NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI"

Transkript

1 NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Nøkler til ordforrådet: Om lemmafunksjon, struktur og informasjonstyper i en ny kombinatorisk ordbok over islandsk Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 3, 1995, s Rapport fra Konferanse om leksikografi i Norden, Reykjavík juni 1995 URL: Nordisk forening for leksikografi Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: Citatet skal være i overensstemmelse med god skik Der må kun citeres i det omfang, som betinges af formålet Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre Nordiske studier i leksikografi (1-5) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for optical character recognition og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig.

2 J6n Hilmar Jonsson Nøkler til ordforrådet: Om lemmafunksjon, struktur og informasjonstyper i en ny kombinatorisk ordbok over islandsk A new combinatorial dictionary of Icelandic, Oroastaour, includes a relatively few headwords (ca ), but these in turn give access to a great number of compounds (ca , all told). The compounds under each headword are generally grouped according to meaning, which often gives the user access to a broad and varied vocabulary within a specific semantic field. This aspect is strengthened by cross-references between related headwords. The setup of the syntactic information pays special attention to the variety and variations of usage, as shown in the multiple choice of determiners and functional words in the collocations in which the headwords appear. 1 Innledning En ordboksbruker har som regel problemer med å få klar oversikt over det ordforrådet som dekkes av en ordbok, og har i og for seg sjelden anledning til å overveie den indre sammenhengen innenfor dette ordforrådet eller tenke på hvordan leksikografen har avgrenset det ordforrådet som behandles i ordboka. Brukeren kan også sjelden hente noen utførlig informasjon om dette i selve ordboka utover det som sies om hvor mange oppslagsord ordboka inneholder. Med tanke på brukernes behov vil leksikografen heller ikke være særlig opptatt av å vise et helhetsbilde av det ordforrådet som blir beskrevet i ordboka. Det gjelder å sikre at brukeren kommer umiddelbart og problemfritt fram til hvert enkelt ord han ønsker å hente informasjon om. For å oppnå dette målet i en almenn semasiologisk ordbok, vil det i prinsippet være hensiktsmessig å skille hvert enkelt ord ut som et selvstendig og isolert oppslagsord. Brukeren må altså regne med å stå overfor et temmelig oppsplittet og uoversiktlig ordforråd, selv om fravik fra en striktalfabetisk makrostruktur, særlig i form av en nestalfabetisk lemmaliste, og krysshenvisninger mellom enkelta lemmaer vil kunne imøtekomme brukerens behov og interesse for å se og oppdage innbyrdes sammenheng. Men uansett hvilken vekt leksikografen har lagt på en klar og konsekvent avgrensing av det ordforråd som behandles i ordboka, vil en ferdiglaget ordbok med sin lemmaliste være et vitnesbyrd om at en slik avgrensing er blitt foretatt av leksikografen. Fremstillingen av lemmalisten og den funksjon lemmaene tildeles i forhold til de opplysninger de gir adgang til, vitner også om hvordan leksikografen har tenkt at brukeren kan komme frem til den leksikografiske informasjon ordboka inneholder. Og selve ordboksteksten er gjerne det eneste vitnesbyrd om denne viktige delen av ordboksarbeidet. En redegjørelse fra leksikografens side om lemmaseleksjon og makrostruktur er sjelden særlig utførlig, og en informerende drøftelse av den problematikken som man har med å gjøre i denne sammenheng, generelle forutsetninger for lemmaseleksjon osv" mangler som regel også (se Wiegand 1990:2129). Nordiske studier i leksikografi Ill, Nordiskforeningfor leksikografi.

3 246 Jon Hilmar Jonsson Leksikografen kan dog neppe gå ut ifra at en gjennomsnittlig bruker vil være klar over hvilken rolle faktorer som produktiv ordlaging og leksikalisering spiller for enkelte avgjørelser som har med begrensingen av lemmabestanden å gjøre. Vi får vel inmømme at for leksikografen kan dette også være et nokså uoverskuelig område selv om han ikke vil kunne unngå å gjøre seg tanker om avgrensingen av det ordforrådet ordboka skal dekke, og om hvordan lemmalisten kan brukes som nøkkel til det. Her er vi naturligvis inne på forskjellen mellom ordbokstyper og det brukerbehov ordboka er beregnet på å dekke. Det forholdet gjenspeiles bl.a. i den status og funksjon lemmaene tildeles. Enten blir hele ordforrådet plassert på samme nivå som mer eller mindre likeverdige enheter, altså som oppslagsord eller lemmaer, eller så fungerer lemmaene også til en viss grad som nøkler til et større ordforråd, slik at ordforrådet som dekkes av ordboka, deles på to plan: en del er umiddelbart tilgjengelig som lemmaer, en del er plassert innenfor mikrostrukturen som informasjon til de enkelte lemmaer. Denne skilnaden står i en klar relasjon til skilnaden mellom en resepsjonsordbok, der leksikografen går ut ifra at brukeren er ute etter informasjon for å forstå ordene (som de står i en tekstsammenheng), og en produksjonsordbok, der fremstillingen er tilpasset en bruker som kjenner betydningen til lemmaet, men er ute etter nærmere informasjon med hensyn til tekstproduksjon eller bruker lemmaet som nøkkel til andre beslektede ord, gjerne for å sammenlikne alternativer. Denne bruken er typisk for onomasiologiske ordbøker, en synonymordbok f.eks., der brukeren gjerne slår opp på et ord han vet at ikke passer som uttrykk for det han skal uttrykke seg om, men utnytter sin kjennskap til det for å få adgang til beslektede ord som kunne passe bedre. Nytten av en slik ordbok er til en stor grad avhengig av den innsikt brukeren har i oppslagsverdien til de enkelte lemmaer, for den tilsiktede informasjon kunne i prinsippet være tilgjengelig på forskjellige måter ut fra ulike lemmaer. Og en onomasiologisk ordbok kan også fremstilles som en tesaurus, for å imøtekomme de brukere som trenger en bred og detaljert kartlegging av et semantisk felt. 2 Begrenset lemmabestand dekker et bredt ordforråd En slik fordeling av ordforrådet, der en del hører hjemme innenfor mikrostrukturen og lemmabestanden er forholdshvis begrenset, har også sin verdi i semasiologiske ordbøker. Her vil man ikke minst tenke på den informasjon som angår ordlaging, hvordan de enkelte lemmaer inngår i sammensetninger med andre ord og ordledd, eller hvordan enkelte prefikser eller suffikser realiseres som konkrete ord. Det formål å gi brukeren adgang til beslektede eller sammenhengende ord i tilknytning til og til en viss grad som en integrert del av den leksikografiske informasjon om de enkelte lemmaene, kan også være av grunnleggende betydning for struktureringen av ordboksartiklene. Dette kan sies å være grunnmotivet for en ny ordbok over islandsk, Oroastaour, som kom i Som forfatter til denne ordboka vil jeg gi en grov skildring av ordbokas struktur, både makro- og mikrostruktur, og da spesielt med henblikk på de overveielser jeg nå har vært inne på. Betegnelsen,,kombinatorisk ordbok" i overskriften på artikkelen skulle gi en grov antydning om hvor Oroastaour hører hjemme i ordbokstypologien. Men en sammenlikning med kjente ordbøker som vi forbinder med denne termen, som f.eks. BBI ( 1986) og Agricola ( 1962), er ikke helt dekkende. Det som utmerker Oroastaourutover det som sentralt hører til

4 Nøkler til ordforrådet: ordbøker av denne typen (her kommer termene konstruksjonsordbok og kollokasjonsordbok også i betraktning), er den vekt det legges på de morfologiske kombinasjoner lemmaene opptrer i, og den paradigmatiske informasjon disse kombinasjonene formidler til brukeren. Det betyr bl.a. at Oroastaourtil en viss grad vil kunne brukes som en onomasiologisk ordbok, der en alfabetisk makrostruktur gir adgang til et bredt og varierende ordforråd som knytter seg til et bestemt begrepsfelt. Forsåvidt kan den sies å være beslektet med analogiordbøker i fransk ordbokstradisjon, der den analogiske informasjon står i fokus (se Rey-Debove 1989). Som det fremgår av statistikken i figur I, inneholder Oroastaour forholdsvis få lemmaer i forhold til det store antall sammensetninger og ordforbindelser. Fordelingen av lemmabestanden på de enkelte ordklassene sier også noe om ordbokas formål og karakter. Vi legger merke til at det bare dreier seg om tre egentlige ordklasser, substantiver, adjektiver og verb, men i tillegg kommer en god del prefikser og andre forledd som er av interesse for de sammensetninger de opptrer i. På samme måte fins det blant substantivene og adjektivene en rekke suffikser og andre produktive bakledd som blir oppført som selvstendige lemmaer. Det er verdt å understreke at adverbene ikke opptrer som lemmaer. Det henger sammen med at med hensyn til den tilsiktede bruken, hører forbindelsene, spesielt de syntagmatiske forbindelser, primært hjemme under det ordet som utgjør basen eller kjernen i forbindelsen. Det betyr f.eks. at en forbindelse som består av verb + adverb, står under verbet, og det samme gjelder for adverb og adjektiver. Oppslagsord Sammensetninger (knyttet til ordledd) Ordforbindelser Eksempler Substantiver Verb Adjektiver Forledd ,0% 21,0% 19,5% 3,5% Figur 1: Oroastaour: noen statistiske opplysninger 3 Sublemmaer I mange tilfeller deles ordboksartikkelen opp i to eller flere felt med en hierarkisk oppdeling, slik at visse kategorier opptrer som sublemmaer, enten konsekvent (som mediopassiv til verbene, jfr. figur 2) eller i de tilfeller der de anses å ha en (semantisk) særstilling overfor hovedlemmaet (som flertall til substantivene, jfr. figur 3). I beskrivelsen av verbene forekommer det tredje trinnet i dette hierarkiet, i og med at partikkelverb blir plassert (under hovedlemma eller sublemma), i innbyrdes alfabetisk ordning etter partikkelen (jfr. figur 2).

5 248 Jon Hilmar Jonsson raila so 1. hann hlustar ekki d ]Jaa sem eg segi - pvi trui eg vel, hann vill alltaj rdaa, nioa <pessu; ollu, litlu, engu> jju matt rdaa pv[ hvenær via byrjum, veau1far ræaur pv{ aa miklu /eyti hvernig til tekst mea heyskapinn, bankarnir rdaa aa mestu /eyti stefnunni [ vaxtamdlum; raoa <miklu, litlu, engu> um <petta> eg ræa vist litlu um ]Jaa hvernig peningum rikisins er rdastajaa [... ] 2. lråoningl nioa <gatuna; drauminn; letrio, runimar, taknio> 3. lålyktunl raoa af <astandinu, viobrogoum e-s, svipnum a henni> ao-s eg ræa }Jaa aj oraum hennar aa han se 6dnæga mea niaurstdauna 4. lråoningl raoa e-n/sig ( <pangao, til ao-nh>) han var rdain til aa haja umsj6n mea verkefninu, hann er nybuinn aa rdaa sig d togara, raoa <f6lk> til starfa, raca e-n f <starfio, stoouna>, raoa e-n/sig f vinnu 5. lråoleggingl raca e-m (<eindregio>) (til) ao-nh eg ræa henni eindregio aa leita læknis, raoa e-m (<eindregio>) fra ao-nh eg rea henni eindregia jrd aa sleppa starfinu; raoa <honum, henni> heilt 6. iotsi, åketol raoa ser ekki (fyrir <gleoi, kæti, reioi>) > -raila: fast-, endur-, vist-; af- * raila e-il af lakv6roun; sbr. alråoa/ via reaum ]Jaa aj aa halda djram og jreista jjess aa nd heim [ bjdrtu * ralla fram ur e-u ( <reyna ao>) raoa fram ur <vandanum, vandamalinu> * raila fyrir e-u raoa fyrir <landi; skipi, flota; blli; lioi, her> * raila f e-il ( <reyna ao>) raoa f <petta; skriftina, letrio, OrO e-s) * raoa ViO e-o/e-n!sbr. Vioråoanlegurl raoa (<vel, auoveldlega; illa, ekki>) vio <petta; vandann, starfio>l<hann, hana> he/dur kennarinnekki g6aum aga?- nei, hann ræaur ekkert via krakkana * raila e-il viil sig lsamråo, matl jjau eru aa rdaa ]Jaa vio sig hvaa til bragas skuli taka * ralla yfir e-u/e-m lytirråol raoa yfir <honum, henni>l<landi, rfki; lioi, visturn, birgoum> talia er aa herinn rdai yfir dllum nytiskuvopnum; hafa/eiga yfir ao raoa <tækjum, bunaoi; kunnattu f fiskveioum> via getum ekki mælt ]Jetta ndkvæmlega mea jjeim tækjum sem vio hdfum yfir aa rdaa railast miom ltramvinda, malalokl mer lfst ekki d aa jjetta takist - via skulum sjd hvernig jjetta ræast, ]Jaa er aldrei aa vita; ]Jaa ræast d næstu dogum hvort aj kaupunum veraur, <petta> ræost af <aostæoum> ]Jaa ræast ekki sist aj verainu hvaaa pyr/a ve ra ur keypt, pao verour ao raoast (hv-s) hvenær ætlarau aa skila ritgerainni? - ]Jaa veraur bara aa rdaast, eg er ekki enn Minn mea hana, lata <petta> raoast * railast ai! e-m raoast ao <honum, henni> (meo <barsmfo, skommum, svfviroingum, latum)) * raoasta e-u/e-0 ~ raoast a <hann, hana>l<landio, borgina), raoast a e-n <ur launsatri>; /gagn,ynq ritstj6rinn reast harka/ega d rdaherrann fy rir aa haja blekkt jjj6aina * railast f e-il raoast f <petta; framkvæmdir, verk, fyrirtæki, byggingu, kaup> ]Jaa pylfti helst aa skipta um alla glugga [ hasinu - hvenær hdjum vio efni daa rdaast i /Jaa? e railinn lh pt 1. vera raoinn f ao-nh mer skilst jjau seu rdain f aa jl.ytja til Reykjavikur [ haust; raoinn og roskinn 2. /åsetningurl <gera petta> af raonum hug hann viaurkennir aa haja ba ria hana en seg ist ekki haja gert paa aj rdanum hug> -railinn: 1. auo-, flj6t-, tor-, vand-; 6-2. fast-, laus-, ævi-; skip-, vist-; ny- railandi lh nt 1. vera ( oroinn) sjalfs sfn raoandi, vera fjar sfns raoandi; niilandi aoili 2. raoandi ofl, raoandi sj6narmio, raoandi viohorf, raoandi stefna, raoandi veoratta, raoandi vindatt > -railandi: alis-, mikils- =? -ræoni, ræour Figur 2: Sublemmaer markeres med typografiske strukturindikatorer. I en verbartikkel innledes mediopassiv og partisipp med symbolet 0, partikkelverb med*. beygla no kvk 1. pao kom beygla d bilinn virj dreksturinn 2. lum bil; viohorfl er petta g6our bfll? - nei, jjetta er otta/eg beygla )> beyglu-: -legur beyglur flt lvandræaif vern i ( <h<ilfgeroum, bolvuoum>) beyglum (ut af <pessu>) Figur 3: I de substantiver der det foreligger en markant semantisk skilnad mellom entall og flertall, blir.flertallsformen oppført som sublemma (innledes med 0). I den morfologiske delen av artikkelen opptrer de aktuelle ordledd til lemmaet som sublemmatiske overskrifter til de enkelte avsnitt (jfr. figur 4 ). Den innbyrdes rekkefølge er konstant: først kommer sammensetninger med lemmaet som forledd (blant substantivene muligens i tre varianter: stammen uten endelse, med endelse for genetiv entall og med endelse for genitiv flertall), og deretter de sammensetninger der lemmaet står som bakledd.

6 Nøkler til ordforrådet: fundur nokk fundur um <målio>, efna til fundar (meo <sarnningamonnum, deiluaoilum> ), kalla saman fund, skjota a fundi, booa fund, halda fund; sækja fund(inn), <koma, mæta> a fundinn, <fjiilmenna, fylkja lioi> a fundinn [... l >- fund-: -vfs, -vfsi >- fundar-: 1. -boo, -booun, -booandi; -fært, -sokn, -fall; -hiild, -seta; -maour 2. -tfmi, -dagur; -hie; -byrjun, -lok 3. -staour, -herbergi, -salur 4. -form, -skop, -stjorn, -stjori 5. -efni; -ålyktun, -sampykkt; -ritari, -gero, -skyrsla; -bok 6. -laun >- funda-: -fero, -hiild; -frelsi; bok >- -fundur: 1. felags-, fiokks-; skola-; heraos-, syslu-, lands-, alpjooa-; fjiilda-; pjoo-; uti-; mann-; aoal-, auka-; allsherjar-; ars-; skyndi-; morgun-, kviild-, nætur-; laun-, leyni- 2. ping-, pingfiokks-, borgarstjornar-, bæjarstjornar-, miostjornar-, stjornar-, fulltruaraos-, hreppsnefndar-, fiokksstjornar-, nldsstjornar-, n"kisraos-; nefndar-, fulltrua-, hluthafa-, kjormanna-, serfræoinga-, formanna-, leiotoga-; borgara-, kennara-, foreldra-; safnaoar-; klubb-; klfku-; blaoamanna-, frettamanna-; mioils- 3. umræou-, vioræou-, samninga-, slitta-, samraos-, rabb-; vinnu-; kynningar-, fræoslu-; mål-, stjommala-, pj60måla-, pingmåla-; framboos-, kjor-, kosninga-; undirbunings-, stofn-; framhalds- 4. lgjarna i tltl sam-; vina-; lista-; gleoi-, fagna-, lgjarna i ml fagnaoar-, [!!j] endur- 5. åtaka-, æsinga- 6. fornleifa-, beina-, lfk-; gull-, olfu-, landa- Figur 4: Enkelte ordledd til lemmaet markeres med~ og fremheves i artikkelen som overskrifter til eksemplariske sammensetninger. 4 Valg og plassering av leksikalske forbindelser i forhold til lemmaene Avgrensingen av lemmabestanden er i hovedsak avhengig av lemmaenes kombinatoriske verdi, syntaktisk og/eller morfologisk. Men dessuten styres lemmaseleksjonen av den funksjon de potensielle lemmaer anses å ha overfor brukeren som en logisk nøkkel til de forbindelser artikkelen inneholder. Når det gjelder konstruksjoner og kollokasjoner, betyr det at forbindelsene primært hører til beskrivelsen av det ordet som fungerer som base. Men det betyr også at typiske idiomer stort sett blir holdt utenfor, når de ikke inneholder et ledd som kan betraktes som base og har en klar semantisk sammenheng med forbindelsen som helhet. Sammensetninger av lemmaet får som regel ikke adgang til den syntagmatiske delen, bortsett fra de forbindelser der ordet forekommer i sammensetninger med varierende forledd (jfr. figur 5). Men her er det verdt å nevne at sammensetninger kan forekomme i leksikaliserte forbindelser som utfra semantiske forhold godt kunne høre hjemme i beskrivelsen av det sentrale ledd i sammensetningen. Her dreier det seg om halvidiomatiske fraser som taka vio stj6rnartaumunum 'overta makten', stfga ei skipsfjol 'gå ombord' og svifa inn i draumalandio 'falle i søvn', der det første leddet i det sammensatte substantivet utgjør kjernen. Med hensyn til aktiv bruk ville slike forbindelser være best tilgjengelige under lemmaet til de respektive forleddene, altså taka via s~j6rnartaumunum under s~j6rn, svifa inn i draumalandio under draumur osv. Forbindelser av denne typen har ellers en forholdsvis uklar leksikografisk status. Betydningen er til den grad gjennomsiktig, ikke minst i en konkret tekstsammenheng, at den neppe ville bli anført i en passiv ordbok. Nytten av å angi de sammensatte substantivene som lemmaer i en aktiv ordbok, er avhengig av at brukeren kjenner til forbindelsene på forhånd. I samsvar med de generelle prinsipper for lemmaseleksjonen i Oroastaour blir fraser av denne typen ikke anført i ordboka.

