Studentsamskipnaden i Trondheim Mulighetsstudie SiTs framtidige idrettstilbud. Rapport fra intern arbeidsgruppe Avgitt 14.

Transkript

1 Studentsamskipnaden i Trondheim Mulighetsstudie SiTs framtidige idrettstilbud Rapport fra intern arbeidsgruppe Avgitt 14. nov

2 INNHOLDSLISTE (må få plass på 1 side) 0. Sammendrag av rapporten Oppnevning og mandat Bakgrunn Sammensetning av styringsgruppe og arbeidsgruppe Mandat for studien Arbeidet med studien Beskrivelse av driftsmodell for den studentidrettsvirksomheten som SiT er medansvarlig for i Trondheim Drifts- og styringsmodellen Rollefordelingen mellom utdanningsinstitusjonene, studentidrettslagene, SiT Den historiske bakgrunnen for Trondheims-modellen Det økonomiske samarbeidet om idrettslokaler Bruken av lokaler, anlegg og utstyr for studentidrett i Trondheim Inndeling av brukerne i grupper Fordeling på aktivitet Bruken av lokaler til ulike idretts- og treningsaktiviteter, og andre aktiviteter Dags-, ukes- og månedsvariasjoner i bruken av SiT Idretts lokaler Flaskehalser i idretts- og treningsmulighetene Omfanget av studenters bruk av kommersielle treningstilbud Behovet for ytterligere idrettslokaler og -anlegg Innledende bemerkninger Eksisterende og kommende behov for utvidet tilbud av idrettslokaler og anlegg Utdanningsinstitusjonenes behov for idrettslokaler til undervisnings- og forskningsformål Hvordan utvide kapasiteten Økt kapasitet for innendørs idretts- og treningsaktiviteter tomt, anslås til mill kr. I tillegg må det anskaffes nødvendig utstyr for opp til 8 mill kr Økt kapasitet for utendørs idretts- og treningsaktiviteter Mulige konsepter for utvidelse av idrettslokaler og -anlegg Grunnlag for vurdering av konsepter Konsepter for nye baneanlegg Konsepter for nye idrettslokaler Vurdering av mulig innvirkning på antallet brukere ved økning i brukerkontingentene Studenttall, brukertall og brukerkontingenter i Vurdering av virkninger på brukertallet av økning i brukerkontingenten for studenter Vedlegg Lokaliseringsmuligheter for nye lokaler og anlegg Illustrasjoner

3 3

4 0. Sammendrag av rapporten Trondheimsmodellen for samarbeid om idretts- og treningstilbud til studenter framstår i dag som en svært vellykket ordning. Studentene ved NTNU får gjennom dette samarbeidet svært gode muligheter for trening og idrett, og de bidrar selv med stor frivillig innsats til organisering og gjennomføring av idrettsvirksomheten. Siden 1998, da SiT overtok det praktiske ansvaret for tilrettelegging av idrettstilbudene for NTNU-studenter, har også studenter fra de andre SiT-tilknyttede utdanningsinstitusjoner i Trondheim hatt tilgang til et omfattende treningstilbud til rimelig pris. Arbeidsgruppen har beskrevet dagens drifts- og styringsmodell for den studentidrettsvirksomhet som SiT er medansvarlig for i Trondheim, den historiske bakgrunnen for modellen, de økonomiske rammer, og rollefordelingen mellom utdanningsinstitusjonene, studentidrettslagene, Velferdstinget og SiT. En del av egenarten ved Trondheimsmodellen er at brukerkontingentene for studentene er mye lavere enn hos andre samskipnader. I de to idrettsbyggene ved NTNU har SiT Idrett i 2008 ca brukere. Kapasiteten i byggene er fullt utnyttet. Arbeidsgruppen mener at utviklingen i studenttallet og utviklingen i treningsinteressen blant studenter tilsier at brukertallet kan økes med minst 5500 i den kommende 10-årsperioden. Erfaringen fra tidligere utvidelser av lokaler, viser at større lokaler fører til at flere studenter bruker idrettsbyggene til idrett og trening. Dersom de høgre utdanningsinstitusjonene i Trondheim, sammen med samskipnaden og studentenes idrettslag, ønsker at enda flere studenter skal trene og drive idrett, og at studenter skal kunne bruke enda mer tid på slike aktiviteter, kan dette oppnås ved å utvide og forbedre lokaler og anlegg for studentenes idrett og trening. Behovet for utendørs baneanlegg er dårlig dekket i dag, og arbeidsgruppen peker på at nye anlegg med helårs kunstgressbane for fotball vil være et svært positivt tilskudd til studentidretten i Trondheim. Arbeidsgruppen beskriver eksempler på løsninger på behovet for nye baneanlegg og nye lokaler. For noen av løsningene er det utarbeidet egne illustrasjoner. Økonomiske forhold for en rekke ulike konsepter blir belyst i rapporten. Videreføring av opplegget som brukes for de to nåværende idrettsbyggene, innebærer at SiT vil bli eier av nye bygninger (eller deler av bygninger) som leies ut til utdanningsinstitusjon. SiTs avsetning på 35 mill kr til idrettsformål forutsettes brukt til investering i nye anlegg, og dette vil redusere husleien. Det er anslått hva fulle fristasjonsytelser vil koste for fristasjonsyteren, med tilhørende anslag over hvor høye brukerkontingenter SiT Idrett vil måtte ta. Som en illustrasjon er det i tillegg beregnet hvilke nivå brukerkontingentene må ligge på, dersom nye lokaler vil mangle fristasjon. Dette er gjort for å synliggjøre økonomiske sammenhenger og konsekvenser innenfor mulighetsrommet. Trondheimsmodellen for samarbeid om idretts- og treningstilbud til studenter er en svært vellykket ordning, som det bør bygges videre på. Det vil være svært positivt om også HiST, DMMH og idrettslagene hos disse kunne bli partnere i dette samarbeidet. 4

5 1. Oppnevning og mandat 1.1. Bakgrunn SiTs konsernstyre vedtok 16. mai 2008 bl a følgende i sak B 52/2008 Mandat utredning idrettstilbud for studenter i Trondheim: Konsernstyret er orientert om arbeidet som er i gang for å bedre idrettstilbudet på kort sikt. Konsernstyret godkjenner at det gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere SiTs framtidige idrettstilbud. Arbeidet gjennomføres innenfor en ramme på kr Konsernstyret er opptatt av at det etableres en tett dialog med utdanningsinstitusjonene, campusprosjektet, studentene og idrettsmiljøene. Mulighetsstudien skal være ferdigstilt innen utgangen av oktober 2008 og framlegges konsernstyret for behandling. Fra saksforedraget til konsernstyret gjengis følgende: Det nedsettes en gruppe som skal lage en mulighetsstudie, som et første skritt i retning mot realiseringen av et tredje idrettsbygg. Gruppen skal: Utføre en behovsvurdering i forhold til tilbud og aktiviteter for studentene Vurdere muligheter for sambruk med utdanningsinstitusjonene og andre potensielle aktører Kartlegge muligheter for servicetilbud og andre studentrelaterte aktiviteter Mulige alternative konsepter og planløsninger Med utgangspunkt i behovsanalysen vurdere ulike konsept og driftsmodeller totalt sett også i forhold til aktiviteten i de øvrige idrettsbygg Vurdere tomter og kjøp av eksisterende bygg Skissere ulike forslag til finansieringsplan og driftsøkonomi En mulighetsstudie skal gi en oversikt over sentrale behov, viktige forutsetninger og alternative løsninger. En mulighetsstudie skal ikke være for omfattende, men grundig nok til å vurdere om et tiltak skal stoppes i en tidlig fase, før det brukes for mye ressurser. Ideelt sett kunne det vært aktuelt å benytte en stor gruppe der alle aktuelle interessenter deltok. Dette er tidkrevende. Vi har derfor valgt å foreslå en ren SiT gruppe som gjør en teknisk økonomisk vurdering. Konsernsjefen har besluttet å organisere arbeidet med denne mulighetsstudien som et prosjektarbeid, med en styringsgruppe ledet av ham selv, og en arbeidsgruppe med rådgiver Hans Gunnar Auganes som prosjektkoordinator. 5

6 1.2. Sammensetning av styringsgruppe og arbeidsgruppe Konsernsjefen har utpekt følgende medlemmer til disse gruppene: Styringsgruppen: Knut Solberg, konsernsjef, leder Suzette Paasche, velferdsdirektør Terje Bostad, boligdirektør Snorre Gabrielsen, organisasjonsdirektør Arbeidsgruppen: Hans Gunnar Auganes, rådgiver, SiT Administrasjon, prosjektkoordinator Arne Brevik, idrettssjef, SiT Idrett Thomas Simonsen, idrettskonsulent, SiT Idrett Marianne Auran Ertsaas, prosjektleder, SiT Bolig Kristin Færø, barnehagesjef, SiT Velferd Ståle Kalkvik, prosjektleder, SiT Informasjon 1.3. Mandat for studien A. Dagens driftsmodell Beskrive dagens drifts- og styringsmodell for den studentidrettsvirksomhet som SiT er medansvarlig for i Trondheim, den historiske bakgrunnen for modellen, de økonomiske rammer, og rollefordelingen mellom utdanningsinstitusjonene, studentidrettslagene, SiT og andre berørte. B. Bruken av lokaler, anlegg og utstyr for studentidrett i Trondheim Beskrive idretts- og treningsvirksomheten hos SiT Idrett, med vekt på hensiktsmessig inndeling av brukerne i grupper hvilke lokaler og utstyr som er i bruk til bestemte idretts- og treningsaktiviteter, og til andre aktiviteter de enkelte lokaler og utstyrstypers bruk over årets måneder, ukas dager og døgnets timer. mulige flaskehalser for lokaler og utstyr, med lengde på eventuell ventetid typer lokaler, anlegg eller utstyr som det er behov for, men som mangler i dag Beskrive nivå, omfang og tidspunkter for ikke-studenters bruk av lokaler, anlegg og utstyr. Anslå omfanget av studenters bruk av private idretts-, trenings- og kroppspleietilbud i Trondheim. C. Analyse og kartlegging Kartlegge og analysere antatte langsiktige behov for ytterligere idrettslokaler, -anlegg og utstyr for studenter og andre på campus i Trondheim, med utgangspunkt i erfaringer fra tilrettelegging for studentidrett i Trondheim, og i antatte utviklingstendenser mht til fysisk aktivitet for studenter og andre yngre mennesker. Undersøke mulighetene for at hele eller deler av NTNUs, HiSTs og DMMHs behov for idrettslokaler til undervisnings- og forskningsformål, vil kunne dekkes gjennom sambruk av lokaler som SiT har ansvaret for. 6

7 Identifisere alternative lokaliseringer for lokaler og anlegg for idrett og trening, og analysere hvordan lokaliseringene kan innvirke på omfanget av studentenes bruk av lokalene. Vurdere hvordan omfanget av studentenes bruk av treningslokaler vil kunne påvirkes av eventuell økning i brukerkontingentene. D. Dekning av framtidige behov for lokaler, anlegg og utstyr for studentidrett Utarbeide eksempler på ulike mulige løsninger som kan gi dekning av behovene nevnt under pkt 3. Blant disse løsningene kan være store spesialiserte idrettslokaler, som Idrettsbygget på Gløshaugen, eller mer generelle lokaler som gir plass for så vel ulike idrettsaktiviteter, som bestemte andre SiT-tjenester, og tjenester / aktiviteter i regi av studentorganer og -organisasjoner. E. Konsepter for mulige nye framtidige idrettstilbud Skissere forskjellige konsepter for nye framtidige tilbud av idrettslokaler, -anlegg og -utstyr for studentene i Trondheim. Anslå tilhørende investerings- og driftskostnader. Visualisere enkelte av de mulige løsningene for nye tilbud, og benytte kompetanse fra arkitekter (eller arkitektstudenter) i dette arbeidet. F. Tids og kostnadsramme Mulighetsstudien skal være ferdigstilt innen utgangen av oktober Arbeidet gjennomføres innenfor en ramme på kr Arbeidet med studien Arbeidet med studien startet med fellesmøte mellom styringsgruppen og arbeidsgruppen 22. august Fellesmøter er også avholdt 8. sept, 24. sept, 27. okt og 12. nov Møtet 24. sept ble gjennomført som en halvdags workshop. Arbeidsgruppen har hatt 14 møter, med det siste møtet 14. nov Prosjektet har belastet SiT med kostnader til konsulenthjelp, møtekostnader og diverse materiale, med et samlet beløp litt i underkant av kr. Rapporten ble gjennomgått av styringsgruppen og arbeidsgruppen i fellesskap i møte 12. nov Innspillene fra dette møtet er innarbeidet i rapporten. Styringsgruppen konstaterte at rapporten danner et godt grunnlag for SiTs videre arbeid med saken. Arbeidsgruppen avsluttet arbeidet i møte 14. nov Rapporten leveres til konsernsjefen. 7

