NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2012

Transkript

1 IS-1/2012 Rundskriv NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2012 Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra Helsedirektoratet

2 Heftets tittel: NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2012 Utgitt: 01/2012 Pubikasjonsnummer: IS-1/2012 Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-1/2012

3 Landets kommuner Landets fylkeskommuner Regionale helseforetak Landets fylkesmenn Deres ref.: Saksbehandler: BIUHL Vår ref.: 11/5715 Dato: Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 innenfor helse- og omsorgsområdet - rundskriv IS-1/2012 Vedlagt følger rundskrivet Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 (rundskriv IS-1). En foreløpig versjon av dokumentet ble publisert på Helsedirektoratets hjemmesider den Rundskrivet er basert på satsninger i Prop. 1 S (statsbudsjettet) og departementets og direktoratets planer for helse- og omsorgsfeltet for Målgruppen for rundskrivet er administrativ og politisk ledelse i kommunene og fylkeskommunene samt administrativ ledelse i de regionale helseforetak og hos fylkesmennene. Informasjonen er delt inn i egne underkapitler for de fire mottakergruppene. Rundskrivet gir ikke en fullstendig oversikt over alle aktiviteter som aktørene har ansvaret for, men skal gi informasjon om de viktigste nasjonale mål og prioriterte områder for Samhandlingsreformen gis stor oppmerksomhet i dokumentet. Det forutsettes at mottakerne benytter rundskrivet i sine planer og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i tråd med de føringer som er gitt. Direktoratet anbefaler mottakerne å legge ut en link til dokumentet på sine hjemmesider for å gjøre rundskrivet tilgjengelig for ansatte, brukere og innbyggere ( / publikasjoner). Flere eksemplarer kan bestilles via /publikasjoner. Vennlig hilsen Bjørn-Inge Larsen helsedirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Bjørn Guldvog ass. direktør Vedlegg: Fellesrundskriv Is (trykksak).doc Helsedirektoratet Divisjon administrasjon Avd. plan og økonomi Birgit Uhlen, tlf.: /Anne Grethe Slåtten/Irina Bjarkum Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

4 Kopi: Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5 - St Olavs plass 0130 OSLO Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Barne-, likestillings- og Postboks 8036 Dep 0030 OSLO inkluderingsdepartementet De regionale kompetansesentre-rus Direktoratet for samfunnssikkerhet og Postboks TØNSBERG beredskap Fornyings-, administrasjons- og Postboks 8004 Dep 0030 OSLO kirkedepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Landets helseforetak Mattilsynet Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Pasient og brukerombudene Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Sametinget SIRUS - Statens institutt for rusmiddelforskning Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO

5 NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER INNLEDNING HOVEDBUDSKAP NASJONALE MÅL FOR HELSE OG OMSORGSTILBUDET HELSEDIREKTORATETS PRIORITERINGER FOR PRIORITERTE OMRÅDER FOR MOTTAKERNE AV RUNDSKRIVET SAMHANDLINGSREFORMEN OG NYE HELSELOVER PERSONELL OG KOMPETANSE OPPFØLGING ETTER 22. JULI KOMMUNENE Implementere nye helselover Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet System for helhetlige og koordinerte tjenester Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet Personell og kompetanse Rus- og psykisk helsearbeid Omsorgsplan Nødnett E-helse FYLKESKOMMUNENE Implementere nye helselover Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet System for helhetlige og koordinerte tjenester Personell og kompetanse Tannhelsetjenester E-helse REGIONALE HELSEFORETAK Implementere nye helselover Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet Personell og kompetanse Prioriteringsarbeidet Nasjonale strategier og handlingsplaner Rus og psykisk helse Nødnett E-helse FYLKESMENNENE Implementere nye helselover Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet Personell og kompetanse Rus- og psykisk helsearbeid Omsorgsplan Nødnett E-helse... 28

6 2

7 1 INNLEDNING IS-1 er Helsedirektoratets årlige skriv til kommunene, fylkeskommunene, regionale helseforetak og fylkesmennene. Rundskrivet skal videreformidle Regjeringens hovedprioriteringer og direktoratets føringer på helse- og omsorgsområdet. Utgangspunktet er satsninger i Prop. 1 S, departementets tildelingsbrev til direktoratet og direktoratets strategiske plan for Årets rundskriv angir de viktigste nasjonale mål og prioriteringer for Rundskrivet gir ikke en fullstendig oversikt over alle aktiviteter som mottakerne av dette dokumentet har ansvaret for. Kommunene og fylkeskommunene styrer og utvikler primærhelsetjenesten og tannhelsetjenesten som ansvarlige eiere innenfor de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Den statlig eide spesialisthelsetjenesten er i sin helhet organisert innenfor helseforetaksmodellen som omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring. Gjennom oppdragsdokumentene stilles krav og vilkår til de årlige bevilgningene. Fylkesmannen representerer direktoratet på helse- og omsorgsområdet. For kommunene vil fylkesmennene være den naturlige samarbeidspartneren i arbeidet med å iverksette nasjonal politikk. Det er en forventning fra nasjonale myndigheter om at tjenesten skal være likeverdig i alle kommuner. Signalene om utviklingen av norsk helsetjeneste i dette rundskrivet er en formidling av regjeringens politikk og skal bidra til en helhetlig helsetjeneste i landet. 2 HOVEDBUDSKAP 2.1 NASJONALE MÅL FOR HELSE OG OMSORGSTILBUDET Alle i Norge skal ha et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Videre vil helsetjenesten videreutvikles og fortsatt være blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal være effektive, trygge, tilgjengelige og med lavest mulig ventetider. Gjennom samhandlingsreformen skal vi forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Det skal legges mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Det offentlige har ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår og tilrettelegge for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enkelt å ta sunne valg i barnehagen, i skolen, i friti- 3

