I over de nordlige strøk. I tillegg kom de gamle problemene -

Transkript

1 z 0 zz I i i (D 00 z -I 0

2 INNECLDSFORTEGNELSE i -1- ret 198S. A. Organisasjonen ÅRET Landsmøtet Landsstyret stvreurvalget Sekretariatet Organi sas j onsutviki ing Det som slår en sterkest ved et tilbakeblikk på året 1986, var den brå erkjennelsen Tsjernobyl ulykken ga folk verden over on at vi lever på en liten klode at det er nødvendig å gå sammen om globale, felles tiltak for å møte miljøtruslene. Organisasjonsarbeidet Arbeidet i forbundets komiteer utvalg, Sannheten i denne konklusjon ble i 1986 ytterligere understreket gjennom de alarmerende signaler om reduksjon osonlaget så Forbundets samarbeid med reqresentasjon i andre organisasjoner økonomien E. Naturvernsaker Forvaltning lover ca bestemmelser Jern naturområder forekomster Dvreliv, jakt, fangst fiske Energi Forurensning Andre naturvernsaker C. Informasjon Norsk Natur Salasartikler rublikasjoner Kontakt med massemedia MØter/seminarer/kurs/utstillinger Kontakt ied skoler 0. Norges Naturvernforbund Oversikt over fylkeslagene Faste komiteer Midlertidige utvalg Samarbeid med representasjon i andre organisasjoner Representasjon i offentlige råd, komiteer utvalg Landsstyrets saniniensetning Sekretariatet pr. 31.desember Sivile tjenestepliktige O 60, 0 60J I over de nordlige strøk. I tillegg kom de gamle problemene - som ble enda mer åpenbare i løpet året med en tiltagende luft- g hforurensning, skning, erosjon ørkenspredning. I Norge ble de voksende internasjonale miljøproblemer opp ger kanskje best dokumentert(ved siden virkningene Tejernobyl ulykken) gjennom den oppmerksomhet som blant annet Naturvernforbundet viet Nordsjø problematikken det planlagte Dounreay anlegget. Men så sur nedbør probleinene forsterket seg i Rent nasjonalt var imidlertid naturvernåret 86 ikke uten lyspunkter. Stortingets vedtak Verneplan III for vassdrag sikret et gledelig varig vern store, verdifulle vassdrag som Forra, Gaula, vosso, Flåmsvassdraget Risa. Samtidig sluttet Stortinc seg til alle de viktigste prinsippene i Regjeringens forslag til utbyggingsrekkefølge for planlagte vannkraftprosjekter (Samlet plan). Av gjørende betydning var det at Stortinget i denne forbindelse ga grønt lys for utarbeidelse en Verneplan IV at objektene i denne planen i første rekke måtte bestå vassdrag som har utbyggingsarosjekter i kategori III II i Samlet plan. Gledelig var det så at vi i løpet året fikk etablert en ny nasjonalpark (Reisa). Spesielt gledelig var dessuten Naturvern rådets forslag til en ny nasjonalparkplan - der naturtypen, uhengig eiendomsforholdet, er det primære utvalgskriteriet. NNV må imidlertid innstille seg på en hard kamp om Rådets forslag. Breheimens skjebne var ved årsskiftet fremdeles uviss, mens Regjeringen la opp til en kompromissløsning for Saltfjellets vedkommende - en løsning som forbundet ikke fullt ut kunne si seg tilfreds med. Derimot kunne vi si oss ubetinget tilfreds med

3 Rec:ern ens s.a gå ifiner-.e senkint n-en vassdroet - I i A. Organisasjonen _3.. anta en økende bevtsstvørinc nos mange om st det er nødvendig å ha en orraolsas-on som vår, må hovedårsaken tilskrlvas en markert økt satslng på vervlnc fra sentralt old.. - NNV s svake øonami er mdlertid fortsatt - tross håpe: om en gradvis økning medlemstaliet - den viktigste hemskoer LANDSMØTET Landsmøtet ble holdt på Darbu foikeheyskole mai. 39 representanter fra fylkeslagene NU deltok ved siden landssrvrets medlemmer, spesielt inviterte ansatte fra sekretariatet, totalt 107 personer. for vår virksomhet. Dette faktum er spesielt frustrarende i lys våre stadig mer påtrengende alvorlige forpliktelser som opinionsdanner. Ellers bør nevnes det vellvkede organisasjonssemnar på høstnarten - gift- ot icrurensningssaker som tema. Det faglire innhold ble tatt hånd om representanter for vår faakomte - som vi generelt hadde stor nytte glede i løper året. Det samme må sies om anasasjonskomiteen den juridiske komite. For øvrig må ordbruksutvalaets arbeid frernheves. Ved årets slur: var grunniagsmateriaiet for en publikasion om norsk jordbruk så s ferdig. Essensen i dette materialet vif danne tganas puntet for utformingen NNV s syn å jordbruket. Endella må nevnes vår kontakt med medta - som gennomgående har vært oosrtiv som har gitt oss bra deknsng våre Utspjli. Nevnes må så vårt fortsatt gode samarbeid med Norske Turis: forenngers Forour.d, Den Norske Turzstforeninv, Norges JePeil F:skerforound, de frrtstående vassdragsverngruopene våre nordiske søsterorpaolsasjoner. i i Lederen i NNV, Honoria Hamre holdt en tale der hun kom inn på de viktigste sakene forbundet arbeider med for tiden. Hovedtema på landsmøtet var naturforvaltning på kommunalt nivå. Terje Kronen, Larvik Omland Naturvernforening innledet om sitt lokallags erfaringer med naturvernsaker i den kommunale forvaltning. Karl Husabø fra MD orienterte om departementets arbeid med å få natur miljøvernhensyn ivaretatt i den kommunale planleggingen. Bertl Anderson fra fylkesmannens miljeverndeling orienterte om samarbeidet mellom kommunene fylkesmannens miljøverndeling. Under tema Søkelys på det internasjonale miljøsamarbeidet innledet Mignar Nordernaug. an understreket at internasjonalt miljøvernsamarbeid trenger en radikal fornyelse. Norge kan spille en sentral rolle i det videre arbeid. Det forutsetter imidlertid at en greier å prioritere innsatsen, klarlegge målsettlngene vurdere resultatene kritisk i forhold til målsettingen. Det ble vedtatt uttalelser om Natur- miljøhensyn i den kommunale planleggingen, Atomreknikk, Ensidige industristeder alternativ sysselsetting Dammene på Knuteijell ved Kongsoerg orsk.4atur. Erik Thoring redegjorde for alternativene. Landsstyret vedtok at NN utvalgets modell A legges til grunn for utviklingen tidsskriftet. Når NNV s økonomi tillater det, bør det tas sikte på en kvalitetsheving NN som svarer til modell 8. Famtsettelme konbingent for 937. Kontingenten for hovedmedlemmer ble fastsatt til kr. 150., pensjonister kr For familiemedlemmer fortsatt kr Årsmelding regnskap, årsrrran budsjett-37 ble vedtatt. Når det geder mer interne, rene orranasas-onsforbold, må vi første rekke registrere den lille, men likefulit svært gledelige økningen rnedle. nstailet. Selv om det er rnelzo å med på

4 Tom Chr. Axelsen ble ansatt 13. februar i 60% stilling. Vibeke Graatrud ble ansatt 14.februar i 20% stilling. Lelv Lagereen. Jon Lurås har som prosektoppge Vuraering totalbelastniagen Nestleder: Erik Solheim, Førde Landsstyret styreutvalget. de forskjetlge kandidatene. Landsstvrets sammemsetning ble Pers. varasnedlem: Johan Rørvik, Haukdajen Styrsmedlem: Arne MoKsnes, StØrda Jag.mV.._ee..s lemer Leder: Honorie Hamre, Berren Jan Ol Nybo begynte sin siviltjeneste i forbundet 4. desember samarbeide med forbundets jordbruksutvalg for å komme frem til har som prosjektoppge å foreta en undersøkelse om gaupa. pliktige som arbeidskraft. I tillegg til sitt prosjektarbeid Hans arbeidsoppger var medlemsregistreringer m.v. Styremedlem: Tere øiesvcld, Bodø Sekretariatet. ø1aende- 7air. - - Lanasstyret styreutvalget hadde oldsvjs 9 LM ga generalsekretæren fullmakt til å oppta forhandlinger med Inger Johanne Pettersen, Jon Sylte oo Jens Halvorsrud ble valgt Ragnnio undbv rientere ro oresenrarte - V. - oi ny valokomite. V Pers. varamedlem: Ceir Myrstad, Trondheim Pers. vararnedlem: Liv Soiemdal, Røbekk Pers. varajnedlem: Roald Tobiassen, Alta Pers. varamedlem: Ketil Hofgaard, Toivsrød Ellem Hensten?ettersen gikk tilbake til 40% stilling fra V Styremedlem: Hans Prestbakmo, doen Styremedlem: Erik Thcrina, Stanger Hun arbeider 1 gang i uker, i resesjonen/seritralbordet fordi Sivile tjenestepliktige tilknyttet sekretariatet. 1. februar. Styremedlem: Inaer Marie Hagen, Oslo Styremedlem: Inger Johanne Per-rersen, Trondheim Pers. varaxnedlem: Ketl Larsen, Høn Pers. varamedlem: Ketil Bevanger, Trondheim Forbundet har så i 1986 hatt gleden å ha siviltjeneste Gjerrnund Andersen tjener sin resttjeneste på 4 måneder i hjelper de oss med diverse aroeiasopger forerailende - Tom Gbr. Axeisen sluttet i sin tjeneste 24. januar. Pers. varamedlem: Anne Bree Sier Asker forbundet. Han begynte 3. november har som oppge å på natur miljø i sterkt belastede industriområder - Grenlandsregionen i Telemark som eksempel arbead. forbundets syn på forholdet jordbruk/naturvern. V V Styreutvalg: Hoc.orVla Hamre, Erik Soibe:m E:rik Wærner. Sekretartatets reoresentant landsstyret.ar: Ådnem Styremedlem: Eirik ærner, Oslo V med Varamedlem: Inge: Næss V 2 møter.

5 at NNV i 1986 gjennomførte 2.5 ganger så mange studierinaer som i fordoblet i denne perioden fra 3 til 6, spesielt lagene i Ytre Det har i 1986 blitt satset ter bevisst på sentrale vervetiltak enn de foregående år. P mange måter har 1986 vært et prøve S1.a. har utsendelse uadressert C-rost med innbetalingskort samtidig utf ordre venner kjente til å melde seg inn. Tiltaket NIV lokalt, på tylkesplan sentralt hadde pr. 1/1 87 seldt inn Den opprvdningen i medlemsregisteret som ble startet i 1985, har feile-år, med mange erfaringer vunnet om hvordan vi bør verve TOTALT til ca Fortsatt er det drøyt 90 prosent våre I 1986 har NNV hatt en markert framgang i medlemstallet, fra ca. vervet 4500 nye medlemmer i verveåret 1986 ( ), medlemmer som fornyer medlemskapet. I tillegg har det blitt fordelt med 3000 på sentralt 1500 på lokal- fylkeslag. vist seg å være økonomisk lønnsomt. Det mest vellykte utspillet var imidlertid en økonomi vervestafett som ble satt i gang i Natur (verv få vervepremie) vært mye brukt våre medlemmer. ga anslagsvis kroner i inntekter i tillegg til ca. 700 fortsatt i Registeret fungerer nå svært bra, vi har nye medlemmer. I tillegg til dette har vervetalongen i Norsk Norsk Natur: Medlemmene ble oppfordret til å gi et beløp Norce kan en slå fast at stillingen har hatt stor betydning for Antall arrangerte studieringer. relativt få klager sett i forhold til de ca registerendringer som gjøres årlig. ringene. Tallet på andre ringer er 22, dvs, omtrent det samme organisert som studleringer. Disse utgjør 31 de organiserte fjor. (21 studieringer i 1985) Den store økningen skyldes at to Med lemsutvikl ingen 53 studieringer til Studiforoundet natur miljø. Dette betyr Troms Naturvern. I perioden har Troms Naturvern generelt hatt sommerens Vassdrags treff, Breheimen Saltfjellet ble Det er følgelig flere positive punkter å trekke fram for studieaktiviteten i 1986: utradisjonelle mârer. Dette kan kanskje gi lagene tips om hva Landsstyret har vedtatt å forlenge fylkessekretærstillingen i større aktivitet enn tidligere. Bl.a.er antall 1oka11ag- Troms (Lenvik) Målseiv har skaffet mange nye medlemmer. Troms inntil videre til 1/4 87. Ordningen undergis en fort løpende behovsvurderiflg. som er mulig å gjøre. som i Møre & Romsdal Troms Svalbard østlandske Østfold Finmark Nord Trøndelag Oppland Ser Trandelag Nordland Sn Fjordane Vestlandske li Telemark Vestfold Hedmark BusKerUd Aust Agder li FYLKESLAG HOVED PENSJ FAI4 ST KOM LIVSV TOTALT 1985 Raland li 1551 l4. Vest Agder MEDLENSTALIET PR Natur Ungdom TOTALT NNV Utlandet : Etter den 2-årige orøveordningen med tylkessekretærer i Nord Vanlig studieaktivitet er ikke redusert. - NNV har økt sin aktivitet betraktelig. økningen har skjedd ved at studieringer har blitt arrangert på

6 Fylkes lokallagene. Titaniasaken er ennå ikke vunnet, miljedep. har saken. Energi/vassdrag Skkaranen Oppland NNV-korttakt kom ut med 2 nummer i kr , kr , NNV kontakt. Troms Naturvern følgende fylkeslag: Environment Europe (YEE). Environmental Studies snd Conservation (IYF) Youth and ungdomsorganisssjoner, International Youth Federstion for Norden. FN ssmbandet, Hold Skjærgården ren, Landsrådet for norske Nu står tilsluttet følgende paraplyorgsnisasjone: Foreningen oppdragsgivergruppa for Alternativ Framtid samordningsgruppa for NAK. NU har fortsatt sin deltakelse i NAK, med representanter i Vi markerte vårt syn på Storbritaniss miljøpolitikk. ble gjennomført med godt resultat. har vi hatt flere uttalelser på. Andre saker: politiske ungdomspartiene for å prate om miljøspørsmål. Sentralt har man så fått til et miljøforum der man samler de sentralt har det vært jobbet aktivt med enkeltsaker. I forurensningssaker, sur nedbør, vassdrag/energi m.m. Både lokalt Viktige srbeidsfelt for NU i år som ifjor har vært S i sur nedbørkampanjen, skoleringsopplegg, søppelaksjoner, vassdragsvernsarbeid, rkandringer etc, etc. Aktivitetene har spent fra kampanjeopplegg, f.eks. deltakelse Kjetil Brageli Alstadheim de resterende. Redaktører har vært Runar Forseth (nr.l), Ole Mikalsen (nr.2/3) varierende mellom , ssmla sideantall ca Natur samfunn kom ut med 6 nummre hvor et dobbeltnr. Opplag kommer lokale seminarer kjappiserinskurs Det ble i løpet året holdt 5 sentrale seminarer. I tillegg 2 nye i løpet året. Det ble gitt støtte til etablering i Ved årsskiftet hadde forbundet 102 lokallag. Det ble etablert Sannes for å fylle vår kvote på 2 stk. sivilarbeidere har vi hatt Kai Mikalsen, Kjetil Lenes Joar O.Ringen Inger Kvifte vært ansatt i løpet året. Som (ekspedisjonssekretær). Ellers har Ole Mikalsen, Stein leder), Christine Myrvsng (redaksjonssekretær). Ellen Hofang året besto staben følgende: Yngve Kristiansen (daglig Østfold Vestlandske samlet menge deltakere. sentralt på de fleste saiulinger. Spesielt lørdagstreffene i hadde to halvtid to heltidsanaatte på kontoret. Ved utgangen forandringer. Strukturen har skiftet slik at man i en periode Sekretariatet har i løpet året vært preget relativt store Lokallagsheftet gift forurensningsspørsmål har stått Det ble holdt helgetreff i de fleste fylkeslag. møtene. enkeltpersoner, mens arbeidet har blitt planlagt fulgt opp på behandlet 40 saker. Arbeidet har vært gjennomført Larsen. sentralutvalget hadde han Inger Marie Hagen (nestleder) Kjetil 11 medlemmer, ed Tom Chr. Axelsen som leder. Med seg i Landsstyret har hatt 8 møter behandlet 35 saker. Det besto Arbeidsutvalget har bestått 11 medlemmer. Au ha.r hatt 15 møter representanter fra NU/Danmark, Feltbiolerns NEA 1 i India. 12. januar. 84 deltakere fra 16 lokallag. 4 kretser, NU s 1. ordinære landsmøte ble arrangert i Sandefjord i tida 9.,i. Fylkeslagene treff for tillitsvalgte. gift forurensningskomite deltok som innledere. Nøkkelpersoner fra M, SFT, LO s miljøvernkontor NNV s til gift forurensningmproblematikk. tiltak ved gift forurensningsproblemer, samarbeidsformer forurensningsloven, Miljøverndepartemefltets prioriteringer på industriforurenaning. Under seminaret ble det fokusert på mellom SFT NNV LO NNV samt fagforeningenes holdning abonnement på Natur Samfunn. Xedlemskontigenten var kr. 50, (25, for nye), inkludert NU hadde ca medlemmer fordelt på 45 lokallag 12 kretser. Tema for seminaret var gift forurensning, med særlig vekt fra fylkes lokallag, NU, landsstyret sekretariatet. Hotel samlet over 100 deltakere. Det deltok representanter Natur Ungdom (NU). organisasjonssetninaret ble holdt september på Støtvig ORGANISASJONSAP.BEIDET OrganisaS j onsseminare t. 9 i

7 profesjonelle opplegg. Dounreay, failsforbrenning, utarbeidelse en vannbrosjyre Organisaajonskomiteen holdt 4 møter samt en helgesamling i Komiteen holdt 7 møter i løpet året. Av større enkeltsaker kan nevnes forurensningen Nordsjøen, osonlaget, vediden å utforme forslag til NNV s syn på viktige Organisasjonakomiteens medlemmer plenla gjennomførte Blant de saker som ble behandlet, kan nevnes: deltemaer innenfor forurensningsonrådet. medlemmer Jørn Siljeholm Kjell Terje Nedland. Komiteen har etterhvert utviklet seg til å bli et meget nyttig Gift _ forurensningskomiteen. behandling apesialfall. Organisasj onakomiteen. I hestmøtet drøftet komiteen arbeidasituaslonen for redaksjonen Forsvarets brenning ved Hengsvatn i Telemark, Forslag til endringer i forbundets vedtekter. lever, tekathefte til lyabildeaerien om fugl en utstl1ing egen regi. Komiteen viste ikke tanken om en forlagsut RedaksjonskOmiteen har holdt to møter kompetanse før et slikt alternativ kom på tale. 0 sin stilling. ) Natur. nummererte varamedleemer til landsstyret. arbeidsredakap for forbundet i den løpende saksbehandling - I løcet året ble konuteen styrket med ytterligere to nye sluttfarte arbeidet for tillitsvalgte studieplan Komiteen ble sendt alle fylkesmed håndbok lokallag. aom Komiteen holdt ett møte, behandlet 1. Tiltak for å bedre NNV s økonomi. 2. Opplegg for inntektabringende aktiviteter inkl. vurderir.g det 3. RarJner for økonomistyring budsjett. 4. Salgsregnakap reelle inntekter utgifter. 3. Sammenheng mellom informasjon, salg verving. PR verdi informasjonerdi salget. ARBEIDET i FOaBIT TOETS 7ASTE K0TEZR Juridisk komite Juridisk komite har hoidt 1 møte behandlet 6 saker i Henvendelse fra Kvalaund om betenkelig politierbeid i natur niljøvernsaker, <i økononikotriteen etter at samarbeidet med Napere trykkeri i Kragerø begynte å givelse, men mente at en måtte se tiden an utvikle egen fylkealagshefte, om 2 årig iandsmeteperiode samt utredning om organisaajonaaeminaret på Støtvig. Komiteen startet utredning om Redaks i onskomiteen Komiteen drøftet Norsk Natur_utredningen (jfr s. om Norsk Natur anbefalte en utvikling bladet i NNV s gå dårlig 4 Il Sko iekom teen: NNVs skolekomite laget bl.a. lærereveiledning til Jorden vi om fremmedatoffer i matvarer. Fra 1.11 fratrådte akoleaekretmren 0 Komiteen drøftet så utviklingen nye Norsk

8 å få inn stoff fra forskjellig hold sammenstille/redigere 1. halvår ri.kk arbeidet inn i en annen form ved at formannen redningen (Karen Johanne Baalsrud) arbeidet nært sammen for (Arne 1oksnes) redaktøren for den konunende jordbruksut Utvalget holdt bare tre ordinære møter i Etter Jordbruksutvalaet. dette. regjeringen Ncrdli i 1978, avslo søknaden om senkng Langsjøen. Femundutvalget hadde nedlagt et betyde1i OP intenst arbeid for å AdEIDET I FORB(flDETS 4IDLERTIDICl OTVAL Femundutvalget. Årets største begivenhet var at reg3eringen Willoch, i likhet med Av andre saker som Jtvalget har behandler kan nevnes uttalelse i FORBUNDETS SA1ARBEID NED OG REPRESENTASJON I ANDRE ORGANISASJONER. Forøvrig vises til artikkel i Norsk Natur 1986 s. 23 i Nr. 3. spørsmålet om fremfring ve gennom Lille Sølensjøen naturreserva: i Rendalen. grunneierne har her klaget tl Miljøverndepartementet Dvs: det aktuelle området ga Femundutvelget sterk støtte til Fylkesmannens Fvlkesmannens slag på deres søknad om dipensason fra vernebestemmelsene. Såvel prinsirialle grunner som uttra hensynet til Femundutvalget har så gitt uttalelse om utkast til bestemmelse for -møte i l 1/lo der fornold onkrang vernet Vidda ble ti- kuert. Verneriner. tar hatt to mm-ter, ett på ei1o 28/5 for å dioru:ere Representanter for Verneringen har deltatt i: møte om ardangeiidda auseiro i Dagali 26/9 Vermerinoen for Hardanervldda. bruk veien mellom Langodden Revlzngen i Femundsmarka landskaps Endelig har Utvalget fortsatt i rollen som observatør i KOMNIT misjonen..1 prosektet om bruk naturstitasje i Femndsmarka. vernområde - standpunkt. minskede støtte til IUCN økt nordisk støtte, Brundtlandjcom Av disse kan nevnes fangst grindehval, luftforurensning, WF s Saker felles interesse ble drøftet. møter, ett i april i Københn ett i november i Stockholm. Finland, Færøyene, Island, Norge, Sverige Åland har holdt to Sekretariatene for de ideelle naturvernorganisasjonene i Danmark, Samarbeidet med NNV s SøsterOraanisasjoner i Norden. 17/10. med befaring langs liøsvatn 18/lo. saker til møtet i Rådet for ardangeiidda, Irsmøte Rjkan hindre at senkinnsolacene srulle ga oenrom i. dette andre forsøket I mote om verm vil1reinssar-nens trekkveier over Dagalifjell 18/ befaring trak-torslepa Soraeimstuien 3kr-kken 1/7. )

9 Samlet - Motorferdsel Vernepian Vei til Finse (felles skriv tl DN) Landsplan SUM GJELD OG EGENKAPITAL (16.316) _Arets(under5db0et<uJd _EgenkaPital pr _MTFs sekretariat Kortsiktig gjeld t GJELD OG EGENKAPITAL Sum eiendeler _Bankqiflnskudd Omloosmidler EIENDELER i Lund på deitid. Det har vart holdt 6 møter i SRN. Sekretær har vært Tore Rolf :4ord Ottadalen Villreinoniråde (felles uttalelse) Balanse pr organisasjonen) for nasjonalpark (drøfting oppfølging for Arets underakudd/(o.ersku) Renteinntekter - Sletterusten tarnreindrift (fellesuttalelse ttl DN) F INANS INN lek TER Jostedalsbreer. nasonalpark (fellesforslag til park oversendt l8.i 7 Underskudd. (OVeTSkuøø For Finansinntekter IV (drøfting tiltak) SUM K0SrNADER Energiforvaitning (samcrdning tiltak) nefartng i sepoernuer, drøftnc tiltak) Ss e kommitéen Kommunal mjøvernkommiten i februar med P ss s e s ss i n ar / arr an g e se n Be Far ince r Saltfellet, Svaro1seri (fellesmøter med Energi undustri drfrtng :ltak) arenemen-strvr. (felles uttalelse til innstllngen fra NyE, porto Plan for vassdrag (drøftinger samordning tiltak) kooieriflq/qeøyrer iOO rekvisita rn.v. telefon Lund NTF( fastserting uprlegget for aksdonen. Warner NNV, Odd Ragård NJFF, Berit Nilsen DNT Tore Roli husleie, strøm - ForsØplingsaka;onen 1987 (nedsettino arbeidsgruope (Eirik lønn Sekretariat telies oressehonieranse) organisasjoner felles henvendelse til statsministeren KOSTNADER: felles tlcak, bl.a. meter med andre landsomfattende SUM PRIMÆRINNTEKTER Bidrag Fra organisasjonene i utmark vassdrag (drdf ting gjennomfring SRN -iar engas5ero seg i blant annet følgende saker: INNTEKTER. (Jfr.årSIfleldi.flg Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRI) ResuitatrekP

10 De frittstående vassdraasverngrurrene (SAK). Resultatregnskao 1/1-31/ : Fra sak oil sak har NNV samarbeidet med diverse vassdraasvern INNTEKTER; grupoer i ldpet året. Kontingenter ndeler til fylkeslag Kr , Kr , 31/1 2/2 ble det arrangert seminar om vassdrags energiforvaltning for f lkes Lagene i NNV de frittstående vassdragsverngruopene. Seminaret samlet 75 deltakere ook for Statstilskudd Haldor Viriks legat Medlemssttte Pndre bidrag Kr , , , , ,82 seg Samlet Plan for vassdrag, Verneolan 3 oa 4 Energimeldingen. Salg publikasjoner m. re. Inntak salgsvarer inkl. salgskost Kr. i , , ,99 ØKONOMIEN Pbonnenter, annonser, Norsk Natur , Renter utbytte Ponds m. v. Rentekostnader Kr , ,25 Resultatregnskaet er Porelopig gjort cop med et underskudc på kr ,72 balansekonto meo kr ,il som ssr underbalansan til kr ,22. ED6 jnntekter inntekter Underskudd , , ,72 Kassakredittan ble med sikkerhet i varsdeholoningen øsst til Kr ,80 kr , for å styrke likvioiteten i siste kvartal. Forskuddsbetalts kantingenter bidro dessuten til at Porfallte regninger ble betalt far årsskiptt. UTGIFTER: Lønninger Pnd re personelikos tnader Kr , ,26 Kr ,24 Fra iljsueonenartementet er det i 1926 disponert kr , tilskudd til tidsskriftet Norsk Natur med kr , tilskudd til inforrnasjonsmsta om atomtaknikk kr , mv tilskudd til utstilling om forurensning kr , Til produksjon publikasjoner som blir ferdig neste år, er det aremerkede midler overfart kr , til 1987; kr , til brosjyre utstilling om forurmnsninger, kr , til brosjyre om fall hbruk, kr , til opptrykk Jorden vi lever v tilskudo fra WWF gjenstår det kr , srmmerket informasjon om hets bioliske rassurser. ED8 utstyr er i 1986 nedskrevet med kr , som utgjør drag på lån eom gjenstår med kr , Utgifter til nytt telefonenlegg UNlPX 32, er finansiert i alt vesentlig ved lån på kr , egne Pondsmidler. ksjeposten som var oppført under fondsmidler er evhendet gevinsten på kr ,50 er tatt til inntekt i Det vises forøvrig til resultatregnskap status pr. 31/ samt spesifikasjon over diverse mellomvmrender. Kontorutstyr Rekvisjta Po rto Telefoner lånt fra fonds Off, utredninger, iser, klipp m. v. Landsmøte styremeter P,ndre møter, reiser, bef aringer Medi ernsrsgister/kontingentinkssso Tilskudd Natur Ungdom Tilskudd oppstart lokallsg Dr isasjons oppbygging Kontingenter semarbeid med andre org. Nedlemsverving Tidsskriftet Norsk Natur Tilskudd fra Miljsverndepartementet Pnnen opplysrringsvirksomhet Disponert tilskudd fra Miljødep. Vassdragsvern andre prosjekter Kr , , ,26 Kr ,42 I 9flflfl_ ,42 Kr , Kr , 2.000, Kr , , Kontorleie, renhold, varme, oppussing Leie inntekter Kr , , Kr , , , , , , , , ,9C , , , ,27 Kr ,80 IITITIUTT I!I TIIItfl litt (prøveslutning, ikke revidert)

11 Postgirokontc Postgirokonto Postgirokonto POstsparebankg Bergen Sank Kredjtkasen Diverse debitorer Fondsmidlsr, tl?.lån UNIPAX 32 Beholdning vervepremier Fondsmidlar, bankinnskudd Underbalanse pr. i/i 1986 Beho1cjnjru salgarer Diverse kreditorer Avsatt til produksjon publikasjoner F1aren Stamso Knutsens ge Kreditkassen, ED6 lån +satt for nye medl. t (prøveslutning, ikke revidert) , , ,19 141, , , , , ,40 Kr , , ,91 4.OD , Kr. 683, 4.000, , , , , , , a, , 1.741, , , 2.640, , 5.000, Livs.,. medi. fond , Kr , ED8 utstyr AKTIUP: Kassa Fonds: Albert Grsvs?ond Underskudd , Fylkeeskattesjefen i Oslo, re?. moms Kr. ti Studiei orbundet Natur Niljø, tilleggsbevilgning NORGES NATURVERNFORBUND 31/ / Oslc, Status pr. 31, : Soesifikasjon over diverse meilornværender: NORGES NATURUERNFCRELJND i regning med: Kr , , , Danmarks Naturfredningsforening, p1&atsalg ,_ fl ,63 i , flhl fl tifl il ti fl flfluifl (ti tt fl i, , , , , Kommunekassereren i Oslo, arbeidsgiverg. 6/86 Reiseforskudd v/generaisekretaren Isaksen & Co, Sergen, aksjon grønne kroner 5. Hammerstads Boktrykkeri, salgskatal Idun, premiefond pensjons?orsikring Pilestredet 41 6, deponert husleie Natur Ungdom til regning Andre fordringer ansatte Televerket, ebonnentlån Uerveutgifter 1987 Siviltjenesteadvninistrasjonen, Dillingøy Naper Eoktrykkari, Kragerø, NN 4 & 5/86 Metromail, ekspedisjon NN 6/86 rn.m. Frskuddsbetalte kontingenter 1987 Salgskasse, uoppgjort salg 1965 Inntrukne ikke betalte skatter Grønten Pilrnmanus, udisponert Seminar om genteknoli 1987 Bladporto, rest NN 1986 Fylkeslagene til auregning Ansmttes pensjonsordning Aventurø Forlag, barnebeker DIVERSE DEBITORER 1986 DIVERSE KREDITORER 1986 Storebrand Kr , Kr ,81 Berg Breheimen tilgode Kr ,07 (prmveslutning, ikke revidert) , , , Kr , , Norden, forskuddsbetait premie ti ,

12 tiltak som bør treffes med sikte på å brine utviklingen under Departementet svarte at man nå ville ta stilling til hvilke kontroll. srsce sjanse verdenssarnfir.flet har ttl en. samordnet mooiliserlriq Fortundet henstilte bl.a. til den norske Reger:ng om å foreta Forbundets landsmøte D sin uttalelse til Reajeringen sin nærstående saksfelt. Ji ba ellers sneseit om at Utvtklings Økoliske/miljølflessige hensyn i den norske oistandsvirksomheten. departementet måtte få tilstrekkelig fagkapasitet til å ivareta konsesjonsordning for kjøp a snoscroter andre terrenggående kjøretøyer. Konsesjon måtte bare ti dokumentert støtte til BrundtlafldkofllmiS]OneflS arbeid karakteriserte for snøscooterførere på 18 år på minimum kr. 500 pr. sc000er 2øprobiemene. 21 mon de globale mil en kritisk gjennomgang 4rljøVerndepartemefltet5 innsats på I mars henvendte NNV seg på nytt oil 4iløverndePartementet med kr om snarlige effektive tiltak. Konkret foreslo FDRVLTNING - tdvr DC sestemmee fartsgrense 60 km/t. motorisert ferdsel på barmark at nødvendig transport ble tvunget ferdselen. Regjeringen ble bedt om å begrense bruken snøscooter Samtidig måtte det etableres en egen natur- miljøvernnemnd i forbundet følgende De internasjonale zniløpronlemene. nvttebehov. vernarbeid på kommuneplan ved siden planleggingsarbeid så forbur.det uttrykk for at det var nødvendig at det ble bygd oro vekt på natur- miljøvern på kommuneplan. De negative konse Etter forbundets mening måtte det offentlige natur- miljø ble det uttrykt stor bekymring over den økende motortserte alle kommuner. Nemndene må få delegert reelt ansvar innen kvensene dette blir stadig større. vernarbeid. L. til å måtte bli foretatt på vinterføre. B. Naturverflsak& I tillegg foreslo NNV innført egne så strenge regler for - årsgift - aldersgrense - begrensning mctorstørre]sen nå scorter til 40 8k omfatte saksområder som Motorisert ferdsei i utmar (Jfr. årsmelding -85> deres kommende konklusjoner anbefalinger som trolig den landsomfattende organisasjoner med til sammen ca. i million medlemmer I en felleshenivendelse til statsministeren i desember fra 16 andre terrengkjøretøyer i Norge. Det offentlige naturvernarbeid på kommunalt nivå. I en uttalelse fra landsmøtet til 4iljøverndepartementeE ga en egen kommunal miljøvernstilling/ etat med faglig tyngde, status, økonomiske betingelser rammer som muliggjør et effektivt natur kommunens forvaltnang. Bakgrunnen for henstillingen var at det hittil er lagt for liten forurensningsspørsmål, nærmiljøsaker, - konsekvensanalyser ved inngrep, - vilt fiskestbll, - friluftsliv, - problemer omkring ferdsel i utmark, - oppsy>i med natur- friluftsområder - cilrettelegging områder for undervisning forskning.

13 2. 22 i 23 Saken er nå til intern høring i fylkeslagene. Landsstyret Forbundet med fylkeslagene er høringsorganer for natnrvernmyndighete ne når nye områder skal fredes i medhold naturvernioven. I 1986 ble det gitt uttalelser vedrørende vil vedta Forbundets uttalelse før 1. juli Forslag om Jostedalsbreen NasjonalPark. forslag om opdrettelse nasjonalpark landskapsvernområde i Reisa dalen,nordreisa kommune,troms, -utkast til verneplan for våtina.rksområder i Oppland, ti il fl II i Telemark, forslag i myrer i Nord Trøndelag, for kvar-tærgeoliske områder i Redmark, - om opprettelse Trollheimen iandskapsvernområde Svartå moen naturreservat,sør Trøndelag Møre Romsdal fylker -framlegg om Jostedaløbreen nasjonalpark, Sn Fjordane fylke -rslag om opprettelse Rydalen landskapsvernområde,eemsedal, Buskerud fylke. Forbundet har støttet et forslag fra Miljøverndeartementet om oporettelse Jostedalsbreen Nasjonalpark, men samtidig gitt uttrykk for at forslaget betraktes som et minimumsforslag. Det ble framhevet at det nå var viktig å se nasjonalpark forslaget i sammenheng med konsesjonssøknaden for Strynevassdraga forslaget fra Statens Naturvernråd om et større verneområde der resten Breheimen Mørkrisdalen er med (Jfr. foragående sak). Verneområder på Saltfjellet/Svartisen. Se omtale under punktet energi s. Hardangervidda. Flere mye omrâder ble fredet status pr er: Kategori Nas jonalpa.rker Naturreservater landsk. vernområd. Antall Areal in2 Prosent landets areal à Verneringen for Hardangervidda har arbeidet med følgende saker i løpet året: 1. Vern de områdene på Vidda som ikke er gitt spesiell vernestatus. Disse områdene trues stadig utbygging. I med at 90 % vilireinens vinterbeiter ligger utenfor I -tillegg kommer 238 naturminner 30 andre områdefredninger etter naturvernloven, til sammen 52 kui Som utgangspunkt for prosentberegningen er nyttet j 2 I I Ny landeplan for nasonaloarker. nasjonalparken, er det største betydning for villreinens eksistens å få stoppet slik utbygging. 2. Opprettelse verneplaner som forutsatt i verneplanen. Dette gjelder Dagaliseterdalen, Møsvasstangen, Reinsnos med Låte. 3. Opprettelse andre viktige verneområder. Utvidelse Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde til så å omfatte Bjoreidalen som er viktig sonunerbeite område for reinen. I juli forelå Statens Naturvernråcis utredning Ny lamdsplan for nesjo nalparker i Norge (NOU 1986: 13). I en pressemelding ga forbundet ut trykk for tilfredshet med forslaget, fordi Neturvernrådet utelukkende Opprettelse Fivlingen landskapernområde (vest for Viveli). va; Av NALCÅLER O -FOREKO1STER. Områder fredet etter naturvernioven. har lagt anerkjente kriterier for naturgerafisk inndeling til grunn, uten å skjele til eiendomsforhold. Det negative ved planen var etter Forbundets mening at Rådet hadde vist en defensiv holdning til kraftutbyggingsinteressefle i visse områder

14 at lovverket som regulerer oppbygging fiskeflåten er for dårlig hevdet at det ville virke uforståelig meningsløst dersom dette kul til de foreslåtte vernebestemmelsene. Reisa sjonalpark (803 kr ble tatt i bruk til boligformå.l. I stedet ble de kommunale fylkes Forbundet skrev i mars til SDydeberg kommune frarådet at Hylliåsen Østfold er utpekt som prøvefylke for et prosjekt i Nordask : Iinis-ter kommunen ikke befant seg i noen tvangseituasjon bl.a. vist til at 2) Råisduotterhdldi landakapevernomhåde råd om IrNatur kulturiandskapet i arealplanleggingen. Foroundet kommunale myndigheter anbefalt å. sikre områdets mangslungne verdier uttalt seg on plasserang uasserie fra der. planlae tunoelefl ;j Samarbeidsråoet for oaturvernsaksr har nr det gjelder ardangerv1dda 5 5. Rette ott tll inger vernebestenoelsene ov vectektene ov orak (80 kr gjennom utarbeideleen kommunens generalplan. Det ble pekt på at 2) ble opprettet ved ggl.res. den 28.nov turlandskapet plutselig undvendig ble utarmet. Eylliåsen/Hylliskefl i Sydeberg kommune,østfold. 4 Saken ble i november tatt opp igjen forbundet Østlandek Naturvern å. bevare gamle kulturminner brukertradisjoner for forskning, under Verneringen har akseter-t en viss utbedrang tra1coreleper. t_ser.ge.isce De-te eler srii notoriert er--l tt Degrensing trafikken p. Tirr_:lveierz.. Traktorsleoer. utbedrang bruk. 7. Styrkang orrsyneu. For deler området ble det utarbeidet en kulturverupian med sikte på gjort hva man aktet å gjøre. I sitt svar beklaget departementet at Ettersom forbundet ikke hadde registrert noe initiativ for å få satt planen ut i livet fordi det ble meidt om planer om bilvegbygging, Dette landskapsvernområdet ble opprettet ved Kgl.res. den forening, denne gang med Stortingets kommunal miljøvernkomité i sterke betenkeligheter i forbindelse med at Den Norske Turistforening Kulturvernplan. Indre Vasafa ret iandskapsvernområ.de,duskerud fylke. visning opplevelse. ble det overfor Miljøverndepartementet etterlyst hva som til nå var saken måtte skrinlegges økonomiske grunner. I et brev til 1iljeverndepartementet har forbundet gitt uttrykk for Forbundet ser helst at øygruppen med Sin sårbare arktiske natur blir I forbindelse med at det på. kort tid er bygget opp en flåte skjel Turisme på. Svalbard. frarådet forbundet at omrâdet ved Råisduottorhåldi ble tatt ut nasjo forbindelse med behandlingen statsbudsjettet. Komitéen fant kultur veruplanen svart viktig bevilget kr. i million for Reisa Naejonaloark Rå.isduotte.rhåldi Landskapsvernområde,Troms fylke. motorisert ferdeel i utmark. Forbundet hahde dessuten flere ruerknader nalparken gitt lere status som landskapsvernområde. Dette vilie bl.a. innebære etablering en snøscooterløype fram til Somasjri, I sin uttalelse om forslaget til uasjonalpark landskapevernoinrå.de noe som etter forbundets mening ville bety en uthuling loven om Selv om IT s opplegg i utgangspunktet er enkelt, forutsetter ønske om å. verne Svaioards natur gjenspeiles så. i det faktum at st: få et bedre lov regelverlc, bl.a. med kr om konsekvensanalyser. i verneområder nord. for Spitebergen. iier er så hbunnen fredet at presset på å. få utnytte nye felter øker. Flere disse ligger nest mulig spart for menneskelige inngrep påvirkning. Det generel skjelltråling må. ikke tillates. Forbundet slår til lyd. for at vi må. de skoliske virkningene denne kan medføre. Det ble videre pekt på. kjente forekomster den viten en har om diese, har Forbundet i et trålere i et antall med en kapasitet som ikke står i forhold til har fått tillatelse til å starte organisert turisme på Svalbard fra brev til Fiskeridepartementet pekt på. farene for overbeskatning det en viss motorisert transport, noe NNV vanskelig kan akseptere. 4 Skel1tråling verneområder på Spitsbergen. verneområ.der er opprettet. Sata.. 25

15 til Gro 6arlem Brundtland, både i egenskap norsk statsminister som Viltiovena bestemmelser om yngletidsfrednin, har foreslått 1.februar itt tidligere standpunkt om å resei-vere seg mot vedtaket i den inter flere Direktorateta gjørelser om feilings-tillatelser for jerv fra Saken ble i juni fulgt opp med en henvendelse fra forbundet ned en større sikkerdetsmargim slik at man ikke kommer i konflikt med I et brev til Nordisk Råd i februar ba forbundet om a-t hvalspærsmålet nasjonale hval!angs-tkommisjon om stans all kommersiell hvalf angst som sluttdato for slik jakt..v den grunn har forbundet i 1986 anket ble tatt opp med sikte på d få den norske regjering til å revurdere inn for 4iljøverndepartementet,men har ikke fått medhold. leder verdenskommisjonen for miljøvern utvikling. sie marine biooper (Jfr. dram ). Forbundet har forutsatt at Nordisk :.linis-uerrid. Forbundet bar bedt om i bli orientert om etatna arbeidet ville bli v;dereført gjennom :1iijøverndepartementets delta geise i Drosjektet Iarine reservat på nordisk basis, initiert I 1970 årene nedla forbundet et betydelig forarbeide for d ( for arbeidet hvilken fremdriftsplan som foreligger. DRlLI,JAKT,?IGST,CG FISKI ern marine bo-td-der. Fangst vågehval (Jfr.årem.1985). ikringaområder hvor det tas sikte på i opprettaolde levedyktine stanmer ;jennom felling. Utenom sikringsområdene kan det bli åpnet for lisens,ker utover en viss starrelse,skal stammen etter planen holdes i sjakk april forelå denne landaplanen med forslag om at det bi.a. etableres Lv bjørn,jerv dlv. Dersom antallet individer i disse områdene orslag til landsolan for forvaltning bjern,jerv dlv i Norve. akt. orvaltningsvlanen blir tatt far ut-talefris-ten u-tieper den 1.februar 1987 dårlig samvittighet,angre-t ikke ville betale en ev. bot med godt humør større årvåkenhet de organer som er satt til å kontrollere omsetninger aken ble sendt fylkeslagene til intern børing, det ble spesielt bedt gikk inn for at den nåvsirende ordning burde beholdes. Nå er heie landet )m at man -tok stilling til dette nye prinsipp for forvaltningen. Da den 5ikrmn5område,men med mvndihet for Direktoratet for Naturforvaltning I fjernsynets lørdagsrevy 1.nmv. var det et innslag om nord norske mat Fangst omsetning nise (Phocaena phocaena). Forbundet reagerte overfor Fiskeridepartementet med kr om at forholdet lov rett ble styrket. Overfor Landbruksdepartementet ble det krevet retter.6er ble den fredede tannhvalarten nise presentert som en vanlig :ed utgangspunkt i at en jervetispe ble skutt i lesjafjeliet i 1985 (Jfr. reagert mot at den 15.februar er fastsatt som sluttdato ved utetedeiser v fellingstiliatelser på skadejerv. Forbundet ever at det opereres.nterne høringafristen utløp i oktober, var det åpenbart at flertallet in sm. 1965) straks etter at den hadde født fire unger, har forbunue-i orbundets landsstyre drøftet saken i to møter. Fndelig stilling til ;il å utatede fellingstillatelse etter søkkad pà bestemte vilar. rbundets forslag om at forvaltningen kystbundne sjøpattedyr blir bvalkjøtt.endelig ble det overfor Miljøvernepartementet minnet om -- ble etterforskat med henstilling om at informasjonen om gjeldende.erf art fra Fiskeri til?iiljøverndepartemente-t. (Jfr.årsrn. 1985). pupnevning jak-tlag til felling rovdyr som gjør skade.kret I forbindelse med lovlig jakt på skadejerv, bl.a. ved bruk snøscooter ble det i månedsskiftet januar februar felt en gaupe ulovlig i Troms. gaupa.de hadde så skutt den på langt bold,ca.300 si, de hadde ikke Iflg.pressen hadde ikke jegerne tenkt på at det var ulovlig å skyte til kvalifikasjoner. erveforvajtnjnzen. Siuttda-co for tillatt matrett nordpå. 27

16 veruloven så måtte vurderes. eiere, vil imidlertid reservatfredning etter natur det aktuelt med strenge restriksjoner overfor grunn Dersom hensynet til spesielt sårbare arter gjør deler året. het for å hindre forstyrrelser for dyrelivet visse Dir ektorat et. bestemmelsen hjemmel til å regulere næringsvirksom Ifølge forarbeidene til viltiovens 7, gir refereres: spørsmål som.iiljøverndepartementet svarte på i oktober. Fra svaret sksdrift. Forbundet reiste i den forbindelse en del prinsipielle Våren 198 ble en rik fuglebiotop ved G-aula i Ser Trøndelag ødelagt ve Skadrift i hekketida. (Jfr. årsmeld. 1985) i forbindelse med høringen om jakttidsrammer om at det ikke lenger Samtidig ble det minnet om NNVs forslag fra 1984 gjentatt i 1985 bør åpnes for jakt på gaupe i noe fylke sør for Nord Trøndelag. dram ), har forbundet bedt Direktoratet for Naturforvaltning om På grunn at gaupebestanden i Norge åpenbart er i tilbakegang (Jfr. G-aure som gjør skade på. tamrein buf&. Viltnemndenes myndiahet. bl.a. ved at det opprettes en stilling som dyrevernombud i Norge. 3us-tisministeren om at Dyrevernloven 1974 blir gjennomført i praksis Forbunaet bar støttet et kr fra foreningen Drenes eskytteise til yr evernombud. gaupe som gjør skade idag tilligger Viitnemndene, blir tilbakeført til at myndigheten etter Viltiovena 14 som ifig. forskrift om felling aktuelle. arts områdefredning etter naturvernloven de mest 4 nemnaene at man inntil videre aktet å følge samme prosedy-re. forhindre næringsvirksomhet i yngle- he1cketida er Av andre bestemmelser som kan gi hjemmel til å kommunen.videre uttalte man at man hadde full tillit til de lokale vilt for Oslomarka. skbrukslovens 17 b er som kjent bare utarbeidet ter at viltneandene atpeker erfarne jegere i samråd med lensmannen i I sitt svar viste direktoratet til gjeldende forekrifter som forutset i det aktuelle område. Forskrifter med hjemmel 1 være at økonomisk skbruk fortsatt skal kunne farega ( 1). Forutsetning for en eventuell regulering vil geiser ikke skulle gjenta seg. så om hva DN aktet å gjøre for at slike beklagelige tildra vil mitte foretas under hensyn til formålsparagrafen hjemmel i forskrifter etter skbrukslovens 17 b, til gjeldende lover forskrffter høy aktmoral. Forbundet spurte En regulering skdrift i hekke- yngletida med forskrifter etter 17 b. drift i hekke- yngletiden, eventuelt med ning omfatte ikke bare praktiske ferdigteter,men inngående kennskap jegere når skadedyr skal lives. Et ninstekr måtte etter NNV s me skvern gir skoaopsynet hjemmel til å stanse sk Naturvernorbundet spør 2) øst lov om skbruk forvaltning om hvilke kr som stilles til personer som oppnevnes som Forbundet reagerte ved i rette en forespørsel til Direktoratet for Natur 29 L - 23 g

17 ENERGT. Nordisk energipol itikk. I en fellesuttalelse til Nordisk Råd fra de nordiske naturvern organisasjonene ble det slått til lyd for at - Norden må stabilisere sitt totale eriergiforbruk. - Avhengigheten olje elektrisitet til oppvarmingsformål måtte reduseres. - SamkjØringsmulighetene for elektrisitet mellom Nord Sverige Nord-Norge burde utnyttes bedre, likeledes mellom Danmark Norge. Kraftkrevende industri ensidige industristeder Subsidieringen den kraftkrevende industri fører tl et uakseptabelt press for ytterligere kraftutbygging, hevdet forbundets landsmøte i en uttalelse til Regjeringen. Fordi denne industrien ikke betaler det ny kraft koster, må strøm regniriga i stor grad i. stedet betales den vanlige forbruker, annen industri staten. I uttalelsen gikk forbundet inn for en stttepalitikk overfor - ensidige industristeder der målet måtte være å skape opprettholde flest mulig arbeidarlasser i andre næringer. Styresmaktene må sette klare sysselsettingsmål for de ensidige industristedene, hevdet NNV. Pengeoverføringene må gå til næringsfond som kommunen fagbevegelsen disponerer til utvikling nye arbeidsplasser. Slike fond må komme i takt med at pris subsidiene på strøm til kraftkrevende industri går ned, het det uttalelsen. Verneplan III for vassdrag. (jfr. årsin. 1985) Som nevnt under omtalen Samlet plan for vassdrag, holdt representanter for sekretariatet et møte med energi industri komiteen før innstillingen om verneplan III ble gitt den 12. juni. I en pressekommentar etterpå karakteriserte NV innstillingen ( så SP innstillingen) som en seier for vassdragsvernarbeidet i Norge. Mange verdifulle vasadrag ble sikret et varig vern mot kraftutbygging gjennom verneplanen spesielt gledelig var vedtaken om vern store kontroversielle vassdrag som Forra, Cauia, Vosso (hele), Flåmsvassdraget Reise. Videre var det gledelig at såvel energi- industri som kommunal miljøvernkomiteen erkjente behovet for nok en verneplan (nr. 4) Det ble klart uttrykt fra begge komiteers side at man snarest burde få klart hvilke vassdrag som har utbyggingsprosjekter innenfor kategori III dels II som burde foreslås medtatt på verneplan IV. Et skår i verneplan-gleden var at Lomsdalsvassdraget ikke fikk sitt velfortjente varig vern-stempel. Vassdraget ligger imidlertid betryggende plassert i kategori III i SP slik at dets faglige klaring som et klart verneplan IV objekt allerede er skjedd. Manglende formelle vernevedtak for Veig Dagalifallene. I samband med verneplan 111-behandlingen ba forbundet i en hen vendelse til Stortingets energi- industrikomite om at Stortinget måtte fatte et formelt vernevedtak for Dagalifallene (øvre del Numedalslågen ned til Pålsbufjorden) Veig. Vi viste til Stortingets mfsforståelse sine tidligere vedtak presiserte at dette er imidlertid ikke korrekt. Regjeringen har slått en bestemt utbyggingssøknad for Dagalidallene at Stortinget har slått en anke over slaget. Men Veig Dagalifallene har ikke fått noen formell vernestatus som umuliggjør en eventuell frexnleggelse en endret utbyggingssøknad. Behovet for et formelt vernevedtak er spesielt påkrevet for Dagalifallenes vedkommende fordi Buskerud kraftverk er i ferd

18 0 33 med I :Dreta undersøkelser med sikte på bvaoinc cv- de nedre deler vassdrsaet, ploekte forrundet. Disse planer er åoneoartstrud med Stortjngets egen opofatning vassdraaers -iernestatus. Et formelt vernevedtak - bekrefter Vår henvendelse ble imidlertid ikke tatt til følge. Stortnaets Dcciatnng - imidierttdi vassdrcget et langt mer betryggende reelt vern mot enhver form for kraftutbyggng. forslag, bl.a. var nasjonalparkforslaget i altfor stor grad vassdraget. Dessuten krevde organisasjonene at Kvitbergvatn GåSvatna ble trukket ut utbvggingsolanene for Beiarvassdraget. I slutten august la så Regjeringen frem sin stortingsmelding vern med forslag om en 2100 km2 park to landskapsvernområder V 2 (Saltfjellet, 4o0 km Gasvatn, 110 cm ). Det Siste landscaps vernonrådet omfattet både Gåsvatn Kvitbergsvatn. SRN-organisasjonene var ikke uten videre fornøyd med Regjeringens kona teen. tilpasset utbyggingsinteressene. Organisasjonene ba i en henvend else til Stortinget kommunal- miljøvernkomit energi- Samlet plan for vassdrag (jfr. årsrn. 1985) ( i industrikomitø om at følgende endringer ble foretatt: 1. Beiarvassdraget bør vernes. I det minste nå overføringen til Glomfjord Blakkåga øvre Beiarn utgå slik at øvre Beiarn Før Stortingets kommunal- mo mil:øvernkomite ga sin innstilling om Regjeringens SP meldlng, hadde representanter fra forounders sekretariat et møte med komiteen. Fordi enermimeldinoen, Sp meldingen Da Verneplan 111 proposisjonen ble behandlet samtidig, kan innlemmes i nasjonalparken. 2. Flomkraftverket i Bjøllåga - Tespa må utgå. Nasjonalparkens kjerneområde blir for mye redusert ved dette forslaget. hadde TNV så møter med energi- industrikomiteen finans 3. Glomdalen landskapsvernområde må gjennomføres slik Fylkesmannens verneforslag Verneplanutvalget har gått inn for. komiteinnstillingen. Stortinget sluttet seg til alle de viktigste prinsippene i Regjeringens ooolegg. Det ble dessuten slått fast at prosjekter bare innenfor kategori 3, d.v.s. de minst kontro versielle, foreløpig skulle frigis for konsesjonsbehandling. Også energi- industrikomiteen sa seg enig i prinsippene for I en pressekommentar sa forbundet seg meget godt fornøyd med SP. Breheimen (Jfr. årsmelding 1985) Hovedstyret i NVE gikk i april inn for full utbygging Breheimen/Stryn. Vandalisme, fastslo NNV i en pressekommentar. I en uttalelse fra NTF, NNV NJFF til Olje energideparte mentet fastslo disse organisasjonene at utbyggingen dessuten ikke var saxnfunnsøkonomisk forsvarlig. Ellers kritiserte NNV Stortingets energi- industrikomite for at man foretok en befaing i området før proposisjonen var lagt fram. Dermed ville Høvedstyrets innstilling få status som basisdokument veileder under befaringen, hevdet NNV. SaLtfjellet/Svartisen I en uttalelse oil Regjeringen mars støttet NNV, NTF NJFF Miljøverndepartenentet forslag til verneonråder i Saitfjeilet/ Svartisen. Samtidig ble det gitt uttrykk for at oranisas3oflene kunne akseptere en redusert utbygging i Storglomfjord 1e1f jord. Derimot ble det krevd ingen utbygging Nord-Rana Saltdals I en lengre uttalelse fra NNV til Olje energidepartementet ble Hovedstyrets innstilling grudnig drøftet imøtegått vi konkluderte med å be departementet vurdere Breheimen planene på en langt mer seriøs faglig forsvarlig måte enn hva Hoved styret hadde gjort. vil Kommunal- miljøvernkomiteens innstilling om SP ble gitt den 13. juni sluttbehandlet i pienum Stortinget den 19. juni. som

19 I 32 Norucret fereslo Naturveroforbundet at det iverksetttas tiltak Raunassdraget - I en henvandese til Stortingets aommnai- Dc mi-everokomite januar, ga v uttrykk for at NNV så alvorlig på de mange forslac om forsøk på å få oehandlet nye prosjektalternettver utenom den forutsatte saksgang i Samlet plan opolegget. På denne tiden var det et sterkt press fra utbyqcincsznteresser om en rask endelig behandlint nye omfattende planer ftr utbvaginc flere vassdrac fr planene hadde vært til ordinær behandlina ulike Lnstanser på de forskjellice forvaltnlngsnivåer. Naturveroforbundet pekte på at en slik fremgangsmåte klart var i strid med forvaitninasintensjonene for Samlet plar.-opolegget. som innebærer at det norske forbruk KFK redaseres med 80 % løcet de korende 3 år at et rotalforu må tre kraft innen Dessuten må de norske railjgverninvndighetene ta naoaatv til at de samme normer nåisettinaer kan bli gjennomført opnådd de øvrige land. Vi advarte not at Norme falo-te et kanadisk forslag til en internasorial norm som innebar en utfiating veksten, eller nest sannsynlig en svak økrmn, i totale utsiipp k!orfluorkarboner. Derscm Norge velger å følge det kanadiske forslag, er det svært sannsynlig at dette vil bety at osoniaget ved våre breddegrader vil bl redusert med 20 % innen år 2010, hevdet forbundet. Samlet plan som forsvarlig beslutningscrunnlac. I tråd med dette syn forutsatte NNV st kommunal- mil jøvern komiteen vlie vise behandling de nye utbygginesalternativene for Raumassdraget i samband med stortingsbehandiinger. Samlet plan våren Tsjernobvlulykken I en pressameldng datert 15.nai etterivste forbundet en skikkelig organisering informasjor.en fra det offentliges side om strålingsfaren etter Tsjernobvlulvkken konsekvensene den for folk tiljø. Dessuten uttr-,kte vi sterk misnøye med den mangelfulle overvåknncsberedskapen i. Norge den åpenbare svtkten i regstrerng måll det radinaktve nedfallet. I en uttalelse til Reojerangen fra landsmøtet krøvde NNV at Norge - som medlem det snternascnale atdmenargirådet (:AEA) påvirket IAEA til flcende t1tak: stans i IAEAs marksdsførjnc stomkraft I lys den alarmerende registrerte reduksjon osonlagets tykkelse utbredelse over Svalbard ga vi i en henvendelse til Miljøverndepartemenret i november uttrykk for at Norge må være et foregangsiand en aktiv pådriver i det høyst nødvendige internasjonale samarbeid med sikte på å ocpnå et snarlig totalforbud mot fremstilling bruk klorfluorkarboner. Det finnes allerede i dag gode mer mi1jøvennlge erstatnings stoffer for KFK til en rekke formål flere kan bli utviklet innen relativt kort tid. at en pianlaat konferanse 1321 for utbredelse atomkraft istedet ble konsentrert om nedbvgg ing atornkraftverk at IAEA offeniliggjør all sin informasjon om atominstalasjoner over hele verden. 1ed oak;runn i registrerte meget høye verdaer cesium 137 i reinsdvrkøtt på svensk side Femundmarka, ba NNV i juni Direktoratet for naturforvaltning om straks å sette i gang registrsrngen Di norsk side va1tktt, bær m.v. I en pressemelding fra november karakteriserte NNV Helsedirekroratets beslutning om å heve tiltaksgrensan for reinsdvrkjøtt fra 600 til 6000 becguerel sonet ritt overgrep mot den samiske befolkning. Dersom Stortanget ved sin behandljnq Samlet plan meldingen valgte å ta stilling til prosjektalternativer som ikke var vurdert i stortingsmeldinaen, ville dette bety et totalt sammenbrudd for FORURENSNING Trusselen mot osonlaget - umddeibar

20 seg til den såkalte 30% klubben ( landene må minst redusere utslippen svnspunktet skulle vurderes hørinaens jurister, men fikk ikke fellesarv at norskekysten blir Lokal i forhold til om fanget skadevrkningene. Vi ble gitt beskjed om at dette svar før hørinaen var sluttet. NNV :o et vedtaket som et nse fra statens side or i redusere I november henstilte NNV til Reajerinqen om å bruke Pariskon verk betraktelig, gikk forbundet ut erklærte at disse tiltakene lar 2 fra britiske kraf I bre et åpekte forbundet at Dounres i anleget vl1e gi betydelige om man kunne få medhold i at Storbritannia har brutt konvenajonens for Norge. Hørtnasinsransen ga imidlertid beskjed on at høringen I svaret fra Miljøverndeparternentet het det at Pariakonvensjonen problemstilling. NNV fikk formidlet sin protest på et slikt syn feie for egen dør mht. utslipp svovel- nitrenoksider. Utgans med 30% innen 1993 ). Dessuten var de britiske tiltakene skjøvet lang bl.a. gjennom Friends of the Earth til britiske medier. Overfor Statistisk Sentralbyrås rapport om sammenhengen mellom aluminiujn i luft komme til å øke. I internasjonal sanunenheng har Norge forpliktet Dersom den norske regjering ikke maktet å få de britiske myndig vensjonen til å forlange at Storbritsr,nia ikke realiserte sine landbaserte kilder. Pariskomrnisjonan presiserre senere dette til at partene skal redusere radioakttve utslipp til det marine heter til å erkjenne at anlegget ville stride mot Paris-konven NNV ønsket å gå nærmere inn på skadevirkningene ved økte jevne radioaktve utslipp til luft vann - selv ved normal drift. planer om å bygge gjenvinningsaniegget. Vi viste spesielt til langvarige høringen som de britiske myndigheter arrangerte i NNV forsøkte ellers å få presentert sine synspunkter under den konvensonens artikkel 5 der det heter at partene påtar seg sjonen, ba NNV Regjeringen om å få problemstillingen prøvet å treffe tiltak for å eliminere radioaktzv forurensning fra i seg selv ikke medfører noe umiddelbart forbud mot utslipp med vekt på skadevirkningene sur nedbrs innvirkning på menneskers helse. Forbundet fulgte opp drikkevann overdødlighet presenilitet senilitet i sur nedir ikke en gang være en slik størrelsesorden at britene kunne slutte økning i biltrafkk, vil utalippene forsurende forurensninger til områdene i Norge. Denne saken fikk store opslag i pressen, ble Sur nedbør. Norges Naturvernforbund engasjerte seg i sterkt i spørsmålet om prioritert svært høyt i MiljØverndepartementet. 1. hørinqsinstansen understreket vz at det var naturlig å presentere aksept for at skadevirkninaene på norskekysten var en lokal var en lokal høring at det ville være vanskelig å vinne de ulike stof fane at det derfor ville være svært tvilsomt Genvtrrnintsanlear for rtutor.ium ved Dcunre, Skottland, mil;ø fra alle atomanlegg inklusive genvinningsanlecg. I gjennom en tnternasjonal voidgiftsprosess. forpliktelser dersom anlegget ble bygd. Thurso, Skottland, i løpet året. erstatnir.asbe]dper.e til reine.erne. Naturveroforbundet gikk ut i forbindelse med landsmøtet ba Norge punktet for NNVs uttalelse var en rapport fra Statistisk Sentralbyri seg til å minske utslippene svov-eldioksja med 50% innen 1994, er så en pådriverne til å få til en tale om NO-reduksjoner. ifra var tilstrekkelige. De britiske utslippsreduksjonene ville I forbindelse med Margareth Thatcers besøk i Norge den britiske som antyder at med den planlagte Økonomiske veksten i industri regjeringens løfter om å redusere utsliopene S0 (jfr. årsmelding 1985). Nordsjøen, synspunkter både ut fra at Nordsjøen er en del menneskehetens ekspertgruppen knyttet til Nordisk Råd som viser at SO2 utslipoene ni ut i tid, slik at en ny britisk regjering kunne omgjøre beslutningen. I denne sammenhengen viste Naturvernforbundet til de nyeste tall fra med minst 75% for at den økoliske balansen skal gjenopprettes. reduseres med 90% i økolisk sårbare områder (som i Sør Norge) 37 NO radioaktive utslipp.