Innhold. Del 1 Mennesket og historien 9. Del 2 Slektskapssamfunn 17. Del 3 Tributtsamfunn 37

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Del 1 Mennesket og historien 9. Del 2 Slektskapssamfunn 17. Del 3 Tributtsamfunn 37"

Transkript

1 Innhold Del 1 Mennesket og historien 9 1 Du er historisk 10 Tid, sted og tenkemåter former deg 10 Du har historiebevissthet 11 Du har valg 11 2 Hvordan arbeider vi med historien? 13 Mikrohistorie og makrohistorie 14 Geografiske avgrensninger 14 Inndeling i tidsperioder 14 Del 2 Slektskapssamfunn 17 3 Sanking og jakt 18 Livsvilkårene 19 De første sankere og jegere i Norge 20 Jeg gir for at du skal gi 21 Den lille makten 21 Spor etter sanker- og jegersamfunnet i dag 24 4 Jordbruk 25 Dyrking av planter og temming av dyr 26 Hva er jordbruk? 26 Hvorfor jordbruk? 26 Tilpasning over lang tid 27 Svibrukere 27 Husdyrnomader 28 Plogbønder 29 Jordbrukets revolusjonerende konsekvenser 30 Flere mennesker 30 Yrkesdeling 30 Eiendom 31 Fruktbarhetskultus 31 Sykdom og immunitet 32 Artene endres og utryddes jordsmonnet forringes 32 Eurasias fordeler 32 Mange planter og dyr som lot seg temme 33 Øst vest-aksen 33 Jordbruksrevolusjonen i Norge 34 Vekst og vandringer 35 Del 3 Tributtsamfunn 37 5 Sivilisasjoner 38 De første sivilisasjonene 40 3

2 Hvorfor oppstod sivilisasjoner? 40 Tributtsamfunn, stat og sivilisasjon 41 Den store makten 41 Herskeren og støttespillerne 42 Utsuger eller velgjører? 44 Byer 46 Skrift 46 Fra fruktbarhetsdyrking til bærbare religioner 48 Sivilisasjonssammenbrudd fra hage til ørken 49 Sivilisasjoner og moderne samfunn 50 6 Antikkens Hellas 53 Politikk i den greske verden 54 Bystaten 54 Folkeforsamling, rådsforsamling, embetsmenn 55 Tre forutsetninger for utviklingen av det greske demokratiet 56 Det radikale athenske demokratiet 58 Hvor demokratisk var styreformen i Athen? 58 Athen og Sparta 58 Fellestrekk i den greske verden 59 Religion og filosofi 59 Kjønnsforskjeller og seksualitet 63 Aleksander den store og hellenismen 64 7 Romerriket 67 Hvorfor ble Roma et imperium? 68 Romerne erobrer Italia 68 Den romerske republikken 69 Romernes ekspansjon utenfor Italia 70 Tributtinntekter og politiske spill 71 Brød og sirkus 73 Slaveriet 73 Fra republikk til keiserdømme 73 Indre strid 73 Augustus og Pax Romana 74 På vei mot undergangen 75 Kristendommen 76 Øst vest øst 77 Kontakter over det eurasiatiske kontinentet i antikken 77 8 Middelalderen i Europa 79 Det ustabile Europa 80 Tidlig middelalder folkevandringer og føydalisme 81 Folkevandringstid 81 Føydalisme 82 Riddere og ridderlighet 84 Livet på godset 84 Karl den store 84 Invasjoner 85 Forbedringer i jordbruksteknologien 86 Høymiddelalderen vekst og ekspansjon 86 Striden mellom keisere og paver 86 Karl den store og Otto Reformer i kirken 87 Investiturstriden 88 Kongemakten øker pavemakten minker 89 Byvekst 89 Byluft gjør fri 90 To slags handel 90 Skoler, universiteter og katedraler 92 Vesteuropeerne ekspanderer 92 Ekspansjon og folkeflyttinger 92 Korstogene 94 Senmiddelalderen et samfunn i oppløsning 95 Svartedauden 95 Bedre forhold for bøndene? 96 Linjer framover 97 9 Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge 99 Landet og folket 100 Nordmennene 100 Et Norge av høvdingdømmer 102 Høvdingen som ville bli konge 103 Vikingferdene 104 Rikdom gir makt 105 Olav den helliges rike 106 Hedendom og kristendom 106 En høvdingslekt 108 Borgerkrigene 109 Kirken blir sterk, aristokratiet blir svakere 109 Birkebeinere mot baglere 110 Rikssamlingen i fugleperspektiv Samfunn og stat i Norge i middelalderen 112 Norgesveldet 114 Presset mot nord 115 De fleste hørte til bondesamfunnet 116 Et bondepar 116 Arbeidsdeling og kjønnsroller 117 Trellene 117 Byfolk 118 Kongemakten 119 Kongen og rettshåndhevelsen 119 Kongen og forsvaret 120 Kirken som statsmakt 121 Hva utrettet middelalderkirken? 122 Hva slags stat? Pest og tap av norsk selvstendighet 124 Svartedauden 125 Befolkningstapet 126 Virkninger for bondebefolkningen 127 En redusert adel 128 En svakere kirke 128 En fattigere stat 129 Utlendingene kommer! 129 Inn i unionene 130 Riksrådsstaten 131 Fra likestilling til underordning 131 Var senmiddelalderen en nedgangstid? 133 Får vi svar som vi spør? Asia og Afrika 137 De kom på hester og kameler 138 Indoeuropeerne og India 139 Indoeuropeerne i India 139 Det mangfoldige India 140 Araberne 140 Muhammad og islam 140 Arabernes storhetstid 141 Mongolene 145 Kontakt langs silkeveiene Marco Polo og Ibn Battuta 146 Nomadene blir muslimer 147 Det osmanske riket og mogulriket 147 Toleranse og sensur 148 Kina 148 Konfutsianismen 148 Kina som enhet 149 Mandarinstyret 149 Dynastienes vekst og fall 150 Teknologi og handel 150 Tilbake til de kinesiske verdiene 150 Nomadene overtar igjen 151 Japan 152 Afrika sør for Sahara 153 Naturen påvirker historien 153 Statsdannelser i Vest-Afrika 153 Bantuene og riker i Øst-Afrika 154 Tributtsamfunnene må vike 155 Del 4 Kapitalistiske samfunn Kapitalismen 158 Hvordan blir folk rike? 159 Handel og økonomi i førkapitalistiske samfunn 159 Ulike former for handel 159 Mynter og investeringer 160 Hvem var rikest i Eurasia? 161 Hell med klima og naturforhold? 162 Høyere levestandard i Europa? 162 Europeisk plyndring og utbytting av andre 162 Den protestantiske etikken og kapitalismen 163 Forholdet mellom herskere og kapitalister 163 Forspillet i middelalderen 165 Den handelskapitalistiske fasen 166 Konger og kapitalister slo seg sammen 167 Krig som økonomisk drivkraft 168 Forholdet mellom herskere og kapitalister var viktigst De europeiske oppdagelsene 170 Columbus, Vasco da Gama og Magellan 172 Hvem oppdaget hvem? 173 Portugiserne drar mot sør og øst 174 Spanierne drar mot vest 175 Møtet med aztekerne 176 Årsakene til erobringen 177 De nye herskerne 179 Inkariket 179 Steinaldersivilisasjoner? 180 Folketapet 182 Nybyggerne i Nord-Amerika og Australia Den første globale økonomien 185 Utveksling over Atlanterhavet 186 Den atlantiske økonomien 186 Edelmetallets rolle 186 Sukker på vandring 187 Plantasjedrift og slaver

3 Det som ble produsert 220 Som på Håheim, så også i Norge 221 Hvilke konsekvenser fikk slavehandelen for Afrika? 190 Det økonomiske systemet rundt Midtens rike 191 Edelmetallets veier 191 Kontakter brytes igjen 192 Verdensveven Renessanse og reformasjoner 194 Med enkeltmennesket i sentrum 196 Renessansen 196 Reformasjonen 197 Hvorfor fikk reformasjonen fotfeste? 197 Én reformasjon eller mange? 201 Hat eller sameksistens? 201 Heksejakt 202 De store sammenhengene Politisk utvikling i Europa 204 Religion og politikk 206 Den militære revolusjonen 206 Den kapitalistiske republikken Nederland 207 Det konstitusjonelle monarkiet i England 210 Parlamentet seirer 210 Eneveldet i Frankrike 211 Eneveldet under Ludvig Russland Livsløp og levekår 215 Livsløp 216 Sykdom og død 216 Ingen får gifte seg uten å ha et levebrød! 218 Levebrød og materielle levekår 219 Gårdshusene Et folk av bønder 223 Bærekraftig utvikling? 224 Utviklingen i folketall 225 Hva lå bak folketallsendringene? 226 Jordbruket i landskapet 227 Hvordan kunne produksjonen økes? 227 Bonden og miljøet 228 Også samene måtte omstille seg Nordmennene møter den tidlige kapitalismen 231 Fisket 232 Skogbruket 233 Bergverksnæringen 235 Sjøfarten 235 Bondesamfunnet og de nye næringene 236 Husmennene 237 Lengst nede på stigen 238 Bondehusholdet gjorde arbeidet 238 Kjøp, salg og kreditt 239 Byene 239 Byfolk 239 Tradisjonelt på overflaten, moderne under Den dansk-norske maktstaten blir til 242 Norge blir lydrike 244 Opprustning og krig 244 Nederlag og revansjeforsøk 245 Kongen øker inntektene sine 246 Staten selger jord 248 Kongen lager statsomveltning 248 Reformer under eneveldet 249 Lovgivning for to kongeriker 250 Fikk staten nye oppgaver? 250 Hva slags stilling hadde Norge i staten etter 1660? 251 En norsk utkant? Utsyn 254 Det du har lært 254 Veien videre 256 Referanselitteratur 257 Register 257 Forord Historikere arbeider med å forklare endringer i menneskenes livsvilkår i tid og rom. Når det gjelder tidsdimensjonen, gir denne boka en oversikt over den historiske utviklingen fra de første menneskene trådte fram for nesten år siden og fram til år Når det gjelder geografisk rom, anlegger vi noen ganger et globalt perspektiv. Det vil du oppdage på fire måter: 1. Stoffet er delt inn i tre perioder: slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn. En slik periodisering fanger inn alle samfunn i verden i én modell. 2. Vi har lagt vekt på å peke ut likheter og forskjeller mellom de ulike sivilisasjonene som har eksistert gjennom verdenshistorien. Menneskenes samliv med naturen har fått stor plass i slike sammenlikninger. 3. Vi beskriver hvordan verdensdelene har blitt bundet sammen av handel og kolonisering, og hvordan kulturer har utnyttet hverandre og lært av hverandre. 4. Vi drøfter den viktige problemstillingen om hvorfor noen er så rike, mens andre er fattige, i et globalhistorisk perspektiv. Du vil etter hvert i boka oppdage at vi bruker mer plass på Europa enn på de andre verdensdelene. Det er fordi europeernes kultur har påvirket oss i Norge i større grad enn for eksempel det aboriginene i Australia og indianerne i Peru har gjort. Vektleggingen av Europa har også en annen begrunnelse: Europeerne etablerte handelsstasjoner og koloniserte store deler av verden i perioden Denne ekspansjonen ut i verden fikk stor betydning for de fleste av områdene europeerne kom i kontakt med. Internt i Europa ser vi i denne perioden spirene til en vitenskapelig, en industriell og en demokratisk revolusjon som peker fram mot og tallet, da europeere i og utenfor Europa dominerte det meste av verden. Sist, men ikke minst: Vi bruker mye plass på å følge de historiske endringene som skjedde i Norge, og til dels i Norden, i perioden fram til Begrunnelsen for dette er selvfølgelig at det er her i Norge vi først og fremst finner røttene til vår egen kultur. Beskrivelsen av den eldste norske historien har vi flettet inn i framstillingen av verdenshistorien. I perioden blir norsk historie behandlet i egne kapitler. Som du ser, er det lange tidsspenn og store områder som skal behandles. Det betyr at teksten ofte kan virke målrettet og fasitpreget. Den største faren ved å lese en så komprimert framstilling er at en sitter igjen med et inntrykk av at det fins bare ett svar på historiske spørsmål. Vi har hatt et ønske om å vise at historiefaget har mange innganger til fortida. Faget fornyer seg ved at nye generasjoner av historikere stiller nye spørsmål og derigjennom finner nye svar. Det er derfor fint om læreren viser elevene at det fins alternative forklaringer til det meste av det læreboka handler om. For å få stoffet til å feste seg, og for å øve opp evnen til kritisk tenkning, er det viktig at lærer og elever samarbeider om å bruke de to viktigste hjelpemidlene til boka, nemlig boka Arbeidsportal og nettsidene. Her fins en stor mengde arbeidsopplegg, kildeoppgaver og forslag til spennende historiske temaarbeider. Forfatterne 6 7

4 del 1 Mennesket og historien Denne boka skal ta deg med på en svimlende lang reise. Det er en reise som begynner med de aller første menneskene som vandret på jorda. Den ender for 250 år siden, på et tidspunkt da de første områdene i Europa stod foran det siste store spranget i historien spranget inn i den industrielle tidsalderen. Men før denne lange vandringen begynner, blir du invitert til å samle tankene en liten stund. Du skal nemlig ikke sitte i sofaen og følge en enkel og lettforståelig film i fjernsynet. Vandringen er snarere lagt opp som en krevende oppdagelsesreise. Det første spørsmålet retter seg mot deg personlig: Hvordan er du motivert for å dra av gårde? Du skal ut på en tur som skal skaffe deg kunnskaper og forståelse. Da bør du ha reflektert litt over hva du er interessert i, og hva du trenger å vite. Turen skal gi mening for deg. Det andre spørsmålet retter seg mot den praktiske forberedelsen til turen. Ingen ekspedisjon vil lykkes hvis deltakerne ikke prøver å tenke nøye gjennom hva slags utfordringer de kan møte, og hva slags utstyr de bør ha med seg for å klare utfordringene. Dessuten vil du fort skjønne at du verken har tid eller krefter til å oppleve alt, stort og smått, i det enorme landskapet du skal fare gjennom. Turen må legges slik at du får sett det mest iøynefallende, det mest typiske, det viktigste. Du trenger også gode hjelpemidler når du skal samle og ordne inntrykkene. I det andre kapittelet får du råd og tips fra andre som har gjort ferden før deg. Rust deg godt, så blir utbyttet deretter! Stonehenge i England Kvinnehode fra den sumeriske byen Uruk Skulpturen er fra f.kr.og kalles gjerne «den skjønne gåtefulle». DEL 3 Kapittel 10

5 kapittel 1 Du er historisk 10 DEL 1 mennesket og historien

6 Elevene skal kunne identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder, og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette kapittel 2 Aboriginsk hulemaleri fra Kakadu nasjonalpark i Australia Hulemalerier fins flere steder i verden, og noen av dem kan være vanskelige å forstå. Her kan en undre seg over hva personen på bildet driver med. Hvordan arbeider vi med historien? Historikere prøver å finne ut hva som har skjedd tidligere, og hvorfor det har skjedd. De prøver å finne ut hvordan samfunn likner på hverandre, og hvordan de er forskjellige. I dette arbeidet må historikere bestemme seg for hvilke perspektiver som skal velges, hvilke geografiske områder de skal studere, og hvordan de skal dele inn historien i tidsperioder. Vi vil presentere vår måte å dele historien inn i epoker på. hvordan arbeider vi med historien? Kapittel 2 13

7 Mikrohistorie og makrohistorie Amerikanske skogindianere sier at dersom menneskene skal lære seg selv å kjenne, må de studere naturen. Ved å observere hvordan plantene og dyrene lever, kan vi få innsikt i livets store mysterier. Indianerne sammenlikner musas hektiske liv langs bakken med ørnens glideflukt over landskapet. En mus kjenner de nære ting, den kjenner kvistene og konglene, meitemarken og blomstene. Den har kunnskaper om detaljene på mikronivå, men den har ikke overblikk over skogen. Det har derimot ørnen. Den kjenner grensene for skogen og kildene til elva. Den har oversikten på makronivå. Ifølge de amerikanske skogindianerne kan ingen bli et helt menneske uten å ha tatt opp i seg både «museperspektivet» og «ørneperspektivet» på livet. Historikerens hovedoppgave er å beskrive hvordan fortida var, og å forklare hvorfor ting skjedde. Når historikere løfter blikket og prøver å få øye på de lange linjene og de avgjørende vendepunktene i historien, studerer de menneskenes utvikling fra et «ørneperspektiv». Vi sier at de studerer makrohistorie. I dette perspektivet ser de alle klodens folkeslag til alle tider og prøver å beskrive hva som gjør at samfunn er like og forskjellige. Når historikere derimot studerer mikrohistorie, tar de utgangspunkt i historisk materiale, i håndfaste ting som vi kan se, ta og føle på. Det kan være pollen, skjeletter, kirker, tekster som mennesker har skrevet, eller mobiltelefoner. Indianerne mener altså at både «museperspektivet» og «ørneperspektivet» trengs for at vi kan bli hele mennesker. På tilsvarende vis trenger historikere å studere historien både fra et makroperspektiv og et mikroperspektiv. De to perspektivene må hele tida samordnes så de ikke motsier hverandre. Geografiske avgrensninger Når historikere arbeider, må de bestemme hvilke geografiske rom og hvilke tidsspenn de skal bruke. Denne boka begynner med hele verden som ramme. Men etter hvert blir søkelyset rettet mot mindre og mindre enheter. Ja, det går ikke lenge før navngitte enkeltmennesker begynner å opptre. Da er vi nede ved fagets aller minste enhet. Tenk deg at leseren av denne læreboka er en jente som er elev ved en videregående skole i Halden. Hvis hun ikke visste noe annet om historiefaget enn at det handlet om fortida, kunne hun vente seg mange slags avgrensninger i det geografiske rom. Hun ville nok ikke regne med at boka skulle handle om henne selv, eller om hennes egen familie og slekt, men kanskje at den kunne handle om Halden, eller om Østfold, eller om Østlandet, eller om Norge, eller om Norden, eller om Europa, eller om hele verden. På samme måte kan vi alle slå ulike sirkler om oss. I historiefaget blir noen av sirklene mye brukt, andre nesten ikke. Person, slekt og hjemsted har blitt gradvis mer populære og går under betegnelsen lokalhistorie. Men klart mest brukt er den sirkelen som tilsvarer nasjonen. Slik er det i alle stater over hele verden, og det går igjen også mellom disse permene. Ganske snart dukker Norge opp, først som et avsnitt av et kapittel, men senere med særskilte kapitler. Nasjonshistorien har stått sentralt fordi både eldre og nyere stater har brukt ideen om en felles fortid til å bygge opp en nasjonal identitet i befolkningen. I dag er mange mer skeptiske til en slik bruk av historien. Selv om denne læreboka bruker mye plass på nasjonalt norsk stoff, vil du likevel, hvis du leser grundigere, oppdage at forfatterne også forsøker både å gå ned på det lokalhistoriske nivået og å løfte blikket til hele verden. Avgrensningene i rom er valgt slik at boka rommer både det mikrohistoriske og det makrohistoriske perspektivet. Inndeling i tidsperioder For å gjøre historien forståelig fra et makroperspektiv deler historikere også tida inn i perioder vi sier at de periodiserer. Hvordan periodene ser ut, vil alltid avhenge av hva en skal studere. Det kan være geografiske områder som byer, sivilisasjoner og nasjoner, eller det kan være fagområder som kunst og teknologi eller det kan være hele verdenshistorien i «ørneperspektiv». I denne boka har vi valgt å dele hele menneskehetens historie inn i tre epoker: slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn. Slektskapssamfunnene har dominert det meste av verdenshistorien, da menneskene livnærte seg av sanking, jakt, fiske og etter hvert også av et enkelt jordbruk. Tributtsamfunn oppstod for omkring 5500 år siden. Herskere klarte da å samle mange små slektskapssamfunn til sentraliserte riker, som Egypt, Mesopotamia og Kina. Tributtsamfunnene baserte seg på at bøndene betalte tributt til herskeren, slik at han kunne holde seg med en hær og andre hjelpere som holdt riket samlet. Med tributt mener vi alle former for pålagte overføringer av arbeid, varer eller penger. Kapitalistiske samfunn fikk sitt første gjennombrudd i Vest-Europa for omkring 500 år siden. I slike samfunn var det mer akseptert at noen mennesker levde av å tjene penger på handel og industri. Siden den gang har kapitalister gradvis økt sin innflytelse i verden. Vi har valgt denne periodeinndelingen fordi den omfatter alle samfunn som har eksistert, og fordi vi mener det er en inndeling som fanger opp de viktigste endringene som har skjedd i verdenshistorien. Ved å plassere Norges historie inn i en slik ramme kan vi også se hvordan det norske samfunnet liknet på, eventuelt var forskjellig fra, andre samfunn i verden før år Har du lært dette? 1 Historikere arbeider både med detaljer (mikrohistorie) og lange linjer (makrohistorie). 2 Historien kan studeres med utgangspunkt i ulike geografiske rom og ulike epoker. 3 I denne boka skiller vi mellom slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn Til diskusjon Diskuter denne påstanden: Historie er det viktigste faget i skolen. 14 DEL 1 mennesket og historien hvordan arbeider vi med historien? Kapittel 2 15

8 Elevane skal kunne forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme tidlege samfunn forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøte, sett frå ulike perspektiv kapittel 5 Sivilisasjonar Vi skal sjå korleis dei første sivilisasjonane i verda oppstod i perioden frå 3500 f.kr. til 500 f.kr., først i Asia og Nord-Afrika, seinare på det amerikanske kontinentet. Alle var grunnlagde på eit produktivt jordbruk, og dei fleste brukte elvevatn for å få kornet til å vekse. Vi skal undersøkje nærmare korleis dei første sivilisasjonane oppstod, kva dei hadde felles og korleis dei braut saman. Ramses-tempelet og breiddene av Nilen ved Abu Simbel nær grensa til Sudan Det gamle Egypt var eit langstrekt land langs Nilen, med ørken på begge sider. Det var elvevatnet og elveslammet som var grunnlaget for den egyptiske sivilisasjonen. 38 DEL 3 tributtsamfunn

9 Elevane skal kunne gjere greie for eit utval av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i mellomalderen presentere eit emne frå mellomalderen ved å vise korleis utviklinga er prega av brot eller kontinuitet på eit eller fleire område gjere greie for samfunnsforhold og statsutvikling i Noreg frå ca. 700 til ca og diskutere mogleg påverknad frå andre kulturar, samfunn og statar gjere greie for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samane sitt forhold til statar med samisk busetnad fram til omkring 1800 kapittel 10 Samfunn og stat i Noreg i mellomalderen Midt på 1200-talet var den norske staten fast etablert under Håkon Håkonsson. Utanom Fastlands-Noreg omfatta den norske staten eit øyrike i Nord-Atlanteren. Over ein halv million menneske budde i desse områda. Dei aller fleste var bønder. Byane var få og små, men tok til å bli viktige knutepunkt for handel, handverk og administrasjon. Dei fremste oppgåvene til kongen var å halde oppe ro og orden og handheve lov og rett. Han var også leiar for forsvaret mot ytre fiendar. Kongen samarbeidde med det kyrkjelege og verdslege aristokratiet. Kven hadde eigentleg makta i denne staten? Var det eit personleg styre der kongen fordelte rettar og plikter mellom dei ulike gruppene i samfunnet? Eller var kongen i realiteten berre ein representant for aristokratiet, og medverka han til å sikre fordelane til dette aristokratiet på kostnad av den store bondebefolkninga? Fell Noreg inn under den europeiske føydale samfunnsforma? Interiør frå Håkonshallen i Bergen Ferdig oppført Denne bygningen blei reist som festsal da son til kong Håkon Håkonsson, Magnus, skulle gifte seg med den danske kongsdottera Ingeborg. Hallen blei svært øydelagd av ein stor ammunisjonseksplosjon i 1944, men er blitt vakkert restaurert. 112 DEL 3 tributtsamfunn

10 Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800 gjøre rede for utviklingen og endringen av styreformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet kapittel 21 Jacob Coning (ca ): Akershus festning Maleri fra Akershus ligger midt i det nåværende Oslo. Det ble bygd som festningsanlegg omkring år 1300 av Håkon 5. og ble landets viktigste festningsanlegg. Under Kristian 4. på 1600-tallet ble festningens indre bygd om til et renessanseslott, og anlegget omtales i dag gjerne som Akershus slott. Den dansk-norske maktstaten bl ir til Den norske politiske historien kan vi se under to synsvinkler: Hvordan artet forholdet til Danmark seg etter det norske selvstendighetstapet i ? Det blir gjerne sagt at Norge først var et lydrike under Danmark, men at det fra 1660 ble et tvillingrike sammen med Danmark. Hva ligger i disse to betegnelsene, og hva var det som skjedde i 1660? Utvider vi perspektivet til hele den staten som Norge var en del av, er det noe annet som springer oss i øynene: Årene er blitt kalt den store krigsperioden i dansknorsk historie. Staten utviklet seg til et omfattende apparat for krigføring og skattlegging. Administrasjonen vokste og ble mer effektiv. Og i 1660 kom det en radikal forfatningsendring. Hvordan hang alt dette sammen? 242 DEL 4 kapitalistiske samfunn

11 kapittel 22 Utsyn Til å begynne med i denne boka fikk du høre at sporene av menneskene på jorda går nær år tilbake i tid. Det blir da lengden på det vi kan kalle «menneskets historie». Du har i løpet av skoleåret arbeidet deg gjennom denne historien helt fram til rundt år 1750 av vår tidsregning. Bare 250 år ligger igjen fram til vår egen samtid. Denne lille delen skal du bruke neste skoleår på. Det du har lært Hvordan er det mulig å fortelle en « år lang» historie på bare et par hundre sider? Allerede i kapittel 2 viste vi hvordan historikere forenkler ved å velge makroperspektivet og dele tidsforløpet inn i perioder. Den periodiseringen som er brukt her, baserer seg på tre samfunnstyper som er oppstått etter hverandre. Den eldste typen, slektskapssamfunnet, var enerådende helt fram til for rundt 5500 år siden. Da oppstod en ny type, tributtsamfunnet. Rundt 1500 etter vår tidsregning, altså for bare omtrent 500 år siden, ser vi opptakten til den tredje og siste typen, det kapitalistiske samfunnet. For hver ny samfunnstype som har oppstått, har de eldre blitt trengt tilbake. Men både slektskapssamfunn og tributtsamfunn eksisterer den dag i dag. Menneskelige samfunn viser selvsagt et stort mangfold, enten vi leter dem opp i tid eller i rom. Poenget med de tre typene er at vi får et hjelpemiddel til å skape orden og samtidig til å forstå. Du vil ha merket at det hele veien gjennom framstillingen er lagt spesiell vekt på to samfunnskjennemerker: Det materielle grunnlaget (økonomien) og maktforholdene (politikken). I kapittel 3 sa vi at i slektskapssamfunnene var det sanking og jakt som lenge var det eneste livgrunnlaget. Kapittel 4 presenterte så hvordan jordbruket ble innført, og understreket at denne «revolusjonen» var det viktigste som skjedde gjennom hele den lange historien som denne boka dekker. Jordbruket ble i sin tur forutsetningen for den neste samfunnstypen, tributtsamfunnene. Men pass på: Det fantes slektskapssamfunn som skiftet fra sanking og jakt til jordbruk, men som likevel forble slektskapssamfunn. Jordbruket var med andre ord en nødvendig økonomisk forutsetning for tributtsamfunnene, men det var ikke en tilstrekkelig forutsetning. I kapittel 5 så vi at også en del andre trekk måtte være på plass, for eksempel høy befolkningstetthet. Tar vi så skrittet videre til den tredje samfunnstypen, den kapitalistiske, blir sammenhengene enda litt vanskeligere. Jordbruket er fremdeles med som økonomisk grunnlag, men andre næringer som handel og deretter industri tar etter hvert føringen. Også i de kapitalistiske samfunnene er det andre trekk som må være på plass. I kapittel 13 hørte du for eksempel at samarbeidet med herskerne var en viktig forutsetning for kapitalismens gjennombrudd i Vest-Europa. Innføringen av jordbruket er altså framhevet som den viktigste hendelsen på den lange veien fra de første menneskene fram til Fra å høste av naturen gikk menneskene over til selv å produsere mat, klær og andre nødvendige varer ved å dyrke jorda og holde husdyr. Vi tenker oss med en gang at tilværelsen dermed burde ha blitt sikrere og levestandarden høyere for de mange. Men i de tributtsamfunnene vi har møtt, var det ingen regel at det skjedde. Pessimistiske lesere kan til og med finne argumenter for å påstå at jordbrukerne fikk dårligere levekår enn sankerne og jegerne hadde hatt. Hvordan kunne det ha seg? Det er den politiske organiseringen av slektskapssamfunnene og tributtsamfunnene som gir oss svaret. Sanking og jakt gav dårlige muligheter for oppsamling av rikdom og makt. Folk måtte samarbeide om mange arbeidsoppgaver, særlig i jakten, og utbyttet ble delt etter prinsippet om gjensidig fordeling. Slik ble slektskapssamfunnet organisert i små enheter med ledere som ikke var mye rikere enn de andre. Med jordbruket kom en endring: Jord, husdyr og avlinger kom under privat eiendomsrett, og det oppstod forskjeller mellom bøndene. Rikdom kunne samles opp (akkumuleres). De rikeste kunne nå gjennom gaveutdeling bruke gjensidighetsprinsippet til å binde folk til seg og oppnå politisk makt. Høvdinger, konger og keisere opptrer i makthierarkier, og makten kunne i sin tur brukes til å dra inn enda mer rikdom gjennom tributt, det vil si overføringer fra folk til styrende elite det er derfor vi snakker om tributtsamfunn. Slik ser vi at jordbruket la til rette for en samfunnstype som kunne være preget av store økonomiske og sosiale forskjeller. For historikere blir det en utfordring å tolke tributtsam- Edvard Munch ( ): «Historien» Veggmaleri fra 1916 i aulaen i den midtre av de gamle universitetsbygningene i Oslo. 254 DEL 4 kapitalistiske samfunn utsyn Kapittel

12 funnene: Representerte de maktmisbruk og utbytting, eller representerte de overskudd og kultur? Det nye i de kapitalistiske samfunnene, som vi i hovedsak har studert i Europa fra senmiddelalderen til 1750, er en økonomisk organisering som gjorde det mulig for private å bygge seg opp stadig voksende formuer utenom tributten. Rikdommen ynglet først og fremst innenfor den stadig mer omfattende fjernhandelen som fulgte i kjølvannet av de store oppdagelsene. Men det du har lest så langt om dette temaet, er bare å oppfatte som innledningen til en historie som for alvor skjøt fart etter 1750, og som du skal arbeide med i neste bind. Veien videre Det kan som sagt virke svært skjevt å bruke like mye tid og plass på en « år lang» eldre historie som på en bare 250 år lang nyere historie. Men mange vil mene at det er en fornuftig løsning. Kanskje er det den nærmeste fortida som har hatt mest å si for oss, og som derfor bør kjennes best? De som arbeider med historievitenskapen, vil kunne fortelle at vi vet mest om den nærmeste fortida, og at kunnskapene minker raskt etter hvert som vi flytter oss bakover i tid. Kanskje er det likevel et tredje synspunkt som er mest utslagsgivende: Å studere historie er å granske forandring, ikke stillstand. Kanskje har det faktisk skjedd like mye på de siste 250 årene som på de « » årene før? I 1750 fantes det trolig omkring 750 millioner mennesker på jorda. I dag er tallet nær 7 milliarder. Slik utgjør midten av 1700-tallet et skille mellom år med ekstremt lav langsiktig befolkningsvekst og 250 år med en regelrett befolkningseksplosjon. Men sammen med befolkningsveksten har det også skjedd en økonomisk vekst som for store deler av verden har ført til en levestandardframgang langt utover nivået i Den viktigste årsaken til den økonomiske veksten er at en del stater har greid å ta i bruk ny vitenskap og ny teknologi for å tjene mer penger i en kapitalistisk samfunnstype. Det tok en tid før de spesielle politiske trekkene ved den kapitalistiske samfunnstypen kom for dagen. I England skjedde det avgjørende gjennombruddet sist på 1600-tallet. Hundre år senere kom det til politiske systemskifter både i Nord-Amerika og i Vest-Europa, og stadig flere stater ble trukket med. Autoritære styreformer ble erstattet av representative, med stadige utvidelser av stemmeretten og retten til politisk deltakelse. Makten var ikke lenger konsentrert i én person, men fordelt mellom regjering, folkeforsamling og domstoler. Det ble satt opp politiske «kjøreregler» i form av skrevne forfatninger eller konstitusjoner. En gikk også i gang med å definere og skriftfeste menneskerettigheter og gjorde dermed slutt på den systematiske ulikheten som hadde rådet i det eldre samfunnet. Så er det altså riktig, det som vi nettopp var inne på: Samfunn overalt i verden kom fra 1700-tallet brått inn i en fase med stadig raskere forandring. I sammenlikning kan den eldre historien rett og slett virke som stillstand. Men kimene til omslaget fra stagnasjon til utvikling lå i den verden du har fått beskrevet i denne boka. Kunnskap om det som var «før», er en forutsetning for å forstå det som kom «etter». I det neste bindet skal du bli med på den korte, men dramatiske ferden fram til din egen tid. Viktige referanser: Del 2: Bates G, Skogseid H. Menneskelig tilpasning: En humanøkologisk innføring i globalt miljø. Oslo: Universitetsforlaget, (Om ulike jordbrukstyper.) Diamond J. Guns, Germs and Steel: A Short History of Everybody for the Last Years. London: Jonathan Cape, (Utkommet på dansk og svensk. Om sammenhengen mellom jordbruksrevolusjonen og dagens verden.) Stavrianos LS. Lifelines from our Past. Armonk NY: M.E. Sharpe, (Om slektskapssamfunn.) Register adel 80, 85, 91, 94, 95, 96, 97, , , , , Afrika 19, 24, 27 34, 41, 49, 70, 151, , 162, , 180, 182, Afrika, sør for Sahara 33, 35, 46, , 188, 191 agora 54 Akbar 147, 148 Akropolis 53, 58 akvedukt 71, 72, 75 Aleksander den store 54, 64, 65 alfabet 47, 56 Alpene 27, 70, 71, 74, 86, Amerika 19, 32 35, 48, 49, 146, 172, 173, , 226 Amsterdam 202, 208, 209 Andesfjellene 41, 175, 179, 180, 181, 185, 187 anglere 81 anglikanske kirke 201, 206 arabere 38, 68, 80, 85, 86, 94, , 154 ariere 139 aristokrati 54, 55, 57, 74, 105, 106, , 122, 123 Aristoteles 54, 59, 62, 144, 158 Asia 26 29, 32, 35, 40, 49, 64, 77, 78, 81, 91, 125, , 147, 151, 155, 160, , 180, 185, Athen 53 60, 64, 65, 68 70, 77, 160 Augustus 68, Del 3: Hanssen HS, Leer-Salvesen PA, Aase A. Natur og mennesker: En miljøhistorie. Oslo: Universitetsforlaget, Stavrianos LS. Lifelines from our Past. Armonk NY: M.E. Sharpe, (Om tributtsamfunn.) Steensgaard N. Verden på oppdagelsenes tid. Aschehougs verdenshistorie, bd 7. Oslo: Aschehoug, (Om den lille og store makten.) Aurangzeb 43, 138, 147, 148, 192 Australia 7, 13, 19, 24, 36, 27, 33, 35, 46, 146, 172, 182, 183 avlatshandel 197 azteker 46, 172, Bagdad 85, 125, 141, 142, 144, 145, 147, 165 Balkan 81, 201 bantu barbarer 63, 76, 139, 151, 161 barnekorstog 94 befolkningstetthet 30, 34, 40, 41, 81, 90, 224, 254 borgerskap 58, 90, 135, 163, , 194, 207, 208, 210, 214, 222, 240, 249 brakklegging buddhisme 49, 140, 149 byborger 40, 80, 90, 97, 167, 222, Bysants 56, 59, 64, 77, 141, 213 bystat 54 59, byttehandel 110, 159 byttemiddel 174, 190 Calvin, Jean 196, 201, 202 Colosseum 73 Columbus, Kristoffer 146, 147, 172, 175, 176, 180, 182, 186 Copernicus, Nikolaus 194, 196, 197 Cortes, Hernán 172, , 182 Del 4: Frank AG. ReOrient: Global Economy in the Asian Age. Berkeley: University of California Press, (Om kapitalismen gjennombrudd.) Jones EL. The European Miracle. Cambridge: C.U.P., (Om kapitalismens gjennombrudd.) Landes D. The Wealth and Poverty of Nations. London: Little, Brown and Company, (Om kapitalismens gjennombrudd.) Marks RB. The Origins of the Modern World: A Global and Ecological Narrative. Lanham Md: Rowman & Littlefield, (Om kapitalismens gjennombrudd.) Stavrianos LS. Lifelines from our Past. Armonk NY: M.E. Sharpe, (Om kapitalistiske samfunn.) Weber, Max: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Oslo: Gyldendal, (Originalen første gang utgitt ) Cuzco 175, 179 Cæsar, Julius 68, 73, 74, 213 daimyo 152, 192 Delfi 59, 65 demokrati 53 58, 62, 65, 97 den fruktbare halvmåne 26, 27 Djengis Khan 138, 144, 145 domenejord 82, 84, 89 dynasti 150 Egypt 37, 38, 40, 41, 48 51, 64, 65, 68, 71, 77, 92, 138, 154, 190 eiendomsrett 31, 35, 116, 128, 167, 230, 255 Eiriksson, Leiv 182 enevelde 204, 208, 211, 213, 214, 244, 249, 251, 253 England 60, 71, 74, 80, 81, 88, 89, 91, 97, , 114, 125, 132, 157, , , 182, 185, 196, , 235, 246, 249, 256 epidemi 30, 32, 35, 76, 79, 126, 127, 130, 134, 182, 216, 217, 226 erosjon 186, 224 Eufrat 27, 50, 70 Eurasia 28, 29, 32 35, 46, 77, 80, 81, 139, 161, 180 farao 43, 51 Filip av Makedonia 54, DEL 4 kapitalistiske samfunn Kapittel REGISTER

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG2 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Kap. 3. Sanking og jakt

Kap. 3. Sanking og jakt Kap. 3. Sanking og jakt 200 000 150 000 f.kr. 100 60 000 f.kr. 80 000 60 000 f.kr. 60 000 40 000 f.kr. 50 000 35 000 f.kr. 25 000 10 000 f.kr. 20 000 10 000 f.kr. 8000 f.kr. De første moderne menneskene

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Uke KL Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funn og følge regler for nettvett og

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG2. Kapittel 1 Se verden i 4D! Kapittel 2 Verdens første demokrati

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG2. Kapittel 1 Se verden i 4D! Kapittel 2 Verdens første demokrati I ettertid Forslag til årsplan i historie VG2 Antall Kompetansemål Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform uker 4 Elevene skal kunne finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI Flervalg Automatisk poengsum Levert HI-100 2 Globalhistorie Kandidat 9037 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI-100 12.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave HI-100 12.12.2016 Skriveoppgave

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Bygginga av den athenske flåten, her også kalla «tremuren» Mellom dei to persiske felttoga (490 og 480 f.kr.) vart det funne ei rik sølvåre i Attika. Ho vart brukt til å utvikle den greske flåten, som

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland Globalhistorisk atlas Eivind Heldaas Seland 38 globalhistorisk atlas Gresk og fønikisk bydannelse og ekspansjon Vognføreren fra Delfi, 474 før vår tidsregning. De greske byene rundt Middelhavet og Svartehavet

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Trykk her for å komme til neste side

Trykk her for å komme til neste side Dokumentet er organisert med bokmerke for at det skal være enklere for deg å finne frem. Dersom du ikke automatisk får opp bokmerkene, trykk på dette symbolet i menyen til venstre: Trykk her for å komme

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014

Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014 Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014 Fag: Standpunktvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget, og eleven skal ha mulighet til

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 6.trinn Lærer: Unni Soltun Tveit Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering om Sammenligne likheter

Detaljer

Arbeidshefte: eldre historie

Arbeidshefte: eldre historie Arbeidshefte: eldre historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse er at historieeksamen fokuserer på faktainformasjon.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK

VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK VANDRERNE ØYBYGGERENS HÅNDBOK DIN EGEN ØY «Land i sikte!» Kapteinens stemme skar gjennom lufta på dekk. Seilskuta vår gynget forsiktig i de svake bølgene, og jeg gikk frem for å se selv. Og der, gjennom

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Periode - uke Hovedomr åde (K-06) Kompetansemål (K-06) 33-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

IBER 1501. 1. forelesning

IBER 1501. 1. forelesning IBER 1501 1. forelesning Den spanskspråklige verden Morsmål til ca. 400 millioner mennesker: Mexico (ca. 105 mill.) Colombia (ca. 45 mill) Spania (ca. 43 mill.) Argentina (ca 40 mill.) U.S.A. (ca. 30 mill.?)

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn Tid Emne Kompetansemål Eleven skal kunne: Uke 34- jere reie for kva for 38 Demokrati - Barns rettiheter - Utforskarm ål i forbindelse med val/stemm in/opptellin. KIS III Lesin av statistikk moleheiter,

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse 2018-2019 Uke Tema Kompetansemål Kjennetegn (eleven skal kunne) 34 Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX - XXXX Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra: Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

UTSETT EKSAMEN 4. januar 2012 Sensur fell innan 25. januar 2012

UTSETT EKSAMEN 4. januar 2012 Sensur fell innan 25. januar 2012 Skriftleg eksamen i Norsk, 130 30 studiepoeng UTSETT EKSAMEN 4. januar 2012 Sensur fell innan 25. januar 2012 NYNORSK Resultatet vert tilgjengeleg på studentweb første kvardag etter sensurfrist, dvs. 26.

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI Flervalg Automatisk poengsum Levert HI-100 2 Globalhistorie Kandidat 9086 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI-100 12.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave HI-100 12.12.2016 Skriveoppgave

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund Årsplan: Samfunnsfag 2019 2020 Årstrinn: 8 Lærer: Kristian og Åsmund Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap Gje

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Privatistinformasjon for historie. Onsdag

Privatistinformasjon for historie. Onsdag Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn Tid Emne Kompetansemål Eleven skal kunne: Uke 34-38 Demokrati gjere greie for kva for - Barns rettigheter -Utforskarmål medverknad i forbindelse med valg/stemmin/ opptelling. UKE 39-40 og 42-43 KIS III

Detaljer