7 250 J6n Hilmar Jonsson skyn no hvk 1. iskilningur, pekkingl bera (<gott; lftio, ekkert>) skyn a <petta> hann er iitlendingur og ber lftio skyn a flær venjur sem her gilda, vita/kunna skyn a <pessu>; ] vera (alveg) skyni skroppinn er han sva skyni skrappin ao hun geti ekki skilio svana einfalt atrioi? 2. gefa <pao (ao-s); ymislegt> f skyn han sagoi flaa ekki berum oroum en mer heyroist hun vera ao gefa [ skyn ao hun sækti um stmfio 3. <gera petta> f <g6ou, gustuka-, kurteisis-, sparnailar-> skyni flau færou henni b/6mav6nd [ jjakklætisskyni, <gera petta> f pvf skyni ao-nh hann kom hingao f /Jvf skyni ao leita eftir vioskiptum > skyn-: -færi, -fruma, -stail, -taug; -mynd, -åbrif, -hrif, -reynd, -reynsla, -heim- ur; -brago, -næmi, -næmur, -bær; -rænn; -hyggja; -samur, -semd, -semi; lum mann; vidhortl -skiptingur; -Jf till, -laus, -leysi, -leysingi; -villa, -villtur> -skyn: 1. sj6n-, heyrnar-, lyktar-, ilm-, pef-, brago-; rom-, fjarlægoar-, form-; snerti-, preifi-; hreyfi-, jafnvægis-; sårsauka-, hita-, kulda-; raunveruleika-, veruleika-; sioferois-, feguroar-, lj6o-, natruru-, skop-; tfma-; vero- 2. F 1>91., sbr. sl auogunar-, agooa-, aroours-, eiginhagsmuna-, greiila-, gr6oa-, gustuka-, hagnaoar-, haoungar-, hefndar-, heiours-, kurteisis-, kveoju-, konnunar-, motmæla-, refsingar-, samuoar-, sjalfsvarnar-, sparnailar-, sæmdar-, VarUOar-, viourkenningar-, viroingar-, vfsinda-, pakkar-, pakklætis-, oryggis- Figur 5: Avsnitt 3 i den syntagmatiske delen av artikkelen inneholder eksemplariske ledd som forekommer i sammensetninger med lemmaet i en bestemt syntaktisk forbindelse. I avsnitt 2 i den morfologiske delen blir denne informasjonen utdypet gjennom flere morfologiske eksempler med henvisning til vedkommende avsnitt i den syntagmatiske delen. 5 Enkelte informasjonstyper I hovedtrekk styres valget av de syntaktiske og morfologiske forbindelsene og fremstillingen av de leksikografiske eksempler av to motiver. De skal for det første vise typiske brukstilfeller (som kollokasjoner), og for det andre skal de gi uttrykk for den variasjon og det mangfold som karakteriserer bruken av de enkelte lemmaene. En kort gjennomgåing av den leksikografiske informasjon i ordboka ut fra konkrete eksempler vil belyse dette nærmere. 5.1 Syntagmatisk informasjon I en ordbok av denne typen vil den syntagmatiske informasjon naturligvis innta en sentral posisjon. Den kommer først og fremst til uttrykk gjennom konkrete syntagmatiske forbindelser, enten det gjelder konstruksjoner, kollokasjoner eller friere forbindelser. Også grammatiske egenskaper som transitivitet og kasusreksjon kommer til uttrykk som implisitt informasjon i konkrete forbindelser, ut fra den tanken at brukeren har tilstrekkelige kunnskaper til å tolke det grammatiske innholdet i de enkelte former og bøyingsendelser. Grammatiske eller syntaktiske koder blir derimot brukt i meget begrenset omfang, faktisk bare til å betegne en leddsetning (med betegnelsen S) og et setningsledd som innledes av et verb i infinitiv (med betegnelsen NH for infinitivformen, foran infinitivsmerketao;jfr. f.eks. figur 2). 5.2 Morfologisk informasjon I tillegg til de opplysninger om lemmaets opptreden i sammensetninger som vises i overskriftene til sammensetningslistene, gis en morfologisk informasjon i tilknytning til den syntaktiske delen, i form av en henvisende kommentar. Under verbene står det en henvisning til det tilsvarende nomen actionis, og under adjektivene henvises det gjerne til et

8 Nøkler til ordforrådet: skera so iskurourl skera <bandid, taugina> (f sundur), skera braud, skera kal, skera korn; skera m6, skera torf; skera hvannir, skera pang; skera har <hans, hennar>/sitt, skera mon, skera <sneid, bita> af <kokunni, braudinu>, skera af <kokunni, ostinum; endanum>, skera <skemmdina, meinid> burt, skera <ostinn> f bita, skera <efnid, pappfrinn> til/f <lengjur, ræmur> [... l * skera a e--0 skera a <hnutinn, bandid>' skera a kylid/kylinu * skera e--0 ni(lur 1. skera <braudio, kjotid> ni0ur2. lniourskurourl skera <utgjold, fram!og, fjiirveitingu, kostnad> nidur utgjoldin hafa veria skorin niour um helming, glailur lo 1. ~ vera/verda <barnslega; 6umrædilega, 6segjanlega> gladur eg man hvaa via vorum alltaf g!oa ti j6lunum, verda ( <mjog, harla>) glaour vid (er-s) smalamaaur vara harla glai!ur via er skera <]Jetta> niour vid trog; skera niour ( <feo, bllstofninn>) * skera e-n upp luppskurourl skera <sjuklinginn> upp ( <vio krabbameini> ); skera upp lik * skera ur (um e--0) iurskurourl skera ur (um <petta; malio,!ogmæti e-rs>) ( <fyrir d6mst6li>) * skera ur e-u skera ur <pessu; ma!inu, deilunni>' ( <reyna ad, vilja>) få ur <]Jessu> skorid eg vil fti ur /Jvf skorio hvori fletta er heimilt * skera sig ur hann sker sig alveg ur, hann er svo miklu stærri en hinir strtikamir * skera (e--0) ut lutskurourl skera ut (<mynd, mynstur>) [... ] hann sti grilla { fjtirh6pinn { sortanum, veroa glaour vid <]Jessa sj6n/frett>; vera glaour f bragoi; glaour og anægour, glaour og reifur, glaour og katur, sæl! og glaour; glaour eoa hryggur[... ] Figur 6: Kommentarer av forskjellig slag blir angitt i konsentrert form innenfor en firkantet ramme i ordboksteksten. I en verbartikkel (som skera) henvises det til det tilsvarende nomen actionis. Adjektiv (som glaour) får en henvisning til et avledet substantiv. traust no hvk traust a <bonum, henni>l<raostofuninni>, syna e-m ( <mikio; fullt>) traust (meo <pessu>) mer pykir hann syna henni traust mei! /Jvf ai! fela henni umsj6n mei! verkinu, setja traust sitt/allt sitt traust a <hann, bana> eg hef ekkert vit ti jjessu, eg set bara allt mitt traust ti pig, <mer> er!]jykir traust ao <bonum, henni>, bera (<fullt; 6takmarkao>) tt aust til <hans, hennar>, nj6ta ( <mikils, 6skoraos>) trausts ( <f flokknum> ), hafa traust <hans, hennar> pai! eru ai! v{su margir ti m6ti henni en hitt veg ur pyngra ai! hun hefar traust formannsins, veroskulda traustio, vern trausts(ins) verour;!sbr. traustvekjanctil vekja traust hann er notalegur { vii!kynningu og vekur strax traust, flaa er ekki hægt aa segja aa svana hringlandahdttur veki traust; vera ruinn (ollu) trausti; <gera petta> f trausti pess ao-s eg!tina flerjjetta f trausti pess ai! /lit skilir jjv{ aftur; låkvæoij verougt traust; gagnkvæmt traust, <vera e-m, hafa e-n meo ser> til halds og trausts >-traust-: -vekjandi [... ] Figur 7: Angivelsen i den firkantede rammen gjelder en sammensetning den ette/følgende kollokasjon står i ordlagingsrelasjon til. En selvstendig informasjon om relasjoner mellom morfologisk (og semantisk) beslektede ord gis også i direkte tilknytning til selve lemmaene, i form av en henvisning bakerst i artikkelen, som regel fra det mest sentrale ordet (jfr. figur 8). 5.3 Paradigmatisk informasjon Den paradigmatiske informasjon står meget sentralt i den morfologiske delen. Her gis det i mange tilfeller adgang til en stor mengde ordledd som står i paradigmatisk relasjon til hverandre, og ved hjelp av en semantisk gruppering vil brukeren ofte få verdifull oversikt over nært beslektede ord, f.eks. synonymer (jfr. figur 8).

9 252 Jon Hilmar Jonsson frost no hvk hann gengur f frost, pao er (komio) frost, frost er/var a <um n6ttina>. frostio haronar/hefur haronao ( <meo kvtildinu> ), frostio fer haronandi/vaxandi, hann heroir/er ao heroa frostio, frostio er ao herda, pao dregur/hefur dregio ur frostinu, hann linarier ao lina frostio; frostio bftur; <grosin> pola (ekki/illa) frost; (pao er) <tveggja> stiga frost; <vera uti> f ( <miklu>) frosti, <rorio hefur sprungio> f frostinu, <grosin fellu> f fyrstu frostum; låkvæoq <mikio, hart, grimmt, biturt, nfstandi, brakandi; haronandi, vaxandi; lftio, lint; minnkandi> frost; frost og kuldi, frost og stillur, snj6r og frost, fjuk og frost > frost-: 1. lmikio I.I -kuldi, -bål, -bitra, -bruni, -gaddur, -garour, -grimmd; -horkur; -harour, -bitur, -grimmur, -kaldur 2. pitio/minnkandi I.I -vægo, -lin, -lina, -leysa; -mildur, -vægur, -lftio, -laust 3. ~ -brak, -brestur, -dynk- ur4. lmeo urkomul -bylur, -el, -fjuk, -renningur, -hrfo, -kafald, -snj6r; -regn, -rigning, -skur 5. lmeo vindq -gj6la, -gola, -kul, -kylja, -kæla, -nepja, -næoingur, -stormur, -vindur 6. ~ -kyrra, -kyrro, -kyrr 7. lismyndunl -hella, -klammi, -skei, -skæni, -storka, -hela; -r6s 8. [ ] -m6oa, -mistur, -reykur, -peka 9. ltimabifi -n6tt, -kafli, -kast 10. ~ -bit, -kali, -bitinn, -b6lga, -b6lginn; -springa, -sprenging, -sprengdur, -sprunga, -pensla, -lyfting, -veorun; -hætta, -vom, -!Ogur, -vokvi; -pol, -polinn 11. lmælingl -mælir, -mark, -punktur > frosta-: -kafli, -vetur; -samur, -harour, -mikill; -vægur > -frost: 1. vetrar-, vor-, haust-; logn-; natt-, nætur-; hrfm-; purra- 2. lmikio 1.1 bal-, balhorku-, bruna-, gadd-, grimmdar-, heiftar-, hel(jar)-, horku-, lfmings-, nfstings-, still- =? freo-, freoinn, freri, frj6sa, frysta, frysti-, frysting, frystir Figur 8: Bakerst i en artikkel der lemmaet oppfattes som det sentrale ordet innenfor en gruppe mmfologisk og semantisk beslektede ord, henvises det til beslektede lemmaer. - Den mmf olo giske delen av en ordboksartikkel kan som her gi adgang til (nær)synonymer som konkretiseres i sammensetninger til vedkommende lemma (som feks. i avsnitt 1, 4 og 5 under overskriften frost-). Men innenfor den syntaktiske delen gis det også en utstrakt paradigmatisk informasjon igjennom varierende bestemmelsesledd til de syntaktiske forbindelser. På den måten kan brukeren få en bred oversikt over alternerende kollokatorer som gjerne står i synonym- eller antonymrelasjon til hverandre Gfr. figur 9). ganga so [... ] 3. lgongulag, aolero, hraoil ganga 6studdur, ganga haltur, ganga haltrandi, ganga vio staf/hækjur; låkvæoil ganga <hratt, greitt, hrooum skrefum, rosklega; hægt, f hægoum sfnum, r6lega, varlega, hlj6olega, hægum skrefum>, ganga snuougt, ganga <3.lutur, silalega, alappalega, letilega, slyttislega; hnarreistur> [... ] Sa. I framvinda, årangurl låkvæoil <petta; verkio> gengur <vel, flj6tt, eftir aætlun, ao 6skum, glatt, greitt, greiolega, åtakalaust, skafio, liougt, pegjandi og hlj6oalaust, ekki amalega, eins og f sogu; sæmilega, bærilega, furoanlega, skaplega, upp og ofan, polanlega, pokkalega, vandræoalaust, st6rslysalaust, svona la la, svona og svona, filallalaust, snuroulaust, arekstralaust; illa, hægt, ekkert, andskotalega, ekki andskotalaust, helvftlega, erfiillega, treglega, t:irouglega, bolvanlega, baglega, omurlega, afleitlega, boslulega, stirolega, stirt, ekki prautalaust> [... ] Figur 9: To avsnittfra artikkelen ganga viser varierende kollokatorer til verbet knyttet til to sentrale betydninger. De alternerende adverbialer markeres med spissparentes. 5.4 Semantisk informasjon Den semantiske informasjon gis for en stor del implisitt ved at konteksten til lemmaet i enkelte forbindelser og eksempler er opplysende om betydningen. Som eksempel på den vekt konteksten tildeles i denne sammenheng, kan nevnes at adverbiale forbindelser blir som regel anført som en del av en større syntaktisk enhet der den andre delen skal belyse det semantiske innholdet Gfr. figur 10).

10 Nøkler til ordforrådet: timi no kk [... ] <]Jetta p6tti ffnt> ii si num tfma; <]Jurfa ao fara ii fætur> ii 6kristilegum tima; <]Jetta breytist> meo tfo og tima/meo timanum, <viohorfin hafa breyst> i tfmans ras, <vonimar rætast> f fyllingu timans, <her vex upp sk6gur> er timar Hoa (fram), <sårio verour gr6io> eftir <stuttan> tima, <]Jeir veroa oronir siittir; hun kom aftur heim> ao <nokkrum> tima lionum, <vio lukum verkinu> a <skommum, stuttum> tfma, <]Jetta hefur jafnao sig> a ltingum tfma; <lånio er veitt> til <langs, skamms> tfma, <minningin lifir> um tfma og eilffo; [... ] Figur 10: Et avsnitt fra artikkelen timi viser fremstillingen av adverbiale forbindelser til lemmaet. For å belyse adverbialets funksjon og betydning blir det angitt i en større syntaktisk sammenheng, der den "belysende" delen blir avgrenset med spissparentes. Her legges det også vekt på å trekke fram viktige semantiske egenskaper, f.eks. den konnotative betydningen, gjennom fyldige, illustrerende eksempler, gjeme i form av en dialog slik at en bred kontekst er med på å avsløre betydningen (jfr. figur 11). pvæla so 1. lpvælingurl pvæla e-m <fram og aftur, fram og til baka, tit f 6færu> pafj er slæmt afj jjurfa afj pvæla bornunum i possun ut um allan bæ 2. ltal; viohortl mer heyrist hann ekki hafa neitt vit d pessu, hann er bara eitthvafj afj pvæla; mer leifjist afj hlusta d hann pvæla um trumdl pvælast miom 1. ltero, raf; viohortl pvælast <]Jangao, fram og til baka, um (landio)> jjau hafaferoast vifja?-jjafj er nu!ikast til, pau hafa pvælst um allan heim, (vera ao) pvælast <niori f bæ>; pvælast fyrir (e-m) geta strdkarnir eitthvafj hjdlpafj per? - nei, jjeir gera ekkert annafj en afj pvælast Jyrir 2. pafj er ljott afj sjd hvafj kdpan hejur pvælst, jjafj verour afj selja hana i hreinsun pvældur lh pt 1. ~ vera (oroinn) pvældur (eftir <feroina>) 2. ~ eg get varia notafj dukinn svana, hann er svo pvældur; pafj nennir enginn afj tala um petta lengw; petta er oroio svo pvælt; pvælt oroalag > -pvældur: marg-, tit-; 6- Figur 11: Den semantiske informasjon blir gjerne utdypet gjennom fyldige, illustrerende eksempler (kursivert i teksten), der dialogformen ofte er utnyttet til å belyse (den konnotative) betydningen. En annen form for implisitt semantisk informasjon foreligger når de enkelte forbindelser eller sammensetninger blir gruppert på semantisk grunnlag og den semantiske skilnaden blir markert enten ved semikolon eller nummerering (jfr. f.eks. figur 2). Men den semantiske informasjon kan også gis eksplisitt som en identifiserende eller forklarende angivelse i ordboksteksten (jfr. figur 12). fe no hvk l. lhusdyrl (eiga) margt/fatt fo; reka feo (<a fjall, af fjalli> ), huska fenu <a undan ser>, hvuska vio fonu, feil er a fjalli ( <allt sumariil> ), foil gengur sjalfala (<mestallt ariil>) [... l 2. lpeningarl spara fo, safna fo, af!a (ser) fjar, <honum, henni> verilur/varil gott til fjår, græila fe, <honum, henni> græilist/græddist fe, lviohortl raka saman/moka saman fe; [... ] Figur 12: Når det foreligger en klar semantisk skilnad, gjenspeiles den i struktureringen av ordboksartikkelen. I artikkelen fe blir den semantiske skilnaden markert ved hjelp av en identifiserende glosse som angis i en firkanted ramme etter hetydningsnummeret. 6 Sluttord Jeg vil ikke gå nærmere inn på de enkelte informasjonstyper i ordboka og realiseringen av dem. Men jeg vil understreke hvor viktig det er at de konkrete forbindelser og eksempler

11 254 Jon Hilmar Jonsson formidler den leksikografiske informasjon til brukeren. I samsvar med det skal leksikografen virke forholdsvis tilbakeholdende og mest mulig unngå å gripe inn med definisjoner og forklaringer som brukeren vil anse som forstyrrende eller overflødige. En kortfattet kommentar eller glossering er ofte tilstrekkelig til å formidle de opplysninger brukeren kan ha behov for. Vi har sett at i en ordbok av denne typen får brukeren adgang til et meget omfattende ordforråd gjennom relativt få lemmaer. Leksikografen står altså overfor den oppgave å begrense lemmabestanden i samsvar med det genuine formålet og de forutsetninger han legger til grunn for bruken av ordboka, og det vil i mange tilfeller være nokså vanskelig. Det henger ikke minst sammen med at leksikografen har en tilbøyelighet til å regne med at brukerne reagerer sterkere på eventuelle lakuner, altså ord de synes mangler i lemmalista, enn på lemmaer som kan være overflødige. Her har vi med å gjøre en av de faktorer som kan motvirke en målbevisst og balansert avgrensing av lemmabestanden i ordbøker. Men vi kan vel heller ikke se bort fra at vurderingen av lemmaverdien til de enkelte ord, uansett ordbokstype, til en viss grad vil styres av ulike kriterier, slik at en fullt konsekvent og balansert avgrensing av lemmabestanden neppe vil kunne virkeliggjøres i praksis. Jeg kan bekrefte at Oroastaour ikke er noe unntak i så måte. En ytterligere begrensing eller utvidelse av lemmabestanden i Oroastaour ville bl.a. være avhengig av i hvilken grad illustrerende eksempler skal utnyttes for å formidle den leksikografiske informasjon. En annen avgjørelse henger sammen med lemmaverdien av produktive ordledd som prefikser og suffikser. Den tredje overveielsen gjelder tilfeller der verdien av et potensielt lemma er begrenset til en isolert forbindelse (f.eks. av typen svifa inn i draumalandio). Men uansett hvilken virkning enkelte seleksjonskriterier har, vil hovedmotivet for lemmaseleksjonen og struktureringen av lemmaene være å gi brukeren de nøkler som passer best for å hente den mangfoldige informasjon som ligger i ordboka. Litteratur Agricola, Erhard 1962: Worter und Wendungen. Worterbuch zum deutschen Sprachgebrauch. Leipzig: VEB Bibliographisches Institut. BBI = Benson/Benson/Ilson 1986: The BBI Combinatory Dictionary of English. A Guide to Word Combinations. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Oroastaour = J6n Hilmar Jonsson 1994: Oroastaow: Oroab6k um fslenska malnotkun. Reykjavik: Mal og menning. Rey-Debove,Josette 1989: Le traitement analogiquedans le dictionnaire monolingue. I: Worterbiicher. Dictionaries. Dictionnaires. Ein internationales Handbuch zur Lexikographie I. Red. Franz Josef Hausmann/Oskar Reichmann/Herbert Ernst Wiegand/Ladislav Zgusta. Berlin/New York: de Gruyter, Wiegand, Herbert Ernst 1990: Die deutsche Lexikographie der Gegenwart. I: W6rterbiiche1: Dictionaries. Dictionnaires. Ein internationales Handbuch zur Lexikographie IL Red. Franz Josef Hausmann/Oskar Reichmann/Herbert Ernst Wiegand/Ladislav Zgusta. Berlin/New York: de Gru yter,

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Adverb og adverbialer: En forsømt ordklasse i ordbøkene Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 11, 2012, s. 367-376 Rapport från Konferens

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Norvengelsk-aksjonen våren 2003. En aksjon for å gjøre 13-16-åringer mer språklig bevisste Forfatter: Kilde: URL: Trine Gedde-Dahl Sprog i Norden, 2004, s. 144-147 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Forord Ruth Vatvedt Fjeld og Marit Hovdenak Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 12, 2013, s. 5-8 Rapport fra Konferanse om leksikografi i Norden, Oslo

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: "Vulgært" i tospråklige ordbøker Valerij Berkov Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 1, 1992 2001, s. 432-435 Rapport fra Konferanse om leksikografi

Detaljer

LexicoNordica. Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi]

LexicoNordica. Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi] LexicoNordica Forfatter: Anmeldt værk: Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi] Henning Bergenholtz, Ilse Cantell, Ruth Vatvedt Fjeld, Dag Gundersen, Jón Hilmar Jónsson og Bo Svensén. 1997. Nordisk leksikografisk

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: Islandsk Ari Páll Kristinsson Sprog i Norden, 2002, s. 137-141 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk Sprogråd Betingelser

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen. Sigurður Konráðsson.

Sprog i Norden. Titel: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen. Sigurður Konráðsson. Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen Sigurður Konráðsson Sprog i Norden, 2004, s. 25-38 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

LexicoNordica. Jón Hilmar Jónsson. 1994. Orðastaður. Orðabók um íslenska málnotkun. Reykjavík: Mál og menning.

LexicoNordica. Jón Hilmar Jónsson. 1994. Orðastaður. Orðabók um íslenska málnotkun. Reykjavík: Mál og menning. LexicoNordica Forfatter: Anmeldt værk: Erik Simensen Jón Hilmar Jónsson. 1994. Orðastaður. Orðabók um íslenska málnotkun. Reykjavík: Mál og menning. Kilde: LexicoNordica 2, 1995, s. 281-286 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden 1994. Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s. 83-90 URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden 1994. Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s. 83-90 URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1994 Ståle Løland Sprog i Norden, 1995, s. 83-90 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske LexicoNordica Forfatter: Anmeldt værk: Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. baand VIII. Mugg-ramnsvart. Oslo: Det norkse

Detaljer

LexicoNordica. Ordforbindelser: Grunnelementer i ordboken? Kilde: LexicoNordica 16, 2009, s

LexicoNordica. Ordforbindelser: Grunnelementer i ordboken? Kilde: LexicoNordica 16, 2009, s LexicoNordica Titel: Forfatter: Ordforbindelser: Grunnelementer i ordboken? Jón Hilmar Jónsson Kilde: LexicoNordica 16, 2009, s. 161-180 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1991 Ståle Løland Sprog i Norden, 1992, s. 110-116 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Datamaskinell språkbehandling og nordisk samarbeid Kolbjørn Heggstad Sprog i Norden, 1972, s. 103-107 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Perspektiv på lexikografi, grammatik och språkpolitik i Norden

Perspektiv på lexikografi, grammatik och språkpolitik i Norden Redaktörer Caroline Sandström Ilse Cantell Eija-Riitta Grönros Pirkko Nuolijärvi Eivor Sommardahl Perspektiv på lexikografi, grammatik och språkpolitik i Norden Institutet för de inhemska språken Särtryck

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1981 Ståle Løland Sprog i Norden, 1982, s. 91-98 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1982-83 Ståle Løland Sprog i Norden, 1983, s. 97-105 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Man samler i samme artikkel alt som gjelder samme x

Man samler i samme artikkel alt som gjelder samme x Termen x I Shakespeares skriftlige produksjon forekommer rundt 30.000 ulike ord. Ordet være er et av de hyppigste i norske lovtekster. Syklus, syklusen og cyklus er egentlig samme ord. En artikkel i en

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1992 Ståle Løland Sprog i Norden, 1993, s. 102-109 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Om navn på språk i ordbøker Ari Páll Kristinsson Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 10, 2010, s. 253-262 Rapport från Konferens om lexikografi i Norden,

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1993 Ståle Løland Sprog i Norden, 1994, s. 129-135 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Gråsoner i norske ordbøker Jørn-Otto Akø Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 1, 1992, s. 65-75 Rapport fra Konferanse om leksikografi i Norden, 28.-31.

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Det språksosiologiske klima i Norge 1985 Einar Lundeby Sprog i Norden, 1986, s. 54-59 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Lemmatisering og tilgangsstruktur - Refleksjoner på bakgrunn av Íslenskt orðanet Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 9, 2008, s. 269-281

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1986 Ståle Løland Sprog i Norden, 1987, s. 89-93 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: De tospråklige ordbøkers begrensninger Valerij Berkov Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 4, 1997, s. 11-16 Rapport från Konferens om lexikografi i Norden,

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Fraseologien i forgrunnen fraseologisk register som ledd i ordbokens tilgangsstruktur Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 6, 2003,

Detaljer

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014 30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 43/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014 203-2015n EØS-KOMITEEN HAR av 30. september 2014 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Redigeringsprogrammet EDI Rik Schutz Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 1, 1992, s. 441-446 Rapport fra Konferanse om leksikografi i Norden, 28.-31.

Detaljer

Sprog i Norden. Stedsnavn på Island lov og forvaltning. Kilde: Sprog i Norden, 2008, s. 175-184

Sprog i Norden. Stedsnavn på Island lov og forvaltning. Kilde: Sprog i Norden, 2008, s. 175-184 Sprog i Norden Titel: Forfatter: Stedsnavn på Island lov og forvaltning Ari Páll Kristinsson Kilde: Sprog i Norden, 2008, s. 175-184 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1983-84 Ståle Løland Sprog i Norden, 1984, s. 84-93 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1996 Ståle Løland Sprog i Norden, 1997, s. 106-114 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språkråd Betingelser

Detaljer

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1984-85 Ståle Løland Sprog i Norden, 1985, s. 89-93 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende

Detaljer

Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland

Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland Dag Finn Simonsen Sprog i Norden, 1992, s. 100-109

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Islandsk-tsjekkisk / Tsjekkisk-islandsk ordbok (IT/TI) - En biskopal, bidireksjonal ordbok i stort lommeformat Helgi Haraldsson Kilde: Nordiska Studier

Detaljer

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1985-86 Ståle Løland Sprog i Norden, 1986, s. 103-107 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Nordisk språkråd 2003 Torbjørg Breivik Sprog i Norden, 2004, s. 179-187 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språkråd Betingelser

Detaljer

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeidet mellom de nordiske språknemndene i 1976 Ståle Løland Sprog i Norden, 1977, s. 19-22 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk

Detaljer

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1988 Ståle Løland Sprog i Norden, 1989, s. 107-111 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51 Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Nytt eller nyttig på nettet? Heidi Bunæs Eklund Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive 2009 författarna

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord. MINIKURS: DEL 1 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms tyske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40

Detaljer

Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s

Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Klarspråk virker! Marte Spets Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s. 66-71 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive 2014 Författarna och Nätverket

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Metaordboka som reiskap for lemmaseleksjon og ordboksproporsjonering Ålov Runde, Terje Svardal, Oddmund Vestenfor Kilde: Nordiske Studiar i Leksikografi

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1987 Ståle Løland Sprog i Norden, 1988, s. 93-97 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

Er en bjørnunge egentlig en slags bjørn?

Er en bjørnunge egentlig en slags bjørn? Er en bjørnunge egentlig en slags bjørn? En undersøkelse av hyponymirelasjoner for dyr og planter i Bokmålsordboka Julie Matilde Torjusen Masteroppgave i nordisk språkvitenskap Institutt for lingvistiske

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: «Nordens språk» Vigleik Leira Sprog i Norden, 1997, s. 115-118 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språkråd Betingelser for brug

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Fra alfabet til begrep: Bokmålsordboka og NorNet Ruth Vatvedt Fjeld, Rune Lain Knudsen & Julie M. Torjusen Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 11, 2012,

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Sprog i Norden. Talt vs. skrevet om manusets rolle i radiospråk. Kilde: Sprog i Norden, 2007, s. 61-72

Sprog i Norden. Talt vs. skrevet om manusets rolle i radiospråk. Kilde: Sprog i Norden, 2007, s. 61-72 Sprog i Norden Titel: Forfatter: Talt vs. skrevet om manusets rolle i radiospråk Ari Páll Kristinsson Kilde: Sprog i Norden, 2007, s. 61-72 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

LexicoNordica. Íslenskt orðanet: Et skritt mot en allmennspråklig onomasiologisk ordbok. Jón Hilmar Jónsson & Þórdís Úlfarsdóttir

LexicoNordica. Íslenskt orðanet: Et skritt mot en allmennspråklig onomasiologisk ordbok. Jón Hilmar Jónsson & Þórdís Úlfarsdóttir LexicoNordica Titel: Forfatter: Íslenskt orðanet: Et skritt mot en allmennspråklig onomasiologisk ordbok Jón Hilmar Jónsson & Þórdís Úlfarsdóttir Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 87-110 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Markedsorientert lemmaseleksjon: kriterier og prioriteringer Øystein Eek Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 5, 2001, s. 111-124 Rapport från Konferens

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Levende eller død: Refleksjoner omkring fremstillingen av leksikografiske eksempler Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 4, 1997, s.

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En

Detaljer

LexicoNordica. Onomasiologiske ordbøker i Norden. Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen. Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13

LexicoNordica. Onomasiologiske ordbøker i Norden. Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen. Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13 LexicoNordica Titel: Forfatter: Onomasiologiske ordbøker i Norden Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Detaljer

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i.

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i. Skilpaddeskolen Steg 1: Flere firkanter Nybegynner Python Åpne IDLE-editoren, og åpne en ny fil ved å trykke File > New File, og la oss begynne. Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell'

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Prosjektet Språk og litteratur i Vest-Norden Nancy L. Coleman Sprog i Norden, 2000, s. 50-58 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk

Detaljer

Klart språk i Norden. Tilordning av språket for en kunde. Elizabeth Norris, DataPed AS. Kilde: Klart språk i Norden, 2005, s.

Klart språk i Norden. Tilordning av språket for en kunde. Elizabeth Norris, DataPed AS. Kilde: Klart språk i Norden, 2005, s. Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Tilordning av språket for en kunde Elizabeth Norris, DataPed AS Kilde: Klart språk i Norden, 2005, s. 89-98 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive

Detaljer

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen

Detaljer

Leksjon 7. På toget til Voss

Leksjon 7. På toget til Voss Leksjon 7 På toget til Voss Det er tidlig om morgenen og Annie skal ta toget fra Bergen til Voss. Hun har plass i vogn nr 263, plass nr 57 ved vinduet. Hun har to tunge kofferter og en veske til fotoapparatet,

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive LexicoNordica Titel: Felles leksikalske ressursar for språkteknologi og leksikografi Forfatter: Trond Trosterud Kilde: URL: LexicoNordica 17, 2010, s.211-223 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Klart språk i Norden. Å skape bilder av leserne i netteksten. Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 81-88

Klart språk i Norden. Å skape bilder av leserne i netteksten. Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 81-88 Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Å skape bilder av leserne i netteksten Maja Michelsen Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 81-88 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien. Arne Kjell Foldvik. Forfatter: Kilde:

Sprog i Norden. Titel: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien. Arne Kjell Foldvik. Forfatter: Kilde: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien Arne Kjell Foldvik Sprog i Norden, 1999, s. 5-8 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Overblikk over komplementer i kinesisk

Overblikk over komplementer i kinesisk Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Vurderingsoversikt Side 1 av 6 Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Termin: lgkoleåret 2014-2015 v] \, i? K. / Sorter arbeid etter: Tidsfrist V Vis kategorier Totalt gjennomsnitt: 5- Norsk skriftlig-

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2013 Publisering: Mandag/måndag 25. november kl. 13

Detaljer

Klart språk i Norden. Språkbruk eit spørsmål om demokrati. Kilde: Klart språk i Norden, 2007, s. 37-40

Klart språk i Norden. Språkbruk eit spørsmål om demokrati. Kilde: Klart språk i Norden, 2007, s. 37-40 Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Språkbruk eit spørsmål om demokrati Grete Riise Kilde: Klart språk i Norden, 2007, s. 37-40 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive 2007 by

Detaljer