Arkitektkonkurranse. Juryens rapport. om utviklingen av Føyka /Elvely i Asker sentrum. 1. Forord

Transkript

1 Arkitektkonkurranse om utviklingen av Føyka /Elvely i Asker sentrum Juryens rapport 1. Forord Asker kommune, Asker Skiklubb, samt de tre grunneierne I Elvely-kvartalet, har i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund, gjennomført en begrenset arkitektkonkurranse/ byplankonkurranse for Føyka/Elvely i Asker sentrum. Området utgjør rundt 130 da og ligger like vest for dagens sentrumskjerne. Oppgaven har gått ut på å tilrettelegge for en bymessig utvikling av et område som i dag delvis er bebygget, delvis er preget av store utendørs idrettsarenaer, samt verdifulle grønnstrukturer. Den bebygde del av området er i dag svakt utnyttet, med få urbane kvaliteter. De sentrumsnære deler av området ønskes transformert til en tettere bystruktur. Føyka/Elvely er Asker sentrums viktigste utviklingsområde, med et potensial for opp mot m2 gulvflate. Området skal framstå som en naturlig utvidelse av dagens sentrumskjerne, i tett samspill med dagens sentrum, både i form og funksjon. Området skal tilrettelegges for næring, service, kultur, rekreasjon, idrett og bolig. Det skal legges særlig vekt på korte, opplevelsesrike gangforbindelser/strøksgater på tvers av Askerelva. Bebyggelsen skal på gateplan framstå som utadvendt, med spennende butikker, serveringssteder og service. Det er laget en visjon for den forestående byutviklingen: Visjon: Tett by - åpen park - idrettsglede Visjonen for Føyka/Elvely indikerer ønsket om å fortsette den urbane byutviklingen i Asker sentrum, basert på den tetthet og vitalitet som ligger i den eksisterende bystrukturen, balansert opp mot behovet for den rause byparken, der askerbøringene kan trekke seg tilbake fra den kommersielle larm, der Askerelva trylles fram, og der Føykas lange tradisjon som arena for aktivitet og idrettsglede videreforedles. Konkurransen ble utlyst i november 2010, som en begrenset konkurranse med en innledende prekvalifiseringsrunde. Det ble stilt krav til deltakerne om kompetanse innen flere fagområder, bl.a. arkitektur, byplanlegging, landskap, trafikk, byggeteknikk, økonomi. Av de 18 påmeldte team ble følgende prekvalifisert til deltakelse i arkitektkonkurransen: alt.arkitektur as Cobe ApS DARK Arkitekter AS Dyrvik Arkitekter AS LINK arkitektur AS i samarbeid med COWI AS i samarbeid med TRANSFORM ApS, Asplan Viak AS, Kragh og Berglund AS og Yngve Andrén Konsult AB i samarbeid med ACT (Active City Transformation), Rambøl Norge AS, ADEPT APS, Ebbesen Rådgivende Ingeniører AS og Bygganalyse AS i samarbeid med Østengen & Bergo landskapsarkitekter AS, Norsam AS og Civitas AS i samarbeid med Multikonsult AS 1

2 Konkurransejuryen har bestått av: Ole Jacob Johansen, varaordfører og leder av juryen Ellen Hellsten, sivilarkitekt, utpekt av NAL Ketil Kiran, sivilarkitekt, utpekt av NAL Nina Rieck, landskapsarkitekt, utpekt av NLA Hans Edvardsen, utpekt av Asker Skiklubb Svein Prytz, sivilarkitekt, utpekt av Asker skiklubb, Tor Arne Midtbø, sivilarkitekt, utpekt av Asker kommune Jurysektretær: Jan Rolland, sivilarkitekt og ansatt i Asker kommune Konkurransesekretær: NAL (Norske Arkitekters Landsforbund) Juryen har i sitt arbeid konsultert trafikkplanlegger Toril Skovli og miljøleder Lisbeth Stokke Fjeldly i Asker kommune, samt representanter for Asker Fotball Herrer. I henhold til NAL s mottaksprotokoll er alle de fem konkurranseutkastene å anse som komplette og rettidig innlevert. De fem konkurranseutkastene er gjennomgått av konkurransejuryen som konkluderer med at alle besvarelsene tilfredsstiller konkurranseprogrammets krav. Honorarer er således utbetalt. Juryens konklusjon: Arkitekter AS, i samarbeid med ACT (Active City Transformation), Rambøl Norge AS, Ebbesen Rådgivende Ingeniører AS og Bygganalyse AS. 2. Innledning Føyka og Elvely utgjør Asker sentrums primære utviklingsområde de neste år. Føyka/Elvely skal framstå som en levende, integrert bydel, med tydelige urbane kvaliteter, blandet arealbruk, utadvendte fasader, intime og vitale gater og byrom som sikrer god nærhet mellom det gamle sentrum øst for Askerelva, og det nye sentrum vest for elva. Kommuneplanen setter følgende funksjonskrav til utviklingen av området: Aktivitetspark på deler av grusbaneområdet Matcharena for fotball m.m. og en fullverdig kunstgressbane i tillegg En ringveiforbindelse rundt sentrum Grønnstrukturen, langs vassdragene og sør-vest gjennom området Ny sentrumsbebyggelse i østre del (utvidelse av dagens sentrum) Et stort parkeringsanlegg som skal fungere som innfartsparkering fra vest på dagtid Det legges særlig vekt på følgende utfordringer: Føyka/Elvely skal integreres i dagens myldrende fotgjengerstrøk i sentrum En særlig utfordring vil være å sikre nettopp kontakten og nærheten for myke trafikanter på tvers av Askerelva. Gate- og uteromsstrukturen på Føyka/Elvely skal framstå som del av den helhetlige gate-/uteromsstrukturen i sentrum. De ulike fotgjengerforbindelser skal framstå som attraktive, opplevelsesrike, hensiktsmessige, og uten vesentlige barrierer. Føyka/Elvely skal integreres arkitektonisk i dagens sentrum 2

3 De siste 20 år er det lagt ned en betydelig innsats for at Asker sentrum i sitt visuelle/ arkitektoniske uttrykk skal framstå med en helhetlig bystruktur. Det forutsettes at den nye bydelen på Føyka/Elvely avspeiler denne arkitektoniske helheten, slik at sentrum fortsatt vil framstå med en tydelig, helhetlig arkitektonisk identitet. Dette er ikke til hinder for arkitektonisk framheving av bygninger eller anlegg med en særlig funksjon eller beliggenhet, slik som for eksempel et aktivitetshus for ungdom, eller matcharenaen for fotball. Grønnstrukturen skal synes i bybildet Føyka består i dag av store idrettsarenaer, frodige grønne arealer og lokalt viktige vassdrag. Det er forutsatt opprettholdt en åpen siktakse fra Bakerløkka og vestover gjennom Føykaområdet. Askerelva og Drengsrudbekken forutsettes integrert i Asker sentrum. - Sentrumskjernen i - ligger at sentrumskjernen først og fremst skal være en arena for handel, service, kultur og opplevelse. Gateplan i all bebyggelse skal tilrettelegges for utadvendt handel og service. For øvrig skal det tilrettelegges for kontorvirksomheter og boliger. Boliger lokaliseres til områder med gode bomiljøkvaliteter. I tilknytning til matcharenaen skal det tilrettelegges for et hotell med konferansefasiliteter. Et særlig fokus på barn og unge Føyka har historisk vært en arena for barn og unge. Denne tradisjonen skal ivaretas, gjennom de ulike idrettslige anlegg og aktiviteter, men også gjennom nye, annerledes, og til dels ikkeorganiserte aktiviteter. Det kan tilrettelegges for både innendørs og utendørs samlingssteder, der barn og unge kan utfolde seg innen ulike former for kultur, hobby, lek. I direkte tilknytning til aktivitetspark og matcharena bør det således settes av et romslig, klimaskjermet aktivitetslokale som kan ivareta stadig skiftende behov. Ungdommens uformelle samlingssted skal også være møteplass for alle generasjoner askerbøringer. Et sted å se og bli sett, et sted å dele og motta informasjon i alle former, et sted et sted som skal bidra til å forme morgendagens Asker. Dette stedet bør være et lokale som kan samspille med aktivitetsparken og matcharenaen/idrettsarenaen. M est mulig aktivitet på idrettsanleggene Følgende anlegg og fasiliteter skal innpasses: Føyka Stadion, matcharena for fotball, basert på Norges Fotball Forbunds arenakrav. Treningsbane med Kunstgress og flomlys. Klubblokaler/sosial møteplass for Asker Skiklubb. I tillegg ønskes vurdert om treningsbanen kan kombineres med friidrettsstadion med 6 løpebaner, og om det kan innpasses ytterligere fotballarealer for barn og unge. Matcharenaen skal lokaliseres og utformes slik at den kan kombineres med annen bruk enn fotball. Det kan være annen idrettsaktivitet, og det kan være andre kulturarrangementer, messer etc. Trafikksystemet skal være allsidig og robust Det skal opprettholdes et ringveisystem rundt Asker sentrum som skal tilrettelegges for buss, bil og sykkel. Et parti av ringveisystemet skal legges over Føyka/Elvely og vil samtidig 3

4 betjene dette området. Ringveisystemet skal gis en gatekarakter. Det kan vurderes om deler av veisystemet skal legges i tunnel/kulvert. Parkering skal fortrinnsvis skje i parkeringskjellere. I tillegg skal det etableres et innfartsparkeringstilbud på Føyka (under bakken), i størrelse 1000 biloppstillingsplasser. Det skal vurderes om innfartsparkering kan kombineres med arenaparkering tilknyttet idrettsanleggene og parkering til handelsvirksomhetene. Føyka/Elvely skal være økonomisk realiserbar, i ett eller flere byggetrinn Konkurranseområdet består av ulike, selvstendige grunneiere/gårdeiere. Planene for Føyka/Elvely må derfor kunne gjennomføres trinnvis. Det må være en logisk sammenheng mellom det enkelte byggetrinn og behovet for infrastruktur knyttet til dette byggetrinnet. Konkurransearrangørene forventer at realisering av tomteverdier skal gi grunnlag for gjennomføring av planene. Av denne grunn er det nødvendig at man i utviklingen av planforslagene har et aktivt forhold til kostnadssiden for gjennomføring av utbyggingen. Det er nødvendig at konkurransedeltakerne gjennom kostnadsoverslag og analyser synliggjør sammenhengen mellom utgiftssiden og inntektssiden i prosjektet, basert på dagens enhetspriser. 3. Juryens generelle vurdering Besvarelsene som er levert er omfattende og gjennomarbeidete, og i all hovedsak gjør de godt rede for de valg og prioriteringer som løsningene bygger på. Ingen av deltagerne har svart fullt ut på alle spørsmålene og utfordringene i programmet. Men sett under ett belyser de fem besvarelsene utfordringene og potensialet ved en utbygging på Føyka/Elvely, og det foreliggende prosjektmaterialet gir et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Juryen vurderer derfor konkurransen som vellykket. Programmet angir en del problemstillinger/temaer som representerer særlige utfordringer ved oppgaven som skal løses. Én av juryens utfordringer i en kompleks byplankonkurranse som denne, er å vurdere besvarelsene opp mot disse enkelttemaene samtidig som hensynet til helheten blir ivaretatt. Juryens vurdering må nødvendigvis basere seg på en tematisering av viktige aspekter, ved byutvikling generelt og ved den aktuelle planleggingsoppgaven. Men like lite som en byplan kan forstås som en sum av isolerte fragmenter, kan juryeringen reduseres til en diskusjon om enkeltstående temaer. For eksempel kan ikke integreringen av konkurranseområdet i det eksisterende sentrum diskuteres uavhengig av trafikkløsninger eller diskusjonen om programmer/funksjoner. På samme måte er hensynet til barn og unge mer enn et særtema; det må ligge som en underliggende premiss i vurderingen av alle temaer ved området. 3.1 Byplan/idé for utforming av bebyggelsen Aktivitetsparken er én av de særlige utfordringene som er tematisert i programmet. Deltagernes forslag til svar på denne utfordringen, reflekterer etter juryens oppfatning ulike måter å betrakte byen på. Tre av prosjektene viser aktivitetsparken bokstavelig som en park. Tett på og Ask i elveføyk legger den sentralt i det nye byområdet, mellom de nye byggeområdene og som en forlengelse av Bakerløkka. Rendezvous Asker legger sin aktivitetspark nord for bebyggelsen opp mot Gamle Drammensveien og vis a vis Bakerløkka. I alle disse tre besvarelsene blir aktivitetsparken et eget element som ligger 4

5 utenfor, mellom og inntil bebyggelsen og som et tilskudd til og forskjellig fra sentrums øvrige byrom. De to siste besvarelsene, In the loop og Norges sunneste by, viser en annen måte å tenke på, og denne måten gjenspeiler etter juryens mening en annen oppfatning om byens sentrum. De legger ikke de aktivitetene som skal utgjøre Aktivitetsparken, til egne avgrensete soner, men plasserer dem ut i byens ordinære gate- og plassrom, eksisterende og nye; de gjør hele sentrum til en aktivitetspark. Dette er etter juryens oppfatning en spennende innfallsvinkel og en fruktbar strategi for utvidelsen av Asker sentrum. Strategien tar som utgangspunkt at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom for eksempel handel som byaktivitet betraktet - og den programmerte aktivitetsparken. Den tradisjonelle disponeringen av byens gater og plasser, som henviser den typen aktiviteter som utgjør aktivitetsparken til egne atskilte områder, forteller bare om hvilke brukergrupper som har hatt herredømmet over og hegemoniet i byen. In the loop og Norges sunneste by skal foregå i den ordinære byveven og understreker dermed det demokratiske ved byen. Juryen slutter seg til den grunnholdningen som ligger til grunn for de to forslagene, og peker på at begge løsningene særlig tilgodeser og ivaretar hensynet til barn og unge, som tradisjonelt har hatt få arenaer i sentrum. In the Loop og Norges sunneste by tenker mye likt og viser begge en sterk innlevelse i byens aktiviteter og tilhørende organisering. Det er imidlertid en vesentlig forskjell på de to. Norges sunneste by Kulturhuset og Matcharenaen, og inkluderer også idrettsanleggene i sin aktivitetspark. In the loop går et skritt videre og supplerer den samme aksen med en rundløype, en loop, som omfatter hele sentrum og knytter sammen fire tyngdepunkt; Kulturhuset/Bakerøkka(1) og Asker Torg (2) i det Askerelva, og en større plass foran Matcharenaen(4), der de også har plassert Innbyggertorget. In the loop oppnår med dette grepet både en enda større grad av integrering av de ulike byfunksjonene og en nærmest sømløs sammenfletting av de to delene av sentrum på tvers av Askerelva. De tre andre forslagene greier ikke på samme måte å føye den nye bydelen sammen med det eksisterende sentrum, og de innfører også en tydelig deling av den nye bebyggelsen; et område for boliger i nord, og næring plassert i sør. I besvarelsene Ask i elveføyk og Tett på er disse to områdene adskilt av aktivitetsparken, som i Ask i elveføyk er en forlengelse av Askerparken. Konsekvensen er at den nye bebyggelsen mer får karakter av å være to atskilte prosjekter enn av en utvidelse av Asker bysentrum. I begge prosjektene er den nye bebyggelsen godt organisert og formet, men som helhet vil det nye byområdet mangle den intensiteten og funksjonsblandingen som er blant de viktigste kjennetegnene på et levende sentrum. Det viser seg for eksempel ved at prosjektene har relativt korte strekninger med tosidige bygater. Rendezvous Asker konsentrerer for så vidt sentrumsbebyggelsen. Men den nye sentrale gata, i rett forlengelse av Bankveien, innfører etter juryens oppfatning et funksjonelt og strukturelt skille. Og med stadionanlegget som et dominerende fondmotiv ved enden av gata, får den nye bebyggelsen en struktur der både den aksiale ordenen og bygningenes dimensjoner står i skarp kontrast til den gamle sentrumskjernen. In the loop og Norges sunneste by skaper en tett bystruktur med et nett av tosidige bygater, overlappende funksjoner og blandete programmer, som etterspurt i programmet. Dette er i 5

6 tråd med de prinsippene som har styrt utviklingen av det eksisterende sentrum gjennom de siste årenes ulike plangrep og prosjekter. De bygger dermed videre på identiteten til det eksisterende bysentrum, og de illustrerer samtidig at sammenhenger i bystrukturer vel så mye er et spørsmål om en kontinuerlig veksling i og overlapping av programmer som å etablere siktakser og gjenkjennelige bygningsstrukturer. Det er kontinuiteten i de menneskelige aktivitetene, og den funksjonelle integreringen det skaper, som blir det sterkeste limet mellom de to delene av sentrum. In the loop er etter juryens oppfatning det prosjektet som har presentert det beste forslaget til tyngdepunktene vil skape en spennende sekvens av forskjellige byrom, og den bidrar til å aktivisere hele sentrum på en måte som ingen av de andre forslagene. Samtidig har forfatterne av forslaget presentert kvartaler og bygningskropper som virker fornuftige med tanke på de funksjoner de skal romme, og som har dimensjoner som oppfattes som riktige i et bysentrum som Asker. Juryen mener at den idéen for utvidelsen av Asker sentrum som er presentert i besvarelsen In the loop bør legges til grunn for det videre planarbeidet. Idrettsanleggene på Føyka har en viktig posisjon i Asker, og nærheten til sentrum har alltid vært vurdert som et aktivum. Koblingen mellom det nye sentrumsområdet og idrettsanleggene, og i særdeleshet den nye Matchbanen, har vært et sentralt tema i vurderingen av konkurranseforslagene. I besvarelsene In the loop og Norges sunneste by er idrettsanleggene koplet til den sekvensen av byrom som utgjør aktivitetsparken. Byrommet foran matcharenaen blir på den måten både et selvstendig element i byen og en entré til stadion. I begge prosjektene er dette byrommet fylt med flere forskjellige aktiviteter. Dermed legges det til rette for et møte mellom den organiserte sporten (fotball) og den uorganiserte idretten/leken som blir en ytterligere forsterkning av den tanken om sammenflettete funksjoner/aktiviteter som er prosjektenes bærende idé. De tre andre besvarelsene, Tett på, Rendezvous Asker og Ask i elveføyk, legger bebyggelsen tettere opp mot stadion. Rendezvous Asker er mest konsekvent i og med at fondbygningen i enden av Parkveien, med hotell og klubbhus, samtidig danner den fjerde veggen i et fullstendig lukket stadionanlegg. Foran bygningen er det avsatt rikelig med plass til nødvendig trafikk, også nedkjøring til ringveikulverten. Juryen antar at intensjonen er at arealet foran stadion skal fungere som et byrom. Det er imidlertid vanskelig å se at det kan få de kvaliteter som er nødvendige for at det skal kunne fungere slik. Ask i elveføyk og Tett på viser lignende løsninger, og felles for de tre forslagene er at ringveien, enten den legges i kulvert eller på bakken, vil forsterke opplevelsen av et skille mellom idrettsanleggene og sentrum for øvrig. In the loop forsterker betydningen av byrommet foran idrettsanleggene ved å legge innbyggertorget ut mot plassen. Innbyggertorgets særegne program tilsier etter juryens mening en frittstående, selvstendig bygning. Besvarelsen Norges sunneste by har det beste forslaget til utformingen av selve bygningen. Kombinasjonen av åpne og lukkete nivåer, som gjør at grensen mellom inne- og uteaktiviteter kan variere og skifte karakter, er en videreføring av den tenkingen som ligger til grunn for utarbeidelsen av byplanen. Juryen mener imidlertid at bygningen bør lokaliseres i tilknytning til eller i nærheten av idrettsanleggene, som i prosjektet In the loop. 6

7 Norges sunneste by har vist den beste løsningen for overgangen mellom byrom og arenaen, og for arenaen som selvstendig arkitektonisk element. Trappearrangementet formidler ikke bare høydeforskjellen mellom byen og banen. Det virker samtidig som en fortsettelse av byrommet på en måte som både gir økte bruksmuligheter og skaper forventning om noe ekstraordinært. Løsningen greier å tolke overgangen mellom den tette byen og idrettsparken på en måte som respekterer kvalitetene i de to situasjonene, og samtidig skaper nye kvaliteter i møtet mellom dem. I In the loop er denne overgangen mer uklar. Nivået fra byrommet er ført direkte videre ut i idrettsparken der matcharenaen er formet som en skål, omkranset av tribuner i terrenget. Det er et vakkert landskapelig grep, men det nedtoner betydningen av Matcharenaen som selvstendig element i byplanen. Juryen mener at planleggingen av overgangen mellom sentrum og idrettsanleggene bør ta utgangspunkt i den løsningen som er presentert i Norges sunneste by. Med en videre bearbeiding av trappearrangementet, både funksjonelt og formalt, vil det foreslåtte byrommet kunne realisere ambisjonen om å integrere idrettsanleggene på Føyka i det tradisjonelle sentrum, og det vil kunne utvikles til ett av Askers mest attraktive møtesteder. Juryen anbefaler at den videre bearbeidingen av Innbyggertorget bygger på forslaget til Norges sunneste by, men at bygningen plasseres i tilknytning til det nevnte byrommet, slik det er foreslått av In the loop. I en eventuell videre bearbeiding, må det godtgjøres at det er mulig å avvikle busstrafikken til stadion før og etter kamper. Alternativt må denne trafikken organiseres andre steder. Grønnstruktur og idrettsanlegg Askerparken, Askerelva og Drengsrudbekken setter i dag sitt preg på Føyka/Elvelyområdet. Den tette og frodige vegetasjonen, vassdragene og utsikten mot de skogkledde åsene i vest gir området et naturpreg, og bidrar dessuten til å gi området en identitet som danner en virkningsfull kontrast til den tette bebyggelsen i sentrum øst for Askerelva. Juryen ser det som en målsetning å utvikle en multifunksjonell og velfungerende grønnstruktur som er synlig, har høy kvalitet, er tilgjengelig og har et aktivitets- og rekreasjonstilbud til alle brukergrupper. Den bør utvikles til et strukturerende, romdannende og formdannende element. De fem forslagene ivaretar i all hovedsak disse målsetningene, men på forskjellige måter og i ulik grad. Ask i elveføyk anlegger en bypark som et sammenbindende ledd mellom Askerparken og Bakerløkka og skaper på den måten et sammenhengende grøntdrag. Grønnstrukturen blir på denne måten et sentralt element i Asker sentrum, men juryen mener løsningen medfører en uheldig deling av det nye sentrumsområdet. Tett på foreslår en tilsvarende bypark, på samme sted, men forbindelsen mellom denne og Askerparken er brutt av bebyggelsen langs matcharenaen. Også de andre forslagene avgrenser Askerparken av den nye bebyggelsen på Føyka, men fragmenter av grønnstrukturen føres likevel videre inn i sentrum ved at vegetasjon og kanaliserte bekkeløp trekkes gjennom gateløpene. Etter besvarelsene å dømme, har det vært vanskelig å ivareta den siktaksen fra Bakerløkka til Oreholtet som var etterspurt i programmet. Ask i elveføyk er det forslaget som kommer nærmest, men besvarelsen illustrerer at det medfører uheldige konsekvenser for den overordnete bystrukturen å innpasse den etterspurte siktaksen. Juryen har ikke lagt vesentlig vekt på dette og mener at kontakten mot vest kan ivaretas på andre måter, for eksempel ved gløtt ut i landskapet eller sikt til attraksjoner og hendelser langs gateløp og plasser. 7

8 Askerelva er ryggraden i den blågrønne strukturen i byen, og den har en særlig betydning fordi den markerer avslutningen på dagens sentrum. Konkurrentene viser i hovedsak to tilnærmingsmåter. Rendezvous Asker, og i noe mindre grad Norges sunneste by, artifiserer elveløpet og gjør det til et parkmessig byelement. De tre øvrige besvarelsene lar elva beholde sitt naturpregede løp, noe juryen mener er en riktig strategi. Drengsrudbekken er mindre tilstedeværende enn Askerelva, men den er et viktig element i det naturdraget som avgrenser Føyka mot sør. Dette tilsier etter juryens mening at også den må få bevare mest mulig av sitt naturlige forløp og ikke urbaniseres, slik Rendezvous Asker og til dels In the loop foreslår. Det hindrer ikke at det kan foretas mindre justeringer der bekkeløpet møter sentrumsbebyggelsen, slik Tett på og Norges sunneste by har vist. Askerelva og Drengsrudbekken bør i størst mulig grad få beholde sitt preg som naturelementer, men det kan tillates en mer bymessig opparbeidelse på kortere strekninger og spesielle punkter. For Askerelvas vedkommende er det viktigere å legge til rette for at elvebredden kan tas i bruk til noen av de aktivitetene som inngår i aktivitetsparkens program enn å stramme opp og urbanisere elvekantene. Idrettsanleggene er en del av grønnstrukturen på Føyka. Juryen mener det er avgjørende at de også etter utbyggingen skal være integrert i parkområdet, i tråd med Føykas særegne tradisjon, som en arena for aktivitet og idrettsglede som er tett knyttet opp mot sentrum og det øvrige bylivet. Men samtidig må anleggene formes slik at de tilfredsstiller de kravene som følger spill i Eliteserien. Utformingen av Matchbanen er nøkkelen. Banen må ha en bestemt størrelse, og den må ha tribuner som rommer et visst antall tilskuere, en del av dem under tak. Matcharenaen er også bindeleddet mellom byen og Askerparken, og den må plasseres og planlegges slik at legger seg naturlig i det stigende terrenget fra byens nivå og til de høyereliggende områdene av parken i vest. Forslagene viser ulike løsninger for innpassingen av idrettsanleggene i grønnstrukturen. I besvarelsen In the loop er matcharenaen fullstendig underordnet og gjort til en del av landskapet, med sitt nedsenkete tilskueramfi. Rendezvous Asker går til den andre ytterligheten og lukker banen fullstendig inne med tribuner. Ask i elveføyks rettlinjete organisering av banene danner en overordnet struktur som kontrasterer grøntområdets uregelmessige karakter og skiller idrettsanleggene fra parken. Tett på innlemmer på sett og vis banen i byen ved å legge bebyggelse på sørsiden av den. Det forslaget som har greid balanseringen mellom hensynet til matcharenaen som toppidrettsanlegg og parkelement for breddeidrett og aktivitet best, er etter juryens oppfatning Norges sunneste by. Atkomsten til Matcharenaen er formet som en fortsettelse av bygulvet, og banen har fått en spektakulær tribune på nordsiden som rommer klubblokaler og garderober. Plasseringen av tribunen, i skråningen mot villaområdet i nord, viderefører Føykatradisjonen, og det gressdekkete hvelvete taket vil skape den ønskete intimiteten for tilskuerne, som i tillegg vil ha fri utsikt over Askerdalen i sør. Norges sunneste by er også ett av tre forslag som har utnyttet arealet under Matcharenaen til kommersielle virksomheter. En slik løsning, en handelspark, er en finansiell forutsetning for stadionutbyggingen. Men handelsarealet bør begrenses til én etasje. Norges sunneste by har foreslått to etasjer, med parkering og handel, og resultatet er at banen blir liggende for høyt. Med bare én handelsetasje, vil banen legge seg på et nivå mellom byen og treningsbanen, og det kan bygges tribuner i et naturlig amfi i skråningen i vest. 8

9 Konkurransen har vist at Føyka bør forbeholdes fotball. Blant annet Norges sunneste by illustrerer med sin løsning at et fullverdig anlegg for friidrett vil ta for mye plass og vil komme i konflikt med den grønne overgangen/buffersonen mot villaområdene i vest. Det er heller ingen god løsning å splitte opp friidrettsanleggene slik også Tett på har foreslått, selv om det er åpnet for det i programmet. Etter sin gjennomgang av de leverte forslagene, mener juryen at arbeidet med en reguleringsplan for Føyka/Elvely bør basere seg på den organiseringen av bebyggelsen og byrommene som In the loop har foreslått. Koblingen mellom byen og idrettsanleggene skjer med etableringen av et av de nye byrommene i loopen, der Innbyggertorget, som en bearbeiding av forslaget i Norges sunneste by, er et vesentlig element. Matcharenaen er løftet opp over bygulvet og møter byrommet i et trappearrangement, der det også er atkomst til et handelstorg under banen. Videre mot vest arronderes terrenget til et naturlig tilskueramfi for matcharenaen, og i skråningen mot nord bygges den nye overdekkete hovedtribunen på Føyka. Basert på disse hovedtrekkene, vil Asker by kunne utvikles til et kompakt, sammenhengende og velfungerende sentrum der idrettsanleggene og Askerparken viderefører Føykas tradisjon som en sentrumsnær arena for aktivitet og idrettsglede. 3.2 Trafikale forhold og parkering Asker sentrum er bygget opp rundt Asker stasjon som knutepunkt. Gradvis har biltrafikken til og forbi sentrum økt, og veisystemet rundt sentrum har vært gjennom store endringer. I 1962 ble riksveitrafikken ledet utenom sentrum, da dagens E18 bro ble bygget. I slutten av 70-årene ble den lokale gjennomgangstrafikken gjennom sentrumskjernen fjernet ved bygging av Lenken-broen. I dag ser vi imidlertid at belastningen på den lokale ringveien rundt Asker sentrum tidvis er sprengt, delvis som følge av et stadig ekspanderende sentrum, men primært som følge av at fjerntrafikk (trafikken E18-Røykenveien) og lokal ringveitrafikk presses sammen i rundkjøringen Bleikerveien/Drammensveien ved den østlige avkjøringen fra E18. Dette problemet vil forhåpentligvis finne sin løsning når E18 legges om forbi Asker sentrum, da det i denne sammenheng også forutsettes at krysset mellom E18 og Røykenveien skyves østover fra Asker sentrum. E-18 prosjektet ligger i Oslopakke 3 som har en tidshorisont fram til Ved omlegging av E-18 og Røykenveien vil belastningen på ringveisystemet rundt sentrum avta. Trafikkmengden som etter dette blir igjen på Kirkeveien i overskuelig framtid, er ikke større, selv etter utbygging av Føyka/Elvely, enn at Kirkeveien kan etableres som en bygate over Føyka. De fem forslagsstillerne har tilnærmet seg de trafikale utfordringer på ulik måte, og de viser alle ulike vei- og gateløsninger. Juryen er av den oppfatning at ingen av forslagene overbeviser, hverken i analyse eller løsninger. Imidlertid gir de fem forslagene til sammen et verdifullt bidrag til diskusjonen om det framtidige vei- og trafikksystem rundt Asker sentrum, og det kan hentes ut mange gode enkeltidéer fra forslagene, idéer som vil kunne benyttes i det videre planarbeidet. Det er kun to av prosjektene, Norges sunneste by og Ask i elveføyk som har lagt en grundigere trafikkberegning til grunn for sine trafikale resonnementer. Begge viser til at Føyka/Elvely utbyggingen i seg selv vil generere en trafikkbelastning på rundt 7000 kjøretøyer ÅDT. Begge forslagsstillerne antyder imidlertid en forskyvning av gjennomgangstrafikk over til de øvrige deler av ringveisystemet, slik at ÅDT gjennom Føyka etter utbygging ikke vil vokse vesentlig 9

10 utover dagens kjøretøyer. Juryen finner disse beregningene logiske og legger dem til grunn for egne vurderinger. Til tross for likeverdige trafikkberegninger anbefaler de to forslagsstillerne, Norges sunneste by og Ask i elveføyk, ulike trafikale løsninger. Norges sunneste by legger til grunn at et ringveisystem, i form av en bygate over Føyka, må suppleres med en tunnel/kulvert under bakken. Ask i elveføyk holder fast ved at en godt dimensjonert bygate vil ivareta det trafikale kapasitetsbehov. Juryen mener det er god grunn til å anta at trafikkbelastningen over Føyka vil være så vidt begrenset at veien kan utformes som en bygate, slik 4 av de 5 forslagene viser. Skal dette bli en tilfredsstillende løsning for sentrumsmiljøet og de myke trafikanter, må gata utformes slik at bilene må bevege seg med lav hastighet. Dette oppnås bl.a. gjennom gateutforming, kurver, kryss, opphøyde gangfelt og andre fartsreduserende virkemidler. Løsninger som viser bygater med tosidig bebyggelse ivaretar dette hensyn best, slik som Norges sunneste by og In the loop. Samtidig er det grunn til å anta at det trafikale presset på lokalveisystemet i og rundt Asker sentrum vil øke jevnt i årene som kommer, som følge av den kraftige sentrumsveksten. Det er derfor nødvendig å sikre muligheten for engang i framtiden å forsterke ringveisystemet rundt sentrum med en veiløsning som ikke forstyrrer sentrumsmiljøet. Juryen vil derfor anbefale at det anvises en framtidig omkjøringsmulighet utenom bystrukturen, f.eks. en tunnel/kulvert løsning under Føyka området. Både Norges sunneste by og Rendezvous Asker viser slike løsninger. Også forslaget Tett på viser en omkjøringsvei, mellom Drammensveien og Gml. Drammensvei helt vest i konkurranseområdet. Juryen vil imidlertid påpeke utfordringene som ligger i å integrere en slik framtidig ringvei i bebyggelsen på Føyka/Elvely. Løsninger som Norges sunneste by og Rendezvous Asker har foreslått, innebærer at deler av det framtidige veianlegget må bygges i en tidligfase, i tilknytning til matcharena og/eller annen bybebyggelse. Selv om Norges sunneste by viser gode løsninger for bruk av de aktuelle kulvertanlegg også i en eventuell tidligfase, kan slike integrerte løsninger medføre både kostnadsmessige og praktiske belastninger, både i forhold til gjennomføringen av matcharenaen/bebyggelsen og veianlegget, enten dette skjer samtidig eller i ulike faser. De ulike forslagene tydeliggjør hvilke utfordringer som ligger i å finne gode trafikale løsninger nord i planområdet, i møtet mellom Kirkeveien, Semsveien og Gml. Drammensvei. Løsningen i dette området krever detaljert bearbeiding av traséene, både i horisontal- og vertikalplanet. Etter juryens oppfatning har både Tett på, Norges sunneste by og Ask i elveføyk lagt ned et betydelig planleggingsarbeid for å finne løsninger som bør tas med i det videre planleggingsarbeidet. Juryen har tro på en kryssløsning mellom den nye gata over Føyka og Gml. Drammensvei som heves i forhold til dagens terreng. Denne terrenghevingen vil kunne føres videre inn på Føyka og utnyttes i byutviklingen. Alle forslagene vil kunne ivareta generelle krav til gang- og sykkeltrafikk, bussframkommelighet og varelevering. Løsningene er imidlertid svært ulike, og med ulike kvaliteter. Varelevering er en logistisk utfordring i bymessige sammenhenger. Småvirksomheter kan med fordel betjenes direkte fra gata, men større virksomheter må ha egne varemottak. Dette har forslagene i det alt vesentlige tatt hensyn til, men temaet må bearbeides i det videre 10

11 planarbeidet. Juryen vil også påpeke at forholdet mellom de ulike grupper myke trafikanter har vært lite påaktet i konkurranseforslagene. Alle forslagene har ivaretatt parkeringsbehovet. Norges sunneste by løser dette med fire ulike parkeringshus, strategisk plassert i ytterkant av byen. De øvrige forslagene viser ulike former for kjellerparkeringsanlegg, spaltet opp i flere anlegg basert på kvartalsstrukturen, eller samlet i ett fellesanlegg, slik In the loop foreslår. Juryen er overbevist om at parkering primært må løses som kjellerparkeringsanlegg. Arealer over bakken er for verdifulle til parkering. Parkeringshus kan dessuten være problematiske å integrere i den levende småbystrukturen. Det finnes flere store kjellerparkeringsanlegg i Asker sentrum i dag, og disse fungerer tilfredsstillende. For øvrig vil juryen bemerke at større, mer samlede parkeringsanlegg, slik In the loop har foreslått, normalt fungerer mer fleksibelt for brukeren. Parkeringsanleggenes utforming og lokalisering vil imidlertid også måtte tilpasses en etappevis utbygging av områdene. Juryen vil anbefale at man i den videre planprosessen tenker grundig gjennom plasseringen av parkeringsanleggene, da det av hensyn til byens vitalitet, vil være ønskelig i størst mulig grad å lede de parkerende ut i bygatene før de forsvinner inn i butikker og idrettsanlegg. Ved å sette sammen de gode idéene fra de ulike forslagene, er juryen av den oppfatning at det skal være mulig å skape en trafikalt velfungerende byplan for Føyka/Elevely. 3.3 Gjennomføringsmulighet og økonomi For gjennomføringen av en framtidig plan for Føyka/Elvely er det helt avgjørende at planen kan deles opp i og realiseres i håndterbare utbyggingsetapper. Etappene må hver for seg danne separate økonomiske enheter, og det bør fortrinnsvis ikke være interne bindinger mellom de enkelte etappene. Videre bør etappene kunne bygges ut uten at det samtidig forutsetter bygging av infrastruktur som ikke direkte betjener det aktuelle byggetrinnet. Matcharenaen må betraktes som et eget byggetrinn. Den kan være det første som blir bygd, og finansieringen kan ikke gjøres avhengig av utbygging av andre deler av planområdet. Det ligger derfor som en forutsetning at stadion finansieres av en kommersiell utbygging i direkte tilknytning til anlegget, fortrinnsvis et handelsareal under banen. Tre av besvarelsene har presentert en slik løsning. De to andre prosjektene kan tilpasses denne økonomiske betingelsen, med større eller mindre konsekvenser for det plangrepet som er presentert. Rendezvous Asker og Norges sunneste by har lagt ringveien i kulvert/tunnel under stadion. Kulverten må bygges samtidig med stadion, men det er usikkert om det på det tidspunktet stadion skal bygges finnes andre utbygginger som kan (del)finansiere denne delen av ringveien. De presenterte prosjektene viser også at løsningen legger bindinger på utnyttelsen av arealet under arenaen og dermed reduserer inntektspotensialet. Det er også ønskelig at Matcharenaen kan bygges samtidig som dagens kunstgressbane kan benyttes til ligaspill. Tett på er det eneste prosjektet der den nye Matcharenaen er plassert så langt øst at en slik samtidighet er mulig. Konsekvensen av plasseringen er imidlertid at det blir mindre areal til annen byutvikling, og Tett på er da også den besvarelsen som har presentert det laveste kvadratmetertallet. Når man tar i betraktning det arealet som er nødvendig for å etablere og drifte en byggeplass, er det etter juryens vurdering ikke 11

12 sannsynlig at det kan spilles toppfotball på Føyka samtidig som det bygges en ny Matcharena uten at det får uønskete konsekvenser for den samlete utbyggingen på Føyka. Konkurranseområdet er delt i to delområder, Føyka og Elvely. Det er usikkert om grunneierne på Elvely vil være med i realiseringen av sentrumsutvidelsen på Føyka-siden, og når eiendommene i så fall vil bli transformert. Samtidig hviler det store infrastrukturkostnader på Føyka-delen, og utbyggingspotensialet her må maksimeres. Det er derfor helt avgjørende at utbyggingen på Føyka skjer ut fra en plan som kan fungere selvstendig, uten Elvely, og at gjennomføringen av planen ikke forutsetter endringer i eiendomsstrukturen. I praksis betyr det at den vestre armen av Kirkeveien, forbi Elvelykvartalet, må ligge i sin nåværende posisjon. I besvarelsene In the loop, og Tett på kan Føyka bygges ut uavhengig av Elvelykvartalet. Norges sunneste by og Ask i elveføyk forutsetter en mindre justering, men etter juryens oppfatning vil ikke prosjektene svekkes eller endres nevneverdig av en eventuell omarbeiding som tar hensyn til de eksisterende eiendomsgrensene. Forslagstillerne bak Rendezvous Asker derimot bygger sitt konsept på at Kirkeveien erstattes med en ny gate i direkte forlengelse av Bankveien. Planen forutsetter med andre ord en radikal justering av eiendomsstrukturen på Elvely for å kunne realiseres, og konseptet vil falle fra hverandre dersom denne justeringen ikke kan gjennomføres. I sin kostnadsvurdering har juryen lagt til grunn de løsningene som forslagsstillerne har presentert for gater, kryss/rundkjøringer, broer og kulverter/tunneler, i kombinasjon med tradisjonelle opparbeidelseskrav for overflater i bymessige strøk. Også omfanget av kultivering av grønnstruktur og vassdrag er vurdert. Vurderingen av inntektene tar utgangspunkt i de tallene som er oppgitt konkurransegrunnlaget og det arealet som konkurrentene har oppgitt i sine besvarelser. Rendezvous Asker er det prosjektet som forutsetter de mest omfattende infrastrukturtiltakene, og kostnadene er anslått til omtrent tre ganger så mye som gjennomsnittet av de øvrige fire besvarelsene. I motsatt ende av skalaen finner vi Ask i elveføyk som har den klart enkleste og rimeligste infrastrukturen. Ved vurderingen av inntektspotensialet er en eventuell kommersiell utbygging i tilknytning til idrettsanleggene holdt utenfor. Forslagene gir svært forskjellig potensial for utbygging. Fire av prosjektene gir en samlet utbygging på mellom og kvm, mens det fjerde, Rendezvous Asker, har en plan som åpner for hele kvm. Som det er gjort rede for over, skyldes det for en stor del at forslagstillerne har flyttet idrettsanleggene et stykke vestover og således fått mer tomt til ordinær byutvikling. Juryen mener imidlertid at en slik justering av grensen mellom byen og idrettsanleggene ikke kan anbefales. Ikke bare fordi det gjør det nær sagt umulig å bruke noen del av anleggene i byggeperioden, men mest fordi idrettsanleggene og Askerparken også på lang sikt vil få begrensete brukskvaliteter. Ved en vurdering av inntektspotensialet bør man i tillegg til det samlete arealet også ta i betraktning arealenes kvalitet, for eksempel med tanke på hensyn på lysinnfall og arealenes egnethet for de aktuelle formålene. Juryen har imidlertid i denne sammenhengen ikke hatt anledning til å gå dypere inn i denne problemstillingen. De overslagene juryen har foretatt viser at selv om Rendezvous Asker gir det høyeste inntektspotensialet på grunn av flest antall kvadratmeter, så er prosjektet blant de minst 12

