Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling"

Transkript

1 U u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Klimaendringer i Sør: en trussel mot miljø og utvikling Villere og varmere vær Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima og at de er menneskeskapte

2 Ikke bare vær og vind Flott innspurt på julekampanjen Nettopp i dag som jeg skriver dette har FNs klimapanel lagt fram sin rapport om klimaendringer. Det er nå slått uomtvistelig fast at menneskeskapte utslipp skaper global oppvarming. Konsekvensene for oss her i Norge vil kanskje være til å leve med, vi har ikke store områder som vil bli oversvømt av et høyere havnivå, og vi kan sikkert greie oss uten snøen om vinteren, selv om det vil bli rart. Nok en gang ser vi faktisk at vi er privilegert her på berget. Ikke bare har vi store ressurser av olje og gass som gjør oss til Europas oljesjeiker, men det kan se ut som vi kommer fra de alvorlige virkningene av klimaendringene uten å bli svært ødelagt. Andre land og folk er ikke like heldige. I mange av de land Utviklingsfondet arbeider vil konsekvensene bli dramatiske. Millioner av fattige bønder og pastoralister lever i dag på et eksistensminimum. I store deler av Afrika, Sør-Asia og Mellom-Amerika vil nedbøren bli redusert, stormene intensiveres, og temperaturen stige. Virkningene for fattigfolk, som ikke kan kjøpe seg ut av problemene, blir at de må enten finne nye måter å skaffe seg et utkomme på, eller flytte. Ledig jordbruksland finnes nesten ikke, og tilværelsen i overbefolkede slumstrøk rundt de store byene er trolig ikke et godt alternativ. Utviklingsfondet har derfor valgt å satse på tema klima i år. Vår energi skal vi først og fremst bruke til å bidra til at bønder i sør finner metoder og strategier som gjør at de kan tilpasse seg de endringene som uvegrelig vil skje. Det kan utvikles andre plantesorter som er tilpasset det endrede klimaet, mange steder er man allerede i gang med å eksperimentere med helt nye måter å dyrke jorda på, måter å utnytte det lille regnet som kommer enda bedre, nye vandringsmønstre for å finne vann og beite til dyra. Små vanningsanlegg kan være det rette et sted, bedre lagring av landbruksprodukter kan være en løsning et annet sted, mens overgang til tørketålende kornsorter kan hjelpe noen. Arbeidet må drives på mange plan, både på grasrota direkte med målgruppene, og på det nasjonale og internasjonale i samarbeide med de fattiges organisasjoner. Vi vil også si fra og kjempe for kutt i klimagassutslipp, men samtidig regner vi med at en rekke andre flinke organisasjoner og institusjoner vil være sterke i det arbeidet, så vi vil først og fremst forsøke å peke på hva som er i ferd med å skje blant de som vanligvis ikke har noen stemme i den høyrøstede mediedebatten. Utviklingslandene har i veldig liten grad bidratt til CO 2 utslipp, men de vil bli sterkest rammet, siden de har begrenset kapasitet til tilpasning og preventive tiltak. Vårt engasjement er et ønske om å vise solidaritet med de som kommer til å føle på kroppen resultatene av de hemningsløse utslippene som vi i Vesten har stått for de siste 100 år. Vi regner med din støtte i det arbeidet! Arvid Solheim Tusen takk til alle som støttet årets siste innspurt gjennom julekampanjene våre. Det var spennende å se om julekampanjen som ble produsert i og sendt fra Nepal, ville skape interesse hos dere som kjenner oss fra før. I skrivende stund er ikke regnskapet avsluttet, men det ser ut til at reisebrevet fra Nepal har utløst stor givervilje og gitt en verdifull inntekt til videre satsing med Nepal-prosjektene. Vi takker også de mange som støttet prosjektene våre med Klima-gaver og håper både nye og gamle givere satser videre sammen med oss utover året. Utviklingsfondet i ny drakt Utviklingsfondet er i ferd med å ruste opp fasaden. Vi har modernisert logoen og fått nytt slagord Sår Håp. Vi har også fått en helt ny design som i løpet av våren skal prege alt vårt informasjonsmateriell. Brunt (jord) og blått (himmel) vil være våre hovedfarger. I desember gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant våre lesere og konklusjonen var at leserne av U-Nytt var godt fornøyde med bladet. Vi håper dere også liker bladets nye layout, dette nummeret er laget i samarbeid med Supertanker som har hjulpet oss å tilpasse bladet til vår nye design. Bærekraftig utveksling Nytt om Utviklingsfondet Aina Grødahl (28), Amalie Hilde Tofte (29) og Lars Kåre Grimsby (27) er nå tilbake fra sine 15 måneder lange utvekslingsopphold gjennom Fredskorpset som er utveksling av kunnskap og erfaring for å skape forståelse. Aina Grødahl som er adjunkt, arbeidet på Sri Lanka for Green Movement og Friends of Lanka. Amalie Hilde Tofte som har en master i utviklingsstudier, var ansatt på Bunda college i Malawi. Mikrobiologen Lars Kåre arbeidet i Tanzania for den lille organisasjonen Envirocare. Utvekslingsprogrammet, Exchange for Sustainable Development, er et samarbeid mellom Utviklingsfondet, Bioforsk og Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB). Arbeidsutveksling med fokus på bærekraftig utvikling er kjernen i programmet. Utviklingsfondet takker de tre fredskorpserne for innsatsen og ønsker dem lykke til videre. I løpet av de siste månedene har situasjonen på Sri Lanka blitt vanskeligere. Offisielt er det fortsatt våpenhvile mellom myndighetene og den tamilske opprørsbevegelsen Tamiltigrene (LTTE). Utviklingsfondets prosjekter på Sri Lanka fortsetter likevel som før, og sekretariatet i Oslo får hjelp av Pushpa Rengaraj (bildet) som er i Norge gjennom Fredskorpset og forlenger sitt engasjement grunnet uroligheter i hjembyen, Vavuniya. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Utviklingsfondet er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne fortsette støtte til miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er miljøsertifisert ISO14001, EMAS. Redaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Anette Tjomsland. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett: X i ny drakt Verdensmagasinet X, som eies av blant andre Utviklingsfondet, har fått nytt format og ny og sprekere layout. Konkurransen på magasinfronten har skjerpet seg kraftig det siste året, og X står nå godt rustet i konkurransen om lesere med interesse for utviklingsproblematikk. X har i 15 år vært solidaritetsbevegelsens eget magasin med solid dekning av internasjonale spørsmål og solidaritetsarbeid. Det første nummeret med ny design har et stort temanummer om «Rettferdig livsstil», mens nummer 1 i 2007 vil ha en fyldig temadel om migrasjon og hjerneflukt. Prosjektansvarlig Alice Ennals skal i løpet av våren 2007 en måned til Nepal for å jobbe og lære fra partneren NIDS om formalisering av land rettigheter. Informasjonsmedarbeider Christoffer Klyve har fått studiepermisjon for å gjøre et forskningsprosjekt på uavhengige organisasjoner og deres påvirkningsarbeide i Malawi. Sigurd Jorde, tidligere informasjonsansvarlig i Fellesrådet for Afrika, er ansatt som vikar.

3 Bøndene får ofte ikke hodet over vannet igjen før neste katastrofe er i gang. Rosalba Ortiz, Utviklingsfondets programkoordinator for Latin-Amerika Tvinges til klimatilpassing Bønder i Sør merker klimaendringene på kroppen Det er ikke noe nytt at Etiopia er tørt. Utviklingsfondets programkoordinator for Etiopia, Jørn Stave, forteller at folk i Etiopia generelt er godt tilpasset ustabile klimatiske forhold. Det må de være for idet hele tatt å kunne leve der: Ustabilt klima er den viktigste begrensningen for landbruket i Etiopia. Tilpasning er livsnødvendig når de aller fleste er helt avhengig av det de selv dyrker. Klimaendringer krever at bøndene har en plan B når regnet ikke kommer som bestilt. Prosjektene Utviklingfondet støtter i Etiopia går ut på nettopp det. I Tigray, hvor de fleste driver selvbergingsjordbruk, er mangelen på vann en av de største utfordringene. Småskala vanningsprosjekter samler regnvann i små dammer. Slike «vannlagre» kan benyttes når det bli veldig tørt, og sikrer nye vannkilder, forteller Jørn. For mye av det gode Men det er ikke bare mangelen på vann som kan være et problem. Når regnet først kommer, kan dét også ha dramatiske følger. Dyrkingsjord skylles ofte bort av kraftige regnskyll. For å forhindre erosjon bygges terrasser som kan samle opp regnvannet og forhindre at strie elver får fritt leide inn i åkrene. Et annet virkemiddel er å bygge små dammer i erosjonskløftene som dannes. Det gjør at jorden suger til seg vannet bedre slik at grunnvannstanden øker, og dyrkningsperioden kan vare lengre, tilføyer han. Bevaring av skog og treplanting er viktig både for å forhindre erosjon, og for å binde karbon fra atmosfæren, selv om klimaeffekten av dette er omstridt: Vår partner REST har holdt på med denne type arbeid og tilpasning til klimakonsekvenser i mange år. Å fortsette med dette blir bare viktigere og viktigere ettersom klimaendringene akselererer. De fattigste av de fattigste i Etiopia møter man i Afar-regionen. Afar er et av de tørreste stedene i verden, og når man snakker om å tilpasse seg klimaendringer stiller pastoralister i en helt særegen gruppe. Å leve i en nomadisk tilværelse er i seg selv en tilpasning til klimaforhold når man i praksis flytter på seg etter beiteforholdene, sier Jørn. Problemet er at det i ekstreme tørkeperioder ikke finnes tilfredsstillende beite noen steder. Vår partner APDA arbeider med å utvikle lokale markeder for husdyr. Slik kan pastoralistene bygge opp en viss pengekapital å ha i bakhånd som gjør dem mindre sårbare hvis ekstrem tørke setter inn og dyreflokken reduseres kraftig. Mangfold hjelper Utviklingsfondets programkoordinator for Latin-Amerika, Rosalba Ortiz, peker på at hovedproblemene i landbruket i Latin-Amerika i forhold til klimatilpasninger en kombinasjon av økonomiske, kunnskapsmessige og politiske forhold. Det gjør småbøndene til en av de mest sårbare gruppene i regionen. Fattige bønder har dårlig tilgang på frø av god kvalitet, noe som skyldes manglende inntekter og liten kunnskap om bevaring av riktige frøsorter og juridiske rammeverk. I tillegg har bøndene svært homogene avlinger, som er veldig utsatt når klimaet svinger. Det gjør at bøndene ofte mister alt de eier når katastrofene først kommer. De kommer i form av ekstreme klimatiske variasjoner; lengre tørkeperioder som følges av flommer. Bøndene får ofte ikke hodet over vannet igjen før neste katastrofe er i gang. Samarbeid Deltakende plantegenetisk foredling i Mellom- Amerika (PPB-MA) er et paraplyprogram for for planteforedling og biologisk mangfold som svar på klimaproblemene innen landbruket. Programmet er basert på samarbeid mellom myndigheter, forskere og bøndene selv. Bøndene kommer med den empiriske kunnskapen som ligger til grunn for all videre utvikling av plantesorter. Forskerne tilfører teknisk kunnskap som er helt avgjørende for å bringe frem de plantesortene som er best tilpasset forholdene, mens myndighetene på sin side er spesielt viktige når det kommer til spørsmål om rettigheter. Nettopp den deltakende metoden er selve kjernen til suksess, mener Rosalba. Tilgang på såkorn Rosalba peker spesielt på at utvikling av frøsystemer er en viktig del av dette arbeidet. Det innbærer både å sikre fattige bønders tilgang på frø, og sørge for utdanning slik at de selv kan krysse frem enda bedre og mer tilpassede frø. I tillegg er det viktig å styrke bøndenes rettigheter, slik at kunnskapen og resultatene kommer de fattigste til gode på lang sikt, og ikke bare faller i hendene på de kommersielle frøselskapene. Den politiske delen av PBB-MA må styrkes slik at man får nedfelt bøndenes rett til egne såfrø i lovverket. Bare slik kan de fattige bøndenes situasjon bedres på lang sikt, slår hun fast. Nye tiltak for å reversere den negative klimautviklingen er absolutt nødvendig, men det er minst like viktig å opprettholde arbeidet med gjøre fattige i stand til å takle klimakonsekvensene de allerede opplever. Når klimaet blir verre, må vi bare bli enda bedre. Santo Luis Merlo demonstrerer kryssing av maisplanter på gården sin i landsbyen El Rosario, Nicaragua. Foto: Christoffer C. Klyve Villere og varmere vær Utviklingsfondets klimaløsninger: I seks år har 2500 klimaforskere samlet og vurdert data fra klimaforskning over hele kloden. I den nye rapporten fra FNs klimapanel slår forskerne nå fast to viktige ting: Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima, og de er enige om at endringene er menneskeskapte. Internasjonale klimaforskere har lenge vært forsiktige med å uttale seg sikkert om hvorvidt vi opplever menneskeskapte klimaendringer. Gjennom historien har klimaet på jorda alltid vært i endring, over tid. Nå ser vi endringer som både er svært raske og som stemmer med forskernes modeller for hva som vil skje med økte utslipp av drivhusgasser. Derfor mener FNs klimapanel nå at det er svært usannsynlig at høyere temperatur og smelting av isbreer skyldes utelukkende naturlige klimavariasjoner. Forskerne har også laget ulike scenarier for hvordan klimaendringene vil påvirke oss. En gjennomsnittlig temperaturøkning siden industrialderen begynte på mellom 1 og 2 grader vil få milde konsekvenser, mens en økning på 5 grader eller mer vil få katastrofale konsekvenser. Selv om forskerne nå mer enn noen gang taler med en stemme, er ikke alle politikere like fornøyde. En undersøkelse gjort i USA fant at av 308 offentlig ansatte forskere hadde 150 blitt presset av myndighetene til fjerne ord som klimaendring og global oppvarming. Forskerne kunne fortelle om 435 episoder der ansatte i Det hvite hus hadde blandet seg i hvordan forskningsresultater ble lagt fram eller omtalt. Hvilke endringer har allerede skjedd? 12 av de siste 13 årene har hatt høyeste gjennomsnittstemperatur siden temperaturmålingene begynte Temperaturen i havene har steget så langt ned som 3 km under havet Isbreene smelter og snø og tundra forsvinner på begge halvkuler Havene stiger med nesten to millimeter i året Det har blitt færre kalde dager og netter og tilsvarende flere varme dager og hetebølger Hva vil skje i framtida? Vi kan regne med flere og kraftigere uvær med større ødeleggelser Gjennomsnittstemperaturen vil øke med tre grader celsius, ifølge konservative anslag Is- og snøsmelting vil fortsette og bare høye fjell vil ha snø Havene kommer til å stige med en halv meter de neste 100 år, havene vil også bli surere Været blir mer ustabilt, med mer tørke og kraftigere regntid Hvem rammes? Alle som bor på jorda vil merke klimaendringene på en eller annen måte. Mennesker som lever i karrige strøk eller har få ressurser vil være svært sårbare for klimaendringer I Malawi støtter vi arbeidet med å utvikle peanøttsorter som tåler tørke bedre og som modnes raskere. Vi har støttet kassavadyrking, en livreddende plante under tørkeperioder. I Nicaragua, Guatemala og Honduras støtter vi arbeidet med å utvikle nye bønne- og maissorter, spesialtilpasset ulike klimasoner. I Nepal, Vietnam, Laos og Bhutan støtter vi bøndenes arbeid for å finne rissorter som er tilpasset ulike vekstforhold. I Etiopia støtter vi tiltak mot erosjon og for å bedre tilgang på vann under tørketiden.

4 Verdens sosiale forum i Nairobi: Enighet om alvoret, uenige om løsningene For første gang ble Verdens sosiale forum (WSF) avholdt i Afrika, og for første gang var klimapolitikk et av temaene som fikk stor oppmerksomhet på det globale forumet. Men løsningene er man uenige om. Aksel Nærstad, Nairobi For første gang ble Verdens sosiale forum (WSF) avholdt i Afrika, og for første gang var klimapolitikk et av temaene som fikk stor oppmerksomhet på det globale forumet. Men løsningene er man uenige om. De alvorlige konsekvensene av klimaendringene var det bred enighet om på WSF. Omtrent 70 prosent av befolkningen i Afrika er direkte knyttet til landbruket, men matproduksjonen har de siste tre tiårene ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Nå er faren overhengende for at klimaendringene vil føre til direkte nedgang i produksjonen. FNs miljøprogram, UNEP, sier at kvadratmeter landbruksland som i dag er utsatt for moderate miljøskader, vil få alvorlige miljøproblemer på grunn av klimaendringene. Mange land i Afrika har opplevd dramatiske virkninger av klimaendringene allerede. I 1997 døde 80 prosent av husdyrene i Somalia og de nordlige delene av Kenya som følge av klimafenomenet El Niño. Kornavlingene forventes å bli redusert med opp mot fem prosent de neste tiårene. Under tørken i Nord-Etiopia i var tapene i landbruket gjennomsnittelig ca 1750 kroner per husholdning, et beløp som er høyere enn årsinntekten for 75 prosent av alle husholdninger. Styrtregn og flom vil skape nye problemer. I år 2000 fikk Mosambik flomskader til en verdi av 12 prosent av brutto nasjonalprodukt. Til sammenlikning, se for deg en flomskader i Norge tilsvarende 250 milliarder kroner! De rike landene har hovedansvaret Norge har et CO2-utslipp per innbygger som er ca 10 ganger så stort som Indias, og ca 120 ganger så stort som i Sierra Leone, Niger, Burkina Faso og Mosambik. USA har et uslipp per innbygger som er omtrent 75 prosent større enn i Norge. Fakta taler for seg, og på WSF var det ingen tvil om budskapet: De rike landene må ta ansvaret for klimaendringene og drastisk kutte sine utslipp. Store uenigheter Hvilke tiltak som bør settes i verk, hva som bør kreves og hva som er realistisk å få til, var det langt i fra enighet om på i Nairobi. Noen nøyde seg med å gå inn for forbedringer av Kyotoprotollen selv om de sa seg enige i at det ikke ville redusere klimaendringene i vesentlig grad. De mente noe mer ikke er realistisk. Andre vil ha store samfunnsendringer og slutt på oljebasert økonomi i løpet av få år. Noen mente handel med CO2-kvoter er en god ting, mens andre mener det betyr en privatisering av atmosfæren og ytterligere utbytting av fattige land. Disse diskusjonene og uenighetene er like i Afrika og Norge. Afrika sto i år som arrangør for Verdens sosiale forum, og klima var en viktig del av agendaen. Kontinentet opplever allerede store problemer som følge av ustabilt klima. Der klimaendringer merkes mest I Norge frykter vi for skiføret og vinter-ol. I mange fattige land er det selve livsgrunnlaget som trues av klimaendringene. Av: Tone Dalen, Utviklingsfondet Utviklingsfondet tar sin del av det globale ansvaret for å berge miljøet. I vårt globale arbeid for en mer rettferdig og bærekraftig verden, er kampen for å stoppe klimaendringene en viktig del. Sammen med andre miljøorganisasjoner har vi en stor utfordring foran oss. Der det merkes Klimaendringer har allerede gitt konsekvenser i de fleste av Utviklingsfondets programland. Klimaendringene gir størst temperaturøkninger i tropiske strøk, og der hvor naturressursene allerede er tøyd til bristepunktet, kan økt usikkerhet om vær og klimaforhold få katastrofale konsekvenser for matproduksjonen. Dette gjør det enda vanskeligere for fattige bønder å overleve en vanskelig hverdag. Utviklingsfondets nisje er å kombinere miljø- og utviklingsproblematikk. Vi bygger på nærmere 30 års erfaring med prosjektarbeid som har gjort fattige småbønder i stand til å leve av det de selv dyrker under vanskelige og uforutsigbare dyrkingsforhold. Vi arbeider med og for dem som ikke har skylda for klimaendringene, men som må leve med konsekvensene. Løsninger finnes Det finnes en rekke tiltak som kan hjelpe bøndene til å stå bedre rustet i møte med klimaendringene. Større biologisk mangfold i bondens åker, treplanting, frøbanker og alternative landbruksteknikker er bare noen av tiltakene vi jobber med. I sum handler dette om å redusere bøndenes risiko og sårbarhet, noe som vil være avgjørende for å takle klimaendringene Utviklingsfondets oppgave er å bidra til at fattige bønder får miljøvennlige og økologiske alternativer til et ofte ensartet landbruk. Dette gir bøndene sikrere avlinger under uforutsigbart vær, bedre ernæring og det krever mindre innsatsvarer. Vi har lang erfaring og gode resultater fra miljø- og utviklingsprosjekter, og vi ønsker å styrke innsatsen ytterligere i årene som kommer. Foto: Ina Jakobsen Verdens sosiale forum Verdens sosiale forum (World Social Forum, WSF) ble startet som et motstykke til World Economic Forum som er forumet til de rike og mektige. Det avholdes hvert år i Davos i Sveits. Verdens sosiale forum ble avholdt i ble for første gang i 2001 i Porto Alegre i Brasil, med rundt deltakere. WSF ble avholdt i Porto Alegre også i 2002, 2003 og Det siste året med nærmere deltakere. I 2004 ble WSF avholdt i India, også der med over deltakere. Under WSF i Nairobi i år var det mellom og deltakere. Sett i forhold til styrken til de sosiale bevegelsene og antall organisasjoner på kontinentet, må det sies å være veldig bra. Utviklingsfondet arbeider med dem som ikke har skylda for klimaendringene, men som må leve med konsekvensene.

5 Vi krysser fingrene for OD 2007 I høst sendte Utviklingsfondet inn søknad til Operasjon Dagsverk (OD). Rett før jul fikk vi beskjed om at de hadde godkjent søknaden vår, i tillegg til Flyktninghjelpens og Norsk Folkehjelps søknad. Hvilken organisasjon som får OD, bestemmes av representantene på Elevtinget. På ODdagen i oktober jobber omtrent skoleelever ett dagsverk. Lønningene, mellom 25 og 30 millioner kroner til sammen, går til prosjektene som skisseres i vinnersøknaden. Utviklingsfondet fikk sist Operasjon Dagsverk i 2003, da pengene gikk til våre prosjekter på Sri Lanka. I år søker vi om støtte til utdanningsprosjekter for ungdom i Honduras, Nicaragua og Guatemala i Mellom-Amerika. Hverdagen for ungdom i Mellom-Amerika er preget av at regionen har hatt tiår med økonomiske problemer, konflikter og politisk vanstyre. Dette har gjort skole- og utdanningssituasjonen vanskelig og bidratt til å skape utrygge og vanskelige oppvekstvilkår for barn og unge. Ungdommer på landsbygda har det ekstra hardt, og det er for dem vi ønsker å gjøre en ekstra innsats. Utviklingsfondet vil holde et fokus på klimaendringene i alt arbeidet vi gjør. Mellom- Amerika har de siste årene opplevd økt orkanaktivitet, kraftigere nedbør og flom og lengre tørkeperioder. Befolkningen i Mellom- Amerika lever allerede med en svært sårbar økonomi, og har liten kapasitet til å takle slike katastrofer. Utviklingsfondet ønsker å øke innsatsen for ungdom, for å gjøre dem bedre rustet til å møte nye utfordringer. Elevtinget avholdes i disse dager, og vi krysser fingrene for at elevene skal stemme på våre prosjekter. Du kan lese søknaden på www. utviklingsfondet.no HUSK: å melde fra til oss når du flytter, så vi kan sende U-Nytt til din nye adresse. Du kan opplyse om ny adresse på epost: u-fondet@u-fondet.no, eller på telefon Du kan også velge å ikke få U-nytt i posten i det hele tatt, men heller abonnere på vårt elektroniske, månedlige nyhetsbrev. U h Slik kan du støtte Spar skatt Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Uansett er dette billig for oss, og enkelt for deg. Kampanjer: Vi kan sende deg kampanjene våre en gang i blant. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og slipper å betale arveavgift på beløpet. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 % av det beløpet du har gitt. Personnummer For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Send det gjerne på e-post, per brev, eller ring

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Geografi. Grunnskole

Geografi. Grunnskole Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Det første møtet. Den globale arbeidsplassen. Hvem, hva, hvor. Diagram 2: Deltakerne reiste slik innen våre programmer:

Det første møtet. Den globale arbeidsplassen. Hvem, hva, hvor. Diagram 2: Deltakerne reiste slik innen våre programmer: Her møttes mennesker 2003 Diagram 1: Deltakerne i våre forskjellige programmer fordeler seg slik: 61 % hovedprogrammet (22-35 år) 26 % ung-programmet (18-25 år) 13 % sør-sør (22-35 år) Disse tegnene på

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

THANK YOU FOR THE RAIN

THANK YOU FOR THE RAIN Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika u-nytt nr. 3 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika Situasjonen for ungdom i Guatemala, Nicaragua og Honduras på dagsorden med Opera sjon Dagsverk 2007. Høyt diplomatisk

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 15.05.2017 av

Detaljer

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål Været forandrer seg hele tiden. Alle har opplevd raskt væromslag: Den ene dagen snør det, den neste dagen er det sol. Klimaet forandrer seg også, men det betyr noe annet. Klimaendringene skjer så langsomt

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Tørkesommeren 2018 og framtida

Tørkesommeren 2018 og framtida Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer