SLUTTRAPPORT for forprosjektet. Storsteigen kompetansesenteret for fjellandbruket

Transkript

1 SLUTTRAPPORT for forprosjektet Storsteigen kompetansesenteret for fjellandbruket Sluttrapport vedtatt av styringsgruppen 19.oktober 2011

2 Forord Sluttrapporten oppsummerer arbeidet i forprosjektet Storsteigen kompetansesenteret for fjellandbruket. Oppstart var 16.september 2010 da styringsgruppen møttes første gang. Forprosjektets arbeid ble avsluttet med styringsgruppens møte 19.oktober 2011, noe senere enn planlagt. Det er flere årsaker til dette, men styringsgruppen har sett det nødvendig å bruke såpass lang tid i forhold til de ønskede prosesser og målsetninger for forprosjektet. Bakgrunn Prosjektet ble finansiert opp med Regionrådet for Fjellregionen som eier, mens Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark har bidratt med henholdsvis regionale utviklingsmidler og BU-midler. Opprinnelig hadde Regionrådet for Fjellregionen søkt om midler til et hovedprosjekt på tre år, men Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune ønsket at det først ble kjørt et forprosjekt med en forankringsjobb og hvor man så på mulighetene for å skape et kompetansesenter for fjellandbruk ved Storsteigen. Storsteigens aktualitet som arena for et slikt senter hadde kommet opp ut fra blant annet: Naturbruksskolen er den eneste gjenværende i sitt slag mer enn 500 moh Fjellandbruket har fokus fra den sittende Regjeringen med Landbruks- og matdepartementet i spissen Utviklingstrekk i landbruket tilsier en struktur der fjellbygdenes ressursgrunnlag vil bidra til at produsentmiljøene innen mjølk og kjøttproduksjon i disse regionene ikke reduseres på samme måte som på flatbygdene og langs kysten i Norge. I tillegg har fjellandbruket spesielle særtrekk i forhold til utmarksbeiting, kulturlandskap, tilleggsnæringer og nye næringer med basis i utmark og landbrukets ressurser. Målområder Målpunkter ble fastsatt i styringsgruppens første møte og overordnet ble prosjektet bedt om å se på følgende punkter: Samhandling med annet pågående arbeid ved andre skoler/institusjoner (Mære, Blæstad, Lien, Hvam, Skjetlein o.a.) Ambisjonsnivået må være å skape et kompetansesenter med nasjonal betydning Begrepet kompetansesenter må defineres, og skal omfatte noe mer enn funksjonen som videregående skole, med fokus på nærings- og samfunnsutvikling Det må arbeides for et kompetansesenter som gir utdanningstilbud til eldre/etablerte gardbrukere, styrker kvaliteten på norsk arbeidskraft innen landbruket og utvikler det tradisjonelle fjellandbruket (inkludert skogen) Dette arbeidet ble besluttet inndelt i følgende tre faser: - 1 -

3 Fase 1: Sikre forankring internt ved Storsteigen VGS for prosjektet Beskrive dagens tilbud ved Storsteigen VGS Kartlegge hvilke aktuelle utdanningstilbud som finnes i Norge Beskrive næringenes utviklingsønsker markedsundersøkelse sammen med organisasjonene og Fjellregionsamarbeidet vurderes gjennomført Beskrive et mulighetsrom for Storsteigen VGS som et kompetansesenter for fjellandbruket (utdanning, utviklingsoppgaver med mer) Fase 2: Koordinere med andre utdannings- og utviklingstilbud som finnes og det jobbes med, også gjennom Fjellregionsamarbeidet Kartlegge muligheter for samarbeid (næringsliv, organisasjoner etc) og sikre en forankring for prosjektet ovenfor høyskoler/universiteter hvor høyere utdanning innen landbruk og tilgrensende næringer tilbys (Eks.vis 5-årig samarbeidsprosjekt for rekruttering til høyere landbruksutdanning i regi UMB, HIHM og HINT) Vurdere utfordringer/muligheter fra prosjektets side opp mot den kommende generalplanen som skal vedtas for Storsteigen VGS Sikre en forankring innen landbruket og de tilgrensende næringer Fase 3: Avklare hvilken posisjon det er mulig for Storsteigen VGS å ta gjennom kontakt med sentrale myndigheter, forskningsinstitusjoner o.a. Arbeide fram en konkret prosjektplan for et videre hovedprosjekt Sikre prosjektets oppslutning inn mot de sentrale myndigheter (LMD, KRD, KD, m.fl.,) forskningsinstitusjoner og andre inkludert interesse for å delta i styringsgruppe for et hovedprosjekt Iverksette tiltak for å få gjennomført hovedprosjektet - 2 -

4 Prosjektledelse Styringsgruppen for prosjektet har bestått av følgende personer: Regionrådet for Fjellregionen v. ordfører i Tolga Erling Aas-Eng (leder) Hedmark Fylkeskommune v. fylkesjef Ingrid Lauvdal Fylkesmannen i Hedmark v. seniorrådgiver Erik Ilseng Hedmark Bondelag v. styremedlem Karstein Bergset Storsteigen VGS v. rektor Eivind Aaen Alvdal kommune v. ordfører Olov Grøtting Som prosjektleder valgte styringsgruppen å ansette Ole Sylte Heggset v. Regionrådet for Fjellregionen. Prosjektleder har delt arbeidet mellom forprosjektet knyttet til Storsteigen, med prosjektledelse i Interreg-prosjektet Scandinavian Heartland. Dette har medført en varighet på ca. et år, opp mot opprinnelig tiltenkt prosjektvarighet på et halvt år. Styringsgruppen har hatt til sammen seks møter i perioden. Finansiering Prosjektet ble finansiert opp med følgende midler: Hedmark Fylkeskommune (saksnr 2649/10) kr ,- Fylkesmannen i Hedmark (BU-midler ref. 2010/3442) kr ,- Regionrådet for Fjellregionen kr ,- SUM kr ,- Budsjett og regnskap Prosjektet har blitt styrt ut fra budsjettet nedenfor, men ut fra vedtak i styremøte 20. juni ble det bestemt at eventuelt ubrukte midler under andre budsjettposter om nødvendig kunne overføres til prosjektleders lønn. Følgende budsjett ble imidlertid vedtatt ved oppstart: Prosjektleder kr ,- Kontorutgifter/-hold kr ,- Reiser/møter kr ,- Drift/diverse kr ,- SUM kr ,

5 Regnskap for prosjektet er lagt ved sluttrapporten som vedlegg 1, og balanserer med de finansierte midlene. Måloppnåelse Prosjektet har arbeidet ut fra de fastsatte målpunktene nevnt over. Styringsgruppen har blitt orientert om den periodevise framdriften i prosjektet, og det er ved prosjektavslutningen svart på alle de oppsatte målpunkter. For de ulike fasene vises det til vedlegg 2 i sluttrapporten. Sluttord Styringsgruppa for «Storsteigen kompetansesenteret for fjellandbruket» ser store muligheter for å utvikle Storsteigen til et kompetansesenter som kompletterer tilbudene til de grønne kompetansemiljøene som bygges opp rundt Mære landbruksskole i Nord- Trøndelag, Skjetlein VGS i Sør-Trøndelag og Hvam VGS i Akershus (Agro Utvikling). Fjellandbruket trenger også en slik motor for å styrke denne viktige delen av norsk landbruk. Styringsgruppen har gjennom et drøyt år arbeidet med et forprosjekt som skal kartlegge mulighetsrommet nasjonalt og regionalt for et kompetansesenter for fjellandbruket lagt til Storsteigen i Alvdal. Dette har forprosjektet langt på vei gjort, men fortsatt mangler noen brikker for å komplettere bildet. Etter styringsgruppas mening bør derfor prosjekteier gå en ekstra runde før en sjøsetter et hovedprosjekt hvor en skal gjøre kompetansesenteret operativt. Følgende anbefales nærmere avklart: Samlokalisering/bygging av kompetansemiljøet rundt Storsteigen innsalg av konsept Hvem forplikter seg til å bidra for å få dette til av regionale og lokale landbruksinteresser? Hvilke nasjonale FoU-miljøer kan gi et bidrag til å bygge kompetanseklyngen på Storsteigen? Voksenopplæringstilbudet ved kompetansesenteret innsalg av konsept Konseptutvikling - høyskolekurs eller fagkurs? Konkretisering av samarbeid med institusjoner som kan bidra til å få på plass et kvalitativt godt kurstilbud. Hvilke institusjoner kan bidra økonomisk for å finansiere hovedprosjektet og senere drift av et slikt kompetansesenter? Med dette som bakgrunn vil styringsgruppa anbefale at det arbeides videre med å utvikle et kompetansesenter for fjellandbruk ved Storsteigen. Storsteigen, Styringsgruppens leder Erling Aas-Eng - 4 -

6 VEDLEGG 2: Målformulering omkring de ulike fasene i prosjektet. FASE I: Sikre forankring internt ved Storsteigen VGS for prosjektet; o Rektor orienterte om forprosjektets oppstart i etterkant av første styringsgruppemøte. Deretter har prosjektleder orientert de ansatte ved skolen under åpen post ved skolen der de fleste ansatte deltar. Beskrive dagens tilbud ved Storsteigen VGS Dagens tilbud samt de utviklingstanker som er skissert gjennom generalplanjobbingen for Storsteigen VGS det siste drøye året ble presentert som diskusjonsmateriale under styringsgruppens møte 6.januar Her er imidlertid en kort skisse av dagens status på tilbud. o Videregående skole Skolens utdanningstilbud på videregående opplæring er beskrevet i figuren nedenfor. Dette tilbudet er tilsvarende det man finner på de fleste andre naturbruksskolene, men ikke alle har Storsteigens åpning for bygge på med studiekompetanse for eventuell høyere utdanning innen landbruket. o Kurs-/kompetansetilbud for øvrig Storsteigen VGS har i flere år hatt en reltativt høy aktivitet knyttet til kurs- /kompetansetilbud for primærnæringens aktive produsenter, samt tilgrensende næringer. Skolen har vært tidlig i front på tilbudet med voksenagronomutdanning, og tredje kull med voksne elever start opp høsten 2010 i et samlingsbasert 1,5-årig kursløp. Ut over dette tilbys et større utvalg av kurs med kortere varighet innen alt fra småskala matproduksjon til maskinføreropplæring, hesterelaterte kurs og jegerprøveopplæring. Totalt er nivået på slike kurs rundt stk årlig

7 Kartlegge hvilke aktuelle utdanningstilbud som finnes i Norge Prosjektleder har ikke kartlagt naturbrukstilbudene og tilgrensende tilbud i absolutt hele landet, men konsentrerte seg om fylkene Nord- og Sør-Trøndelag, samt Oppland og Buskerud, foruten Hedmark. Dette ble presentert styringsgruppen våren Oppsummert omkring naturbrukstilbudene som er tatt med ovenfor er det opplagt svært mange likheter. Foruten Ål VGS sitt tilbud i Lien, samt tilbudet ved Voss jordbruksskole i Hordaland virker det imidlertid lite sannsynlig å tro at andre kan innta en spesielt sterk posisjon ovenfor de særpregene som fjellandbruket har. Fjellkommunene i både Hedmark og våre nabofylker Sør-Trøndelag og Oppland kjennetegnes i dag av en sterk landbruksnæring, men også av at næringslivet for øvrig i disse kommunene er sterkt avhengige av landbruket. De tunge drøvtyggerrasene og sterkt fokus på utmarksbruk/utmarksnæringer inkl. setring er blant de særpreg som står sterkest. Investeringsviljen er også sterk i flere av fjellkommunene over hele landet, og bare i eget fylke gikk ca % av BU-midlene innen tradisjonelt landbruk til Nord- Østerdal. Bildet er også det samme for Opplands del, jfr oppslag i Nationen Følgende kart fra Norsk senter for bygdeforskning kan brukes til å illustrere viktigheten av landbruket i fjellkommunene, i forhold til betydning for sysselsetting: Kilde: Norsk Senter for Bygdeforskning (2010) Storsteigen VGS sitt tilbud innen hest/hovslager er lite forskjellig fra det tilbudet som etter hvert tilbys på en lang rekke naturbruksskoler landet over. Hovslagerfokuset kan være en mulighet for en spissing av dette tilbudet, et annet er å fokusere sterkere mot hest i turisme ut fra at regionen har svært mange store tilbydere innen dette området, og er bl.a. landets største region for islandshest samt har betydelig aktivitet innen brukshestkjøring året rundt