8 den, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig og på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt. Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal i større grad se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen. Målet er å sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette. For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige heldøgnstjenester der. Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov. 2.2 HELSEDIREKTORATETS PRIORITERINGER FOR 2012 Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt foreløpige tildelingsbrev til Helsedirektoratet angitt prioriterte saksområder for Sammen med øvrige prioriteringer fra Helsedirektoratet, vil følgende områder være aktuelle for mottakerne av dette rundskrivet: Samhandlingsreformen og nye helselover Omsorgsplan 2015 Tilbudet til kreftpasienter Opptrappingsplan for rusfeltet Spesialistgo dkjenning Tannhelsefe ltet Kvalitet og pasientsikkerhet 3 PRIORITERTE OMRÅDER FOR MOTTAKERNE AV RUNDSKRIVET 3.1 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NYE HELSELOVER Samhandlingsreformen er en retningsreform som gjennomføres fra 1. januar Nasjonal helse og omsorgsplan (Meld. St. 16 ( ) legger tydelige føringer for arbeidet). Stortinget har også vedtatt ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helseog omsorgstjenesteloven) og ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). I tillegg er det gjort endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Lovene trer i kraft Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette skal vi få til gjennom et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, lav ventetid og med størst mulig 4

9 nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukernes rolle skal bli tydeligere. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet. God helse er viktig for livskvaliteten til den enkelte og for samfunnet. Flere kan være i arbeid og bidra til verdiskapingen, og samfunnet sparer utgifter. Det tverrsektorielle folkehelsearbeidet skal bidra til å skape en bærekraftig helsetjeneste, fremme god helse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Samhandlingsreformen skal gi pasientene sammenhengende helse- og omsorgstjenester og møte utfordringene knyttet til demografiske endringer og endringer i sykdomsbildet (epidemiologiske endringer). Reformen skal sørge for at samfunnet og helsetjenesten i større grad fremmer helse, forebygger mer og begrenser sykdom. Helsetjenesten skal henge bedre sammen og folk skal få bedre helsetjenester nær der de bor. En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles i tråd med reformens mål. Samtidig skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles. God kvalitet og riktig kompetanse er avgjørende på alle nivåer av helsetjenesten. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten skal gi pasienter og brukere en helhetlig og samordnet behandling. Relevant myndighetsinformasjon om reformen, verktøy og forklaringer finnes på og på PERSONELL OG KOMPETANSE Nye tekniske løsninger og behandlingsmetoder vil gjøre det mulig å behandle flere pasienter på en bedre måte. Men teknologi vil aldri kunne erstatte den menneskelige kompetansen. De ansatte i helse- og omsorgssektoren er den viktigste ressursen, og det å sikre tilstrekkelig tilgang på personell med nødvendig kompetanse til oppgavene i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten vil være et av de største satsningsområdene fremover. God ledelse på alle nivåer er avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. Ledelses- og arbeidsmiljøutfordringer i helse- og omsorgstjenesten må først og fremst møtes med tiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak og helseforetak. Arbeidet med å styrke lederkompetanse i den kommunale helseog omsorgtjenesten skal fortsette. Det må arbeides videre med etikk og verdier i tjenestene for å sikre at brukere og pårørende møtes med respekt og forståelse. Norge har sluttet seg til retningslinjene Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2010 om etisk rekruttering av helsepersonell: Norske arbeidsgivere og bemanningsselskap skal ikke aktivt rekruttere helsepersonell fra utviklingsland som selv har underskudd på slikt personell. Norge må selv ta ansvar for å utdanne helsepersonellet landet trenger i årene framover. 5

10 3.3 OPPFØLGING ETTER 22. JULI Terroraksjonene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya rammet mange mennesker. Knyttet til begge hendelsene er det et betydelig antall pårørende, hjelpemannskaper og frivillige som er berørt. Kommunene har en sentral rolle i oppfølgingen av de rammede. Fylkesmennene har fått særskilte skjønnsmidler som økonomisk kompensasjon til særlig rammede kommuner til psykososial oppfølging. Det vises til egen melding om dette. Helsedirektoratet ber om at alle aktører sørger for at minoritetshelseperspektivet blir ivaretatt for etterlatte, overlevende og pårørende med innvandrerbakgrunn. 3.4 KOMMUNENE Helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ). Kommunene har ansvar for alle brukergrupper, herunder personer med somatiske eller psykiske problemer, rusmiddelproblemer, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne ( 3-1). Folkehelseloven er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. Det forutsettes at kommunene vektlegger hensynet til befolkningens helse og motvirker sosiale helseforskjeller i planlegging generelt, herunder planlegger sine helse- og sosialtjenester etter kommuneplanbestemmelsene i plan- og bygningsloven og etter bestemmelsene om økonomiplan og budsjett i kommuneloven Implementere nye helselover Kommunene skal legge til rette for et målrettet, samordnet og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale helseutfordringer. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Det er kommunen som sådan, og ikke en bestemt sektor, som har ansvar for å fremme befolkningens helse i kommunen. For å styrke kapasitet og kompetanse innen kommunal og regional planlegging, etableres det i 2012 et opplæringsprogram over 5 år i regi av Sekretariatet for Samfunnsplanlegging (SEVS). Helsedirektoratet ber om at kommunene: Sørger for nødvendig informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte i de nye helselovene og endringer i andre relevante lover. Utarbeider nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelselovens 5. Oversikten skal bl.a. baseres på opplysninger som statlige myndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig, kunnskap fra egne helse- og omsorgstjenester, og faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 6

11 Legger oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer til grunn for vurdering av sentrale utfordringer for folkehelsen og bruker denne som grunnlag for integrering av folkehelseaspekter i kommunale planer etter plan- og bygningsloven og folkehelseloven, jf. folkehelselovens 6. Det vises til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i Kgl. Res. av 24. juni 2011, samt til plan og bygningslovens 3-1f, 6-1 og Styrker kapasitet og kompetanse innen analyse og planlegging, herunder kunnskap om planlegging etter plan- og bygningsloven og langsiktig og systematisk strategiarbeid ut i fra et bredt folkehelse- og helse- og omsorgstjenesteperspektiv. Iverksetter nødvendige, kunnskapsbaserte, tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, jf. folkehelselovens 7. Tiltak kan blant annet være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer og levevaner. Legger til rette for implementering, opplæring og informasjon om den nye forskriften for fastleger. Ny fastlegeforskrift forventes å tre i kraft i løpet av våren Dette er en presisering av dagens forskriftshjemmel, slik at det kan gis forskrifter om kvalitets- og funksjonskrav, presisering av listeansvaret og rapportering Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler Samhandlingstiltak/samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak vil være viktig for at blant annet pasienter og brukere med kroniske tilstander eller nedsatt funksjonsevne, og pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal få helhetlige tjenester og at innsatsen bør settes inn tidligere for å fremme helse og forebygge sykdom og redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Avtalene skal som et minimum omfatte de punktene som er nevnt i 6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. De vil få overført fem milliarder kroner fra sykehusene til å betale sin del av sykehusregningen. Det er dokumentert at kommunale tilbud har effekt på innleggelser ved medisinske sykehusavdelinger. Kirurgisk behandling, nyfødte barn, fødsler og behandling med kostbare biologiske legemidler omfattes ikke av kommunal medfinansiering. Ordningen med Kommunal medfinansiering fastsettes i egen forskrift. Helsedirektoratet har ansvar for å drifte oppgjørsordningen for kommunal medfinansiering, samt tilrettelegge og publisere informasjon om behandlingsaktivitet. Betaling for utskrivningsklare pasienter etableres i 2012 med en desentralisert oppgjørsordning som bygger videre på erfaringer fra dagens betalingsordning. En slik desentralisert ordning imøtekommer kommunenes kontrollbehov, og innebærer at oppgjørsordningen knyttes opp mot den samhandling som uansett er forutsatt å finne sted for den enkelte pasient. Reglene for ordningen fastsettes i egen forskrift. Det er utarbeidet Nasjonal veileder i forbindelse med Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Samarbeidsavtalene skal sikre pasienter helhetlige tjenester innfor alle fagområder både somatikk, psykisk helse og rus og habilitering og rehabilitering. Avtalene skal sikre ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, beskrivelse av samarbeidsformer, omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Innen 1. juli 2012 skal samarbeidsavtalene som helhet være inngått. 7

