UTFYLLENDE ANKE TIL BORGARTING LAGMANNSRETT. v/ advokatfullmektig Svein Steinfeldt Jervell DALAN Advokatfirma DA PB 1214 Vika

Transkript

1 1 Oslo tingrett Postboks 8023 Dep 0030 Oslo UTFYLLENDE ANKE TIL BORGARTING LAGMANNSRETT Sak nr: TVI-OTI R/08 Ankende part: Villmarksleiren ANS Turid Heidi Dammann Movassbakken 3, 0891 Oslo Prosessfullmektig: Ingen Ankemotpart: Rein Dammann Sørkedalen 824, 0758 Oslo Prosessfullmektig: Advokat Morten Broch Poulson v/ advokatfullmektig Svein Steinfeldt Jervell DALAN Advokatfirma DA PB 1214 Vika Saken gjelder: Utløsning av selskapsandel i ansvarlig selskap mellom to tidligere ektefeller, fastsettelse av gjeld, erstatnings- og vederlagskrav. * * * PROSESSUELT: Turid Heidi Dammann er i dag 29. august 2013 blitt kjent med at tingretten samme dag har sendt saken over til Borgarting lagmannsrett. Derfor sendes dette skriv nå inn i den tilstand det er i. Det tas forbehold om nødvendige rettelser. Formålet er primært å gi substans til anførsel i brev av 27. august 2013 om at tingrettens dom ikke har slik kvalitet som må kreves i relasjon til EMK artikkel 6, hvilket nødvendiggjør adgang til anke. Oslo Tingrett avsa den 2. april 2013 dom i saken. Dommen ble forkynt Turid Heidi Dammann den xxx. Det er inngitt fristavbrytende anke den 10. mai Ankemotparten anket over saksomkostningsfordelingen den 5. mai Tilsvar til denne anken ble inngitt den Samtidig ble det fra denne side bedt om utsatt frist for utfyllende anke over saksbehandling og bevisvurdering. Det ble satt frist til 14. juni I prosesskrift av ble det bedt om utsettelse til tre uker etter at Rein Dammann har utlevert selskapets eiendeler, herunder selskapets korrespondanse og kundeavtaler. Det ble provosert besvart når, hvor og hvordan overlevering kan skje. Jf tingrettens dom i punkt 2 i motsøksmålet. Turid Heidi Dammann har i tiden etter at dommen falt ikke hatt bistand av noen prosessfullmektig. Turid Heidi Dammann mener at hennes prosessfullmektig i tingretten har mishandlet saken, og er dypt fortvilet over den mangelfulle bevisførsel og prosedyre.

2 2 Turid Heidi Dammann har ikke økonomisk mulighet til å betale for advokattjenester, og søkte om fri sakførsel. Dette er avslått. Advokat Austlid, som har påtatt seg å føre Turid Heidi Dammanns side i anken over sakskostnader, ønsker ikke å føre hennes anke. Han var heller ikke involvert i den fristavbrytende anke. Etter bistand fra ADHD-foreningen ved Marianne Oftedal, har Turid Heidi Dammann fått oppnevnt en hjelpeverge, Per Chr Frich. Han tiltrådte funksjonen 4. juli 2013, men dro på ferie etter et innledende møte, og var ikke tilgjengelig før medio august. Det er avtalt at det skal utarbeides en klage over avslagene fra fylkesmannen på fri sakførsel både for tingretten og lagmannsretten og både for ektefelleskiftet og de øvrige saker. I nytt møte etter ferien avtalte ADHD-forenignen å søke etter advokatbistand til Turid Heidi Dammann, og i dag 23. august er det meldt interesse fra Advokatfirmaet Wiersholm. Dette vil bli avklart i løpet av neste uke (uke 34). Den 15. august innga ankemotparten tilsvar til anken med påstand om avvisning. Mandag den 19. august ba Turid Heidi Dammann Oslo Tingrett om veiledning til få satt opp en utfyllende anke. Hun fikk da time hos dommer Geir Grindhaug torsdag den 22. august. Torsdag den 22. august erklærte Geir Grindhaug at Oslo Tingrett nektet å gi slik veiledning. Turid Heidi Dammann har ikke kognitive forutsetninger til å kunne fremlegge sin sak på en måte som kan gi forsvarlig grunnlag for rettsbehandling, i hvert fall ikke uten en betydelig innsats fra den rettsinstans som skal ta i mot slik fremleggelse. Etter dette, søker Enrique Perez-Terron, uten juridisk faglig bakgrunn, med dette å bistå Turid Heidi Dammann igjen. Jeg har ikke kapasitet til å følge opp som en prosessfullmektig, men søker med dette å avhjelpe det som synes å være en akutt situasjon av rettsløshet. Brudd på den europeiske konvensjon om menneskerettigheter, artikkel 6 I møte med tingrettsdommer Geir Grindhaug den 22. august ble Turid Heidi Dammann nektet veiledning til fremleggelse av utvidet anke. Nektelsen ble gitt muntlig. Etter det Turid Heidi Dammanns ledsager Enrique Perez-Terron kunne oppfatte, ble det henvist til forarbeider til tvisteloven, eller muligens en kommentarutgave av tvisteloven, der det skulle fremgå to begrensninger i tingrettens veiledningsplikt. For det første skulle veiledning ikke kunne gis gjentatte ganger. Geir Grindhaug viste til at det allerede var gitt veiledning ved inngivelse av den fristavbrytende anke. For det andre skulle det være slik at det ikke kunne gis veiledning dersom saken var omfattende. Geir Grindhaug viste til at de påstandspunkter som var anket bestod av åtte avgjørelsespunkter, og i tillegg kom nå et niende avgjørelsespunkt ettersom motparten har inngitt tilsvar til den fristavbrytende anke, og krevet at anken ble avvist da den angivelig ikke oppfylte lovens formkrav. Det påpekes at denne side ikke har bistand av en profesjonell prosessfullmektig. Turid Heidi Dammann har ikke midler til å betale for slik bistand, fri sakførsel er avslått, og avslaget er i ferd med å påklages. Det bes om at retten ikke legger for strenge formkrav på anken, men i stedet yter den nødvendige rettledning, slik at sakens utfall ikke bestemmes av ankerens økonomi. Det hevdes at det ville være i strid med den Europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 6, dersom Turid Heidi

3 3 Dammanns anke skulle bli nektet realitetsbehandling. Det vil fremgå av fremstillingen nedenfor at behandlingen i første instans ikke kan sies å oppfylle konvensjonens krav til rettferdig rettergang, og at Turid Heidi Dammann må ha krav på å få prøvet denne anførsel for en rettferdig domstol. Det vises til domsuttalelser fra den Europeiske menneskrettsdomstol (EMD) der økonomisk bistand til sakførsel må gis der hvor prosessuelle krav og hindere gjør dette nødvendig for at tilgangen til domstolene skal være reell og effektiv. Det vises til EMDs dom av 9. oktober 1979 i saken "Airey v. Ireland", der det heter; " whilst Article 6 (1) guarantees to litigants an effective right of access to the courts for the determination of their civil rights and obligations, it leaves to the state a free choice of the means to be used towards this end. The institution of a legal aid scheme which Ireland now envisages in family law constitutes one of those means but there are others such as, for example, a simplification of procedure. In any event, it is not the Court s function to indicate, let alone dictate, which measures should be taken; all that the Convention requires is that an individual should enjoy his effective right of access to the courts in conditions not at variance with Article 6 (1). (Vår fremheving) "... Article 6 (1) may sometimes compel the state to provide for the assistance of a lawyer when such assistance proves indispensable for an effective access to court either because legal representation is rendered compulsory, as is done by the domestic law of certain Contracting States for various types of litigation, or by reason of the complexity of the procedure or of the case." (Vår fremheving) Blant momenter som EMD fant relevante kan også nevnes sakens utspring i en ekteskapskonflikt som medfører følelsesmessig involvering, hvilket kunne påvirke klagerens evne til å fremstille saken for retten etter de krav som stilles til en rettslig fremstilling. Det anføres at all den stund Turid Heidi Dammann ikke er tilkjent noen sakførsel, og helt mangler midler til å finansiere dette, må retten, om ikke den europeiske konvensjon om menneskerettigheter (EMK), artikkel 6, skal bli brutt, legge slik til rette for at Turid Heidi Dammann kan ha reell og effektiv mulighet til å fremme saken, enten ved at retten lemper på formkrav eller gir slik veiledning som Turid Heidi Dammann, hensyntatt hennes kognitive handikapp, har reell og effektiv mulighet til å følge. EMD skal ha fremholdt at EMKs artikkel 6 ikke nødvendigvis tilsier at det skal være helt generell rett til anke i sivile saker, men at den totale prosessen må ha en tilstrekkelig kvalitet. Ankeadgang kan åpenbart være et middel til å oppnå slik kvalitet. Det vil nedenfor påpekes slike feil i tingrettens dom som er uforenlig med en tilstrekkelig kvalitet. Det følger da at dersom ankemulighet ikke er effektivt tilgjengelig for Turid Heidi Dammann, så vil EMKs artikkel 6 likevel være brutt. Brudd på veiledningsplikten Det anføres også at den rettshandling som det søkes veiledning til er en fortsettelse av den rettshandling som det ble gitt veiledning til den Det er således ikke tale om en selvstendig rettshandling.

4 4 Det vises til tvistelovens 12-1 (2) angir at parter uten prosessfullmektig kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i retten. Dette må da også gjelde en utfyllende anke, dersom den er underlagt i det vesentlige de samme formkrav som anken. Det anføres at dersom den fristavbrytende anke skulle ha slike mangler at det kan lede til avvisning av anken, så må retten gi nødvendig veiledning til fullføring. Dette taler også for at det ikke utgjør en gjentatt bistand. Hva angår at veiledningen ikke kan være omfattende, anføres at dette ikke fremgår av lovteksten. Det bestrides at dette kan være noe lovgiver har lagt til grunn i den endelige lovteksten. Det ville stride mot hele lovens ånd og formål å legge inn en slik begrensning. Det vil uansett medføre brudd på EMK artikkel 6, som redegjort for ovenfor. Det minnes om at lov om menneskerettigheter skal ha forrang foran andre lover. Tvistelovens 11-5 (7) angir at veiledning skal gis på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk. Men allerede den omstendighet at bistanden gis av en annen tingrettsdommer enn den som administrerer saken utgjør et vern mot at administrator skulle bli for involvert på én side. Dertil kommer at det dreier seg om en anke til lagmannsretten, altså en annen domstol enn den som skal gi bistand. Det kan da ikke være troverdig at det ikke skulle være mulig å gi den nødvendige bistand. Retten må uansett veie dette hensyn mot tvistelovens øvrige bestemmelser, herunder 11-5(1) første punktum og 11-5(3), så vel som hensynet til Turid Heidi Dammanns rettssikkerhet og det forhold at fylkesmannen så langt har avskåret rettshjelp. Dommen beskylder Turid Heidi Dammann for kriminelle forhold Det fremgår av dommen at retten "er overbevist" om Turid Heidi Dammanns deltakelse i skatteunndragelse. Retten har også forutsatt at Turid Heidi Dammann har innrettet seg for å motta pensjon hun ikke ville ha vært berettiget til om fullstendig informasjon var gitt til myndighetene. Det anføres at Turid Heidi Dammann da har et særlig tungtveiende behov for å få dette prøvet på nytt. Ankeren har ikke hatt noen effektiv mulighet Jeg vil til slutt i denne sammenheng foregripe den mulige innvending at Turid Heidi Dammann skulle ha hatt tilstrekkelig bistand fra meg, eller endog at hun skulle ha klart å gjøre mer selv. Turid Heidi Dammann har betydelige kognitive handikapp, og er i mange henseender å betrakte som en funksjonell analfabet. Dette drøftes i større detalj nedenfor, og har også vært et tema i tingretten. Det anføres at jeg, Enrique Perez-Terron, har funnet det ytterst utfordrende å dekonstruere den argumentasjon Turid Heidi Dammann står over for, så vel i motpartens anførsler som i den foreliggende dom. Jeg har følt meg fullstendig maktstjålet og stum, overfor en virkelighetsoppfatning så fjern og absurd i forhold til de fremlagte kjensgjerninger, at en knapt vet hvor en skal begynne. Jeg har nå kjent Turid Heidi Dammann i tre år; de samtaler jeg har hatt med mennesker som har kjent henne siden barndommen, har fullstendig bekreftet så vel det som Turid Heidi Dammann har fortalt meg om sin bakgrunn, så vel som en fullstendig innforståtthet hos disse vitnene, med de begrensninger som Turid Heidi Dammanns kognitive og psykiske handikapp legger.

5 5 Jeg kan ikke annet enn å stille meg fullstendig uforstående til de observasjoner som dommer Gard i dommen synes å mene han har gjort av Turid Heidi Dammanns "opptreden i saken", i skarp strid med vitnesbyrd i retten fra vitnene psykolog Odd Runar Gulbrandsen og forsker og professor i nevropsykologi Merete Glenne Øye. Jeg kan derfor ikke annet enn å anføre på det innstendigste at det for meg er helt åpenbart og utvilsomt at Turid Heidi Dammann er fullstendig avskåret fra å fremme sin sak på en meningsfull og effektiv måte, uten omfattende bistand. Turid Heidi Dammann har heller ikke kunnet få tilstrekkelig bistand hos meg. Uansett hva retten måtte mene om mine muligheter til å bistå Turid Heidi Dammann i tilstrekkelig grad, så er ikke dette verken noen plikt som retten kan pålegge meg, eller noe som jeg har hatt mulighet til å forene med ivaretakelse av mine egne behov. Det er uansett ikke noe som Turid Heidi Dammann kan bebreides for at hun ikke har fått. Om oppfyllelse av lovens krav til en anke Ankemotparten har anført at den fristavbrytende anke ikke oppfyller lovens krav og påstår at anken avvises. Det bestrides at den fristavbrytende anke ikke skulle tilfredsstille lovens krav. Anken angir feilene i tingrettens avgjørelse så langt som dette er mulig for Turid Heidi Dammann, gitt hennes evner. Turid Heidi Dammann har ingen mulighet til å strukturere stoff av noe omfang. Turid Heidi Dammann fikk time hos dommerfullmektig Jon Sverdrup Efjestad sent på ettermiddagen, og det var helt klart at det ikke forelå noe tilbud om en slik bistand til utformingen som kunne utgjøre en strukturering av alle de anførsler Turid Heidi Dammann hadde. Likevel inneholder anken de momenter som er angitt i tvistelovens 29-9 (3), litra a-g. Bevisene vil bestå i ny fremleggelse av de samme bevis som for tingretten, med en større utdypning av hvordan de er å forstå. Dertil kommer en tilstrekkelig utspørring av vitner som ikke fikk tilstrekkelig tid. Dette er ankemotparten kjent med i og med begjæringen om reassumering. I tillegg vil det bli ført ytterligere vitner for å utdype hvordan maktrelasjonen mellom partene fungerte i praksis, og det vil bli utarbeidet en revisorrapport som vil bekrefte regnskapsmessige forhold. Det påpekes at anketidspunktet ikke utgjør siste frist for å anmelde bevistilbud, det er jo normalt å oppdage eller utarbeide nye bevis under saksforberedelsen. Derfor kan det ikke være noen avgjørende mangel at bevisene ikke er uttrykkelig nevnt. Litra i og j kunne ikke angis meningsfullt på det daværende tidspunkt. SAKSBEHANDLINGEN Tidsnød Tidsnøden gir anledning til to anførsler om saksbehandlingsfeil. For det første har rettens administrator ikke fulgt tvistelovens 9-13 (2) siste punktum, da motparten i særlig utstrekning gikk ut over sin tid. Dernest skulle rettens administrator ha forstått at han ikke evnet å ta til seg innholdet ved en slik forsert fremstilling.

6 6 Hovedforhandlingene ble sterkt preget av tidsnød. Allerede første dag åpnet dommer Torjus Gard saken med å uttale at han lenge hadde vært bekymret for om det var satt av tilstrekkelig tid til saken. Partenes prosessfullmektiger hadde lagt frem en tidsplan, og dommeren antok derfor at tiden ville strekke til. Men allerede åpningen av forhandlingene overskred tidsplanen. Rein Dammanns prosessfullmektigs innledningsforedrag begynte 10 minutter etter skjema og varte 50 minutter lenger enn avtalt. Turid Heidi Dammanns prosessfullmektigs foredrag overskred tidsplanen med 53 minutter. Imidlertid må dette sees i sammenheng med de stadige avbrytelser. Det pekes særlig på at da Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig nevnte at vitnet Enrique Perez-Terron, som hadde studert regnskapene, skulle gjennomgå sine funn, medgikk det hele tolv minutter til dommerens erklæring av at han ikke var glad i at vitner prosederer. Også Rein Dammanns forklaring tok lenger tid enn det som var oppsatt i planen. Han var satt opp med to timer, men brukte to timer og 46 minutter. Turid Heidi Dammann var satt opp med kun 1,5 timer til sin egentlige partsforklaring, og 30 minutter til å vise fotografier fra Villmarksleiren og annen fotografisk bevismateriale. Hun ble nektet å gå over tiden, til tross for at det bør ha vært åpenbart at hennes forklaring ble sterkt hemmet av hun, til tross for sine kognitive handikapp, måtte redegjøre for følelsesmessig kompliserte og sårbare forhold, på en meget summarisk måte. Det var også helt klart at Turid Heidi Dammann ved tidens utløp fortsatt hadde mange fotografier igjen å vise, og at hennes påpekninger av hva bildene dokumenterte, ble redusert til rene stikkord. Vitnet Enrique Perez-Terron skulle etter tidsplanen begynne sin forklaring 12:40-15:30, to timer og femti minutter. Da han slapp til var det 13 minutter igjen av dagen. Retten avviste å motta de informasjoner vitnet fremla, og krevde å få en skriftlig redegjørelse. Vitnet tilbød seg å skrive tallene opp på tavlen. Retten avviste dette med at den ikke kunne ta tavlen med seg. (Det var også en "flipover", retten hadde kunne tatt med seg arkene fra den.) Dermed gikk i realiteten disse minuttene også tapt. I løpet av forhandlingene tok Turid Heidi Dammann opp med dommeren i retten at tiden var alt for knapp til forsvarlig vitneførsel, og hun ba om at det måtte ordnes mer tid. Det er ikke korrekt slik det er ført i rettsboken at Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig gjorde dette. Det er også villedende når rettsboken sier at begjæringen om mer tid ble frafalt. Retten spurte Turid Heidi Dammann om hun ønsket en stansning. Turid Heidi Dammann måtte spørre hva det var, og fikk forklart, at dersom retten skulle finne å innvilge dette, så ville retten bli hevet og innkalt til nye forhandlinger, kanskje om noen måneder. Det fremkom at dette kunne innebære at hele saken måtte tas forfra, med nye innledningsforedrag og partsforklaringer, osv. Turid Heidi Dammann gjentok flere ganger at det hun ønsket var flere timer til de pågående forhandlingene, eventuelt en snarlig fortsettelse. Turid Heidi Dammann ba om ti minutter til å drøfte dette med sin prosessfullmektig, men retten nektet. I løpet av dette, forhold Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig seg i det vesentlige helt taus.

7 7 Det anføres prinsipalt at sakens mangelfulle opplysning som følge av tidsnød, utgjør en saksbehandlingsfeil. Det vil bli påvist i samband med anførsler nedenfor om feil ved bevisvurderingen at denne tidsnød må sterkt ha bidratt til at retten i realiteten ikke har fått med seg hva denne sides anførsler bestod i Motparten har også anført at Turid Heidi Dammann kom for sent dag to og dag tre. Det riktige er dag tre og fire. Dag tre gikk 35 minutter tapt etter at hennes bil gled av veien og måtte få hjelp til å trekkes tilbake. Dag fire var det fem minutter. Dag fire skulle vi imidlertid ikke vitne, så i relasjon til spørsmålet om vi fikk for liten tid til å presentere vår sak, er det irrelevant at vi kom 5 minutter for sent. Da vi ankom var også vitnet Peter Straumann allerede i gang med sin forklaring. Urimelig krav til forutseenhet Det må påpekes at Turid Heidi Dammann fikk en langt større bevisbyrde enn motparten. Det må også påpekes at Rein Dammann i svært liten utstrekning hadde bidratt til å opplyse saken før hovedforhandling ved at han i liten utstrekning hadde besvart provokasjoner. Han var kjent med Turid Heidi Dammanns fremstilling av saken siden tilsvaret og motsøksmålet av 14. juni 2011, herunder særlig utførlig fremstilt i "hjelpeskrivet". Likevel fikk ikke denne side vite noe vesentlig om hvordan han stilte seg til de faktiske anførslene før i prosesskrivet av 28. januar Selv da var svarene mangelfulle: Som et eksempel kan anføre at Turid Heidi Dammann hadde anført at et stort antall regnskapsbilag viste utgifter som måtte være selskapet uvedkommende. Rein Dammann benektet dette i prosesskrivet og hevdet at det allerede var redegjort for dette(!) Imidlertid innrømmet han og vitnet Amundsen under rettssaken at Turid Heidi Dammanns fremstilling hadde vært riktig. I prosesskrivet 28 januar anførte Rein Dammann endog at de virksomhetsfremmede utgiftsbilagene ikke skulle ha medført at midler gikk ut av selskapet. Dette var ikke riktig all den stund han vitterlig hadde kreditert sin privatkonto i regnskapet med utgiftenes beløp, hvilket reduserer selskapets balanse tilsvarende. Dette medførte et stort arbeid for Turid Heidi Dammanns hjelpere som måtte granske alle spor på nytt i tilfelle det skulle vært oversett en korreksjon eller tilbakeføring. Det medførte også at Turid Heidi Dammanns side måtte forberede seg særlig på å møte en hvilken som helst overraskelse på dette punkt under hovedforhandlingen. Tilsvarende var det fra Turid Heidi Dammanns side anført at den sterke reduksjonen i ekteparets formue i perioden utgjorde en illojal svekkelse av det senere delingsgrunnlaget, og påviste i detalj hvordan formuen i følge selvangivelser var redusert år for år, og hvordan reduksjonene ikke kunne forklares med investeringer i Villmarksleiren. I prosesskrivet av ble dette kun møtt med at de forsvunne midlene var gått med "i den generelle familieøkonomien." Det handlet om årlig til kroner utover det normale livsopphold. Gitt at Turid Heidi Dammann søkte å føre vitnebevis for at familien hadde levd under en særlig streng nøysomhet og nøkternhet, og at Rein Dammann alltid hadde påpekt at de hadde dårlig økonomi, fremstår det som usannsynlig at ikke Rein Dammann skulle kunne huske noe mer konkret enn dette. Summen av disse forhold har gjort at Turid Heidi Dammanns bevisbyrde ble langt mer omfattende enn det som med rimelighet kunne forutses. Denne side finner det urimelig at man på det tidspunkt at antall dager i retten skal avtales, skal måtte ta høyde for at absolutt ingen del av påstandsgrunnlaget vil vise seg å være omforent. Da antall rettsdager ble besluttet var saken ikke

8 8 kommet tilstrekkelig langt i saksforberedelsen til at Turid Heidi Dammann eller prosessfullmektig kunne vite at 4 dager ikke ble tilstrekkelig. Det vises også til at retten lenge hadde vært bekymret for om antall dager var tilstrekkelig. Retten burde da tidlig ha tatt opp dette med prosessfullmektigene, og omberammet. En rekke av anførslene nedenfor om feil ved bevisvurderingen, må også antas å henge sammen med at faktum og bevis ikke ble forsvarlig belyst på grunn av den alt for stramme tiden. Det synes dermed klart at tidsnøden har fått følger for domsresultatet, jf tvisteloven første ledd Manglende oppfølgin av ubesvarte provokasjoner Det anføres at rettens manglende oppfølgning av Heidi Dammanns provokasjoner er en saksbehandlingsfeil. Retten oppfylte ikke sin plikt til aktiv saksforberedelse. I provokasjon 7, prosesskriv av , ble det bedt om en forklaring på hvorfor Turid Heidi Dammann i 2005 ikke fikk de ,- i lønn/arbeidsgodtgjørelse, som hun hadde krevet, jf regnskapsbilag og Rein Dammanns notat om telefonsamtale. Dette er ikke berørt verken i motpartens prosesskriv eller i dommen. Krav ikke behandlet Tingretten har ikke nevnt med ett ord i dommen, mitt krav om erstatning for tapt inntekt som følge av at Rein Dammann umuliggjorde fortsatt drift. Det vises til hjelpeskrivet som var vedlagt tilsvaret og motsøksmålet av 10.mai 2011, punkt 5.1, gjengitt på side 554 i faktisk utdrag til tingretten. Kravets poster summerte til kr ,-. Det anføres at dette er en saksbehandlingsfeil. Mangelfulle domsgrunner Tingrettens dom er på en rekke punkter mangelfull ved at det ikke er mulig å lese ut av dommen hvilken bevisvurdering den bygger på. Det konkluderes i strid med andre fremlagte bevis, uten at disse andre bevis over hodet er nevnt i dommen. Dette gjelder ikke minst der hvor retten har kommet til at Turid Heidi Dammanns kognitive handikapp ikke har hatt noen betydning. Retten skrev for eksempel "Det er anført at Turid Heidi Dammann har en ADHD diagnose og en posttraumatisk stresslidelse som gir henne et handicap når det gjelder tallforståelse og teoretisk tilnærming. Hennes opptreden i forbindelse med saken tyder likevel ikke på at det har hatt noen betydning. Turid Heidi Dammanns handikap og underleggende posisjon i forhold til Rein Dammann ble belyst av flere vitner og var et viktig bevistema fordi det var nødvendig for å forstå de reelle forholdene hva gjelder de fleste øvrige påstandsgrunnlag. Likevel er dette helt overfladisk kommentert på denne måten. BEVISVURDERINGEN Sentralt i den bevisvurderingen som er gjort i tingrettens dom, synes å stå at retten har valgt ikke å tro det mest sentrale forhold som Turid Heidi Dammann har søkt å beskrive.

9 9 Krav til bevisstyrke Motparten har anført at Turid Heidi Dammanns bevisbyrde må være høyere ettersom hennes anførsler innebærer straffbare forhold på Rein Dammanns hånd. Imidlertid har Rein Dammann i løpet av forhandlingene innrømmet flere av disse forhold. Rettens konklusjoner har gjort Turid Heidi Dammann delaktig i straffbare forhold. Det kan ikke sees at retten har innsett at også Turid Heidi Dammann må ha krav på at det legges en streng norm på bevisbyrden i slike spørsmål. Tingretten nevner ikke motpartens anførsel om krav til bevisstyrke i sin drøftelse av saken. Dette er også en saksbehandlingsfeil, da det ikke er mulig å lese ut av dommen om retten har lagt til grunn en norm om sannsynlighetsovervekt, eller en strengere norm. Ankemotparten selv i sitt påstandsgrunnlag forutsatt at Turid Heidi Dammann skulle ha vært delaktig i flere av disse straffbare forholdene, og det later til at det er dette retten også har kommet til. Dertil skulle Turid Heidi Dammann, dersom ankemotpartens påstandsgrunnlag hadde vært riktig, ha mottatt mer i uførepensjon enn hun var berettiget til. Dette betyr at Turid Heidi Dammann er beskyldt for trygdemisbruk, og retten synes også her å ha lagt dette til grunn. Dermed må det samme prinsippet gjøres gjeldende den andre veien, at også Turid Heidi Dammanns rettssikkerhet må tilsi at beviskravet for disse anførslene må være høyere. Rein Dammann innrømmet både unnlatelse av å bokføre kontantsalg, så vel som utgiftsføring av selskapet uvedkommende utgifter, herunder Amundsens private terrasse, og uregulert bygging av en hytte på annen manns grunn i Nordmarka. Dette er noe som normalt får stor vekt også i de rene straffesaker. Tingretten har valgt å tro på Rein Dammanns implikasjon av Turid Heidi Dammann, uten at det kan sees nevnt ett eneste bevis av betydning. Det er en saksbehandlingsfeil at det ikke lar seg lese ut av dommen hvordan retten har funnet dette bevist, ut over ytterst vage henvisninger til "Turid Heidi Dammanns handlemåte i saken", og lignende. Det er også en saksbehandlingsfeil at det ikke fremgår av dommen om retten har anvendt en sannsynlighetsovervekt eller en strengere bevisnorm når den har funnet å legge til grunn at Turid Heidi Dammann skal ha vært delaktig i hva som i realiteten utgjør både skatteunndragelse og trygdemisbruk. Turid Heidi Dammanns handikapp Vitnet psykolog Odd Runar Gulbrandsen innledet sin forklaring med at Turid Heidi Dammann prmært hadde en omfattende angstproblematikk. Vitnet Enrique Perez-Terron søkte også å beskrive Turid Heidi Dammanns arbeid med denne problematikk og den utvikling han hadde sett hos henne. Likevel er ordet "angst" ikke til stede i tingrettens dom. Det eneste er leddet "i angstskapende og stressende situasjoner", som ikke beskriver Turid Heidi Dammann sin problematikk men kun situasjoner der hennes sekundære problemer skulle ha gjort seg gjeldende, se dommens side 3, avsnittet som begynner "Turid Heidi Dammann har diagnosen". Det er intet i tingrettens dom som røper at tingretten har forstått den rette sammenheng i Turid Heidi Dammanns problemer. Tingretten innleder gjengivelsen av Turid Heidi Dammanns påstandsgrunnlag med en referanse til Turid Heidi Dammanns angivelige "ønske om å leve i pakt med naturen." Dette er dessverre en floskel som ikke kommer fra Turid Heidi Dammann. Turid Heidi Dammann behøvde slett ikke starte en villmarksleir for å "leve i pakt med naturen" om det var det hun ønsket. Den rette sammenheng er at Turid Heidi Dammann hadde observert at hennes

10 10 angstlidelse ikke gjorde seg gjeldende når hun var i naturen. Dette åpnet for den mulighet at hun kunne komme i arbeid og av trygd, ved å starte en villmarksleir og utvikle konsepter basert på sine erfaringer fra blant annet reisene i Grønnland og Alaska da hun var ung. Rettens gjengivelse av Gulbrandsens forklaring inneholder også denne passus: "... Gulbrandsen har forklart at Turid Heidi Dammann også har en avhengighetslidelse idet hun er avhengig av en annen person som hun kan lene seg på." Dette vitner ikke om noen forståelse som egner seg til å bygge slutninger på. Turid Heidi Dammann er ikke avhengig av å lene seg på noen, mer enn andre. Men hun har utviklet en idylliserende, symbiose-søkende og avhengig personlighetstype. Dette gjør at hun er særlig utsatt for å la seg manipulere av andre. Dette må sees i sammenheng med det som vitnet Eva Gilde, som i sin skriftlige redegjørelse som ble vedlagt begjæringen om reassumering: "...Det virket også som du var redd Rein. Du turde ikke si ham imot, og sa ofte at jeg er gift med ham og derfor må jeg stole på han. Og ting som jeg så, ble overhørt, da du ikke kunne bære det. (...) Du fant deg i alt Rein sa. Jeg prøvde å få deg til å reise kjærringa gang på gang, men du torde ikke." (Min utheving). Mitt eget vitnesbyrd ble også amputert på dette området. Også Therese Graff skulle vitne om Turid Heidi Dammanns angstproblematikk. Før jeg engasjerte meg i å bistå henne fra sommeren 2010, hadde Heidi måttet tilkalle Therese Graff når hun fikk mail fra Rein Dammann. Også jeg har sett henne stå helt stiv av skrekk et stykke ut i rommet og pekte på datamaskinen etter at hun hadde oppdaget en ny e-post fra Rein Dammann. Dommen inneholder ingen referanser til de voldstrusler som har latt seg dokumentere. Turid Heidi Dammann har to ganger politianmeldt Rein Dammann for truende fremferd og tekstmeldinger, hver gang på venners tilskyndelse. Therese Graff vitnet om dette. Turid Heidi Dammann hadde også ringt vitnet Heidi Samuelsen etter en voldsepisode. Men Turid Heidi Dammanns vanskeligheter begynte ikke der. Rein Dammann slo henne allerede da hun gikk gravid med det andre barnet. Etter dette ble hun "snill" når hun været fare. Det anføres videre at Turid Heidi Dammann oppleves som en funksjonell analfabet. Dette omfatter ikke så meget den umiddelbare evnen til å lese, ord for ord. Det gjelder primært evnen til å ta til seg innholdet i tekster. Dette er også gjenspeilet i det kunnskapsnivå om verden som kommer til uttrykk. Likevel må det understrekes at Turid Heidi Dammann har gjennomgått en formidabel utvikling i løpet av de tre siste årene. Dette er bør ikke overraske noen. Turid Heidi Dammann fikk stilt ADHDdiagnosen i Da først fikk hun medisiner som kunne hjelpe henne til å gjenvinne noe av den strukturerende funksjon som er så svekket i denne lidelsen. Men når prosessen er startet, er veien frem svært lang. Man skal avlære uhensiktmessige mestringsstrategier og unngåelsesstrategier en har utviklet gjennom et langt liv, og oppdage og utvikle nye mestringsteknikker som nå er blitt mulige. Jeg kunne ha vitnet nærmere om dette dersom det var tid, og dersom retten ønsket å høre dette. Likevel er det helt misforstått å tolke alle disse underliggende utfordringene for Turid Heidi Dammann som at hun skulle vært mentalt tilbakestående. Tingretten skrev på side 14 i dommen, annet avsnitt: "Det er anført at Turid Heidi Dammann har en ADHD diagnose og en posttraumatisk stresslidelse som gir henne et handicap når det gjelder tallforståelse og teoretisk tilnærming. Hennes opptreden i forbindelse med saken tyder likevel ikke på

11 11 at det har hatt noen betydning. Gjennom sin aktive deltagelse i driften av Villmarksleiren må hun ha fått en forståelse av de økonomiske sider av virksomheten selv om det var en viss arbeidsfordeling mellom partene." Dette har tingretten skrevet i tilknytning til kravet om vederlag for de forsvunne to millioner kroner i årene 1999 til 2001, altså under oppstarten av selskapet. Det er vanskelig å se hva retten her mener. Det er uforståelig hva det siktes til med uttrykket "hennes opptreden i forbindelse med saken." Det er også uforståelig hvilken konkrete innsikt retten mener at Turid Heidi Dammann må ha fått gjennom sin "aktive deltakelse." Jeg har vært med på seks arrangementer i leiren etter at Rein Dammann trakk seg ut. Turid Heidi Dammann har et fantastisk grep om alt det praktiske. Men jeg kan ikke se hvordan hun skulle kunne få innsikt i kostnadsbildet, eller inntektsbildet, i den daglige drift. Langt mindre kan jeg da se hvordan denne deltakelse skulle gitt henne den innsikt som var nødvendig for å forutse hvor mye som ville gå med av midlene fra salget av boligen i Stjerneveien, til oppstarten av leiren. Selv Rein Dammann har ikke hatt oversikt over støttemidlene selskapet fikk. I en oversikt Rein Dammann laget i 2006, er det kun gjort rede for ca ,-, mens jeg har funnet godt over ,-. Utgiftene omfattet slike ting som å anlegge en halv kilometer med ny skogsbilvei, planering og fylling av deler av leirområdet, innkjøp og nedgraving av septikktank, sying av teltduk til wigwam etter formen på reisverket, og mange andre ting. Dette er ting som ligger langt utenfor de flestes erfaringsverden, Det må være få mennesker i landet som kan ha noen særlig klar forestilling om hva slike ting koster. Det er uforståelig hvorfor tingretten har kommet til at Turid Heidi Dammann må ha fått en slik forståelse av de økonomiske sider av virksomheten, som er relevant for påstandspunktet om vederlag. Uansett så trodde ikke Turid Heidi Dammann at midlene ble brukt opp i leiren. Hun trodde de fortsatt hadde pengene og at Rein trakk av disse pengene når han betalte regninger. Hun var derfor meget forbauset da hun ble fortalt, mange år senere, at det var tatt opp en rekke lån både i leiren og privat. Da fikk hun også å vite at pengene var brukt i leiren. Ettersom dette var flere år senere, er det urimelig å vente at THD skulle ha visst med sikkerhet at dette ikke kunne være riktig. Først etter at jeg hadde gjennomgått regnskapene ble det klart at midlene fra salget av Stjerneveien i minimal grad var medgått til det som hadde vært formålet med salget. Det bør huskes at selv når to biter i puslespillet er for hånden hver for seg, er det ikke gitt at en ser sammenhengen. En vet ikke alltid å stille de riktige spørsmålene. Jeg visste i utgangspunktet ikke om salget av Stjerneveien. Jeg så ikke spor av de pengene i regnskapet, men visste ikke at de skulle ha vært der. Turid Heidi Dammann visste ikke at jeg ikke så spor av disse pengene, og tenkte ikke uten videre på å spørre etter dem. Dette har vært et meget stort puslespill med svært mange biter. Likevel er det langt viktigere å forstå at Turid Heidi Dammann har levd i en absurd verden, full av selvmotsigelser som det var farlig å stille spørsmålstegn ved. Turid Heidi Dammann var vant til, fra barnsben, at det var meget hun ikke forstod som andre forstod. Hun var vant til at hennes nærmeste ble flaue over henne eller irriterte på henne. Derfor ringte ikke alarmklokkene når Rein Dammann sa ting som var vanskelig å forene med hva hun ellers visste eller trodde. Hun aksepterte den

12 12 grunnleggende premiss, at Rein Dammann, i likhet med hans far, var en profet for den høye moral så vel som for ivaretakelsen av miljø og fremtid. Tingrettens henvisning til Turid Heidi Dammanns "opptreden i forbindelse med saken" er vanskelig å gi et konkret innhold, men synes under enhver omstendighet å knytte seg til forhold som ligger 12 år senere i tid enn det som er bakgrunnen for påstandspunktet. Dette tyder på at tingretten ikke har forstått den utvikling som Turid Heidi Dammann har gjennomgått etter at hun begynte å få medisiner for sin ADHD-lidelse. Jeg mangler dessverre et godt ord eller uttrykk som på en konsis måte utrykker den situasjon som Turid Heidi Dammann befant seg i helt frem til høsten 2009, og som hun sakte og gradvis har arbediet seg ut av siden. Jeg ber da om forståelse for at jeg bruker flere ord, og dertil går omveien om referanser til kjente fenomener i vår samtid. Det er vel kjent at mange kvinner som blir slått går tilbake til sine overgripere. Dette setter hjelpeapparatet i en vanskelig situasjon. Samtidig peker dette mot en virkelighet som også tingretten må ta inn over seg: angst har stor makt, og den fungerer ikke slik vi helst ville forestille oss. Det er også vel kjent at da en bankraner tok tre bankansatte som gisler i Norrmalmstorg i Stockholm i 1973, syntes gislene å ha større tillit til overgriperen enn til politiet, og da ikke på grunn av noen åpenbare uansvarlighet fra politiets side. Turid Heidi Dammann har vært i en situasjon der hun ikke har hatt "råd til" å trekke de naturlige konklusjoner. Hun har i stedet i det aller lengste trodd dogmatisk på Rein Dammanns ord og påstander, også når hun samtidig var meget frustrert over hvordan han behandlet henne og over alt det som hun opplevde som urimelig. Selv i lang tid etter at den regelmessige kontakten mellom partene ble redusert etter hendelsene høsten 2009 og vinteren 2010, fortsatte Turid Heidi Dammann å vise en kombinasjon av stor angst for Rein Dammann, hans sinne og hva han kunne gjøre, samtidig som hun fortsatte å unnskylde og forsvare ham, og dertil glemme alle problemer og "smelte" dersom hun fant så meget som ett forsonlig ord i en ny eller eldre e-post. Å komme ut av et slikt psykisk fangenskap tar åpenbart lang tid. Det er for meg en fullstendig klar progresjon i den utvikling som fremkommer i Turid Heidi Dammanns historie. Leirens aktivitet tok seg opp for alvor i årene At det i følge Rein Dammanns svar til henne likevel ikke var mulig for Turid Heidi Dammann å gjøre noen uttak, var forunderlig, men Turid Heidi Dammann slo seg likevel til tåls. Den tanke at Rein Dammann skulle aktivt lyve for henne og føre henne bak lyset, krysset henne ikke eller hun kunne ikke, med Eve Gildes ord, "bære det". Likevel må en viss frustrasjon har arbeidet i henne. Turid Heidi Dammann har fortalt om en samtale med Tore Holtskog, en kjent bedriftsrådgiver, som bekreftet Rein Dammanns påstand om at det tok lang tid å etablere driftsoverskudd i en bedrift. Likevel må det ha vært et uttrykk for denne utviklingen da hun i 2005 fikk høre av Rein Dammann at jo, det var noe overskudd, men ikke nok til at hun kunne få lønn, for da ville hun miste trygden og da ville de ikke klare seg. Da ville selskapet bli lagt ned. Turid Heidi Dammann fikk rede på at hun kunne tjene opp til Folketrygdens grunnbeløp kr ,- før hennes trygd ble avkortet. Da krevde hun dette. Hun hadde også fått høre om pensjonspoeng, og var frustrert over at hun aldri kom i gang med å tjene opp pensjonspoeng. I mine samtaler med Turid Heidi Dammann har dette med pensjonspoengene hver gang vært et særlig sårt punkt.

13 13 Det er fremlagt dokumentasjon på at Turid Heidi Dammann ringte regnskapsfører Watterud og krevde at hun skulle ha kr ,- i "lønn". Rettere sagt, det er et brev i regnskapet som Rein Dammann har skrevet, der han refererer til denne samtalen og bekrefter at hun skal ha ,-. Det fremgår helt klart av brevets tone at en slik direkte kontakt mellom Turid Heidi Dammann og regnskapsfører ikke var hverdagskost. Dersom Turid Heidi Dammann og Rein Dammann hadde hatt et likeverdig forhold, ville brevet vært fullstendig overflødig. Det er også underlig at Rein Dammann gir det hele en ny vri. Rein Dammann skriver i brevet at Turid Heidi Dammann har arbeidet for kun ,- men vil etter hvert arbeide opp mot grensen på ,-. En må undres på om Rein Dammann la vekt på å holde regnskapsfører i uvitenhet om Turid Heidi Dammanns omfattende arbeidsinnsats i leiren. Det er intet som tyder på at Turid Heidi Dammann selv har sagt at hun kun skulle ha ,- i første omgang. Det er heller intet som tyder på at Turid Heidi Dammann forstod at det ville ligge utenfor regnskapsbyråets oppdrag og funksjon å utføre en slik overføring. Det er derimot fullstendig i overensstemmelse med det kompetanse- og forståelsesnivå jeg har opplevd hos henne fem år senere, at hun ikke forstod det. Regelsystemer er ikke Turid Heidi Dammanns sterke side. Slike forhold er overhodet ikke sett av retten. Retten har lagt til grunn at hun har hatt innsikt i dette, og det er en feil angivelse av faktum, altså en feil ved bevisbedømmelsen. Uansett ble beløpet aldri overført til noen konto. I regnskapet ble beløpet helt enkelt reversert. Det er provosert gitt en forklaring på hvorfor. Det er aldri kommet noe svar. Under rettssaken skulle Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig også be regnskapsfører om en forklaring på hvorfor Turid Heidi Dammanns selvangivelse ble utarbeidet med en oppført arbeidsgodtgjørelse på 59900, mens dette ikke er gjenspeilet i selskapets regnskap. I løpet av 2005 betalte Turid Heidi Dammann innkjøp til leiren over sin egen bankkonto, for over ,-. Turid Heidi Dammann har sannsynliggjort for meg at hun ytterligere gjorde kontante innkjøp av egne penger, slik at hennes investering i selskapet var på over ,-. I regnskapet er alt dette ført på Rein Dammanns privatkonto. Det eksisterer ikke noen privatkonto for Turid Heidi Dammann i regnskapet. Det er altså han som da har anledning til å føre disse pengene ut av selskapet. Slik gikk det også, beløpet er overført til Rein Dammanns bankkonti, heri inkludert den såkalte "felleskonto", eller 603-konto. Rein Dammann har aldri gitt noen forklaring på dette. Generelt har han anført at inntekt ble satt på ham for at hun ikke skulle få avkortning i trygd, men at hun har hatt full tilgang til pengene i hans bankkonto gjennom det bankkortet som hun disponerte. Han har ikke gitt noen grunn til at det aldri gikk penger tilbake til Turid Heidi Dammanns konto. Hun kunne jo ta ut det som hun hadde lagt inn i selskapet. Hvorfor ble det ikke bokført at det var hun som hadde betalt? Jeg finner at tingretten har valgt å tro veldig mye på Rein Dammanns forklaring. Situasjonen setter Turid Heidi Dammann i en særlig rettsløshet. Ja, retten har valgt å tro Reins forklaring på dette og mange andre punkter. Men det er intet fysisk fremlagt bevis, heller ikke noe vitnebevis som garanterer at Turid Heidi Dammanns historie er uriktig. Da må det være mulig å forestille seg et lite

14 14 øyeblikk at hennes historie også kunne være sann. Dersom den er sann, har hun hatt svært liten mulighet til å forsvare seg. Dersom Rein Dammanns historie var sann, så hadde han mulighet for å innrette seg mer transparent, slik at det var mulig for andre å se hva som skjedde med midlene. Han var ikke funksjonell analfabet. Han kunne ha satt de beløp hun skulle ha på hennes konto. Dersom det var meningen at hun skulle overføre hennes egne midler til ham, kunne han ha bedt henne overføre midlene til hans konto. Eller de kunne ha gjort en skriftlig avtale. Eller Rein Dammann hadde kunnet be Turid Heidi Dammann om å sende en skriftlig melding til regnskapsfører om at hun ikke ville ha en egen privatkonto i regnskapet, men ønsket alle hennes innskudd skulle føres på Rein Dammanns privatkonto. Han kunne også ha fått henne til å sende inn skriftlig samtykke til at hennes del av selskapets overskudd skulle godskrives Rein Dammanns konto i regnskapet. På den annen side, dersom Turid Heidi Dammanns historie er riktig, så er det vanskelig å se hva mer Turid Heidi Dammann kunne gjort for å forsvare seg, hensett til hennes reelle situasjon. Det blir forståelig hvorfor Turid Heidi Dammann, etter å ha funnet ut at hun kunne tjene 1G uten avkortning i trygd, ringte regnskapsfører. I følge Turid Heidi Dammann var det vanskelig å snakke med Rein Dammann. Da hun innvendte at hun kunne tjene penger uten avkortning i trygden skal Rein Dammann ha svart at da visste han ikke hva hun gjorde med pengene. Dette skal ha provosert henne så meget at hun ringte forretningsfører. Dersom Turid Heidi Dammann var fornøyd med å få penger gjennom Rein Dammanns bankkonto, hvorfor ringte hun da regnskapsfører? Det anføres at det er ganske vanlig å ville ha sine penger. Det at Turid Heidi Dammann ringte forretningsfører om de ,- tyder på at også Turid Heidi Dammann kan ha ønsket kunne disponere sine penger på sin egen konto. Det anføres at det er faktisk uvanlig at man, særlig midt i en skilsmisse eller separasjon, vil ha alle pengene i en felles pott, uten noen mekanisme som kan holde orden på hvor mye hver har brukt og hvor mye de har igjen. Det anføres at det er så uvanlig at det har sannsynligheten mot seg. Derfor har tingretten vurdert bevisene feil når den åpenbart har gått ut fra at Turid Heidi Dammann har vær fornøyd med å ha sine penger på en felleskonto. Under enhver omstendighet fremgår det ikke klart noe sted i dommen hva retten egentlig har funnet ut om disse ,-. De er nevnt i saksøkers anførsler, og ikke nevnt igjen. Jeg antar dette må være en saksbehandlingsfeil. Dette skulle ha vært et av underpunktene i påstanden om erstatning for illojale disposisjoner. I november av 2005 fikk Turid Heidi Dammann vite på mail at Rein Dammann hadde tatt ut separasjon og kjøpt et hus til seg selv. I januar 2006 kjøpte Turid Heidi Dammann også et hus til seg selv, med innflytting i februar. Turid Heidi Dammann hadde fortsatt litt igjen av sin arv. Derfor oppstod ikke noen akutt situasjon som tvang frem at hun purret på de hun hadde krevet. Turid Heidi Dammann har alvorlig ADHD, og hadde på den tiden ikke medisiner. En virkning av ADHD er at en har vanskelig for å følge opp ting. Det krever en stor anspennelse å holde fokus på en oppgave eller et problem over tid. Det er umulig å holde fokus på flere oppgaver. Da Turid Heidi Dammann skulle separeres fikk hun meget å tenke på. Det å finne et sted å bo, fikk prioritet. De ,- fikk vente. De forsvant jo ikke, ettersom hun hadde dem til gode i selskapet trodde hun.

15 15 Ut over våren spurte Turid Heidi Dammann igjen etter sin andel av selskapets inntekter. Men i stedet for inntekter, har Turid Heidi Dammann fortalt at hun ble skremt til å tro at selskapet var i alvorlige vanskeligheter våren 2006, og de måtte låne penger til selskapet. I Turid Heidi Dammanns logikk, er det at de måtte låne penger til selskapet, et bevis på at det ikke var penger i selskapet. Det kan tenkes at retten har en annen logikk, men jeg kan i det minste bevitne at jeg oppfatter Turid Heidi Dammann som troverdig når hun fortsatt sier at hun oppfatter det slik. Uansett så viser det forhold at Turid Heidi Dammann nå nektet å gjøre innkjøp til leiren som før, men i stedet betalte inn en rund sum over bank, og skrev "lån" i meldingsfeltet, og samtidig krevde at Rein Dammann skulle yte et like stort lån, et nytt trinn i progresjonen i Turid Heidi Dammanns utvikling. Det viser videre at hun ikke helt hadde den samme underdanige holdningen. Men det var ennå en lang vei å gå før hun var i stand til å tenke den tanke at han kunne direkte svindle henne. Det er vanskelig å vite hvor denne fremstillingen av Turid Heidi Dammanns utvikling bør avsluttes. Den stoppet ikke i Men før jeg går over til andre temaer må det påpekes at en slik utvikling ikke er rettlinjet. Alle som har erfaring om slike ting vet at episoder som da Turid Heidi Dammann ringte regnskapsfører, ikke behøver å være uttrykk for nivået av selvtillit og mestring. Om angsten slipper taket en dag, og trass eller frimodighet bryter frem, så kan angsten komme tilbake med renter neste dag. Slike episoder er i blant snarere forvarsler om en utvikling som er underveis. Overdreven skepsis Retten avbrøt foredraget til Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig i 12 minutter fordi retten fryktet at vitnet Enrique Perez-Terron skulle "prosedere", se avsnitt ovenfor munder overskriften "tidsnød". At retten fryktet at vitnet bedrive prosedyre, ble aldri konkret begrunnet, og en er dermed henvist til spekulasjon over hva bakgrunnen kan ha vært. Det er da nærliggende å vise til det "hjelpeskriv" som daværende prosessfullmektig Heidi Bache-Wiig vedla tilsvar og motanke. Dette hjelpeskriv var i utgangspunktet skrevet av meg, vitnet Enrique Perez-Terron, som ledd i å fremlegge saken for advokaten. Av denne grunn inneholdt skrivet en rekke momenter av "prosederende" karakter, herunder utsagn om at det måtte få betydning for spørsmål om foreldelse, at Turid Heidi Dammann ikke var kommet til kunnskap om mange forhold før meget nylig. (Nylig i relasjon til tidspunktet da dokumentet ble skrevet.) Dokumentet var således ikke ment å fremlegges som et hjelpeskriv for retten; forfatteren visste ikke at det ville bli fremlagt slik, og, ettersom forfatteren ikke har juridisk utdannelse, hadde han ingen kunnskap om formkrav til hjelpedokumenter. Disse forhold sett i sammenheng med det øvrige, etterlater et inntrykk av at dommer Torjus Gard har mottatt vitnemål fra Enrique Perez-Terron med en helt overdreven skepsis. Sett i lys av de feil ved bevisvurderingen som vil bli belyst nedenfor, må det reises alvorlig spørsmål om dommeren har maktet å opprettholde den nødvendige objektivitet i saken. De forsvunne felles midler Tingretten skrev på side 13 i dommen:

16 16 "Det gjennomførte skiftet må anses å omfatte også oppgjøret for salget av boligeiendommen i Stjerneveien i Det er ikke uenighet om at salgssummen dels finansierte ny bolig i Ivar Aasens vei på Fjellhamar og investering i Villmarksleiren ANS. Skifteavtalen synes dermed også å omfatte verdier som påstås har forsvunnet i perioden og som utgjør vederlagskravet på kr " Det er ikke riktig at oppgjøret av salgsprovenyet fra eiendommen i Ivar Aasens vei omfatter verdier som påstås forsvunnet i perioden , og som utgjør vederlagskravet på kr Påvisningen av at disse midlene forsvant, bestod nettopp i å vise at de ikke inngikk i finansieringen av verken Villmarksleiren eller den nye bolig. Brorparten av formuesreduksjonen skjedde før boligen i Ivar Aasens vei ble kjøpt. Det er uforståelig hvordan retten kan tro at disse midlene magisk gjenoppstår ved kjøpet av boligen eller senere. Familiens samlede netto formue etter selvangivelsen, inklusive verdier i selskapet, og med tillegg av reell markedsverdi av bolig utover skattetakst, var: pr pr Differanse Denne formuesreduksjon kan heller ikke forklares med investeringer i selskapet. Selv når det tas høyde for underskudd i driften fremkommer et meget stort forbruk. Samlede inntekter begge parter per selvangivelser Regnskapsfeil, inntekt satt for høyt år Underskudd i selskapet tre av de fire årene Disponibelt (inklusive til betaling av skatt) Totalt forbrukt over fire år (2,5 mill + 586') Forbrukt per år Det anføres at tingretten har bedømt faktum feil. Det anføres også at at den har beskrevet for dårlig hvordan den har kommet frem til sin bedømmelse, slik at det er vanskelig å forstå hva som har gått galt her. Dette utgjør en saksbehandlingsfeil. Det er nærliggende å tro at tingrettens bedømmelse bunner i en grunnleggende misforståelse av Turid Heidi Dammanns anførsler. Det er vanskelig å si noe helt konkret og sikkert om dette, men det synes overveiende sannsynlig at dette også er et resultat av den store tidsnød. Ingen skifteavtale Tingretten har valgt å tro på Rein Dammanns forklaring om at diskusjonen om skiftet "gjenoppstod" som følge av Turid Heidi Dammanns misnøye. Det anføres at retten har vurdert faktum og beviser feil. Retten har sett bort fra alle tegn og fremlagte bevis på at det har vært umulig for Turid Heidi Dammann å nå frem med sin misnøye verken før eller senere. Det anføres at Rein Dammanns oppgave over partenes mellomværende i 2006 og 2007, gjengitt i faktisk utdrag side 245, viser dette. Vitnet Enrique Perez-Terron forklarte om denne listen at den er

17 17 grovt misvisende, men denne del av vitnemålet ble avskåret. Det anføres at denne listen i kombinasjon med de opplysninger som begrunner kritikken av den, demonstrerer at det var umulig for Turid Heidi Dammann å forhandle med Rein Dammann. Dokumentet fremstår som et forsøk på å svindle Turid Heidi Dammann. Tingretten har ikke tatt høyde for at Turid Heidi Dammann aldri fikk innsyn i boets verdier. Det har vært umulig for Turid Heidi Dammann å få innsyn i Rein Dammanns bankkonti. Hun ba advokat Stenvaag om bistand til dette i 2009, og fikk etter noen dager til svar banken avslo dette. Selv den såkalte 603-konto som i følge Rein Dammann skulle ha vært en "felleskonto", har Turid Heidi Dammann aldri hatt innsyn i før Rein Dammann omsider ga fullmakt til innsyn i mai Tingretten har muligens ikke fått med seg at selv om Turid Heidi Dammann hadde et bankkort som hun kunne bruke til å gjøre innkjøp til leiren, så hadde hun like vel ikke rett til å få kontoutdrag eller annen informasjon. Det vises til kvittering fra bankautomat av 30. desember 2006 som viste at Rein Dammann på det tidspunkt hadde store beløp på den angjeldende konto. Av Rein Dammanns selvangivelse fremgår det at han dagen etter hadde tømt denne konto. Selvangivelsen viser kun et beløp som stemmer med saldo på den andre av hans konti som Turid Heidi Dammann fikk innsyn i i Dette viser at hans selvangivelser ikke gir noe tilfredsstillende grunnlag for å bedømme boet. Tingretten har heller ikke tatt høyde for at Rein Dammann konsekvent har nektet Turid Heidi Dammann adgang til den hytta han bygget i Nordmarka, til dels for det felles selskaps midler. Det anføres at det må være uholdbart at en part skal kunne holde formuesgjenstander skjult under et skifteoppgjør. Dette er uforenlig med rettssikkerhet for Turid Heidi Dammann. Tingretten har ikke tatt høyde for at boet og selskapet er innvevet i hverandre. Rein Dammann har selv anført at brakker som ble tatt i bruk i driften av leiren, men hadde tilhørt familien før selskapets stiftelse, ikke skulle ha vært en del av selskapet. Dette innebærer at det for Rein Dammann selv fortsatt var verdier i boet som ikke var fordelt ettersom det åpenbart ikke forelå noen konkludent adferd som kunne avgjøre hvem som hadde fått hvilken brakke. Retten har ikke tatt høyde for at Rein Dammann til denne dag har motstått alle oppfordringer til å utlevere selskapets eiendeler. Han har konsekvent unnlatt å gi Turid Heidi Dammann tilgang til det epost-arkiv som befant seg på selskapets datamaskin, i strid med selskapsloven, og i strid med den avtale han selv inngikk på advokat Stenvaags kontor. Det anføres at disse og tallrike andre forhold til fulle demonstrerer umuligheten av å komme til en normal avtaleinngåelse på akseptable og jevnbyrdige forutsetninger. Tingretten har vist til to e-poster som skulle underbygge tingrettens bedømmelse av faktum på dette punkt. Det anføres at disse to e-poster ikke på noen måte viser dette. Tingretten har vist til Eidsivating lagmannsretts dom av i sak ASD-ELAG. Det anføres at denne dommen ingenlunde kan sammenlignes. I saken for Eidsivating var det ingen som holdt tilbake informasjon. Det var heller ingen som hadde slike kognitive handikapp som Turid Heidi Dammann. Det var heller ingen anførsel om illojal svekkelse av delingsgrunnlaget. Tingretten skrev på side 13 "Det hører med til bildet at partene var enige om å drive Villmarksleiren ANS videre sammen som før til tross for separasjonen." En slik opplysning vil normalt tolkes som at

18 18 partene var vel forlikte og innstilt på å samarbeide. Selv om det ikke er sagt uttrykkelig synes retten å mene at dette taler for at partene raskt ble forlikte om delingen av boet. Det anføres at dette er en helt uriktig tolkning på mange plan. At partene valgte å drive videre har sammenheng med at leiren hadde meget stor betydning for hver i sær av partene, om enn av forskjellige grunner. Særlig Turid Heidi Dammann var i en tvangssituasjon i så henseende. Hun hadde ingen mulighet for finne et annet arbeid. For begge parter hadde leiren stor betydning for deres identitet. At Turid Heidi Dammann skulle ha frafalt krav om enkeltgjenstander er ikke riktig. Foreldelse bestrides Det gjøres gjeldende at foreldelseslovens 10 får anvendelse, da Turid Heidi Dammann ikke kom til nødvendig kunnskap om selskapets økonomi, og derfor ikke hadde noe kunnskapsmessig grunnlag for å gjøre gjeldende noe krav, før vinteren Det er uklart om det her er på sin plass å anføre vurdering av faktum eller å anføre uriktig lovanvendelse. Det fremgår ikke klart av dommen om retten har ansett at Turid Heidi Dammann hadde den nødvendige kunnskap for å kunne fremsette krav om vederlag. Feil bedømmelse av kjennskap til skatteunndragelse Tingretten skrev at den var overbevist om at begge parter kjente til kontantsalget. Det er ikke klart hvorfor retten tror dette. Rein Dammanns nærmeste venner etter det jeg kan huske i hvert fall en av dem hevdet at de skulle ha snakket om det så Turid Heidi Dammann hørte det. Dette er ikke spesielt troverdig. En manglende forståelse av Turid Heidi Dammanns situasjon og forutsetninger kan vel ha medvirket til tingrettens konklusjon på dette punktet. Uansett anføres at faktum er uriktig bedømt også på dette punkt. Turid Heidi Dammann har fått anledning til å føre de beviser hun ønsket å føre i dette spørsmålet. Dersom hun hadde visst om og vært delaktig i denne skatteundragelse, var det ingen grunn til at hun skulle behøve å la advokat Stenvaag forespørre regnskapsbyrået om hvordan kontantsalget var bokført. Hennes venninner som forsøkte seg på regnskapet før jeg kom inn i bildet, var frustrerte over at alkoholboken ikke lot seg tyde meningsfullt, og i fakturaene var det mange "se vedlegg" der vedlegget manglet. Da sammenhengen kom for en dag, var Turdi Heidi Dammanns fullstendig fortvilet. Turid Heidi Dammann ønsket å føre flere vitner på hennes reaksjon da hun fikk vite at kontantomsetningen ikke hadde vært bokført. En så vidt sterk reaksjon i så lang tid, som hun da hadde, lar seg i praksis ikke agere som skuespill. Nettopp Turid Heidi Dammanns ADHD-lidelse taler også mot at hun skulle kunne gjennomføre en slik fingert reaksjon over så lang tid. Rein Dammanns venner hadde ingen spesiell fordel av at Rein Dammann snøt på skatten. Vennene hadde neppe provisjon av skattebesparelsen. Det er ikke uten videre sannsynlig at Rein Dammann har spredt det vidt og bredt at han snøt på skatten. Det var ikke kontantsalget i seg selv som var ulovlig, det var den manglende bokføring. Det er ingen spesiell grunn til at kameratene hans skulle visst om bokføringen, langt mindre kommentert den. At det ikke var et kassaapparat, om det skulle ha vært bakgrunnen, kan henføres til at salget kunne ha kommet inn under reglene for ambulerende

19 19 salg. Tingretten bør ha fått et inntrykk av en kulturelle avgrunnen mellom disse vennene og Turid Heidi Dammann. De har lite til felles, og Turid Heidi Dammann hadde liten grunn til å gi akt på detaljer i deres innbyrdes samtaler. Om hun skulle ha overhørt ord som "spare skatt" eller lignende ville det ikke uten videre vært nok til å opplyse henne om at hele salget var svart. Skulle hun ha hørt tale om svart salg, ville det ikke vært nok til å overkomme hennes overbevisning om at Rein var hederlig, uansett hvilke vanskeligheter hun hadde opplevd med ham. Det kan bli behov for å belyse nærmere Rein Dammanns evne til og vane å fremstille seg selv i et skinnhellig lys. Tingretten bør se at Turid Heidi Dammann her beskyldes for delaktighet i straffbare forhold. Da bør det kreves bedre bevis. Retten har ikke gjort rede for hva den bygger på, og vi er henvist til å gjette og svare etter evne på grunnlag av gjetninger. Jeg antar det er en saksbehandlingsfeil. Rein Dammann har åpenbart ikke sett noen mulighet til å vri seg unna bevisene for at det fant sted et svart salg, og har da foretrukket å innrømme sin egen del. Tingretten burde da se hans økonomiske insentiv til trekke Turid Heidi Dammann inn i det. Rein Dammanns nærmeste venner hadde så like forklaringer, at det må være meget sannsynlig at de var likt instruert. Feil bedømmelse av delingen av provenyet av svart salg Tingretten skrev om det svarte salget: "Retten er overbevist om at begge partene kjente til dette. Det er ikke ført bevis for at denne omsetningen bare har kommet Rein Dammann til gode." I dette spørsmålet har tingretten valgt å praktisere "skyldig inntil det motsatte er bevist" overfor Turid Heidi Dammann. For Rein Dammanns del er ikke dette en like aktuell problemstilling all den stund han har innrømmet forholdet. Tingretten krever her av Turid Heidi Dammann at hun beviser at hun ikke har mottatt noe proveny fra kontantsalget. Retten bør være klar over at det meget sjelden vil være mulig å føre direkte bevis for at noe ikke har skjedd. Bevis må da være indirekte, og krever en viss oppmerksomhet og konsentrasjon hos retten for å oppfatte de nødvendige detaljer. Vi viser til drøftelsen av hvorvidt Turid Heidi Dammann nøt godt av de midler som ble satt på Rein Dammanns 603-konto. Det vises til behandlingen av de ,- som Turid Heidi Dammann ønsket å ta ut som "lønn" i I denne saken vrimler det av indikasjoner på at Rein Dammann gjorde som det passet ham, og at det sjelden passet ham å dele noe som helst. Tiden tillater ikke at jeg sjekker alle referanser her. Etter det jeg i skrivende stund husker har Rein Dammann påberopt seg en e-post som bevis på Turid Heidi Dammanns deltakelse, og likeledes en linje i hans økonomiske oppstilling, faktisk utdrag side 245. Det anføres at disse dokumentene ikke beviser det som det påstås at de beviser. Turid Heidi Dammann har ikke hatt fordel av 603-kontoen. Turid Heidi Dammann har anført at hun ikke har fått ca ,- som er bokført og debitert hennes privatkonto i regnskapet i Villmarksleiren i 2006 og Størstedelen av disse pengene ble overført til Rein Dammanns bankkonto Rein Dammann hevder at disse pengene er kommet Turid Heidi Dammann til gode ved at hun besatt et bankkort som gjorde det mulig for henne å betale innkjøp fra denne konto.

20 20 Tingretten har feilaktig skrevet i dommen at det dreiet seg om Dette er kun summen av noen eksempler som ble dokumentert i prosesskriv av Turid Heidi Dammann anførte at det var funnet regnskapsposter for til sammen ca ,-, hvorav den største var på kr ,68. Dette tyder sterkt på at det gikk for fort under hovedforhandlingene. Tingretten skrev også "Bankutskrifter viser at hun har benyttet denne muligheten til både private formål og selskapsformål." Det bestrides at bankutskriftene viser dette. Rein Dammann har vist til kontobevegelser i 2003, 2004, 2006 og Jeg tolker dette dit hen at kontobevegelsene i 2003 og 2004 skal være eksempler på at Turid Heidi Dammann skal ha hatt tilgang til sin del av overskuddet i driften av selskapet i tiden frem til separasjonen i november Det er da tale om kr i 2003, i 2004, og i Det er til dels vanskelig å forstå at retten har tatt seriøst Rein Dammanns anførsler om at Turid Heidi Dammann har disponert denne kontoen til private formål. Det omstridte beløp er på mange hundre tusen kroner i året under ekteskapet, og på rundt i 2006 og begynnelsen av I år 2003 burde vi sett at Turid Heidi Dammann belastet denne kontoen med nær kroner i måneden. I år 2004 burde det vært belastninger for , og i 2005 for over kroner per måned. De poster Rein viste til utgjorde om lag kr per år, og flere av dem gjelder innkjøp som finnes i selskapets regnskap. Det skal her drøftes tre eksempler. Et hovedargument for at det skulle ha vært Turid Heidi Dammann som stod bak de anførte postene var i flere tilfeller at bruksstedet hadde en adresse "på Grefsen" og lignende, altså angivelig nær Turid Heidi Dammanns bolig på Movann. 1. En av dem lå på Kringsjå. I følge Google Maps er det bare 24 minutter med bil fra Movassbakken. Turid Heidi Dammann bor i skogkanten ved Movann; vil hun en tur i skogen går hun bak garasjen og inn i skogen. Sognsvann et populært utfartsområde, og enhver som har sosial omgang kan komme til å dra dit i en sosial sammenheng. Dette kan like gjerne Rein Dammann ha gjort som Turid Heidi Dammann. 2. Det vises til innkjøpet på Esso Grefsen, en bensinstasjon som Turid Heidi Dammann aldri har besøkt. Den ligger langs ringveien, som Rein Dammann trafikkerer jevnlig på vei til sin kamerat vitnet Jens Amundsen og på vei til deres felles hytte i Nordmarka. Adkomsten er fra Storokrysset langs vestgående påkjøringsrampe til ringveien. Stasjonen ligger ubekvemt til i forhold til Turid Heidi Dammanns kjøreruter. Skal hun vestover, kjører hun ned Maridalsveien og vestover i Tåsen-tunellen. Ved behov kan hun da fylle ved Esso på Sogn. Skal hun østover, er det ikke naturlig å benytte en bensinstasjon på vestgående side av ringveien. Det er to bensinstasjoner like ved, langs østgående side. Forøvrig fyller Turid Heidi