EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007"

Transkript

1 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007, kl Antall oppnåelig poeng: 100, det kreves 65 poeng for å bestå eksamen Tillatte hjelpemidler: ingen Antall sider (inkludert forside): 4 Kontaktperson under eksamen: Arne K. Myhre, Sensurfrist: 25. juni Sensuren kunngjøres på internett 1

2 Barns helse Oppgave 1 (15 poeng) Det er mange årsaker til sykdom og uhelse blant barn i Afrika, og mye av dette er knyttet opp til generell fattigdom i befolkningen. A. Diskuter og forklar begrepet fattigdommens patologi. B. Hvilke enkelt faktorer innenfor fattigdomsproblematikken synes å være mest knyttet til sykdom og uhelse? Oppgave 2 (10 poeng) A. Diare er en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet hos barn. Nevn de viktigste mekanismene som forårsaker sykelighet og dødelighet? B. Hvordan behandles diare? C. Svært mange barn dør i nyfødtperioden, og spesielt i første leveuke. Nevn tre viktige årsaker til at barna dør i denne perioden? Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) HIV/AIDS epidemien er en stor utfordring for helsevesenet i Sub-Sahara Afrika. Estimater beregnet av WHO viser at forventet levealder nå er 47 år, uten HIV/AIDS epidemien ville forventet levealder vært 62 år. A. Hvilken annen sykdom er ofte relatert til HIV/AIDS? B. Hvilke tiltak mener du er i viktigste i bekjempelsen av HIV/AIDS? C. Hvordan smittes en med HIV? D. Kan HIV betegnes som a) en meget smittsom sykdom, b) moderat smittsom eller c) lite smittsom? Oppgave 4 (10 poeng) Ved beskrivelse av helsetilstanden både globalt og nasjonalt brukes ulike mål på helse i statistikkene. A. Nevn minst 4 ulike mål på helse. B. Hvilken betegnelse brukes på en situasjon der flere personer i et avgrenset geografisk område rammes av en bestemt sykdom? 2

3 Epidemi Pandemi Endemi Sykdomscluster Morbiditet Kvinnehelse Oppgave 5 (20 poeng) A. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse? Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet. B. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. C. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner. Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) I medisinsk antropologi beskrives sykdom både som disease og illness. A. Beskriv kort hva som menes med disease og illness. Møtet mellom lege og pasient kan være konfliktfylt, med uenighet mellom dem om den medisinske tilstand, resultatet av konsultasjonen kan bli disease uten illness og illness uten disease. B. Beskriv kort hva som kjennetegner disse to situasjonene. Cecil G Helman lister opp 8 premisser for det medisinske/legens perspektiv på sykdom i sin bok Culture, health and illness. C. Nevn minst 6 premisser. Tradisjonell medisins (tradisjonelle helbredere, medisin menn o.a.) perspektiv på sykdom avviker fra den profesjonelle legens perspektiv. D. Hva kjennetegner den tradisjonelle medisinens perspektiv på sykdom? Infeksjonssykdommer 3

4 Oppgave 7 (15 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. A. Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? B. Ved hvilken type tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da? C. Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er mekanismen bak dette? D. DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? E. Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte? 4

5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet Sensur frist: 25. juni 2007 Oppgave settet er på 4 sider, inkludert forside - Eksamen Sykdom og helse i Afrika Afrikastudier AFR 1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007 Kl MED SENSORVEILEDNING Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Oppgavene besvares på egne ark. Det skal bare skrives på forsiden av arkene. Pass på at ditt kandidatnummer er skrevet på alle arkene. Det er anledning til å besvare oppgavene på engelsk Lovlige hjelpemidler: ingen Jan Egil Afset Berit Rostad Kåre Bergh sensor eksaminator eksaminator Arne K. Myhre eksaminator Berit Schei eksaminator Kontaktperson under eksamen Arne K. Myhre, mobil Sensuropplysning: oppslag MTFS, 1.etg. Sensurtelefon: tlf

6 Barns helse Oppgave 1 (15 poeng). Det er mange årsaker til sykdom og uhelse blant barn i Afrika, og mye av dette er knyttet opp til generell fattigdom i befolkningen. A. Diskuter og forklar begrepet fattigdommens patologi. B. Hvilke enkelt faktorer innenfor fattigdomsproblematikken synes å være mest knyttet til sykdom og uhelse? Sensorveiledning: A. Tropemedisin kontra fattigdomsrelatert medisin. Mye av det som beskrives som tropesykdommer er mer fattigdomsykdommer. Mange av disse var vanlig også i Norge på 1800 tallet. Høyt nasjonalprodukt betyr ikke nødvendigvis at befolkningen er rik. Finnes mange eksempler på at rike land har høy spebarnsdødlighet fordeling av ressursene innenfor landet. Kvinner og barn ofte mest utsatt. Spesielt spebarnsdødlighet er en god indikator på fattigdom. Mødredødlighet ofte mer relatert til teknologi f.eks. tilgang til keisersnitt, svangerskapsomsorg etc. B. Ernæring, tilgang til vann og sanitærforhold, utdanning og tilgang på helsetjenester. En forventer noe diskusjon om sammenhengen mellom disse og dårlig helse. Oppgave 2 (10 poeng) A. Diare er en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet hos barn. Nevn de viktigste mekanismene som forårsaker sykelighet og dødelighet? B. Hvordan behandles diare? C. Svært mange barn dør i nyfødtperioden, og spesielt i første leveuke. Nevn tre viktige årsaker til at barna dør i denne perioden? Sensorveiledning: A. Dehydrering (uttørking) og elektrolyttforstyrrelser. I tillegg er diarre en viktig årsak til forverret underernæring og derved svekket immunitet. B. Tilførsel av væske og salt/sukker. Enten som ORS (drikke eller i sonde) eller iv. Tidlig oppstart med mat. C. For tidlig fødsel, medfødte misdannelser og surstoffmangel. Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) 6

7 Estimater beregnet ved WHO viser at forventet levealder i sub-sahara Afrika er nå 47 år, uten HIV/AIDS epidemien ville forventet levealder vært 62 år. A. Hvilken annen sykdom er ofte relatert til HIV/AIDS? B. Hvilke tiltak mener du er i viktigste i bekjempelsen av HIV/AIDS? C. Hvordan smittes en med HIV? D. Kan HIV betegnes som en a)meget smittsom sykdom, b) moderat smittsom eller c) lite smittsom? Sensorveiledning. A. tuberkulose B. helseopplysning om sykdommen og smittefaren, endring av seksualatferd (færre seksualpartnere, mindre tilfeldig og ubeskyttet sex) kondombruk, utsette seksuell debut, seksuell trofasthet. Medikamentell behandling. C. ved kroppsvæsker (ikke spytt). I praksis ved ubeskyttetsex, eksposisjon for blod og i forbindelse med svangerskap, fødsel og amming. D. c) lite smittsom Oppgave 4 (10 poeng) Ved beskrivelse av helsetilstanden både globalt og nasjonalt brukes ulike mål på helse i statistikkene. A. Nevn minst 4 ulike mål på helse. B. Hvilken betegnelse brukes på en situasjon der flere personer i et avgrenset geografisk område rammes av en bestemt sykdom? Epidemi Pandemi Endemi Sykdomscluster Morbiditet Sensorveiledning: A. Dødelighet (mortalitet), sykelighet (morbiditet), DALY (disability adjusted life years), spedbarnsdødelighet, forventet levealder, aldersspesifikk levealder, helsetjenesteforbruk. B. endemi Kvinnehelse Oppgave 5 (20) A. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse? 7

8 Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet. B. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. C. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner. Sensorveiledning: A. Reproduktiv helse dreier seg om frukbarhet, om helsefremmende-, forebyggende- og behandlingstiltak for å ivareta og kontrollere fruktbarhetsevnen. B. Mellom % av dødsfallene er relatert til svangerskap og fødsel. Infeksjoner (spesielt HIV/AIDS) er viktige, men hjerte-kar sykdommer og kreft bidrar også. C. Generell dårlig ernæring som medfører anemi og økt sårbarhet for infeksjoner; unge gravide jenter med ikke fullt utviklet bekken risikerer komplikasjoner (fistler, abort) og for barnet prematur fødsel, IUGR, lav fødselsvekt; fattigdom og sosial nød med utilstrekkelig tilgang på tilstrekkelig ernæring og rent drikkevann, liten/manglende tilgang til medisiner og profesjonell hjelp ved komplikasjoner under svangerskap og fødsel; tunge arbeidbyrder uten mulighet til tilrettelegging av arbeid; liten/manglende kunnskap om svangerskap som medfører ikke oppfatning av faresignaler; kulturell praksis som virker negativt inn på svangerskap og fødsel. 5 poeng Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) I medisinsk antropologi beskrives sykdom både disease og som illness. A. Beskriv kort hva som menes med disease og illness. Møtet mellom lege og pasient kan være konfliktfylt, med uenighet mellom dem om disease uten illness og illness uten disease. B. Beskriv kort disse to situasjonene, nevn minst ett eksempel på hver situasjon. Cecil G Helman lister opp premisser for det medisinske perspektiv i sin bok Culture, health and illness C. Nevn minst 6 premisser. 8

9 Tradisjonell medisins (tradisjonelle helbredere, medisin menn o.a.) perspektiv på sykdom avviker fra den profesjonelle legens perspektiv. D. Hva kjennetegner den tradisjonelle medisinens perspektiv på sykdom? Sensorveiledning: A. Disease (patologiske prosess, biomedisinsk fenomen, den somatiske kropp), avvik fra biologisk norm, av og til uten klar årsak. Sykdom den objektive tilstand, legens perspektiv, objektive funn, fysiokjemiske data. Mål for hva som er sykt, ofte numerisk definisjon av sykdom, sosioøkonomisk status ofte irrelevant. Opptatt av tilstandens etiologi, når og hvilke symptom, patofysiologiske prosesser, sykdomshistorie og alvorlighetsgrad, relevant behandling. Mest vekt på den enkelte pasient, enn familien. Illness (lidelse, psykologisk fenomen, den kulturelle kropp): pasientens subjektive og personlige opplevelse/sykdomsfølelse. Pasientens opplever fra sin posisjon illness, lidelsen er en kroppslig og sosial opplevelse, ofte opptatt av mening, legens stiller diagnose ut fra sin posisjon, om samme biologiske tilstand. B. Disease uten illness: legen undersøker og finner funn på sykdom, pasienten avviser dette, føler seg frisk, har ikke plager og ofte tar ikke hensyn til medisinsk tilstan, et eksempel kan være f.eks. kreft i tidlig stadium. Illness uten disease: pasienten mener seg syk, plaget f.eks. muskelsmerter, pasient tar sykerolle, oppfører seg som syk, men legen finner ingen tegn på sykdom, kan anses som hypokondere, pasient kan mene at hun blir ikke forstått, ikke tatt på alvor. Det er mulighet for at pasienten har rett, at legens utredning er utilstrekkelig evt. feildiagnostisering fra legens side C. humanitært syn; D. vitenskapelig rasjonalitet; erfaring (myter) vekt på objektive, numeriske; subjektive vekt på fysiokjemiske data; observasjoner, symptome, tegn kropp og sjel dualisme; kropp og sjel er ett synet på sykdom som en egen/selvstendig enhet, sykdom henger sammen med sosiale relasjoner, omgivelser etc reduksjonisme; enkelte organ helhet vekt på den enkelte pasient heller enn Stor vekt på famile/omgivelser familie /omgivelsene Infeksjonssykdommer Oppgave 7 (15 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. A. Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? B. Ved hvilken type tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da? 9

10 C. Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er mekanismen bak dette? D. DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? E. Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte? Sensorveiledning. A. ca 1/3. B. Når personen har lungetuberkulose med bakterier i oppspyttet. Det vil si at der hvor det påvises syrefaste staver (tuberkelbakterier) er det stor smittefare. Bakterien smitter da ved dråpesmitte. C. Hovedårsaken er den dramatiske økningen i av HIV. Viruset gir en hemming av immunforsvaret, noe som fører til at flere som eller ville fått latent tuberkulose får aktiv sykdom. Dette gir igjen økt smittefare og økt smittepress i befolkningen. D. Directly Observed Treatment (Short Course). Det innebærer at helsepersonell skal overvåke at alle medisiner blir inntatt i hele behandlingstidens lengde. E. For å motvirke resistensutvikling. 10

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007)

TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007) TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007) Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Våren 2007: Barns helse Oppgave 1 (15 poeng) Det er mange

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I) Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00) NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Tallene forteller hva som virker

Tallene forteller hva som virker Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Innhold kapittel 1 kjønnsperspektivet kan gjøre folkehelsen bedre 15 Berit Schei og Leiv S. Bakketeig Kjønn får folkehelsebudskapet til å angå oss.............................. 18 Helse mer enn fravær

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer