Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene

Transkript

1 Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene

2 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen Trondheim NORWAY PHONE ORG. NO. NO MVA CUSTOMER SiT Velferd TYPE NOTAT CLASSFICATION Open TITLE Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn SUB-TITLE En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene AUTHOR(S) Hogne Nersund Larsen Christian Solli Johan Pettersen CUSTOMER REFERENCE Kristin Færø MiSA REPORT NO. 11/2010 PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen SUMMARY/SAMMENDRAG PAGES 12 APPENDICES 1 Date MiSA har gjennomført en klimafotavtrykkanalyse av SiT Idrett og SiT Barn, to enheter underlagt Velferd. Vi ønsker i dette notat å sette opp et kortfattet klimaregnskap som dekker alle deler av virksomhetene, både energibruk, transportbehov, utslipp knyttet til bygningsmassene, samt alle andre indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester. Analysen viser at utslipp knyttet til energibruk og til konstruksjon og drift av bygg er viktig for begge enhetene. Videre ser vi at SiT Barn har høye utslipp knyttet til forbruksmateriell mens SiT Idrett har betydelige utslipp knyttet til innkjøp av Inventar og utstyr. Det er også interessant å merke seg at ingen av enhetene har betydelige utslipp knyttet til transport og reise. Totalt sett ser vi at disse to enheter bidrar med nærmere 900 tonn CO 2 ekvivalenter. For SiT Barn utgjør klimafotavtrykket drøyt ett tonn per barn, mens det for brukere av idrettsbygget utgjør bare drøyt 0,04 tonn. Til sammenligning ligger klimafotavtrykket per innbygger i Norge på nærmere 15 tonn. Analysen legger opp til en standardisert og effektiv analyse av enheter ved SiT. Det legges vekt på enkelt å kunne legge til nye enheter, samt oppdatere analysen fra år til år, siden det finansielle regnskap, standardisert for SiT, utgjør bakgrunnsinformasjonen. NØKKELORD Studentorganisasjon Klimafotavtrykk Kryssløpsanalyse Klimaregnskap KEYWORD(S) Student Organization Carbon Footprint Input-Output Analysis Greenhouse Gas Account

3 Side 2 Innhold 1. Innledning Forklaring av klimafotavtrykk Beregninger i Klimakost Klimaregnskap for SiT Barn og SiT Idrett Nøkkeltall Oversikt Detaljer Andre fordelinger Oppsummering Vedlegg Vedlegg 1: Tilgjengelige kryssløpsektorer i klimakostmodellen Figurer: Figur 1: Skjematisk oppbygning av SiT... 3 Figur 2: Geografisk versus fotavtrykkperspektiv... 4 Figur 3: Struktur av klimafotavtrykk... 7 Figur 4: Fordelinger av klimafotavtrykket... 9 Figur 5: Sammensetning av klimagasser, SiT Barn til venstre og SiT Idrett til høyre Tabeller: Tabell 1: Nøkkeltall for SiT Barn og SiT Idrett... 6 Tabell 2: Oversikt klimaregnskap (tonn CO 2 ekvivalenter)... 7 Tabell 3: Innkjøp som bidrar til klimafotavtrykket; SiT Barn... 8 Tabell 4: Innkjøp som bidrar til klimafotavtrykket; SiT Idrett... 8 Tabell 5: Tilgjengelige kryssløpsektorer i klimakostmodellen Figurer: Bilde 1: Barnehager og idrettsbygg, to ansvarsområder for Velferd... 3 Bilde 2: Et klimafotavtrykk beregner globale utslipp en virksomhet forårsaker gjennom sitt konsum... 5 Bilde 3: Barnehagedrift trenger forbruksvarer, idrettsbygg krever store areal å drifte... 6 Bilde 4: Thinking outside the box? ; barn er ofte de flinkeste til å lære seg nye vaner, og er de minst forutinntatte... 11

4 Side 3 1. Innledning Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ble stiftet i 1948 og utgjør i dag nærmere studenter. Et av virksomhetsområdene er Velferd. To av områdene Velferd er ansvarlig for er drift av fire barnehager med til sammen 281 barn (2009) og to idrettsbygg med over brukere. I dette notat vil vi presentere klimaregnskapet for år 2009 for disse to enheter; SiT Barn og SiT Idrett. En skjematisk oppbygning av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) Fellestjeneste SiT, samt avgrensing av studien, er vist i Figur 1. Til dette formål benytter vi indikatoren klimafotavtrykk; et mål på de direkte og indirekte klimagassutslipp Velferd Bolig Service Forretning som er forårsaket av en virksomhet. Velferds- Dette i henhold til de nyeste standarder administrasjonen på området; eksempelvis GHG SiT Barn SiT Idrett Gløshaugen Psykososiale protokollen 1 og ISO :2006 legesenter helsetjenester standarden 2. MiSA har utviklet SiT Helsestasjon SiT Råd modellen Klimakost 3 for beregning av dette. Figur 1: Skjematisk oppbygning av SiT Bilde 1: Barnehager og idrettsbygg, to ansvarsområder for Velferd dokumentasjon på:

5 Side 4 2. Forklaring av klimafotavtrykk Klimakost er en analyse av klimafotavtrykk, et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av klimagasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, offentlige virksomheter eller bedrifter/organisasjoner. Klimafotavtrykk måles som regel i kg CO 2 -ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP100). Metoder som benyttes for å beregne klimafotavtrykk er Livsløpsanalyse (eng: Life Cycle Assessment, LCA) og Kryssløpsanalyse (eng: Input-Output Analyse, IOA). Klimakost benytter elementer fra begge disse metodene, en kombinasjon som i litteraturen ofte refereres til hybrid-lca. Klimagasser som inngår i modellen er: CO 2, CH4, N 2 O, CO, HFC, PFC og SF 6. Dette er i analysen samlet sammen til CO 2 ekvivalenter. I lokal klimahandling har man tradisjonelt fokusert på å estimere de klimagassutslipp som skjer innen det geografiske området (kommune) eller virksomhetsområde (en bedrift eller organisasjon) som man undersøker. Dette har imidlertid sine begrensninger som mål på bærekraft, da man enten overser betydelige utslipp knyttet til å produsere innsatsfaktorer som kjøpes inn, eller domineres av store punktutslipp der all produksjon blir eksportert. Opplagt fører ikke flytting av industri fra et sted til et annet (ut av kommunen eller konsernet), til reduserte globale klimagassutslipp, selv om de lokale klimagassutslippene er forandret. Forskjellen på geografiske systemgrenser og et klimafotavtrykk er skjematisk illustrert i Figur 2. Et geografisk perspektiv betyr ganske enkelt å trekke en imaginær kuppel over det området eller den virksomheten man ønsker å se på, og beregne de utslippene som skjer innenfor kuppelen. Et klimafotavtrykk ser i stedet på de utslipp som genereres på grunn av et forbruk, uavhengig av hvor disse utslippene måtte forekomme. Vi ser også hvordan klimagassutslipp fra industriproduksjon, der produkter blir eksportert utenfor det området man ser på, ikke blir regnet med i et klimafotavtrykk av det aktuelle området, men heller blir ansvarliggjort de som faktisk konsumerer varene. Geografisk perspektiv Klimafotavtrykk Oppstrøms (import) Offentlig Transport Offentlig Transport Husholdning Industri Husholdning Industri Figur 2: Geografisk versus fotavtrykkperspektiv Nedstrøms (eksport)

6 Side 5 3. Beregninger i Klimakost Beregninger i Klimakost baserer seg først og fremst på en kryssløpstabell. En slik tabell 4 sporer alle økonomiske transaksjoner mellom et fastsatt sett av sektorer i økonomien. Kobles dette med miljøinformasjon for de ulike sektorer er man i stand til å; a) finne direkte utslippsintensiteter (i CO 2 ekv. per NOK) for å produsere en gitt type vare og b) benytte de økonomiske transaksjonene til å spore utslipp tilbake i verdikjeden for å beregne livsløpsutslippsintensiteter for beregning av klimafotavtrykk. Denne beregningsformen gir svært effektivt komplette resultat, imidlertid med noen antagelser: Alle produkter/tjenester innad i hver sektor er antatt å være produsert med identisk teknologi. Oversikt over tilgjengelige sektorer er gitt i vedlegg 1. Innkjøp må prisjusteres til det år modellen er sist tilgjengelig for; her Modellen er lineær; utslipp pr krone påvikes ikke av størrelsen av innkjøpet/aktiviteten En måte å håndtere disse begrensninger på er å inkludere mer spesifikke livsløpsanalysedata på de viktigste aktiviteter/innkjøp i modellen, typisk energiråvarer. En slik modifisert modell kalles en hybrid- LCA. Analysen i dette notat er hybridisert med fysiske data på innkjøp av energi (elektrisitet og fjernvarme). Et høyere detalj og nøyaktighetsnivå gjennom hybridisering av de viktigste områder funnet i denne studien anbefales i videre tiltaksanalyser. Andre viktige antagelser i denne spesifikke analyse: Innkjøpt elektrisitet, samt elektrisitet i den norske bakgrunnsøkonomien, er antatt produsert med Nordisk teknologimiks (omtrent 0,16 og 0,21 kg CO 2 ekvivalenter per kwh, for henholdsvis direkte og livsløpsutslipp, kilde: Ecoinvent). Tysk økonomi brukes som proxy for produksjon av importerte varer; både teknologi og utslippsintensiteter. Dette gjelder også produksjon av elektrisitet. Merk: for den tyske økonomien er kun klimagassene CO 2, N 2 O og CH 4 tilgjengelige. Bilde 2: Et klimafotavtrykk beregner globale utslipp en virksomhet forårsaker gjennom sitt konsum 4

7 Side 6 4. Klimaregnskap for SiT Barn og SiT Idrett 4.1 Nøkkeltall I Tabell 1 presenters et sett med nøkkeltall på de to underenheter av Velferd vi ønsker å analysere. Enhetene er sammenlignbare i størrelse, men har noe ulik struktur; barnehager er relativt intensiv når det gjelder arbeidskraft og forbruksmateriell, mens idrettsbyggene omfatter store arealer og brukermasse. Merk at vi tar med drift av idrettsbyggene, selv om dette ikke er tatt med i det økonomiske regnskap til SiT Idrett. Dette skyldes at SiT leier ut byggene til NTNU, som igjen stiller dem til rådighet til SiT. Selv om drift av byggene blir ansvarliggjort NTNU regnskapsteknisk, vil vi i dette notat ønske å synliggjøre bidraget til SiT som den viktigste brukeren av byggene. Dette gjelder både innkjøp av energi og annen drift av byggene, inkludert konstruksjonen av selve byggene. Alle tall fra analysen er fra SiT Barn SiT Idrett Årsverk 76 faste 3,5 faste + ca 50 instruktører i deltidsstillinger Enheter 3 stk; Moholt, Nissekollen og Dragvoll Dragvoll idrettssenter og Gløshaugen idrettsbygg Brukere 248 barn + foreldre Driftskostnader 5,8 mill. 2,8 mill + 7,4 mill fra drift av bygg Tabell 1: Nøkkeltall for SiT Barn og SiT Idrett Bilde 3: Barnehagedrift trenger forbruksvarer, idrettsbygg krever store areal å drifte

8 Side Oversikt I Tabell 2 er klimaregnskapet for SiT Idrett og SiT Barn samlet i hovedkategorier. Vi ser at det er Energi og Bygg som dominerer. Kategorien Bygg innholder utslipp beregnet ut i fra årlig avskrivning på verdien av byggene matchet mot en gjennomsnittlig konstruksjonssektor i modellen. Dette vil gi et estimat på utslipp fra konstruksjon av bygg fordelt på de 50 år den nedskrives over. Hovedkategorien Bygg innholder også annen drifting av bygg; vedlikehold, renhold etc. Videre ser vi at SiT Barn har høye utslipp knyttet til forbruksmateriell mens SiT Idrett har betydelige utslipp knyttet til innkjøp av Inventar og utstyr. Det er også interessant å merke seg at ingen av enhetene har betydelige utslipp knyttet til transport og reise. Totalt sett ser vi at disse to enheter bidrar med nærmere 900 tonn CO 2 ekvivalenter. For SiT Barn utgjør klimafotavtrykket drøyt ett tonn per barn, mens det for brukere av idrettsbygget utgjør bare drøyt 0,04 tonn. Til sammenligning ligger klimafotavtrykket per innbygger i Norge på nærmere 15 tonn 5. SiT Barn SiT Idrett SUM Energi 108,0 263,2 371,2 Transport/reise 2,5 6,6 9,0 Bygg 103,3 189,5 292,7 Forbruksmateriell 87,2 3,1 90,3 Inventar og utstyr 11,1 64,5 75,6 Annet 20,6 29,7 50,3 Sum 332,6 556,6 889,2 Tabell 2: Oversikt klimaregnskap (tonn CO 2 ekvivalenter) I Figur 3 er hovedkategoriene normalisert til 100 prosent for bedre å illustrere strukturen av klimafotavtrykket. Vi ser spesielt de viktige bidragene knyttet til energi og bygg hos begge enheter, samt viktigheten av forbruksmateriellet til barnehagene. Energi (E) Transport (T) Bygg(B) Forbruksmateriell (F) Inventar og utstyr (I) Annet (A) SiT Barn SiT Idrett E T F B I A E T B F I A Prosent av totalt klimafotavtrykk Figur 3: Struktur av klimafotavtrykk 5