12 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Sørger for at det blir inngått avtaler innen fristenes utløp. Samarbeidsavtalene skal utarbeides i tråd med kravene beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalene skal danne grunnlaget for helsetilbudet til befolkningen og til utviklingen av forsvarlige tjenester, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsestjenesten. Implementerer, informerer og sørger for opplæring om retningslinjene i samarbeidsavtalen og sørge for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Starter planleggingen for etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det blir innført ny tilskuddsordning, samt en gradvis overføring av midler fra regionale helseforetak fra Dette må skje i samarbeid med helseforetakene. Utvikler gode og riktige tjenestetilbud slik at brukerne sikres forsvarlige helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Legger til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet Punktet må ses i sammenheng med som omhandler forventninger til folkehelsearbeidet. Et sentralt budskap i samhandlingsreformen er at folkehelsearbeidet i kommunene skal styrkes. Helsetjenesten er en av flere bidragsytere til det samlede folkehelsearbeidet. Kommunenes frie inntekter er siden 2010 styrket til dette formålet. Helsedirektoratet ber om at kommunene: Benytter virkemidler i alle deler av kommunen til å ivareta og fremme helse. Styrker samhandlingen mellom ulike nivåer og tjenester, herunder samhandlingen mellom skoler og skolehelsetjenester. Sørger for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert helsestasjon for ungdom som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. Helsestasjonen må være tilgjengelig for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre, slik at både høy vaksinasjonsdekning og dekningsgrad på helsekonsultasjoner blir ivaretatt. For at skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge, anbefales det lokalisering på skolene med regelmessige daglige åpningstider, for å legge til rette for godt samarbeid med skolene. Sørger for at foreldre får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel i tråd med forskrift. Styrker det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen psykiske helse og rus, herunder arbeidet med tidlig intervensjon. Dette gjelder i særlig grad gravide. At kommunene ivaretar tilbud om helseundersøkelser for flyktninger, innvandrere og familiegjenforente. Følger nøye med i den lokale luftforurensningssituasjonen og bruker Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning, utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet (TA 2842/2011) aktivt i det forebyggende helsearbeidet. Fremskaffer en oppdatert oversikt over tilstanden ved virksomheter som omfattes av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Bidrar til gjennomføring av IS-1884 Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( ) ved å følge opp handlingsplanens strategier og tiltak for forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. Vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud/senter. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor fysisk aktivi- 8

13 3.4.4 System for helhetlige og koordinerte tjenester Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, behandling, oppfølging, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. De lovpålagte avtalene mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for å utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere for gode pasientforløp. Økt vekt på brukerinnflytelse, krav til personlig koordinator, individuell plan og planlagte forløp, skal medvirke til god oppfølgning, habilitering og rehabilitering. Mennesker med psykiske problemer, med rusproblemer og mennesker med utviklingshemning er i en sårbar livssituasjon, har ofte behov for tjenester fra ulike nivåer og sektorer samtidig og har et særlig behov for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helsedirektoratet ber om at kommunene: Etablerer Koordinerende enhet for habiliterings og rehabiliteringsvirksomhet (KE) i samsvar med krav i helse- og omsorgstjenesteloven 7-3. Sørger for at koordinerende enhet legger til rette for brukermedvirkning og økt bruk av individuell plan. Synliggjør KEs rolle og funksjon både for samarbeidspartnere og brukere. Bidrar til at de som trenger det får tilbud om koordinator i samsvar med 7-2 i helse- og omsorgstjenesteloven. Sikrer likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen, blant annet ved bruk av kvalifisert tolk. Samarbeider med tannhelsetjenesten for å sikre at eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og i hjemmesykepleie får den tannhelsehjelpen de har rett til Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet I helse- og omsorgstjenesteloven er det presisert at forskning skal inn i avtaleverket mellom kommuner og helseforetak og at kommunen har plikt til å medvirke til forskning. Lovfestingen omfatter ikke at kommunene har ansvar for å sette i gang eller finansiere forskning. Riktig legemiddelbruk i sykehjem og ved overflytting mellom enheter og nivåer i helsetjenesten, er et viktig innsatsområde. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen har målrettede tiltak for legemiddelgjennomganger og for samstemming av medikamentliser. 9

14 Arbeid med internkontroll og kvalitet er et prioritert område jf. Kvalitetsavtalen mellom Regjeringen og KS, Nasjonal strategi for kvalitetsarbeid i sosial- og helsetjenesten (veileder IS 1162) og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. I Folkehelselovens 30 stilles krav til internkontroll for å sikre at krav i eller i medhold av folkehelseloven overholdes. Helsetilsynene og undersøkelser påpeker at det er behov for å styrke lokalt kvalitets- og forbedringsarbeid i kommunene. Helsedirektoratet ber om at kommunene: Styrker lokalt kvalitets- og forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Bidrar til implementering av relevante faglige retningslinjer og veiledere. Sørger for tilrettelagt kommunikasjon via kvalifisert tolk. Etablerer systemer og rutiner for å løse problemer knyttet til legemiddelbruk. Deltar aktivt i å gjennomføre tiltakene i pasientsikkerhetskampanjen. Fører internkontroll for å sikre at krav fastsatt i lov og forskrift overholdes. Benytter kvalitetsindikatorer / lokale sumrapporter i IPLOS i planlegging og utforming av tjenestetilbudet Personell og kompetanse : Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjeneste. For kommunene innebærer dette kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet og etablering av kompetansehevende tiltak i tjenestene. I tillegg bør det jobbes systematisk med arbeidsmiljø, sykefravær og seniorutfordringer. Gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell er et viktig virkemiddel for god kvalitet i helsehjelpen som gis. Både arbeidsgivere og myndighetene har ansvar for å sikre at helsepersonell er kvalifisert til jobben de skal gjøre. Et økende kapasitetsmessig press representerer en prekær utfordring for ordningen med turnustjeneste for leger. Det vil fra høsten 2012 settes inn tiltak som kan avhjelpe situasjonen. I tillegg vurderes det å legge om ordningen. Helsedirektoratet ber om at kommunene: I samarbeid med fylkesmannen utarbeider kompetanse- og rekrutteringsplaner for ledere og øvrige ansatte innen folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Det forventes at behovet for helsefagarbeidere gis høy oppmerksomhet i planene. Bidrar i utdanning av helsepersonell ved å etablere gode praksisplasser og sørge for god praksisundervisning. Etablerer gode læreplasser i helsearbeiderfaget. Sørger for gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell, jf. Helsedirektoratets veileder Gode rutiner gode tilsettinger (IS-1902). Har kontinuitet i arbeidet med Kompetanseløftet Aktiviteter og satsingsområder i 2012 er i hovedsak de samme som tidligere. 10

15 3.4.7 Rus- og psykisk helsearbeid Psykisk helse og rus er høyt prioriterte områder. Det er fortsatt store utfordringer på begge disse feltene. Det er viktig å opprettholde og styrke kapasiteten innefor psykisk helse. Kapasiteten i det kommunale rusarbeidet er fortsatt under oppbygging gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet. Regjeringens opptrappingsplan på rus er forlenget ut Planen har Tydelig folkehelseperspektiv som første hovedmål. Styrket forvaltning av alkoholloven lokalt og tidlig innsats overfor personer med rusmiddelproblem er anbefalte strategier. Det er et mål å øke barn, unge og voksnes kunnskap om alkoholens skadevirkninger og effektive alkoholpolitiske tiltak. Gravide, foreldre, trafikanter og arbeidsgivere er eksempler på målgrupper i arbeidet. Helsedirektoratet ber om at kommunene: Opprettholder og styrker kapasitet innen rus- og psykisk helsearbeid ut fra lokale forhold og prioriterte områder i opptrappingsplanene herunder bidrar til at omfang og utfordringer blir kartlagt. Bedre tilgjengelighet og styrking av kvalitet og innhold skal vektlegges. Sikrer samhandlingen internt i kommunen, med spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor og andre aktører for å gi helhetlige tjenester, herunder styrket brukermedvirkning og pårørendearbeid. Ser innsatsen i sammenheng med folkehelse- og forebyggingsarbeidet, barnevernsarbeid, sosiale tjenester, tiltak for vanskeligstilte i NAV og omsorgstjenestene for øvrig. Styrker tilbudet til personer utsatt for vold / traumer, herunder har høy oppmerksomhet rettet mot rammede og berørte etter terrorhandlingene 22.juli. Styrking av tilbudet til barn og unge ved blant annet å sørge for tilgjengelige lavterskeltilbud. Styrker arbeidet med å begrense skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, gjennom forebyggende arbeid, forvaltning av alkoholloven (salgs- og skjenkekontroll) og tidlig intervensjon. Sikrer økt bruk av tidlig intervensjonsmetoder og mini-intervensjoner (briefinterventions). Sikre nødvendige helsetjenester til innsatte i fengsel. At verdigrunnlaget for rus- og psykisk helsearbeid preger kultur og holdninger i tjenestene. Styrking av tilbudet til eldre med psykiske problemer og/eller rusrelaterte problemer. På ulike måter fremmer god psykisk helse i hele befolkningen Omsorgsplan 2015 Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er forberedt på å møte framtidas omsorgsutfordringer, slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening. Helsedirektoratet forventer at dette området er et sentralt tema i det lokale kommuneplan- og økonomiplanarbeidet. I 2011 ble Nevroplan 2015 lansert som en delplan under Omsorgsplan Regjeringens hovedstrategi er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden de neste årene til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet og til å planlegge og forberede den raske veksten i antallet eldre over 80 år som forventes fra rundt

16 Omsorgsplanens fire hovedinnsatsområder: omsorgsplasser Demensplan nye årsverk Kompetanseløftet 2015 (se også kapittel Personell og kompetanse) I arbeidet med Omsorgsplanens fire hovedsaker er det viktig at kommunene i størst mulig grad uformer og bygger ut et omsorgstilbud i tråd med brukernes ønsker og lokale forhold og behov, i et tett samarbeid mellom offentlige tjenester, familie og lokalsamfunn. Helsedirektoratet ber om at kommunene: Følger opp revidert Demensplan 2015 med spesielt fokus på dagaktivitetstilbud, tilpassede boliger, tilbud til pårørende og kompetansehevende tiltak om demens. Øker kapasiteten i tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens. Fra 2012 vil det bli etablert en ny øremerket tilskuddsordning for opprettelse av nye tilrettelagte dagtilbud for personer med demens. Gir pårørende god informasjon om demenssykdom og tilrettelagte tjenestetilbud. Fortsatt fokuserer på strategier, målsettinger og tiltak i Omsorgsplan Dette omfatter blant annet fagutvikling og implementering av ny kunnskap, der fylkesnettverkene i regi av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er en viktig arena. Følger opp Nevroplan 2015, som en del av Omsorgsplan Oppfyller kravet om at boenheter som bygges med tilskudd fra Husbanken skal ha universell utforming og være tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt, i tråd med Demensplan Fra 2012 legger til grunn at sykehjem og omsorgsboliger som får investeringstilskudd fra Husbanken er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons og varslingssystemer og annen velferdsteknologi. Sikrer aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstjenestene skal styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Formålet med forebyggende hjemmebesøk til eldre vil være å styrke den eldres mulighet for egenmestring og bevare funksjonsnivået lengst mulig. I tråd med satsingen på aktiv omsorg, prioriterer fall- og ulykkesforebyggende tiltak rettet mot eldre, slik at bruddskader og sykehusinnleggelser reduseres. Styrker ledelseskompetansen i omsorgstjenestene, eventuelt gjennom å benytte lederopplæringspakke direktoratet har fått utviklet Nødnett Det nye nødnettet skal bygges ut i hele landet. Nødnettet er et sentralt kommunikasjonsverktøy som skal bidra til styrket samhandling og koordinering av ressursene i den akuttmedisinske kjeden. Den nye teknologien legger til rette for vesentlig bedre samhandling i helsetjenesten og styrket samvirke med de andre nødetatene. Samhandling om, og koordinering av akuttmedisinske tjenester skal omfattes av avtaleinstituttet som trer i kraft fra 1. januar. Helsedirektoratet ber om at kommunene: 12

17 Bidrar til at det utarbeides gode og dekkende avtaler mellom legevaktstjenesten og ambulansetjenesten, AMK og akuttmottakene i spesialisthelsetjenesten. Tar ansvar for å klargjøre legevaktsentralene for mottak av utstyr. Legger til rette for at personell/brukere får anledning til å gjennomføre nødvendig opplæring. Utarbeider og utvikler avtaler og prosedyrer for samhandling i tett samarbeid med tilhørende helseforetak og fylkesmannen. Sørger for at alle leger i legevaktsordningen er tilgjengelige i nettet (obligatorisk tilgjengelighet for leger i vaktordning vil understrekes i revidert forskrift om akuttmedisinske tjenester som ferdigstilles tidlig i 2012). Inkluderer opplæring i og aktiv tilgjengelighet i nytt nødnett som et krav til legene i vaktordningen E-helse Normen ( Det er viktig at alle som behandler helse-, og personopplysninger sørger for tilfredsstillende informasjonssikkerhet i henhold til lovverket. Norm for informasjonssikkerhet skal være et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet og er en forutsetning for forsvarlig kommunikasjon mellom aktørene. Kjernejournal Det overordnede formålet med Nasjonal kjernejournal er økt pasientsikkerhet. Løsningen gjør et begrenset sett viktige helseopplysninger tilgjengelig for behandlere på en trygg måte. I 2012 vil Helsedirektoratet starte utvikling av kjernejournal og fastsette pilotområde. I piloten vil løsningen tilgjengeliggjøres for akuttmedisinsk kjede. Elektronisk meldingsutveksling Det er utviklet elektroniske meldinger som kan benyttes i samhandlingen mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger, samt mellom pleie- og omsorgstjenesten og helseforetak. Meldingene er utviklet for å dekke behovet for samhandling ved oppfølging av den enkelte pasient/bruker i kommunen og ved innleggelse/utskrivning fra sykehus. Det vises til veileder fra Helsedirektoratet Veiviser Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling i kommunen IS-1920, Nasjonal innføring av elektroniske resepter Løsningen for elektroniske resepter ble i 2011 innført i 40 kommuner i Hordaland og Vestfold. Etter planen skal kommuner i halvparten av fylkene ha innført e-resept før sommeren Målet er at hele landet skal bruke e-resept i Dette omfatter en innføring hos fastleger, avtalespesialister, legevakter, apotek og bandasjister. Det er en forutsetning at de tekniske løsninger som støtter e-resept er etablert hos aktørene. Dato for oppstart i kommunen blir bestemt senest seks måneder i forkant og publiseres i innføringsplanen på Innføring av e-resept kan medføre rutineendring i kommunale enheter som håndterer resepter på vegne av brukere. Helsedirektoratet ber om at kommunene: Oppfyller kravene i Normen Sørger for opplæring og bevisstgjøring av de ansatte for å sikre forsvarlig håndtering av helse- og personopplysninger i det daglige arbeidet. Følger opp Helsedirektoratets arbeid med Nasjonal Kjernejournal. Noen kommuner kan bli kontaktet i 2012 for forberedelse av en eventuell pilot i