8 Beskrive næringenes utviklingsønsker markedsundersøkelse sammen med organisasjonene og Fjellregionsamarbeidet vurderes gjennomført Dette punktet under styringsgruppens oppsatte punkter for fase I har ikke blitt tatt tak i, hva gjelder markedsundersøkelse. En slik undersøkelse kan imidlertid vurderes i neste fase, men vil ha større tyngde om den finansieres sammen med andre fylkeskommuner. Det er i denne sammenheng vist politisk vilje fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner til dialog for samarbeid omkring naturbrukstilbudet. Det er også uttalt enighet om etablering av Innlandet fagskole, hvor landbrukstilbud som det skisserte i Storsteigen VGS sitt utkast til generalplan kan være aktuelt. Ut fra dette er det nærliggende å spesielt gå til Oppland i forhold til en slik undersøkelse, men Fjellregionsamarbeidet i sin helhet bør være aktuelt. Mulighetene for en slik undersøkelse som et FoU-tiltak med hjelp av regionale forskningsmidler kan være en mulighet. Ut over dette er det spilt inn tungt fra Norges Bondelag til det pågående arbeidet med en ny stortingsmelding om norsk landbruk, at kompetansebehovet til norsk landbruk i alle ledd krever nytenking. Næringens ønske om en utvikling som sikrer rekruttering til alle ledd i utdanningen er derfor svært tydelig, og fra prosjektet har det i denne sammenhengen vært dialog med Norges Bondelags utdanningsansvarlige. Bondelaget sentralt har dessuten selv igangsatt et 3-årig prosjekt som skal arbeide med rekrutteringen til naturbruksutdanningen over hele landet. Beskrive et mulighetsrom for Storsteigen VGS som et kompetansesenter for fjellandbruket (utdanning, utviklingsoppgaver med mer) Mye av det mulighetsrommet som finnes for Storsteigen VGS som et kompetansesenter for fjellandbruket er pekt på ovenfor, og i det presenterte materialet fra generalplanutkastet. Alt dette er imidlertid rettet mot utdanningen på VGS-nivå. Som kompetansesenter bør det være aktuelt å jobbe opp et økt tilbud ovenfor de allerede etablerte i næringen, og da må dette fenge interesse fra andre fylker/landsdeler. Det er også kommet signaler fra svensk side om at et tilbud innen fjellandbrukskompetanse ved Storsteigen VGS kan være interessant for medlemmer i det svenske bondelaget (LRF). LRF i både Dalarna og Jämtland er positive til dette. Mye av det arbeidet som forprosjektet skal gjøre vil være sterkt avhengig av i hvilken grad de skisserte mulighetene i generalplanen for Storsteigen VGS vedtas eller ikke. En tett dialog opp mot styringsgruppen for generalplanarbeidet fra vårt prosjekt vil derfor ha betydning for hvilket mulighetsrom som til slutt vil kunne realiseres når generalplanen vedtas. Dialog mellom avdelinger internt i Hedmark fylkeskommune blir også viktig her, da generalplanen både berører avdelingene Videregående opplæring, Eiendom, Næring og nyskaping og Kultur og kompetanse