9 Side Detaljer I Tabell 3 og Tabell 4 vises klimafotavtrykket knyttet opp mot spesifikke innkjøp gjort for henholdsvis SiT Barn og SiT Idrett. Vi tar med alle aktiviteter og innkjøp med et bidrag på over 1 tonn CO 2 ekvivalenter. I begge tilfellende ser vi en relativ ukompleks innkjøpsstruktur, der få ting dekker store deler av klimafotavtrykket. For SiT Barn får vi et bedre innblikk i hva utslippene knyttet til forbruksmateriell består av; innkjøp av matvarer, vaskemidler, småutstyr renhold, driftsmateriell uspesifisert, kontorrekvisita er alle blant topp 10 innkjøp som bidrar til klimagassutslipp. Bidrag #1-11 Tonn CO 2 ekv. Bidrag #12-20 Tonn CO 2 ekv. (61100S) Strøm/energi 108,0 (77700S) Leie lokaler internt 3,3 (64200S) Kostutgifter 54,5 (74200S) Medlemskap HSH 2,8 (78720S) Avsetning vedlikehold bygg 33,1 (78200S) Avskrivning, inventar /utstyr 2,6 (77710S) Kjøp renholdstjenester internt 29,9 (64500S) Inventar/utstyr 2,3 (78510S) Avskriving, bygg (konstruksjon) 19,8 (66110S) Vask av dørmatter 2,2 (66235S) Vaskemidler, småutstyr renhold 16,8 (68100S) Telefon 2,1 (77720S) Kjøp vedlikeholdstjenester internt 14,8 (61700S) Offentlige avgifter 1,6 (64600S) Driftsmateriell 8,5 (70500S) Reiseutgifter/billetter 1,3 (73900S) Språkstimulering (b.h) 5,9 (66330S) EDB- utstyr 1,2 (67100S) Kontorrekvisita 5,7 Annet 12,8 (78210S) Avskrivning, EDB-utstyr 3,3 SUM 332,6 Tabell 3: Innkjøp som bidrar til klimafotavtrykket; SiT Barn For SiT Idrett er det enda færre innkjøpsposter som har betydelige bidrag. Energi bidrar med innkjøp av elektrisitet og fjernvarme, og Bygg bidrar med utslipp fra byggefasen (estimert gjennom 50 år med avskrivinger), samt annen drift basert på de økonomiske midler NTNU benytter på dette. Andre viktige bidrag er knyttet til inventar og utstyr og rekvisita. Innkjøp av treningsapparater til idrettsbyggene er trolig opphav til dette. Bidrag #1-7 Tonn CO 2 ekv. Bidrag #8-12 Tonn CO 2 ekv. 6 Elektrisitet; nordisk miks 140,0 (60100S) Frakt og transportkostnader 4,7 6 Drift Bygg; vedlikehold, renhold etc. 125,7 (67100S) Kontorrekvisita 3,1 6 Fjernvarme; TEV 123,2 (65100S) Vedlikehold og rep. Inventar 2,1 6 Avskrivning, bygg (konstruksjon) 63,1 (64800S) Arbeidstøy og verneutstyr 2,0 (78200S) Avskrivning, inventar /utstyr 48,2 (70500S) Reiseutgifter/billetter 1,6 (64700S) Rekvisita 23,5 Annet 8,4 (64500S) Inventar/utstyr 10,9 SUM 556,6 Tabell 4: Innkjøp som bidrar til klimafotavtrykket; SiT Idrett 6 Bankgrunnstall hentet fra NTNU eiendom, ikke inkludert i regnskap for SiT Velferd Idrett

