Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Transkript

1 Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

2 Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien i de 150 største selskapene i norsk energisektor. Dokumentet beskriver seks grep som stat, fylkeskommuner og kommuner som eiere av energiselskap bør ta for å bedre lønnsomheten.

3 WHITE PAPER Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Prisen vi betaler for å kjøre elbil, ta en varm dusj eller drikke en kopp kokende varm te er ikke høy i disse dager. Strømprisnivået har vært vedvarende lavt de siste årene, til gavn for alle som bruker strøm hver dag. Til gjengjeld er det ikke like bra for kraftbransjen, som sliter under en høy kraftpris hvilket presser inntjeningen i bunn. [Graf 1] Heldigvis kommer Olje- og energidepartementet (OED) bransjen til unnsetning gjennom sin nylig utgitte energimelding, der det blant annet tas sikte på å 'legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi'. Med andre ord: å sikre høyere strømpriser. Dagens situasjon i den norske kraftbransjen er ikke akkurat oppløftende: Blant de 30 største selskapene (ekskl. Statkraft) falt inntjeningsnivået før skatt i 2015 til 11 mrd NOK, vesentlig lavere enn jubelårene med mrd NOK. Som konsekvens var utbyttenivået i 2015 det laveste på lang tid (4,2 mrd NOK i 2015 mot 7 mrd NOK i 2011) [Graf 2]. Dette tilsvarer en reel avkastning på (bokført) egenkapital på 5,5%. Gitt den høye risikoen ved eksponering til kraftprisen, og at den reelle verdien av egenkapitalen sannsynligvis er mye høyere, må kommunene spørre seg selv om kraftbransjen også i fremtiden vil være det beste stedet å plassere penger. I QVARTZ mener vi den dårlige lønnsomheten i kraftbransjen ikke kun skyldes en lav pris. Effektiviteten og lønnsomheten i sektoren begrenses i stor grad av den nåværende eier-strukturen. Vi mener at myndighetene og Norge bør ta et steg videre og stille seg spørsmålet: Hvordan ser det beste eierskapet av et energiselskap ut? Som følge av tøffe tider og svakere finansielle posisjoner har også en rekke aktører fått degraderte kredittvurderinger, som igjen kan føre til høyere renter ved eventuelle fremtidige låneopptak. GRAF 1: Energiselskapenes resultat før skatt har blitt sterkt redusert de siste årene GRAF 2: Utbytte i absolutt kroneverdi har gått vesentlig ned i 2015 sammenlignet med tidligere år Gjennomsnittlig ordinært resultat før skattekostnad per periode* Milliarder NOK 16,2 Utbytte utbetalt per år Milliarder NOK Statkraft Øvrige selskaper* 16,4 11,4 9,4 7,0 9,0 4,3 4,7 7,6 3,1 4,5 10,8 6,0 4,7 4,2 0,0 4, Kilde: proff.no; årsrapporter; Orbis; QVARTZ analyse * Omfatter følgende 30 selskaper: Hafslund, BKK, E-Co Energi, Lyse, Agder, Eidsiva, Skagerak, NTE, EB, TrønderEnergi, Troms, Arendals Fossekompagni, Vardar, Salten Kraftsamband, Sogn og Fjordane, Energi, Tafjord, Helgeland Kraft, Østfold Energi, Akershus Energi, Haugaland, SKL, Sunnfjord Energi, Sognekraft, Midtfjellet Vindkraft, Nordlandsnett, Ishavskraft, Rødøy-Lurøy Kraftverk, Kraftinor, Mo Fjernvarme, Oslo Kraft Kilde: proff.no; årsrapporter; Orbis; QVARTZ analyse * Omfatter følgende 30 selskaper: Hafslund, BKK, E-Co Energi, Lyse, Agder, Eidsiva, Skagerak, NTE, EB, TrønderEnergi, Troms, Arendals Fossekompagni, Vardar, Salten Kraftsamband, Sogn og Fjordane, Energi, Tafjord, Helgeland Kraft, Østfold Energi, Akershus Energi, Haugaland, SKL, Sunnfjord Energi, Sognekraft, Midtfjellet Vindkraft, Nordlandsnett, Ishavskraft, Rødøy-Lurøy Kraftverk, Kraftinor, Mo Fjernvarme, Oslo Kraft

4 4 WHITE PAPER 2016 Den norske kraftbransjen er svært fragmentert: Av de 150 største energiselskapene utgjør Statkraft ~39% av den totale aktivaverdien, mens 29% er fra nr. 2-10, 18% fra 11-30, og 14% av aktivaverdien er fra selskap nr [Graf 3] Av de 150 selskapene er hele 81 av dem integrerte energiselskap, altså selskap som mer eller mindre driver med nøyaktig det samme. I tillegg er eierskapet i norske energiselskap fortsatt svært dominert av offentlige aktører. Av de 150 største selskapene eier staten direkte og indirekte totalt 47% (i hovedsak Statkraft samt andeler i Norsk Hydro Produksjon), kommuner (>400) og fylkeskommuner eier ytterligere 44%, mens private aktører eier 9%. [Graf 4] Konsolidering har vært tema de siste 20 årene, men sammenliknet med andre land har lite skjedd. Få land har så mange energiselskap per innbygger som Norge. Dette er tydeligst på nettsiden, der Norge har ca. 150 nettselskap, mens land som Storbritannia og Nederland har hhv. 21 og 8. Dette betyr at et nederlandsk nettselskap i snitt har 70 ganger så mange kunder som et norsk nettselskap. I Danmark har antallet nettselskap blitt redusert fra 81 til 62 i løpet av de siste 5 årene. En tidligere QVARTZ-analyse av nettsektoren i Norge identifiserte et effektiviseringspotensial på 6,5 mrd NOK. GRAF 3: Den norske kraftbransjen er svært fragmentert GRAF 4: Inkludert indirekte eierskap er 91% av de 150 største selskap eiet av stat, kommuner og fylkeskommuner Fordeling av aktiva blant norske kraftselskaper Bokført verdi av aktiva, 2014/2015, Milliarder NOK Eierskap i de 150 største norske energiselskap, Bokført verdi av aktiva 2014/2015, NOK inkludert indirekte eierskap/krysseierskap 100% = 395 mrd NOK % 395 Kommuner 40% Fylkeskommuner 5% % Private innenlandske 5% % 100% 4% Private utenlandske 39% #1 #2-10 #11-30 # Totalt 47% Stat Kilde: proff.no; årsrapporter; QVARTZ analyse Kilde: proff.no; årsrapporter; QVARTZ analyse

5 WHITE PAPER Videre er bransjen preget av en rekke indirekte krysseierskap. Blant de 150 største selskapene finnes 112 krysseierskapsposter med bokført egenkapitalverdi på 33 milliarder NOK; sannsynligvis som følge av historikk og regulering. I tillegg har mindre enn halvparten av de 50 største selskapene majoritetseierskap. Denne kompleksiteten betyr også at den norske staten direkte eller indirekte har eierposter i 30 av de 150 største energivirksomhetene. Eksempelvis eier staten ~20% (~150 MNOK i bokført egenkapital) av Kjøsnesfjorden Kraftverk gjennom eierskapet i Statkraft, som har en eierandel i BKK, som igjen har en andel i Sunnfjord Energi, som igjen har en andel i Kjøsnesfjorden Kraftverk. I tillegg har BKK også en mindre andel direkte i Kjøsnesfjorden Kraftverk. [Graf 5] GRAF 5: Kraftbransjen er preget av indirekte Krysseierskap ; eksempelvis eier staten ~20% av Kjøsnesfjorden Kraftverk Staten 100% Kommuner Statkraft 50,1% 49,9% 62,5% BKK 37,5% Sunnfjord 21,5% 78,5% Kjøsnesfjorden Kraftverk ~20% statlig eierskap; ~150 MNOK i bokført EK

6 6 WHITE PAPER 2016 Hva karakteriserer 'godt eierskap'? For å best mulig skape verdi i kraftbransjen mener vi en eier må ha 1) Sterk strategisk og energifaglig kompetanse, 2) langsiktig perspektiv, 3) fleksibel tilgang til finansielle og strukturelle endringer, og 4) evne og ønske om å ta ansvar for arbeidsplasser, sikkerhet og miljø. Bortsett fra nr. 4 (ansvar) opplever vi at Norge som offentlig eier i dag har potensial for å bli en enda bedre eier. Konkret mener vi derfor at vi i Norge, som eiere i energibransjen, bør stille oss selv seks spørsmål: 1. Hvordan låse opp i eierskapsstrukturen? Er det mulig for de største indirekte eiere, herunder Statkraft, å ta andre grep for å selge eller omstrukturere postene sine, f.eks. gjennom fisjoner, børsnoteringer, direktesalg eller omstruktureringer til lånefinansiering eller lange bilaterale kraftkontrakter? Hvordan hjelpe kommunene til å finne alternative, mer attraktive investeringsmuligheter? Et eksempel på strukturutvikling gjennom aktivt eierskap er SKL og Haugaland: De to regionale energiselskapene har delt opp bedriftene slik at SKL kun driver med kraftproduksjon, og Haugaland kun driver med nett og salg. Dette øker utnyttelsen av skala og spesialisering, samtidig som det bevarer arbeidsplasser både i Haugesund (Haugaland) og Stord (SKL). La oss sammen forsøke å besvare og agere på disse seks spørsmålene. Dermed kan vi sikre en bærekraftig, konkurransedyktig og ikke minst lønnsom energisektor uten at strømkunden må betale for hele gildet. 2. Hvordan sikre en fleksibel hjemfallslovgivning, som fortsatt sikrer at du og jeg fortsatt har kontroll over vassdragsutbyggingen uten å begrense tilgangen til innenlandsk og utenlandsk privat kapital, f.eks. gjennom endrede konsesjonsvilkår, aksjonæravtaler osv.? 3. Hvordan bruke kommunalreformen (i akselerert versjon!) som verktøy til å sette ytterligere tempo på konsolidering? 4. Hvordan sikre stabile regulatoriske rammebetingelser, som f.eks. stabilitet i lovverk og langtidsholdbarhet i kapitalallokering for å muliggjøre større risikotagning i selskapene? 5. Hvordan øke åpenheten i kommunene til å utforske nye finansierings- og eierskapsmodeller, også selv om det innebær at hovedkontoret flytter, at eierskapsbrøken blir under 50%, eller at ordførers styrepost nedlegges? Og hvordan bistå kommunene i å plassere pengene (bedre?) andre steder? 6. Hvordan sikre bemanning av styrer som tenker langsiktig, strategisk og med innsikt i energibransjen?

7 WHITE PAPER

8 8 WHITE PAPER 2016 KONTAKT Kristian Kolind KONTAKT Erik Nordbø