Rapport Sikkerhets- og menneskerettighetsforhold i Sør- Somalia

Transkript

1 Rapport Sikkerhets- og menneskerettighetsforhold i Sør- Somalia 1

2 Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skal som faglig uavhengig enhet innhente og analysere informasjon om samfunnsforhold og menneskerettigheter i land som Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Arbeids- og inkluderingsdepartementet til enhver tid har behov for kunnskap om for å kunne løse sine oppgaver. Landinfos rapporter er basert på opplysninger fra både offentlige og ikke offentlige kilder. Opplysningene er innsamlet og behandlet i henhold til kildekritiske standarder. Kilder som av ulike grunner ikke ønsker å bli offentliggjort, er ikke nevnt ved navn. Opplysningene som blir lagt fram i rapportene, kan ikke tas til inntekt for et bestemt syn på hva praksis bør være i utlendingsforvaltningens behandling av søknader. Rapportene er heller ikke uttrykk for norske myndigheters syn på de forhold og land som rapportene omhandler. Landinfo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Landinfo er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Alle henvendelser om Landinfos rapporter kan rettes til: Landinfo Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon Storgaten 33 A Postboks 8108 Dep N-0032 Oslo Tel: Fax: E-post: mail@landinfo.no 2

3 INNHOLD 1. Innledning Sikkerhetssituasjonen i Sør-Somalia Bakgrunn Mogadishu Shebelle-regionene Nedre Shebelle Midtre Shebelle Bay og Bakool Hiraan Mudug og Galgaduud Gedo Juba-regionene Rettsutøvelse og konfliktløsning Menneskerettighetsforhold Overvåking av menneskerettighetssituasjonen Den generelle menneskerettighetssituasjonen Klanbeskyttelse Kvinner Voldtekt FGM (Female Genital Mutilation); kvinnelig kjønnslemlestelse Situasjonen for anti-fgm aktivister Tvangsrekruttering av barn/barnesoldater Minoritetenes situasjon Oromo-befolkningen i Mogadishu UIC-medlemmer og motstandere Internflyktninger (IDPs) Eiendomsovertagelser Referanser Skriftlige kilder Kart

4 1. INNLEDNING Denne rapporten er basert på opplysninger som ble innhentet under et opphold i Nairobi, Kenya i tiden mars Delegasjonen besto av representanter fra Landinfo og Utlendingsnemnda. Denne fact-finding reisen var en oppfølging av tilsvarende reise høsten 2005, og hensikten med reisen var å innhente informasjon om sikkerhetsmessige og menneskerettslige forhold i Sør-Somalia til bruk for Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda i behandlingen av asyl- og oppholdssaker. På grunn av den aktuelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu var innreise til byen ikke mulig for delegasjonen. For å få mest mulig dekkende informasjon om de aktuelle temaene hadde delegasjonen møter med representanter for lokale somaliske organisasjoner og andre somaliske ressurspersoner, representanter for den somaliske overgangsregjeringen TFG, internasjonale NGOer og ulike FN-organisasjoner. Informasjonen delegasjonen fikk fra de forskjellige samtalepartnerne om de ulike temaene kan imidlertid ikke anses å være fullstendig uttømmende, men gjengir hovedtrekkene i situasjonen slik den ble beskrevet og vurdert av de ulike samtalepartnerne. Deres ståsted, kompetanse og agenda kan også ha medført at delegasjonen i enkelte sammenheng ble konfrontert med til dels motstridende opplysninger og vurderinger. Rapporten er ordnet etter temaer, og når flere kilder ga sammenfallende opplysninger, gjengis i det som ble opplyst om de enkelte temaene i sammenfattet form. For øvrig presenteres informasjonen under henvisning til den aktuelle kilden. Alle samtalepartnere ble gjort kjent med at opplysningene ville bli publisert i en offentlig rapport. De fleste samtykket i at opplysningene kunne publiseres, men mange ønsket ikke å bli sitert med navn eller funksjon. Etter avtale med dem vil de i denne rapporten refereres til i anonymisert form, enten som lokal kilde/organisasjon eller internasjonal organisasjon. Enkelte samtalepartnere er også utelatt fra referanselisten for å unngå mulig gjenkjennelse. Enkelte kapitler inneholder også henvisninger til annet kildemateriale og informasjon fra rapporter eller dokumenter delegasjonen mottok fra enkelte internasjonale organisasjoner under oppholdet. Flere viktige hendelser som har inntruffet etter factfinding reisen, er av hensyn til rapportens aktualitet tatt inn i rapporten. Rapporten har avslutningsvis en oversikt over delegasjonens samtalepartnere. Rapporten inneholder ingen asylrettslige vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger fra Landinfos side. 4

5 2. SIKKERHETSSITUASJONEN I SØR-SOMALIA 2.1 BAKGRUNN 1 Den somaliske forsoningskonferansen som ble avholdt i Mogadishu i juli/august 2007, resulterte i en rekke resolusjoner. Disse har ifølge uavhengige observatører imidlertid ikke lagt noen demper på opprørsaktivitetene i hovedstaden. Situasjonen i Mogadishu er fortsatt ustabil, spent og uforutsigbar. Daglige granatangrep mot etiopiske soldater og regjeringsoldater, veibomber og vilkårlige drap preger situasjonen, og bare timer før forsoningskonferansens avslutningsseremoni angrep opprørere tre politistasjoner i Mogadishu. Sammenstøtene i Mogadishu har pågått siden desember 2006 da den islamske rettsunionen, UIC 2, ble drevet ut av styrker tilhørende den somaliske overgangsregjeringen (TFG), støttet av flere tusen etiopiske soldater. 8. januar 2007 ankom president Abdullahi Yussuf Mogadishu for første gang siden han tiltrådte som president høsten 2004, og 13. januar besluttet parlamentet at det skulle innføres tre måneders portforbud i hovedstaden. 20. februar godkjente FNs sikkerhetsråd den afrikanske fredsbevarende styrken, AMISOM, og i begynnelsen av mars ankom de første 400 ugandiske soldatene til Mogadishu. 23. januar trakk Etiopia ut en mindre gruppe soldater av Mogadishu, og i midten av mars overtok AMISOM kontrollen av den internasjonale flyplassen i Mogadishu. Få dager senere besluttet parlamentet at regjeringen skulle flytte fra Baidoa til Mogadishu. I slutten av mars brøt det ut voldsomme kamper i Mogadishu da regjeringsstyrkene med støtte fra etiopiske soldater gikk til en offensiv mot opprørsstyrker med tilhold i de nordlige delene av byen. Kampene var ifølge observatører de verste på 15 år og etiopiske styrker brukte helikoptre, artilleri og rakettangrep mot de områdene man antok var tilholdssteder for opprørerne. I begynnelsen av april ble det enighet om våpenhvile mellom de etiopiske styrkene og hawiye-klanen. Mer enn personer mistet livet og over ble skadet i kamphandlinger. Mange av de drepte var sivile, og kampene viste at opprørerne ikke var nedkjempet. Motstanden kom ikke bare fra tidligere medlemmer av den islamske rettsunionen, men også andre grupperinger innen hawiyeklanene ayr, duduble og murusade. 1 Den generelle informasjonen er, så fremt ikke annet er angitt i teksten, fra Economist Intelligence Unit, Country Report. Somalia. May 2007 [Betalingstjeneste]. 2 Union of Islamic Courts, som skiftet navn til Council of Islamic Courts, (CIC) var en løs sammenslutning av både moderate og mer ekstreme muslimske grupper. Den radikale vingen var relativt liten, men spilte en viktig rolle i kampen mot krigsherrene i Mogadishu våren og sommeren Enkelte av medlemmene og lederne tilhørte tidligere al- Ittihad al- Islamia som har blitt koblet til al-qaida. Bevegelsen kontrollerte Mogadishu og størstedelen av Sør-Somalia fra juni

6 Til tross for våpenhvilen brøt det ut nye kraftige kamper i midten av april, og tusenvis av mennesker flyktet fra hovedstaden. 3 Mer enn 200 personer ble drept i disse kampene og flesteparten av de drepte var sivile. 28. april erklærte regjeringen at opprørerne var nedkjempet i Mogadishu, og for første gang siden AMISOM-styrken ankom Mogadishu kunne de ugandiske soldatene patruljere i enkelte deler av byen. Den nasjonale forsoningskonferansen som opprinnelig skulle ha funnet sted i april, ble utsatt flere ganger på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen, og deler av hawiye-klanen gjorde det klart at de ikke ville delta i konferansen. Borgermesteren i Mogadishu, Mohammed Omar Habeeb Dheere, la skylden for de voldelige aksjonene på hawiyeklanens eldrerepresentanter, og igangsatte en offensiv i begynnelsen av juni for å pasifisere hovedstaden. Et stort antall politimenn og soldater ble satt inn i en omfattende hus til hus aksjon på jakt etter våpen og opprørere. Ifølge SomaliNet (8.juli) ble mange forretningsfolk og ordinære innbyggere i og omkring Bakara-markedet arrestert. Haji Iman Omar 4, lederen av Hawiye Elders Committee, ble også arrestert. Flere hundre unge somaliere ble pågrepet i Mogadishus største moske Al-Hidaya, og Dheere hevdet at islamske opprørere trente de unge guttene til å bli selvmordsbombere. Haji Iman Omar som tidligere hadde nektet å delta på forsoningskonferansen, opplyste på en pressekonferanse at han hadde endret holdning (Shabelle News, 8. juni). Parlamentet som i mars besluttet å flytte fra Baidoa til Mogadishu har hittil ikke kunnet gjennomføre flyttingen på grunn av sikkerhetssituasjonen i hovedstaden. 3 Ifølge OCHA-UN har mer enn personer flyktet fra Mogadishu siden februar (tall pr juni 2007). Ca tok seg til Galgadud, ca til Nedre Shebelle, til Midtre Shebelle, til Mudug, til Bay, til Hiran og til andre regioner (Tall pr mai 2007). 4 Omar tilhører hawiyeklanen abgal. 6

7 I begynnelsen av april hadde Sheikh Sharif Sheikh Ahmed, lederen for den islamske rettsunionen (UIC), samtaler med president Issaias Afewerki i Asmara, Eritrea. Dette møtet innledet også samtaler mellom Sheikh Sharif og den tidligere speaker i Somalias føderale overgangsparlament (FTP), Sharif Hassan Sheikh Aden 5, samt den tidligere innenriksministeren i overgangsregjeringen, Hussein Mohamed Aideed. I et kommmunike krevde gruppen en umiddelbar tilbaketrekking av etiopiske styrker fra Somalia og rettet også kritikk mot AMISOM og USAs rolle i Somalia. 6 Flere hundre sivile er drept i ulike sammenhenger i Sør-Somalia siden januar I tillegg har også en rekke regjeringssoldater og etiopiske soldater blitt drept enten i sammenstøt med opprørere eller som følge av granat og bombeangrep. Det er særlig bydelene Yaqshiid, Hurriwa og Wardingley i Nord-Mogadishu som har blitt rammet i forbindelse med kampene og myndighetenes aksjoner. En velorientert internasjonal kilde (I) ga uttrykk for at AMISOM-styrken i Mogadishu ikke hadde bidratt til noen forbedring av sikkerhetssituasjonen. (I) mente det er lite sannsynlighet at denne styrken skal kunne skape fred, selv når den er fulltallig. 7 Dette sett i lys av at UNOSOM 8 i hadde mer enn soldater i Mogadishu og Somalia, uten at de maktet å stabilisere situasjonen eller skape fred. Målrettede anslag som hovedsakelig rammer personer tilknyttet TFGadministrasjonen, politiet og hæren krever ukentlig flere liv. Klansammenstøt blant annet i utkanten av Kismayo i april/mai mellom marehan og majerteenklanen har også krevd mange liv. FNs koordineringsenhet for humanitær bistand (United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs, OCHA) opplyste i juni at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu har vanskeliggjort det humanitære arbeidet i andre deler av landet. 9 5 Sharif Hassan Sheikh Aden mistet sin posisjon som speaker i april da han (og 31 andre parlamentsmedlemmer) ikke etterkom kravet om å møte i parlamentet. Sheik Aden Madobe, ble valgt til ny speaker av parlamentet 31. januar. Han er tidligere minister og har i likhet med mange somaliske politikere en fortid som krigsherre. Madobe tilhører rahanweynklanen hadame, og var første vise-formann i RRA, Rahanweyn Resistance Army september åpnet opposisjonen en konferanse i Asmara, Eritrea som tilsvar til forsoningskonferansen i Mogadishu. Blant nesten 400 deltagere fra opposisjonen og diasporaen var også Sheikh Hassan Sheikh Aden, tidligere Speaker i parlamentet, tidligere innenriksminister Hussein Aideed og tidligere UIC-leder Sheikh Hassan Dahir Aweys. 12. september rapporterte nyhetsmedia at opposisjonslederne har dannet en ny opposisjonsallianse Alliance for the Liberation of Somalia. 7 Pr august 2007 var ugandiske soldater stasjonert i Mogadishu. Styrken er planlagt å bestå av totalt soldater. 8 FNs operasjoner i Somalia. UNOSOM I var virksom i En ny styrke UNOSOM II ble etablert i Operasjonene ble avsluttet i mars På det meste var det nærmere soldater stasjonert i Sør-Somalia. 9 Humanitarian Situation in Somalia. Monthly Analysis, June

8 Tilgangen til de sørlige og sentrale områdene av Somalia har vært vanskelig på grunn av mange veisperringer, og det nattlige portforbudet i Mogadishu og Kismayo har forsinket arbeidet med lossing i havnene. Somalia er ifølge Phillippe Lazzarini, Representative, OCHA, ett av de tre farligste stedene i verden for FN-operasjoner og FN-personell, men han tilføyde at situasjonen for den somaliske befolkningen ikke er direkte sammenlignbar. Lazzarini understreket samtidig at situasjonen i Somalia er svært sammensatt og må vurderes i lys av at landet fortsatt ikke har fungerende myndigheter som kan ivareta befolkningens sikkerhet. Samtlige av delegasjonens samtalepartnere påpekte at sikkerhetssituasjonen i Sør- Somalia endrer seg raskt og at den dessuten har blitt mer kompleks etter TFGs maktovertagelse i Mogadishu. Konfliktene er ikke lenger bare lokale, men henger ofte nøye sammen med de større politiske skillelinjene. Flere av samtalepartnerne understreket dessuten at situasjonen i områder som synes relativt stabile og fredlige, hurtig kan endres på grunn av konflikter i nærområdene. En internasjonal kilde (E) mente i likhet med flere av de øvrige samtalepartnerne at sikkerhetssituasjonen er dårligere enn i 2005/2006. Særlig den perioden UIC kontrollerte Mogadishu og store deler av Sør-Somalia skiller seg ut i positiv retning. (E) begrunnet sin vurdering blant annet med at vanlige husholdninger stadig oftere rammes av bandittaktivitet, og det er mange voldtekter og ran ved veisperringer i Belet Weyn i Hiran-regionen og i Nedre Shebelle og i Mogadishu. De mobile veisperringene som etableres av ulike militsgrupper skaper uforutsigbarhet og uttrygghet for befolkningen, og ifølge (E) gjelder dette særlig i Juba-regionene. Regjeringsstyrkene forsøker å kontrollere veisperringene, men dette er den eneste inntektskilden for klanmilitsene. En annen internasjonal kilde (A) bekreftet opplysningene om mobile veisperringer en rekke steder, deriblant på veiene fra Mogadishu til byene Merka og Jowhar. Christian Balslev-Olesen, Representative, United Nations Children s Fund, Unicef understreket i likhet med de øvrige samtalepartnerne at utviklingen i Mogadishu påvirker forholdene i andre deler av landet. Balslev-Olesen ga uttrykk for at Sør- Somalia geografisk kan deles inn i tre geografiske soner mht sikkerhet. Mens Hiran og Bay/Bakool må anses som relativt fredlige, er situasjonen uendret i Jubaregionene og Gedo sammenlignet med 2005/2006, og ustabil i Benadir (inkludert Mogadishu) og Shebelle-regionene. Balslev-Olesen tilføyde imidlertid at situasjonen i de områdene som er relativt stabile hurtig kan endre seg i negativ retning. Denne vurderingen ble delt av de fleste møtepartnerne, som også ga uttrykk for at den ustabile situasjonen i Sør-Somalia mest sannsynlig vil vedvare gjennom overgangsperioden som utløper i

9 2.1.1 Mogadishu Situasjonen i hovedstaden er fortsatt preget av daglige håndgranatangrep og veibomber rettet mot etiopiske soldater og somaliske regjeringsstyrker. Snikmord er også utbredt. De målrettete anslagene rammer profilerte personer, deriblant menneskerettighetsaktivister, personer som samarbeider med TFG, medlemmer av bydelsadministrasjonene og borgerverngruppene. 10 En av Mogadishus fire viseborgermestere har blitt utsatt for drapsforsøk, og i august 2007 ble en framtredende hawiye-eldrerepresentant drept av ukjente gjerningsmenn i Mogadishu. Volden økte i juni Mange av byens innbyggere fikk problemer med å komme seg til arbeid og skole da deler av Mogadishu ble avstengt i forbindelse med myndighetenes hus til hus aksjoner for å pågripe opprørere. For å roe situasjonen erklærte regjeringen amnesti 19. juni for tidligere medlemmer av UIC med unntak av dem som ble ansett for å ha bånd til internasjonale terrorgrupper. 22. juni ble det innført portforbud mellom kl 1900 og FN opplyser imidlertid at det har vært en økning i antallet granateksplosjoner som dreper og sårer kvinner og barn. 26. juni ble fem kvinner drept i nærheten av Bakara-markedet og 6. juli ble fem barn drept da de lekte med en pakke som eksploderte. I løpet av seks dager i august var det mer enn 20 granateksplosjoner i ulike bydeler, og fire snikmord. I forbindelse med disse granateksplosjonene ble mer enn 30 personer såret og fire personer drept. Flere av de sårede var sivile. 7. og 8. juli stanset all forretningsaktivitet på Bakaramarkedet for første gang på 17 år, da TFG-styrker gjennomførte ransakingsaksjoner etter våpen. I begynnelsen av august var det nye husransakelser i bydelen Heliwa (Huruwa) i Nord-Mogadishu og mer enn 100 personer skal ha blitt arrestert ifølge somaliske nettmedia (Shabelle.net 7. august 2007). Ifølge FN foreligger det også rapporter som antyder at flere hundre personer er arrestert siden portforbudet ble innført. De arresterte får ikke besøk av familie eller uavhengige observatører. Verken ICRC eller andre organisasjoner har tilgang til fengsler i Sør-Somalia. Kamphandlingene i Mogadishu har hovedsakelig rammet de nordlige bydelene Yaqshiid, Wardingley og Heliwa (Huruwa). Mange hus og boliger er ødelagt og rundt markedsplassene Bakara og Gupta er det store ødeleggelser. Arafat-sykehuset i Yaqshid er sterkt skadet og ute av drift. Det store antallet skadde og drepte har ført til et sterkt press på de sykehusene og klinikkene som fortsatt fungerer. Ifølge Leger uten Grenser er det nå bare 250 tilgjengelige sykehussenger i Mogadishu mot nesten 800 i januar Nærmere 75 % av helsepersonalet ved disse sykehusene har forlatt byen (MSF 20.august 2007). 10 Borgervernsgrupper (madani) ble dannet i flere bydeler i Mogadishu allerede på slutten av tallet i det såkalte Black Sea-området. De ble opprinnelig organisert av lokale forretningsfolk som hadde behov for å sikre sine interesser mot kriminelle, og freelance-militser fra andre bydeler. De fleste borgervernsgruppene ble imidlertid etablert i midten av 2003 etter en mediakampanje lansert av ulike lokale frivillige organisasjoner (Le Sage 2005: 49-50). 9

10 En somalisk kilde (A) hevdet at påkjenningene for innbyggerne i Mogadishu har vært store, og at alle byens innbyggere risikerer for å bli tilfeldige ofre for granatangrep. En annen somalisk kilde (D) påpekte at hovedstaden er preget av mye rykter som forsterker befolkningens frykt. Samtidig har innbyggerne full bevegelsesfrihet, det er ikke lenger veisperringer i byen og ingen (foruten politi og soldater) bærer våpen i gatene. Flyplassen fungerer og trafikken mellom flyplassen og byen går som normalt. Men sikkerheten på utfartsveiene fra byen er dårligere enn før. Det dreier seg i første rekke om kriminell virksomhet, som man mener har økt med 30 % på disse veistrekningene. Flere av dem som flyktet fra byen opplevde ran og overfall underveis. Dette rammer også dem som nå vender tilbake til byen. Mange har mistet sine boliger, og i perioder har innbyggerne hatt problemer med tilgang på mat og vann. Telekommunikasjonene har imidlertid fungert som normalt det meste av tiden. Det samme har systemene for overføring av penger fra utlandet. Enkelte skoler har gjenåpnet og flere er i ferd med å åpne. Generelt har de med regelmessig tilførsel av penger fra utlandet greid seg uten større problemer, mens særlig internflyktningene har hatt det vanskelig fordi normal inntektsgivende virksomhet har vært ute av funksjon i lengre perioder. Omfanget av kriminalitet skal ha sunket, men er fortsatt høyere enn før kamphandlingene startet (og utvilsomt høyere enn under UIC). Det er i første rekke tilfeldig kriminalitet som rammer sivilbefolkningen. En somalisk kilde (A) påpekte imidlertid at selv om det er svært vanskelig å skaffe seg oversikt over kriminaliteten i hovedstaden, er at det relativt sett lite kriminalitet i byen tiltross for et nærmest ikkeeksisterende rettsvesen. Blant annet skal det være uvanlig med kidnappinger. Ifølge denne og øvrige samtalepartnere fungerer verken shariadomstoler eller andre sekulære domstoler. En annen somalisk kilde (D) påpekte at de nødvendige mekanismene for å bekjempe kriminalitet ikke er tilstede. (D) bekreftet opplysningene om at det relativt sett er lite kriminell aktivitet, og at det ikke er noen fungerende shariadomstoler. Det kan muligens være et par ordinære domstoler, men det er i hovedsak det tradisjonelle somaliske rettssystemet som ivaretar rettsutøvelsen. Sikkerheten i Mogadishus gater ivaretas i dag av somaliske politistyrker i samarbeid med etiopiske styrker, og politifolkene er stasjonert i alle bydelene. I juli 2007 gjennomførte myndighetene i Mogadishu en offentlig henrettelse av to menn som var dømt for drap på to sikkerhetsagenter. Dette var ifølge OCHA den første henrettelsen som er gjennomført etter at overgangsmyndighetene inntok Mogadishu. En somalisk kilde (D) forklarte at det er etablert distriktsadministrasjoner i alle bydelene. 15 % av skatteinntektene fra havnen og den internasjonale flyplassen går til bydelsadministrasjonene som deres eneste inntektskilde. Dette begrenser administrasjonenes muligheter til å yte tjenester til byens innbyggere. Det innkreves også skatt på varer som kommer inn til byen ved veisperringer på de to innfartsårene som er kontrollert av TFG. 10

11 Bydelsadministrasjonene er dessuten ansvarlig for organiseringen av de lokale borgervernsgruppene. Hvert hus betaler somaliske shilling daglig til disse gruppene som patruljerer nabolagene hver dag etter mørkets frembrudd. Gruppene er bevæpnede, og har som oppgave å beskytte innbyggerne mot kriminalitet. (D) opplyste at det var eksempler på at opprørere hadde drept medlemmer av disse vaktgruppene blant annet i det såkalte Black Sea-området i Sør-Mogadishu. Ifølge FN har over mennesker flyktet fra Mogadishu siden februar 2007, og UNHCRs Population Movement Tracking (PMT)-system har identifisert tre bølger av flyktninger med tilknytning til Mogadishu i løpet av året. 11 Den første bølgen omfattet ca mennesker som forlot Mogadishu i tiden fra februar til mai De fleste av disse reiste til Shabelle-regionene, Galgaduud og Mudug. Den andre bølgen besto av ca mennesker som vendte tilbake til Mogadishu i tiden april-juni fra Shabelle-regionene, og den tredje bølgen består av ca mennesker som har forlatt Mogadishu siden juni Nesten halvparten av den sistnevnte gruppen reiste til Nedre Shabelle. Siden begynnelsen av august har PMT også rapportert om mer enn internflyktninger som har vendt tilbake til Mogadishu, hovedsakelig fra Galgadud, Mudug og Nedre Shabelle. Årsakene til at relativt få vender tilbake til hovedstaden er ifølge OCHA at folk enten ikke har penger til reisen, at sikkerhetssituasjonen i byen virker avskrekkende eller man har ikke lenger har et bosted å vende tilbake til. Myndighetene har ifølge FN kastet ut mer enn personer som har hatt tilhold i offentlige bygninger Shebelle-regionene Nedre Shebelle En somalisk kilde (D) opplyste at det ikke er noen administrasjon i Nedre Shebelleregionen, men at haber gedir ayr-milits fortsatt kontrollerer regionen. En annen somalisk kilde (A) bekreftet disse opplysningene og tilføyde at TFG hadde innsatt representanter for de lokale klanene i administrasjonen i Afgoye by som dermed for første gang på 16 år kan styre seg selv. Den tidligere militslederen Yussuf Siad Indha Adde forlot distriktet da UIC mistet kontrollen i desember De lokale innbyggerne har i fraværet av en sterk leder utfordret ayr-klanen, og det har vært sammenstøt mellom garre-klanen og ayr-klanen. Det tidvise nærværet av TFGsoldater og etiopiske styrker har imidlertid bidratt til at ayr-klansmedlemmene holder en lavere profil enn tidligere. 11 Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) Somalia, Situation Report #50 24 August, Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) Somalia, Situation Report # August,

12 Den somaliske kilden (A) forklarte videre at Brava i motsetning til Qoryoley ikke kontrolleres av de lokale innbyggerne. I Qoryoley er garre og galjal-klanen i kontroll. Sikkerhetssituasjonen i størstedelen av regionen er ifølge denne og øvrige samtalepartnere ustabil og de mobile veisperringene skaper uttrygghet hos den lokale befolkningen. Talspersoner for FN opplyste at det er utbredt bandittvirksomhet særlig utenfor Merka, og veistrekningen fra Merka til Mogadishu skal være usikker på grunn av flere veisperringer Midtre Shebelle Situasjonen i denne regionen som også før UIC overtok kontrollen sommeren 2006, var et de mest stabile områdene i Sør-Somalia, er ifølge samtlige samtalepartnere ustabil. En internasjonal kilde (I) opplyste at ingen kontrollerer områdene rundt regionshovedstaden Jowhar, men selve byen kontrolleres av den tidligere krigsherren og guvernøren Mohammed Dheeres 13 menn. Store deler av regionen utenfor Jowhar preges av bandittvirksomhet, men militslederen som kontrollerer Jowhar kan sende sine militsmedlemmer ut i distriktet for å håndtere konflikter. Målt i antall sikkerhetsmessige hendelser er situasjonen ifølge ulike internasjonale kilder ikke vesentlig endret siden 2005/2006, men fraværet av fungerende lokale myndigheter vanskeliggjør blant annet FNorganisasjonenes arbeid Bay og Bakool Hiraan En velorientert internasjonal organisasjon (I) opplyste at situasjonen i Bay og Bakool var stabil, men ifølge FN ble det innført portforbud i Baidoa i Bay-regionen 17.juni 2007 etter at seks personer ble drept og flere ble skadet etter tre håndgranatangrep. Enkelte internasjonale hjelpeorganisasjoner var også utsatt for angrep i både Bay og Bakool i løpet av sommeren I begynnelsen av august ble minst 12 personer drept i forbindelse med klansammenstøt i Bur Hakaba-området i Bay-regionen. Bakgrunnen for sammenstøtene var uenighet om tilgang til beiter og vann (Shabelle.net 7.august 2007). En somalisk kilde (D) opplyste at TFG har utnevnt en administrasjon i Hiraanregionen hvor alle de lokale klanene er representert. Denne administrasjonen skal ha kontroll over regionen, og situasjonen ble ansett for å være fredlig. Denne informasjonen ble bekreftet av de øvrige samtalepartnerne. En somalisk kilde (A) og en internasjonal organisasjon (I) mente imidlertid at det var lite informasjon om forholdene i områdene mellom regionshovedstaden Beled Weyne og byen Galgayo i Mudug-regionen, og at det er derfor vanskelig å skaffe seg en helhetlig oversikt over situasjonen. 13 Mohammed Dheere ble utnevnt til borgermester i Mogadishu i juli

13 2.1.5 Mudug og Galgaduud Interpeace (International Peacebuliding Alliance, tidligere WSP, War Torn Societies Project) redegjorde for konfliktene mellom hawiye haber gedir klanene saad og suleiman som blusset opp i midten av Fiendtligheter mellom disse subklanene har pågått i mer enn ti år, og enkelte konfliktlinjer går nærmere 50 år tilbake i tid. I 2005 forverret situasjonen seg og ca 200 mennesker ble drept i flere sammenstøt. Mange av de drepte var sivile, og ødeleggelsene var store. Tørken i 2005 forsterket problemene fordi samtalene mellom partene om vann- og beiterettigheter hadde brutt sammen. Konflikten forhindret også fri ferdsel mellom sør og nord, og dette påvirket både matprisene og tilgangen på matvarer. 21. januar 2006 ble det Mogadishu-baserte politiske lederskapet fra de to partene i konflikten, enige om en våpenhvile i Mudug og Galgaduud. I februar 2006 ble det avholdt en rekke møter i Galkayo under ledelse av TFG, som i samarbeid med sentrale politiske ledere og administrasjonen i Puntland foreslo en plan for fredsbygging i Mudug og Galgaduud. 27.februar 2007 undertegnet partene en fredsavtale som kan innebære en varig løsning. En internasjonal organisasjon (L) forklarte at det er et stort antall hawiye-klaner og subklaner i Sør-Mudug, og at den dårlige kommunikasjonen dem imellom skaper skepsis og mistenksomhet. Arbeidet med å få partene til å kommunisere med hverandre er derfor viktig, men de geografiske avstandene er relativt store og infrastrukturen og transportmulighetene er også dårlige. En somalisk kilde (B) redegjorde for at tradisjonene for konfliktløsning i Mudug og Galgadud er sterkere enn i mange andre områder, og forsonings-og fredsprosesser i regi av den internasjonale organisasjonen Interpeace har vært viktige for å bilegge stridighetene. En velorientert internasjonal organisasjon (H) opplyste at det er sterke spenninger i Galkayo og at det begås 2-3 drap hver måned. (H) tilføyde imidlertid at volden er redusert i løpet av de senere årene. Nedgangen skyldes riktignok ikke økt respekt for loven, men er økonomisk betinget fordi vold og konflikt ødelegger for forretningsvirksomheten i området. Befolkningens bevegelsesfrihet er imidlertid blitt mer begrenset på grunn av væpnede banditter, og (H) forklarte at selv i områder hvor det ikke har vært kamper på flere år kan det være potensial for konflikter. (H) tilføyde at til internflyktninger oppholder seg på den såkalte grønne linjen i Galkayo 14 hvor de okkuperer verdifulle landområder. Landeierne ønsker derfor å fjerne dem fra disse områdene, og det oppstår ofte konflikter mellom de lokale innbyggerne og internflyktningene. 14 Galkayo er delt mellom hawiye-klanen haber gedir saad og darood-klanen majerteen, og markerer skillet mellom Puntland og Sør/Sentral-Somalia. 13

14 2.1.6 Gedo En somalisk kilde (B) opplyste at situasjonen i den sørlige delen av Gedo er relativt fredelig, men hovedproblemet i regionen er fraværet av myndigheter og institusjoner som kan ivareta innbyggernes sikkerhet. En internasjonal kilde (I) bekreftet disse opplysningene, men en annen internasjonal kilde (A) forklarte at det forekommer åpne klankonflikter i Gedo i tillegg til de latente intramarehan-konfliktene, særlig i de nordlige delene av regionen Juba-regionene En somalisk kilde (D) opplyste at den marehan/haber gedir dominerte bevegelsen Juba Valley Alliance (JVA) som kontrollerte Kismayo fra 1999 til september , ikke lenger fungerer. (D) forklarte at TFG utnevnte en administrasjon dominert av harti og absame/ogadenklanene, men hvor også hawiye klanen galjaal var representert. En annen somalisk kilde (A) bekreftet at den TFG-utnevnte administrasjonen kontrollerte Kismayo. I mars ble imidlertid de etiopiske soldatene som hadde kontrollert byen trukket ut, og ifølge IRIN News (24. april 2007) var det kraftige sammenstøt mellom majerteen og marehanmilitser i forbindelse med en maktkamp mellom de to klanene som begge er representert i byadministrasjonen. Marehan-militsen presset majerteen-styrkene ut av byen og 23. april ble 12 personer drept og ni såret i klansammenstøt juni brøt det ut nye kraftige sammenstøt i Kismayo-distriktet mellom marehan- og galjeel-klanen, og 52 personer ble drept og mange skadet. De siste sammenstøtene hadde sin bakgrunn i uoverensstemmelser om beiteområder, og mer enn mennesker flyktet på grunn av konflikten. Det ble innført portforbud i Kismayo for å redusere spenningene, men 27. juni ble lederen av JVA, Abdikader Adan Shire (Barre Hiraale), som har klansmessige bånd til Kismayo, utsatt for et attentatsforsøk i Bardere i Gedo-regionen. I slutten av juni flyktet ytterligere mennesker på grunn av nye klankonflikter mellom marehan og majerteen-klanene i og rundt Kismayo. En somalisk kilde (B) forklarte at situasjonen i de nordlige delene av Midtre Juba var relativt fredelig, men hovedproblemet i regionen er fraværet av myndigheter som kan ivareta innbyggernes sikkerhet. En velorientert internasjonal kilde (H) redegjorde for at det har vært mange drap i Marere-området i Nedre Juba gjennom flere måneder, og personer har blitt brakt til det lokale sykehuset hver måned med skuddsår og knivskader. 15 Intra-klankonflikten mellom darood marehanklanene rer ahmed og rer hassan, og mellom hawrsame og eli dheere om kontrollen over grensebyen Belet Hawa ble bilagt ved årsskiftet 2004/5, men nye konflikter mellom hawiye-klanen garre og marehan-klanen om kontrollen over El Waq blant annet i april og juni 2005, forårsaket kraftige sammenstøt med mange drepte på begge sider. El Waq var opprinnelig en garre-dominert by, men marehan-klanene har gradvis presset garre-klanen ut av byen og fratatt dem kontrollen. Konflikten mellom de to klanene begynte som en tradisjonell konflikt knyttet til kontroll over ressurser, men utviklet seg til en større politisk konflikt. 16 UIC inntok den strategisk viktige havnebyen Kismayo i slutten av september 2006 uten kamper. Abdikader Adan Shire (Barre Hiraale) som også var forsvarsminister i TFG, og hans menn forlot Kismayo og tok opphold i Gedo-regionen. 14

15 På grunn av praktiske hindringer og frykt for å bli avslørt, er det ifølge (H) grunn til tro at mange sårede ikke henvender seg til sykehus for å få legehjelp. Det er derfor umulig å vite det reelle antallet sårede og drepte. 15

16 3. RETTSUTØVELSE OG KONFLIKTLØSNING Ordinære statsstrukturer er nærmest ikke-eksisterende i Sør-Somalia. Rapporten fra FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Somalia fra april 2007(UN Security Council april 2007) viser til at de somaliske overgangsinstitusjonene inkludert rettsvesenet er svake, og overgangsmyndighetenes evne til å sikre befolkningens rettigheter er ytterst begrenset. Rettsutøvelse i Somalia kan i prinsippet ivaretas på tre forskjellige måter: Tradisjonell sedvanerett praktisert gjennom eldreråd/klanledere, islamsk rett praktisert gjennom shariadomstoler og sekulære lover gjennom et ordinært domstolsvesen. 18 Tradisjonell sedvanerett er ifølge delegasjonens samtalepartnere det mest utbredte og vanligste rettsystemet i dagens Somalia. 19 Den langvarige konfliktsituasjonen, fravær av lov og orden samt raske endringer i de sosioøkonomiske omgivelsene har imidlertid ført til et kontinuerlig press på de tradisjonelle lederne i deres rolle som håndhevere av lov og orden i og mellom klaner (Gundel 2006). De tradisjonelle mekanismene og strukturene står likeledes overfor store utfordringer i Sør-Somalia (Gundel 2006:28): The traditional structures in South Central Somalia are different and more composite, fragmented, weakened and confused than in the North, for a range of reasons: First of all, as mentioned in the introduction to section 2.1, the ethnic composition of people are very different due to a heterogeneous mix of sedentary agriculturalist, agro-pastoralist, old urbanised cultures along the coastline and pastoralist people - all with differing cultural heritage and traditional structures. Secondly, the history including the colonial experience is different and with that a diverse historical social construction of the traditional structures. Finally, the dynamics of the civil war in the South differed as well, resulting in an equally different impact on the traditional structures. 18 Det ordinære domstolsvesenet ble rasert under borgerkrigen, og er fortsatt nærmest ikkeeksisterende i Sør-Somalia 19 Den grunnleggende enheten i klansystemet er diya-gruppen (blodkompensasjons-gruppen; mag på somali). Diya-gruppen består av de mannlige medlemmene i en eller flere slektslinjer som har felles forfar fire til åtte generasjoner tilbake, som er kollektivt ansvarlige for medlemmenes handlinger. Diya-gruppene er tilstrekkelig store for å kunne betale kompensasjon og det er mellom disse gruppene det tradisjonelle lovverket praktiseres og avtaler (xeer) inngås. Medlemmene i diya-gruppen er således forpliktet til å støtte hverandre i de politiske og juridiske ansvarsforholdene som er definert i xeeravtalene (Gundel 2006). Tilhørigheten til diya-gruppen er derfor av avgjørende betydning for den enkeltes beskyttelse, daglige overlevelse og rettsikkerhet. Xeer er det viktigste elementet som knytter allianser mellom klaner i Somalia og er limet som holder samfunnet sammen. Xeer inngås imidlertid bare mellom somaliske klaner og minoritetsgruppene står normalt utenfor xeer og diya-systemet. I tillegg til klantilhørigheten i seg selv er det av betydning hvilken klan man tilhører og i hvilken grad denne klanen er i stand til å gi beskyttelse. Forutsetningen for å kunne beskytte er at klanen /subklanen har politisk/militær kontroll over et geografisk område. 16

17 Enkelte observatører har fremholdt at det tradisjonelle rettssystemet og konfliktløsningsmekanismene etter årelange konflikter ikke lenger fungerer. Delegasjonens samtalepartnere hevdet imidlertid at systemet fungerer, om enn i varierende grad. Gundel (2006) anslår at xeer anvendes til å løse mellom % av alle tvister og kriminalsaker. En internasjonal kilde (K) opplyste at det fortsatt finnes shariadomstoler i Mogadishu som ivaretar sivilrettslige saker, men all annen rettsutøvelse foregår i henhold til tradisjonell somalisk lovgivning. Somalisk tradisjonell lov kan imidlertid være i konflikt med internasjonale menneskerettighetsstandarder, og det kollektive ansvaret som påhviler diya-gruppene fjerner enkeltindividets ansvar for kriminelle handlinger. En internasjonal organisasjon (B) opplyste at det hersker total straffefrihet for enkeltindividene. Det tradisjonelle kompensasjonssystemet fungerer riktignok, men det er basert på et kollektivt ansvar og ikke individuell straff. UNHCR bekreftet disse opplysningene, men tilføyde at lokale forhold, klanstyrke, konfliktlinjer, kjønn, osv er av avgjørende betydning for hvordan systemet fungerer. En velorientert internasjonal kilde (B) påpekte også at de tradisjonelle konflikt- og kompensasjonsmekanismene forutsetter en viss grad av stabilitet. Den tradisjonelle retten innebærer at en gruppe må være i stand til å betale kompensasjon og rettigheter og sikkerhet kan bare opprettholdes gjennom forsvar, om nødvendig med maktbruk (Gundel 2006). Fraværet av upartiske mekanismer som kan tvinge en militært sett sterk klan til å føye seg etter en avgjørelse i favør av en svakere klan, medfører dessuten at de somaliske minoritetsgruppene og de svake klanene ofte diskrimineres (Gundel 2006). Oxfam NOVIB forklarte at straffefrihet for vold mot kvinner er svært utbredt, både fordi tradisjonell lov ikke fokuserer på offeret og fordi kvinners rettigheter ikke ivaretas på samme måte som menn i kompensasjonssystemet. Minoritetsgruppene faller også ofte utenfor dette systemet fordi de står utenfor klansystemet og på den måten mangler den støtten denne tilhørigheten innebærer. 17

18 4. MENNESKERETTIGHETSFORHOLD 4.1 OVERVÅKING AV MENNESKERETTIGHETSSITUASJONEN Tilfanget av informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Somalia har gjennom mange år vært begrenset. Det har vært relativt få lokale organisasjoner og knapt nok noen internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som har kunnet arbeide i Sør- Somalia. De internasjonale organisasjonene som er i Somalia har primært humanitær bistand og gjenoppbygging av landet som ansvarsområder, og har i begrenset omfang overvåket og rapportert om menneskerettsforhold. Denne situasjonen har ikke endret seg i vesentlig grad og somaliske menneskerettighetsorganisasjoner arbeider ifølge FN under forhold som er preget av usikkerhet og frykt. I mars 2007 ble lederen av den somaliske menneskerettighetsorganisasjonen Kisiima drept, og FNs sikkerhetsråd uttalte i juni 2007 at det er vanskelig å innhente detaljert informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Sør- og Sentral Somalia på grunn av den dårlige sikkerhetssituasjonen og de relativt svake aktørene som står for innhentingen av informasjonen. Phillippe Lazzarini Representative, OCHA opplyste imidlertid at OCHA i samarbeid med UNHCR og andre internasjonale organisasjoner samt lokale partnere har etablert et såkalt Population Movement Tracking system (PMT) og et Protection Monitoring Network (PMN) 20, som gjør det mulig å få bedre oversikt over menneskerettighetsbrudd. Dette overvåkingsnettverket fungerer ved hjelp av ca 50 lokale somaliske partnere i alle deler av Somalia unntatt Nedre Juba og Gedo, og skal overvåke og dokumentere både befolkningsbevegelser og hendelser som bryter med internasjonal lov. Systemet skal imidlertid ikke dokumentere individuelle overgrep, men gi grunnlag for å analysere utviklingstendensene. James Nduko, Human Rights Programme Officer, Oxfam NOVIB (Nederlandse Organisatie voor Internationale Ontwikkelingssamenwerking) opplyste at organisasjonen samarbeider med 17 somaliske NGOer i deres arbeid med å overvåke og dokumentere menneskerettighetsbrudd. Organisasjonen fokuserer også på opplæring av de lokale NGOene, og denne opplæringen skal også sette aktivistene i stand til bevisstgjøre befolkningen om overgrep og få dem til å rapportere krenkelser. Nduko understreket imidlertid at det er svært vanskelig å overvåke og dokumentere menneskerettighetsovergrep i Somalia, og forklarte at de som overvåker menneskerettighetssituasjonen bare dekker et begrenset område, det vil si der de selv bor. Organisasjonene som arbeider med slike spørsmål har heller ikke kapasitet til å gi fysisk beskyttelse til personer i fare. 20 PMT-systemet startet i desember 2005 under den omfattende tørken i Sør- og Sentral-Somalia. Systemet utviklet seg etter hvert til å omfatte befolkningsbevegelser forårsaket av oversvømmelser, klankonflikter, væpnede sammenstøt og bevegelser over landegrensene. PMT-systemet er nært knyttet til Protection Monitoring Network (PMN). 18

19 Oxfam NOVIB har også etablert en database som inneholder registrerte overgrepssaker og analyser. Denne overvåkingen er imidlertid i følge Nduko ganske begrenset og bare en liten del av overgrepene registreres. I Bakool var organisasjonen for eksempel bare kjent med 16 overgrepssaker, hvorav syv var voldtekter i 2006, og man må anta at det reelle tallet er langt høyere. Nduko pekte på at underrapportering eller manglende rapportering ikke minst kan være et problem i forhold til minoritetsgruppene, og organisasjonen ønsker derfor å inkludere representanter for disse gruppene i overvåkingsvirksomheten 21. Flere av delegasjonens samtalepartnere opplyste at majoriteten av medlemmene i de ulike somaliske NGOene tilhører de store somaliske klanene, og det er først og fremst deres klansinteresser som ivaretas. Den manglende forståelsen eller interessen for minoritetenes og de marginaliserte gruppenes situasjon er ikke nødvendigvis bevisst diskriminering, men snarere en følge av holdninger mange i det somaliske samfunnet har til disse gruppene. 22 Men det ble også understreket at de mest sentrale menneskerettighetsorganisasjonene i Somalia er troverdige aktører. Nduko forklarte videre at det er ytterligere16 Nairobi-baserte menneskerettighetsorganisasjoner som overvåker situasjonen i Somalia. I tillegg til disse organisasjonene finnes det en rekke Unicef-støttete organisasjoner som fokuserer på situasjonen for somaliske barn. En velorientert internasjonal kilde (H) mente at informasjonen om menneskerettighetsbrudd i Somalia ikke alltid er tilstrekkelig kvalitetssikret, og bruken av kilder er ofte amatørmessig fordi man blant annet benytter lokale organisasjoner uten tilstrekkelig kapasitet til å utføre slike oppgaver. En annen velorientert internasjonal kilde (B) mente at det er vanskelig, om enn ikke umulig å dokumentere menneskerettighetskrenkelser i Somalia. Hovedutfordringen er at antallet troverdige lokale samarbeidspartnerne er begrenset. 4.2 DEN GENERELLE MENNESKERETTIGHETSSITUASJONEN FNs sikkerhetsråd fastslår i en rapport fra april at langvarige økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetskrenkelser, omfattende fattigdom og alvorlige brudd på sivile og politiske rettigheter, har skapt en alarmerende menneskerettighetssituasjon i Somalia. 21 Som eksempel på manglende rapportering opplyste en internasjonal organisasjon at to minoritetsgruppemedlemmer fra Hargeisa ble arrestert etter tilbakekomst fra et Nairobi-opphold uten at hendelsen ble innrapportert fra NGOen som samarbeidet med dem. Da et minoritetsgruppemedlem ble henrettet rett utenfor vinduet til en somalisk NGO i Mogadishu under UIC, ble heller ikke dèt rapportert. 22 Det har alltid vært et hierarkisk sosialt system i Somalia, hvor lavstatusgruppene eller profesjonsgruppene midgan, tumal og yibir, og bantu-minoriteten har hatt en lavere sosial status. Disse gruppene har imidlertid vært tilknyttet de somaliske klanene i såkalte patron-klientforhold, men da uten fulle rettigheter. Ekteskap mellom medlemmer av disse gruppene og medlemmer av somaliske klaner er fortsatt ikke sosialt akseptert. 23 Se UN Security Council, April

20 Sivilbefolkningen utsettes for vilkårlig vold og kommer ofte i kryssilden mellom de stridende partene, særlig i de sørlige og sentrale delene av landet, og tvinges til forlate sine hjem. Uløste eiendoms- og jordrettighetstvister forårsaker ofte klankonflikter, og ytringsfriheten er under press. Diskrimineringen av minoritetsgrupper og marginaliserte grupper fortsetter, og seksuelle overgrep mot kvinner, og rekruttering av barn til militsgrupper er også bekymringsfulle trekk ved situasjonen. UNHCR bekreftet at menneskerettighetssituasjonen i Sør-Somalia er dyster, og konflikten mellom TFG og opprørerne i Mogadishu forsterker denne situasjonen. UNHCR tilføyde at det også er en betydelig usikkerhet i områder som ikke er rammet av konflikt. Mange av dem som har flyktet fra Mogadishu har slått seg ned i områder hvor ressursene er knappe, og konkurranse om knappe ressurser skaper ofte konflikt. En velorientert internasjonal kilde (D) delte UNHCRs vurdering og ga uttrykk for at situasjonen er forverret i løpet av det siste året. (D) påpekte imidlertid at det sivile samfunnet til tross for vanskelige forhold er en viktig aktør som bidrar til at samfunnet ikke går i oppløsning. Den polariserte og spente situasjonen har imidlertid også gjort profilerte menneskerettighetsaktivister til mål for snikmord, og (D) henviste blant annet til drapet på lederen av den Kismayo-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Kisima, Issa Abdi Issa i mars Denne splitt og hersk taktikken tar nettopp sikte på å svekke de positive kreftene i det sivile samfunnet. Men samtidig understrekte (D) at størstedelen av Somalia ikke er rammet av konflikt og uro. Dog er det områder i de fleste regionene som er ustabile. Nduko, Oxfam NOVIB, bekreftet opplysningene om at menneskerettighetsaktivister er under press. Journalister rammes også av de målrettete anslagene, og 11. august ble en journalist tilknyttet HornAfrik Radio skutt og drept i Mogadishu av ukjente gjerningsmenn. Samme dag ble grunnleggeren av HornAfrik, Ali Iman Sharmarke drept av en fjernutløst bombe da han var på vei fra kollegaens begravelse. Siden januar 2007 er i alt seks somaliske journalister blitt ofre for terroranslag (HornAfrik Media Online, 11.august 2007). En velorientert somalisk kilde (B) mente at verken enkeltpersoner eller grupper er utsatt for forfølgelse fra statlige aktørers side, men påpekte at det ikke utelukker at overgrep begås av andre aktører. (B) tilføyde at medlemmer av minoritetsgrupper fortsatt er utsatt for overgrep, og ga uttrykk for at så vel TFG som islamistiske opprørere, nasjonalister og uavhengige militsgrupper representerer en trussel mot hele befolkningens sikkerhet. (B) mente imidlertid at lokale forsoningskonferanser som saad-suleiman konferansen i Mudug, har dempet motsetninger og bidratt til forsoning ulike steder. Samtidig hevdet (B) at det ikke eksisterer politisk frihet all den tid en marehan fra Abudwaq (i Galgaduud-regionen) ikke kan stille som representant til en lokal administrasjon hvor som helst i landet. Unicef mente at enhver somalier kan risikere overgrep på grunn av manglende myndighetskontroll. 20

21 Oxfam NOVIB opplyste at hovedtyngden av overgrepene som forekommer i Sør- Somalia er rene kriminelle handlinger, og viste til at personer som for eksempel mottar penger fra slektninger i utlandet risikerer å bli utsatt for ran og utpressing av militser og væpnede grupper. Forfølgelse på bakgrunn av klan- eller gruppetilhørighet forekommer svært sjeldent, men den enkeltes sikkerhet eller sårbarhet - herunder rettssikkerhet - kan være betinget av klan -eller gruppetilhørighet. 4.3 KLANBESKYTTELSE Individuell sikkerhet i det tradisjonelle somaliske samfunnet var avhengig av klanens (dvs diya-gruppen) evne til å betale kompensasjon og til å forsvare seg ved eventuelle angrep. Denne situasjonen har i liten grad endret seg i moderne tid, og klanen er fortsatt sikkerhetsnettet for den somaliske befolkningen etter at statsinstitusjonene kollapset i Sårbarhet og beskyttelse i Somalia henger derfor nøye sammen med en klans styrke. Men svake klaner eller grupper har tradisjonelt kunnet søke beskyttelse og tilknytning til de dominerende klanene i et gitt område. Graden av tilknytning varierer (Gundel 2006), og i dagens situasjon er dette systemet avhengig av lokale forhold. Delegasjonens samtalepartnere viste til at beskyttelsesaspektet er sammensatt, og den enkeltes sårbarhet og mulighet til å oppnå beskyttelse og støtte er avhengig av en rekke forhold. UNHCR forklarte at situasjonen er kompleks og uklar med hensyn til om en person vil være i sikkerhet/kan få beskyttelse av sin klan i klanens tradisjonelle hjemområde. Konflikter om knappe ressurser har bidratt til å gjøre situasjonen vanskelig og uforutsigbar. En internasjonal kilde (B) opplyste at situasjonen de senere årene har vært preget av intraklankonflikter, hvilket betyr at tilhørighet til en dominerende klan ikke nødvendigvis innebærer beskyttelse. En annen internasjonal kilde (E) forklarte at man i dag må kjenne den enkeltes (politiske) ståsted og den aktuelle situasjonen i området, for å kunne vurdere beskyttelsesmulighet. (E) tilføyde at tilbakevendte konkurrerer om knappe ressurser og dette utløser langt oftere enn før konflikter på subklannivå. Disse konfliktene kan deretter utløse en rekke hevndrap. 24 Den langvarige konflikten i Sør-Somalia har også svekket husholdningenes økonomi og mange er avhengige av pengeoverføringer fra slekt i utlandet for å overleve. Knappe ressurser og naturkatastrofer som flom og tørke begrenser mulighetene til å støtte nyankomne i et område, selv om man tilhører samme klan. 24 Xeer, dvs tradisjonell somalisk rett pålegger hele diya-gruppen ansvaret for en forbrytelse begått av ett eller flere av diya-gruppens medlemmer. Men hvis diya ikke betales kan den fornærmede klanen velge å drepe forbryteren eller andre av hans klansfrender (PDRC 2003: 26). Hevndrap har tradisjonelt blitt brukt for å tvinge en uvillig klan til å betale kompensasjon, og omfanget var begrenset. Men etter borgerkrigen har antallet hevndrap økt kraftig på grunn av den store mengden våpen som er i omløp blant både sivile og militser (Gundel 2006: 25). 21