10 Side Andre fordelinger I Figur 4 er noen fordelinger av klimafotavtrykket illustrert for de to ulike enheter, Barn (B) og Idrett (I). Øverst ser vi fordelingen av klimafotavtrykket mellom utslipp innenlands og utenlands. Vi ser at nærmere 30 prosent av klimafotavtrykket er estimert til å være lokalisert i utlandet. Innkjøp av importerte varer direkte, eller import til produksjon av varer som kjøpes inn, er årsak til dette. I den nederste delen av figuren ser vi nærmere på dette. Her vises en verdikjedeanalyse av utslippene knyttet til de to enheter gjennom 10 lag av underleverandører. Lag 1 er utslipp fra direkte innkjøp gjort av enhetene; eksempelvis energi benyttet i bygg. Andre ting, som for eksempel matvarer, har få utslipp knyttet til selve produksjonen av det ferdige produkt (lag 1), men heller en større andel fra produksjonen av råvarer i jordbruket (lag 2) samt produksjon av kunstgjødsel etc. (lag 3). Vi ser at enhetene importerer lite varer direkte i lag 1, men at importerte varer allerede i lag 3 har en betydelig andel av de totale utslipp. Andel av klimafotavtrykk innenlands Andel av klimafotabtrykk utenlands SiT Barn SiT Idrett Prosent av totalt klimafotavtrykk Prosent av totalt klimafotavtrykk 0 I 1 B I 2 B I 3 B I 4 B I 5 B I 6 B I 7 B I 8 B I 9 B I 10 B Figur 4: Fordelinger av klimafotavtrykket I Figur 5 vises sammensetningen av klimagasser i klimafotavtrykket for de to enheter. Det er interessant å merke seg av SiT Barn har en relativt høy andel CH 4 og N 2 O. Grunnen til dette er et relativ høyt bidrag av innkjøpsvarene Kostutgifter og Vaskemidler, småutstyr renhold som genererer utslipp fra sektorer i modellen som er utslippsintensiv på disse klimagasser. For SiT Idrett er sammensetningen mer i tråd med det normale for tjenesteproduksjon.

11 Side 10 Andre < 1% N 2 O Andre gasser: < 1% N 2 O 7% CH 4 11% 6% 6% CH 4 81% 88% CO 2 CO 2 Figur 5: Sammensetning av klimagasser, SiT Barn til venstre og SiT Idrett til høyre 5. Oppsummering I dette notat har vi satt opp et klimaregnskap for SiT Barn og SiT idrett basert på en klimafotavtrykksanalyse. Analysen viser at utslipp knyttet til innkjøp av energi og utslipp knyttet til bygg (konstruksjon og drift) er viktig. I tillegg er utslipp knyttet til produksjon av forbruksmateriell for barnehager viktig. Her er det spesielt mat og renholdsartikler som bidrar. For Idrettsbygg er det derimot inventar som bidrar i tillegg til energi og bygg, noe som blant annet antas å skyldes innkjøp av treningsapparater. Det er interessant å se hvordan klimafotavtrykket fordeler seg i verdikjeden. En virksomhet som SiT vil i mange tilfeller ha lite direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff og fossile brensler til oppvarming. I stedet for er SiT en virksomhet med store innkjøp knyttet til drifting av bygg og virksomheten ellers. Disse innkjøp vil generere indirekte klimagassutslipp som blir ansvarliggjort SiT i et klimafotavtrykkperspektiv. I Figur 4 ser vi hvordan utslipp til første ordens underleverandør utgjør den største kilden til utslipp, dette er eksempelvis produsert elektrisitet og fjernvarme kjøpt inn til bygg. Det er også interessant å se hvordan utslipp vris mot utslipp innbakt i importvarer etter hvert som vi går lengre ned i leveransekjeden. Totalt er utslipp som skjer i utlandet, som følge av SiT Barn og SiT Idrett sin virksomhet, estimert til nærmere 30 prosent. Dette må sees på som et estimat da nasjonale handelsstatistikkdata ligger til grunn for disse beregninger, og det tas ikke hensyn til om SiT i mindre eller større grad kjøper lokalt produserte varer innen de ulike sektorer i modellen, til sammenligning med nasjonale snitt. Data på dette, eksempelvis hvis barnehager kjøper inn lokale økologiske matvarer, vil kunne benyttes i modellen der det er ønskelig. Viktigheten av energibruken og andre utslipp knyttet til bygg gjør dette til et åpenbart fokusområde. Dette er to faktorer som i relativt stor grad bestemmes i tidlig i byggefasen. Det anbefales at man ved eventuelle nybygg tilknyttet SiT benytter livsløpsvurderinger på et tidlig stadium for å minimalisere energibruk i bruksfase, minimerer andre utslipp knyttet til selve konstruksjonsfasen, samt legger til rette for en mest mulig bærekraftig bruk.