18 Knytter seg til Norsk helsenett og gjør nødvendige tilpasninger i den elektroniske pasientjournalen. Tilrettelegger for å håndtere elektronisk meldingsutveksling. Samarbeider tett med aktuelt helseforetak og øvrige kommuner i samme opptaksområde for å sikre en lik håndtering og felles rutiner for bruk av meldingene. Følger opp arbeidet med innføring av elektroniske resepter i kommunene når de mottar Helsedirektoratets brev om dette. 3.5 FYLKESKOMMUNENE Tannhelsetjenesteloven og lov om folkehelsearbeid angir fylkeskommunenes ansvar på henholdsvis tannhelseområdet og folkehelseområdet Implementere nye helselover Fylkeskommunen skal styrke innsatsen for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen skal legge til rette for et målrettet, samordnet og systematisk folkehelsearbeid basert på regionale helseutfordringer. Fylkeskommunene har som regional planmyndighet og i kraft av rollen som regional utviklingsaktør ansvar for fylkesplanlegging med folkehelse som regionalpolitisk tema. Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Sørger for informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte om ny folkehelselov Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet Fylkeskommuners ansvar i folkehelsearbeidet omfatter å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen er tillagt, understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket og ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Sørger for at folkehelse fremmes innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder i regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. Videreutvikler arbeidet med oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal baseres på opplysninger som statlige myndigheter gjør tilgjengelig, samt på relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Det er igangsatt et arbeid med en forskrift om krav til kommunens og fylkeskommunens oversikt. Gjør relevante folkehelseopplysninger tilgjengelig for kommunene i deres arbeid med oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer jf. kap

19 Legger oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer til grunn for vurdering av sentrale utfordringer for folkehelsen og for integrering av folkehelseaspekter i regionale planer etter plan- og bygningsloven. Det vises til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i Kgl. Res. av 24. juni 2011, samt til plan- og bygningslovens 3-1f, 6-1 og 7-1. Er pådriver for og samordner innsatsen i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, f.eks. gjennom alliansebygging og partnerskap, med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Bistår, i samarbeid med kommunene og fylkesmannen, i utvikling av frisklivssentralene. Dette vil bli utdypet i eget brev. Fører internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold med folkehelseloven overholdes, jf. folkehelselovens System for helhetlige og koordinerte tjenester Samhandlingsreformen handler om å knytte helsetjenesten sammen over sektorgrensene. Elever i videregående skole med behov for langvarige og koordinerte tjenester ivaretas ikke godt nok i dag. Det er behov for at ansatte i videregående skole deltar i koordinering og samarbeid omkring individuelle planer. Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Samarbeider med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i respektive hjemkommuner i forhold til elever i videregående skole med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Samarbeid i forhold til individuell plan bør inngå i dette. Bidrar til økt bruk av individuell plan i samsvar med kravene i helse- og omsorgstjenesteloven Bidrar til at de som trenger det får tilbud om koordinator i samsvar med 7-2 i helse- og omsorgstjenesteloven Personell og kompetanse God tilgang på helsefagarbeidere er avgjørende for å møte personellutfordringene i helsetjenesten framover. Det er derfor viktig at fylkeskommunen har stor oppmerksomhet omkring frafallsproblematikken og andre utfordringer for helsearbeiderfaget. Fylkeskommunen fikk i 2010 ansvar for fagskoleutdanning, og fikk dermed ansvar for videreutdanningstilbudet for helsefagarbeidere og andre med videregående opplæring. Fylkeskommunene fikk i den sammenheng forvaltningsansvaret for tilskuddet til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag, som er forankret i kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet Regjeringens målsettinger for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er å: o heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgssektoren o tilby personell en karrierevei o realisere nasjonale måltall for utdanningsaktiviteten o sikre utdanningstilbud over hele landet gjennom å ivareta både regionale, interregionale og nasjonale fagskoletilbud 15

20 Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Jobber aktivt med frafallsproblematikken og andre utfordringer for helsearbeiderfaget. Gjør kjent for kommunene hvilke ordninger som gjelder for kvalifisering av voksne til helsearbeiderfaget, herunder realkompetansevurdering. Som regional utviklingsaktør med ansvar for kompetanseutvikling arbeider for å synliggjøre mulighetene for videreutdanning i fagskoleordningen Tannhelsetjenester Regjeringen har som mål å redusere sosial ulikhet i tannhelse og øke befolkningens tilgjengelighet til tannhelsetjenester. Helsedirektoratet ber om at fylkeskommunene: Samarbeider med kommuner, helseforetak og andre, for å sikre at de som har rett til det, mottar et oppsøkende og regelmessig tilbud om tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Dette gjelder eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, personer på somatiske og psykiatriske sykehus, innsatte i fengsler samt rusmiddelavhengige som mottar tjenester fra kommunen eller er under behandling for rusmiddelavhengigheten. Samarbeider med privat tannhelsetjeneste for å løse offentlige oppgaver. Har systemer som sikrer gode rutiner for bekymringsmeldinger fra barnevernet. Bidrar aktivt med å rekruttere kandidater til spesialistutdanning. Styrker oppmerksomheten på tobakksforebygging i møte med sine pasienter E-helse Norm for informasjonssikkerhet ( Tannhelsetjenesten skal samhandle med de andre deler av sektoren for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av borgerne. Tannhelsetjenesten må derfor oppfylle kravene i Norm for informasjonssikkerhet for å kunne samhandle med andre aktører. 3.6 REGIONALE HELSEFORETAK Dette rundskrivet supplerer Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdragsdokument og foretaksmøter. Det er ment å gi viktig faglig informasjon til helseforetakene og bidra til økt fokus på samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer Implementere nye helselover Nye lover om kommunale helse og omsorgstjenester og om folkehelsearbeid, samt en rekke endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven trer i kraft fra 1. januar

21 Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Sørger for nødvendig informasjon og opplæring til styret, administrasjon og ansatte om nye helselover Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler Samhandlingstiltak/samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak vil være viktig for at blant annet pasienter og brukere med kroniske tilstander eller nedsatt funksjonsevne, og pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal få helhetlige tjenester og at innsatsen bør settes inn tidligere for å fremme helse og forebygge sykdom og redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Avtalene skal som et minimum omfatte de punktene som er nevnt i 6-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Innføring av økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen skal gjøre det mer lønnsomt for kommuner og helseforetak til å samarbeide om helsetjenester. Fra 2012 skal kommunene medfinansiere behandlingsaktivitet i spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering bygger på beregningsmekanismene knyttet til ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). De to ordningene innrettes slik at summen av aktivitetsavhengig finansiering fra de to ordningene blir det samme som ISFordningen ville ha utgjort alene dersom Kommunal medfinansiering ikke ble innført (gitt samme aktivitetsmål). Helsedirektoratet har ansvar for drift, forvaltningen og utvikling av begge finansieringsordningene. Ordningen med Kommunal medfinansiering fastsettes i egen forskrift. Betaling for utskrivningsklare pasienter etableres i 2012 med en desentralisert oppgjørsordning som bygger videre på erfaringer fra dagens betalingsordning. En slik desentralisert ordning imøtekommer kommunenes kontrollbehov, og innebærer at oppgjørsordningen knyttes opp mot den samhandling som uansett er forutsatt å finne sted omkring den enkelte pasient. Reglene for ordningen fastsettes i egen forskrift. Det er utarbeidet Nasjonal veileder i forbindelse med Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Samarbeidsavtalene skal sikre pasienter helhetlige tjenester innfor alle fagområder både somatikk, psykisk helse og rus og habilitering og rehabilitering. Avtalene skal sikre ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, beskrivelse av samarbeidsformer, omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Innen 1. juli 2012 skal samarbeidsavtalene som helhet være inngått. Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Sørger for at det blir inngått avtaler innen fristenes utløp. Samarbeidsavtalene skal utarbeides i tråd med kravene beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalene skal danne grunnlaget for helsetilbudet til befolkningen og til utviklingen av forsvarlige tjenester, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsestjenesten. Implementerer, informerer og sørger for opplæring om retningslinjene i samarbeidsavtalen og sørger for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Inngår forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse. Inngår samarbeidsavtaler med helsetjenesten i kommuner med fengsel. 17

22 Sammen med kommunene starter planleggingen for etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Det blir innført ny tilskuddsordning, samt en gradvis overføring av midler fra regionale helseforetak fra I samarbeid med kommunene utvikler gode og riktige tjenestetilbud slik at brukerne sikres forsvarlige helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet Et sentralt budskap i samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene skal styrkes. Helsetjenesten er en av flere bidragsytere til det samlede folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Bruker sin kompetanse om forebygging i tjenesten og i tverrsektorielt arbeid, gjennom samarbeid med aktører utenfor tjenesten. Følger opp beslutningene fra Helse- og omsorgsdepartementet om at det skal opprettes tverrfaglige regionale kompetansemiljøer på astma og allergi, jf. også oppdragsdokument 2011 til de regionale helseforetakene. Etablerer tilbud om tobakksavvenning, og at det særlig legges vekt på tiltak for at pasienter blir tobakksfrie før operasjon Systemer for helhetlige og koordinerte tjenester De lovpålagte avtalene mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for å utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere gode pasientforløp. Økt vekt på brukerinnflytelse, krav til personlig koordinator, individuell plan og krav til planlagte behandlingskjeder, skal legge til rette for økt satsing på habilitering og rehabilitering, for å sikre bedre muligheter for mestring og livskvalitet. Helsedirektoratet ber om at regionale helseforetak/helseforetak: Etablerer Koordinerende enhet for habiliterings og rehabiliteringsvirksomhet (KE) i samsvar med krav i lov om spesialisthelsetjenester 2-5b, utdypet i forskrift om habilitering og rehabilitering. Sørger for at KE legger til rette for brukermedvirkning og økt bruk av individuell plan. Synliggjør KE s rolle og funksjon både for samarbeidspartnere og brukere. Det bør være KE både på regionalt nivå og i helseforetak. Enhetene på regionalt nivå bør være pådrivere for informasjon om tilbud på regionalt og nasjonalt nivå og for etablering av nettverk og møteplasser via KE i helseforetakene og ut i kommunene. Regionale koordinerende enheter bør også fremskaffe oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i regionen i samarbeid med helseforetakenes enheter. Enhetene bør være integrert i den etablerte samhandlingsstrukturen med kommunene. Vektlegger tannhelse og forebyggende tjenester for pasienter på sykehus. 18