13 lønnsomme; fordi kostnadene er så uforholdsmessig mye høyere enn i de andre prosjektene. Igjen ligger Ask i elveføyk i den andre enden av skalaen. Prosjektet medfører relativt små kostnader til infrastruktur, og det er også blant dem som gir størst inntektspotensial, på tross av et lavt antall utbygde kvadratmeter. Årsaken er en gunstig fordeling mellom boliger og næring. Prosjektet In the loop hører med blant de rimeligste med tanke på utbygging av infrastruktur, og det er det prosjektet som, bortsett fra Rendezvous Asker, har det høyeste utbyggingspotensialet. Men likevel gir In the loop vesentlig dårligere inntjening enn Ask i elveføyk. Årsaken er at boligene utgjør mindre enn en tredel av utbyggingsvolumet, vesentlig mindre enn prosentandelen angitt i konkurranseprogrammet. I sin vurdering av prosjektenes økonomiske potensial, har juryen ikke bare sett på de tallene som kommer ut av teoretiske regnestykker. Den har også vurdert hvilke muligheter de enkelte prosjektene gir for tilpasninger og justeringer for å optimalisere økonomien uten at det idémessige innholdet forringes. For In the loops vedkommende vil for eksempel økonomien bedres vesentlig dersom den såkalte Skrentbebyggelsen omarbeides til å romme flere boliger. Det næringsarealet som fjernes, kan erstattes av et handelssenter under Matcharenaen. En slik omarbeidelse vil ventelig gi noen færre kvadratmetre, men inntjeningen likevel bli bedre. 4. Juryens individuelle vurdering 4.1 Tett på Kort beskrivelse: opp til sentrum som mulig, og at idrettsgleden skal skape liv i sentrum. Dette oppnås ved å legge ny matcharena der friidrettsarenaen ligger i dag, og således gi fra seg minst mulig av dagens idrettsareal til byutvikling. Ny bebyggelse fortettes i hovedsak rundt Bankveien og nye Kirkeveien som er foreslått reetablert på vestsiden. På Føykasiden av Bankveien utgjøres sentrumsutviklingen i stor grad av bolig med noe forretning, mens det på Elvelysiden er foreslått forretning og kontor. Mellom de to områdene lokaliseres hotell, innbyggertorg og Kulturhuset. Det er foreslått at Asker bygdeby, med korte sosiale avstander (ref. forslagstiller). Parken langs Askerelva er det viktigste offentlige rom og den sentrale møteplass i prosjektet s til en dam ved den nye Elveparken, som mot vest og en park mot øst der det er åpne plener som innbyr til aktiviteter. Både oppstrøms og nedstrøms har Askerelva beholdt sitt naturlige løp med frodig kantvegetasjon på begge sider. Hagaløkkveien langs elva stenges, og det legges til rette for aktiviteter langs fasadene mot øst. Drengsrudbekken følger sitt løp i dalbunnen med tett og frodig vegetasjon på begge sider. Bekken hentes opp fra under bakken ved Matcharenaen og går i kanal langs Bankveien til Askerelva. Idrettsanleggene inngår som en del av grønnstrukturen i øst, bortsett fra deler av Matcharenaen som avgrenses med harde/grå flater på tre sider. Arenaarealet utnyttes maksimalt med bebyggelse under og rundt banen med intensjon om å være et viktig 13

14 arkitektonisk element i byen. Arenaprogrammet skal være med på å støtte opp om de øvrige funksjonene. Forslagsstiller anbefaler at ringveien gjennomføres som en bygate gjennom den nye bydelen. Gatenettet forlenges inn i Elvelyområdet og knyttes sammen med gatestrukturen inne i sentrum. I krysset Gml. Drammensvei/Semsveien foreslås, i uoverensstemmelse med konkurranseprogrammet, enkle T-kryss. Veianlegget løftes i dette området, bl.a. med en ny bro over Askerelva. Askerholmen har fått ny atkomst, direkte fra Semsveien, i bro over Askerelva. Det foreslås en framtidig, ytre ringvei, langs vestre kant av Føyka, mellom Drammensveien og Gml. Drammensvei. Parkering er lagt under de respektive utbyggingskvartaler, og under Matcharenaen. Gang-/sykkelveiene fra vest går over i et gate/fortau-system i det man møter byen, og kryssing med kjørevei skjer i hovedsak i plan. Prosjektet viser en sentrumsbebyggelse på ca m2 eksklusive Innbyggertorg og idrettsanlegg. Føyka og Elvely kan utvikles uavhengig av hverandre. Byrommene er utformet med harde flater rundt stadion og parkmessige områder langs Askerelva og Drengsrudbekken. Idrettsanleggene kan utvikles hver for seg uten for stor innvirkning på hverandre. Besvarelsen har en god beskrivelse av håndtering av overvann/flom og foreslår bruk av regnbed og nedsenkede plantebed til fordrøyning og rensing av vann. Den beskriver ulik håndtering av takvann og gatevann og legger opp til kontrollert flom ved styrtnedbør via gater, plasser og grøntstruktur til elva. Kulverter foreslås erstattet med broer for å få bedre kapasitet. Løpet på Drengsrudbekken er endret, men en gammel bekkekulvert er beholdt som mulig flomløp. Forslaget har også en god beskrivelse av en helhetlig energiløsning basert på fjernvarme. El- overskudd og sikrer utjevning gjennom døgnet/uken. Forslaget beskriver ingen renovasjonsløsning. Hensynet til biologisk mangfold, særlig knyttet til elva, er beskrevet. Juryens vurdering: Prosjektets styrke ligger i gode enkeltelementer som boligkvaliteter, Elveparken, trafikkløsningene og hensynet til miljø og energi. Det viser en sterk innlevelse i bruken av Askerelva som møteplass, og elvebreddene er tiltalende utformet med tanke på programmering, flater og snitt. Juryen tror at rommet som skapes mellom Innbyggertorget og Kulturhuset kan bli et flott byrom med høy bruksverdi og visuell attraktivitet. Boligkvartalet på Føyka har gode dimensjoner og uterom, og viser en blanding av typologier som kan fungere godt på stedet. Juryen mener prosjektets svakhet er at det mangler en idé om sentrums fotgjengerflyt og gatebruk. Det er for eksempel vanskelig å forstå nye Bankveiens rolle og kvaliteter i forhold til den eksisterende sentrumsstrukturen, og hvor et nytt handlestrøk naturlig innpasser seg. Juryen tror planstrategien fører til en uønsket segregering med handel på østsiden av Askerelva og bolig og kontor på Føyka/Elvely. Juryen tror ikke Matcharenaen slik den er presentert vil utgjøre det viktige arkitektoniske elementet som er ambisjonen i prosjektet. Arenaen er tenkt med stor fleksibilitet med hensyn på bruk og fremtidige utvidelser, men juryen tror tribunen og den tilstøtende bebyggelsen i syd blir en barriere som gjør det vanskelig å skape de attraktive byrommene som skal 14

15 og stedets fot friidretten bør plasseres på et sted hvor det kan få en optimal og langsiktig løsning. Prosjektet er derimot et av de beste på trafikk og overordnet infrastruktur. Forslagsstiller gjennomfører et logisk resonnement i sin tilnærming til valg av ringveiløsning og anbefaler bygate med bymessig linjeføring som holder hastigheten nede. Forslaget til veisystem i nord, med kryssing av Askerelva og kopling til Gml. Drammenveien og Semsveien, er en enkel og oversiktlig løsning. Forslagsstiller beskriver Kirkeveien som overordnet i forhold til Gml. Drammensvei, men juryen er ikke overbevist om at den viste kryssløsning reflekterer denne holdningen. Bygata, med forlengelsen inn i Elvelyområdet, gir en fungerende gatestruktur i sentrum, og de ulike kvartaler betjenes enkelt direkte fra dette gatesystemet. Også tilgjengeligheten til stadionanlegget for varetransport/ buss er hensiktsmessig løst. Forslaget om en ytre ringveiforbindelse helt vest på Føyka er interessant, men juryen er ikke overbevist om at det vil være riktig å innlemme Gml. Drammensvei i denne ringveien. Parkeringsløsningene synes tilfredsstillende ivaretatt. Hensynet til gang-/sykkeltrafikken inn mot sentrum likedan. analyse og viser forståelse av eksisterende situasjon. Det har gode bidrag til en videre diskusjon om trafikk, bo- og rekreasjonsmuligheter, miljø og energiløsninger, men er svakere på idrett og handelsstrøk. Prosjektet viser en troverdig strategi for gjennomføring. Det er imidlertid mindre overbevisende på selve byplankonseptet, og på konkurransens overordnede mål om å integrere Føyka/ Elvely og Matcharenaen i sentrumsmiljøet. 4.2 Norges sunneste by Kort beskrivelse: Forslaget baseres på 4 strategier som skal fungere som retningslinjer for byutviklingen. Den første er en speiling, eller fortsettelse av, kvaliteter i dagens bystruktur over på Føykasiden. Felles kvaliteter i tetthet, hierarki, romforløp etc skal strukturelt sett binde de to delene sammen. I denne planstrategien får nye kvartaler samme dimensjoner som i eksisterende sentrum og en mix av programmer. Strategi nummer to er å introdusere sportsprogrammer inn i bybildet og gjøre aktivitetene til Askers særpreg som en sunn og aktiv by. Plasseringen av disse programmene foreslås i et kontinuerlig strekk fra Bakerløkka og opp til Matcharenaen. Dette sammenfaller med strategi nummer tre som er ideén om et sammenhengende parkdrag fra toppen av Asker mellom by og landskap, og blir med sin utforming et bilde på begge deler. Tribunen er overdekket med en spektakulær gresskledd bue som tar opp terrengsprang og danner en buffer mot villaområdet. Aktivitetsparken møter Matcharenaen med et sjenerøst plassrom med trappeanlegg/tribune. Askerelvas løp sammenveves med dette draget, kanaliseres gjennom sentrum og utvides med en større dam ved Bakerløkka der de to strukturene møtes. Siste strategi er en visjon om at bygninger, offentlige rom og idrettsanlegg skal kunne huse flere funksjoner for å maksimere sambruk, synergi, fleksibilitet og gjennomførbarhet. En 15

16 matcharena oppå både ringveikulvert, næring og parkering eksemplifiserer denne tankegangen. Innbyggertorget er også vist som en flerbruksarena der bygningen er en hybrid mellom ute og inne og skal være en fortsettelse av offentlig rom, en uformell og ikkekommersiell arena. Med bakgrunn i de beregnede trafikkmengder foreslås et dobbelt ringveisystem, der hovedtrafikken ledes inn i en kulvert/tunnel, delvis under Matcharenaen, mens det også etableres en gjennomgående bygate. Det er antatt at trafikkmengden i kulverten vil være 5-6 ganger høyere enn i bygata. Alle kryss med Drammensveien, Gml. Drammensvei og Semsveien er utformet som rundkjøringer, slik konkurranseprogrammet anviser. Ringveien er løftet noe i kryssområdet ved Gml. Drammensvei, slik at denne flater ut før rundkjøringen. Askerholmen har fått ny atkomst, direkte fra Semsveien, i bro over Askerelva. Parkering er plassert i tre parkeringshus, samt under Matcharenaen. I tillegg etableres parkeringskjellere under hvert bygg. To av parkeringshusene har direkte atkomst fra dagens rundkjøring Lenken/Hagaløkkveien. Parkeringsanlegget under Matcharenaen har atkomst fra rundkjøring inne i kulverten. For øvrig skjer atkomst til de ulike anlegg fra bygatene som er knyttet til dagens gatestruktur i sentrum. Prosjektet viser en sentrumsbebyggelse på ca m2 eksklusive Innbyggertorg og idrettsanlegg. Kirkeveien er forskjøvet inn på Føyka, slik at byggeområdene på Elvely øker med 30 %. Forslaget er innholdsrikt og infrastrukturen omfattende. Idrettsanleggene kan utvikles hver for seg uten for stor innvirkning på hverandre. Treningsbanen er flyttet. Miljø og energiaspektet er prinsipielt omtalt. Juryens vurdering: Prosjektet er meget tydelig i sin strategi og er svært godt illustrert. Forslagets styrke er først og fremst overbevisende arkitektonisk holdning til både Matcharenaen og Innbyggertorget, samt idéene om programmering og bruk av offentlige rom. Bebyggelsesstrukturen er på hvordan solinnfall og skyggevirkninger vil påvirke boligkvalitetene. Til tross for at bebyggelsen er holdt på 4-5 etasjer, blir mange gårdsrom, på grunn av gaterommenes varierte geometri, forholdsvis små og trange og vanskelige å tro på som gode boligkvartaler. Juryen mener forslagets Matcharena er spektakulær og videreforedler tr møteplasser. Det er også fleksibelt med hensyn på videre utbygging, og økonomisk realiserbart med næring som inntekstsdriver i bunn. Overdekningen kan være med på å gi illustrert. Juryen mener det grønne taket og åpningen under det, mot villastrøket, kan være retningsgivende for tribuneoverdekningen, men at punktene der tak treffer terrenget virker for tett/kompakt og bør forenkles. det ville vært bedre hvis matcharenaen ble senket noe slik at ikke hele arenaen flyter ut på alle sider, men ligger i en avtrapping øst vest i landskapet. Det kan oppnås med kun én etasje under arenaen i stedet for to. Kunstgressbanen er snudd nordøst-sørvest i terrenget og ggelsen i vest. At Askerelva er trukket inn som en kvalitet i bomiljøet på deler av Elvelysiden er derimot et løft 16

17 for boligene og virker overbevisende. Gang- og turveisystem er godt ivaretatt og dekker hele planområdet. Forslagsstiller har gjort en grundig trafikkanalyse som grunnlag for de valgte løsninger. Juryen er imidlertid ikke overbevist om at den valgte løsningen, et todelt ringveisystem, er en hensiktsmessig løsning slik den er utformet i forslaget. Det er ikke gitt at trafikkfordelingen mellom bygate og kulvert vil bli som antydet av forslagstiller, og det vil uansett kreve særlige trafikkhindrende tiltak i bygata, noe som igjen kan være problematisk når bygata skal være åpen for allmenn trafikk. Slik sett kan kulverten vise seg å ha begrenset verdi i ringveisystemet, og størst verdi for betjening av Matcharenaen, parkeringsanlegget og butikkene under arenaen. Juryen skulle derimot gjerne sett at parkeringsanlegget hadde en tettere fotgjengertilknytning mot byen. Selve ringveisystemet er tilrettelagt med en rekke rundkjøringer. Juryen vil i denne sammenheng gi uttrykk for en viss skepsis hva gjelder dimensjonering og utforming av rundkjøring/kryss i begge ender av kulvert/tunnel. Denne skepsis må ses i sammenheng med kryssingssituasjonen for myke trafikanter. Juryen er ikke enig i forslaget om å bygge tre parkeringshus i konkurranseområdet, selv om forslagsstiller antyder at disse på sikt kan konverteres til sentrumsbebyggelse. De lyse arealene er generelt for verdifulle til å bli benyttet til parkering. Av vel så stor betydning er imidlertid den kontekstuelle disharmoni som oppstår mellom større parkeringshus og en levende småbystruktur som Asker sentrum. Det ligger dessuten betydelig symbolikk i å eksponere parkeringshusene og bilene i et slikt omfang. er det forslaget som har skapt mest entusiasme ved vurderingen av Matcharena og Innbyggertorg, og løsningene er konkurransens beste svar på disse utfordringene. Planstrategien er også god, men muligens har for mange, like gode ambisjoner medført en unødig komplisert helhetsplan, og gitt planen et noe svakt hierarki. Prosjektet viser en omfattende sentrumsbebyggelse, løsningen er innholdsrik, men kostnadskrevende. 4.3 In the loop Kort beskrivelse: Prosjektet har som visjon å lage Asker til en samlet aktivitetsby i stedet for å lage en aktivitetspark i den nye bydelen. Byplanmessig gjøres dette ved å foreslå en ny sammenhengende aktivitetsloop som også utgjør størstedelen av Asker bys offentlige rom. Loopen baseres på eksisterende fotgjengerflyt i dagens sentrum, men fortsetter som en tilsvarende lang flyt på vestsiden og dobler således mengden offentlig rom. I denne loopen Langs loopen defineres fire viktige større møteplasser; Asker Torg, Bakerløkka, forplass til ny stadion på Føyka samt Kanalplassen på Elvely. Disse møteplassene ligger ved viktige program/aktiviteter og attraksjoner, som blant annet Matcharena, Innbyggertorg, Kulturhus og jernbanestasjonen. Loopen blir, sammen med en ny nordsydgående bygate, strukturerende elementer for ny bebyggelse og inndeling av tomter/kvartaler. Hovedandelen av boligene lokaliseres langs Askerelva og skråningen i nord og er tenkt med ulike typologier kalt Prosjektet har en visjon om at Matcharenanen skal være synlig i bybildet og ikke bygges inn verken med næring under banen eller overdekning over tribunen. Ideén er at anlegget skal fremstå som et parkanlegg, banen skal ikke være en bygning, men ligge nedsunket som en skål i terrenget og ha naturlige grønne amfier som tribuner. Forslagsstiller sier at 17

18 utbyggingsmodellen med næring under arenaen kun tjener et inntjeningsmessig formål, men har få fordeler utover dette, snarere mange ulemper. Som alternativ er det foreslått et større næringsareal i de tre første etasj Askerelva beholder sitt løp, men breddene opparbeides parkmessig med gressvoller, skråninger og tregrupper, hovedsakelig på østre side. Drengsrudbekken endrer karakter gjennom området, fra en bekk i dalbunnen gjennom tett skog, til et kanalisert løp gjennom Elvely og ned mot Askerelva. Nedenfor Matcharenaen, like før kulverten til kanalen, er det lagt inn større vann/bassenger som har fått et uttrykk som et våtmarksområde som muligens også kan motta overvann fra idrettsanleggene. Ringveien er løst som en bygate som krysses av fotgjenger- anbefaler at konkurranseprogrammets gitte gateprofil revurderes, og at kjørebane-arealet reduseres. Forslagsstiller har, i henhold til konkurranseprogrammet, vist rundkjøringer i kryssene med Drammensveien, Gml. Drammensvei og Semsveien. Det anbefales at krysset med Gml. Drammensvei omgjøres til et T-kryss, slik at ringveien/bygata framheves. Ringveien følger i hovedsak dagens terreng gjennom området. Parkeringen er i sin helhet lagt inn som et samlet toplansanlegg under aktivitetsplassen ved Matcharenaen, og med to atkomster fra bygata. Det antydes også at det kan bygges et Prosjektet viser en sentrumsbebyggelse på ca m2 eksklusive Innbyggertorg og idrettsanlegg. Føyka og Elvely kan utvikles uavhengig av hverandre. Infrastrukturen oppfattes som enkel, men innholdsrik. Idrettsanleggene kan utvikles hver for seg og uten for stor innvirkning på hverandre. Forslaget har i liten grad vurdert overvann/flom og ekstremnedbør. Energispørsmålet er mer omfattende diskutert, og det foreslås et sentralt plassert fjernvarmeverk, lavtemperert vann kombinert ved solvarming av vann i aktuelle bygg. Det legges opp til passivhus, med grønne tak, knyttet til en egen vurdering av soleksponeringen av fasadene. Juryens vurdering: overleve endring og uforutsigbarhet og således fungere som et godt styringsredskap over tid. Integreringen med det eksisterende sentrum er sømløs, naturlig og tilforlatelig løst. Den foreslåtte bebyggelsesstrukturen har gode rom og dimensjoner og gir troverdige utbyggingstrinn. Loopen gir optimal kundeflyt handelsmessig og kan sammenlignes med en tradisjonell kjøpesenterplan med fire store dragere/ankere med småbutikker i mellom. Aktivitetsbyen er overbevisende programmert i sine mange foreslåtte elementer og inkluderer også et flott, men kanskje noe forfinet, Innbyggertorg. Forslaget er et av de få som legger stor vekt på Drengsrudbekken, men det er neppe nok vannføring i denne til å fylle for eksempel de viste bassengene. Det kanaliserte løpet ligger imidlertid at Elvelykvartalet har fått god kontakt med Askerelva og at det er tilstrekkelig for byplanen. En grønnstruktur mellom idrettsanleggene og Bakerløkka finnes ikke, men juryen mener at gatetrær og annen landskapsbehandling i loopen kan være med på å danne denne forbindelsen. 18

19 Løsningen på arenaen er godt tenkt og bygger på en vakker landskapsmessig idé. Men kommersielt program i førsteetasjen for at den skal kunne være uavhengig av andre utbyggingsfaser. Stigningen oppover mot Askerparken og Føykaskråningen er så bratt at juryen mener at en nedsenkning kan være topografisk vanskelig, og at næring i førsteetasje faktisk kan være bra for landskapsbehandlingen. Samtidig ser juryen at en nedsenket bane, med et omsluttende naturlig amfi, gir arenaen intimitet og at idéen bør vurderes i en fremtidig utforming av arenaen, selv om den også skulle bli liggende over et næringsareal og ha overdekning over deler av tribunene. Forslagsstiller har en klar negativ holdning til kulvert og ringveier i tette bystrøk, men har utover dette bare i begrenset grad drøftet biltrafikk og gang-/sykkeltrafikk. Den valgte løsningen, bygata, har fått en bymessig linjeføring som gjennom en god detaljutforming vil kunne holde hastigheten nede. Men juryen er på ingen måte overbevist om at det er riktig å redusere bredden på kjørebanen. Gata skal fungere for relativt store trafikkmengder, inklusiv varetransport og buss. Veisystemet i nord, med kryssing av Askerelva og kopling til Gml. Drammensveien og Semsveien, har fått en enkel og oversiktlig løsning. Juryen er imidlertid engstelig for at den valgte vertikalprofilen, der veien ligger på dagens terreng, kan skape trafikkfarlige situasjoner i krysset med Gml. Drammensvei. Ringveien burde med fordel vært løftet slik at man sikret en utflating av Gml. Drammensvei inn mot krysset. Juryen er derimot enig i at et T-kryss bør vurderes nærmere. Løsningen med et samlet stort parkeringsanlegg sentralt plassert under aktivitetsplassen vil være brukervennlig, lett tilgjengelig både for bil og fotgjenger, og med mulighet for stor grad av fleksibilitet og sambruk. Løsningen kan imidlertid være noe krevende å gjennomføre dersom ikke også det offentlige bidrar, for eksempel med innfartsparkeringsplasser. Utover i og gjennom området, er gang- og sykkeltrafikken inn mot sentrum lite omtalt. Forslaget er noe tynt i behandlingen av overvann/flom/ekstremnedbør. Derimot ser juryen de ulike energitekniske løsninger som gjennomarbeidete og interessante. Bebyggelsesstruktur og typologi støtter opp under de energitekniske resonnementer. Juryen savner en omtale av renovasjonsordninger. aktivitetsparken, i tillegg til gode innspill på handelsflyt, bytrafikk, typologier og energieffektivitet. Forslaget har derimot en noe svakere løsning for Matcharenaen. Juryen har tro på at forslaget, med den enkle infrastrukturen og de selvstendige utbyggingsområdene, er gjennomførbart. Forslagstiller skal også ha kreditt for en god beskrivelse som setter Asker inn i en større byplanmessig diskusjon. 4.4 Ask i Elveføyk Kort beskrivelse: og lokaliserer den som et bredt øst-vestgående landskapsrom fra Bakerløkka Askerparken. Byparken er gjennomgående og åpen, kun brutt av ny ringvei. Den skal være grønn og ha en stor soleplen som viktig møteplass. Grøntområdet deler den nye bydelen inn i flere atskilte områder; hovedsakelig bolig på Føykasiden, og handel og kontor på Elvelysiden. 19

20 Innbyggertorg, klubbhus, matcharena og flerbruksbane ligger organisert på rekke langs den og danner avgrensningen mot øst. Hotellet får en egen tomt sydvest for Elvely og grøntdraget. Parken er gitt et aktivitetsinnhold på Føyka, men viser i hovedsak store grassletter og vegetasjon. nordskråningen og ytterligere tribuner i etappevis utbygging. Anlegget tar opp i seg høydeforskjellene mot nord og danner overgangen til boligområdet. Terrenget er presist formet omkring anleggene. Idrettsanleggene er hevet for å unngå flomtopper. Forslagstiller legger ringveien på utsiden av byutviklingsområdene, slik at Matcharena/idrettsanlegg, klubbhus, Innbyggertorg og hotell blir liggende på utsiden av Elvelyområdet og knyttes til rundkjøringen Lenken / Hagaløkkveien, som da må forskyves noe. Det foreslås å utvide ringveiens tverrprofil i forhold til konkurranseprogrammet, slik at det blir plass til sykkelfelt, refuger ved fotgjengerkryssing, ekstra svingefelt i kryss, busstopp og varelevering. Ringveien vil måle 18 meter, og det påpekes at denne nye ringveien vil bli en effektiv transporttåre med tosidige sykkelfelt. Trafikkberegninger som følger forslaget viser at det vil bli en trafikkdreining i ringveisystemet rundt sentrum, vekk fra Føyka/Elvely. Mot nord heves ringveien 1-2 m og koples til Semsveien og Gml. Drammensvei med T-kryss. Det etableres en ny, 30 m lang bro, over Askerelva. Ny atkomst til Askerholmen skjer fra Gml. Drammensvei. Parkering foreslås løst i parkeringskjellere knyttet til de respektive utbyggingsområder, samt to fulle etasjer under Matcharena. Prosjektet viser en sentrumsbebyggelse på ca m2 eksklusive Innbyggertorg og idrettsanlegg. Byrommene er parkmessig utformet, og infrastrukturen er relativt enkel. Idrettsanlegget, både Matcharenaen og treningsbanen, er flyttet sydover i forhold til dagens lokaliseringer, noe som innebærer terrengmessige tiltak. Føyka og Elvely kan utvikles uavhengig av hverandre. Forslaget beskriver håndteringen av overflatevann og takvann, samt ulike forebyggende tiltak mot flom. Det foreslås grønne tak. Energispørsmålet foreslås løst med fjernvarme og energibrønner. Juryens vurdering: Prosjektets styrke ligger i det grønne landskapsrommet som møteplass for rekreasjon og idrett illet mellom idrett og aktivitetspark er godt besvart, og prosjektet er det som i sterkest grad forsøker å gi svar på ønsket om soleplener og en åpen siktakse Bakerløkka Føykaområdet. Men konseptet gir en lite kompakt sentrumsutvidelse og få gater med dobbeltsidet handelsprogram. Det er bare på Elvelysiden man vil kunne få en troverdig handelsutvidelse av r integrasjon med dagens sentrum, bortsett fra når det gjelder tilgjengelighet. Arkitektonisk og programmatisk fremstår planen som en samling enklaver rundt en park. Det kan være vanskelig å se opplagte grunner til å bevege seg over på Føykasiden hvis man ikke bor der. Boliger og idrett er de eneste to programmene som forbindes med hverandre, uten at et slikt valg er begrunnet som en viktig parameter. Gangavstandene mellom enklavene synes for lange, eller først og fremst for svakt 20