12 Side 11 Ved utslipp knyttet til det generelle forbruk av materiell og inventar er mulige tiltak å redusere bruken der dette er mulig (papir, rekvisita etc.), benytte eksisterende miljøinfo i valg av innkjøp (miljømerkinger etc.), samt å stille krav til underleverandører. Slike krav kan både gå på spesifikke miljøkrav til konkrete produkter som kjøpes inn, samt på å stille krav på miljøsertifiseringer til underleverandører generelt. På sistnevnte måte kan SiT bruke sin innkjøpsmakt til å påvike produksjon i en mer bærekraftig retning, for ikke bare å gi seg selv - men også andre - et lavere klimafotavtrykk. Vi anbefaler at det utvikles en tiltaksplan for å redusere utslippene knyttet til enhetene underlagt SiT. Dette gjerne etter at en har satt opp klimaregnskap for hele virksomheten, da et komplett bilde vil være gunstig for å forsikre seg om at man retter tiltak mot de viktigste bidrag, samt avdekker potensielle synergieffekter der tiltak kan mer effektivt rettes mot flere av enheter og underenheter av SiT. I en tiltaksanalyse vil det være aktuelt å fokusere på noen områder som er funnet viktig. Et eksempel kan være matvarer kjøpt inn til barnehager; fokusering på klimavennlige matvarer vil ikke bare kunne bidra til å redusere utslippene direkte, men også være med på et tidlig stadium lære barna gode vaner som de kan ta med seg videre i livet. Bilde 4: Thinking outside the box? ; barn er ofte de flinkeste til å lære seg nye vaner, og er de minst forutinntatte

13 Side Vedlegg Vedlegg 1: Tilgjengelige kryssløpsektorer i klimakostmodellen NACE Industries NACE Industries Y01 Agriculture, hunting and related service activities Y36 Manufacture of furniture; manufacturing n.e.c. Y02 Forestry, logging and related service activities Y37 Recycling Y05 Fishing, operating of fish hatcheries and fish farms Y40 Electricity, gas, steam and hot water supply Y10 Mining of coal and lignite; extraction of peat Y41 Collection, purification and distribution of water Y11 Extraction of crude petroleum and natural gas Y45 Construction Y12 Mining of uranium and thorium ores Y50 Sale, maintenance and repair of motor vehicles and fuel Y13 Mining of metal ores Y51 Wholesale trade and commission trade Y14 Other mining and quarrying Y52 Retail trade Y15 Manufacture of food products and beverages Y55 Hotels and restaurants Y16 Manufacture of tobacco products Y60 Land transport; transport via pipelines Y17 Manufacture of textiles Y61 Water transport Y18 Manufacture of wearing apparel Y62 Air transport Y19 Tanning and dressing of leather Y63 Supporting and auxiliary transport activities Y20 Manufacture of wood and of products of wood and cork Y64 Post and telecommunications Y21 Manufacture of pulp, paper and paper products Y65 Financial intermediation Y22 Publishing, printing and reproduction of recorded media Y66 Insurance and pension funding Y23 Manufacture of coke, refined petroleum products Y67 Activities auxiliary to financial intermediation Y24 Manufacture of chemicals and chemical products Y70 Real estate activities Y25 Manufacture of rubber and plastic products Y71 Renting of machinery and equipment Y26 Manufacture of other non-metallic mineral products Y72 Computer and related activities Y27 Manufacture of basic metals Y73 Research and development Y28 Manufacture of fabricated metal products Y74 Other business activities Y29 Manufacture of machinery and equipment n.e.c. Y75 Public administration and defence Y30 Manufacture of office machinery and computers Y80 Education Y31 Manufacture of electrical machinery and apparatus n.e.c. Y85 Health and social work Y32 Manufacture of radio, television and com. equip. Y90 Sewage and refuse disposal, sanitation and similar activities Y33 Manufacture of medical, precision and optical equip. Y91 Activities of membership organisation n.e.c. Y34 Manufacture of motor vehicles, trailers and semi-trailers Y92 Recreational, cultural and sporting activities Y35 Manufacture of other transport equipment Y93 Other service activities Tabell 5: Tilgjengelige kryssløpsektorer i klimakostmodellen

14 Richard Birkelandsvei 2b NO-7491 Trondheim, Norway Telefon: E-post: