RAPPORT - SAMLOKALISERING AV AVLASTNINGSTILBUD FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

Transkript

1 RAPPORT - SAMLOKALISERING AV AVLASTNINGSTILBUD FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Forslag til fremtidige løsninger for avlastningsboliger til personer med nedsatt funksjonsevne. November 2015

2 Innholdsfortegnelse 1.Bakgrunn Nye føringer og revidert mandat Etablering av prosjektgruppe Gjennomføring av utredningsarbeidet Dagens avlastningstilbud rammer, drift og utfordringer Avlastning i institusjon lovmessig ramme Avlastningsplasser i institusjon Individuell/privat avlastning Avlastning institusjon regnskap, budsjett, stillinger og kompetanse Evaluering av dagens avlastningsenheter Bygningsmessige og fysiske forhold - Karitunet Bygningsmessige og fysiske forhold Rensviktunet Driftsmessige utfordringer Drift av fremtidige avlastningsboliger føringer og behov Sentrale retningslinjer og føringer for drift av avlastningsboliger Behov for avlastning i årene fremover Fremtidige boliger for avlastning forslag til funksjoner - bygningsmessige løsninger, arealbehov og romprogram Føringer og forutsetninger Sentrale «kravspesifikasjoner» og romprogram Lokalisering av fremtid avlastningstilbud Gjennomgang og vurdering av alternativer Sentrale avveininger i forbindelse med gjennomgang og valg Oppsummering av alternativer Endrede forutsetninger nytt forslag til lokalisering Det nye tomtealternativet Beskrivelse og vurdering av tomten Endelig tilrådning av lokalisering Fremtidig bruk av dagens avlastningsboliger Prosjektgruppens hovedkonklusjon Drifts- og investeringskonsekvenser av forslaget Driftsmessige konsekvenser Investeringsmessige konsekvenser Videre utredning/behandling Samlet oppsummering av prosjektgruppens forslag

3 Vedlegg: 1. Revidert mandat/føringer samlokalisering av avlastningstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne 2. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. 3. Veileder for landsomfattende tilsyn 2009 mv 4. Oppsummering av befaring 5. Kartutsnitt «Sommerotomten» 2

4 1. Bakgrunn I januar 2014 ble det igangsatt et utredningsarbeid for å gjennomføre et forprosjekt med tanke på å komme fram til en mulig samlokalisering av kommunens to avlastningsavdelinger Karitunet og Rensviktunet avlastningsboliger. Føringene som ble lagt til grunn var at en konkret skulle utrede en mulig lokalisering på kommunal tomt nordvest for Dale dagsenter. Bakgrunnen for dette var knyttet til at begge kommunens avlastningsavdelinger, både bygningsmessig og driftsmessig har flere svakheter og at en derfor ønsket å få et grunnlag for å vurdere om et samlokalisert tilbud kunne gi et kvalitativt bedre tilbud til brukerne og en mer samordnet og effektiv drift. Det ble etablert en egen tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra administrasjon/fagpersonell, tillitsvalgte og NFU (Norsk Forbund For Utviklingshemmede) Etter at arbeidet kom i gang fikk kommunen flere henvendelser fra NFU hvor de i utgangspunktet stilte seg svært kritisk til et avlastningstilbud på denne tomten. Hovedbegrunnelse for dette var i første rekke at en lokalisering ved Dale dagsenter ville gi en opphopning av tilbud til denne brukergruppen og at dette er i strid med grunntanken om en normalisering av tilbudene til utviklingshemmede og at ytterligere institusjonstilbud i dette området ville skape en «ghetto» for brukerne. På bakgrunn av NFUs henvendelser valgte rådmannen å stoppe utredningsarbeidet og det ble utarbeidet forslag til revidert mandat/føringer for arbeidet. Dette forslaget ble behandlet i Råd for funksjonshemmede og i Formannskapet Jfr vedlegg 1 Revidert mandat/føringer samlokalisering av avlastningstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne. 1.1 Nye føringer og revidert mandat Som det framgår av vedlegg 1 vedtok Formannskapet et nytt revidert mandat og ga følgende føringer for arbeidet: «1. Arbeidet med et forprosjekt med sikte på å utrede forslag til fremtidige løsninger for avlastningstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne videreføres. Utredningsarbeidet skal basere seg på gjeldene retningslinjer for drift av avlastningsboliger og de fremtidige behov som de aktuelle målgrupper vil ha for tilpassede avlastningsplasser. I utredningen skal det fremmes konkrete forslag om: a. Mulige alternativer for fremtidig drift av avlastningsboliger, herunder differensiering av tilbudet for å dekke ulike behov og aldersgrupper. b. Gjennomgå og fremme forslag om fremtidig bruk ev. tilpasning av dagens avlastningsboliger ved Rensviktunet og Karitunet. c. Gjennomgå og fremme forslag om lokalisering av avlastningstilbud på tilgjengelige tomter eller i eksisterende kommunale boliger. 2. Forslagene i utredningen skal basere seg på vedtatte driftsrammer for kommunens avlastningsboliger. Eventuelt økte drifts- og investeringsutgifter som følge av forslagene må beregnes. Det forutsettes for øvrig at de personellmessige, faglige, økonomiske og bygningsmessige konsekvensene av forslagene vurderes og beskrives. 3. Prosjektgruppens forslag og tilrådninger skal beskrives i en egen rapport.» 3

5 1.1.2 Etablering av prosjektgruppe Formannskapet forutsatte at den tidligere etablerte prosjektgruppen videreførte arbeidet etter det nye mandatet. De faste medlemmene av prosjektgruppen har vært følgende: Annfrid Johansen, NFU Kristiansund, erstattet av Bodil Telstø fra oktober Jørn Aasprong, NFU Kristiansund Siv Aksnes, Hovedtillitsvalgt FO, erstattet av Catrine Reitan fra Mariann Olsen Skar, Konst. Enhetsleder Julia Bogen Ramstad, Ergoterapeut Bente Farstad, avdelingsleder, erstattet av avdelingsleder Torunn Holmeide fra Ingar Viktil, Avdelingsingeniør Elin Akselsen, Prosjektmedarbeider Bjarne Sandvik, Rådgiver Akselsen og Sandvik har hatt ansvar for sekretariatfunksjonene i utredningsarbeidet. Medlemmer av prosjektgruppen Gjennomføring av utredningsarbeidet Prosjektgruppen startet arbeidet med det nye mandatet i desember Tilsammen har prosjektgruppen hatt 10 arbeidsmøter. I tillegg til ulike befaringer har gruppen innhentet opplysninger og dokumentasjon fra en rekke kommunale og eksterne parter. Det foreligger referat fra alle prosjektgruppens møter. På bakgrunn av tilgangen på bygningsfaglige konsulenter (arkitekt), har prosjektgruppen ikke valgt å utarbeide fullt skisse/forprosjekt for de bygningsmessige løsninger, men har konsentrert seg om funksjoner og romprogram for fremtidige alternative avlastningsboliger. De forutsetninger og føringer som prosjektgruppen for øvrig har lagt til grunn kommer frem under de ulike punktene i rapporten. 2. Dagens avlastningstilbud rammer, drift og utfordringer 2.1. Avlastning i institusjon - lovmessig ramme Det lovmessige grunnlaget for kommunens drift av avlastningstiltak i institusjon er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, jfr tidligere sosialtjenesteloven 4-2 bokstav b. I forskrift til helse- og omsorgstjenesteloven forskrift om helse- og omsorgsinstitusjon defineres følgende i 1: «Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven 1 regnes: «Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger.» Jfr. også(vedlegg 2) Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. 4

6 Avlastningstiltak etter loven er først og fremst et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud til personene som har omsorgsbehovet. I hovedsak er det blitt utviklet tre modeller for avlastning ovenfor personer med nedsatt funksjonsevne: Individuell avlastning Dette er avlastning som ytes av en enkeltperson eller annen familie som oftest i avlasters hjem, men kan også ytes i foreldrenes hjem. Gruppeavlastning Dette kan være avlastning der en gruppe ungdommer for eksempel reiser bort i helger eller på ferie. Avlastningsboliger Dette er avlastning i en bolig med fast adresse og personale. Boligen kan brukes til døgnavlastning, helgeavlastning, ukeavlastning, ferieavlastning og kriseavlastning. Tilbud om avlastning innvilges etter søknad og alle vedtak regnes som enkeltvedtak. Denne utredningen fokuserer på avlastning i bolig (institusjon) Avlastningsplasser i institusjon Kommunen driver i dag to avlastningsenheter Karitunet og Rensviktunet. Begge disse enhetene/avdelingene er nå faglig og administrativt innlemmet i den nye felles enheten for Bo- og habilitering. Hver av avdelingene ledes av en egen avdelingsleder. Karitunet avlastning ble etablert i 2004 og er etablert i samme bygg som omsorgsboligene i Sildstimen 1. Avdelingen gir et avlastningstilbud for barn og ungdom med funksjonsnedsettelse. Det er døgnavlastning, ferieavlastning og timeavlastning på dag/kveld med kontinuerlig tilsyn og tilrettelegging. Avlastningen består av totalt 5 sengeplasser fordelt på fire soverom, med to bad, kjøkken og stue. 1 plass er tiltenkt kriseavlastning. Karitunet Rensviktunet Rensviktunet avlastning ble etablert i 2005 og holder til i Rensviktunet 15 a. Avlastningen er for ungdom og voksne med funksjonsnedsettelse. Det er døgn, ferie, dag og ettermiddagsavlastning med kontinuerlig tilsyn og tilrettelegging. Avlastningen består av to avlastningsleiligheter hvor hver av leilighetene har bad, kjøkken, stue og to soverom, totalt 4 avlastningsplasser. Ved behov/krise benyttes et «ungdomsrom» til avlastning i tillegg til de opprinnelige 4 plassene. 5

7 Avlastning i institusjon i 2015: Som det fremgår av tabellen nedenfor var det pr personer som har innvilget avlastning i institusjon. Aldersfordeling avlastningsbrukere, kommunal avlastningsbolig pr Alder Antall 0-10 år 3 stk *(pluss 3 på venteliste) år 4 stk år 3 stk (2 søkt bolig) år 6 stk (3 søkt bolig) år 4 stk (4 søkt bolig) år 2 stk (1 søkt bolig) år 2 stk (1 søkt bolig) år 1 stk (søker bolig nå) *3 nye vedtak som venter på plass. 2 barn på 7 år og ett barn på 4 år. Pr har 28 personer innvilget avlastning. Til sammen 5 nye søkere i Alle under 18 år. 3 personer har ikke kunnet ta imot avlastning på grunn av at tilbudet ikke kan tilrettelegges tilstrekkelig (behov for ro og forutsigbarhet). Disse tre er fra 12 til 18 år. Statistikken i 2015 viser så langt at søkerne om institusjonsavlastning fikk tilsammen innvilget 68 færre døgn enn søknad/ønske. I løpet av 2014 var det til sammenligning 30 personer som fikk innvilget avlastning. Omfanget av avlastning til den enkelte bruker varierer mye fra 204 døgn pr. år for de som har de mest omfattende vedtakene, til døgn for de som har et begrenset tilbud. I perioder kan enkelte også ha 100 % tilbud om (akutt)avlastning. 2.3 Individuell/privat avlastning Pr viser statistikken følgende når det gjelder individuell/privat avlastning: Til sammen 32 personer har privat avlastning med overnatting. I dette tallet inngår også 7 personer som har avlastning/aktivitetstilbud ved Stall Stølan og lignende. Av disse er 4 personer over 18 år. I tillegg har 5 personer (små barn) timeavlastning. Så langt i 2015 har privat avlastning utgjort ca. 450 timer pr. uke. 2.4 Avlastning institusjon regnskap, budsjett, stillinger og kompetanse Som det fremgår av tabellen nedenfor var regnskapet for 2014 for kommunens avlastningsenheter vel 19,7 mill. kr. Vedtatt budsjett for 2015 er 19,6 mill. kr. Regnskap 2014 og budsjett 2015 Karitunet Rensviktunet Samlet Fastlønn m/pensjon og arbeidsgiveravgift * Sykevikar Ekstrahjelp Overtidslønn Strøm * Intern husleie Matvarer * 916 Drivstoff

8 Leasing av bil Forbruksmateriell Telefon, bank, br. bånd Regnskap Budsjett *Budsjett Andre tall er fra regnskap Utgiftene til ekstrahjelp i Karitunet er relativt høye. Dette har dels sammenheng med at utgifter til personell i barnebolig også kan være belastet denne posten. En annen årsak er innleie av ekstra våken nattevakt på grunn av nødvendige behov hos brukere. Man har foreløpig ikke valgt å opprette faste stillinger i denne sammenhengen. Generelt har avlastningsenhetene stort ekstrahjelpforbruk. Søknader, behov og dermed vedtaksmengde kan variere gjennom året og «toppene» må dekkes ved bruk av ekstrahjelp. Regnskapet pr viser at den samlede driften ved de to avlastningsenhetene sannsynligvis vil gå i balanse ved utgangen av året. De to avlastningsenhetene har tilsammen 21,6 årsverk. Disse er fordelt med henholdsvis 11,7 årsverk ved Karitunet og 9,9 årsverk knyttet til Rensviktunet. Tabellen nedenfor viser fordelingen når det gjelder stillinger og kompetanse. Stillinger og kompetanse Karitunet Rensviktunet Samlet Avdelingsledere 100% vernepleier 100% barnevernsped 2.00 årsverk Vernepleiere 60%, skal opprette 0,60-75% (1,35) Barnevernspedagog 85 % 50 % + 50 % 1,85 - Førskolelærer 80 % 0,8 - Sosionom 40 % 0,40 - Ergoterapeut 65 % (100%) 0,65 1) - (1,0) Fagarbeidere 2) 80% x2, 75%x2, 65%x2,61,7%x3, 60%x2, 40% x3, 70%, 63,4% x2, 60%x2, 40%x4 8,65 årsverk 4,37 årsverk 13.0 årsverk Assistent 40 % 40 % x2 1,2 årsverk Samlet 11,7 årsverk 9,9 årsverk 21,6 årsverk 1) Fellesressurs 2) Hjelpepleiere, barne- og ungdomsarbeidere, omsorgsarbeidere ol. 2.5 Evaluering av dagens avlastningsenheter Prosjektgruppen har i samråd med fagpersonell og andre berørte gjennomført en evaluering av ulike forhold knyttet til dagens avlastningsenheter. Prosjektgruppen har lagt hovedvekt på bygningsmessige og fysiske forhold, men har også gjennomgått andre driftsmessige utfordringer knyttet til dagens tilbud Bygningsmessige og fysiske forhold - Karitunet Lokalene er arealmessig for små Inngangsparti er for lite og trangt, ikke nok plass til oppbevaring eller garderobeskap. Badene er ikke godt nok tilrettelagt for rullestolbrukere (elektriske stoler kan ikke inn på badet) og er arealmessig for små. Takheis kan ikke brukes, det er ikke 7

9 plass til dusjseng. Det er ikke plass til oppbevaring (skap) på badene, kun åpne hyller grunnet areal. Kjøkken er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. Ikke egnet for kjøkkentrening annet en 1:1. Generelt trangt. Fellesrom kan ikke deles. Negativt med hensyn til aktiviteter, støy, ulike interesser og behov. Ingen skjermingsmuligheter. Alt for liten lekeplass, lekene er på fellesarealene. Gulvkaldt for barn som leker på gulvet. For lite plass til oppbevaring av bleier, husholdningsartikler, vogner, akebrett, sykler, spark, grill osv. Vaskerom er for lite og kan ikke nyttes til treningsformål. Vask som ikke kan i tørketrommel må stå på fellesareal, ledige soverom eller ute. Ikke toalett eller annet rom for personale i tilknytning til avlastningsavdelinga. Kontoravdelinga må brukes og avlastninga dermed forlates. Annet Ikke tilrettelagt for moderne velferdsteknologi. Naboene klager på støy innvendig (lytt mellom leilighetene i huset) Har ikke skjermet eller tilrettelagt uteområde. Innsyn fra omgivelsene og det er støyfullt for naboene. Uteplassen er usikker mht. sikkerhet (berghammer). Området er godt skjermet fra farer som bilvei og nærhet til sjø. Ligger i boområde med variert bebyggelse i Karihola. Med nærhet til turområde/friareal Bygningsmessige og fysiske forhold Rensviktunet Stue og kjøkken er arealmessig for små, spesielt når det er to rullestolbrukere. Skyvedører tar mye veggplass. Kjøkken er ikke tilrettelagt for kjøkkentrening mht. stekeovn og overskap Badene ligger midt i bygget noe som gir innsyn (lite privatliv) for brukerne og dårlig ventilasjon ol for personell. Arealmessig er de for små. Ikke plass for å drive med aktiviteter, mangler aktivitetsrom eller generelt areal med plass til aktiviteter. Total mangel på lagerplass for dusjseng, utemøbler, heiser osv. Kan ikke ta imot ettermiddagsavlastning eller gi dagtilbud i ferier grunnet plassmangel, mangel på areal/lokaler til dette. Vaskerom er altfor lite og kan heller ikke nyttes til treningsformål. Klestørk utenom tørketrommel foregår ved å henge over dører, gelender, samt tørkestativ på fellesarealer og soverom. Annet Trange dører. Dårlig kvalitet på innvendige overflater og dører. Stor slitasje på dette. Ingen muligheter for skjerming når plassene er oppfylt. Fellesareal kan ikke avdeles Ikke tilrettelagt for moderne velferdsteknologi Deling i to leiligheter medfører at personalet slik Rensviktunet er bygd må gå gjennom personalrommene for å få tilgang til begge leilighetene. Medfører støy og trafikk for dem som jobber på kontorene. Tungvint mht. deling av hjelpemidler og andre ting som må transporteres gjennom kontoret. Personalfasilitetene er altfor trange både med hensyn til kontorarbeidsplasser og garderober For få parkeringsplasser for brukere og personale. Samlokalisering av to avlastningsleiligheter gir muligheter for differensiering ut fra behov, alder, interesser osv. Har ikke skjermet uteområde. Uteplassen til den ene avlastningsleiligheten blir aldri brukt grunnet innsyn, solforhold og trekk. Generelt er uteområdet veldig lite og trangt. Ingen grøntarealer. Naboer reagerer på støy og lyder. Nærhet til områder med mange muligheter for turer. Butikk, kiosk og restaurant like ved. 8

10 Driftsmessige utfordringer Erfaring viser at avdelingene ikke har et optimalt/godt nok tilrettelagt avlastningstilbud for barn/unge med psykiske vansker og/eller store atferdsutfordringer. Dette går hovedsakelig på mangel på muligheter for skjerming både inne og ute, og at en mangler grupperom i begge avdelingene. Erfaring viser at avdelingene ikke har et optimalt/godt nok tilrettelagt avlastningstilbud for personer med diagnosene Autisme og Asberger syndrom. Dette går også på mangel på muligheter for skjerming f.eks. ved å avdele fellesrom eller å ha flere grupperom. Avdelingene er ikke godt nok tilrettelagt for personer med store bistandsbehov. Dette går på areal, muligheter for tilrettelegging og lagerkapasitet. Dagens organisering med to avlastningsenheter gir faglige utfordringer fordi fagkompetansen er spredt. Eksempelvis er det ansatte med videreutdanning innenfor autismespekteret i en avdeling, og personer med videreutdanning i psykiatri i den andre avdelingen. En samling av fagkompetansen vil gi større muligheter for å kunne gi riktig og tilpasset hjelp, og den enkelte ansattes kompetanse vil kunne utnyttes bedre og med større fleksibilitet. Dagens ordning vanskeliggjør tverrfaglig samarbeid. Delte avlastningsavdelinger gir større personellmessige utgifter enn samlokalisering. Samling av avlastningsavdelingene vil gi muligheter for mer rasjonell drift og dermed muligheter for å øke avlastningstilbudet innenfor de samme økonomiske rammene. Det er i dag utfordringer med overføring fra Karitunet (avd. for barn) til Rensviktunet (avd. for voksne). Dette går på nye lokaler, nye personer osv. Det optimale er at denne overgangen er minimal dvs. sømløs. For lite tilpasset areal og muligheter for personellmessig samdrift gir liten fleksibilitet i utnyttelsen av plassene. Kapasiteten i avlastningsavdelingene er ofte preget av overbelegg og at kriseplassene brukes i for stor grad til å gi planlagt avlastning. Omfattende avlastningstilbud til mange brukere medfører at personer som ikke trives sammen må ha avlastning samtidig. Vanskelig å etterkomme ettermiddagsavlastning for en del voksne brukere som av ulike årsaker ikke kan benytte støttekontakt og private avlastere. 9

11 3. Drift av fremtidige avlastningsboliger føringer og behov 3.1. Sentrale retningslinjer og føringer for drift av avlastningsboliger Som det fremgår under punkt 2.1 er det lovmessige grunnlaget for kommunens drift av avlastningstiltak i institusjon hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og hvor den sentrale forskrift Forskrift om sykehjem og omsorg for heldøgns omsorg og pleie trådte i kraft fra Det har i ulike sammenhenger blitt påpekt at det er et behov for mer utdypende retningslinjer for å sikre gode tilrettelagte avlastningsboliger og drift av disse. Det er opplyst at helse- og omsorgsdepartementet arbeider med slike retningslinjer, men at de enda ikke foreligger. I forbindelse med gjennomføring av landsomfattende tilsyn 2009 av Kommunale sosialog helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger, utarbeidet helsetilsynet en egen veileder som grunnlag for å vurdere drift og kvalitet i landets barne- og avlastningsboliger, jfr vedlegg 3, Veileder for landsomfattende tilsyn 2009 mv. I sin oppsummering av tilsynet konkluderte helsetilsynet med at regelverket ikke er godt tilrettelagt for drift av barne- og avlastningsboliger. Det er dels mangelfullt og dels komplekst og vanskelig tilgjengelig. Helsetilsynet anbefalte også den gang en gjennomgang av regelverket med tanke på barnas særskilte situasjon og behov. I vurderingen av fremtidig avlastningstilbud har prosjektgruppen tatt utgangspunkt i veilederen nevnt ovenfor og brukt dette som retningsgivende for fysisk tilrettelegging i/av boligen Behov for avlastning i årene fremover. Det er flere forhold som påvirker behovet for avlastning. Gjennom den kartleggingen som prosjektgruppen har gjennomført har det vist seg at følgende forhold blant annet influerer på etterspørselen etter avlastning i institusjon: Andelen barn og unge med nedsatt funksjonsevne som krever ekstra oppfølging, omsorg og tilsyn. Et differensiert avlastningstilbud hvor man kan ta tilstrekkelige individuelle hensyn og tilrettelegge for brukere med svært ulike behov. Omfanget av et variert tilbud når det gjelder privat /gruppeavlastning. At tilbudet er kjent og brukerne/pårørende opplever trygghet ved bruk av tilbudet. Tilgangen på boliger og tjenester som muliggjør en «normal» overgang fra foreldrehjem til et nytt tilbud utenfor foreldrehjemmet. Når det gjelder behov og etterspørsel etter dagens avlastningstilbud i institusjon ser det ut til at dette særlig påvirkes av tilgangen på boliger og tilbud til personer over 18 år som skal etablere seg utenfor hjemmet. Selv om vi i likhet med de fleste andre kommuner i de seneste årene har registrert at stadig flere funksjonshemmede ungdommer nå flytter i egen bolig i års alderen, så er det fortsatt mange som må stå på venteliste før dette kan realiseres. Spesielt gjelder dette personer med relativt omfattende bistandsbehov og som i perioder har behov for økt avlastning. En relativt hyppig forekommende situasjon som øker avlastningsbehovet i denne gruppen er også at pårørende kan bli akutt syk eller av andre grunner ikke kan ivareta den vanlige omsorgen for sine barn/ungdommer. Økt etterspørsel etter akuttavlastning har derfor i perioder vært en stor utfordring for dagens avlastningsenheter. På bakgrunn av kommunens oversikt over funksjonshemmede og søknader/pågang etter avlastning, har prosjektgruppen konkludert med at det er flere forhold som tilsier at behovet ikke vil reduseres i årene fremover. I et fem til ti års perspektiv er det sannsynlig at behovet etter avlastningsplasser i institusjon vil minst holde seg på dagens nivå. Selv om andelen personer med behov for avlastning vil reduseres i alderen

12 år, så vil etterspørselen etter mer differensiert institusjonsavlastning i aldersgruppen 0-18 år øke betraktelig. Prosjektgruppens konklusjon om et minst tilsvarende avlastningsbehov som i dag baserer seg på en fremskriving om at andelen funksjonshemmede i befolkningen ikke vil øke vesentlig, og at tilgangen på tilbud utenfor foreldrehjemmet vil gjennomføres i henhold til de planer som er lagt i kommunens «Plan for boliger og tjenester til personer med utviklingshemming». Tilgangen på privat avlastning vil også kunne påvirke behovet i fremtiden. Dersom fremtidige avlastningsbehov i større grad kan dekkes ved andre løsninger enn i institusjon krever dette en økt innsats for å forbedre og utvikle det private tilbudet. Prosjektgruppen vil peke på at tilbudet på dette området i første rekke er avhengig av at man kan tilby opplæring og veiledning til private avlastere og at en utvikler tiltak som sikrer god rekruttering. Et annet viktig moment er også å stimulere frivillige lag og organisasjoner til å satse på varierte aktiviteter rettet mot funksjonshemmede. Dette krever også at kommunen bør være en aktiv tilrettelegger for å utløse kreativitet og nye tilbud. 4. Fremtidige boliger for avlastning forslag til funksjoner - bygningsmessige løsninger, arealbehov og romprogram 4.1. Føringer og forutsetninger Med bakgrunn i sentrale føringer, erfaringer fra drift av kommunens avlastningsenheter og erfaringer fra andre kommuner, har prosjektgruppen utarbeidet et forslag til funksjonsbeskrivelse og sentrale «kravspesifikasjoner» når det gjelder oppbygging av funksjonelle avlastningsenheter. Det er utarbeidet forslag for følgende brukere/enheter: 1. Seksjon mest tilpasset barn 2. Seksjon mest tilpasset ungdom 3. Separat leilighet 4. Tilpasset avlastning på ettermiddag/kveld 5. Personal og støtteareal I utgangspunktet valgte prosjektgruppen å ikke ta stilling til hvordan de ulike enhetene skulle drives eller lokaliseres. I prinsippet kan forslagene både samlokaliseres i en felles bygning/bygningsmasse eller splittes i geografisk forskjellige områder/lokaliteter. Hovedfokus for prosjektgruppen har vært å skissere gode og funksjonelle løsninger som kan gi muligheter for et tilpasset og differensiert tilbud til de ulike brukerne. Universell utforming, hvor omgivelsene er slik at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig; tilgjengelig- og brukbarhetskrav. Finne løsninger som er enkle og effektive i bruk, og som også er tilpasset de øvrige krav som stilles til bygningen/e. Det er forutsatt at personal og støtteareal må tilpasses hvor tilbudene lokaliseres og organiseres. Prosjektgruppen har også utarbeidet et forslag til romprogram basert på de forutsetningene som er nevnt over. Det er ikke utarbeidet et ferdig skisseprosjekt, men det er angitt hvilke arealbehov en ser for seg at et fremtidig tilbud vil inneholde. Forslaget kan derfor danne grunnlag for videre prosjektering og detaljert utforming både når det gjelder organisering av seksjonene og bygningsmessig utforming for øvrig Sentrale «kravspesifikasjoner» og romprogram 1. Seksjon mest tilpasset barn (minimum 3 barn/plasser) Vektlegge barnets opplevelse og potensielle bruk av fysiske omgivelser, samt å ivareta sikkerhet. Søke å tilby et miljø som understøtter barnets fysiske og mentale utvikling. Aktivitet, utfoldelse, omsorg og nærhet. 11

13 Universelt tilpassede bygningsmessige løsninger og uteområder. Romslig inngangsparti og elektrisk ytterdør (Plass til yttertøy, skotøy og annen oppbevaring.) Carport for enkel tilgang til bil Ute bod for oppbevaring av vogn, rullestol etc. To av soverommene tilknyttet ekstra stort tilrettelagt bad Varme i gulv, (mange barn er aktive på gulvet.) Elektrisk dør på ett av de store soverommene, ellers generelt tilpasset rullestolbrukere. Takheis mellom soverom, bad, oppholdsrom og inngang Bad tilrettelagt for pleie og stell, men også for å kunne være selvstendig som rullestolbruker. Arealmessig stort nok til å kunne bruke dusjseng. God plass for oppbevaring. God ventilasjon er viktig, også med tanke på at dette er en arbeidsplass. Kjøkken tilrettelagt (ikke skap under benk, lave skapdører, tilgang til vask og kjøleskap etc). Areal som muliggjør ADL-trening. Romplassering som muliggjør skjerming/det å ikke bestandig måtte være sammen med flere. Fellesrom bør kunne deles slik at man kan ivareta forskjellige behov mht. støy, aktiviteter, interesser. Vaskerom tilrettelagt for ADL-trening, plass til klestørk. Romprogram seksjon 1 - mest tilpasset barn Romfunksjon Fellesrom m/ kjøkken Soverom A Soverom B Felles bad for A og B (m/ plass for badekar) Soverom C Bad for soverom C Bod for hjelpemidler / rekvisita Vaskerom (legges ev. som fellesfunksjon, plass til trening) Inngang/ garderobe med ev. grovgarderobe Samlet boareal Arealbehov 35 m2 15 m2 15 m2 15 m2 10 m2 10 m2 8 m2 6 m2 8 m2 122 m2 Carport Ute bod Uteareal tilpasset lek Totalt areal utenfor boenheten 18 m2 5 m2 2. Seksjon mest tilpasset ungdom (minimum 3 ungdommer) Ivareta ungdommens ønsker og behov. Sosial deltagelse, vennskap, relasjoner, ferdighetstrening (flytte i egen bolig etter hvert), Universelt tilpassede bygningsmessige løsninger og uteområder. Carport med enkel tilgang til inngang. Ute bod Egen inngang Plass til yttertøy, skotøy og annen oppbevaring. Ett soverom med tilhørende bad tilpasset rullestol, pleie/stell, men også selvstendig brukere - takheis og brytere. Arealmessig stort nok til å kunne bruke dusjseng. God plass for oppbevaring. God ventilasjon er viktig, også med tanke på at dette er en arbeidsplass. 12

14 Bod Vaskerom med mulighet for ADL-trening og klestørk Fellesareal med delvis tilrettelagt kjøkken. Areal som muliggjør ADL-trening. Mulighet for avdeling mht. ulike interesser, behov for skjerming ol. Romprogram seksjon 2 - mest tilpasset ungdom Romfunksjon Fellesrom m/ kjøkken Hybel m/ bad A Soverom B Soverom C Bad for soverom B og C Bod for hjelpemidler / rekvisita Vaskerom (legges ev. som fellesfunksjon m/treningsmuligheter) Inngang/ garderobe med ev. grovgarderobe Samlet boareal Arealbehov 25 m2 35 m2 15 m2 12 m2 15 m2 8 m2 6 m2 8 m2 124 m2 Carport Ute bod Uteareal tilpasset fritidsaktiviteter Totalt areal utenfor boenheten 18 m2 5 m2 3. Separat leilighet (akutt/kriseavlastning, trening) Tiltenkt kriseavlastning, skjerming, trening Egen carport, ute bod og inngang Tilrettelagt kjøkken Takheis fra allrom til soverom og videre til bad Bad tilrettelagt for pleie og stell, men også for å kunne være selvstendig som rullestolbruker. Arealmessig stort nok til å kunne bruke dusjseng. God plass for oppbevaring. God ventilasjon er viktig, også med tanke på at dette er en arbeidsplass. Romprogram seksjon 3 - separat leilighet Romfunksjon Stue m/ kjøkken Soverom A Soverom B Felles bad for A og B (m/ plass for badekar) Bod for hjelpemidler / rekvisita Vaskerom (legges ev. som fellesfunksjon) Inngang/ garderobe med ev. grovgarderobe Samlet boareal Arealbehov 25 m2 12 m2 12 m2 15 m2 8 m2 6 m2 8 m2 86 m2 Carport Ute bod Uteareal tilpasset fritidsaktiviteter Totalt areal utenfor boenheten 18 m2 5 m2 13

15 4. Tilpasset avlastning på ettermiddag/kveld (3-5 brukere) Kan benyttes som kriseavlastning Allrom med kjøkken og stue Ett Stille rom og ett aktivitetsrom Umiddelbar nærhet til personalavdeling akutt/kronisk syke behov for tett oppfølging, evt monitor/overvåkning. Seksjon 4 - avlastning på ettermiddag Romfunksjon Fellesrom m/ kjøkken (allrom) Aktivitetsrom A Aktivitetsrom B Stillerom (benyttes til hvilende nattevakt) Bad (m/ plass for badekar) Bod for hjelpemidler / rekvisita Inngang/toalett/ garderobe med ev. grovgarderobe Samlet boareal Arealbehov 30 m2 12 m2 12 m2 15 m2 15 m2 8 m2 10 m2 102m2 5. Personal og støtteareal Egen inngang Ute bod Lager- sentrallager for bygget To separate kontor Kontorlandskap med 6 arbeidsplasser Plass til oppbevaring av permer/dokumenter Damegarderobe Herregarderobe Personalrom/møterom med plass til min 15 personer, Pr. i dag har Karitunet og Rensviktunet avlastning 33 ansatte til sammen. Romprogram seksjon 5 - personalavdeling Romfunksjon Kontor A Kontor B (også for nattevakt m/ dusj?) Kontorlandskap for 6 arbeidsstasjoner Personalrom / møterom m/ kjøkkenkrok Arkivrom? Lager / bod? HCWC Damegard m/ wc og dusj Herregard. m/ wc og dusj Rengjøringssentral / vaskerom (ev. felles) Teknisk rom Medisinrom (ev. skap på kontor) Samlet areal Arealbehov 10 m2 15 m2 25 m2 30 m2 5 m2 8 m2 5 m2 8 m2 8 m2 10 m2 10 m2 5 m2 139 m2 Ute bod (-er) 15 m2 14

16 6. Generelt om uteareal Det er vanskelig å anslå eksakt størrelse på utearealet, men det bør innby til fysisk aktivitet og tilrettelagt for ulike behov mht. mestring, interesser og behov for skjerming. Uteareal må derfor være tilrettelagt utfra ulike interesser og aktivitetsbehov som for eksempel trampoline, sandkasse, disser, sittegruppe, overbygd uteplass, «sansehage», aktiv og passiv sone, grilling ol. Det bør være skjermet for vær og tatt hensyn til nødvendig sikkerhet for brukerne. 5. Lokalisering av fremtid avlastningstilbud 5.1. Gjennomgang og vurdering av alternativer I samråd med Enhet for eiendomsdrift og Enhet for plan og bygning foretok prosjektgruppen en kartlegging av mulige tomter og kommunale eiendommer som kunne være aktuelle for avlastningsformål. Denne gjennomgangen resulterte i at det ble valgt ut 18 ulike alternativer som gruppen ville vurdere nærmere. Som det fremgår av vedlegg 4, Oppsummering av befaring-avlastningstilbud, ble det gjennomført befaring til 16 av de valgte tomtene/bygningene, mens 2 ikke ble vurdert primært av hensyn til usentral beliggenhet. Etter befaring og nærmere gjennomgang oppsummerte prosjektgruppen at en hadde 5 aktuelle hovedalternativ for valg av lokalisering av fremtidig avlastningstilbud: a) 3 tomtealternativ tomt på Nordlandet mellom Solhagen og NPS, tomt ved Sundbåtkaia på Goma og tomt på Sommero/myran (Sommeroveien 19-21). Av disse tre alternativene ble det fremhevet at tomten på Nordlandet har flere fordeler og at denne er mer aktuell enn Goma og Sommero alternativet. b) 2 ombyggingsalternativer Skytterveien og Fløya barnehage Av disse to ble det foreløpig fremhevet at Skytterveien fremstår som det beste alternativet, men at Fløya også kan være et alternativ avhengig av hvor mange enheter man ser for seg i en fremtidig løsning. Til grunn for gjennomgangene og vurderingene la prosjektgruppen vekt på følgende hovedkriterier: 1. beliggenhet 2. størrelse 3. egnet uteareal og adkomst 4. potensiale for ombygging/opprustning/universell utforming og flerbruksfunksjoner 5. mulige investeringer/driftskostnader 6. andre forhold, eks nærhet til viktige funksjoner/aktiviteter, mulighet for samlokalisering 15

17 5.2. Sentrale avveininger i forbindelse med gjennomgang og valg. I det videre arbeidet med å komme fram til forslag for fremtidige avlastningstilbud foretok prosjektgruppen ulike vurderinger og avveininger. Blant annet ble det lagt vekt på følgende: Forholdet mellom antall enheter og samlokaliserte løsninger vil ha innvirkning på sentrale driftsmessige forhold som rekruttering, kompetanse og økonomi/kostnader. I hvor stor grad skal vi vektlegge disse forholdene holdt opp mot mest mulig «små/normaliserte tilbud» i vanlige bomiljø. Her kan man skissere to ytterpunkter hvor det ene innebærer flere enheter for barn, ungdom, akutt og ettermiddagsavlastning og det andre hvor alle disse er samlet i en samlokalisert enhet. I det siste tilfellet er det ikke tvil om at dette vil gi det mest faglig robuste tilbudet og vil også være det mest driftsøkonomiske både når det gjelder løpende driftsutgifter og investering. På den andre side vil dette være en løsning som kan ha et mer institusjonalisert preg. Dette vil i stor grad kunne modereres ved god utforming (arkitektonisk) og organisering/plassering av bygningene. Med utgangspunkt i de funksjoner som er beskrevet, jfr. punkt 3-4 vil en samlokalisert løsning innebære relativt omfattende arealkrav for å kunne imøtekomme både en god og hensiktsmessig bygningsløsning, og et godt tilpasset uteareal. I gjennomgang og vurdering var prosjektgruppen enig om å legge vekt på en løsning som stimulerer til minst mulig driftsmessig sårbarhet, blant annet i forhold til rekruttering, kompetanse, veiledning og en best mulig faglig forsvarlig drift inklusiv medikamenthåndtering og bruk av makt og tvang Oppsummering av alternativer Med utgangspunkt i de funksjoner/innhold og de bygningsmessige løsninger/arealkrav som prosjektgruppen har lagt til grunn for et godt tilrettelagt avlastningstilbud er en kommet fram til at en nybyggsløsning på en egnet tomt vil være det beste alternativet. Dette innebærer at prosjektgruppen ser avgjørende fordeler ved en samlokalisert løsning. Av de tre alternativene mener prosjektgruppen at tomten på Nordlandet ved Solhagen fremstår som det beste alternativet i denne sammenhengen. Tomten er regulert til institusjonsformål og man trenger ikke reguleringsendring. De avgjørende fordelene med denne tomten er at den er relativt stor og gir mange muligheter for å organisere og tilpasse en samlokalisert løsning. Den ligger relativt sentralt med kort vei til friarealer og sentrale funksjoner. Selv om det vil kunne være visse utfordringer i forhold til adkomst så kan dette løses på en relativt god måte. De eventuelle få ulempene vil være at den ligger i et institusjonsområde og at tomten også bør utnyttes til eventuelle andre kommunale formål i tillegg til avlastning. Begge de andre alternativene er arealmessig vesentlig mindre og gir langt flere begrensninger når det gjelder bygningsmessige løsninger og uteareal Endrede forutsetninger nytt forslag til lokalisering I forbindelse med at prosjektgruppen skulle avslutte sitt arbeid (november 2015) ble gruppen orientert av kommunens ledelse om at den anbefalte tomten på Nordlandet var aktuell for disponering til barnehageformål. Dette har sammenheng med at det over lengre tid er arbeidet med å gjennomføre kommunens plan for barnehageutbygging som blant annet innebærer bygging av en ny større barnehage på Nordlandet som erstatning for flere av dagens barnehager. Tomten som var utpekt til dette formålet har vist seg å være uegnet og det er ikke funnet andre alternativer som kan sikre relativt rask utbygging av den nye barnehagen. Kommunens ledelse har derfor i samråd med by ingeniør, plan og bygningssjef med videre konkludert med at tomten på Nordlandet ved Solhagen tilfredsstiller de kriterier som er lagt til grunn for lokalisering og bygging av denne barnehagen. Samtidig har rådmannen foreslått at prosjektgruppen vurderer kommunal tomt ved oppkjørselen til Sommero som alternativ lokalisering for et fremtidig avlastningstilbud, jfr. vedlagte kartutsnitt vedlegg 5. 16

18 5.5. Det nye tomtealternativet Prosjektgruppen har foretatt befaring og gjennomført vurdering av det nye tomtealternativet ved Sommero Beskrivelse og vurdering av tomten Tomten på Sommero er ca. 9 mål. Tomten er avgrenset mot Gløsvågeveien og Sommeroveien. Tomten er regulert til offentlige formål og kan bebygges til avlastningsformål uten reguleringsendringer. Prosjektgruppen har gjennom befaring registrert at denne tomten inneholder de fleste sentrale kvaliteter som en også fant på den andre tomten på Nordlandet. Oppsummert har prosjektgruppen spesielt merket følgende: Tomten er relativt stor og med flate og lett tilgjengelige partier særlig mot nordøst, det ligger godt til rette for fleksibel organisering av eventuelle bygninger og det er store muligheter for gode uteområder. Tomten ligger åpent og solrikt til i et ordinært boligområde. Samtidig er den relativt skjermet og videre boligutbygging i området er planlagt nedenfor tomten, og vil ikke få direkte innsyn/påvirkning på tomten. I området er det variert tilgang på friområder, lekeplasser med videre og sammenhengende gang- og sykkelsti forbindelse både til nærbutikk og til handelssenteret på Løkkemyra, samt gode bussforbindelser. Ved sammenligning mellom de to aktuelle tomtealternativene har derfor prosjektgruppen kommet frem til at tomten på Sommero også egner seg svært godt til lokalisering av kommunens avlastningstilbud Endelig tilrådning av lokalisering På bakgrunn av de befaringer, sammenligninger og vurderinger som prosjektgruppen har gjennomført tilrås at kommunal tomt ved Sommero benyttes til avlastningsboliger for funksjonshemmede. Prosjektgruppen anbefaler at et tilstrekkelig areal på tomtens nordøstlige del benyttes til dette formålet og at det øvrige arealet fortsatt avsettes til andre offentlige formål etter behov. Gløsvågveien Sommeroveien Tomt Pilotveien 17

19 6. Fremtidig bruk av dagens avlastningsboliger 6.1. Prosjektgruppens hovedkonklusjon Med bakgrunn i de bygningsmessige og driftsmessige evalueringer, (jfr punkt 2.5 evaluering av dagens avlastningsenheter)som er foretatt av dagens avlastningsboliger i Rensviktunet og Karitunet, er prosjektgruppen kommet fram til at de ikke bør brukes til avlastningsformål i fremtiden. Begge boligene har avgjørende begrensninger og at de selv med omfattende bygningsmessige justeringer ikke vil fylle kriteriene for et fremtidsrettet og godt tilpasset avlastningstilbud. Prosjektgruppen anbefaler at Rensviktunet bør brukes som boliger for funksjonshemmede og at leilighetene pusses opp/justeres til dette formålet. Dette er også i tråd med at de øvrige leilighetene i bygget disponeres til boliger for funksjonshemmede og at det derfor vil være faglige og driftsmessige fordeler med en slik omgjøring. Når det gjelder leilighetene i Karitunet bør det gjennomføres en nærmere vurdering av hvilket fremtidig formål de bør brukes til. Her kan det være flere alternativer omgjøring til ordinære omsorgsboliger, dag/aktivitetstilbud for eldre eventuelt andre prioriterte formål som kommunen måtte ha behov for. 7. Drifts- og investeringskonsekvenser av forslaget 7.1 Driftsmessige konsekvenser Dagens driftsramme for kommunens avlastningsboliger er på vel 23,5 millioner kr. Regnskapstallene for 2014 viser vel 20 millioner kr. En ny samlokalisert enhet for avlastning vil kunne drives med reduserte kostnader. I første rekke har dette sammenheng med at behovet for tilsyn på natt vil bli forenklet. Det er foreløpig vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor denne driftsreduksjonen vil kunne bli, men prosjektgruppen anslår at dette vil kunne dreie seg om 2-3 årsverk som vil utgjøre mellom 1,3-2 mill. kr. pr. år. En samlokalisert drift vil også kunne gi andre effektiviseringsgevinster som for eksempel bedre utnyttelse og styrking av fagpersonell og kompetanse, enklere overganger mellom barn- ungdomsavdeling, mindre ekstrautgifter/innleie i forbindelse med medikamenthåndtering, (tiltak i forbindelse med makt og tvang, vikarutgifter mv.) Også når det gjelder andre driftsutgifter vil en samlokalisert løsning kunne gi mer effektive innkjøpsrutiner og dermed mindre samlet forbruk. Basert på andre tilsvarende omlegginger er det rapportert om mulige besparelser på mellom 15%-20% på både annen lønn og andre driftsutgifter. Mere nøyaktige beregninger av eventuelle utgiftsreduksjoner som følge av dette må gjennomføres i forbindelse med fremtidig detaljert driftsbudsjett for enheten. Prosjektgruppen mener at en samlokalisert løsning vil gi en mer robust drift som vil ha positiv innvirkning både på rekruttering og stabilitet for brukerne. 7.2 Investeringsmessige konsekvenser Det er ikke gjennomført en kostnadsberegning når det gjelder utbygging av en ny samlet avlastningsenhet på Sommero. Enhet for Eiendomsdrift har imidlertid estimert en investeringsramme basert på de arealspesifikasjoner som prosjektgruppen har angitt i denne rapporten. Dette viser en samlet antatt byggekostnad mellom millioner kr. (eksklusiv mva.)det er foreløpig uklart om en slik utbygging vil være tilskuddsberettiget fra Husbanken. Det er opplyst fra Husbanken at det kan vurderes tilskudd etter ordningen for investeringstilskudd, men at størrelsen på et eventuelt tilskudd er vanskelig å forhåndsberegne. 18

20 En nybyggsløsning som foreslått vil frigjøre dagens to tilbud ved Karitunet og Rensviktunet. Prosjektgruppen tilrår at disse fremdeles brukes til kommunale formål, spesielt leilighetene ved Rensviktunet. Det er imidlertid mulig å selge disse boligene og disponere inntektene til delvis å finansiere investeringene til et nytt tilbud. 8. Videre utredning/behandling Det forslaget som prosjektgruppen tilrår forutsetter at det gjennomføres en videre detaljprosjektering for å kunne komme frem til de endelige bygningsmessige løsninger med videre. Det er derfor naturlig at det lages et forprosjekt og dette kan i tilfelle også danne grunnlag for de nødvendige beskrivelser frem mot et grunnlag for innhenting av tilbud på gjennomføring av prosjektet. Prosjektgruppen vil anbefale at det etableres en referanse/brukergruppe sammensatt av fagpersonell, tillitsvalgte og pårørende og som kan medvirke i det videre forberedelsesarbeidet både når det gjelder detaljprosjektering av det bygningsmessige og etter hvert forberedelsen av en samlokalisert drift. Prosjektgruppens rapport oversendes til rådmannen for avklaring av videre behandling. 9. Samlet oppsummering av prosjektgruppens forslag Med bakgrunn i mandat og føringer for utredningsarbeidet er prosjektgruppen enstemmig kommet frem til følgende hovedanbefalinger når det gjelder fremtidig løsning for avlastningsboliger til personer med nedsatt funksjonshemming. 1. Det bør satses på en samlokalisert løsning med følgende differensierte seksjoner: A. Seksjon mest tilpasset barn B. Seksjon mest tilpasset ungdom C. Separat leilighet (akutt/kriseavlastning, trening) D. Seksjon tilpasset avlastning ettermiddag/kveld E. Personal- og støtteareal De enkelte seksjoner må utformes i tråd med de spesifikasjoner som prosjektgruppen har angitt. En slik samlokalisert løsning vil gi mange fordeler både når det gjelder et godt faglig og individuelt tilpasset tilbud til de ulike brukerne, og med hensyn til effektiv drift, rekruttering og kompetanse. 2. Prosjektgruppen anbefaler at kommunal tomt ved Sommero, som er regulert til offentlige formål, blir disponert til samlokaliserte avlastningsboliger og at tilstrekkelig areal på tomtens nordøstlige del benyttes til dette formålet. 3. Prosjektgruppen anbefaler at dagens avlastningsboliger i Rensviktunet brukes som boliger for funksjonshemmede og at leilighetene pusses opp/justeres til dette formålet. Når det gjelder dagens avlastningsleiligheter i Karitunet bør det gjennomføres en nærmere vurdering når det gjelder fremtidig formål. 4. For å realisere et nytt samlet avlastningstilbud foreslår prosjektgruppen at det gjennomføres en videre detaljprosjektering for å komme fram til gode bygningsmessige løsninger og driftskonsept for tilbudet. Nov 2015 EAK/BSA 19

21 10. Oversikt over vedlegg 1. Revidert mandat/føringer samlokalisering av avlastningstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne. 2. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. 3. Veileder for landsomfattende tilsyn 2009 mv 4. Oppsummering av befaring 5. Kartutsnitt «Sommerotomten» 20

22 21

23 22

24 23

25 24

26 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 25

27 Dato FOR Departement Helse- og omsorgsdepartementet Publisert I Ikrafttredelse Sist endret FOR fra Endrer Gjelder for Norge Hjemmel LOV , LOV , LOV Kunngjort Rettet Korttittel Forskrift for sykehjem m.v. Hjemmel: Fastsatt av Sosialdepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 14. november 1988 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1-3 femte ledd jfr Tilføyd hjemmel: Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2 andre ledd. Endringer: Endret ved forskrifter 19 des 1990 nr. 1132, 11 nov 1997 nr. 1158, 19 mai 2003 nr. 653, 16 des 2011 nr. 1396, 21 juni 2013 nr Kap. I. Virkeområde 1-1.Denne forskrift gjelder sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie som nevnt i kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 5. Med boform i denne forskrift menes også sykehjem. Kap. II. Formål og oppgaver 2-1.Boform etter denne forskrift skal gi heldøgns opphold. I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjeneste. Boformen skal være innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: a) medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, b) avlastning, c) permanent opphold, d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, 26

28 e) skjermet enhet for senil demente, f) selvstendig boenhet for barn/ungdom, g) dagopphold, h) nattopphold, i) terminalpleie. Kap. III. Godkjenning - Drift 3-1.(Opphevet ved forskrift 11 nov 1997 nr ) 3-2.Boformen skal ha tilknyttet: a) en administrativ leder b) en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling c) en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien d) det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. 3-3.Det er ikke hjemmel for å bruke tvangstiltak i boformen. Ved behov kan beskyttelsestiltak benyttes for å beskytte beboerne mot å skade seg selv, og for å beskytte andre beboere. Kap. IV. Om beboernes rettigheter 4-1.Ved utformingen av bygningen(e) skal det tas nødvendig hensyn til funksjonshemninger og behandling-, pleie- og assistansebehov hos beboerne. Bygninger over en etasje skal ha heis. Sengerommene skal som hovedregel være enerom. Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen. Sengerommene skal ha en størrelse og utforming som forenkler stellet av sengeliggende pasienter. Rommene bør ha uttak for telefon. Det skal være et WC-rom i tilknytning til hvert sengerom. Grupper av sengerom bør ha egne spise- og oppholdsarealer samt kokemuligheter som kan benyttes av beboerne. 4-2.Boformen skal ha: a) nødvendige rom tilrettelagt for å ivareta beboernes hygiene b) tilfredsstillende kjøkken- og vaskerifunksjoner c) funksjonell møblering og belysning. 4-3.Beboerne skal kunne medbringe egne møbler og private gjenstander ved permanent opphold. 4-4.Beboerne skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling, drift av boformen og av hensynet til andre beboere. 4-5.Beboerne skal fritt kunne motta besøk. 4-6.Beboerne skal ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. 4-7.Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4-12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboer være grundig undersøkt og diagnosen langtkommet senil demens må være fastslått. 27