Hvorfor urban grøntstruktur? Mer enn 50% av verdens befolkning bor i urbane områder. I Norge er det bort imot 80% som bor i det som FN definerer som

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor urban grøntstruktur? Mer enn 50% av verdens befolkning bor i urbane områder. I Norge er det bort imot 80% som bor i det som FN definerer som"

Transkript

1 Først av alt, tusen takk for at jeg får komme her, for å fortelle den fantastiske historien om sikring og tilgjengeliggjøring av grøntstrukturen I Stavanger. Jeg har jobbet i Stavanger kommune siden Et lite avbrekk i , men fra 1988 var jeg miljøvernsjef i kommunen og siden 1995 har jeg vært parksjef, oftest i kombinasjon med andre funksjoner, slik som nå; park og veisjef. Av alle de jobbene jeg har hatt opplever jeg kombinasjonen av park og vei som særdeles inspirerende. Park og vei i Stavanger kommune har ansvar for forvaltning og utvikling av alle kommunale utearealer, så som: parker, friområder, veier, plasser og torg, lekeplasser, utendørs idrettsanlegg, skolegårder og utearealer ved andre formålsbygg. Alt som skal skje i Stavangers uterom må innom vårt kontor for vurdering og godkjenning. Jeg har også hatt en del sentrale verv innen faget, først nasjonalt, slik som i Bad, park og idrett i Norge, siden internasjonalt i International Federation of Parks and Recreation Administration, den organisasjonen som siden i vår heter World Urban Parks. Min og min avdelings inspirasjon og mulighetsbetraktninger baserer seg blant annet på tanker og ideer fra kolleger og byer spredt over hele kloden, men Danmark er kanhende den største internasjonale bidragsyter. På et slikt grunnlag har vi utviklet våre egne konsepter. 1

2 Jeg er ganske stolt over å kunne presentere historien fra min hjemby, Stavanger, om hvordan byen gjennom de siste 50 årene har utviklet en enestående urban grøntstruktur, en grøntstruktur som i stor grad er blitt arenaen for innbyggernes daglige fysiske aktivitet og naturopplevelser, en arena som blir stadig viktigere for folkehelse og livskvalitet. Jeg har deltatt i denne utviklingen fra forskjellige posisjoner de siste 35 år. Jeg kommer til å fortelle historien slik jeg har opplevd den. Andre vil kanhende ha andre versjoner, men uansett hvordan historien blir fortalt så er jo resultatene de samme. De finnes der ute i byen, på nettet og i folks hoder. 2

3 Hvorfor urban grøntstruktur? Mer enn 50% av verdens befolkning bor i urbane områder. I Norge er det bort imot 80% som bor i det som FN definerer som urbane områder. Det er gjort mange studier som viser at kontakt med natur, naturopplevelser, fysisk aktivitet i naturomgivelser, bare det å kunne se et tre fra din sykeseng er svært viktig i folkehelsearbeidet. Naturopplevelser og fysisk aktivitet i grønne omgivelser er beviselig godt for både kropp og sjel. Sosiale møteplasser ute, i parker, på plasser, torg og i naturen, er viktig for folks helse og velbefinnende. Derfor er det så viktig å skaffe våre innbyggere disse mulighetene for nærkontakt med natur i det daglige. Derfor er de viktig å sikre og gjøre tilgjengelig en sammenhengende grønn opplevelsesmulighet som en del av den urbane infrastruktur. Derfor har det, og er det viktig for Stavanger å sikre og tilrettelegge en sammenhengende urban grøntstruktur. Og for å ta konklusjonen først: Stavanger har fått det til. Stavanger har gjennom 50 år utviklet og tilgjengeliggjort en grøntstruktur som gjennomvever hele byen. Spørsmålet er, kan andre lære noe av det som har skjedd i Stavanger? Eller kan noen bli inspirert av det som har skjedd i Stavanger? Jeg håper i alle fall at jeg klarer å vise at det som Stavanger har fått til er et resultat av en villet utvikling. At det har vært noen tanker bak, at det har vært politisk tydelige mål, og at det har vært en kompetent administrasjon som har gjennomført de vedtatte mål. 3

4 Jeg vil starte historien i 1965, forklare litt om de hendelsene og gjennombruddene opp gjennom årene som jeg tror er viktigst, og så avslutter jeg med nærfriluftslivs- og folkehelseprosjektet 52 hverdagsturer. 52 hverdagsturer er et tiltak som på en inspirerende måte presenterer de grønne opplevelsesmulighetene for byens beboere. Hvordan kunne Stavanger, den tettest befolkede byen i Norge, byen med minst tilgjengelig grønne arealer pr innbygger, ende opp med å bli den kommunen som tilbyr flest T-merkede turveier og flest km T-merkede turveier I Norge? Det høres ikke helt riktig ut når man også tar i betraktning at Stavanger arealmessig er en av Norges minste kommuner. Uansett, det er riktig, og jeg skal fortelle historien om hvordan jeg tror det skjedde. 4

5 Først litt bakgrunn om Stavanger. Stavanger er den fjerde største byen i Norge med sine innbyggere, administrasjonssenter for Rogaland Fylke og senter for et urbant område med mer enn innbyggere. Stavanger ligger ved kysten sør-vest i Norge, ikke så langt fra Shetland, Scotland eller Danmark. Ca. 70 km 2 landareal. Offisielt grunnlagt i 1125, da en biskop av britisk herkomst fikk midler av kongen til å bygge en katedral. Kongen, som selvfølgelig på den tid var katolsk, ville skille seg fra sin kone, og det var ikke så lett å få kirkens aksept for det. Derfor importerte han en biskop fra England og ga ham en startkapital mot en godkjennelse av skilsmissen. Katedralen er fremdeles byens viktigste identitet. Stavangerområdet har hatt mange opp- og nedturer gjennom hundreårene, men har alltid vært internasjonalt orientert. Vikingtiden var en storhetstid, men tok slutt Seilskuteperioden var stor, men tok slutt Stavanger har alltid hatt blikket utover, mot havet, mot resten av verden, og har blant annet vært det norske hovedsenteret for kristen misjon i Afrika og Kina Hermetikkindustrien var virkelig stor, og med den også grafisk industri, men det tok også slutt. Matproduksjon, fiskeri og fiskeoppdrett betyr likevel stadig mye for byens næringsliv. Så da oljen ble funnet rundt 1970, var Stavanger en fattig by: Shipping på nedtur og hermetikkindustrien i ruiner.. Oljen har ført til høye skatteinntekter, men samtidig en sterk avhengighet av internasjonale konjunkturer. Akkurat nå går det nedover. 5

6 Friluftslivskulturen i Norge Vi ser gjerne på oss selv som svært miljøvennlige, veldig glad i natur og utendørs aktivitet, og i veldig god form. Vi løper i fjellene og går turer i naturen. Barna våre må tilpasse seg denne kulturen så fort de er i stand til å bære en ryggsekk. Og mer enn 80% av oss bor i urbane områder. Vi er utsatt for alle de livsstilsykdommer som herjer blant store deler av verdens befolkning i dag. Med andre ord; vi er vel stort sett som andre. 6

7 Det er virkelig mye naturområder i Norge. Strender, fjell og vidder. Men sånn er det ikke i Stavanger. Stavanger består for det meste av urbanisert lavland og noen vernede landbruksområder, høyeste punkt er 135m over havet. Vi har ikke Jærens lange sandstrender i Stavanger, men vi har dem fra en halv til en hel times kjøretur unna. Og vi bruker dem til rekreasjon, hele året. Så pass mye at jeg vil si at turgåing på Jærens sandstrender er en del av vår identitet. Men dette foregår sort sett på søndagen, og i liten grad på vanlige hverdager. 7

8 VI har ikke slike fjellområder i Stavanger heller, Men vi har dem en times kjøretur unna, og vi bruker dem ivrig, man bare i weekenden. De fleste byer i Norge på 80 og 90-tallet var opptatt med å sikre grønne korridorer fra den bebygde by og ut til det vi kaller «marka». Det er bare det at Stavanger hadde ikke slike markaområder i sine omgivelser. Derfor ble det selve de grønne korridorene i den bebygde by som i stor grad måtte tjene som vår bymark. 8

9 Før jeg starter historien om utviklingen av den grønne strukturen og de 52 hverdagsturene i Stavanger, må jeg dele noen få glimt av mulig innhold i den her omtalte grønne urbane strukturen med dere. Jeg tror nok at dere vil nikke gjenkjennende til det meste, idet jeg tror at vi i Stavanger er relativt mainstream når det gjelder forståelsen av dette begrepet. Men altså, likevel for å minne oss på noen muligheter: 9

10 En strand, en badeplass, en tursti langs sjøen i grønne omgivelser. Bebyggelsen ligger like bak trærne. Dette bildet har vært ett av våre gode «salgsargumenter» for den sammenhengende grøntstrukturen. Alle ville jo ønske å ha en slik mulighet i sin umiddelbare nærhet. 10

11 Vi trenger mange venner av parker og friområder, mange venner av den urbane grøntstruktur dersom vi skal motstå det alltid tilstedeværende utbyggingspresset. En måte er å sikre folk adgang til utsiktspunktene og sørge for at utsikten blir bevart. 11

12 Fra et naturvernområde midt i byen. Sikret mot inngrep, men også gjort tilgjengelig for naturinteresserte observatører. Her kan naturens gang observeres. Et viktig tiltak i den løpende kampen mot biologisk analfabetisme. 12

13 En latterlig dårlig utstyrt lekeplass i et gatetun. To stk. lekeapparater fra Kompan, et par benker, en sandkasse og to trær. Men en viktig sosial møteplass, og en del av den sammenhengende grøntstrukturen, slik vi ønsker å se det. 13

14 Vakre opplevelser på vei til jobb gir gladere og mer produktive mennesker. Vi må sørge for at våre parker og friområder også formidler slike vakre opplevelser. 14

15 Treningsapparater langs turveier og i parker øker verdien for brukerne, og gir over tid positive effekter for folkehelsen. 15

16 Opplevelse av naturkreftene gir dypere forståelse av våre omgivelser og gode historier til de kommende leirbål. 16

17 Fotball, selvfølgelig. Vår største idrett, både for jenter og for gutter. Over alt hvor det er en grønn flate. 17

18 De over 260 kommunale lekeplassene, egentlig kvartalslekeplassene, tilbyr mange muligheter for lek, aktivitet og sosiale møter. Vi har planer, og har i noen tilfeller startet en utvikling av lekeplassene til mer allmenne sosiale møteplasser med muligheter for både lek og opphold. Her liggermange ubrukte muligheter. 18

19 Selv om Stavanger er Norges tettest befolkede kommune har vi betydelige naturverdier og grønne opplevelsesverdier. Dette er et glimt fra Hafrsfjorden en stille søndag morgen. Turveien langs stranda på kommunalt friområde, sikrer slike opplevelser for framtiden - og du må bruke beina for å nyte dette gratis. Den historiske dybden er stor. På 800 tallet var dette den plassen i Norge som hadde høyest tetthet av leidanger. 19

20 20

21 21

22 Skolegårder er en viktig del av grøntstrukturen, Ofte godt tilrettelagt som møteplass og som arena for fysisk aktivitet. 22

23 23

24 24

25 25

26 En promenade langs de gamle havneavsnitt er etablert på begge sider av Vågen. Innlemmet i den blå/grønne strukturen. 26

27 I denne sekvensen skal jeg gjennomgå noen av de, etter min oppfatning, viktigste skrittene i arbeidet med sikring, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av den planlagte grøntstrukturen Trinn 1 Vi skal tilbake til Det er 50 år siden. Dette året vedtok bystyret i Stavanger sin første generalplan etter den da nye Plan- og bygningsloven. Det var i denne planen at Stavanger kommune for første gang fastla den sammenhengende grøntstrukturen i en by som snart skulle få en voldsom utvikling. Jeg har ikke undersøkt nærmere hvordan den tids administrasjon og politikere kunne komme på å lage så mange genial streker på kommuneplankartet. På den andre siden er det jo ikke så lenge siden. Det var jo lenge etter at København hadde vedtatt sin fingerplan, lenge etter at Oslo hadde vedtatt sin plan for de kommende grøntdragene, slik som den som har resultert i den fantastiske Akerselvaparken, eller den grønne plan for Tromsøya i sentrum av Tromsø, en plan hvor de siste, og vanskeligste tiltakene er under etablering i dag. Men framsynte var de i Utfordringen etterpå har vært å realisere planen. 27