9 FASE II: Koordinere med andre utdannings- og utviklingstilbud som finnes og det jobbes med, også gjennom Fjellregionsamarbeidet Som det ble orientert på forrige møte var prosjektet invitert inn til møte i AU i Fjellregionsamarbeidet, hvor fylkene Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark samarbeider i.f.t. fjellpolitikk. På dette møte 14.januar ble Storsteigen VGS sine tanker i forhold til spissing på fjellandbruk skissert, sammen med tilsvarende tanker omkring Ål VGS sitt tilbud ved avd. Lien. Fra Oppland ble det orientert om at deres ambisjon ligger i et tettere og mer forpliktende samarbeid med Hedmark omkring både naturbruksutdanningen og et felles fagskoletilbud. Diskusjonen fra møtet og protokollen ble ført slik: 07/2011 Vidaregående skular og fjellandbruk Problemstillinga om naturbruksutdanninga i fjellregionane vart reist på AU-møtet i november. Knut Arne Gurigard frå regionrådet i Hallingdal og Ole Sylte Heggset frå Fjellregionen presenterte planane som ligg føre for Lien i Hallingdal og Storsteigen i Fjellregionen i høve til å utvikle tilbod om utdanning innan fjellandbruk. Kjetil Lundemoen fortalte om situasjonen i Oppland, der Klones i fjellregionen er lagt ned, medan Valle på Toten har bra tilstrøyming avsøkarar. Lars Bjaadal fortalde at i Telemark har det vori ein kamp for å kunna behalde Søve, som den einaste naturbruksskulen, men at denne nå ønskjer å utvikle tilbod innan biovarme. Planane for Lien og Storsteigen liknar ein del på einannan, men Storsteigen fokuserer meir på sjølve landbruket, medan Lien ønskjer å sjå på alle ressursane på garden. Begge er opptatt av fagskulstilbod i tillegg til vidaregåande utdanning, noko også Lundemoen kom inn på det er viktig å ha eit tilbod til vaksne som skal overta gard. I diskusjonen kom det fram forslag om å følgje opp problemstillinga på Årskonferansen, og at ei arbeidsgruppe blir ansvarleg for prosessen. Magne Pedersen frå Buskerud fekk ansvaret for dette. Arbeidsutvalet gjorde følgjande samrøystes vedtak: Arbeidsutvalet ser situasjonen for naturbruksutdanninga i fjellregionane som svært viktig. I samband med Årskonferansen i Lom i mai blir det sett av tid til ein work shop, der Naturbruksskulane og andre interessentar blir inviterte til å diskutere problemstillingar rundt naturbruksutdanning og ei eventuell ansvarsdeling innan dette området. Magne Pedersen, Buskerud fylkeskommune, får ansvaret for å dra i gang ei arbeidsgruppe som følgjer opp prosessen. Slik status er nå har ikke undertegnede hatt kontakt med Magne Pedersen i Buskerud FK, men vi har hatt et konstruktivt møte her ved Storsteigen VGS med rektor ved Ål VGS Oddvar Skråmestø. En positiv dialog hvor begge parter er enige om at skolene kan utfylle hverandres roller i forhold til det kompetanserommet som bør finnes tilgjengelig innen fjellandbruk i vid forstand. Hallingdals-regionen og de øvrige fylkene sør i Fjellregionsamarbeidet er imidlertid på et betydelig lavere nivå i forhold til nyinvesteringer og aktivitet i landbruket i forhold til det vi kjenner til her i Nord-Østerdal, samt for øvrig også våre nabokommuner i fjelldistriktene i Sør- Trøndelag og Oppland

10 Kartlegge muligheter for samarbeid (næringsliv, organisasjoner etc) og sikre en forankring for prosjektet ovenfor høyskoler/universiteter hvor høyere utdanning innen landbruk og tilgrensende næringer tilbys Jfr. notat fra aktivitet i forhold til prosjektets fase II og III skrevet til forrige styringsgruppemøte har Storsteigen en god dialog mot flere samspillsaktører. Med tanke på jobbingen med kompetansesenter for fjellandbruk vil det bli aktuelt å formalisere denne kontakten når man kommer over i et hovedprosjekt, men miljøer som det jevnlig både før og underveis i forprosjektet har vært god dialog mot er: Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad/Blæstad Høgskolen i Nord-Trøndelag/Mære landbruksskole og deres kompetansenav Universitetet for miljø- og biovitenskap Rett landbruk 2020 samarbeidsprosjektet mlm HINT, HIHM og UMB Røros VGS og Nord-Østerdal VGS NILF - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Nordlandsforskning Norsk senter for bygdeforskning Bioforsk Rørosmat BA/TINE/Nortura/Synnøve Finden Næringsforum i Fjellregionen Fjellregionsamarbeidet Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag Bondelag + Norges Bondelag Fylkesmannen i Hedmark, Sør-Trøndelag og Oppland Oppland fylkeskommune og deres igangsatte RULL-prosjekt (RULL = Rekruttering, utdanning og likestillingen i landbruket) HANEN bransjeorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske LRF i Dalarna og Jämtland NHO Mat og Bio (disse har det vært kontakt med e ) Vurdere utfordringer/muligheter fra prosjektets side opp mot den kommende generalplanen som skal vedtas for Storsteigen VGS Generalplanen ble det brukt vesentlig tid på diskusjon rundt sist, og videre vurderinger her er ikke gjort i etterkant. Men, som styringsgruppen påpekte i referatet er det for elevtilbudet riktig fokus i planen med tanke på tenking rundt VGS-tilbud innen Naturbasert entrepenørskap, fagskoletilbud innen Innovativt fjellandbruk, samt spissing av tilbud på hest i.f.t. hovslagerfaget. Innen entrepenørskaps-vinklingen ble fokus på opplevelsesnæringer understøttet av styringsgruppen, og dette har også senere fått støtte i samtaler med bl.a. fylkeskomitèen for samferdsel, næring og miljø som ble presentert planene i et møte her på Alvdal Når det gjelder mulighetsrom for Storsteigen VGS videre i.f.t. generalplanprosessen, er det opplagt positivt at det skal bygges ny driftsbygning ved skolen. Dette vil ikke bare appellere til ungdom som søker til videregående utdanning, men også landbruksnæringens aktive i dag. Skolens attraktivitet som arena for kurs i - 9 -

11 samarbeid med landbrukets mange små og store organisasjoner bør også forsterke seg. I tillegg byr ny driftsbygning på muligheter for samarbeid mot FoU-miljøer med tanke på forskningsprosjekter hvor besetningene, bygningsmasse, samt også utmarksressursene til skolen vil kunne få interesse opp mot FoU-aktivitet. Sikre en forankring innen landbruket og de tilgrensende næringer Dette punktet føler jeg er behørig dokumentert at vi har forankring på innen det arbeidet som er beskrevet over. Storsteigen VGS som skole er i dag anerkjent i landbruket i hele Hedmark, og aktiviteten ved skolen de siste årene har blitt lagt merke til både hva gjelder kurstilbud mot aktive i landbruket, elevtilbud, søkertall og resultater innen ungdomsbedrifter og entrepenørskapsjobbing. I arbeidet med å skape et kompetansesenter for fjellandbruk ved Storsteigen VGS blir en medieplan viktig i forhold til ytterligere å bygge opp om skolens satsing og utvikling. FASE III: Avklare hvilken posisjon det er mulig for Storsteigen VGS å ta gjennom kontakt med sentrale myndigheter, forskningsinstitusjoner o.a. Det mulighetsrommet som finnes for Storsteigen som et kompetansesenter for fjellandbruket er pekt på ovenfor, samt noe i det tidligere presenterte materialet fra generalplanarbeidet ved skolen. Som kompetansesenter bør det være aktuelt å jobbe opp et økt tilbud ovenfor de allerede etablerte i næringen, samt det nevnte arbeidet mot FoU-instanser, formalisert samarbeid med høyere utdanningsaktører osv. Dette er viktig om skolen skal framstå som kompetanseaktør ut over eget fylke/landsdel. Arbeidet opp mot interessen fra svensk side i.f.t. fjellandbrukskompetanse ved Storsteigen kan være interessant, men uansett bør det jobbes først og fremst for å skape et unikt tilbud med tanke på en posisjon i forhold til norsk landbruksnæring sine behov framover. Arbeide fram en konkret prosjektplan for et videre hovedprosjekt Prosjektplanen for hovedprosjektet er behandlet av styringsgruppen på møtene i juni, september og oktober. Sikre prosjektets oppslutning inn mot de sentrale myndigheter (LMD, KRD, KD, m.fl.,) forskningsinstitusjoner og andre inkludert interesse for å delta i styringsgruppe for et hovedprosjekt PS! I prosjektperioden er det ikke funnet at dokumentasjonen har vært tilstrekkelig innen prosjektets sluttdato, til at et slikt møte kunne initieres. Det har imidlertid vært dialog med statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet, samt eksepdisjonssjef Frøydis Vold i samme departement, ut fra hennes posisjon i skrivingen av ny landbruksmelding som skal legges fram for Stortinget høsten

12 Det har også høsten 2011 vært kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet, ut fra muligheten til å søke midler fra en ny post til grønne parker/næringsklynger i budsjettforslaget for Iverksette tiltak for å få gjennomført hovedprosjektet Prosjektet har diskutert dette punktet under de tre siste møtene, og det vises her til den framlagte prosjektplanen med forslag til finansiering og målpunkter som skal opp til diskusjon i styringsgruppens møte 19.oktober Prosjektets oppslutning både hva gjelder aktuelle samarbeidspartnere, støttespillere finansielt, samt realismen i å satse på et kompetansesenter for fjellandbruk er behørig dokumentert og avklart i forprosjektet