8 2. Beskrivelse av driftsmodell for den studentidrettsvirksomheten som SiT er medansvarlig for i Trondheim 2.1. Drifts- og styringsmodellen Trondheimsmodellen Trondheims-modellen er et organisert samarbeid mellom SiT, NTNU og studenter / studentorganisasjoner. Den kjennetegnes ved dugnadsånd og frivillighetskultur Det formelle samarbeidet Driftsstyret Driftsstyret for studentidretten i ved NTNU er det øverste organ for driftsmessige saker innen studentidretten. Det skal sikre medvirkning fra de aktørene som bidrar innen samarbeidet om idretts og treningstilbudene for studenter ved NTNU: SiT, NTNU, NTNUI og VT. Driftstyret legger fram årsrapport om sin virksomhet. Representanter i driftsstyret - 2 representanter fra NTNU - 2 representanter fra SiT - Leder i brukerutvalget (se nedenfor) - 2 studentrepresentanter oppnevnt av Velferdstinget (VT) 1 etter innstilling fra HiSSI og 1 etter innstilling fra NTNUI Leder velges av driftsstyret selv. Det skal oppnevnes 1 vararepresentant fra hver organisasjon. Som saksbehandlere deltar medarbeidere fra SiT Velferd. Driftsstyrets oppgaver - Ha ansvar for anleggsutvikling (ute og inne) - Fremme saker for NTNU, SiT, HiST, DMMH om behov for nye anlegg - Være ansvarlige for drift av anlegg - Vedta driftsbudsjett for SiT Idrett, inklusive å beslutte nivå på brukerkontingent - Ansvar for utvikling / strategisk planlegging av studentidretten - Synliggjøre idrettsstrategien for SiT og utdanningsinstitusjonene - Fremme et godt samarbeid mellom aktører innen studentidretten - Sørge for at det oppnevnes brukerutvalg og fastsette et mandat for dette - Sørge for tett og god dialog med brukerutvalget Brukerutvalget Driftsstyret oppnevner et brukerutvalg som har til oppgave å ta seg av den rent idrettslige tilretteleggingen ved de to idrettsbyggene og øvrige idrettsanlegg. Brukerutvalget skal ivareta alle spørsmål som knyttes til idrettslig aktivitet. Det skal være et sted der idrettslige spørsmål diskuteres. Brukerutvalgets sammensetning - 2 representanter fra NTNUI - 1 representant fra NTNU-BIL - 1 representant fra Velferdstinget Leder velges for ett år av gangen. 8

9 Brukerutvalgets oppgaver - Fordele brukstid i idrettsanleggene. - Tilrettelegge og videreutvikle idrettstilbudet blant studenter og ansatte i samarbeid med idrettslagene. Herunder fremme forslag om videreutvikling av anlegg for idretten ved NTNU overfor driftsstyret - Legge rammer for mosjonsvirksomheten - Ta stilling til og gi råd om budsjettspørsmål i forbindelse med idrettsarbeidet. - Brukerkontakt og øvrige brukerspørsmål Idrettssjef og idrettskonsulenter i SiT er saksbehandlere for utvalget og forestår det daglige arbeidet. Brukerutvalget rapporterer til Driftsstyret Det uformelle samarbeidet / frivillighetskulturen Frivillighetskulturen i Trondheimsmodellen for idrett bygger på en demokratisk organisering, hvor alle samarbeidende parter deltar. I Driftsstyret sitter representanter fra NTNU, SiT, NTNUI og studenter fra VT. Driftsstyret delegerer ansvar og oppgaver til Brukerutvalget, og sikrer dermed stor grad av medvirkning og involvering fra studentene. Gjennom deltakelse, muligheter og engasjement legges grunnlaget for ønsket om å bidra gjennom frivillig innsats. Trondheimsmodellen representerer en sterk idretts- og treningskultur. NTNUI og SiT deler på å drive tilbudet til studentene. NTNUIs tilbud omfatter over 50 særidrettsaktiviteter. SiT driver et omfattende mosjons / treningstilbud, slik som aerobic, spinning og treningsstudiovirksomhet, og er samtidig en tilrettelegger for NTNUIs aktiviteter. Når NTNU-studentene betaler brukerkontingent til SiT Idrett, må de samtidig betale medlemskontingent til NTNUI. Tilsvarende innkrever NTNUI brukerkontingent til SiT Idrett fra studenter som betaler medlemskontingent direkte til idrettslaget. Dette bidrar til at NTNUI får svært mange medlemmer, faktisk er dette Norges største idrettslag. NTNUI får gjennom dette en god og forutsigbar basisøkonomi. NTNUI bruker blant annet penger til å legge til rette for sine særidretter, både til ren idrettslig drift, og til leie av eksterne anlegg som f eks fotballbaner. Ingen penger går til lønn i NTNUI alt arbeid utføres som frivillig innsats. Samarbeidet mellom NTNUI og SiT gjør at en i dag oppnår gode rammevilkår både for idrettsutøvere og mosjonister. Det er gode muligheter for å drive ulike idretter i og utenfor byggene, og samtidig ha nytte av styrketrening og mosjonstilbud. Det tilbys i dag et mangfold av aktivitetsmuligheter i de to idrettsbyggene. SiT Idrett tilrettelegger for studentidretten både gjennom anlegg og økonomi. Dette skaper en form for glidelåskjøring mellom gode rammevilkår og dugnadsinnsats. Og ikke minst - SiT Idretts lave priser skaper begeistring. 9

10 2.2. Rollefordelingen mellom utdanningsinstitusjonene, studentidrettslagene, SiT Innledning Trondheimsmodellen for samarbeid om idretts- og treningstilbud til studenter framstår i dag som en svært vellykket ordning. Studentene ved NTNU får gjennom dette svært gode muligheter for trening og idrett, og de bidrar selv med stor frivillig innsats til organisering og gjennomføring av idrettsvirksomheten. I tillegg har også studenter fra de andre SiT-tilknyttede utdanningsinstitusjoner i Trondheim tilgang til et omfattende treningstilbud til rimelig pris. Samarbeidspartnerne er nå NTNU, SiT og NTNUI, foruten at bedriftsidrettslaget ved NTNU deltar. Arbeidet med tilrettelegging for studentidretten vil bli styrket ytterligere dersom HiST, og gjerne også DMMH, kunne komme med i samarbeidet på linje med NTNU. Det var vært kontakt med HiST om dette, særlig i perioden før Dragvoll idrettssenter ble bygget i Når HiST nå ser ut til stå foran en samlokaliseringsprosess, bør kontakten fornyes med sikte på å finne gode løsninger Detaljerte driftsoppgaver for den enkelte samarbeidspartner NTNU Teknisk avdeling - Stiller fristasjonslokaler til disposisjon - Utfører renhold, og har ansvaret for byggteknisk drift - Utfører vaktmestertjenester - NTNUs vaktberedskap gjelder for idrettsbyggene. NTNU ivaretar brannberedskap Studentene, ved NTNUI - Organiserer særidrettsaktivitetene - Tilbyr egne lavterskeltilbud i flere idretter/aktiviteter - Stiller med dugnadsinnsats til vakthold - Har kontaktpersoner mot SiT Idretts ansatte SiT Idrett - SiT Idrett tar seg av den daglige driften av idrettsbyggene - SiT idrett drifter treningsstudiovirksomhet, aerobic og spinning, og mer - Drift av resepsjonene i idrettsbyggene. Det er i dag stort sett fast ansatt resepsjonsbetjening, bortsett fra noe dugnadsvakthold på sen kveldstid på Gløshaugen - Opplæring av dugnadsvakter - Utformer og følger opp disponeringsplaner og timeplaner for anleggene SiT Mor - SiT Mor er eier av idrettsbyggene på Dragvoll og Gløshaugen, og leier disse ut til NTNU - SiT Mor har skutt inn 42 mill kr i egenkapital i disse byggene (av dette er 14 mill kr å oppfatte som et rentefritt lån som leietaker betaler rente av) - SiT Mor forsyner SiT Idrett med driftskapital, som bl a dekker behovet for innkjøp av utstyr til idrettslokalene - SiT Mor forvalter byggene, og følger opp leietakers ansvar og plikter - SiT Mor gir NTNUI tilskudd til personalkostnader for vertskapet på Studenterhytta 10

11 Velferdstinget - VT har avtale med studentidrettslagene NTNUI og HiSSI om tilskudd til deres virksomhet med ca 100 kr pr medlem pr år. Tilskuddet tas fra inntektene av semesteravgiften som alle studenter betaler til SiT. Denne type avtale har eksistert i svært lang tid, fra lenge før SiT kom inn som eier av idrettsbygg og fikk ansvar for tilrettelegging for studentidrett - VT gir tilskudd til treningstilbud som drives av SiT Idrett. Dette tas fra semesteravgiften Skjematisk fremstilling av samarbeidet innenfor Trondheimsmodellen Blå piler: Økonomisk transaksjon. Grå piler: Bruk og samarbeid. 11

12 2.3. Den historiske bakgrunnen for Trondheims-modellen Studentidrett ved NTNU NTH ble opprettet i 1910, og studentene startet eget idrettslag samme år. NTNU ble opprettet i 1996, ved sammenslåing av NTH, AVH og DKNVS til en enhetlig universitetsorganisasjon. Idrettslaget for studentene ved NTH hadde fra starten i 1910 en visjon om å skaffe seg tre anlegg: hytte idrettsbane idrettshus. Imponerende nok kunne Studenterhytta i Bymarka tas i bruk allerede i 1913, etter stor innsats fra studentene selv og deres støttespillere i NTH-miljøet. Hytta nærmer seg nå 100 år, og er fortsatt et viktig gode for studentmiljøet i Trondheim. Hytta er utvidet og fornyet i mange etapper, og SiT har bidratt flere ganger og på flere måter til dette. Høgskolebanen på Gløshaugen ble ferdig i Et lite klubbhus ble også bygget ved denne banen. Høgskolebanen ble imidlertid ikke vedlikeholdt, og allerede i 1950 gav NTHI opp arbeidet med å holde banen i stand. I 1958 ble Materialteknisk institutt bygd på tomta der banen lå. Fra 1951 satset NTHI på å få fylt opp Dødens dal (ved Høgskoleringen), slik at en idrettsbane kunne plasseres der. Dette viste seg å bli en vanskelig oppgave, og til tross for at banen her siden tidlig 60-tall er brukt jevnt til omfattende ballspillaktivitet kan en ikke si at banen er blitt en fullverdig idrettsbane. Eget lokale for innendørs trening og konkurranse på Gløshaugen fikk NTHI tilgang til først i 1948, da et rom i Hovedbygningen ble tatt i bruk som gymnastikksal. Før Idrettsbygget på Gløshaugen ble åpnet i 1966, hadde studentene i Trondheim derfor svært begrensede lokaler og anlegg for idrett og trening. I 1965 hadde NTH ca 3000 studenter og NTHI hadde ca 1000 medlemmer. Det vi nå kaller frivillighetskulturen blant studentene i Trondheim var svært levende innen idretten alt fra 1910, og framover til NTHI var derfor godt rustet i 1966 til å påta seg nye oppgaver innen organisering av idrett og trening for studentene. 12

13 Idrettsbygget Gløshaugen, åpnet i Bildet er tatt etter utvidelsen i Idrettsbygget på Gløshaugen stod ferdig i mars 1966, og ga grunnlag for et helt nytt aktivitetsnivå for innendørs idrett og trening blant studentene. Allerede i 1967 var medlemstallet i NTHI økt til Nye NTHI-grupper var blitt startet, og etablerte grupper hadde fått nytt liv. Andre idretter enn de tradisjonelle utendørs- og gampe-idrettene fikk skikkelige forhold. Vi antar at tilsvarende økning skjedde hos LHI (Idrettslaget ved Norges Lærerhøgskole på Rosenborg - NLHT) og hos Bedriftsidrettslaget ved NTH og NLHT, som begge fikk bruke idrettsbygget på linje med NTHI. I de påfølgende tiår vokste aktiviteten i idrettsbygget ved Gløshaugen, slik at det i 1997 var blitt ca brukere. Studenttallet i Trondheim var i samme år ca Bygget var fullt utnyttet, og vel så det. I perioden hadde NTH / NTNU en egen stilling for idrettskonsulent. Idrettskonsulenten samarbeidet med studentenes idrettsslag og med bedriftsidrettslaget om organisering av virksomheten i og utenfor idrettsbygget. Studentene i idrettslaget fikk nye oppgaver i et eget husstyre for idrettsbygget, der det ble bestemt hvor mye tid de ulike grupper som skulle få i idrettsbygget. Husstyret vurderte også innkjøp av nytt utstyr til bygget, og de ledet og utførte dugnadsarbeid for de mange særidrettsgruppene som var aktive. Gjennom samarbeidet der idrettskonsulenten var en viktig bidragsyter ble frivillighetskulturen innen studenttidretten videreutviklet og styrket i Trondheim. En god balanse mellom profesjonell kompetanse hos idrettskonsulent og frivillig innsats fra studentene ble oppnådd i Trondheim. Samtidig med at Idrettssenteret på Dragvoll ble tatt i bruk i 1998, overførte NTNU sine to idrettskonsulenter til SiTs organisasjon. NTNU inngikk en avtale med SiT om å refundere personalkostnader knyttet til de to stillingene. 13

14 Etter dette har SiT ved SiT Idrett bidratt til å legge til rette for studentenes idrett og trening i Trondheim. Samarbeidet mellom profesjonell idrettsstab hos SiT Idrett og studentidrettslaget er blitt utdypet og videreutviklet. Den blomstrende aktiviteten i studentenes idrettsmiljø i Trondheim er en del av studentmiljøets egenart, på linje med miljøet bl a i Samfundet. Denne egenarten er viktig for den tilhørigheten studentene i Trondheim føler til Trondheim som studiested. Dragvoll Idrettsenter, åpnet 1998 Idrettssenteret på Dragvoll er som nevnt foran bygget av, og eies av, SiT. I 2004 kjøpte SiT Idrettsbygget på Gløshaugen fra NTNU, slik at SiT fra da har vært eier av idrettsbyggene på både Dragvoll og Gløshaugen. Begge bygg leies av NTNU fra SiT, og idrettslokalene stilles til disposisjon for studentene gjennom SiT Idrett. Den nåværende samarbeidsmodellen for idretts- og treningstilbud til studenter bygger på ordningen som ble etablert 12. mars 1966, da NTHs rektor ved åpningen av idrettsbygget overlot til studentidrettslagene NTHI og LHI, og til det nystartede bedriftsidrettslaget ved NTH, å organisere bruk og utleie av NTHs idrettsbygg i fellesskap. For NTH ga dette en svært rimelig administrasjon av idretts- og mosjonsvirksomheten for studentene. For idrettslagene ga ordningen garanti for at driften skulle bli til idrettens beste. NTHI fikk stort ansvar som forvalter av studentsosiale midler til idrettslige formål. SiT stod utenfor dette samarbeidet fram til at Dragvoll Idrettssenter ble åpnet i Organisering av dagens styringsstruktur for studentidretten ved NTNU er hjemlet i Avtale mellom NTNU og SiT om bygging og drift av Dragvoll idrettssenter, inngått 4. mai I denne avtalen er det fastsatt at det skal være et driftsstyre for virksomheten ved idrettsbyggene på Dragvoll og Gløshaugen. 14

15 Kronologisk oversikt : Tilrettelegging for studentidrett i Trondheim År Universitet, høgskole og SiT Studentene 1910 NTH åpnes Studentene stifter idrettslag, NTHI 1913 Studenterhytta i Bymarka I 2008 driftes hytta av NTNUI den er oppgradert og i full bruk 1935 Høgskolebanen på Gløshaugen åpnes Øker aktiviteten blant studentene 1948 Egen treningssal i Hovedbygget NTH Øker aktiviteten blant studentene 1950 Vedlikeholdet av Høgskolebanen oppgis av NTHI 1951 NTHI starter oppfylling i Dødens dal et svært krevende arbeid 1958 Matrialteknisk Institutt bygges på tomta til høgskolebanen 1961 Grusbane ferdig i Dødens dal Tas i bruk først og fremst til fotball, eks linjecup i fotball 1966 Idrettsbygget på Gløshaugen åpnes. NTH oppretter idrettskonsulentstilling Husstyre oppnevnes for Idrettsbygget NTHs rektor overleverer til NTHIs leder nøklene til Idrettsbygget. Stor dugnadsinnsats fra studentene Studenttallet i Trondheim øker sterkt Voksende og blomstrende idrettsaktivitet blant universitetsstudentene 1994 HiST etableres ved sammenslåing av 8 Alle HiST-studenter får tilknytning til SiT høgskoler 1996 NTNU etableres ved sammenslåing av NTH, AVH og DKNVS NTNUI dannes ved sammenslåing av NTHI og AVHI (LHI) brukere av studentidrettstilbudene 1998 Dragvoll Idrettssenter, bygd av SiT, åpnes. SiT Idrett etableres Sterk økning i antall studenter som bruker idrettsbyggene NTNU overfører idrettskonsulent til SiT. Ny idrettskonsulentstilling opprettes Driftstyre og brukerstyre opprettes for idrettsbyggene, begge med flere studentrepresentanter 1998 SiT Idrett overtar ansvaret for tilrettelegging for studentidrett ved NTNU HiST- og DMMH-studenter får adgang til treningstilbud hos SiT Idrett brukere hos SiT Idrett brukere hos SiT Idrett 2004 SiT kjøper Idrettsbygget på Gløshaugen fra NTNU 2005 HiSSI opprettes som HiST- studentenes idrettslag 2006 Idrettsbygget på Gløshaugen nyåpner etter utvidelse og rehabilitering 2008 SiT Idrett har ansvar drift i idrettsbyggene. SiT Idrett driver et omfattende mosjonsog treningstilbud, og er tilrettelegger for NTNUIs aktiviteter SiTs konsernstyre ser på framtidig idrettssatsning - to utredninger leveres Fortsatt økning i antall brukere brukere hos SiT Idrett NTNUIs tilbud omfatter 50 særidretter Studentene ønsker sterkere satsing på idrettstilbud 15

16 I september 1999 fikk driftsstyret delegert myndighet fra SiT og NTNU til å være besluttende organ for driften og bruken av idrettsbyggene. Gjeldende mandat for Driftsstyret for studentidretten i Trondheim er godkjent i SiTs konsernstyremøte 5. mai Trondheimsmodellen for samarbeid om idretts- og treningstilbud til studenter er en svært vellykket ordning, som det bør bygges videre på. Det vil være svært positivt om også HiST, DMMH og idrettslagene hos disse kunne bli partnere i dette samarbeidet Studentidrett ved HiST og DMMH HiST ble opprettet i 1994 ved en sammenslåing av 8 statlige høgskoler i Trondheim. HiST er en statlig høgskole med stor faglig bredde, og mange campuser. DMMH ble grunnlagt i 1947 og er en privat høgskole. DMMH har utdanning av førskolelærere som hovedoppgave, og holder til på Dalen ved Leangen. Både HiST og DMMH er tilknyttet SiT. Det er hittil ikke kommet i stand samarbeid om tilrettelegging for studentidrett mellom SiT og HiST og DMMH, etter samme mønster som for samarbeidet med NTNU. Enkelte av de 8 høgskolene som i 1994 ble slått sammen til HiST, hadde aktive studentidrettslag. Ved etableringen av HiST ble ikke de aktuelle idrettslagene omgående slått sammen til ett felles idrettslag ved HiST. Først i 2005 ble HiSSI startet som et felles idrettslag for studentene ved alle HiSTs avdelinger. Konsernstyret bevilget da kr som starthjelp til HiSSI. Dette idrettslaget har hittil ikke hatt samme muligheter som NTNUI for å tilby sine medlemmer lokaler for konkurranse og trening. HiST har ikke stilt til disposisjon for studentene og HiSSI egne lokaler med saler / hall for ballspill og andre aktiviteter. Ingen av høgskolene som gikk sammen i HiST i 1994 hadde heller lokaler for studentidrett av noen betydelig størrelse. Mens Idrettsbygget på Gløshaugen har vært basen for NTNUI i alle år siden 1966, og et godt utgangspunkt for å organisere dugnadsinnsats, har ikke studentene ved HiST hittil hatt lignende ressurser til sin disposisjon. Dette innebærer en begrensning av de idrettslige utfoldelsesmulighetene for disse studentene, som bør fjernes. HiSTs Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) og Avdeling for lærer og tolkeutdanning (ALT) disponerer for eget undervisningsbehov idrettslokaler av begrenset størrelse. En gymnastikksal med liten takhøyde hos ALT er det største av disse lokalene. AHS har et eget styrkerom som er åpent for studentenes bruk i fritiden. HiST støtter HiSSI ved å dekke kostnader på ca kr årlig til leie av hall- / sal- / banetid for særidrettsgrupper i idrettslaget. SiT har fra 1998 hatt ansvar for velferdstilbud til studentene ved alle tilknyttede utdanningsinstitusjoner. SiT har derfor ønsket å bidra til at studentene også ved HiST og DMMH får best mulige tilbud innen idrett og trening. Dersom HiST og DMMH i 1998 hadde hatt lokaler og / eller anlegg til idrett og trening for studenter, så kunne disse lokalene / anleggene ha blitt overlatt til SiT Idrett på fristasjonvilkår. Dersom det hadde skjedd, ville SiT Idrett ha overtatt ansvaret for tilretteleggingen for studentidrett ved høgskolene etter samme mønster som ved NTNU. Og det ville sannsynligvis ha blitt mulig å gi studentene ved alle SiTtilknyttede institusjoner like vilkår for bruk av alle lokaler og anlegg hos SiT Idrett. 16

17 For SiT var det ved overtakelsen i 1998 av ansvar for studentidrett nødvendig å avklare spørsmålet om hvilket idretts- og treningstilbud studentene ved HiST og DMMH kunne få hos SiT Idrett, i lokalene som NTNU stilte til disposisjon for studentidrett. Det ble arbeidet fram en løsning på dette spørsmålet i Denne innebar at studenter fra høgskolene fikk full adgang til å bruke trenings- og mosjonstilbudene som drives av SiT Idrett i idrettsbyggene på NTNU-campusene, men til en høyere brukerkontingent enn den NTNUstudentene skulle betale. Idrettslagene for studenter ved HiST og DMMH fikk imidlertid ikke disponere haller eller saler i idrettsbyggene til trening eller konkurranse for sine særidrettsgrupper, f eks i håndball eller volleyball. Haller og saler er fortsatt reservert for NTNUI-gruppene, som pr i dag belegger kapasiteten svært godt. Et unntak gjelder HiSSIs gruppe for Tradisjonell Karate, som har fast treningstid i kampsportrom på Dragvoll. Sett fra SiTs side er det en uløst utfordring at studentene ved alle tilknyttede utdanningsinstitusjoner ikke har likeverdig tilgang til idretts- og treningstilbud gjennom SiT Idrett. VT uttaler i vedtak i sak 54 / 2005 følgende om dette spørsmålet: VT ønsker at SiT fortsatt skal jobbe for lik pris for alle studenter som er brukere av idrettsbyggene. Av SiT Velferds strategiplan for 2008 framgår det at SiT skal På lang sikt bidra til lik pris for studentene innen idretten. SiT vil arbeide videre for å oppnå likeverdige idretts- og treningstilbud til studentene ved alle SiT-tilknyttede institusjoner. Høgskolenes muligheter til å bidra med fristasjonslokaler til idrettsformål vil trolig være avgjørende for hvor raskt dette kan lykkes Det økonomiske samarbeidet om idrettslokaler Fristasjonsbestemmelser i Lov om studentsamskipnader og i Forskrift om studentsamskipnader. Det er adgang for statlige universiteter og høgskoler å stille idrettslokaler til disposisjon for samskipnader i henhold til bestemmelser i Lov om studentsamskipnader og i Forskrift om studentsamskipnader. Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelser. Fra Lov om studentsamskipnader, iverksatt 1. august 2008, gjengis følgende fra 5. Utdanningsinstitusjonens ansvar for studentenes velferd: Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen. Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt, kan møte med tale- og forslagsrett under utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadens arbeid. Utdanningsinstitusjonen har plikt til å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden («fristasjon»). 17

18 Utdanningsinstitusjonen kan også stille egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet til gode. Fra Forskrift om studentsamskipnader, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 22. juli 2008, og iverksatt 1. august 2008, gjengir vi fra 8. Studentvelferdstjenester, følgende: Studentvelferdstjenester er velferdstjenester til studenter hvor formålet er å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter. Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter innen kantine, bolig, trening, helse- og sosialtjenester, rådgivning, studentsosiale, - demokratiske, - faglige og - kulturelle tiltak, barnehageplasser til barn av studenter og salg av studielitteratur til studenter. Studentsamskipnadens studentvelferdstjenester kan bare tilbys til studenter. All annen aktivitet, overfor utdanningsinstitusjonen og dens ansatte, ansatte ved studentsamskipnaden, offentlige institusjoner som skoler og barnehager, ektefelle/registrert partner/samboer til student, og andre, faller utenfor studentsamskipnadens studentvelferdstjenester og skal kategoriseres som tjenester til andre enn studenter NTNUs bidrag til lokaler og anlegg for idrett og trening for studenter Idrettssenteret på Dragvoll og Idrettsbygget på Gløshaugen eies av SiT, og NTNU leier idrettsog treningslokalene i byggene fra SiT som huseier. NTNU stiller idretts- og treningslokalene i idrettsbyggene på Dragvoll og Gløshaugen til disposisjon på fristasjonsvilkår for SiT ved SiT Idrett. Fristasjon betyr at SiT Idrett ikke har kostnader til husleie eller til teknisk drift av lokalene. SiT Idrett har i denne sammenheng rollen som velferdsorganisasjon og tilrettelegger for NTNU-studentenes idretts- og treningsaktiviteter. I samsvar med leieavtale mellom SiT og NTNU brukes lokalene på Dragvoll i en viss utstrekning til undervisnings-, eksamens- og forskningsformål av NTNU. Leieavtalene for idrettsbyggene fastsetter at husleien som betales av NTNU skal dekke SiTs kostnader knyttet til betjening av de banklån SiT har opptatt for å (topp)finansiere investeringene i bygningene. Lånegjelden på byggene blir gradvis redusert, og rentebeløpet i husleien går nedover, forutsatt stabilt rentenivå. I husleien for lokalene på Dragvoll inngår i hele avtaleperioden i tillegg renter til SiT av 14 mill kr. Økonomisk behandles dette som om SiT hadde gitt et avdragsfritt lån på 14 mill kr til NTNU. Husleien dekker også SiTs kostnader til forsikringer, vedlikeholdsavsetninger og administrative tjenester. En stor del av investeringene i (idrettsdelene av) idrettsbyggene er blitt dekket ved egenkapitalbidrag fra SiT. Totalt har SiT bundet egenkapital på 49 mill kr i denne sammenheng. Av dette er 6,5 mill kr bundet i utstyr. 18

19 bbb 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Finansieringen av idrettsbyggene på Dragvoll og Gløshaugen, 10,0 45,5 14,0 20,2 Dragvoll Renter og avdrag dekkes gjennom husleie Renter dekkes gjennom husleie 5,4 3,1 8,0 Gløshaugen beløp i mill kr Banklån Spillemidler EK-lån fra SiT EK-bidrag fra SiT Dragvoll m2 44,2 mill kr Gløshaugen m2 61,9 mill kr SiTs egenkapitaltilskudd til idrettsbyggene har medført at SiT har kunnet leie ut idrettslokalene til rimelig pris. Dette har bidratt til at NTNU har kunnet gi fristasjon for så store idrettslokaler som de to byggene omfatter. Fordi NTNU gir fristasjon for lokalene, har det ikke vært nødvendig for SiT Idrett å ta av brukerkontingentsinntektene til husleie eller teknisk drift. Dette er en viktig grunn til at brukerkontingentene er så lave hos SiT Idrett. NTNU inkluderer idrettslokalene i de to idrettsbyggene i sine årlige rapporter til departementet om fristasjonslokaler som stilles til disposisjon for SiT. NTNU rapporterer sine reelle husleiekostnader (til SiT) for idrettslokalene, mens driftskostnader rapporteres i henhold til gjennomsnittssatser som er angitt i rapporten. Driftskostnadene dekker det vi i denne rapporten kaller teknisk drift av bygningene / lokalene. SiT Idretts kostnader til egen drift kommer i tillegg. Jf pkt Husleiene justeres med bestemt mellomrom, i samsvar med leieavtalene. Ved utgangen av 2008 gjelder følgende husleier: Gjeldende husleier fra utgangen av 2008 Idrettsbygget på Gløshaugen 5,0 mill kr Idrettsbygget på Dragvoll 2,3 mill kr Sum begge bygg 7,3 mill kr Egenkapitaltilskuddene fra SiT til de to byggene er som nevnt en viktig årsak til at samlet husleie ligger så pass lavt. Dersom NTNU skulle ha leid de samme lokalene fra kommersiell utleier, og dekket samlede finanskostnader for investeringene, ville husleien sannsynligvis ha vært betydelig høyere. NTNUs kostnader til teknisk drift for idrettslokalene i de to idrettsbyggene, ble for 2007 rapportert med beløpet 7,4 mill kr. 19

20 Summen av NTNUs husleie til SiT pr utgangen av 2008 og kostnadene til drift av idrettsbyggene rapportert for 2007 blir da 14,7 mill kr. I tillegg ga NTNU i 2007 i henhold til avtale tilskudd til personalkostnader hos SiT Idrett med vel 0,8 mill kr. Samlet bidrag fra NTNU til idretts- og treningstilbudet for studenter utgjør etter dette ca 15,5 mill kr i Dette bidraget kan deles på ulike variable, jf tabell nedenfor: Avrundet kr NTNU-bidrag til idretts- og treningslokaler , 5 mill NTNU-bidrag pr m NTNU-bidrag pr NTNU- student 800 NTNU-bidrag pr bruker av idrettsbyggene (14000) SiT Idretts økonomiske forhold SiT Idrett er en egen enhet innenfor SiT Velferd, med eget budsjett. SiT Idrett har i samarbeid med driftsstyre og brukerutvalg for idrettsbyggene ved NTNU ansvaret for den praktiske bruken av byggene. SiT Idrett organiser bruken av lokalene for særidrettsgruppene i samarbeid med idrettslagene. Når SiT Idrett krever inn brukerkontingent, utføres samtidig innkreving av medlemskontingent for NTNUI og for NTNU-BIL. Dette utføres som en tjeneste for lagene. SiT Idrett organiserer treningstilbudene som er åpne for alle studenter og for medlemmer i bedriftsidrettslagene i miljøet. SiT Idrett kjøper inn, vedlikeholder og fornyer nødvendig treningsutstyr, som spinningsykler, tredemøller, vekttreningsutstyr, osv. SiT Idrett har et stort antall deltidsansatte instruktører. SiT Idrett har for et inntekts- og kostnadsbudsjett på 6,9 mill kr. Husleie og kostnader til teknisk drift inngår ikke i SiT Idretts budsjett, idet lokaler og anlegg som nevnt stilles til disposisjon på fristasjonsvilkår av NTNU. Ved kommersielle treningssentre vil en normalt være henvist til å dekke alle kostnader gjennom brukerkontingenter, også husleie og driftskostnader for lokaler. Hittil har SiT Idrett unngått å måtte bidra til denne typen kostnader. NTNUI bidro med nesten 0,2 mill kr som tilskudd til spinningtilbudet. Salg av dagsbilletter for bruk av squashbaner og klatrevegger innbrakte nær 0,8 mill kr. Brukerkontingent var den største og viktigste inntekten, med 4,6 mill kr. Summen av brukerkontingent og av spesielle brukerkontingenter (dagsbilletter) utgjorde ca 5,4 mill kr. 20

21 SiT Idrett Økonomi Beløp i 1000 kr Inntekter Kostnader NTNU til personale 836 Utstyr SiT (ved VT) 550 Faste stillinger NTNUI tilskudd 200 Deltidsstillinger Brukerkontingent Felleskostnader SiT 400 Spes brukerkontingenter 750 Diverse Økonomiske forhold ved HiST- og DMMH-studentenes bruk av SiT Idretts tilbud HiST og DMMH er tilknyttet SiT på samme måte som NTNU. Verken HiST eller DMMH stiller for tiden idrettslokaler eller -anlegg til disposisjon for SiT på fristasjonvilkår. HiST har innredet et mindre lokale ved AHS i Ranheimsveien til styrketrening, og SiT har der bidratt med noe utstyr. HiST bidrar økonomisk til at HiSSI (og andre idrettslag i HiST-miljøet) kan leie treningslokaler og anlegg for aktiviteter organisert av idrettslagene. Samlet bruker HiST over kr pr år for dette. Vi har under pkt nevnt at NTNU bidrar til idrett og trening for studenter og ansatte med ca 1100 kr pr år pr bruker av idrettsbyggene. Fordeler en NTNUs bidrag på antallet studenter ved NTNU, utgjør det ca 800 kr pr år. Dersom HiST og DMMH skulle ha brukt 1100 kr til idretts- og treningstilbud for hver av sine til sammen 1300 studentbrukere hos SiT Idrett, ville det ha gitt et samlet bidrag på nærmere 1,5 mill kr pr år. Om de hadde brukt like mye som NTNU pr egen student (ca 800 kr), ville deres samlede bidrag til studenters idretts- og treningstilbud ha kommet opp i ca 6,0 mill pr år. NTNU-studenter som vil bruke idrettsbyggene, må betale medlemskontingent til NTNUI i tillegg til brukerkontingenten til SiT Idrett. Dermed blir reell årspris 550 kr for en NTNUstudent som skal ha adgang til idrettsbyggene. For andre studenter gjelder ikke krav om å betale medlemskontingent til idrettslag i tillegg til brukerkontingent. For studenter som bare er interessert i å bruke treningstilbudet hos SiT Idrett, blir prisen dermed 550 kr for NTNU- studenter og 750 kr for studenter fra HiST og DMMH. For bedriftsidrettslagsmedlemmer er prisen som betales til SiT Idrett 420 kr pr år. De betaler i tillegg medlemskontingent på 230 kr, slik at totalprisen for dem blir 650 kr. Tabellen nedenfor gir en oversikt over kategoriene brukere og kontingenter for Brukerkontingent Obligatorisk Brukerkont Inntekt fra Antall Antall kontingent + obl idr lag brukerkont studenter brukere SiT Idrett Idrettslag kontingent i 1000 kr NTNU HiST DMMH Ansatte NTNU, HiST og SiT Summer

22 Koblingen mellom brukerkontingent til SiT og medlemskontingent til NTNUI og NTNU-BIL For NTNU-studenter som kjøper adgangskort til idrettsbyggene, har medlemskap i NTNUI hittil vært obligatorisk. Medlemskontingenten innkreves av SiT Idrett sammen med brukerkontingenten til idrettsbyggene. Kontingenten overføres deretter fra SiT Idrett til NTNUI. Samlet må som nevnt foran, en NTNU-student betale 550 kr for å kunne bruke SiT Idretts lokaler. Det gis ikke åpning for å reservere seg mot denne koblingen, eller til å få refundert den delen av samlet betaling som er knyttet til medlemskapet i NTNUI. Det er også slik at koblingen virker begge veier, ved at den som ønsker å være medlem i NTNUI, må betale brukerkontingent til SiT Idrett, også om vedkommende ikke har planer om å bruke idrettsbyggene. Dersom nåværende kobling mellom brukerkontingent til SiT og medlemskontingent til NTNUI oppheves, må en anta at det vil medføre at en del av de studentene som trener i idrettsbyggene, men ikke deltar i noen av særidrettsaktivitetene til NTNUI, vil avstå fra medlemskap i NTNUI. Vi tror at dette kan gjelde forholdsvis mange studenter. Den økonomiske virkningen for NTNUI ved redusert antall medlemmer og dermed mindre inntekt fra medlemskontingent og tilhørende redusert overføring fra VT, kan derfor bli svært merkbar. Fra SiTs side kan det ikke anses heldig om NTNUIs økonomi svekkes. SiT bør derfor ikke gå inn for at denne koblingen oppheves. Faller hele toveiskoblingen bort, vil det bety medlemmer i NTNUI som ikke bruker idrettsbyggene, ikke kan pålegges å betale brukerkontingent til SiT Idrett. Vi antar imidlertid at denne gruppen er forholdsvis fåtallig, slik at bortfall brukerkontingent for denne gruppen ikke vil ha stor betydning for SiT Idrett. SiT trenger ikke gjøre en stor innsats for å beholde brukerkontingent fra NTNUI-medlemmer som ikke bruker idrettsbyggene Tilgang til treningstilbud for ikke-studenter Det er stadig økende fokus på EØS-regelverk og forholdet mellom statssubsidier og det å operere i et marked. Dette kommer tydelig fram i arbeidet med ny lov og forskrifter for studentsamskipnadene. Her slås det fast at all fristasjon og andre ytelser fra myndighetene er ment å komme studentene, og ingen andre, til gode. Innen idrettsområdet finnes det også en konkret sak som er gått til ESA, der SATS og Elixia Nordic har klaget på ordningene hos SiB Idrett, som selger medlemskap også til andre enn studenter. En mener i dag at SiO og SiB tilfredsstiller krav om at det ikke skal forekomme kryssubsidiering, men det er ikke helt sikkert at denne saken er over enda. Problemstillingen for vårt tilfelle knytter seg særlig til de ordninger SiT Idrett har for adgang til trening for følgende grupper: Ansatte ved NTNU, HiST og SiT Personer som opprettholder sitt medlemskap i NTNUI etter endte studier (mulig iflg NTNUIs lover), og æresmedlemmer/livsvarige medlemmer Eksterne grupper (f eks Olympiatoppen) Vi er kjent med at Driftsstyret for idrettsbyggene har tatt opp dette spørsmålet, og arbeider for å finne fram til en hensiktsmessig løsning. 22

23 3. Bruken av lokaler, anlegg og utstyr for studentidrett i Trondheim 3.1. Inndeling av brukerne i grupper Dagens brukere av lokaler hos SiT Idrett kan grupperes slik: Studenter ved NTNU ca brukere Studenter ved HiST og DMMH ca 1300 brukere Ansatte ved de samme institusjonene ca 700 brukere Olympiatoppen har avtale med SiT Idrett om tilgang for toppidrettsutøvere ca 50 brukere NTNUs Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse bruker Dragvoll idrettssenter til undervisningsformål, for Program for bevegelsesvitenskap, Program for Lærerutdanning og Institutt for sosiologi og statsvitenskap SiTs barnehager bruker gymnastikksal i Dragvoll idrettssenter i 0-3 timer pr uke Fordeling av brukerne på kjønn: menn ca 55 % kvinner ca 45 % Ved å gå inn i besøkshistorikk ser det ut til at menn i gjennomsnitt trener noe mer enn kvinner. Blant SiT Idretts medlemmer har menn i gjennomsnitt 1,1-1,3 besøk pr. uke og kvinner 1,0-1,2 besøk pr. uke (innenfor høysesong) Fordeling på aktivitet Fordeling på aktiviteter er noe vanskelig å fastslå, i og med at svært mange trenende deltar på flere aktiviteter. For eksempel bruker svært mange av NTNUIs aktive utøvere i forskjellige idretter også SiT Idretts treningsstudio til styrke- og kondisjonstrening. Det har vært anslått at omkring 50 % av NTNUI-medlemmene er aktive i NTNUIs særidrettsgrupper. Besøk i treningsstudio: Dragvoll: Gløshaugen: Gruppetreninger: Spinning Dragvoll: Aerobic Dragvoll: Aerobic Gløshaugen: trenende pr. dag trenende pr. dag 600 pr uke (25 partier pr uke) 800 pr uke (20 partier pr uke) 1700 pr uke (35 partier pr uke) 23

24 3.3. Bruken av lokaler til ulike idretts- og treningsaktiviteter, og andre aktiviteter Tabellene nedenfor viser hvordan lokaler og anlegg hos SiT Idrett brukes. Dragvoll Idrettssenter Lokale Dobbel idrettshall Klatrevegg, 12 meter høy Squashceller 3 enheter Spinningsal Aerobicsal Gymnastikksal Kampsportrom Treningsstudio Garderober/Badstu Brukstype Vesentlig til ballspill Noe undervisning dagtid. Eksamensavvikling desember og mai/juni Kun klatreaktivitet Kun squash Kun spinning (gruppetrening sykkel) Gruppetrening aerobic etc, noe dans og capoeira Noe undervisning dagtid Ulike idrettsaktiviteter Noe undervisning dagtid SiTs barnehager Flere forskjellige kampsporter Kondisjons- og styrketrening 11 garderober, god kapasitet. 2 badstuer Idrettsbygget Gløshaugen Lokale Brukstype Idrettshall Vesentlig til ballspill Stor gymnastikksal Ulike idrettsaktiviteter Aerobicsal Gruppetrening aerobic etc, noe dans Aerobicsal (noe mindre) Dans, kampsport, noe gruppetrening Buldrerom Bortoverklatring Kampsportrom Flere forskjellige kampsporter Skyterom Kun skyting Treningsstudio Kondisjons- og styrketrening Galleri Ekstra kondisjonstreningsrom (bra utstyrt) Garderober/badstu 6 garderober/2 badstuer. Kapasitet: Litt snaut Idrettsbygget Gløshaugen brukes normalt ikke til undervisnings-/eksamensformål Dødens dal, Gløshaugen Her er det i dag en treningsbane for fotball og 4 sandvolleyballbaner. Fotballbanen er i dårlig stand, og NTNUI leier derfor kunstgressbaner til sine treninger. Banen kan bare brukes i sommersesongen. Sandvolleyballbanene er i rimelig flittig bruk, særlig i godværsperiodene. Brukes også av en del andre enn studenter. 24