28 Trinn 2 Turveien rundt Stokkavatnet alle turveiers mor Denne turveien ble tilrettelagt på slutten av 70-tallet. Rundt hele vår største innsjø, i overkant av 8 km lang turvei. Det foregikk en stor interessekamp før dette. På den ene siden grunneiere og de som ønsket å beholde naturen og kulturmarkene rundt Stokkavatnet urørt, på den andre siden dem som mente at det var viktig å tilrettelegge slik at flest mulig kunne få glede av en slik turmulighet. Vel, etter hvert ble turveien utviklet til en slik standard som framgår av bildet, fullført på begynnelsen av 80-tallet. Bredden, 220 til 250cm, gjør den til en sosial møteplass, du kan gå to og to og samtale, og likevel er det plass til å komme forbi. Før turveien ble tilrettelagt tok kan hende opp til 50 mennesker turen rundt vannet en fin søndag, etter at turveien var fullført økte antall brukere en fin søndag til mer enn I dag er turveien rundt Stokkavatnet en viktig arena for daglig fysisk aktivitet og en viktig sosial møteplass, 8050m lang and 2,5m bred. 28

29 Trinn 3 Ut over 80-tallet fulgte en massiv satsing på utbygging av det grønne turveinettet. Turveinettet var i all hovedsak nedfelt i kommuneplanen. De planlagte grønne turveiene som gikk i kommunalt eide friområder og grøntdrag ble bygd. Men siden mange av de kommuneplanlagte grøntområdene var i privat eie, så manglet mange viktige forbindelser. Etter hvert gikk derfor utbygging av turveinettet sent, og det begynte å bli tydelig at skulle man lykkes i gjennomføring av kommuneplanen, så matte det sterkere virkemidler til. 29

30 Trinn 4 Grønn plan ble vedtatt I Den slo fast at alle innbyggere skulle har adkomst til det grønne turveinettverket innenfor en avstand på 500m og at turveien skulle ha en sammenhengende lengde på minimum 3 km. Grønn plan løftet kommuneplanens grøntstruktur fram på nytt, etablerte de grønne østre og vestre kystlinjene, senterlinjen og tverrforbindelsene i planen, men også i bevisstheten hos mange politikere, innbyggere og i den kommunale administrasjon. Det var like etter dette at vi sluttet å klage over at Stavanger var den byen i landet som hadde i særklasse minst tilgjengelig friareal pr innbygger. Inspirert av et dansk selskap, begynte vi å bruke et nytt slogan: «Sannsynligvis den beste urbane grøntstruktur i verden», og så føyde vi til: «når kommuneplanen er gjennomført» Vi oppdaget vel etter hvert at det var lettere å få oppslutning om en mulig suksess, enn å få suksess med den negative påpekningen om at vi var dårligst i klassen. 30

31 Trehusbyen i Stavanger består av 9000, hovedsakelig trehus bygd før et er Skandinavias og muligens Europas største samling av slike trehus. Det er en annen historie som jeg ikke skal komme inn på her. «Trehusbyen» er bygd etter en kvartalsstruktur og gjør det krevende å etablere sammenhengende grøntstrukturer inn mot sentrum. For å klare å skape slik sammenheng etablerte Grønn plan «grønne promenader». Dette er boliggater i den gamle kvadraturen hvor myke trafikanter skal prioriteres og gatene skal ha et grønt preg. Bortsett fra skilting for syklister og turgåere, er lite gjort i disse gatene ennå. 31

