Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Transkript

1 Emneplan XXXXXXX Ungdataverkstedet Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Ungdataverkstedet The Ungdata workshop Master i sosialfag, barnevern og sosialt arbeid 10 stp Høst Norsk Innledning «Ungdataverkstedet» er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag og NOVA. «Ungdataverkstedet» skal være et tverrfaglig emne på masternivå som er åpent og relevant for masterstudenter på flere fakulteter. Ungdata er et pågående forskningsprosjekt administrert av NOVA (se for mer informasjon). Hvert år gjennomfører rundt 100 kommuner og fylker en spørreskjemaundersøkelse blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i sitt område. Studentene som deltar i «Ungdataverkstedet» vil få anledning til å praktisere kunnskap i kvantitativ metode på «ferske» data fra Ungdata-undersøkelsen. Studentene vil også få mulighet til å koble empiriske analyser med tematisk kunnskap om ungdomssosiologiske emner. Etter bestått eksamen vil studentene få mulighet til å presentere sine forskningsresultater overfor aktuell kommune. Spørreskjema som brukes i Ungdata-undersøkelsene består av obligatoriske, valgfrie og egenkomponerte spørsmål. Dette gir mulighet for sammenligning mellom kommuner, samtidig som det åpner for lokal tilpasning. Den obligatoriske delen av spørreskjemaet omfatter spørsmål om foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus og spørsmål om lovbrudd, vold og annen risikoatferd. De valgfrie spørsmålene er ordnet i tilsvarende temabolker, og er utdypende i forhold til spørsmålene i den obligatoriske delen. Fordi undersøkelsene inneholder et bredt spekter av variabler er den tverrfaglig relevant. Så langt har nær 300 kommuner og nesten ungdommer deltatt i undersøkelsen, og mange kommuner har gjennomført undersøkelsen mer enn én gang. Resultatene fra undersøkelsen bruks som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Forkunnskapskrav For masterstudenter fra Master i sosialfag må SFF4100 «Forskningsmetode og design» være gjennomført og bestått for opptak til «Ungdataverkstedet». Søkere fra andre masterstudier må ha fullført og bestått kvantitativ metode på minimum 5 stp. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap

2 Studenten har: Inngående kunnskap om ulike kvantitative analyseformer fordypet kjennskap til et verktøy som brukes i planlegging av ungdomsarbeidet i de fleste norske kommuner inngående kunnskap om sentrale ungdomssosiologiske begreper som identitet, individualisering, forhandling, samt kunnskap om fritid og familieliv, utdanning og sosial ulikhet, helse og risiko. fordypet innsikt i historiske utviklingstrekk og debatter om hvordan ungdomstiden har endret seg de senere årene. Ferdigheter: Studenten kan analysere empirisk forskning om ungdom basert på kvantitative data forstå kvantitative forskningsartikler og tolke tabeller kople den tematiske kunnskapen om ungdom med empiriske analyser på «ferske» data fra Ungdataundersøkelsen. Generell kompetanse: Studenten kan kople teorier om ungdom og kvantitativ metode på en adekvat måte gjennomføre, anvende og formidle kvantitativ forskning til praksisfeltet Arbeids- og undervisningsformer Emnet består av forelesninger, seminarundervising, og gruppeveiledning, totalt ca 24 timer. Hovedvekten ligger på studentaktiv undervisning i verkstedform. Samarbeidet med kommunen beregnes til totalt 4 undervisningstimer. I tillegg kommer obligatoriske møter med praksisfeltet. Undervisningsplan for høsten 2016: Forelesning teori ungdoms hverdagsliv 1 t Forelesning Introduksjon til datamaterialet 1 t Seminarundervisning på Prosjektmøte med kommunen 2 t Forelesning familie, fritid og risiko 2 t Forelesning Forelesning sosial ulikhet, skole og utdanning 2 t Forelesning Forelesning helse og trivsel 2 t Forelesning Praktisk analysearbeid med veiledning (del 1) 4 t Seminarundervisning på Presentasjon av resultater diskusjon (del 1) 2 t Diskusjon, gruppeveiledning Praktisk analysearbeid med veiledning (del 2) 4 t Seminarundervisning på Presentasjon av resultater diskusjon (del 2) 2 t Diskusjon, gruppeveiledning Praktisk del med veiledning - presentasjon av data fra de kvantitative analysene (del 3) 2 t Seminarundervisning på 2

3 Arbeidskrav Det skal gjennomføres et planleggingsmøte med de kommunale samarbeidspartnerne i praksisfeltet ved oppstart av emnet. Fordi Ungdata favner bredt tematisk er flere kommunale sektorer ofte involvert i etterarbeidet med undersøkelsene. Vanlige samarbeidspartnere vil tilhøre sektorer for helse og omsorg, skole og opplæring, sosiale tjenester, politi og forebyggende tjenester. Arbeidet skal organiseres slik at hver kommune inngår et samarbeid med 4-5 studenter som veiledes av én forsker fra NOVA. Hver student skal i samarbeid med kommunen og forskningsveileder velge ut et tematisk avgrenset område som de ønsker å se nærmere på. Planleggingsmøtet, samarbeidet med kommunen og veiledning av en forsker fra NOVA må være gjennomført før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved fravær utover 20% mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk En individuell skriftlig rapport. Rapporten vil utgjøre 10 sider (+/- 10 prosent) inkludert figurer og tabeller. Rapporten skal gjøre bruk av pensumstoffet. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eksamen kan levere en bearbeidet rapport og fremstille seg for ny og utsatt eksamen én gang. Det benyttes en intern og en ekstern sensor på alle besvarelser. Pensum Pensum vil tilsvare omtrent 800 sider, der praktisk veiledning i kvantitativ metode vil utgjøre om lag halvparten av pensum. For øvrig omfatter pensum ungdomssosiologiske emner, samt empirisk baserte forskningsartikler knyttet til ungdomslivets arenaer: 1) familie, fritid og hverdagsliv, 2) skole, utdanning og sosial ulikhet og 3) helse og risiko. Generelle temaer Almquist, Ashir & Brännström (2015). A guide to quantitative methods, Chess: Stockholm (340 lleris, Knud; Katznelson, Noemi; Nielsen, Jens Christian; Sørensen, Niels Ulrik; Simonsen, Birgitte. (2009). Ungdomsliv: mellem individualisering og standardisering. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Kapittel 1 og 2. S (32 Kåre Heggen (2004). Risiko og forhandlinger. Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag kapittel 1 og 2. s (26 Ungdata nasjonale resultater NOVA-rapport 7/15 (112 Elstad, Jon Ivar (2010). Spørreskjemaundersøkelsenes fallgruber. I Album, D. og Hansen, M.N. og Widerberg, K. (Eds.) Metodene våre: eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. S (14 sider) Familie og fritid 3

4 Øia, Tormod og Veste, Viggo (2014) Generasjonskløfta som forsvant Et ungdomsbilde i endring. Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(1): (34 Odd Frank Vaage (2013). Unges dagligliv Unge har mer fritid men savner samvær. Samfunnsspeilet 2/ årgang (7 Jon Ivar Elstad & Kari Stefansen (2014) Social Variations in Perceived Parenting. Styles among Norwegian Adolescents, Child Ind Res (2014) 7: (21 Sletten, Mira Aaboen (2013). Betydningen av å lykkes sosialt i ungdomstiden - er dårlige venner bedre enn ingen venner? I Hammer og Hyggen (red.) "Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenlivet. Oslo: Gyldendal Akademiske. (17 Kristin Huang, Ståle Pallesen, Rune Aune Mentzoni, Daniel Hans, Cecile Schou Andreassen og Helge Molde Dataspillavhengighet en oversikt over utbredelse, måling, korrelater, og behandling. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2015, 15(1):33 50 (17 Mira Aaboen Sletten, Åse Strandbu og Øystein Gilje (2015). Idrett, dataspilling og skole - konkurrerende eller "på lag"? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5: (16 Skole og utdanning Elstad, Jon Ivar og Bakken, Anders (2015). The effects of parental income on Norwegian adolescents' school grades: A sibling analysis. Acta Sociologica. Vol doi: / (17 Elin Borg (2013). Does Working Hard in School Explain Performance Differences between Girls and Boys? A Questionnaire-based Study Comparing Pakistani Students with Majority Group Students in the City of Oslo. Young, 21(2) (21 Kristinn Hegna (2014) Changing educational aspirations in the choice of and transition to post-compulsory schooling a three-wave longitudinal study of Oslo youth, Journal of Youth Studies, 17:5, , DOI: / (21 Marianne Daehlen (2015) Child welfare clients and school satisfaction, European Journal of Social Work, 18:3, , DOI: / (12 Helse og risiko Lars Roar Frøyland og Mira Aaboen Sletten (2012). Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få? En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010 Tidsskrift for ungdomsforskning, 2012, 12(2):43 66 (23 Elin K. Bye (2012). Bruk av alkohol og cannabis blant ungdom i perioden Tidsskrift for ungdomsforskning, 2012, 12(2): (12 Willy Pedersen, Anders Bakken og Tilmann von Soest (2015). Adolescents from affluent city districts drink more alcohol than others. Addiction. 110 (10): , DOI: /add (19 Tilmann von Soest & Lars Wichstrøm (2014). Secular Trends in Depressive Symptoms Among Norwegian Adolescents from 1992 to 2010J Abnorm Child Psychol (2014) 42: (12 Strandbu, Åse, Storvoll, Elisabet og Kvalem, Ingela Lundin.(2007). Endringer fra 1992 til 2002 i selvrapportert slanking og problematiske spisemønster blant ungdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44 (1) s (6 Oddrun Samdal*, Hege Høivik Bye1, Torbjørn Torsheim1, Anne-Siri Fismen, Ellen Haug, Otto R.F. Smith og Bente Wold (2012). Trender i sosial ulikhet i helseatferd. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2012, 12(2): (20 4

5 Christer Hyggen og Cay Gjerustad (2013). Knuste drømmer? Aspirasjoner, yrkeskarriere og mental helse fra ung til voksen. I Hammer og Hyggen (red.) "Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenlivet. Oslo: Gyldendal Akademiske. (17 5