn for merforbruket tidligere i saken. - Saldering av merforbruk ved Rektorat med 0,944 mill. kr (tabell 9, kolonne E), jfr. tidligere omtale av årsresultat for rektorat. 16 Gitt forslagene over frigjøres det gjennom salderingen 8,132 mill. kr (totalsum kolonne E). Disse foreslås benyttet på følgende måte: a) 1,090 mill. kr til frikjøp av overskudd på oppdragsvirksomheten fra enhetene til sentral virksomhetskapital. b) 0,647 mill. kr til å dekke inn ytterligere effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt som ikke er innarbeidet i NMBU sitt budsjett for 2016 (jfr. US-sak 10/2016). c) 0,578 mill. kr til å dekke inndragning av midler i forbindelse med overføring av professorat til Samisk høyskole (se vedlegg 2). d) 5,815 mill. kr avsettes til rektors strategiske reserve NMBU Universitetsstyret Møtedato 10. mars 2016

146 US-sak 28/ Vedlegg av 229 1a Budsjettenhet Resultat Forslag Midler til 2015 saldering overføring Inngående balanse 2015 Utgående balanse 2015 Disp. mot virksomhetskapital Overskudd oppdragsprosjekter Inngående balanse 2016 Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøyskolen NMBU Institutt for landskapsplanlegging Noragric Dekan SamVit SamVit Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap Dekan MiljøTek MiljøTek Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for plantevitenskap Dekan VetBio VetBio Sum institutter og fakulteter Senter for husdyrforsøk Senter for husdyrforsøk-fortek Senter for fiskeforsøk Biogasslabben Senter for bioenergi Senter for klimaregulert planteforskning Sentre Rektorat Universitetsadm Felles tiltak Oppfølging byggeprosjektene Campus Ås prosjektet (Sem penger) 1) Verdibevarende vedlikehold (Sem penger) 1) Vedlikehold og bygningsmessige investeringer Sentral andel av overhead Rekrutteringsstillinger Satsningsmidler Utstyr og inventar Urbygningen Utstyr og inventar byggeprosjektet Campus Ås 1) Styrets reserve Overdisponering tidligere år Midler avsatt fusjonsprosessen Sum sentrale tiltak Totalt Innløsning av overskudd OA Frie midler (- frie midler/ + udekket)

147 US-sak 28/2016 Vedlegg 147 av 2291b Budsjettenhet IB 2015 Resultat UB 2015 Forslag IB saldering Rektoratet Historiske samlinger Store norske leksikon NOVA Medlemskap i organisasjoner Utvalg nemnder styrer råd NMBU Sum rektoratet Adminstrasjonsdirektør Evaluering av styringsmodell NMBU Sum Adminstrasjonsdirektør Forskningsavdelingen University of Minnesota FODOS Kjøp av kommersialiseringstjenester Dekning av utgifter til gjesteforskere ved NMBU PES prosjektetableringsstøtte. Matcher PES midlene fra NFR Etablering EU-støttefunksjoner Småforsk Øremerkede midler fra KD Drift adm. IT-systemer FA Inovasjonsstrategien Kommersialiseringstjenester Adamstua Fond forskning på familiedyr Sum forskningsavdelingen Studieavdelingen Studentdemokratiet Helsetjeneste for studenter Nasjonal studieveilederkonferanse Studentsamfunnet i Ås Saksjonsmidler forsinket sensur avsatt til utstyr undervisning Utdanningspris Mastergradsprisen Drift av adm. IT-systemer SA Programevalueringer Læringssenteret Forskerlinje Adamstuen Sum studieavdelingen Kommunikasjon- og markedsføringsavd Drift av adm. IT-systemer KA Forskningsformidling Intranett: forprosjekt og hovedprosjekt Merkevareundersøkelse og analyse av NMBUs posisjon Utsatt aktivitet og følgeprosjekter web Ungforsk Forskningstorget og Forsker grand prix Formidlingssenter Campus (Vitenparken) Sum Kommunikasjon- og markedsføringsavd

148 Vedlegg 1b US-sak 28/ av Budsjettenhet IB 2015 Resultat UB 2015 Forslag IB saldering Personal- og organisasjonsavdelingen Bygdebike Drift av adminstrative IT-systemer POA Sentrale opplæringsmidler HMS Velferdsmidler Mobilitetsfremmende tiltak Attføringsarbeid Organisasjonsutvikling Likestilling Hovedverneombud/tillitsvalgte Sum Personal- og organisasjonsavdelingen Senter for etter- og videreutdanning Universitetsbiblioteket Kopinor Sum Universitetsbiblioteket Ledelsesstab Sum AD Økonomi- og eiendomsdirektør Internrevisjon ASAP Beredskap NMBU Sum Økonomi- og eiendomsdirektør Økonomiavdelingen Videreutvikling elektronisk saksbehandlingssystem Kjøp av utrederkompetanse Kjøp av juridiske tjenester Lærlingemidler Statens pensjonskasse Forsikring av ansatte Drift av adm. IT systemer Økonomiavdelingen Sum økonomiavdelingen IT-avdelingen Uninettavgift Helpdesk/Brukerstøtte Studentfasiliteter Sum IT-avdelingen Felles ressurssenter Avlevering av arkiv Drift av adm. IT systemer (P360/arkiv) Sum Felles ressursenter Teknisk avdeling Sum ØED Sum Universitetsadministrasjonen

149 Vedlegg 1c US-sak 28/ av Budsjettenhet IB 2015 Resultat UB 2015 Forslag IB saldering Rektor Rektors midler Sum Rektor Forskningsavdelingen Disponerte strategimidler Bioenergi Disponerte strategimidler TVERRForsk Disponerte strategimidler Oppstart Matsatsningen Disponerte Strategimidler Utenlandsopphold Disponerte strategimidler SFF Egenandel CERAD Disponerte strategimidler Egenandel SFI Foods of Norway Rekruttering fremragende forskere (KD 2015) Utstyrsbevilgning FFU-Kvalitet i alle ledd FFU-Satsing på talenter FFU-Prestisjeprosjekter Sum forskningsavdelingen Studieavdelingen FFU-Prestisjeprosjekter Sum Studieavdelingen Personal- og organisasjonsavdelingen FFU-Kvalitet i alle ledd Sum Personal- og organisasjonsavdelingen Felles ressurssenter FFU-Prestisjeprosjekter Sum Felles ressurssenter Totalt

150 US-sak 28/2016 Vedlegg av 229 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Deres ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet 2015 kap. 260 post 50 Tilbakebetaling av midler til professorat ved Internasjonalt reindriftssenter og Samisk høgskole Vi viser til Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. Innst. 360 S ( ) og Prop. 119 S ( ). Videre viser vi til brev av fra Kunnskapsdepartementet, jf. vedlegg. Som oppfølging av Stortingets vedtak av revidert nasjonalbudsjett for 2015 overføres et professorat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til Internasjonalt reindriftsenter (ICR) med 80 pst. og til Samisk høgskole med 20 pst. Ved en inkurie har ikke departementet trukket fra det samlede beløpet på kroner fra NMBUs rammebevilgning for Vi ber med dette om at beløpet på kroner knyttet til 80 pst. av professoratet som i tråd med vedtaket ble overført fra Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbakeføres til Kunnskapsdepartementets arbeidskonto Betalingen merkes med "kap. 260 post 50". Resterende beløp på kroner knyttet til 20 pst. av professoratet som skulle overføres til Samisk høgskole i 2015 vil departementet trekke fra første tertials utbetaling til NMBU og tilsvarende legge til utbetalingen til Samisk høgskole. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postbiks 8119 Dep Kirkegate * høyskoleavdelingen Mai-Elin Nguyen 0032 Oslo Org no. mang@kd.dep.no postmottak@kd.dep.no /

151 151 av 229 Fra og med 2016 er rammebevilgning for hhv. NMBU og Samisk høgskole endret i tråd med vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett for Med hilsen Hedda Huseby (e.f.) avdelingsdirektør Mai-Elin Nguyen Rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Samisk Høgskole og Riksrevisjonen Vedlegg: 1 Side 2

152 152 av 229 US 29/2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Silje K. Jansen, Vegard Arnhoff, Jens Kristian Rostad Arkiv nr: 16/01197 Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar status for arbeidet med entreprenørskapskultur og kommersialisering til orientering og er positiv til å utvikle et forslag om opprettelse av et innovasjonsaksjeselskap og et nyskapingsfond med formål om å styrke innovasjonsarbeidet ved NMBU og campus Ås. Universitetsstyret ber rektor legge fram forslag til forretningsplan og vedtekter for selskapet Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS. Det forutsettes at en eller flere av samarbeidspartnerne på campus Ås går inn som eier i selskapet. Universitetsstyret ber også rektor om å utrede mandat og forretningsmodell for et nyskapingsfond Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

153 153 av Innledning NMBU og campus Ås og Adamstuen (videre kalt campus Ås) har etablert flere sentrale elementer for å styrke sitt bidrag til innovasjon. Dette er blant annet retningslinjer for eierskap i aksjeselskaper (US-sak 160/2014) og etablering av inkubator ved Inkubator Ås AS. For å styrke NMBUs bidrag til kommersialisering og nyskaping foreslås det å etablere et Innovasjonssenteret CAMPUS ÅS AS og et nyskapingsfond. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling NMBUs virksomhetsmål 5: NMBU er sammen med forskningsinstitusjonene på Ås og Adamstuen den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene Fra NMBUs innovasjonsstrategi, US-sak 119/2014: «NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping »: 3 A. Nyskaping og kommersialisering ved Campus Ås. Å utrede den mest optimale organiseringen av NMBU Technology Transfer Office (TTO) Redegjørelse for saken NMBU sitt styre vedtok i 2014 strategien: «NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping ». Visjonen for strategien er at: «NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre dette ønsker NMBU å skape nye muligheter for sine studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere og samfunnet som helhet.» Visjon skal nås ved å satse på følgende områder: 1. Samarbeid med næringsliv, offentlige virksomheter og organisasjoner. 2. Innovasjons- og entreprenørskapskultur og utdanning. 3. Nyskaping og kommersialisering på Campus Ås. Strategien sier også at NMBU skal samarbeide med de andre FoU-aktørene tilknyttet Campus Ås om nyskaping og kommersialisering. Denne saken handler om hvordan en best mulig kan utnytte ressursene på campus og øvrig virkemiddelapparat. Dette innebærer blant annet som det er lagt opp til i innovasjonsstrategien: NMBU Universitetsstyret Møtedato

154 154 av Å utrede den mest optimale organiseringen av TTO (Technology Transfer Office) Status For 2015 har NMBU TTO (2,5 årsverk) innhentet 54 forretningsideer, lisensiert/solgt to patentrettigheter og bidratt til 3 selskapsetableringer. I tillegg er det gjennomført idekonkurranse, investordag, flere innovasjonscamper for studenter og det er innhentet etableringsstøtte til bedrifter etablert av studenter. To prosjekter har fått tildelt midler fra Forskningsrådets optimaliserings- og kommersialiseringsvirkemidler. I 2014 hentet NMBU 23 forretningsideer og 3 lisensieringer/selskapsetableringer. Vi erfarer at det er mer å hente og at flere av ideene som nå er under utvikling trenger støtte. NMBUs virksomhetsmål og innovasjonsstrategien fastslår at NMBU skal utvikle innovasjonsøkosystemet i samarbeid med øvrige FoU-aktører på campus Ås. I 2014 etablerte campus Ås, dvs. NMBU, NIBIO, Nofima og Veterinærinstituttet prosjektet Innovasjonssenter Campus Ås. Dette har så langt gitt positive resultater, men samarbeidet bør videreutvikles for at campus sine mål skal nås. Innovasjonssenteret koordineres av innleid ressurs (0,5 årsverk) fra NIBIO og har en styringsgruppe bestående av lederne ved institusjonene. Campus Ås har siden avviklingen av Bioparken AS samarbeidet med Kjeller Innovasjon AS som kommersialiseringsaktør. I 2014 søkte campus Ås i samarbeid med Kjeller Innovasjon om å etablere en inkubator på Ås. SIVA godkjente dette, og SIVA og Kjeller Innovasjon stiftet Inkubator Ås AS i mars SIVA forventer at aktørene på Ås går aktivt inn i dette selskapet, noe som også var skissert i søknaden. Inkubator Ås AS har per dato både oppstartselskaper med utspring fra campus Ås sin forskning og eksterne oppstartselskaper i sin portefølje. Utfordringer Den løse organisatoriske strukturen gjør imidlertid at det ikke er nok kraft i innovasjonsarbeidet på campus Ås. Det er samtidig krevende å utnytte ressursene på en dynamisk måte til felles beste for campus. Hver aktør har i tillegg få ressurser tilgjengelig noe som også gjør innovasjonsarbeidet svært sårbart. For å styrke arbeidet med innovasjon og kommersialisering på campus Ås foreslår man å samle ressursene i ett aksjeselskap: Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS. Finansiering av oppstartsselskaper kan gjøres med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet og private investorer. Vår erfaring er at forskerne er interessert i å gå inn på eiersiden i disse selskapene ved å skyte inn egenkapital. NMBU TTO NMBU Universitetsstyret Møtedato

155 155 av lisensierer i slike tilfeller patentrettigheten til oppstartsselskapet med en avtale om en andel av fremtidige lisensinntekter. Det er verdt å merke seg at NMBU i de siste årene ikke har gått inn på eiersiden i slike oppstartselskaper. Det kan imidlertid i enkelte tilfeller være interessant for NMBU å gå inn på eiersiden i disse selskapene. Fordelen ved å kunne investere i oppstartsselskaper kontra lisensavtaler er at man kan få igjen noe av investeringen på et tidligere tidspunkt enn ved utlisensiering. Lisensavtaler gir ofte små årlige utbytter og det tar ofte mange år før det akkumulerte utbytte har en større pengemessig verdi. For å gi Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS mulighet til å etablere, investere og styre porteføljen, bør man i tillegg sikre tilgang på kapital. Dette kan gjøres ved å etablere et nyskapingsfond som bl.a kan benyttes for å investere i innovasjonssenterets oppstartselskaper. Det kan være et investeringstak pr oppstartsselskap, og man bør sikre at midlene fra fondet matches med enten privat kapital eller offentlige midler. Fondets kapital kan være i en størrelsesorden slik at man kan investere i ca selskaper. En bør ha en exitstrategi som innebærer at man delvis selger seg ut av selskaper når eksterne investorer kommer på banen. En god og fornuftig exitstrategi vil være viktig for å få på plass en bærekraftig løsning for både Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og fondet. Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS Alle andre norske universiteter med unntak av Universitetet i Agder er i dag eiere i lignende selskaper. Vi er i god dialog med flere av disse for å få innspill og gode råd for hvordan modellen for et slikt innovasjonsselskap bør være. Miljøene i Stavanger har nylig fusjonert TTO-selskapet og inkubatorselskapet til et nytt aksjeselskap, ValIdè. Universitetene har i henhold til gjeldende regelverk fra Kunnskapsdepartementet ikke mulighet til å gjøre tingsinnskudd i oppstartsselskaper. Det kan imidlertid gjøres gjennom et AS. Universitetsstyret vedtok i 2014 retningslinjer for NMBU sitt eierskap i aksjeselskap (US 160/2014). Retningslinjene åpner for at NMBU kan investere i aksjeselskap dersom eierskapet er av faglig interesse for NMBU og investeringen har potensial for å gi økonomisk gevinst. Et slikt eierskap skal som hovedregel finansieres av NMBUs virksomhetskapital. NIBIO og NMBU har foreslått at NMBU TTO, NIBIOs ressurs til denne funksjonen og Inkubator Ås AS inngår i selskapet Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS. NIBIO og NMBU er interessert i å utrede mulighetene for å inngå som eiere i selskapet, og SIVA har tilbudt seg å bidra i den prosessen. Forskningsrådet har også vist positiv interesse for forslaget. NMBU Universitetsstyret Møtedato

156 156 av Selskapet foreslås å ha samme arbeidsområde som NMBU TTO har i dag, samt inkubatorfunksjonen. NIBIO og NMBU har sammen kontaktet eierne av Inkubator Ås AS med forslag om å omdanne og utvide dette selskapet til Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS. Inkubator Ås ble etablert i 2015 av SIVA og Kjeller Innovasjon med mål om at NMBU og forskningsinstituttene på Ås skulle tiltre som aksjonærer i løpet av to år. Selskapet har en aksjekapital på kr. NIBIO og NMBU bør sikre seg minst negativt flertall i det «nye» selskapet Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS. NIBIO har anmodet sitt eierdepartement om en ramme på kr som aksjekapital. NMBU bør stille med tilsvarende beløp finansiert over universitetets virksomhetskapital. Akershus fylkeskommune og Follorådet har allerede signalisert at de er interessert i å bidra med kapital til selskapet. I tillegg bør en hente inn privat aksjekapital. Selskapets drift skal finansieres ved avtaler om tjenester til NMBU, NIBIO og andre, det offentlige virkemiddelapparatet og eventuelle inntekter fra kommersialiseringer. Akershus fylkeskommune har pekt ut Ås som en framtidig regionby, og er opptatt av å legge til rette for næringsutvikling med utgangspunkt i campus Ås som kompetansemiljø. Ved opprettelsen av Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS skal det avtales at NMBUs ledelse skal sitte i styret for selskapet. NMBUs ledelse sikres også instruksjonsmyndighet gjennom at NMBU-personell som benyttes av selskapet beholder sitt arbeidsforhold ved NMBU. Nyskapingsfond NTNU har etablert et fond for sin kommersialiseringsvirksomhet. Kapital hentes fra offentlige og private kilder. En ser for seg at et slikt fond primært skal benyttes til tidligfasefinansiering i kommersialiseringsløpet. Forretningsmodell og mandat må imidlertid utredes nærmere, og fondets størrelse bør være i tråd med NIBIO og NMBU sin eierstrategi i forhold til oppstartselskaper. NMBU sin eierstrategi i forhold til oppstartselskaper bør tydeliggjøres (som antydet i Innovasjonsstrategiens punkt 3B). Per i dag lisensierer NMBU patentrettigheter til oppstartselskapene. NMBU Universitetsstyret Møtedato

157 157 av Tabellen nedenfor gir oversikt over dagens aktører innen entreprenørskap og kommersialisering. Nofima og Veterinærinstituttets arbeid på feltet er ikke tatt med i oversikten. Inkubator Ås AS eies av SIVA og Kjeller Innovasjon har økonomisk bidra fra Akershus fylkeskommune og tjenestekjøp av FoU-aktørene på campus Ås. Inkubator Ås AS er foreslått omdannet til Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS med ny eiersammensetning. Innleie av ressurser er i hovedsak eksternfinansiert. Enheter/rolle pr dato Antall medarbeidere Ny enhet/rolle Antall medarbeidere ved oppstart NMBU TTO/entreprenørskapskultur, kommersialisering, IPR NIBIO/kommersialisering, IPR 3 (2,5 årsverk) (pluss innleie) 1 (pluss innleie) Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS/ entreprenørskapskultur, kommersialisering, IPR 6 (pluss innleie) Inkubator Ås AS/inkubator for oppstartselskaper 2 Nyskapingsfond/kapital for kommersialisering av ideer fra studenter og ansatte ingen Rektors vurdering Erfaringen har vist at dagens samarbeid med eksterne kommersialiseringsaktører ikke gir oppfinnelser og forretningsideer fra NMBU tilstrekkelig med prioritet og dermed heller ikke tilgang på nødvendige ressurser. NMBU TTO har som en enhet ved universitetet ikke mandat til å gå inn som eier i aksjeselskaper og har heller ikke økonomisk handlingsrom for å gjøre slike investeringer. Med dette som bakgrunn, finner rektor forslaget om i samarbeid med andre på campus å samle kreftene og innsatsen i en felles funksjon i et aksjeselskap, nemlig Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS, som interessant. Det er behov for at innovasjonsarbeidet ved NMBU får mer slagkraft og et større handlingsrom slik at NMBU når sine mål. Det ligger et stort uutnyttet potensial for innovasjon og kommersialisering ved NMBU. Samlokaliseringsprosjektet gjør at det forventes et vesentlig større bidrag til innovasjon fra NMBU. Etablering av et selskap slik det er foreslått, vil være et viktig tiltak for å møte denne forventningen. NMBU Universitetsstyret Møtedato

158 158 av NMBU TTO har stor legitimitet og forankring i organisasjonen. Dette må videreføres dersom funksjonen legges inn i et selskap. Koblingen mellom entreprenørskapskultur og kommersialisering bør videreføres, og universitetet bør videreutvikle samarbeidet mellom entreprenørskapsutdanningen og det øvrige arbeidet med kommersialisering. Det nye selskapet bør også bidra til å utvikle et økosystem for kommersialisering i samarbeid med regionale aktører. Disse punktene er i tråd med anbefalinger i den nasjonale rapporten «Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status og utfordringer» (NIFU 2015 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet). NMBU har et aktivt studentmiljø innen nyskaping og entreprenørskap. Rektor mener at selskapet også skal videreutvikle koblingen mellom kommersialisering, entreprenørskapsutdanningene og studentinitiativene. NMBU TTO er i dag en del av NMBUs forskningsavdeling. Medarbeiderne i TTO-et er tenkt utleid til Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og samlokalisert med øvrige medarbeidere i selskapet. Medarbeiderne i NMBU TTO, tilsvarende hos NIBIO og Inkubator Ås AS har siden medio 2014 hatt felles kontor i NIBIO, Høgskoleveien 8, Ås. Ved landets universiteter er teknologioverføring og kommersialisering organisert i et AS, som enten er eid helt eller delvis av institusjonen. Organisasjonsmodellen gir en enhet som har en klarere og mer fokusert oppgave enn hva man har ved NMBU i dag. Selskapet kan også søke Forskningsrådets FORNY-program om midler til kommersialiseringsprosjekter, og selskapet vil være et tydeligere utgangspunkt for dialog med investorer. NIBIO og NMBU samarbeider om å få Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS på plass, men rektor vil også sørge for at Veterinærinstituttet og Nofima blir forespurt igjen i det videre arbeidet med etableringen av selskapet. Dersom en ikke lykkes med et felles selskap i samarbeid med NIBIO, anbefaler rektor at NMBU utreder et eget senter for entreprenørskap og innovasjon som en avdeling ved universitetet. For å sikre tilgang på kapital for å utvikle oppstartsselskapene foreslås det å etablere et nyskapingsfond. Fondet kan forvaltes og eies av innovasjonsselskapet eller det kan etableres som egen virksomhet. NMBU kan være stifter av fondet forutsatt at avtaler om tilførsel av kapital fra private og andre offentlige kilder, blant annet fra andre på campus Ås, er på plass. Rektor er positiv til ideen, og mener fondet er viktig for at Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS skal lykkes. Ideen bør utredes videre. NMBU Universitetsstyret Møtedato

159 159 av 229 US 30/2016 Helse, miljø og sikkerhet NMBU. Årsrapport 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler(e): Gro Holter og Lena Marie Kjøbli Arkiv nr: 16/ Vedlegg: 1. Helse, miljø og sikkerhet NMBU. Årsrapport 2015 Forslag til vedtak: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet tas til orientering Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

160 160 av Saksframlegg En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at NMBU fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved NMBU er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Dekaner, direktører og instituttledere skal bidra til at NMBU fyller krav i lov- og regelverk, på områdene HMS, personsikkerhet og beredskap. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Rapporten ble behandlet i AMU AMU vedtok HMS-årsrapport 2015 og handlingsplan 2016 med de kommentarer som kom opp i møtet. HMS-årsrapporten for 2015 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er disponert som følgende: 1. Innledning. 2. Aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS-arbeid i Årsrapport fra vernetjenesten; bedriftshelsetjenestene og hovedverneombudene. 4. Sammenfatning av sentrale tema i årsrapporteringen fra enhetene. 5. Handlingsplan for 2016 med prioriterte tiltak, basert på utfordringer og forbedringsområder beskrevet i rapportens del 2, 3 og 4. NMBU Universitetsstyret Møtedato

161 161 av 229

162 162 av 229 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU-fakta 5200 studenter 1700 ansatte 64 studieprogram To campus fra Campus Adamstuen Campus Ås Fra 2019 Campus Ås NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning 2

163 163 av 229 Innhold Årsrapport HMS Innledning NMBUs sentralt organiserte HMS arbeid Arbeidsmiljøutvalget (AMU) HMS-system Overordnet internkontroll Helse Ergonomi og fysisk aktivitet Sykefravær og IA-avtalen Freskuke Arbeidsmiljøkartlegging (ARK) Personskader og nestenulykker Fysisk arbeidsmiljø HMS- tiltak i bygg Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Miljøarbeidet Sikkerhet og beredskap Brannvern Strålevern Vernetjenesten Bedriftshelsetjeneste Rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste, Campus Ås Rapport fra MediPluss Bedriftshelsetjeneste, Campus Adamstuen Rapport fra Stamina Helse, Campus Sandnes Hovedverneombudenes årsrapport Oppsummering av årsrapporter fra enhetene Overordnet handlingsplan Oppsummering HMS-handlingsplan HMS-handlingsplan for Mål og tiltak Vedlegg 1: Saker behandlet i AMU

164 Sammendrag Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, både sentralt og ved institutter og avdelinger. 164 av 229 Arbeidsmiljøutvalget, ledet av administrasjonsdirektør Birger Kruse, holdt fire møter i Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på arbeidsmiljøkartleggingen «ARK», byggeprosjektene og miljøarbeidet ved NMBU. NMBUs IA-mål for sykefravær er 4%. Sykefraværet i 2015 var 3,5% en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra Sykefraværet ved NMBU er i 2015 lavere enn det var ved NVH og UMB før fusjonen. Tilgang på lederstøtte og utstrakt grad av tilrettelegging kan være medvirkende til det lave sykefraværet. Våren 2015 ble arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen «ARK» gjennomført ved alle enheter. Svarprosenten var på 57,1%. Ansatte og ledere ved enhetene har i samarbeid utarbeidet tiltak for bevaring og forbedring av arbeidsmiljøet. Resultatene av undersøkelsen vil kunne videreføres inn i NMBUs lederopplæring. 78% av respondentene oppga at de hadde hatt medarbeidersamtale siste 24 måneder. Antall meldte avvik er tilnærmet doblet fra 2014 og 2015, uten at det har medført en endring i H-verdien som i 2014 og 2015 var 1,56. NMBU har presset kapasitet på arealer og flere undervisningsrom, laboratorier og kontorlokaler er i dårlig stand. Samlokaliseringsprosjektet (SLP), og rehabiliteringen av Urbygningen vil bedre dette. Ås gård (SHF) ble tatt i bruk 2015 og har gitt en vesentlig bedring av arbeidsforholdene til de ansatte. NMBU setter av 3,6 millioner hvert år til å bedre læringsmiljøet. I 2015 er dette i hovedsak brukt til oppgradering av auditorium (Adamstuen), ventilasjon i undervisningsrom og skrivesenter (Tårnbyningen). I 2015 har NMBU og miljørådet satset spesielt på å synliggjøre NMBUs miljøarbeid og lage en felles plattform for miljøarbeidet ved NMBU. Dette arbeidet involverer blant annet nye websider, digital miljøbrosjyre, Bygdebike, resirkulering, bruk av plantevernmidler, miljørapportering og fokus på kollektivtilbudet til og fra campus Ås. Det har vært 6 beredskapsøvelser i Øvelsene er basert på gjennomførte ROSanalyser ved enhetene. Det er gjennomført ROS-analyser på tvers av instituttorganiseringen ved campus Adamstuen. KD gjennomførte tilsynsbesøk med revisjon av NMBUs sikkerhets og beredskapsplaner i november. Den umiddelbare muntlige tilbakemeldingen etter tilsynet var svært positiv. Det er gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet for alle ansatte. Hovedverneombud og assisterende hovedverneombud er svært aktive og medvirket i mange grupper og utvalg ved NMBU: AMU, sentrale IDF-møter, prosjektstyret for prosjekt campus m.m. Assisterende HVO deltar i brukerutstyrsgrupper, i møter med Statsbygg og «prosjektgruppen Ås». Fra høsten 2015 har HVO og ass. HVO utgjort vernetjenesten på fakultetsnivået da dette hittil ikke hadde vært et nivå i vernelinjen. HMS-handlingsplan 2015 er fulgt opp, framdrift og H-verdi er rapportert til AMU og Universitetsstyret hvert tertial. 4

165 165 av 229 Årsrapport HMS Innledning En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at NMBU fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved NMBU er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Dekaner, direktører og instituttledere skal bidra til at NMBU fyller krav i lov- og regelverk, på områdene HMS, personsikkerhet og beredskap. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Strategi for har følgende punkter relatert til helse, miljø og sikkerhet: Felles tilhørighet til arbeids- og studiestedet gjennom tiltak som fremmer innsikt, respekt, tillit og engasjement og som bygger på NMBUs verdigrunnlag. God intern kultur der tydelighet, kommunikasjon og involvering står i sentrum. Verdibevarende vedlikehold av de fysiske fasilitetene. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Ansattes og studenters deltakelse og medbestemmelse i utviklingen av egen arbeidsplass. En ambisiøs likestillings- og inkluderingsplan. Miljøuniversitet i alle deler av virksomheten. Samarbeid med Studentsamskipnaden i Ås, Ås kommune og Akershus fylkeskommune om studentvelferd og et økt boligtilbud for studenter og ansatte. Et stimulerende arbeids- og læringsmiljø der den enkelte ansattes og students potensiale realiseres og gir kunnskap for livet. Rapporten for 2015 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er disponert som følgende: 1. Innledning. 2. Aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS-arbeid i Årsrapport fra vernetjenesten; bedriftshelsetjenestene og hovedverneombudene. 4. Sammenfatning av sentrale tema i årsrapporteringen fra enhetene. 5. Handlingsplan for 2016 med prioriterte tiltak, basert på utfordringer og forbedringsområder beskrevet i rapportens del 2, 3 og 4. 2 NMBUs sentralt organiserte HMS arbeid 2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I 2015 ble det avholdt fire AMU-møter: tre ordinære møter og et halvdagsseminar sammen med læringsmiljøutvalget med tema «Hvordan berøres NMBU av Statsbyggs byggeprosjekter». Arbeidsmiljøutvalgets byggutvalg har holdt 8 møter, hvorav 6 behandlet plan for veterinærbygget. AMU har i 2015 behandlet 46 saker, slik det framkommer av vedlegg 1. Utvalget har hatt oppmerksomhet på medarbeiderundersøkelsen (ARK), byggeprosjektene og miljøarbeidet. AMU er blitt orientert om utviklingen i IT-situasjonen på Adamstuen. 5

166 Administrasjonsdirektør Birger Kruse har ledet utvalget. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har koordinert AMUs arbeid. 166 av HMS-system Overordnet internkontroll Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har ansvar for å koordinere og tilrettelegge det systematiske HMS-arbeidet. Avdelingen innehar koordinatorrollen mellom fagansvarlige innen brannvern, elektro, laboratoriesikkerhet, strålevern og sikkerhet, bedriftshelsetjenesten og enhetene. Flere avdelinger i Universitetsadministrasjonen er involvert i NMBUs HMS-arbeid. Sentral organisering av HMS-arbeidet er oppsummert i figur 1. Figur 1 Oversikt over organisering av sentralt HMS-arbeid POA koordinerer og oppdaterer HMS-håndboka og «HMS for ledere» i lederhåndboka. I 2015 ble HMS-håndboken i sin helhet oversatt til engelsk og gjort tilgjengelig for studentene via Feide. Oppfølging av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA), AMU, årsrapportering til universitetsstyret og fra enhetene, rutinebeskrivelser- og kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som POA ivaretar. Avdelingen har vært rådgiver i prosesser med omstilling eller omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Avdelingen har hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Det er også avholdt et eget kurs for disse. I 2015 ble det nedsatt et partssammensatt utvalg som skal utforme forslag til ny seniorpolitikk ved NMBU. POA leder utvalget og har sekretariatsfunksjonen. 2.3 Helse Ergonomi og fysisk aktivitet Ergonomi har vært tema for fjorårets vernerunder ved institutter og enheter. Ås gård ble tatt i bruk og nye og moderne lokaler og infrastruktur har gitt en betydelig bedring i de ergonomiske forholdene for ansatte ved SHF. Ansatte får tilbud om individuelle 6

167 167 av 229 arbeidsplassvurderinger. Kartleggingene omfatter både arbeidsplassvurderinger hos arbeidstakere med gradert sykemelding, de som står i fare for å bli sykemeldt, de som er tilbake i jobb etter sykemelding og ansatte som ønsker en gjennomgang av ergonomien på arbeidsplassen. Campus Ås har også gitt tilbud til ansatte om trening for å forebygge eller forbedre muskel- og skjelettplager under veiledning fra bedriftshelsetjenesten (slyngetrening). Ansatte på NMBU har mulighet til å trene en time pr. uke i arbeidstiden. NMBU har et aktivt bedriftsidrettslag (NMBU-B.I.L) og ansatte kan benytte seg av studentsamskipnadene (SiÅs og SiO) sine treningstilbud Sykefravær og IA-avtalen NMBU strekker seg langt i tilrettelegging for at syke kan arbeide, fullt eller gradert, i egen stilling eller i alternativt arbeid, periodevis eller permanent. NMBU har også tett samarbeid med NAV i arbeidet med å tilby arbeidspraksis til personer som står utenfor arbeidslivet. Dialogmøter gjennomføres i henhold til lovverket som et ledd i oppfølging av sykmeldte. Dette gjøres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. I 2015 vedtok NMBU retningslinje for oppfølging av gravide arbeidstakere for å forebygge og redusere sykefraværet i denne gruppen. Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Menn % Kvinner % 1,4 (1,5) 2,8 (2,8) Administrativt personale 2,9 (2,7) 4,8 (5,9) Drifts-og teknisk personale 4,7 (5,2) 7,0 (8,4) Gjennomsnitt alle 2,3 (2,5) 4,6 (5,2) Gjennomsnitt alle ansatte 3,5 (4.0) Tabell 1 viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær for NMBU i 2015 (uthevet). Tallene i parentes er sykefraværet for Tabell 1 viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær for NMBU for Tabellen viser en nedgang i det totale sykefraværet fra 2014 til 2015 på 0.50 prosentpoeng. Sykefraværet i 2015 var 3,5%, dette er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra NMBUs mål for IA-arbeidet er 4% sykefravær. På nasjonalt nivå er målet at sykefraværet ikke skal overstige 5,6% i perioden I fusjoner og omstillinger er økt sykefravær en kjent risiko. Dette har ikke inntruffet ved NMBU. NVH og UMB hadde begge lavt sykefravær før fusjonstidspunktet, hhv 3,8% og 3,6% i I 2014 steg sykefraværet litt, til 4% og i 2015 er sykefraværet ved NMBU lavere enn før fusjonen. Alle stillingsgrupper har i snitt en sykefraværsprosent som er lavere enn lokalt IA-mål, med unntak av gruppen drifts- og teknisk personale. Blant renholdere på Ås er legemeldt sykefravær over 16 dager 9,31 % for kvinner og 5,82 % for menn. Dette er likevel under nasjonale tall for renholdssektoren. Renholdere på Adamstuen har bemerkelsesverdig lavt langtidsfravær (5,44 % for menn og 0,77 % for kvinner). Kvinnelige renholdere ved Adamstuen har lavere langtidsfravær enn alle stillingsgrupper oppgitt i tabell 1. I samarbeid med Follo Futura ble det, for en gruppe renholdere, igangsatt et 7

168 opplæringsprogram finansiert via eksterne midler (VOX). Programmet, «basiskompetanse i arbeidslivet», har som mål å øke den enkeltes ferdigheter innen lesing, skriving, regning, muntlige og digital kompetanse. Tanken er at styrking av nevnte ferdigheter vil bidra til økt mestring og motivasjon og dermed mindre frafall fra arbeidslivet. NMBU og NTL har sammen arrangert kurs for renholderne om arbeidstakers rettigheter og plikter (Varighet 2 dager). Sammen med NAV arbeidslivssenter er det planlagt nye tiltak for renholderne på Ås i av 229 Tilgang på lederstøtte og utstrakt grad av tilrettelegging kan ha vært medvirkende til det lave sykefraværet ved NMBU Freskuke 2015 «Freskuka» har fokus på helse, trivsel og trening, og har vært arrangert i september de fem siste årene. NMBU (Campus Ås) er medarrangør sammen med Ås kommune. Årets uke ble en variert uke med blant annet vannaktiviteter på Årungen, matforedrag, pizzakurs, konsert, kino, postfinner, Årungen rundt og fotballturnering Arbeidsmiljøkartlegging (ARK) Som del av det systematiske HMS-arbeidet ved NMBU, ble det våren 2015 gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging ved alle enheter. Undersøkelsesopplegget ARK (utviklet for u&h-sektoren) ble benyttet. Det ble gitt informasjon i forkant gjennom ledere og ledergrupper, på intranett og ved oppmøte av prosjektgruppen. Selve spørreskjemaet lå ute i 3 uker i midten av mars, med oppnådd svarprosent på 57,1. Oppfølgingsarbeidet ute i enhetene startet medio april. Hovedverneombud og de lokale verneombudene har vært viktige pådrivere i arbeidet med arbeidsmiljøkartleggingen, både i forankring/ forberedelse og oppfølging. Med utgangspunkt i resultatene for de ulike enhetene, har de ansatte deltatt i diskusjoner og utarbeidet fokusområder for arbeidsmiljøinnsatsen på sine egne enheter. Det er enhetsleder som har hatt ansvar for gjennomføring av prosessene på enhetene, med utarbeiding av tiltak knyttet både til bevarings- og forbedringsområder. «Bevaringspunkter» dreier seg om hvilke faktorer våre ansatte mener er viktigst for arbeidsmiljøet. Her viser enhetenes diskusjoner at godt kollegialt diskusjonsklima og at det å få drive med det faget man interesserer seg for er av stor betydning for trivsel. «Forbedringspunkter» har naturlig nok stor lokal variasjon, men betydningen av god intern kommunikasjon og oppmerksomhet på kompetanseutvikling nevnes av mange. Tilbakemeldingene signaliserer at både ansatte og ledere ved NMBU opplever det positivt at en slik kartleggingsprosess gir økt oppmerksomhet om arbeidsmiljøet. Videre gir resultatene momenter inn i lederopplæringen knyttet til informasjon, verdigrunnlag og kommunikasjon. Prosjektet bekrefter også et konstant behov for kompetanseutvikling for alle ansatte, uavhengig av fag og nivå Personskader og nestenulykker Antall innmeldte avvik har hatt en stigning de siste to årene. I 2014 ble det totalt meldt inn 72 avvik. I 2015 ble det meldt 134 avvik. Tabell 2 oppsummerer innmeldte avvik. 8

169 Meldte avvik Ansatte Student og skader Antall personskade 60 (38) uten fravær Antall personskade 4 (4) 4 - med fravær Antall andre avvik 70 (30) 62 8 Totalt 134 (72) Tabell 2 Meldte avvik og personskader hos ansatte og studenter. Tall for hele 2014 i parentes. H-verdien er stabil fra 2014 til 2015 på 1,56. Fire personskader medførte fravær foregående år: En infeksjon som følge av kuttskade, tre skader på grunn av fall. 169 av 229 Økningen i antall innmeldte avvik kan forklares med at systemet for innmelding av avvik har blitt bedre kjent i organisasjonen, både via intranett og HMS-appen. Økningen kan også forklare med at organisasjonen har fått en større bevissthet om hva et avvik er, det vil si hva det skal meldes om. Økning i innmeldte avvik er en ønsket utvikling for å kunne rette opp og forebygge alvorligere hendelser. At H-verdien er konstant kan tilsi at hendelsene ikke har blitt mer alvorlig. Håndtering av dyr var grunn til 41 av 134 rapporterte avvik (tabell 3). Uønskede hendelser ved transport, laboratoriearbeid og bruk av it-utstyr er også arbeidsoperasjoner hvor ansatte melder inn avvik. Kategorien «annet» omfatter avviksmeldinger som ikke direkte knyttet til en arbeidsoperasjon, f.eks. skader på bygg og gjenstander. Arbeidsopersjon og avviksmelding transport renhold/vedlikehold labarbeid bruk av maskiner og utstyr bruk av it-utstyr avfallshåndtering arbeid med dyr annet Figur 1 Arbeidsoperasjoner som medførte melding om avvik. Hendelsene er av ulik alvorlighetsgrad fra nestenuhell, rutinebrudd og IT-problemer til bruddskader pga fall, hjernerystelse og tap av bevissthet. Studenter i klinikk og laboratorier rapporterer tap av bevissthet. Lukt- og synsinntrykk eller studentens 9

170 allmenntilstand oppgis som mulige årsaker. Det ble rapportert 20 hendelser som kan karakteriseres som nestenuhell. Dette kan vitne om at ansatte i organisasjonen forstår hensikten med avviksrapportering. 170 av Fysisk arbeidsmiljø HMS- tiltak i bygg 2015 NMBU har presset kapasitet på arealer, og flere undervisningsrom, laboratorier og kontorlokaler er i dårlig stand. Universitetet har mange gamle bygninger og klarer ikke å utvikle og oppgradere byggene i tilstrekkelig grad. Dette er en utfordring for studenter og ansatte. Samlokaliseringsprosjektet (SLP) og rehabilitering av Urbygningen vil bedre dette. Senter for husdyrforsøk, Ås Gård ble tatt i bruk i Her er det moderne bygningsmasse, systemer og infrastruktur som ergonomisk betyr en vesentlig bedring av arbeidsforholdene for de ansatte. Teknisk avdeling arbeider systematisk med utbedringer, og har utført flere bygg-tekniske tiltak for å bedre helse, miljø og sikkerhet for ansatte og studenter. Vedlikeholdet går stort sett med til å holde forholdene på dagens nivå og gjøre akutte tiltak når det er nødvendig. NMBU setter av 3,6 millioner hvert år til å bedre læringsmiljøet for studentene. For 2015 er dette i hovedsak brukt til oppgradering auditorium på Adamstuen, ventilasjon til undervisningsrom og skrivesenter i Tårn. Campus Adamstuen Installert alarm på avtrekkskap som manglet dette Akkreditert kontroll av sentral-gassanlegg med tilhørende utbedringer Reparasjon og sikring av tak på bygg 12 Oppgradering av auditorier (1, 2, 3 og 5) Oppgradering av gymsal Oppgradering av kantinekjøkken Campus Ås Ventilasjon for noen undervisningsrom i Tårn Utbedring av infrastruktur elektro og bygg i Meieribygningen Oppussing av undervisningslaboratorier i Jordfagsbygget Startet oppussing av Jordfagsbygget, deler av fasade isoleres og utbedres, ny ventilasjon, ny heis mm. Vil være ferdig i Teknisk avdeling jobber hele tiden aktivt for å unngå enhver form for skade. Alle ansatte ved teknisk avdeling som jobber «i høyden» har fått tilbud om kurs, 73% av de som har fått tilbudet har gjennomført kurset. 2.5 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Det har vært avholdt 5 møter i «kjemigruppa», 3 på campus Adamstuen og 2 på campus Ås. På Ås har det blitt gjennomført 2 ECOonlinedager, (felles jobbing med stoffkartoteket, ECOonline), på Adamstuen ble det gjennomført 1 dag på våren og lagt til rette for workshops for EcoOnline-kontaktene en dag i måneden fra august. Arbeidet med å få oppdatert stoffkartoteket har kommet et godt stykke videre, men vi kan fremdeles kvitte oss med mange gamle kjemikalier. Vi forsøker først og fremst å kvitte 10

171 oss med bly- og kvikksølvforbindelser, samt de mest miljøskadelige stoffene og erstatte disse med mindre farlige stoffer, dvs. substitusjon. Her er vi langt fra i mål. Laboratoriehåndboka ble oppdatert i løpet av sommeren, den nåværende norske utgaven ble tatt i bruk i juni 2015, den engelske i august. 15.juni 2015 ble «Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver» vedtatt. NMBU følger opp forskriftskravene ved å sikre generell god adgangskontroll til laboratorier og områder hvor farlige kjemikalier oppbevares, og har innført rutine for å dokumentere årlig forbruk av kjemikalier listet i den nye forskriften. «Sikker Jobb Analyse-skjema for laboratoriet» ble tatt i bruk, men er fremdeles ikke godt nok implementert. Dette skjema fungerer også som NMBUs eksponeringsregistrering for kreftfremkallende og mutagene stoffer, samt for bruk av bly/blyforbindelser. Det er viktig at alle labinstitutt får innarbeidet bruk av SJA-labskjema i forbindelse med all laboratorie- og verkstedarbeid. Gasstrategi for NMBU ble vedtatt og lagt ut i HMShåndboka. Det har blitt avholdt «laboratory safety» kurs for internasjonale studenter ved campus Ås i mars, august og september, med til sammen ca. 100 påmeldte deltakere ca 80 studenter møtte opp.det er holdt et kurs i førstehjelp for laboratorieansatte. Det har også blitt holdt gasskurs (kursholder AGA) på Ås, med ansatte fra både Ås og Adamstuen som deltakere. Dette bør gjentas, helst årlig. 3 ansatte deltok på ECOonlines sommerseminar i juni. Renovatør har hentet kjemikalieavfall to ganger fra hvert campus. I 2015 ble et elektronisk deklarasjonsskjema tatt i bruk, og dette er en forbedring som alle brukere er fornøyde med. Laboratoriesikkerhetskoordinator har vært tilstede på et møte om risikoanalyse av kjemikaliebruk på laboratorier i SLP. Saken med manglende sentralt propananlegg i forskningslaboratoriene i SLP er ikke kommet videre, og bør følges opp i Kontorfaglærlingen ved POA har bidratt med nyttig hjelp i laboratoriesikkerhetsarbeidet i Miljøarbeidet 171 av 229 Ett av NMBU virksomhetsmål er at universitetet skal være Norges ledende miljøuniversitet. NMBUs posisjon som miljøuniversitet skal gjenspeiles i hele virksomheten. I 2015 ble det startet opp et miljøprosjekt og engasjert en ny medarbeider for å jobbe videre med NMBUs miljøarbeid. Miljøprosjektet har blant annet satt seg som mål å evaluerer miljøarbeidet og lage en felles plattform for NMBU. For å nå disse målene har NMBU oppnevnt et miljøråd, som skal gi faglige råd om spørsmål som vedrører universitetets miljøarbeid. I 2015 har NMBU og miljørådet satset spesielt på å lage en felles plattform for miljøarbeidet ved NMBU og på tiltak som viser at NMBU mener noe med målene som er satt. Det er også gjennomført en evaluering av miljøarbeidet ved NMBU og av NMBUs miljøledelsessystem ISO Profilering av miljøarbeidet Synliggjøring av NMBUs miljøarbeid har vært en viktig oppgave i Det har blitt laget 11

172 en ekstern webside med navnet «miljøarbeidet ved NMBU». På siden er viktige miljøtiltak på NMBU synliggjort, i tillegg til miljøarbeidet i Statsbyggprosjektene. Denne siden er tett vevd sammen med websiden «Miljø, klima, energi» som viser forskning og undervisning innen disse temaene. Miljørådet har i 2015 prioritert å utarbeide en digital miljøbrosjyre (bilde 1) som synliggjør NMBUs miljøarbeid og skal inspirere ansatte og studenter til å bidra til miljø både på NMBU og på fritiden. Kommunikasjonsavdelingen har vært en viktig samarbeidspartner i arbeidet med websider og miljøbrosjyre. 172 av 229 Bilde 1 Viser forsiden på miljøbrosjyren (utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen). Kollektivtilbud I september samarbeidet studenter og ledelsen ved NMBU om å løfte kollektivtilbudet til og fra NMBU inn som et viktig tema i den lokale valgkampen. I begynnelsen av september hadde studentene kollektivaksjon på Ås stasjon med appeller og opprop fra studenttingsleder, rektor og en rekke politikere. NMBU arrangerte dagen etter «klima og kollektiv»-debatt med samtlige politiske partier på fylkesnivå tilstede på Vitenparken. På møtet fikk studenttingslederen lovnad fra alle fylkestingsrepresentanter om å støtte kravet om sammenslåing av soner i Ruters sone 3S slås sammen med sone 2S fra august Dette er en viktig seier for å inspirere flere ansatte og studenter til å bruke kollektivt til og fra NMBU. Bygdebike-prosjektet Det har i flere år vært sjekket ut ulike muligheter for bysykler på Ås, uten at dette har vært mulig å realisere. I en studentoppgave fra 2014 kom fire studenter med en forretningsidé om å kjøpe inn enkle sykler med app-baserte låser som de kalte «Bygdebike» (bilde 2). Studentene presenterte ideen for Teknisk avdeling og på basis av dette arbeidet valgte NMBU å sende en søknad om støtte til Akershus fylkeskommune. NMBU fikk ,- fra Akershus fylkeskommune i oktober 2015 for å få på plass inntil 100 sykler i en egen bysykkelordning på Ås. En kartlegging av TØI gjennomført i mai i fjor, viser at det er relativt stor interesse for et slikt tilbud blant de som pendler med tog til og fra Ås. NMBU har prosjektlederansvar og samarbeider med Ås kommune og Åspro. Syklene er planlagt å være på plass mellom Campus og sentrum av Ås i april

173 173 av 229 Bilde 2 Viser hvordan et system for app-baserte låser kan fungere. Redusere andelen restavfall Miljørådet har prioritert å komme i gang med et arbeid som skal redusere andelen restavfall. Miljøkoordinator har etablert et samarbeid med og får gode råd fra professor II på INA. Han underviser blant annet i «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser». INA og SiÅs vil være med på et prøveprosjekt med resirkulering av flere fraksjoner inkludert matavfall i kantina på Sørhellinga. Studenter vil også bli involvert i prosjektet. Læring fra dette prosjektet vil danne grunnlag for resirkulering i NMBUs andre kantiner. Resirkulering i kantina på Sørhellinga er planlagt å starte opp i mars. Plantevernmidler Ny forskrift om plantevernmidler trådte i kraft 1. juni NMBU arrangerte sammen med Mattilsynet høsten 2015 opplæring i hva dette innebærer. Kurset var åpent for både ansatte, studenter og eksterne som ønsker å vite mer om dette. En av de største endringene er at alle nå må vurdere om man kan bruke andre metoder enn plantevernmidler for bekjempelse av ugras, sopp og lignende. I tillegg er det store endringer i godkjennelsesprosessen for plantevernmidler. NMBU har som mål å ha en restriktiv bruk av kjemikalier, deriblant plantevernmidler. Det vil allikevel være behov for å bruke plantevernmidler i forskning og drift ved universitetet i kommende år. Disse benyttes på Institutt for plantevitenskap (IPV), Senter for husdyrforsøk (SHF), Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) og i parken ved NMBU. IPV har et nasjonalt ansvar for utdanning og forskning innen bærekraftig produksjon og bruk av planter til mat, fôr, pryd og rekreasjon. IPV driver en del forskning på plantevernmidler, og flere vitenskapelige artikler har de senere år sett på binding og nedbrytingsmåte i jord, opptak i og toksiske på levende organismer. Som et ledd i redusere bruk av plantevernmidler bruker nå SHF ugrasharv for å redusere bruken i kornåkrene. Av det dyrkede arealet benyttes 400 dekar til produksjon for den økologiske delen av storfebesetningen. Det er bygd to fangdammer for å redusere avrenning av organiske stoffer og næringssalter fra universitetsområdet. I 2003 ble det bygd et komposteringsanlegg for alt organisk avfall ved universitetet der parkavfall kan blandes med tørrgjødsel (talle) og fôrrester. 13

174 174 av 229 Miljøarbeid i parken Parken ved NMBU har en restriktiv bruk av kjemikalier og jobber kontinuerlig med sitt miljøarbeid. Nytt i 2015 er at de har investert i en gassbrenner som skal ta ugress, slik at de skal kunne redusere bruk av plantevernmidler ytterligere. Bilene i parken er el-biler, de har batteridrevne hekksakser, de har «sein-slått» på områder med mye blomster for å gjøre livet bedre for bier og humler, og et nyetablert regnbed i Regnbedet som er anlagt på nordsiden av Tivoli, er ledd i tiltak for å møte klimaforandringene knyttet til økt nedbør (bilde 3). Dette er et tverrfaglig anlegg for forskningsformål, bygget av tverrforskmidler fra NMBU. Dette er et samarbeid mellom landskapsarkitekter, hydrolog, hortonom og vanningeniør samt parkavdelingen på NMBU. Alle tre fakulteter og fire institutter har vært involvert; ILP, IPV, IMV og IMT. Bilde 3 viser prosjektleder og førsteamanuensis Ingrid M. Ødegård (ILP) ved regnbedet Andre prosjekter I forbindelse med etableringen av Ås gård og opparbeidelse av nytt beiteland, fant SHF et forskningsareal fra 1970-tallet. Dette arealet hadde vært avgrenset med et høyt gjerde på grunn av forskning på aggressive cystenematoder på poteter på 60- og 70-tallet. Dette var et samarbeidsprosjekt med NIBIO og NMBU. I tillegg var det gjort et forsøk med innblanding av husholdningsavfall i det øverste jordlaget på deler av dette arealet. For å klargjøre området til beite har NMBU hatt Mattilsynet og forskere fra NMBU og NIBIO på befaring og prøvetaking. NMBU fått en rapport fra forskerne som beskriver hvordan NMBU kan rydde bort plasten på en sikker måte. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i I forbindelse med rivning av driftsbygninger og etablering av såle til Samlokaliseringsprosjektet ble det etablert en ny miljøstasjon på Ås. Denne stasjonen har fortsatt 11 fraksjoner som tidligere, men det har blitt innført litt strengere kontroll på hvem som har tilgang. Dette vil på sikt bidra til mindre feilsortering og større renhetsgrad, samt gi høyere andel sortert avfall. NMBU har fortsatt å bygge ut antall elbil-ladeplasser. Teknisk avdeling har også bevilget penger til et prosjekt på IMT, hvor solceller skal bidra til strøm for å lade elbil. Dette vil det bli jobbet ytterligere med i Miljøindikatorer NMBU har de senere år forbedret sine miljøprestasjoner betydelige NMBU har blant annet satset på: 14

175 175 av Fjernvarme (fornybar oppvarming) - Strøm med opphavsgaranti - Innkjøp av elbiler internt (11 stk) - Tilrettelegging for ladning av elbiler for både ansatte og studenter - Redusert vannforbruk - Opplæring og felles rutiner på laboratoriene - redusere bruk av plantevernmidler - Miljøstasjoner på Adamstuen og Ås - Miljøkrav ved innkjøp - Avtale om kjøp av brukte møbler Vannforbruket per person er redusert til en tiendepart av hva det var for 10 år siden. Den kraftige reduksjonen i vannforbruket skyldes at Campus Ås, over flere år, har skiftet ut gamle, utette vannledninger på og rundt campus. En oppgradering som har koster over 40 millioner kroner totalt. Vannforbruket har nå flatet ut og det er ikke regningssvarende å redusere dette ytterligere. Viktig satsningsområde de kommende år vil være å øke andelen med sortert avfall. Figuren nedenfor viser andelen restavfall ved NMBU i En stor del av sortert avfall på Adamstuen er hestemøkk (308 tonn) tonn Total NMBU Ås Adamstuen 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Restavfall Total % restavfall Figur 2 Viser tonn avfall og andelen (%) restavfall ved NMBU. Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på NMBU. Dette har gitt seg utslag i noe lavere totalforbruk selv om antall studenter og ansatte har økt jevnt. Campus Adamstuen er 100% oppvarmet på fjernvarme levert fra Hafslund. Med skogsflis og bioolje som spisslast, er anlegget Norges mest moderne og miljøvennlige fjernvarmeanlegg. Det var universitetet som satt på fjernvarmekonsesjonen i Ås sentrumsområde. Universitetet valgte å selge ut konsesjonen og valget falt da på Statkraft Varme AS (SVAS). Det var et krav fra universitetet at det skulle legges til rette for forsking og undervisning i den nye fjernvarmesentralen. Sentralen er plassert lett 15

176 tilgjengelig for studenter og forskere inne på campus. Olje er faset ut og siste del av dette ble fjernet mellom 2014 og Figur 3 viser at energi til NMBU i all hovedsak kommer fra fornybare kilder. 176 av 229 Figur 3 viser andelen med grønn strøm, fjernvarme og olje for 2014 og NMBU kjøper grønn strøm. Grønn strøm er strøm med opprinnelsesgaranti. Denne typen avtaler viser at strømmen kan bli sporet tilbake til et vannkraft-, vindkraft-, solcelleanlegg eller en annen fornybar energikilde. NMBU kjøper strøm med opprinnelse fra vannkraft. Universitetet har i de senere år byttet ut mange lyspærer til LED-belysning og andre lavenergipærer og det er standard å montere behovstyrt lys (basert på luxmålinger eller bevegelsessensorer). Det er også lagt inn et betydelig arbeid og gode rutiner på styring av elektrisk varme. NMBU vil jobbe videre med felles klima- og miljøregnskap samt reduksjon av energibruk i NMBUs miljøledelsessystem Alle statlige organisasjoner er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem, uavhengig av om det er ekstern evaluering av dette. Det er viktig at NMBU jobber med å finne et system som er tilpasset NMBUs virksomhet og som gir størst miljøgevinst i forhold til den innsatsen som legges inn. UMB har vært miljøsertifisert iht. NS-EN ISO fra og med NVH har ikke hatt et slikt system. Universitetet i Bergen og Nord Universitetet har i de siste par årene besluttet å innføre Miljøfyrtårn. Miljørådet har derfor gjennomført en evaluering av systemet på basis av tilbakemeldinger fra institutter og avdelinger. I evalueringen har miljøeffekt og tidsbruk vært en del av evalueringen. Miljøledelsessystemet har blitt evaluert to ganger siden det ble innført, første gang i 2007 i forbindelse med HMS-prosjektet. Flere av enhetene har gitt uttrykk for at miljøarbeidet har gitt en større bevissthet på miljøparametere som vann, strøm og farlig avfall. Flere av enhetene har allikevel både i 2007 og 2015 gitt tilbakemelding på at ISO oppleves som byråkratisk, samt at det gir liten avkasting i forhold til praktisk miljøarbeid. Det blir brukt tid til å redigere handlingsplaner i forkant av revisjoner, og 16

177 enhetene opplever at dette ikke blir en synlig miljøgevinst. Systemet oppfattes av noen som lite hensiktsmessig med tanke på å motivere medarbeidere. Anslagvis bruker NMBU ca ,- i lønnsutgifter og utgifter til miljørevisjon. NMBU er pålagt å gå igjennom sine arbeidsmåter og avbyråkratisere, og en gjennomgang av NMBUs miljøledelsessystem vil være et bidrag til dette. Miljørådet har derfor anbefalt at NMBU tar en pause i videre arbeid ISO på nåværende tidspunkt, for å vurdere videre arbeid med miljøledelse i NMBU. Rådet anbefaler at dette sees på i forhold til samlokaliseringen og at ulike miljøledelsessystemer blir vurdert. Miljørådet anbefaler uansett system, at dette koordineres tett med NMBUs ordinære HMS arbeid. Saken har vært behandlet i AMU og Universitetsadministrasjonens ledergruppe. Rektor har besluttet å støtte miljørådets anbefaling. Miljørådet vil jobbe videre med miljøledelse ved NMBU i Sikkerhet og beredskap 177 av 229 I 2015 ble det gjennomført beredskapsøvelser ved 4 institutter (1 på Adamstuen, 3 på Ås), en øvelse for universitetets beredskapsleder og stedfortreder og en øvelse for kommunikasjonsavdelingen. Tre av øvelsene på instituttene ble gjennomført som «table top øvelser» med 3 timers varighet. Ett av instituttene fikk øvelse med egen spillestab, varighet 3 timer. Tema for øvelsene var basert på instituttenes egne ROS-analyser. Øvelses for beredskapsleder og stedfortreder, var basert på opplæring i kriseledelse, varighet 3 timer. Kommunikasjonsavdelingen fikk 3 timers opplæring m/tabel top øvelse. Det har også blitt gjennomført tverrfaglige og omfattende ROS analyser på campus Adamstuen, høsten Det er gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet for alle ansatte ved bruk av NORSIS e-læringskurs «Oktoberpakka». Korte e-læringskurs ble sendt alle ansatte på epost 1-2 gang i uka fra oktober til november. NMBU hadde revisjon på sine beredskapsdokumenter høsten Den 22. november fikk NMBU varslet tilsyn på universitets sikkerhet og beredskapsplaner. Tilsynet ble gjennomført av Kunnskapsdepartementet, rapport fra tilsynet kommer i januar Den muntlige tilbakemelding fra KD etter tilsynet var avsluttet, var positiv. NMBU fikk skryt for sitt beredskapsarbeid, og da spesielt hvordan vi hadde klart å operasjonalisere våre beredskapsplaner har det vært flere tilfeller hvor sikkerhetsleder har blitt involvert i sikkerhetssaker hvor studenter har hatt utilbørlig adferd. Sakene ble løst i dialog med student og institutt. Det har også blitt utarbeid nye tiltakskort som gjør det lettere å takle utfordringen med utagerende studenter. 17

178 2.9 Brannvern 178 av 229 Flere tekniske brannverntiltak er gjennomført på begge campus. Campus Adamstuen Årskontroll på brannvarslingsanlegget. Rutinemessig tilsyn med brannmeldere og nødlys. Alle brannslukningsapparater og brannslanger er kontrollert og/eller testet. Evakueringsøvelse er utsatt til tidlig 2016 p.g.a eksamen. Campus Ås Tekniske tiltak: Skiftet ut brann og nødlysanlegg i Økonomibygningen. Skiftet brannalarm sentral i Cirkus pluss deler av nødlys anlegget. Organisatoriske tiltak: Gjennomført branntilsyn i desember, det er fortsatt få avvik, men det må settes mer fokus på risikoanalyse og bruk av skjøteledninger. Lydia brannbok på web er nå implementert og ble vist på Ipad som dokumentasjon under branntilsynet. Brannvesenet var meget imponert. Brannvernleder har gjennomført resertifiseringskurs som instruktør i varme arbeider Strålevern Campus Adamstuen Campus Adamstuen har tre godkjennelser for bruk av radioaktive kilder/legemidler og utslipp av disse: - GD Godkjenning for omfattende forskningsmessig strålebruk Norges veterinærhøgskole. Utstedt og gjelder til: TU Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktiv forurensning fra Norges veterinærhøgskole. Utstedt og gjelder til: Til NVH flyttes fysisk til Campus Ås - GE Godkjenning for bruk av radioaktive legemidler ved Norges veterinærhøgskole. Utstedt og gjelder til: NMBU-Campus Adamstuen har 1 laboratoriekategori B og 6 kategori C laboratorier. I tillegg har campus Adamstuen div UVC kilder som kommer innunder godkjenningen for forskningsmessig strålebruk samt lokaliteter for diagnostikk og behandling av dyr som kommer innunder godkjenningen for bruk av radioaktive legemidler. Ad utslipp så tilstrebes det at dette er så nær 0 som mulig. Det har ikke forekommet noen uhell eller andre hendelser i 2015 ved NMBU-Campus Adamstuen. Bjørn Høyheim er sentral strålevernskoordinator Adamstuen. NMBU-Campus Adamstuen har for tiden 8 lokale strålevernkoordinatorer og 17 brukere. Generelt har bruk av radioaktive isotoper til forskning på de enkelte brukerstedene blitt betydelig redusert over tid, en tendens som har fortsatt i Forbruket av isotoper i diagnostikk og behandling er høyt og ser ut til å være høyt også i nær fremtid. Alt forbruk 18

179 179 av 229 og evt. utslipp fordelt på hver enkelt isotop og laboratorium rapporteres årlig til Statens strålevern Campus Ås Årsrapport innen strålevernarbeidet ved NMBU-Campus Ås for året 2015 omfatter ca. 30 mer eller mindre faste brukere, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1 gamma kilde) og kun 4 aktive laboratorier (1 B-lab., 3 C- lab.). Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernmessig betydning i 2015 (jf. strålevernforskriftens 11) ved NMBU-Campus Ås. Strålevernet utfører dosemålingene for alle brukere og det har ikke vært noen eksponeringer av betydning av dosekortene til brukerne av ioniserende stråling i denne perioden. Generelt har bruk av radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene blitt redusert i 2015 og radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave. Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJM350 Radioaktivitet og strålevern (10 studiepoeng) på hovedfag/dr. grads nivå høst Kurset bidrar til å gi de som arbeider med radioaktivitet adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får brukertillatelse. Deler av dette kurset gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere som ikke trenger studiepoengene, men kun brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før brukertillatelse gis. Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for hver enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet rapporteres årlig til Statens Strålevern. Oversikt over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for utslipp av radioaktive stoffer rapporteres til Statens Strålevern. Ellers blir avfall oppbevart til nuklidene har desintegrert til et ubetydelig aktivitetsnivå før de kastes som vanlig avfall, eller oppbevart på godkjente steder i påvente av levering til IFE. Ny søknad om rammetillatelse for bruk av radioaktive stoffer «godkjenning for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder» ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern januar 2016 og vi avventer nå behandlingen av søknaden. Det er søkt rammetillatelse for Campus Ås fram til Campus Adamstuen ag Ås fysisk er samlet på Campus Ås. Ny søknad om utslipp av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern høst Denne søknaden ble sendt ut på høring og behandlet i løpet av 2013 og ny utslippstillatelse ble gitt av Statens Strålevern Det er viktig å presisere at NMBU går for nullutslipp av radioaktivitet, men må uansett ha en utslippsgodkjenning på plass for arbeid med åpne radioaktive kilder. Konklusjon Ny utslippstillatelser er kommet på plass i løpet av 2015, og gjelder fra Strålevernrutiner er arbeidet inn i HMS-håndboken til NMBU. Ny søknad om lov til bruk av åpne radioaktive kilder for Campus Ås er sendt Statens Strålevern. Arbeidet med radioaktive kilder ved NMBU har i 2015 fulgt de kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets rammetillatelse. 19

180 3 Vernetjenesten 3.1. Bedriftshelsetjeneste Follo Bedriftshelsetjeneste og Stamina Helse (fusjon med MediPluss fra ) leverer bedriftshelsetjeneste til henholdsvis Campus Ås og Campus Adamstuen. Personal og organisasjonsavdelingen koordinerer tjenestene. Institutter og avdelinger kan bestille direkte fra bedriftshelsetjenesten og de har tilgang på følgende tjenester: Ergonomisk vurdering/veiledning Rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk Måling av støy og luftkvalitet Spørsmål om helsefarlige stoffer Arbeidshelseundersøkelser Psykolog/samtale Vurdering av helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen 180 av Rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste, Campus Ås Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved NMBU, Campus Ås NMBU har vært i omstillingsprosess i flere år nå. Inntrykket er sammenslåingen av tidligere UMB og veterinærhøyskolen begynner å «gå seg til». Vår inntrykk er basert på kontakt med Campus Ås. Her opplever vi at ansatte trives, og bekymrer seg relativt lite over endringene som er i gang. Som tidligere finner vi at det i liten grad er arbeidsrelatert sykdom. Det jobbes også systematisk med HMS. Vi registrerer at samarbeid med Statsbygg tidvis kan være utfordrende. Erfaringene fra nytt SHF, er at ikke alt blir som planlagt i hvert fall ikke med en gang. Med mange underleverandører har det vært mange som skal involveres før problemer finner sin løsning. Dette er noe å ta lærdom av i den pågående byggeprosessen. Follo BHT blir brukt mye til tradisjonelle BHT tjenester som helsekontroller, arbeidsplassvurderinger, vernerunder og trening. Enhetene bør bli flinkere til å involvere BHT også på andre områder. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-2 regulerer hva BHT skal bistå med i bedrifter. Her nevnes blant annet: planlegging og gjennomføring fysiske og organisatoriske endringer, retningslinjer for bruk av kjemikaler, maskiner og utstyr, løpende kartlegging av arbeidsmiljø, vurdere risiko for helsefare inkludert å foreslå forebyggende tiltak for å redusere risiko, kontrollere arbeidstakeres helse ut fra arbeidssituasjon, samt informasjon og opplæring om relevante helse,- miljøog sikkerhetsrisiko. Leveranse/timeforbruk Det har vært mye aktivitet på slutten av året i år, og det er fortsatt en del aktiviteter som skal gjennomføres i desember. Vi har derfor ikke fått laget oversikt over fordelingen av timebruk. Vi ligger an til å bruke noe færre timer i år enn tidligere. Det er særlig to årsaker til dette. Den første er at det er synkende etterspørsel etter helsekontroller på grunn av bedre utvelgelse av personer som har behov for det. Dette er en ønsket utvikling fra BHT sin side. Den andre er at det er lavere oppslutning på trening og fysisk aktivitet. I tillegg er det mange enheter ikke gått vernerunder med BHT i år. Det er ikke en ønsket utvikling. Vi vil gjennomføre planleggingsmøter med alle enhetene i 2016 for å få til økt bruk av BHT. I tabellen er det satt inn forsiktig overslag over hvordan leveransen kommer til å bli. 20

181 181 av 229 Tallene vil etter alt å dømme bli høyere. Aktivitet Timeforbruk Møter, utvalg og administrasjon 120 Helsekontroller og vaksiner 80 Ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager 70 Trening og fysisk aktivitet 160 Vernerunder 60 Yrkeshygiene 30 Byggesaker 30 Kurs og opplæring 30 Enkeltsamtaler med psykolog 45 Enkeltsamtaler med annen helsefagarbeider 30 Sykefraværsoppfølging 45 Sum 700 Tabell 3 Timeforbruk Follo bedriftshelsetjeneste Møter, utvalg og administrasjon Follo BHT deltar i flere møter og utvalg, blant annet AMU, og dialogmøter i sykefraværsoppfølging. Vi opplever at NMBU er flinke til å invitere BHT med i de møter og utvalg hvor det er naturlig at vi er med. Ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager Det har i hovedsak blitt utført individuelle arbeidsplassvurderinger i I oktober ble det gjennomført et møte mellom HMS-rådgivere/fysioterapeuter i Follo Bedriftshelsetjeneste, Lena Kjøbli og hovedverneombud, for å gå gjennom rutiner for vernerunder og styrke fokuset på ergonomiske utfordringer. Deretter var det et møte med alle verneombudene, der HMS-rådgiverne deltok, med informasjon om ergonomi og hva verneombudene kan se etter på vernerunder. Tre institutter tok initiativ og etterspurte vår bistand på dette området. I tillegg har det vært gitt tilbud om individuell undersøkelse med veiledning til ansatte med muskel- og skjelettplager. Mye av tiden har gått med til arbeidsplassvurderinger på kontorplasser. Vi mener det vil være hensiktsmessig og ønskelig i henhold til regelverket, å øke bruken av BHT ved kartlegginger og risikovurderinger, samt rådgiving, slik at man øker fokuset på forebyggende aktiviteter, fremfor å gi tilbud når et problem har oppstått. Systematisk kartlegging og risikovurdering av ergonomi på handlingsplanene i avdelingene er nødvendig. Det er krav i regelverket om at arbeidsgiver skal kjenne virksomhetens (avdelingens) risiko og regelmessig sørge for aktuelle risikovurderinger, dette gjelder også for å forebygge muskel- og skjelettplager. Arbeidsplassvurderinger hos ansatte med plager er ikke nok alene, selv om det også er en del av HMS-arbeidet og oppfølging av ansattes helse. 21

182 Vi anser det som et viktig videre arbeid for NMBU, å fortsette arbeidet med å samkjøre flere av våre rådgivere på de vernerunder som blir utført med bistand fra Follo BHT, slik at fokuset kan være på enda flere faktorer. 182 av 229 Tilbudet om slyngetrening har blitt videreført fra Arbeidet har i hovedsak bestått av individuell veiledning i slyngetrening (redcord) og annen forebyggende trening rettet mot ansatte som hadde et ønske om å forebygge eller forbedre muskel- og skjelettplager. Valg av metode, øvelser og dossering ble gjort etter deltagernes ønske, behov og ferdighetsnivå. På- og avmelding har vært mulig gjennom året. Ansatte som får tilbudt individuelle arbeidsplassvurderinger får informasjon om dette tilbudet. Følgende enheter har deltatt i større eller mindre grad: ILP, IMV, IKBM, TA, IHA, SKP, INA og Handelshøgskolen. Det er ønskelig å videreføre opplegget i Arbeidshelseundersøkelser I 2015 er det blitt gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IKBM og INA. Det har vært relativt få ansatte inne til helsekontroll, men hovedinntrykket er at de fleste har gode og trygge arbeidsforhold. De ansatte oppgir å være i liten grad eksponert for helserisikoer, og det er ingen direkte funn som tyder på arbeidsrelatert sykdom blant de ansatte. Det har vært noen få tilbakemeldinger med hensyn til plagsom støy, utover det er det få bemerkninger. Avdelingene har fokus på HMS og de ansatte har tilgjengelig verneutstyr. Det er en generelt god trivsel blant de ansatte. Det har også vært individuell oppfølgning av enkeltpersoner hvor Follo BHT har bistått med samtaler og enkel kartlegging i forhold til den ansatte og dens arbeidsmiljø. Follo BHT har også fungert som et mellomledd for enkelte som har hatt behov for videre oppfølgning hos blant annet psykolog. Det er avsatt en egen dag i måneden for dialogmøter hos NMBU. Follo BHT har merket en nedgang i 2015 i etterspørsel av vår bistand til dialogmøter. Det har vært utført flere enn 70 MRSA tester i løpet av året, og det er blitt satt flere vaksiner. Psykososialt arbeidsmiljø Follo BHTs psykolog og HMS-rådgivere har blitt brukt i forhold til oppfølging av enkeltpersoner. Follo BHT har ikke vært involvert i arbeid med psykososialt arbeidsmiljø eller omstillingsprosessen i løpet av Follo BHT har i liten grad bistått i omstillingsprosessene knyttet til sammenslåingen med Veterinærhøyskolen. Vi vil minne om at vi har kompetanse på dette området, og mener det vil være nyttig å involvere oss i større grad. Oppfølging av gravide Oppfølging av gravide med jordmor, er et relativt nytt tilbud fra Follo BHT. Jordmor har gjennomført en nærværsamtaler med gravid arbeidstaker, såkalt trekantsamtaler der gravid arbeidstaker, leder og jordmor deltar. Prosjekter med tett oppfølging av jordmor og nærmeste leder i svangerskapet, har vist økt jobbnærvær under graviditeten. Dette arbeid er særlig aktuelt for kvinner som arbeider på laboratorier. Ubegrunnet frykt gjør at mange kvinner går unødvendig tidlig ut i permisjon eller sykemelder seg. Vi tror NMBU kan ha stor nytte av å følge opp gravide i samarbeid med jordmor, og håper dette tilbudet 22

183 183 av 229 blir bedre kjent ved de ulike enhetene, slik at flere benytter seg av det. Vernerunder NMBU har ønsket å ha økt fokus på ergonomi i Tre av instituttene (INA, Handelshøyskolen og IKBM) har invitert fysioterapeut fra BHT med på vernerundene og ikke kun yrkeshygieniker slik det tradisjonelt har vært. Etter vår oppfatning er det en riktig prioritering. BHT har vært med på færre vernerunder enn tidligere år. I 2015 har vi i mindre grad enn tidligere invitert oss selv med, og det kan se ut som flere enheter da «glemmer» BHT når de planlegger vernerunder. Vi har ikke deltatt på vernerunder med: SEVU, Noragrik, IMT, TA, ILP, Felles resurssenter, IT og Bibliotek. Det har blitt lagt føringer for at vernerundene skal gås i november. Fra vårt ståsted byr det på utfordringer å finne tid til mange vernerunder i løpet av så kort tid. I år klarte vi ikke å finne tid til alle i løpet av november slik at to av vernerundene først gjennomføres i desember. Som for tidligere år er inntrykket er at sikkerheten på laboratoriene er god, selv om det enkelte steder er forbedringspotensial når det gjelder orden og ryddighet. Dett gjelder også kontorplasser. Det er stort sett godt ergonomisk utstyr på de instituttene fysioterapeut har deltatt på vernerunde, men samtidig finner man igjen en del foreldet utstyr som ikke samsvarer med dagens krav til arbeidsbord, -stol og datautstyr. Et tema som går igjen flere steder, er misnøyd med samarbeidet med TA. Det fortelles at selv små utbedringer kan ta måneder å få utført, og at man ofte må mase for at noe skal skje. Mangel på og/eller sene tilbakemeldinger beskrives som særlig frustrerende. Dette fører til usikkerhet både knyttet til når, hvordan og om utbedringer skal foretas og også når arbeidet anses som ferdig. Samarbeidet med de lokalt uplasserte vaktmesterne, oppleves imidlertid som godt. Vernerunde på Vollebekk avdekket at det fortsatt var noe utydelige ansvarsfordeling mellom SKP, IMV og IPV. Problemstillingen er imidlertid tatt tak i, samarbeidet er bedre nå enn tidligere. Yrkeshygiene Det har blitt foretatt målinger av muggsopp ifbm fuktproblemer på BTB. Her ble det påvist tegn til unormal muggvekst. Årsaken var feil i ytterveggenes konstruksjon. Ved det nye SHF har det blitt målt ammoniakk i ny stall/stoffskiftelaboratorium. Problemstillingen her var at bygnings- og ventilasjonstekniske ikke fungerer godt sammen, slik at ansatte og hester plages av ammoniakk i langt større grad enn i de gamle lokalene. I forbindelse med byggingen av ny veterinærhøyskole, kan det være interessant å merke seg at begge undersøkelsene har sammenheng konstruksjonsmessige feil i bygg oppført av Statsbygg. 23

184 Yrkeshygieniker har i tillegg bistått med rådgiving innen støyproblematikk, risiko knyttet til enkeltkjemikalier, nytt kjemikaliedirektiv og valg av personlig verneutstyr. 184 av 229 Kurs og opplæring Follo BHT har holdt noe færre kurs/foredrag enn tidligere år, og det har blitt holdt tre kurs. Yrkeshygieniker har i samarbeid med Mattilsynet holdt kurs om Nye forskrifter og helsefare knyttet til plantevernmidler. Fysioterapeut har holdt innlegg under verneombudssamling om ergonomi med fokus på verneombudets rolle ved ergonomiske problemstillinger og arbeidsmedisiner har holdt kurs innen temaet asbest ved IKBM. Follo BHT kan holde kurs innen en rekke tema, og vi kan skreddersy opplæringen etter tema og målgruppe. Vi tror NMBU vil ha stor nytte av å benytte oss på denne måten i større grad enn i dag. For 2016 setter vi opp HMS-kurs for verneombud og AMU-medlemmer, samt HMS-kurs for ledere. Dette er en lovpålagt opplæring, som NMBU benyttet seg av i Rapport fra MediPluss Bedriftshelsetjeneste, Campus Adamstuen Det har vært relativt jevn aktivitet i 2015 etter at vår rapport og handlingsplan for samarbeidet med BHT ble presentert i AMU-møte 1.kvartal I handlingsplan for 2015 ble det anbefalt å se nærmere på risikovurdering kjemisk helsefare og oppfølging av systematisk HMS-arbeid (roller, oppgaver og organisering). BHT har ikke blitt trukket inn i disse oppfølgingspunktene i 2015 men CA har igangsatt risikovurdering av alle kjemikalier som er lagt inn i Eco Online. Arbeidet er ikke sluttført pr Evaluering 2015 Tabellen under skisserer hva NMBU Campus Adamstuen(CA) har benyttet Bedriftshelsetjenesten til i 2015: 24

185 185 av 229 Oppdrag Timer Yrkesgrupper Risikoanalyser/ROS o.l. 14,0 HMS-rådgiver Dialogmøter 9,5 HMS-rådgiver AMU-møter 5 HMS-rådgiver/ Yrkeshygieniker Arbeidsplassvurdering 9 Fysioterapeut Sykefravær, oppfølging 4 HMS-rådgiver Vaksinering Ca. 50 stk. Allmennlege AMU- byggutvalgsmøter, A-Å møter 27,0 Yrkeshygieniker, HMS-rådgiver (prosjekt) Befaring, oppfølging 21,5 HMS-rådgiver, Yrkeshygieniker, Fysioterapeut Bistand Medarbeiderundersøkelse 4,0 HMS-rådgiver (MAS) Deltagelse vernerunder 21,0 Yrkeshygieniker, Fysioterapeut Rapportering 6,0 HMS-rådgiver Ulik møtedeltagelse 13,5 HMS-rådgiver, Yrkeshygieniker Handlingsplan, HMS-gjennomgang etc. 14,0 HMS-rådgiver, Yrkeshygieniker Tabell 4: Bruk Av BHT i perioden ved CA Kommentarer- BHT Vi mener planlagte ressurser og bistand i 2016 fortsatt bør settes inn i arbeidet med implementering av et mer levende HMS-system for å sikre at det arbeides forebyggende med HMS. I praksis vil dette si at det arbeides som beskrevet i NMBUs digitale håndbøker. BHT anbefaler de ulike instituttene til å samarbeide mer på tvers. Dette arbeidet ble iverksatt i 2015, ref. gjennomføring av ROS-analyser høsten Dette var veldig nyttig. Det er stor grad av sammenfallende utfordringer ved flere institutter og alle har mye å tjene på et langt tettere samarbeid. Byggeprosjektet AMUs byggeutvalg, A til Å møter o.l. Det er fortsatt viktig å følge opp HMS-relaterte problemstillinger i Byggeprosjektet i BHT har deltatt på sluttmøtene (AMUs underutvalg for byggeprosjektet). Møtene ble avholdt i uke 38, medio september. Vi har imidlertid et ønske om å komme inn tidlig i 25

186 prosessene slik at vi kan gi nyttige innspill til hvordan prosjektet kan jobbe forbyggende med HMS i tidligfase. 186 av 229 Vi har deltatt på enkelte A til Å-møter. Risikovurderinger Risikovurdering av merkepliktige kjemikalier i Eco Online må ferdigstilles. Det må utføres en skriftlig risikovurdering ved alle instituttene. Ansatte som, ut fra en faglig vurdering, eksponeres (biologisk, kjemisk, fysisk m.m.), skal få tilbud om målrettet helsekontroll. Dette igangsettes 1. halvår I henhold til forskrift om utførelse av arbeid (Kap. 3) er det et krav at arbeidsgiver foretar en risikovurdering kjemisk helsefare for å sikre at de ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er dette arbeidet som nå er igangsatt og som vil bli sluttført i løpet av Substitusjonsvurderingen vil være en del av denne oppfølgingen. Vernerunder BHT har deltatt på vernerunder på Matinf og ved BASAM. Rundene ble foretatt i løpet av uke 48 ( ). Tema i år var ergonomi og fra BHT stilte yrkeshygieniker og kiropraktor som gjennomfører arbeidsplassvurderinger innen ergonomi. Diverse bistand, møtedeltagelse BHT har deltatt på ulike møter og befaringer i løpet av året. Dette omfatter også oppfølging av sykmeldte, dialogmøter etc. Samarbeid eventuelle avvik Det er registrert et avvik i samarbeidet for Etter at dette ble rettet opp fungerer samarbeidet bra Rapport fra Stamina Helse, Campus Sandnes Innledning Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina Helse har bistått med gjennom året. Tjenesten skal dekke virksomhetens behov for HMS-oppfølging og bistand i henhold til Arbeidsmiljølovens 3-3, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 og Forskrift om systematisk HMS-arbeid 5. Rapporter/notater som beskriver utførte oppdrag er oversendt løpende i året som er gått. Målsetning for 2015 Det ble ikke skrevet noen konkrete målsetninger i Handlingsplanen for Rådgivere fra Stamina Helse Kundeansvarlig i 2015 har vært Bjørn Solvang Andre rådgivere som har bistått i 2015 er: John Olaf Næsheim, bedriftslege Mariann Belaska, bedriftssykepleier 26

187 187 av 229 Aktivitetsoversikt for 2015 Figur 4: Viser leverte tjenester i 2015 i timer for de ulike tjenesteområdene, både abonnement og volum. Beskrivelse av aktiviteter, med utgangspunkt i handlingsplanen Tabell 5: Viser avtalte og gjennomførte aktiviteter i 2015, med utgangspunkt i avtalt handlingsplan. Måloppnåelse og samarbeidet i 2015 De områdene det har vært mest samarbeid om i 2015 har vært arbeidshelseoppfølging og sykefraværsoppfølging. Anbefalinger for 2016 Stamina Helse ønsker å bidra til at dere når de målene dere setter dere for HMS-arbeidet. Vi ønsker at dere skal oppleve en mest mulig effektiv og god utnyttelse av de rammene 27

188 som ligger til grunn i avtalen, og at de tiltakene som gjennomføres er målrettet og bidrar til opplevd merverdi. Dette ønsker vi å vektlegge også i kommende periode. 188 av 229 Konklusjon På vegne av Stamina Helse takker jeg for samarbeidet i året som gikk, og ser frem til et godt, helsefremmende og konstruktivt samarbeid i Referanser Arbeidsmiljølovens 3-3 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontrollforskriften) Hovedverneombudenes årsrapport I 2015 har Lise Thoen vært NMBU s Hovedverneombud (HVO) og Gry Tove Jæger har vært assisterende Hovedverneombud (Ass. HVO), med ansvar for oppfølging av Campus Adamstuen. HVO og ass HVO har vært frikjøpt hhv. 80 og 40 prosent fra sine ordinære stillinger. Assisterende HVO har brukt mer enn de frikjøpte 40 prosent til å utøve sitt verv. Vernelinjen Vernelinjen har i 2015 bestått av 38 verneområder med hvert sitt verneombud og vara verneombud. 13 av disse verneområdene er på Campus Adamstuen. Da fakultetene ble etablert, ble det ikke lagt inn et nivå i vernelinjen for å dekke fakultetene. Det viste seg imidlertid at det kan være behov for vernetjenesten sin medvirkning også på fakultetsnivå. AMU bestemte derfor at HVO og Ass. HVO skal medvirke på fakultetene. Det er avholdt fem VO-møter ved Campus Ås og tre ved Campus Adamstuen. Hovedfokuset på disse har vært gjennomføringen av arbeidsmiljøkartleggingen, ARK. Det har også vært en gjennomgang av ergonomi på arbeidsplassen. Verneombudene har vært sentrale i planlegging, gjennomføring og oppfølging av ARK på sine enheter. De har hatt en formell rolle i ARK, men det er store variasjoner mellom enhetene i hvor stor grad verneombudene faktisk har vært involvert Vernelinjen har også deltatt i arbeidet med en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse ved Campus Adamstuen. Flere av verneombudene melder om liten involvering av verneombudene i den daglige driften av enheten. Lovverket og forskriftene definerer ikke tydelig nok for leder og verneombud i hvilke fora det er pålagt og nyttig å ta med verneombudet. Samtidig er det tydelig at ved enheter der verneombudet har vært involvert i større enkeltsaker, vil verneombudet i etterkant bli generelt mer involvert. Arbeidsmiljøet ved NMBU De fleste enheter ved NMBU har hatt et bevisst fokus på arbeidsmiljøet i 2015, mye som et resultat av ARK-undersøkelsen. Mange ansatte har gitt tilbakemelding på at både undersøkelsen og oppfølgingen av denne ikke har stått til forventningene. Undersøkelsen har likevel vært en nyttig tilstandsrapport på arbeidsmiljøet ved NMBU. Den har løftet 28

189 189 av 229 frem noen enkeltsaker det nå blir tatt tak i. Vi mener at dette i hovedsak er saker som burde vært avdekket og tatt tak i uavhengig av en arbeidsmiljøkartlegging. Hovedverneombudet mener at gjennomføringen av ARK avdekket en manglende forståelse og kultur for kontinuerlig jobbing med arbeidsmiljø. Dette gjelder både i lederlinjen og blant ansatte. Psykososialt arbeidsmiljø På organisasjonsnivå viste ARK og bevaringsområdene som ble rapportert inn at mange av NMBU sine ansatte opplever at de har et godt arbeidsmiljø med god takhøyde og mye autonomi. Forbedringsområdene omfattet i stor grad utøvelse av ledelse, internkommunikasjon og organisering av arbeidet. På begge campus er det rapportert om stor arbeidsbelastning hos enkelte ansatte. Dette er saker som ikke nødvendigvis kommer opp på forbedringstiltakene hos enhetene, men som er kommet opp og diskutert på allmøter. Dette er også noe verneombudene rapporterer fra sine verneområder. Enkelte har så stor arbeidsbelastning at det har en negativ virkning på deres helse. Belastningene kan være ujevnt fordelt på enheten. Her etterlyses en tydeligere og mer aktiv ledelse på enhetene. På Campus Adamstuen er organisasjonen fortsatt sterkt preget av fusjonen. Uklare lederlinjer og myndighetsområder og manglende it-infrastruktur gir ikke den nødvendige støtten til de ansatte. Dette kan gi demotiverte ansatte og senker effektiviteten i organisasjonen. Videre har enkeltpersoner som er sentrale i brukermedvirkningen for SLP en svært stor arbeidsbelastning, ettersom de ikke blir tilstrekkelig fristilt fra sine ordinære stillinger. Fysisk arbeidsmiljø Ved Campus Ås er det satt i gang noen større rehabiliteringsprosjekter, mens det er planlagt noen flere i årene som kommer. Disse prosjektene er helt nødvendig for å gi ansatte og studenter akseptable fasiliteter og gjennomføringen av disse prosjektene bør prioriteres høyt. Flere fagmiljø er fortsatt spredt over store deler av campus Ås, en fysisk arbeidsmiljøfaktor med innvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet. I HMS handlingsplan for 2015 ble ergonomi løftet frem som et fokusområde. Verneombudene melder om økt fokus på ergonomi under vernerunden og ved innkjøp av nye møbler. Byggesaker Assisterende hovedverneombud er aktivt inne i samlokaliseringsprosjektet (SLP) og deltar på risiko og sårbarhetsanalyser og koordinerende møter med NMBUs prosjektgruppe og brukergruppeledere (A-Å møter). Det er nyttig for vernetjenesten å være involvert i disse foraene. Ut over dette har det vært mye brukermedvirkning i SLP. Brukermedvirkningen er noe endret og det er viktig at NMBU sin prosjektorganisasjon følger opp at den til enhver tid er tilstrekkelig. Hovedverneombudet signerte en bekreftelse på de ansattes medvirkning i prosjekteringen etter at SLP ble gjennomgått og behandlet av AMUs byggutvalg i september. 29

190 190 av 229 Hovedverneombudet har i lengre tid etterlyst at det settes av en HMS ressurs som kan jobbe med systematisk HMS i SLP. En slik ressurs kan blant annet være en intern HMS koordinator, bedriftshelsetjenesten eller en kombinasjon av disse. Frem til nå har det kun vært Statsbygg og deres rådgivende ingeniører som har bidratt inn i prosjektet med spesialkompetanse på HMS. Dette mener Hovedverneombudet er bekymringsverdig og har tatt det opp med NMBU sin ledelse, i prosjektstyret og med prosjektledelsen ved SLP ved flere anledninger. Per i dag er det ikke kommet frem til et svar på om NMBU vil prioritere å bruke ressurser for å sikre at Statsbygg sine prioriteringer samsvarer med NMBU sine målsetninger og interne retningslinjer innen HMS. Hovedverneombudet etterlyser en avgjørelse fra ledelsen om denne saken. Nødvendigheten av at NMBU bidrar med HMS kompetanse inn i prosjektet vises også i samtykkeerklæringen fra arbeidstilsynet, datert , der arbeidstilsynet forutsetter at NMBU sin bedriftshelsetjeneste er aktivt inne i detaljprosjekteringen av SLP. NMBU har nå tatt over Ås gård. Dette har bidratt positivt til både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet ved Senter for Husdyrforsøk (SHF), selv om det fortsatt er noen byggetekniske utfordringer som påvirker arbeidsmiljøet og dyrevelferden. Selve flyttingen ble også håndtert på en god måte. I forkant av oppstarten for grunnarbeidene for SLP, ble det uttrykt bekymring ved Campus Ås for byggestøy og trafikk. Etter at arbeidene langs riksveien ble ferdigstilt, har trafikkflyten blitt langt bedre. Støy fra byggegropen har vært mindre enn enkelte fryktet, selv om ansatte i de nærliggende byggene i perioder kan være plaget av støy. Det er likevel en ekstra belastning for ansatte ved Institutt for husdyrfag og akvakultur (IHA) og Cigene, som har både støy, støv, trafikk og vibrasjoner tett opptil deres lokaler. Prioriteringer inn i 2016 Hovedverneombudet etterlyste i sin forrige årsrapport et økt fokus på organisasjonsbygging. Dette vil vi på nytt etterlyse, både på organisasjonsnivå og for veterinærmiljøene. Organiseringen av veterinærmiljøene må tilpasses det nye bygget for å få best mulig nytte av de nye fasilitetene. Fra sentralt nivå bør det jobbes aktivt med å bygge opp og utvikle en felles kultur. I resultatene fra ARK kom det frem et ønske om økt kjennskap til og kunnskap om de andre enhetene på NMBU. Dette bør følges opp med å gi gode faglige møteplasser. Verneombudets rolle på NMBU synes å være uklar for både ledere og enkelte verneombud. NMBU trenger å styrke verneombudets rolle og tydeliggjøre hvile arenaer det er naturlig å inkludere verneombudene på. En bedre inkludering vil gi mer og bedre medvirkning, NMBU kan i større grad utnytte ressursen og kompetansen til verneombudene og det vil gjøre rollen som verneombud mer interessant. Fra vil det bli en del nye verneombud på NMBU. Det vil da bli avholdt et bedriftsinternt kurs i arbeidsmiljø for nye verneombud. Samtidig må NMBU styrke alle verneombudene sin kompetanse, også de som har en del erfaring. Det er også behov for en forbedret HMS opplæring av ledere. NMBU må derfor se på om HMS opplæringen for ledere kan gjøres mer interessant og relevant for den enkelte. NMBU bør også forsøke å utvikle en kultur for å snakke om arbeidsmiljø og bli bevisst 30

191 191 av 229 arbeidsmiljøet vi jobber i. Denne bevisstheten bør styrkes både hos ledere og ansatte. Det er ledere som allerede har et slikt fokus. Samtidig er det mange ledere som ikke har denne bevisstheten eller ikke vet hvordan de skal jobbe med arbeidsmiljø Den formelle ARK oppfølgingen ble fullført da enhetene meldte inn sine tiltak i oktober. Det er per i dag ikke planlagt hvordan den videre oppfølgingen skal foregå internt på NMBU. Hovedverneombudene mener at NMBU sin ledelse må ta stilling til hvordan de ønsker at tiltaksimplementeringen og evalueringen av tiltak skal følges opp. Vi foreslår at AMU mottar en evaluering av tiltak og implementeringen av disse fra enhetene, og behandler dette på sitt siste møte våren Vi vil til slutt takke for et godt samarbeid med både ledere og tillitsvalgte i året som har gått og ser frem til videre samarbeid i Årsrapportene fra vernetjenesten (hovedverneombudene og bedriftshelsetjenestene) ble behandlet i AMU 10. desember Der ble også den videre oppfølgingen av ARK-undersøkelsen vedtatt. Det jobbes videre med en god involvering av bedriftshelsetjenesten i samlokaliseringsprosjektet og det er nå lagt en plan for hvordan de kan involveres i tilstrekkelig grad. De øvrige punktene som er løftet i hovedverneombudets årsrapport er diskutert i forbindelse med HMS handlingsplan for 2016 og i diskusjon om NMBU sine målsetninger for HMS-arbeidet. 4 Oppsummering av årsrapporter fra enhetene Alle enhetene rapporterer om eget HMS-arbeid på et nettbasert spørsmålsskjema. Enheter med laboratorievirksomhet skal i tillegg besvare et skjema om laboratoriesikkerhet. Under er de viktigste funnene i årsrapporteringen oppsummert. Avvik og ønsker om opplæring er overført til HMS-handlingsplanen. Overordnet HMS arbeid Det er variasjon i hvor systematisk HMS-arbeidet det drives ved de ulike enhetene. De aller fleste enhetene har gjennomført vernerunde, men ca 1/3 av enhetene har ikke en oppdatert handlingsplan ved årsskiftet. Dette vil bli fulgt opp i De fleste enhetene rapporterer at leder og HMS-koordinator/administrasjonssjef har HMS-opplæring. Ca ¾ av enhetene oppgir at alle nytilsatte har fått HMS-opplæring. Ca 1/3 oppgir at de har verneombud som ikke har obligatorisk HMS-opplæring. NMBU arrangerer «grunnkurs for verneombud» i forbindelse med valg av nye verneombud hvert 2. år. Dette er allerede satt i gang i Verneombud som ikke har anledning til å delta på dette kurset tilbys e- læringskurs. NMBU har egne e-læringskurs for nytilsatte om HMS, brannvern og om universitetets organisasjon. Det har i de siste årene vært fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler. Ca halvparten av enhetene har gitt tilbud om medarbeidersamtaler til alle ansatte siste året. I Ark-undersøkelsen oppga 78% av respondentene oppga at de hadde hatt 31

192 medarbeidersamtale de siste 24 månedene. 192 av 229 Alle enhetene svarer at de arbeider systematisk med oppfølging av sykmeldte. Enhetene har hatt en eller flere sosiale arrangementer i Oppfølging: Oppdaterte handlingsplaner HMS-opplæring av nye ledere, HMS koordinatorer og verneombud HMS-opplæring av nytilsatte Ytre miljø Enhetene foreslår reduksjon i energiforbruk, økt bruk av videokonferanser, redusere bruk av papir og bedre avfallshåndtering som områder kan forbedre sitt miljøarbeid. Brannvern, sikkerhet og beredskap 2/3 av enhetene rapporterer at det har vært uønskede hendelser, ulykker og nestenulykker ved enheten. Alle enhetene har innrapportert avvikene i NMBUs avvikssystem, men de aller fleste har ikke fylt ut skjema for oppfølging av avvik. 2/3 av enhetene har ikke fulgt opp ROS-arbeidet i Sikker-jobbanalyse blir utført i mer en halvparten av enhetene hvor dette er aktuelt. Flesteparten av enheter som bruker maskiner og utstyr rapporterer at opplæring dokumenteres og alle har obligatoriske sertifikater. Alle enheter hvor dette er aktuelt rapporterer at ansatte benytter forskriftsmessig verneutstyr. Førstehjelpsutstyret er kontrollert og etterfylt ved 2/3 av enhetene. Det blir rapportert om generelt god adgangskontroll på områder med farlige maskiner, genmodifiserte organismer, strålevern og farlige kjemikalier. Det har vært branntilsyn ved NMBU med lite avvik. De fleste enheter har gjennomført brannvernrunde og praktisk brannvernopplæring for nyansatte. Halvparten av enhetene gjennomfører opplæring i enhetens beredskapsrutiner for de ansatte. Oppfølging: Gjennomføring av rutine for oppfølging av avvik Oppfølging av ROS og sikker-jobb-analyse. Ønske om mer opplæring innen ROS og sikkerhetsarbeid, beredskapsrutiner. Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Det har skjedd mye på det systematiske arbeidet med laboratoriesikkerhet og stoffkartotek det siste året. Det jobbes generelt godt med sikkerhet og rutiner på laboratoriene ved NMBU. Skjemaet ble fylt ut av 9 institutter som har laboratorier. De fleste instituttene rapporterer at ansatte og studenter som arbeider ved laboratorier har gjennomført opplæring i kjemisk helsefare, bruk av verneutstyr, sikkerhet og brann. Halvparten rapporterer at det er gjennomført førstehjelpsopplæring. 32

193 Alle instituttene følger rutiner for kjøp, merking og oppbevaring av kjemikalier og holder stoffkartoteket oppdatert. 2/3 av instituttene gir opplæring til ansatte i bruk av stoffkartoteket og følger rutiner for substitusjon og arbeid på laboratoriet utenom ordinær arbeidstid. De fleste instituttene rapporterer god orden og ryddighet på laboratoriet, at rutiner for gassflasker følges opp og alle ansatte har lett tilgang til førstehjelpsutstyr. 1/3 av instituttene benytter skjema for sikkerjobbanalyse for lab-arbeid og har hatt kontroll av alle avtrekkskap i Fem institutter har dokumentert oversikt over forbruk av kjemikalier som er listet i «forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver». Tre institutter har ikke dokumentert oversikt, et rapporterer at dette er uaktuelt. Kun to institutter har benyttet radioaktive isotoper i sin laboratorievirksomhet. Ansatte som arbeider med radioaktive kilder er gjort kjent med strålevernforskriften, er underlagt dosekontroll og er kjent med NMBUs strålevernprosedyrer. En bruker mangler brukertillatelse, og instituttet har etterspurt nødvendig opplæring og ber om at dette kommer på plass. Oppfølging: Substitusjon av farlige kjemikalier Vedlikehold av stoffkartotek og kontinuerlig rydding i gamle og farlige kjemikalier Skjema for sikkerjobbanalyse på laboratorier Årlig kontroll av alle avtrekkskap Rutiner for laboratoriearbeid utenfor arbeidstid 193 av Overordnet handlingsplan Oppsummering HMS-handlingsplan 2015 Tiltak Status Arbeidsmiljø Gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøkartleggingen ARK. Ok Samordne rutine/kriterier for målrettede helsekontroller. Ok Risikovurdering og systematisk arbeid med ergonomi. Vurdere Ok samkjøring med vernerunden. Utforme system for intern mobilitet (tilrettelegging for Startet sykemeldte). Revidere retningslinjer for oppfølging av gravide. Ok Arrangere «Freskuka» i samarbeid med Ås kommune. Ok Gjennomføre handlingsplan oppfølging av BHT-rapport, Campus Ok Adamstuen. Utforme ny handlingsplan for universell utforming. Ok Implementere gode rutiner for opplæring av nyansatte på Startet 33

194 laboratoriene. Vurdere ressurser til, og bedre organisering av, arbeidet med Ok ECOonline, NMBUs elektroniske stoffkartotek. Oppfølging av orden og ryddighet på laboratorier der det er Ok nødvendig. Lage filmsider for ulike tema i laboratoriehåndboka. Ok Ytre miljø Eget miljøprosjekt: Miljøarbeidet ved NMBU. Startet Brannvern Ny rammeavtale på årlig kontroll av manuelt slokkeutstyr og andre Ok brannsikkerhetstjenester. Strålevern Gjennomgå rutiner for arbeid med radioaktivitet på de ulike institutter i samarbeid med strålevernansvarlige. Ok Sikkerhet og beredskap Videreføre og styrke risikovurderingsarbeid, arrangement og opplæring i sikkerhetsarbeid. Gjennomføre beredskapsøvelser i henhold til plan. Arrangere førstehjelpskurs for laboratorieansatte. Revidere og implementere rutiner for feltarbeid. Internkontroll Fortsette implementering og videreutvikling av HMS-systemet. Oppfølging av handlingsplaner på enhetene. Følge opp arbeidet med ansvar, roller og myndighet på Vollebekk. Videreutvikle styringssystem for eiendomsforvaltning. Formalisere brukermedvirkning i videre prosjektering av SLP. Ok Ok Ok Ok Ok Ok Startet Startet Startet 194 av HMS-handlingsplan for 2016 Grunnlag for planen: HMS-rapportering fra institutter og enheter Workshop med HVO, BHT, representanter «HMS sentralt» ØEdirektør, administrasjonsdirektør AMU-sak 11/2015 Kurs dialog med AMU om hvordan legge til rette for god HMS-opplæring AMU-sak 22/2015 Årsrapport fra hovedverneombudene v/lise Thoen AMU-sak 23/2015 Årsrapport fra Bedriftshelsetjenestene v/bht AMU 24/2015 Utkast til handlingsplan for HMS, forslag til tiltak på basis av årsrapportene og ARK ROS-analyser NMBU Mål og tiltak 1. HMS - et lederansvar HMS-opplæring for ledere og HMS-koordinatorer Samarbeid og medvirkning ledere og verneombud 2. Flere avviksmeldinger færre (ingen) ulykker med personskade Melding og oppfølging av avvik Fortsatt implementering av HMS håndbok med rutiner og retningslinjer 34

195 195 av Høy laboratoriesikkerhet på hele NMBU Dokumentert opplæring av alle nytilsatte Rutiner for substitusjon av farlige kjemikalier Vedlikehold av stoffkartotek og kontinuerlig rydding i gamle og farlige kjemikalier Implementering av skjema for sikkerjobbanalyse på laboratorier Årlig kontroll av alle avtrekkskap Reviderer rutiner for laboratoriearbeid utenfor arbeidstid 4. Ansatte er godt trenet i sikkerhet og beredskap HMS-opplæring nyansatte Oppfølging av ROS og sikker-jobb-analyse Opplæring innen ROS og sikkerhetsarbeid, beredskapsrutiner Tilby førstehjelpskurs; generelle kurs og ved særskilt risikofylt arbeid, Vurdering av anskaffelse og rutiner for hjertestartere Kurs i krise- og konflikthåndtering, håndtering av trusler 5. God HMS i de nye byggene Videre oppfølging av Ås gård HMS/BHT-ressurser i samlokaliseringsprosjektet 6. Et klimavennlig NMBU Oppfølging av NMBUs miljøstrategi 7. Godt psykososialt arbeidsmiljø Intern informasjon og organisasjonsbygging spesielt ved omstilling, fusjon og flytting Kurstilbud til instituttene om «medarbeidersamtaler» Oppfølging av ARK-undersøkelsen Lederopplæring om psykososialt arbeidsmiljø 8. Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet NMBU

196 Vedlegg 1: Saker behandlet i AMU 196 av 229 Vedtakssaker Bedriftshelsetjenestens rapport og handlingsplan Campus Adamstuen HMS-årsrapport 2014, HMS-handlingsplan 2015 Retningslinjer for bruk av gass (2. behandling) Mandat og sammensetning av gassutvalget Møteplan AMU 2015 IT-situasjonen på Adamstuen Kurs dialog med AMU om hvordan legge til rette for god HMS-opplæring Valg av nye verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalget ( ), vernetjeneste fakultetsnivå Tilstandsrapport Bioteknologibygget Hygienetiltak LA-MRSA Retningslinjer oppfølging av gravide arbeidstakere Rapportering til AMU: Sykefravær 1. halvår 2015, Avviksmeldinger hittil 2015 Arbeidsmiljø på Vollebekk v/skp, IPV og IMV Oppsummering av ARK undersøkelsen Årsrapport fra hovedverneombudene Årsrapport fra Bedriftshelsetjenestene Utkast til handlingsplan for HMS, forslag til tiltak på basis av årsrapportene og ARK Valg av verneombud Miljøledelse ved NMBU Referatsaker/Orienteringer «Slik vil vi ha det» Arbeidsmiljøkartlegging 2015 Tiltaksplan for håndtering av avbyråkratisering og effektiviseringskutt: Omstilling universitetsadministrasjonen Felles instituttadministrasjon Campus Adamstuen Sikkerjobbanalyse laboratoriearbeid, nytt skjema HMS og brukermedvirkning i SLP Miljøarbeidet ved Brev fra Arbeidstilsynet: Tilsyn og varsel om pålegg ved SKP Fordeling av velferdsmidler «Utgangsstoffer for eksplosiver» (Ny forskrift ) NMBUs oppfølging Plantevernmidler og opplæring av brukere. Strålevern oppdatering Ettermontering av alarmer avtrekksskap Campus Adamstuen Styresak om oppfølging av ARK Overordnet ROS-analyse Campus Adamstuen Stenging av tre arbeidsplasser, Campus Adamstuen (Hemsen, Smia, gass-sentralen) Tertialrapport til US 2. tertial Handlingsplan universell utforming , revisjon vedtatt LMU mars 2015 Oppfølging av arbeidstilsynets rapport etter personskade v/skp Samordning av rutiner målrettede helsekontroller ROS-analyse campus Adamstuen Bygdebikeprosjektet Miljøstrategi Nytt design og pålogging HMS-håndbok Tilsyn sikkerhet og beredskap 36

197 197 av 229 Arbeidstilsynets samtykkeerklæring Administrasjonsprosjektet på Adamstuen Status IT Adamstuen Foredrag: HMS-status Ås gård 37

198 198 av 229 US 31/2016 Årsrapport likestilling ved NMBU 2015 Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler: Heidi Blom Arkiv nr: 16/01207 Vedlegg: 1. Årsrapport for likestilling ved NMBU 2015 Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar årsrapporten til orientering Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

199 199 av Årsrapport likestilling NMBU for Innledning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er opptatt av at arbeidsmiljøet i størst mulig grad skal reflektere det mangfoldet som samfunnet for øvrig representerer, og ønsker å unngå alle former for diskriminering. Dette gjenspeiles i strategien til NMBU hvor det gis uttrykk for at universitetet skal ha en ambisiøs likestillings- og inkluderingsplan. Dette handler ikke minst om kjønn, men også om alder, etnisitet, funksjonshemming osv. NMBU arbeider for et inkluderende arbeidsliv og studentmiljø og har et ansvar for å tilrettelegge for et mangfold i miljøet. I denne årsrapporten begrenser likestillingsbegrepet seg til kjønn og omfatter således ikke det utvidede likestillingsbegrepet. Hovedsatsningen for NMBU i 2015, som i 2014, har vært å øke kvinneandelen i faste undervisnings- og forskerstillinger. NMBU har en målsetting om at andelen kvinnelige professorer er høyere enn 30 % innen utgangen av 2020 og at andelen kvinnelige professor-ii, førsteamanuenser og forskere er høyere enn 40 %. Denne rapporten redegjør for NMBUs aktiviteter og måloppnåelse innenfor likestillingsarbeidet i Aktiviteter i 2015 NMBU har en egen likestillingskomité som ledes av prorektor og som for øvrig er sammensatt av 3 instituttledere, en midlertidig vitenskapelig ansatt og en student. Komiteen foreslår blant annet en årlig handlingsplan og budsjett for å fremme likestilling. I 2015 var det avsatt 1,4 millioner kr i budsjettet til likestillingsarbeidet. I handlingsplanen for 2015 ble enkelte økonomiske virkemidler prioritert for å fremme bedre kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger ved universitetet. De økonomiske virkemidlene, som instituttene kunne søke på i 2015, var: NMBU Universitetsstyret Møtedato

200 200 av Startpakker på inntil kr ,- for kvinner ansatt på institutter hvor kvinneandel på førsteamanuensis- og/eller professornivå er lav. Instituttet kan søke om drifts- og utstyrsmidler, samt lønnsmidler til forskningsassistanse. 2. Kvalifiseringsstipend for kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg til professor. Det lyses ut stipender på inntil kr ,-. Kvinnelige førsteamanuenser som er i sluttfasen for å søke opprykk til professor, er aktuelle søkere. Institutter med lav kvinneandel på professornivå vil bli prioritert. Midlene skal primært brukes til frikjøp fra undervisning, teknisk assistanse, eller andre tiltak som gir rom for meritterende forskning. Stipendet tildeles kun én gang per person. 3. Stipend ved kalling til førsteamanuensis II og professor II på fagområder hvor kvinneandelen er lav. Øvre sum er satt til kr ,- for en tre-årsperiode, hvor instituttet finansierer de øvrige kostnadene, dvs. driftsmidler og ca. halvparten av stillingen over tre år. Kriterier for kalling må være i henhold til regelverk. 4. Vurdering av professorkompetanse i forbindelse med kalling til førsteamanuensis II/professor II stillinger (15.000,- pr. person). 5. Vurdering av opprykkssøknad (15.000,- pr. person). 6. Institutter og fakultet kan søke på midler til egne likestillingstiltak (inntil ,- pr. tiltak) herunder bl.a. karriereveiledning for kvinnelige ansatte i ph.d.- og postdoktorstillinger. Midlene ble lyst ut med en fastsatt søknadsfrist og Likestillingskomitéen behandlet de innkomne søknadene i etterkant av fristens utløp. Det ble tildelt interne likestillingsmidler for omtrent kr til blant annet kvalifiseringsstipend, vurdering av opprykkssøknader, kalling til II-stillinger, startpakker samt diverse andre likestillingstiltak (tabell 1). Det var stor interesse for likestillingsmidlene i 2015 og de fleste instituttene ble tildelt midler i større eller mindre grad. NMBU Universitetsstyret Møtedato

201 201 av Tabell 1. Tildeling av interne likestillingsmidler i 2015 Institutt Tiltak Innvilget i kr Sportfamed Kvalifisering Noragric Workshop Noragric Coaching Noragric Opprykk Noragric Startpakke Noragric Workshop, prof HH Startpakke IHA Kvalifisering Prodmed Kvalifisering IMV Kvalifisering Basam Kvalifisering IPV Kvalifisering IMT - siving Startpakke IMT - siving Startpakke IMT - siving Uniped IMT -lærer Kvalifisering IMT -lærer Kvalifisering Matinf/Prodmed Workshop postd Matinf Uniped INA Workshop Til sammen Resultater I 2015 kan NMBU vise til en positiv utvikling med hensyn til andelen kvinner i professor II - stillinger og førsteamanuensisstillinger. Fra 2013 til 2015 har andelen kvinner økt fra 23 % til 37 % i kategorien professor II stillingene og NMBU nærmer seg målsettingen for 2020, som er å ha en kvinneandel i denne stillingskategorien på over 40 %. Det har i tillegg vært en veldig positiv utvikling med hensyn til andelen kvinnelige NMBU Universitetsstyret Møtedato

202 202 av førsteamanuenser som har økt fra 41 % i 2013 til 46 % i I begge tilfeller, professor II og førsteamanuensisstillinger, har økningen vært god også fra 2014 til Vi ser derimot en nedgang i andelen kvinner i stillingskategorien «forskere» fra 42 % i 2014 til 36 % i Andelen kvinnelige professorer ligger stabilt på 21 % i 2013, 2014 og Hovedutfordringen for NMBU ser fremdeles ut til å være knyttet til andelen kvinnelige professorer. Flere av de økonomiske virkemidlene er langsiktige tiltak hvor effekten av disse først vil bli synlige etter flere år. Dette kan være en mulig forklaring på at vi ikke foreløpig ser en økning i andelen kvinnelige professorer. Tabell 2. Målsettingen for kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger ved NMBU i 2020 Stillingskategori Mål 2020 Professor 21% 21% 21% >30% Professor II 23% 32% 37% >40% Førsteamanuensis 41% 42% 46% >40% Forsker 43% 42% 36% >40% Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, februar 2016 (tall fra 2013 baserer seg på sammenslåtte tall fra NVH og UMB). 3.1 Kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier Når vi deler opp tallene ytterligere på stillingskategorier, ser vi at det er stor forskjell mellom kvinneandelen i rekrutteringsstillinger sammenlignet med førsteamanuensisstillinger og professorstillinger (førstestillinger). Tendensen er allikevel positiv da andelen kvinner i førstestillinger har økt i perioden fra 2001 frem til i dag. Andelen kvinnelige stipendiater og postdoktorer har vært godt over 50 % siden Det kan se ut til at NMBU har et godt grunnlag for å øke andelen kvinner i førstestillinger ytterligere. Den positive utviklingen synes på andelen kvinnelige førsteamanuenser, men det gjenstår fremdeles et godt stykke før NMBU kan si seg fornøyd med andelen kvinnelige professorer. NMBU Universitetsstyret Møtedato

203 203 av Det har over tid vært et særskilt fokus på midlertidige stillinger innenfor universitetsog høgskolesektoren. Universitetene blir bedt om å rapportere på midlertidighet knyttet opp mot stillingskategorier og likestillingstilstanden. Av tabell 4 ser vi at det er en overvekt av midlertidige kvinner totalt i virksomheten og innenfor de fleste stillingskategorier. Tabell 3. Andel kvinner i ulike stillingskategorier (faste og midlertidige tilsammen) i 2014 og Kjønnsbalanse 2014 Kjønnsbalanse 2015 % kvinner Totalt antall årsverk % Kvinner Totalt antall årsverk Totalt i virksomheten Administrative stillinger Lederstillinger Dekan Avdelingsdirektører Mellomlederstillinger Instituttledere Saksbehandler/utrederstilli nger Undervisning- og forskningsstillinger totalt Førsteamanuensis Professor II Professor Forsker Rekrutteringsstillinger Stipendiat Postdoktor Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, februar NMBU Universitetsstyret Møtedato

204 204 av Det er små variasjoner i kjønnsbalansen i de ulike stillingskategoriene fra 2014 til De mest betydelige forskjellene er allerede nevnt som økning i kvinneandelen blant professor II-stillinger og førsteamanuenser. Vi ser i tillegg en svak økning i andelen kvinner i administrative stillinger og lederstillinger. Innenfor rekrutteringsstillingene ser vi en svar nedgang. Tabell 4. Andel kvinner i ulike stillingskategorier i midlertidige stillinger for 2014 og Kjønnsbalanse 2014 for midlertidige % kvinner Totalt antall årsverk % Kvinner Kjønnsbalanse 2015 for midlertidige stillinger Totalt antall årsverk Totalt i virksomheten Administrative stillinger Lederstillinger Dekan Avdelingsdirektører Mellomlederstillinger Instituttledere Saksbehandler/utrederstilli nger Undervisning- og forskningsstillinger totalt Førsteamanuensis Professor II Professor Forsker Rekrutteringsstillinger Stipendiat Postdoktor NMBU Universitetsstyret Møtedato

205 205 av Av tabellen ser vi at den største økningen i andelen kvinner fra 2014 til 2015 finnes blant administrativt ansatte og i mellomlederstillinger. Det er en betydelig mindre andel kvinner i midlertidige forskerstilling i 2015 enn hva som var tilfelle i Samtidig har vi i samme periode hatt en økning i det totale antallet midlertidige forskerårsverk (for begge kjønn samlet) fra 35 til 58 årsverk. 3.2 Kjønnsbalanse fordelt på institutter Det er store variasjoner i kvinneandelen professorer mellom instituttene. Det varierer fra 0 % på Handelshøyskolen og Institutt for sport og familiedyr til 52 % ved Institutt for plantevitenskap. Det er i tillegg ulik andel kvinnelige førsteamanuenser på instituttene der Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ligger lavest med 13 % mens Institutt for sports- og familiedyrmedisin ligger høyest med 78 % kvinnelige førsteamanuenser. Tabell 5 viser et tydelig bilde av at selv om NMBU har nådd målsettingen om å ha over 40 % kvinnelige førsteamanuenser, så er det enkelte institutter som har en lavere andel kvinner i disse stillingene. Det er for eksempel tre institutter som har en kvinneandel på under 30 %. Det er derfor fortsatt viktig å jobbe systematisk med å heve andelen kvinnelige førsteamanuenser i de fagmiljøene der dette er en utfordring. NMBU har en høy kvinneandel generelt innenfor rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles også i instituttoversikten hvor det kun er enkelte institutt som skiller seg ut med en lavere kvinneandel av stipendiater og postdoktorer. NMBU Universitetsstyret Møtedato

206 206 av Tabell 5. Kvinneandelen av totalt antall årsverk (i parentes) i ulike stillingskategorier fordelt på institutt i Stipendiat Postdoktor Førsteamanuens Professor % (tot ant årsv) % (tot ant årsv) is % (tot ant årsv) % (tot ant årsv) IHA Noragric % (14) av (26) antall (3) (3) (12) (9) (11) (20) årsverk IKBM 54 (40) 57 (12) 44 (6) 22 (23) ILP 75 (19) 100 (4) 49 (25) 48 (13) IMT 58 (24) 75 (4) 24 (31) 7 (21) INA 54 (20) 17 (3) 26 (9) 7 (27) IMV 63 (11) 0 (5) 52 (10) 42 (12) HH 40 (10) 75 (4) 34 (17) 0 (12) IHA 43 (26) 100 (1) 13 (9) 21 (19) IPV 81 (10) 67 (6) 64 (9) 52 (12) BasAM 73 (11) 51 (8) 60 (10) 9 (12) MatInf 71 (9) 80 (5) 77 (7) 27 (12) ProdMed 63 (11) 87 (8) 46 (13) 33 (9) SportFaMed 77 (4) - 78 (19) 0 (4) Totalt NMBU 60% (205) 62 % (63) 46% (177) 21% (188) Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, februar Note: Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Noragric, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap - IKBM, Institutt for landskapsplanlegging - ILP, Institutt for matematisk realfag og teknologi - IMT, Institutt for naturforvaltning - INA, Institutt for miljøvitenskap - IMV, Handelshøyskolen ved NMBU - HH, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA, Institutt for plantevitenskap IPV, Institutt for basalfag og akvamedisin BasAM, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi MatInf, Institutt for produksjonsdyrmedisin ProdMed og Intstitutt for sport og familiedyr SportFaMed. 3.3 NMBU sammenlignet med andre norske universiteter Det er naturlig å sammenligne NMBU med de andre norske universitetene med hensyn til kjønnsbalanse i forskningen. Av tabellen under ser vi at det kun er Universitet i Agder som har en lavere andel kvinnelige professorer (19%) enn NMBU. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo ligger på topp blant norske universiteter ved å ha henholdsvis 31 % og 30 % andel kvinnelige professorer. Andelen kvinnelige førsteamanuenser ligger på 46 % ved NMBU, og dette er omtrent på nivå med de fleste NMBU Universitetsstyret Møtedato

207 207 av andre universitetene. Av tabellen ser vi at alle universitetene, med unntak av Universitetet i Nordland, har hatt en svak økning i andelen kvinnelige førsteamanuenser. NMBU har satt seg ambisiøse mål om å oppnå en kvinnelig andel på 30 % professorer innen utgangen av En fortsatt satsning på å heve kvinneandelen innenfor denne gruppen vil derfor være sentralt i likestillingsarbeidet også i Tabell 6. Kvinneandel i førsteamanuensis og professorstillinger ved norske universiteter i 2014 Kvinneandel (%) 2014 Kvinneandel (%) 2015 Førsteamanuensis Professor Førsteamanuensis Professor Norge miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetet i Agder Universitetet i Nordland Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, februar NMBU Universitetsstyret Møtedato

208 208 av Likestillingsarbeid i 2016 og fremover NMBU vil fortsette sitt ambisiøse arbeid med å øke kvinneandelen i faste, vitenskapelige stillinger og vil i ny handlingsplan for 2016 prioritere tiltak som gjør at vi når målene. I den anledning vil det være naturlig å se om målsettingen for andelen kvinnelige førsteamanuenser bør heves. Det er avsatt 1,3 millioner kr i budsjettet til likestillingsarbeidet for Tiltak knyttet til å øke kvinneandelen blant professorer ved NMBU vil være et spesielt fokusområde. Det vil blant annet i 2016 være hensiktsmessig å evaluere effekten av de økonomiske virkemidlene og vurdere hvilke av tiltakene som bør videreføres og eventuelt hvilke som bør endres. Samtidig er det fortsatt viktig å stimulere til økt kvinneandel i faste, vitenskapelige stillinger ved enkelte fagmiljøer. Disse to hovedutfordringene vil være likestillingskomitéens prioriterte oppgave i I tillegg må Likestillingskomitéen og NMBU ta stilling til det utvidede likestillingsbegrepet som nå flere av universitetene forholder seg til. Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), den gangen oppnevnt av utdannings- og forskningsdepartementet, fikk utvidet mandat og nytt navn. Endringen innebærer at komitéen i tillegg til kjønnsbalanse skal favne om mangfold på flere områder i forskning. Dette har medført blant annet et økt fokus på spesielt etnisitet i tillegg til kjønn. Det er naturlig at Likestillingskomitéen drøfter denne utvidelsen av begrepet og anbefaler hvordan NMBU skal forholde seg til denne endringen og om det eventuelt skal tas inn i mandatet til komitéen. NMBU Universitetsstyret Møtedato

209 209 av 229 US 32/2016 Årsrapport for Forskerutdanningen ved NMBU for 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Kari Elise Moxnes, Solveig Fossum-Raunehaug Arkiv nr.: 16/01175 Vedlegg: 1. Årsrapport Forskerutdanningen ved NMBU for 2015 Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar årsrapport om forskerutdanningen til orientering. 23. februar 2016 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

210 210 av Innledning I US sak 86/2014 ble det besluttet at universitetsstyret årlig får rapport om forskerutdanningen ved NMBU. Hensikten med saken er å orientere universitetsstyret om doktorgrader rektor har tildelt på fullmakt og om aktiviteter som er gjennomført i Det ble tildelt 94 doktorgrader ved NMBU i 2015, og alle var ph.d.-grader (ingen dr.philos.-grader). Forankring i NMBUs målstruktur og strategier KDs sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Gjennomføring av tiltaksplan for forskerutdanning Rektos vurdering Ph.d.-er er vesentlige forskningsressurser for NMBU. Det er særlig viktig for universitetet å legge til rette for en god gjennomføring av forskerutdanningen. Dette omfatter naturligvis både opplæringsdelen og det vitenskapelige arbeidet som skal utføres i løpet av forskerutdanningen. I 2015 er de 10 ph.d.-programmene og NMBUs ph.d.-forskrift implementert, og det er høstet en del erfaringer som tas med i det videre arbeidet på institutt- og universitetsnivå. Det foregår et kontinuerlig utviklingsarbeid med utgangspunkt i de erfaringer som opparbeides underveis og den løpende dialogen i miljøet rundt hvert enkelt ph.d.- program. Arbeidet som er gjort i 2015 er et godt grunnlag for å kunne styrke forskerutdanningen ytterligere. NMBU Universitetsstyret Møtedato

211 211 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 Årsrapport 2015 FORSKERUTDANNINGEN NMBU 1

212 212 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Årets aktiviteter og resultater... 3 Erfaringer med NMBUs ph.d.-forskrift og dr.philos.-forskrift... 3 Ph.d.-programmene ved NMBU... 3 Doktorgradsseremonien Kvalitet i forskerutdanningen... 4 Ph.d.-emnetilbudet... 4 Forskerskoler ved NMBU... 4 Obligatoriske seminarer... 4 Kurstilbud innen generiske ferdigheter... 4 Kompetanseheving for veiledere... 5 Ph.d.-administrasjon... 5 Annonsering av disputaser ved NMBU... 5 Offentlig tilgjengeliggjøring av doktorgradsavhandlinger ved NMBU... 5 Evaluering av kvaliteten i doktorgradsavhandlinger ved NMBU Forskerutdanningen i tall... 9 Tildeling av doktorgrader og opptak av nye ph.d.-kandidater ved NMBU i Gjennomføringsgrad seks år etter startår som ph.d.-kandidat... 9 Kjønnsbalanse mellom uteksaminerte doktorgradskandidater Nasjonalitet hos uteksaminerte doktorgradskandidater Oversikt over doktorgradsavhandlinger ved NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Fakultet for samfunnsvitenskap NMBUs forskerutdanning veien videre

213 213 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/ Innledning Hensikten med saken er å orientere universitetsstyret om doktorgrader rektor har tildelt på fullmakt i 2015 og om kvalitetsarbeidet innen forskerutdanningen. I US-sak 86/2014 ble det besluttet at universitetsstyret årlig får rapport om forskerutdanningen ved NMBU. Denne rapporten gir oversikt over aktiviteter og resultater samt fullførte doktorgrader ved NMBU for NMBUs ph.d.- og dr.philos-forskrifter trådte i kraft fra , og de 10 nye ph.d.-programmene er implementert. Forskerutdanningen er i sterk endring og utvikles som den tredje syklus i universitetenes gradsutdanning (jf. Bolognaprosessen). Forskerutdanningen defineres i dag som en utdanning som skal lede til selvstendige forskere med potensiale for videre arbeid innen akademia eller samfunns- og næringsliv. Det vitenskapelige arbeidet i forskerutdanningen utgjør også en viktig forskningsressurs. 2. Årets aktiviteter og resultater Erfaringer med NMBUs ph.d.-forskrift og dr.philos.-forskrift Institutter og sentrale enheter har i løpet av 2015 meldt inn spørsmål og kommentarer til ph.d.- forskriften. Dette er i hovedsak eksempler på uklare formuleringer og mindre faktiske eller språklige feil. Disse vil bli vurdert for eventuelle forskriftsendringer i løpet av At det ikke stilles karakterkrav for godkjenning av opplæringsdelen har ført til at flere institutter har fastsatt dette i utfyllende regler. Ph.d.-programmene ved NMBU Universitetsstyret godkjente ti nye ph.d.-program ved NMBU, til erstatning for to program ved UMB og NVH. Ved Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap er det fire ph.d.- program, ved Fakultet for samfunnsvitenskap tre ph.d.-program og ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi tre ph.d.-program. NMBUs ph.d.-program er i 2015 publisert på NMBUs websider i samme «mal» som studieprogrammene på bachelor- og masternivå. Dette er nytt. Alle ph.d.-programmene finnes via denne lenken: Det gjenstår endel arbeid før alle ph.d.-programmene presenteres helhetlig og oversiktlig. For 9 av 10 program er det i 2015 fastsatt utfyllende regler (hjemlet i ph.d.-forskriftens 3): På grunn av ulike utfyllende regler for ph.d.-programmene er det forskjellige krav til for eksempel karakterer ved opptak. Instituttene og Forskning- og innovasjonsavdelingen har samarbeidet tett for å videreutvikle gode rutiner for gjennomføringen av doktorgradsutdanningen ved NMBU, og det er lagt mye arbeid for å gjøre informasjon og skjema lett tilgjengelig for ph.d.-kandidater og ansatte ved instituttene via nettsider både på norsk og på engelsk: 3

214 214 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 Doktorgradsseremonien september 2015 arrangerte NMBU doktorgradsseremoni for doktorer som hadde disputert i perioden doktorer var til stede av de totalt 92 inviterte. Seremonien ble holdt i Arabidopsis (Bioteknologibygningen, Campus Ås), og etterfølgende middag med i alt 125 gjester ble holdt i Vitenparken i Ås. Omtale av arrangementet: Kvalitet i forskerutdanningen Forskningsutvalget ved NMBU er rektors rådgiver i saker som gjelder forskerutdanningen og har et særlig ansvar for å initiere tiltak som hever kvaliteten på ph.d.-utdanningen. Høsten 2014 (FU-sak 42/ 2014) vedtok FU tiltak for å heve kvaliteten i forskerutdanningen, fulgt opp i 2015: Ph.d.-emnetilbudet I 2015 ble det tilbudt ca. 50 studiepoenggivende emner på ph.d.-nivå ved NMBU. Emnetilbudet er svært begrenset sett i forhold til den faglige bredden i de ti ph.d.-programmene, noe som til en viss grad kompenseres ved at ph.d.-kandidatene kan velge emner på masternivå, og/eller ta emner ved andre universiteter. Spesialpensum benyttes i stor grad på ph.d.-nivå. Presentasjon av ph.d.-emner ved NMBU er publisert på nett: Ph.d.-kandidater ved NMBU kan også delta på kurs som tilbys gjennom Marie Curie ITN («Training Schools»). NMBU har i dag to slike: Marie Curie Forskerskole - IMPRESS Marie Curie Forskerskole - NORA Forskerskoler ved NMBU Det er vurdert etablering av (flere) forskerskoler ved NMBU. Konklusjonen av dette er at det legges opp til a) deltakelse på nasjonale forskerskoler og b) videreutvikling av forskerskole forstått som et felles opplegg for ph.d.-utdanningen ved noen av instituttene Obligatoriske seminarer Ph.d.-kandidatene gjennomfører tre obligatoriske seminarer, et startseminar, et midtveisseminar og et sluttseminar. Det blir lagt spesielt vekt på midtveisseminaret hvor doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift blir evaluert. Det er også viktig at ph.d.- kandidatene knyttes til et faglig fellesskap i forskningsgrupper og eventuelt forskerskoler. Kurstilbud innen generiske ferdigheter Akademisk skriving Ved NMBU tilbys det ett ikke-studiepoenggivende kurs i akademisk skriving, som har alle ph.d.- kandidater ved NMBU som målgruppe. I 2015 fullførte 79 ph.d.-kandidater dette skrivekurset, som ble tilbudt to ganger. Ett emne ved Institutt for landskapsplanlegging (APL 406) gir studiepoeng og akademisk skriving inngår i VET420 som er obligatorisk i ph.d.-programmet innen veterinærvitenskap. NMBU vurderer om kurset i akademisk skriving bør forankres ved et institutt (i stedet for i Forsknings- og innovasjonsavdelingen) og gis studiepoeng. Dette er et klart ønske fra doktorgradskandidatene og gjelder alle kurs innen generiske ferdigheter. 4

215 215 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 Forskningsformidling Det ble i 2015, som i 2014, gjennomført et ikke-studiepoenggivende kurs for ph.d.-kandidater innen presentasjonsteknikk i regi av Matsatsingen. Kurset besto av informasjon og diskusjon av formidling, skriveøvelse og øvinger med teaterinstruktør. 8 ph.d.-kandidater fullførte kurset. NMBU hadde i 2015 to deltakere i Forsker Grand Prix. Prosjektledelse Høsten 2015 organiserte Forskningsavdelingen tilbud om et tre-dagers kurs i prosjektledelse. Kurset gir en grunnleggende innføring i prosjektledelse med vekt på forskningsprosjektets egenart og ble holdt av Prosjektforum AS. 13 ph.d.-kandidater fullførte kurset som fikk svært gode tilbakemeldinger. I 2016 gjennomføres ett ikke studiepoenggivende kurs (som i 2015), og i tillegg planlegges det å etablere et studiepoenggivende emne, som et fast årlig tilbud. Portefølje av generiske kurs er synliggjort på nett: Kompetanseheving for veiledere «Veilederkurs ved NMBU» ble diskutert i Forskningsutvalget i FU-sak 37/ FU anbefaler gjennomføring én gang pr år. Tiltaket skal være frivillig, men nye hoved- og medveiledere skal oppfordres til å delta. Dette inngår i satsingen Fremragende forskning og utdanning. «Veilederforum» ble gjennomført kun én gang i 2015, med 10 deltakere, og avvikles fra Ph.d.-administrasjon Forum for ph.d.-kontakter er videreført med fem møter/workshops i Dette er et viktig tiltak for erfaringsutveksling og kompetanseheving for de som arbeider med administrasjon av forskerutdanningen ved instituttene. Annonsering av disputaser ved NMBU Alle disputaser annonseres på nett og de som ønsker kan abonnere og få ukentlig notis om kommende disputaser: Det utarbeides også pressemeldinger/ populærvitenskapelig presentasjon i forbindelse med disputaser og antall pressemeldinger har økt betraktelig i 2015 sammenliknet med tidligere år. 68 av 94 disputaser ble omtalt med pressemelding i 2015: Offentlig tilgjengeliggjøring av doktorgradsavhandlinger ved NMBU I 2015 er det tilrettelagt for at doktoravhandlinger kan gjøres tilgjengelige via NMBUs åpne institusjonelle vitenarkiv Brage. Universitetsbiblioteket vil i første omgang prioritere å arkivere alle doktoravhandlingene utgitt ved NMBU fra 2014 og fram til d.d. Evaluering av kvaliteten i doktorgradsavhandlinger ved NMBU Fra januar 2015 er det innført en ny evaluering av doktorgradsavhandlingene som er basert på NIFUs evalueringskriterier. De eksterne medlemmene av bedømmelseskomiteen blir bedt om å vurdere avhandlingen ved hjelp av følgende kriterier: 5

216 216 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/ Originality 2. Depth and coverage 3. Theoretical level 4. Methodological level 5. Skills in written presentation 6. Contribution to the advancement of the field 7. External relevance (applied/societal/cultural/industrial) Universitetet legger opp til å følge utviklingen av disse vurderingene. Figur 1 viser fordelingen mellom vurderingene, som eksterne opponenter har gitt avhandlinger i 2015, presentert for de sju vurderingskriteriene og for fakultetene ved NMBU. Figuren viser hvor mange prosent av de godkjente avhandlingene i 2015, som er vurdert til hhv. «Below average», «Average», «Very good» eller «Excellent». Ved VetBio er 31 avhandlinger vurdert (61 vurderinger totalt), ved MiljøTek er 22 avhandlinger vurdert (43 vurderinger totalt) og ved SamVit er 8 avhandlinger vurdert (15 vurderinger totalt). 6

217 217 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 7

218 218 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 Figur 1. Vurdering av de godkjente avhandlingene i 2015, hhv. «Below average», «Average», «Very good» eller «Excellent». Ved VetBio er 31 avhandlinger vurdert (61 vurderinger totalt), ved MiljøTek er 22 avhandlinger vurdert (43 vurderinger totalt) og ved SamVit er 8 avhandlinger vurdert (15 vurderinger totalt). 8

219 219 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/ Forskerutdanningen i tall Tildeling av doktorgrader og opptak av nye ph.d.-kandidater ved NMBU i 2015 I 2015 ble det avlagt 94 doktorgrader (ph.d.) ved NMBU (figur 2) og tatt opp 111 nye ph.d.- kandidater. Det ble ikke tildelt noen dr.philos.-grader ved NMBU NMBU (ved ILP) mottok i 2015 én søknad om framstilling for graden dr.philos. Søknaden ble innvilget. Antall doktorgrader nådde en foreløpig topp i 2013 med 99 avlagte ph.d.-grader (+ 4 dr.philos.), mens antallet var 91 i 2014 (+ 2 dr.philos.). Opptak av ph.d.-kandidater var 87 i 2013 (NVH+UMB) og 92 i NMBU har 25 nærings-ph.d.-avtaler i perioden Fordeling tildelte doktorgrader (antall) VetBio MiljøTek SamVit Figur 2. Antall tildelte doktorgrader ved NMBU i 2015 og de tre foregående år, fordeling mellom fakulteter og institutter. Gjennomføringsgrad seks år etter startår som ph.d.-kandidat Tabell 1 viser antall ph.d.-kandidater tatt opp i årene ved NVH og UMB og hvor mange av disse som hadde fullført doktorgraden ved NMBU innen seks år etter opptak ( ). Kandidatenes tilhørighet har endret seg underveis, men ved endringer i institutt-/ organisasjonsstrukturen er alle ph.d.-kandidater fortløpende fordelt på «nye institutter» ut fra sin faglige tilhørighet. Dette har vært nødvendig blant annet for å kunne beregne gjennomstrømmingen, som innrapporteres årlig til Kunnskapsdepartementet. 9

220 220 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 «St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning», satte høye mål for hvor mange stipendiater som skal disputere innen 6 år etter på begynt utdanning. Innen Matematikk og naturvitenskap og Landbruks-og fiskerifag var målet at hhv. 85% og 80 % skal ha fullført graden etter 6 år. Forskning.no publiserte i desember 2015 en serie artikler hvor de fokuserte på frafallet i doktorgradsutdanningen. I artikkelen analyseres NSD-data for det «nasjonale doktorgradsstudent-kullet 2008». Forskning.no skriver at «2007 menn og kvinner startet på doktorgraden i 2008 og at 1298 har fullført på normert tid eller overtid, mens 709 har ikke fullført noe som tilsvarer 35 prosent. Til sammenligning er det 29 prosent som dropper ut av videregående skole.» En analyse av NMBU-data viser at pr hadde 33 % av de som ble tatt opp i 2008 fremdeles ikke fullført, det vil si at kun 67 % hadde gjennomført doktorgraden innen sju år etter opptak. Tabell 1 viser at gjennomføringsgraden ved NMBU, målt 6 år etter opptak, varierer både mellom institutter og år, så tallene må tolkes og brukes med forsiktighet. For hele NMBU har gjennomføringsgraden økt fra 63 % i 2014 til 72 % i Men: Hvilke mål bør vi egentlig sette oss for gjennomføringsgrad? Tabell 1. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Institutt Fakultet TATT OPP 2006 FERDIG INNEN Andel ferdig 6 år etter oppt. TATT OPP 2007 FERDIG INNEN Andel ferdig 6 år etter oppt. TATT OPP 2008 FERDIG INNEN Andel ferdig 6 år etter oppt. TATT OPP 2009 FERDIG INNEN IKBM % % % % IHA % % % % IPV % % % % Adamstuen % % VetBio % % % % IMT % % % % Andel ferdig 6 år etter oppt. INA % % % % IMV % % % % MiljøTek % % % % HH % % % % ILP % % % % Noragric % % % % SamVit % % % % UMB % % NVH % % NMBU % % 10

221 221 av 229 Vedlegg 1, US-sak 32/2016 Kjønnsbalanse mellom uteksaminerte doktorgradskandidater NMBU arbeider for likestilling mellom kjønnene i både vitenskapelige og ikke-vitenskapelige stillinger. Likestilling i forskning innebærer at kvinner og menn får like muligheter til å kvalifisere seg og utvikle en akademisk karriere. Kjønnsbalanse i akademia vil gi økte kunnskapsressurser, bidra til økt kvalitet i kunnskapsproduksjonen og gjøre forskningen mer troverdig og robust. Forskerutdanningen representerer første trinn i en akademisk karriere. Likestilling mellom kjønnene i forskerutdanningen er derfor viktig. I 2015 var det 60 % kvinner og 40 % menn som gjennomførte en doktorgrad ved NMBU (Figur 3). Dette tilfredsstiller målet om likestilling mellom kjønnene. Kjønnsbalanse uteksaminerte doktorgradskandidater % 60 % Figur 3. Kjønnsbalanse mellom uteksaminerte doktorgradskandidater ved NMBU i Kvinner Menn I 2014 var fordelingen mellom kvinner og menn hhv. 51 % og 49 %. Nasjonalitet hos uteksaminerte doktorgradskandidater Nasjonalitet hos uteksaminerte doktorgradskandidater (Figur 4) er noe endret siden Det er en økning med 5 %-poeng mhp Norge, 3 for Europa og 6 %-poeng for Asia, og en reduksjon på 4 for Afrika og 4 %-poeng for andre land. Fordeling mellom opprinnelsesland uteksaminerte doktorgradskandidater % 12 % 6 % 12 % 4 % 51 % Norge Andre nordiske land Europa Afrika Asia Andre land Figur 4. Fordeling mellom opprinnelsesland for uteksaminerte doktorgradskandidater ved NMBU i

US 23/2016 Rektors resultatmål for 2016

US 23/2016 Rektors resultatmål for 2016 US 23/2016 Rektors resultatmål for 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 14/01294 Vedlegg: Status for rektors resultatmål for 2015 Forslag til vedtak:

Detaljer

Status fra Prosjektstyret

Status fra Prosjektstyret US 22/2016 Status fra Prosjektstyret Universitetsledelsen Saksansvarlig: Olaf Melbø Saksbehandler(e): Trond Furuberg Arkiv nr: 16/01206 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering 01.03.2016 Mari Sundli

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 21.01.2016 Sted: Lysebu hotell Tid: Kl. 09.00 18.00, kombinert styreseminar og styremøte Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad, Camilla Kielland, Jørgen

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 10.03.2016 Sted: Spiserommet, Campus Adamstuen Tid: Kl. 09.00 16.00 Tilstede: Siri B. Hatlen, Camilla Kielland, Jørgen Skeide (unntatt sakene 31-33/2016),

Detaljer

Forberedelse til etatsstyringsmøtet

Forberedelse til etatsstyringsmøtet US 26/2016 Forberedelse til etatsstyringsmøtet Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø/Paul Stray Arkiv nr: 16/01204-1 Forslag til vedtak: Universitetsstyret slutter

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 23.02.2016 Sted: Styrerommet og per telefon Tid: Kl. 09.00 10.00 Tilstede: Siri B. Hatlen, Camilla Kielland (tlf), Jørgen Skeide, Erik Ropstad, Trond Langseth

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 24.11.2016 Sted: Styrerommet i Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 10.00-15.15 Tilstede: Siri B. Hatlen, Thea Klem, Ole Johan R. Holtet, Ruth Haug, Marianne

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 21.01.2016 Sted: Lysebu hotell Tid: Kl. 09.00 18.00, kombinert styreseminar og styremøte Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad, Camilla Kielland, Jørgen

Detaljer

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Bakgrunnsdokument, 12.7.2016 Endring av hovedmodell for styring og ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Universitetsstyret har i møte 19.5.2016, S 23/16 Prosess for vurdering

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET US-sak 18/2015 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 29.01.2015 Sted: Styrerommet, Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-15.10 Tilstede: Siri B. Hatlen, Anne Storset, Camilla Kielland, Morten

Detaljer

Plan for endring av styrings- og ledelsesmodell

Plan for endring av styrings- og ledelsesmodell 1 av 12 US 15/2016 Plan for endring av styrings- og ledelsesmodell Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Overordnet

Detaljer

Styring og ledelse. Valg av rekrutteringsform for rektor fra

Styring og ledelse. Valg av rekrutteringsform for rektor fra US 54/2016 Styring og ledelse. Valg av rekrutteringsform for rektor fra 01.08.17 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Anne Marie Bjørkeng, Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv

Detaljer

Evaluering av dagens styringsmodell

Evaluering av dagens styringsmodell US 98/2015 Evaluering av dagens styringsmodell Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 15/03694-1 Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Prosjekt Campus. Universitetsstyret 22.oktober 2015

Prosjekt Campus. Universitetsstyret 22.oktober 2015 Prosjekt Campus Universitetsstyret 22.oktober 2015 Universitetsstyremøte 22.oktober 2015 2 Prosjektstyret pr. oktober 2015 Prosjektstyreleder: Olaf Melbø Eksternt representant: Nina Kristiansen Professor

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 19.01.2017 Sted: Styrerommet i Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-15.30 Tilstede: Siri B. Hatlen (ikke sak 12/2017), Thea Klem, Ole Johan R. Holtet,

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 18.06.2015 Sted: Styrerommet, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-16.00 Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad (vara for Øystein Evensen), Camilla Kielland,

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET US-sak 27/2017 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 19.01.2017 Sted: Styrerommet i Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-15.30 Tilstede: Siri B. Hatlen (ikke sak 12/2017), Thea Klem, Ole

Detaljer

INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE

INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE 1 av 179 INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE Dato: 16.06.2016 Sted: Spiserommet, bygg 14, Campus Adamstuen Tid: Kl. 08.30-16.00, lunsj kl. 12.00 INNKALLING TIL MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Saksnr. Sakstittel

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 26.11.2015 Sted: Styrerommet, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-16.00 Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad, Camilla Kielland, Jørgen Skeide, Ruth Haug,

Detaljer

Møtebok for Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Tid: fredag 13. februar kl

Møtebok for Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Tid: fredag 13. februar kl Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtebok for Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Tid: fredag 13. februar kl. 09.00 15.30 Til stede: Odd Magne Rødseth (leder),

Detaljer

Tilsetting av rektor. Notat til foreløpig drøfting i US

Tilsetting av rektor. Notat til foreløpig drøfting i US US 86/2016 Tilsetting av rektor. Notat til foreløpig drøfting i US Universitetsledelsen Saksansvarlig: Styreleder Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 16/04133 Vedlegg: 1. Stillingsbeskrivelse

Detaljer

Status fra Prosjektstyret

Status fra Prosjektstyret US 78/2016 Status fra Prosjektstyret Universitetsledelsen Saksansvarlig: Olaf Melbø Saksbehandler(e): Trond Furuberg Arkiv nr: 16/01206- Forslag til vedtak: Saken tas til orientering 31.08.2016 Mari Sundli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15 Til stede: Navn Funksjon Magnus Rindal styreleder ekstern Åshild Nordnes medlem ekstern Inge Myrvoll

Detaljer

Søknad om fritak for instituttstyrer

Søknad om fritak for instituttstyrer FS-128/2013 Søknad om fritak for instituttstyrer Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot Vedlegg: 1. Søknad fra instituttlederne ved NVH 2. Utdrag

Detaljer

Orientering om omorganiseringen

Orientering om omorganiseringen US 9/2017 Orientering om omorganiseringen Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør Siri M. Løksa Saksbehandler(e): Seniorrådgiver Heidi Blom og avdelingsdirektør Jan Olav Aarflot Arkiv

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

Prosjekt Campus US 26.november 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Prosjekt Campus US 26.november 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Prosjekt Campus Universitetsstyremøte 26.november 2015 Prosjekt Campus US 26.november 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Saksliste fra prosjektstyremøtet 11.11.2015 Saksnr. PC 57/2015

Detaljer

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret Vedlagt følger et første utkast til styringsdokument for fellesstyret. Utkastet skal gi en pekepinn på hvordan dette dokumentet kan utformes.

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 20.10.2016 Sted: Spiserommet, bygg 14, Campus Adamstuen Tid: Kl. 10.00-15.50 Tilstede: Siri B. Hatlen (fra kl. 12.15), Thea Klem, Ole Johan R. Holtet,

Detaljer

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole

Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Styreinstruks ved Norges veterinærhøgskole Vedtatt av styret 29.09.2010 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriver rammer for styrets arbeid. Den omhandler styrets ansvar, myndighet, oppgaver

Detaljer

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 07.05.2015 Sted: Gjesteserveringen, Campus Adamstuen Tid: Kl. 09.00-14.40 Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad (vara for Øystein Evensen), Camilla

Detaljer

Styringsmodell for NMBUs øverste ledelse fra

Styringsmodell for NMBUs øverste ledelse fra US 24/2016 Styringsmodell for NMBUs øverste ledelse fra 01.08.17 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Anne Marie Bjørkeng, Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 16/00948

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak

Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak US-SAK NR:7 /2010 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: LISBETH ANDREASSEN ARKIVSAK NR 2004/2051 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Fremgangsmåte for arbeidet med nominasjon

Detaljer

ILNs styreseminar februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle

ILNs styreseminar februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle ILNs styreseminar 13. 14. februar 2017 Om instituttstyrets arbeid, god styrekultur og styremedlemmenes rolle 1 Instituttstyrets mandat: Normalregler for instituttene ved Det humanistiske fakultet 2 Instituttstyret

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger

Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger US 89/2016 Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v. personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler(e): Catherine Caillé,

Detaljer

Referat fra felles IDF-møte: fusjonsprosessen NVH-UMB

Referat fra felles IDF-møte: fusjonsprosessen NVH-UMB Referat fra felles IDF-møte: fusjonsprosessen NVH-UMB Sted: UMB, Styrerommet Tid: fredag 25.1.13, kl. 09.30 13.00 Til stede: Arbeidstakersiden: Arbeidsgiversiden: Fra Sekretariatet: Referent: Saksliste:

Detaljer

Mandat for programråd/studieutvalg

Mandat for programråd/studieutvalg FS-58/203 Mandat for programråd/studieutvalg Møtedato: 29. november 203 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Notat fra prorektor ved NVH, Halvor Hektoen Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

US 108/2016 Tilsetting dekanstillinger. Utlysningstekst

US 108/2016 Tilsetting dekanstillinger. Utlysningstekst US 108/2016 Tilsetting dekanstillinger. Utlysningstekst Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v. personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler(e): Catherine Caillé, Elizabeth de

Detaljer

FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet

FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet Vedlegg Styresak S-11/12 prosjekt rubicon Fellesstyrets saksdokumenter FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet Fellesstyret vedtok i styremøte 29. november 2011 å utsette behandlingen av

Detaljer

UTKAST TIL MØTEREFERAT. Referat fra prosjektstyremøte Prosjekt Campus. MØTETYPE: Prosjektstyremøte Møte 11

UTKAST TIL MØTEREFERAT. Referat fra prosjektstyremøte Prosjekt Campus. MØTETYPE: Prosjektstyremøte Møte 11 UTKAST TIL MØTEREFERAT PROSJEKT: Referat fra prosjektstyremøte Prosjekt Campus SAKSNR: 16/01558 MØTETYPE: Prosjektstyremøte Møte 11 DATO/TID: 06.04.2016 kl. 1200 1500 STED: Adamstuen, Bygg 1, 3.etg, Hemsen

Detaljer

Styring og ledelse. Stillingsbeskrivelse dekanstillinger

Styring og ledelse. Stillingsbeskrivelse dekanstillinger US 63/2016 Styring og ledelse. Stillingsbeskrivelse dekanstillinger Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Heidi Blom Arkiv nr: 16/00948 Forslag til vedtak: Universitetsstyret

Detaljer

US 47/2016 Ubrukte midler 2015

US 47/2016 Ubrukte midler 2015 US 47/2016 Ubrukte midler 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Hans Chr Sundby Arkiv nr: 16/00285 Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar redegjørelsen

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Dato: 20.august 2010 Arkiv: 2010/1186 PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: 28. mai 2010 Tid: Kl.09:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1, 7.etg. Deltakere: Helge Garåsen

Detaljer

Stillingsbeskrivelse prorektorene

Stillingsbeskrivelse prorektorene US 88/2016 Stillingsbeskrivelse prorektorene Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 14/04135 Vedlegg: 1. Stillingsbeskrivelse for prorektor

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

US 40/2017 Evaluering av omorganiseringsprosessen 2016

US 40/2017 Evaluering av omorganiseringsprosessen 2016 US 40/2017 Evaluering av omorganiseringsprosessen 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Heidi Blom og Jan Olav Aarflot Arkiv nr: 16/00966-29 Vedlegg: 1. Notat fra styreleder

Detaljer

Nominasjon av eksterne medlemmer til fellesstyret for NVH og UMB

Nominasjon av eksterne medlemmer til fellesstyret for NVH og UMB US-SAK NR: 8/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2204/1169 Nominasjon av eksterne

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

FU-sak 8 MØTEBOK 11. feb 2016

FU-sak 8 MØTEBOK 11. feb 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskning- og innovasjonssavdelingen Forskningsutvalget møtedato 11.02.2016 For godkjenning per e-post innen 18.02.2016 FU-sak 8 MØTEBOK 11. feb 2016 Møte

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret 3.9.2012 i sak FS-48/12. Revidert 30.1.2013 i sak FS-09/13. 1. Universitetets sentrale organisering 2014

Detaljer

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen.

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen. US-SAK NR: 3/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: REKTOR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 10/1095 Styrets evaluering av eget arbeid

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling Fakultetstyrene og dekaner, prodekan Instituttstyrene og instituttledere Vår ref. 16/00948 Deres ref. Dato 07.07.16 Informasjon

Detaljer

Utredning av fakultetsorganisering: Mandat og oppnevning av UMBs representanter i prosjektgruppe

Utredning av fakultetsorganisering: Mandat og oppnevning av UMBs representanter i prosjektgruppe 1302 1901 US-SAK NR: 170/2009 SAKSANSVARLIG:UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI M LØKSA SAKSBEHANDLER(E): PERSONAL-OG ORGANISASJONSDIREKTØR ELIZABETH DE JONG ARKIVSAK NR: 2009/1462 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Møtenr: 3/2014 Møtedato: 17.06.14 Sak i møtet: 4 a skriftlig orienteringssak Dato: 30.05.2014 Saksnr..: 2014/2303 EIRIHAAK Saker som

Detaljer

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen.

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen. US-SAK NR: 3/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: REKTOR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: Styrets evaluering av eget arbeid Dokumenter:

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 12. mars 2013

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 12. mars 2013 UTKAST MØTEBOK GODKJENNES 30.04.2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEBOK Møte i Universitetsstyret 12. mars 2013 Til stede: Rektor Hans Fredrik Hoen Professor Morten Sørlie

Detaljer

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM

S T Y R E S A K. Styremøte - 16. november 2010. Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM S T Y R E S A K Styremøte - 16. november 2010 Saksnr.: 52/10 STYRINGSFORM KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47) 22 99 55 02 EPOST: KHIO@KHIO.NO

Detaljer

US 105/2016 Tilsetting av rektor. Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst. Oppnevning av utvalg

US 105/2016 Tilsetting av rektor. Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst. Oppnevning av utvalg US 105/2016 Tilsetting av rektor. Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst. Oppnevning av utvalg Universitetsledelsen Saksansvarlig: Styreleder Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 29/16 Møtedato: 17.10.16 Notatdato: 4.10.16 Saksbehandler:Mona Bratlie Sakstittel:

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, UiO Generelt Administrasjonsreglementet tar utgangspunkt i UiOs

Detaljer

Referatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret Til: Universitetsstyret

Referatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret Til: Universitetsstyret Referatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret 28.01.2010 Til: Universitetsstyret Møtedato 28.1. 2010 4/2010 Rutine for behandling av intern varsling av kritikkverdige forhold ved UMB Rutiner

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE UNIVERSITETSSTYRET

PROTOKOLL FRA MØTE UNIVERSITETSSTYRET PROTOKOLL FRA MØTE UNIVERSITETSSTYRET Dato: Tirsdag 28.01.2014 Sted: Campus Adamstuen, Spiserom bygg 14 Tid: 09.00 15.00 (16.00) Tilstede: Alf Bjørseth, Anne Storset, Camilla Kielland, Marianne Harg, Marit

Detaljer

Overordnet plan for finansiering av NMBUs vedlikeholdsetterslep

Overordnet plan for finansiering av NMBUs vedlikeholdsetterslep US-SAK NR: 70/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/ Overordnet plan for finansiering

Detaljer

NMBUs organisasjons- og styringsstruktur Fakultetenes plass i organisasjonsmodellen

NMBUs organisasjons- og styringsstruktur Fakultetenes plass i organisasjonsmodellen NMBUs organisasjons- og styringsstruktur Fakultetenes plass i organisasjonsmodellen AOS234 Studenter i ledelse Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 12 februar, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Styremøte nr. 3/2011 - protokoll

Styremøte nr. 3/2011 - protokoll Vedlegg 1 Sak STY 48/11 Protokoll fra styremøte nr. 3/2011 Styremøte nr. 3/2011 - protokoll Tid: Tirsdag 14. juni 2011. Sted: Møterom Ørneredet HiG, kl. 09 05-16 00 med påfølgende styremiddag på Staur

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design S 16/17 29-30.03.2017 Dato: 23.03.2017 Arkivsaksnr: Valg av ledelsesmodell

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 27. og 28. august 2009 Sem gjestegård

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 27. og 28. august 2009 Sem gjestegård MØTEBOK GODKJENNES UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEBOK Møte i Universitetsstyret 27. og 28. august 2009 Sem gjestegård Til stede: Rektor Knut Hove Professor Anne Marte Tronsmo

Detaljer

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Arbeidet med utviklingsplanen er i forsinket, og dette innebærer at interimsstyret og institusjonsstyrne

Detaljer

MØTEBOK Ekstraordinært e-postmøte i Universitetsstyret

MØTEBOK Ekstraordinært e-postmøte i Universitetsstyret MØTEBOK GODKJENNES 20.5.2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEBOK-30.4.2010 Ekstraordinært e-postmøte i Universitetsstyret Til stede: Rektor Knut Hove Professor Birger Solberg

Detaljer

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Dette reglement bygger på Normalregler for alle grunnenheter ved UiO, vedtatt av Universitetsstyret

Detaljer

I samråd med rektor utformer universitetsdirektøren de endelige spørsmålene på bakgrunn av universitetsstyrets drøfting.

I samråd med rektor utformer universitetsdirektøren de endelige spørsmålene på bakgrunn av universitetsstyrets drøfting. US-SAK NR: 32/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 12/576 Etatsstyringsmøtet

Detaljer

NMBUs styrings- og ledelsesstruktur. AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle,

NMBUs styrings- og ledelsesstruktur. AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle, NMBUs styrings- og ledelsesstruktur AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle, 11.02.15 2 Innhald Styrene sitt formelle ansvar Rollene til råd og utvalg Erfaringar frå studentsynspunkt 3 4 Universitetsstyrets

Detaljer

Retningslinjer for organisering av- og valg ved institutter ved Norges Handelshøyskole

Retningslinjer for organisering av- og valg ved institutter ved Norges Handelshøyskole 1. Instituttordningen Den faglige virksomheten ved høyskolen organiseres i institutter. Hver enkelt av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal tilhøre ett av de følgende institutter: - Institutt

Detaljer

ansatt ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Øystein Andreas Strømsnes medlem student Hege Elise Strømsnes medlem student varamedlem medlem

ansatt ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Øystein Andreas Strømsnes medlem student Hege Elise Strømsnes medlem student varamedlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: 10:00 15.20 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Bodil Børset (til kl 14.50)

Detaljer

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET ADMINISTRASJONSREGLEMENT FOR INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Dette reglement bygger på Normalregler for institutter ved Universitetet i Oslo. Se lenke: http://www.uio.no/om/regelverk/orgadm/normalreglerinstitutter.html

Detaljer

SAKER TIL BEHANDLING

SAKER TIL BEHANDLING MØTEREFERAT Møtedag: Møtested: Til stede: Forfall: STYREMØTE UTKAST 6. november 2013 kl.9.00 12.00 Lysebu, Oslo Ole Jacob Bull (OJB) Ida Børresen (IB) Kristoffer Christiansen (KC) Inger Lise Eid (ILE)

Detaljer

Prosjekt Campus. Universitetsstyremøte 21.januar Universitetsstyremøte 21.januar

Prosjekt Campus. Universitetsstyremøte 21.januar Universitetsstyremøte 21.januar Universitetsstyremøte 21.januar 2016 Universitetsstyremøte 21.januar 2016 2 Presentasjon til universitetsstyremøte 21.januar 2016 Sak Tittel 1 SLP/BUT Historikk 2 Status 3 Utfordringer 4 Driftsutgifter

Detaljer

Protokoll. Tilstede: Styrerepresentanter: Ole Rud, Arild Sørum Stana, Mari Kramprud Arnesen, Dorte Finstad og Jørn Inge Løssfelt

Protokoll. Tilstede: Styrerepresentanter: Ole Rud, Arild Sørum Stana, Mari Kramprud Arnesen, Dorte Finstad og Jørn Inge Løssfelt 20.09.2011 Side 1 av 6 Tilstede: Styrerepresentanter: Ole Rud, Arild Sørum Stana, Mari Kramprud Arnesen, Dorte Finstad og Jørn Inge Løssfelt Administrasjon: Hildegard Johannessen Meldt forfall: Sigurd

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Omorganiseringen. Overgangsordninger

Omorganiseringen. Overgangsordninger US 85/2016 Omorganiseringen. Overgangsordninger Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): POA/Jan Olav Aarflot Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Informasjon sendt ledere,

Detaljer

Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør

Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 5/2010 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2010/9106 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP REKTOR Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 89/18 27.09.2018 Dato: 06.09.2018 Arkivsaksnr: 2017/11775 Forslag til nytt reglement for Universitetsbiblioteket, andre

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22.01.02 og revidert i styremøte den 01.03.06 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1. Møteplan 2 2. Innkalling 2 3. Saksforberedelse m.m. 2 4. Saker

Detaljer

US 55/2016 Etatsstyringsmøtet 2016

US 55/2016 Etatsstyringsmøtet 2016 US 55/2016 Etatsstyringsmøtet 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/01204 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets oppsummering fra etatsstyringsmøtet

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Protokoll fra møte i Universitetsstyret 25.08.2016. Møtet ble holdt i Muséplassen 1 og varte fra kl. 10:00-16:15. Til stede fra Universitetsstyret: Dag Rune Olsen, Kari Amble, Kjersti

Detaljer

Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad, referent Hans Petter Nyberg

Møtet ble ledet av styreleder Lise Iversen Kulbrandstad, referent Hans Petter Nyberg Foreløpig godkjent protokoll fra høgskolestyrets møte 28. februar Saksnr 2011/392 Til stede: Hanne M. Alvsing, Petter Dyndahl (fra kl 15.30), Thomas Engen, Anne Kathrine Fossum (fra kl. 14.45), Marianne

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

US 107/2016 Tilsetting av administrasjonsdirektør. Utlysningstekst

US 107/2016 Tilsetting av administrasjonsdirektør. Utlysningstekst US 107/2016 Tilsetting av administrasjonsdirektør. Utlysningstekst Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 16/04134 Vedlegg: 1. Utlysningstekst

Detaljer