32 Trinn 5 Friluftspakken Fra 1991 fikk forståelsen av muligheten for å virkeliggjøre et sammenhengende grønt turveinettverk gjennom hele byen flere og flere støttespillere. Det var i denne forbindelsen vi begynte å omtale våre grønne korridorer som vår bymark. Det var en ny måte å illustrere vår virkelighet på som også sentrale myndigheter fant interessant. Stavanger var på denne tid også en av de 90 kommunene i landet som var med på utprøving av nye måter å organisere kommunal miljøforvaltning på. Stavanger var en MIK-kommune. MIK- kommune, en «u-norsk» arealstruktur, ny Grønn plan gjorde det interessant å prøve ut friluftspakkekonseptet i Stavanger kommune. Miljøverndepartementet/Direktoratet for Naturforvaltning tilbød oss kr 6 mill. over tre år for sikring og tilrettelegging av friområder forutsatt at vi gikk inn med like mye selv. Altså kr 12 mill. over tre år. Ikke alle verdens mye penger, men kommunen hadde svak økonomi på begynnelsen av 90-tallet og lite aktivitet på investeringer i friområder, slik at dette var en real boost for den grønne sektor. Signaleffekten, måten arbeidet ble organisert på, med topp politikere og administratorer i styringsgruppa for prosjektet, gjorde at effekten ble mye større enn hva beløpet skulle tilsi. Friluftspakken resulterte i mange flere meter turvei, innløsning av flere regulerte friområder som hadde vært i privat eie, og, framfor alt: Vi fikk det første vedtaket om ekspropriasjon eller tvangsinnløsning av et rent friområde, en trang grønn korridor, hvor vi skulle fram med en turvei. Det som gjør dette til et særlig viktig gjennombrudd for den grønne infrastrukturen, var at kommunen var politisk ledet av den konservative siden, partier som er kjent for å forsvare den private eiendomsretten sterkt. Men her vant altså hensynet til grøntstrukturen og livet mellom husene i framtidens by over etablert partiideologi. Å etablere en sammenhengende grønn infrastruktur gjennom hele byen ble definert som en politisk og praktisk nødvendighet. 32

33 Trinn 6 Karistø/Madlasandnes Mot slutten av 90-tallet fikk vi en ny demonstrasjon av den politiske prioriteringen av sammenhengende grøntstruktur og grønne turveier. På en strekning langs Hafrsfjord kalt Karistø var det 55 boligeiendommer som grenset til sjøen. En veldig smal brem langs stranden, 2-3 m bredde, var snaut 10 år tidligere regulert til friluftsformål, en sti langs stranden. Da vi begynte å forberede erverv av eiendommene for å bygge den planlagte stien, fikk ordføreren snart besøk; de 55 tomteeierne og deres advokater truet med søksmål. Jeg bør nevne her at ordføreren representerte Høyre. Imidlertid ble noen eiere i husrekken bak de 55, og rekken bak dem, og rekken bak dem og så videre, plutselig klar over at den etterlengtede stien kanskje ikke ville bli realisert. Det var nå eller aldri, de ville aldri få tilgang til sjøen hvis det ikke skjedde nå. Den folkelige «Aksjon turvei rundt Hafrsfjorden» ble dannet. To uker senere avla en liten delegasjon et besøk hos ordføreren, medbringende 1100 underskrifter i favør av stien. Det var like før et valg, så min tolkning er at 55 tapte stemmer hvis vi bygger stien mot 1100 tapte stemmer hvis ikke, utgjorde det et ganske enkelt regnestykke. Vel, stien ble bygget, dog begrenset noen steder til en bredde på 1m. I tillegg til at den politiske viljen til å prioritere turvei framfor private strandtomter ble tydelig demonstrert tok de økonomiske kompensasjonene en ny retning: Jeg tror vi aldri har etterkalkulert hele prosjektet. Selvfølgelig fikk eierne kompensert for arealervervet etter gjeldende regler, men det som virkelig satte en ny standard var den "hardware" vi leverte: Flytting av naust, nye naust, steinmurer, trevegger, nye brygger osv. Prosjektet viser hvor politiske viktig det sammenehengende grønne nettverket og turveiene var blitt i Stavanger. 33

34 Trinn 7 Folkestier Rundt årtusenskiftet etablerte vi noen korte grønne rundturer på ca. 3 km lengde, en i hver bydel. Rundturene var inspirert av de irske Sli Na Slainte - et prosjekt utviklet av Irish Hearth Foundation. Folkestiene ble etablert i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Prosessen ble en inspirasjon for det som senere skulle utvikle seg til prosjektet 52 hverdagsturer. 34

35 Trinn 8 I 2005 var turmulighetene og sammenhengene blitt så mange og gode at vi ville gjøre noe for få folk til å oppdage de nye turmulighetene. Vi satte i gang arbeidet med Stavangers første friluftskart. Det ble utgitt i 2006, og vi distribuerte det til alle husstander i kommunen. Men, folk fortsatte å gå de turene de var vant til. 35

36 Trinn 9 Friområdeprosjektet 2001 I 2001 startet et politisk initiert prosjekt for sikring og tilrettelegging av de kommuneplanlagte og/eller regulerte friområdene som fremdeles var i privat eie. Dette var arealer der det over tid hadde vist seg vanskelig å få til frivillige avtaler om grunnavståelse. Det var altså en rekke vanskelige saker som politisk ledelse ønsket å få løst gjennom et eget høyt profilert prosjekt. Prosjektet ble etablert med tre faste årsverk, en jurist som prosjektleder og ansatt i juridisk eiendomsavdeling, en reguleringsarkitekt ansatt på byplankontoret, og en landskapsarkitekt (alternerende med byggeleder) ved Park og vei. I tillegg ble prosjektet bevilget kr 10 mill. pr år. Tidvis har det blitt brukt betydelig mer det enkelte år. Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet gav mye støtte, både i ord og penger. Miljøvernministeren kom personlig og leverte vår ordfører en sjekk på kr 10 mill. i juni 2003 i forbindelse med åpningen av IFPRA Europe sin kongress. Stavanger har i fortsettelsen fått en god del støtte til enkeltprosjekter også. Prosjektet har løst mange utfordringer, utfordringer som har vært helt avgjørende for å gi beboerne gode muligheter for naturopplevelse, sosiale møteplasser og rekreasjon i nærmiljøet. Prosjektet har nærmest løst de aller fleste av de utfordringene som sto igjen i 2001, slik at vi nå har en sammenhengende grøntstruktur og et sammenhengende turveinett i byen. Noen få, men vanskelige strekninger gjenstår. Da prosjektet startet var det under 30% av beboerne i byen som hadde tilgang til en sammenhengende turvei av minst 3 km lengde 500 m fra sitt hjem. Nå er vi nesten i mål. 36

37 En ny landskapspark er åpnet opp for allmennheten. 37

38 Siden så mange av de planlagte turveiene og friområdene er trange korridorer mellom sjø og bolig, ble forhandlingene mange ganger vanskelige og konfliktnivået relativt høy. Det politiske lederskapets dedikasjon til prosjektet over lang tid, kombinert med en prosjektledelse med en uvanlig stor gjennomføringsevne, har ført til at så godt som alle saker er løst, noen av dem riktignok i rettssalen. 38

39 De aller fleste saken endte i minnelige avtaler. 39

40 Hinnaneset 40

41 I dag Mer enn 99 % av innbyggerne har i dag tilgang til det sammenhengende grønne turveinettverket innen 500m fra sin bolig. Men som sagt etter at vi utga Friluftskartet i 2006 og folk bare fortsatte å gå tur der de var vant til å gå tur, begynte vi å prøve å finne ut hvordan vi skulle dele denne fantastiske hemmeligheten om «probably the best urban green structure in the world». 41

42 Trinn hverdagsturer Vi begynte å teste noen alternative rundløyper i Målet var å skape noen alternativer til en av de mest populære rutene, den 8 km lange turen rundt Stokkavatnet. Etter å ha prøvegått flere slike rundturer med gjennomsnittslengde 8 km, mage diskusjoner I friluftsgruppen I Park og vei, etter å ha studert stimerkingssystemer i mange land, endte vi opp med en idé om å merke 52 rundløyper spredt over hele byen, en for hver uke. Prosjektet 52 hverdagsturer var født. Men hvordan skulle vi få denne fantastiske nyheten ut til folk? En samtale med ledelsen i Stavanger Turistforening, den lokale gren av The European Rambler Association gav løsningen. De ville svært gjerne jobbe sammen med oss om et passende veimerkingssystem og ikke minst bidra med å få «markedsført» mulighetene. Turistforeningen har den beste troverdighet når det kommer til å veilede folk i friluftsspørsmål. Veimerkingssystemet deres, kjent fra de utallige løypene i fjellet, Den røde T har en troverdighet som ikke overgås av noen. De tilbød sin røde T sammen med en enkel pilmarkering og rutenavn. Pilmarkeringen hentet noe av sin inspirasjon fra de franske Grand Randonee. Fra og med første uke i 2012 ble det annonsert en ny tur hver uke, ut hele året. 52 i alt. Park og vei prøvegikk og kartfestet de enkelte rutene. Vi finansierte et halvt årsverk i Turistforeningen og de bidrog med knowhow, skaffet turverter for alle de 52 hverdagsturene og sørget for oppmerkingen av selve løypene. Ved lansering ble alle kart og beskrivelse samtidig lagt ut på Stavanger kommune hjemmeside, Stavanger Turistforenings hjemmeside og Stavanger Aftenblad sin hjemmeside. Det var Turistforeningen som sørget for denne linken til Aftenbladet. Kartene ble presentert som utskrivbare pdf-filer, google maps og etter hvert også gpx-filer. Turene ble straks svært populære. 42

43 Eksempel på turkart og beskrivelse. 43

44 Stavanger Turistforening er kjent for sine inspirerende årbøker med vakre bilder og beskrivelser av hytter og turer I fjellet. I 2012 var hele årboken viet 52 hverdagsturer. Det ble en vakker og inspirerende bok, og er kommet i flere opplag og hittil i 2 utgaver. Det er blitt årboken med høyest opplagstall noen sinne i Turistforeningens historie. 44

45 Merkeskiltene altså en rød T, en pil og navn og nummer på turen og en QR-kode. Via QRkoden kan kart og beskrivelser hentes direkte opp på din smart-telefon. 45

46 Virker det? Dessverre har vi ikke foretatt tellinger av turgåere på så mange av de aktuelle løypene før vi etablerte 52 hverdagsturer. Vi er så vidt kommet i gang med å telle nå. Vi har riktignok gjort noen omfattende tellinger i 1997 på de mest populære løypene. Men: - Stavanger kommunes webside for 52 hverdagsturer har de høyeste antall klikk etter barnehageopptakssiden, og populariteten holder seg. - Vi observerer mer bruk av de «nye» turene, vi ser det på graden av slitasje. - Reisevaneundersøkelsene har vist at gange som transportform har økt med 30% siden 2006, folk har kommet under vær med alle de snarveiene som rutene tilbyr. - Rutene brukes aktivt av en rekke helse- og utdanningsinstitusjoner, både for fysisk og mental rehabilitering og for skolenes del til opplæring. - Vi får mange forslag til forbedring av turveiene, noe som viser at det er mange der ute som både bruker dem og er interesserte i dem. - Mange deltar i konkurransen om turistforeningens premiering av de som i løpet av året har gått mer enn 30 turer. - og vi får fortsatt finansiert videreutvikling av opplegget. 46

47 47

48 Suksesskriterier: Det finnes ingen Quick Fix - En robust visjon - Tydelig grønn struktur i kommuneplanens arealplan - Oppfølging i alle reguleringsplaner/detaljplaner - Sterkt og tydelig politisk lederskap - Engasjement og gjennomføringsevne i adm. - Det hjelper at innbyggerne etterspør resultatene - Samarbeid med frivillige organisasjoner - Det gjør heller ingenting om prosjektet ligger et satsingsområde til regjeringen - og veldig praktisk om det følger noen penger med 48

49 Uten et brennende engasjement fra politisk ledelse, administrasjon og frivillige organisasjoner, ingen turvei! Takk for oppmerksomheten 49

Hvorfor urban grønnstruktur?

Hvorfor urban grønnstruktur? Først av alt, tusen takk for at jeg får komme her, for å fortelle den fantastiske historien om sikring og tilgjengeliggjøring av grønnstrukturen i Stavanger. Jeg har jobbet i Stavanger kommune siden 1980.

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,

Detaljer

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014 BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

Tett, levende og grønn utvikling, sikring og tilrettelegging av grønnstruktur i Stavanger

Tett, levende og grønn utvikling, sikring og tilrettelegging av grønnstruktur i Stavanger Tett, levende og grønn utvikling, sikring og tilrettelegging av grønnstruktur i Stavanger SIKRING AV FRILUFTSOMRÅDER SOM VERKTØY - Sandnes 18. oktober 2017 Aina Hovden Lunde Stavanger kommune, Park og

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen

Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen Forslag )l: Kjøp av frilu-sområdet på innsiden av Lahellholmen Del av eiendommen 80/8 i Røyken kommune Drammen klatreklubb (DKK) foreslår at Røyken kommune eller OsloBorden frilucsråd kjøper opp deler

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/3173 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERT LEKEPLASS I SAGVEIENIGANGSETTING AV PROSESS FOR ERVERV ELLER BRUKSAVTALE Saksbehandler: Tone D Wabakken Arkiv: D35 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging

Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging Folkehelsekonferansen 2015 DET NÆRE FRILUFTSLIVET Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Sak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen,

Sak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen, Sak A Gauselstraen Innkommet forslag fra Pål Mitsem: Til Stavanger Turistforening v/styrets formann Jeg tillater meg å fremme følgende forslag til årsmøtet i Stavanger Turistforening i 2015. Forslaget

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

KYPROS VINTER 2013 2014

KYPROS VINTER 2013 2014 KYPROS VINTER 2013 2014 Den 26. mars kjørte vi opp i fjellene vest for Kyrenia. De ligger i den fjellkjeden som går langsetter hele nordkysten og kalles Kyreniafjellene. Her oppe ligger en borg, St. Hilarion

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32 06 83 00 eller postmottak@nesbu.kommune.no

Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32 06 83 00 eller postmottak@nesbu.kommune.no MØTEINNKALLING Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 26.01.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Det vil bli orientert

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 - Hovedprosesser i forprosjekt - Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg - Hovedelementer i avtale 02.05.2011 mellom Oslo kommune v/ Kulturetaten og C.

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Forord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015

Forord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015 Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle den kunnskapen og erfaringen som vi har fått gjennom driften av prosjektet ut i naturen, som ble innvilget av Extra Stiftelsen i 2014. Ut i naturen var

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Bad park og idrett Gardermoen 22.01.15. Park og vei. Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal STAVANGER KOMMUNE

Bad park og idrett Gardermoen 22.01.15. Park og vei. Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal STAVANGER KOMMUNE Bad park og idrett Gardermoen 22.01.15 Park og vei Leder stabsseksjonen i Park og vei Jostein Tverdal Organisering BMU Direktør Stavanger eiendom Renovasjon Utbygging Park og vei Plan og anlegg Juridisk

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

SHEFFIELD ENGLAND INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK. Av Andrea Dannemark

SHEFFIELD ENGLAND INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK. Av Andrea Dannemark INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK Av Andrea Dannemark INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD... 3 KART OVER... 3 KORT OM SHEFFIELD... 4 HISTORIE... 4 IDRETT... 4 PRAKTISK

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1 2 Risør

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Bloggen. Givertjeneste

Bloggen. Givertjeneste Etter som vi er kommet godt i gang med året, og faktisk snart begynner å nærme oss avslutningen på 2014, er det en glede å kunne melde at vi er i live! Alltid fint å kunne takke Gud for hver dag han gir

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?

Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Hvor trykker skoen Utfordringer i regionen

Hvor trykker skoen Utfordringer i regionen Fritidssamfunnet setter kysten under press. - fritidsbebyggelse- Hvor trykker skoen Utfordringer i regionen - Vidar Hansen, Arealplanlegger m.m. Gildeskål kommune Mitt utgangspunkt: Gildeskål en kystkommune

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510

Saksframlegg. Trondheim kommune. Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510 Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar statusrapporten om gjennomføringen av Sti- og løypeplanen til etterretning

Detaljer

SPANIA - BENIDORM LØPING MED INGRID KRISTIANSEN PROGRAM 15.-20.10. 2016

SPANIA - BENIDORM LØPING MED INGRID KRISTIANSEN PROGRAM 15.-20.10. 2016 SPANIA - BENIDORM LØPING MED INGRID KRISTIANSEN PROGRAM 15.-20.10. 2016 JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser arrangerer temareiser for jenter med fokus på glede, fellesskap

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Andakten ved Brit Jorun Hovin Sandvand

Andakten ved Brit Jorun Hovin Sandvand Livstegn fra Nr 2 2014 Kontaktorgan Årgang 20 Åpne arrangement: her finnes noe for alle! 16. 18. jan 2015 Kvinnehelg 1/2, taler Marit Landrø 3. 5. februar Bibelkurs, taler Anfin Skaaheim 13. 15. februar

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Leirfjord kommune for

Leirfjord kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord for 2016 2020 Fakta om n pr 01.11.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer