TILTAKSPLAN ALCOA MOSJØEN HAVN. Utarbeidet av

Transkript

1 TILTAKSPLAN ALCOA MOSJØEN HAVN Utarbeidet av Mars 2015

2 FORORD Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Anchor QEA AS og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). DNV GL AS, Norconsult AB, og Norconsult AS takkes for godt samarbeid gjennom prosjektet. Rebecca Gardner Anchor QEA AS Prosjektleder Alcoa Mosjøen Havn i

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG GENERELL INFORMASJON PROBLEMBESKRIVELSE Om Alcoa Mosjøen Havn Beskrivelse av området Naturforhold Hydrofysiske forhold i Vefsnfjorden, indre del Kulturminner under vann Histore og nåværende bruk Kilder og transportveier Vefsnfjordens forurensningstilstand Forurensningstilstand i Alcoa Mosjøen Havn Sedimentenes fysiske egenskaper Sedimentenes kjemiske egenskaper PAH Metaller PCB TBT Risikovurdering Miljømål TILTAKSPLAN Tiltaksområde Anbefalte tiltak Miljøgiftbudsjett Mudringsmetoder Ilandføring av muddermasser Vannbehandling Tildekking av sjøbunn Beskyttelse av eksisterende kaikonstruksjoner Deponering av mudret materiale Karakterisering av forurensning i mudret materiale Utvidelse av eksisterende kaianlegg (lukket kaicelle) Alcoas landdeponi Alcoa Mosjøen Havn ii

4 Innholdsfortegnelse 3.5 Vurdering av alternative tiltak Gjennomføring av tiltaksplan KONTROLL OG OVERVÅKING SAMT AVBØTENDE TILTAK Kontroll og overvåking før tiltak Turbiditetsmålinger og vannprøver Prøvetaking av blåskjell Kontroll og overvåking under tiltak Om valg av grenseverdier for spredning Overvåking av turbiditet Kvantifisering av spredning fra mudringsaktiviteten Mudring og kontroll av tildekkingen Kontroll og overvåking etter tiltak Sluttrapport REFERANSER Liste over tabeller Tabell 1 Oppsummering av miljøundersøkelser som gjennomført innenfor Alcoa Mosjøen Havn. Tabell 2 Oppsummering av analyser av PAH16. Resultater fra miljøundersøkelser i 2011 og Tabell 3 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (0 10 cm) fra miljøundersøkelse i Tabell 4 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (> 10 cm) fra miljøundersøkelse i Tabell 5 Oppsummering av PCB-analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i Tabell 6 Oppsummering av TBT-analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i Tabell 7 Sammenligning av mudringsmetoder. Liste over figurer Figur 1 Områdekart Figur 2 Mosjøen topografi Figur 3 Kart over vanndyp Figur 4 Historiske og nåværende utslipp Figur 5 Prøvestasjoner 2011 og 2013 Figur 6 Sediment kornfordeling Figur 7 Observasjon av svart silt i sedimentkjerner Figur 8 Konsentrasjoner av PAH16 i sedimentprøver Figur 9 Konsentrasjoner av PCB7 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn iii

5 Innholdsfortegnelse Figur 10 Figur 11 Figur 12 Figur 13 Figur 14 Figur 15 Figur 16 Figur 17 Figur 18 Figur 19 Figur 20 Figur 21 Figur 22 Konsentrasjoner av TBT i sedimentprøver Risikovurdering områder Thiessen-polygoner og dybde av PAH16 over EQS Sammenligning av minimum og aktuelle mudringsdybder Pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Benzo(a)pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Mudringsplan Eksempel på mudringsprofil Tildekkingsplan Eksempel på tildekkingsprofil Deponeringsløsninger Turbiditetsmålinger før mudring Turbiditetsmålinger under mudring og lossing av lektere Liste over diagram Diagram 1 Resultater fra analyser av PAH16 i overflatesediment. Diagram 2 Miljøgiftbudsjett for PAH. Diagram 3 Oversikt over tildekkingsmetoder. Diagram 4 Forventet gjennomføring av tidsplan. Diagram 5 Informasjon fra "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)". Diagram 6 Flytskjema for hvordan overvåkingen er planlagt under tiltaket. Liste over vedlegg Vedlegg A Vefsnfjorden, forurensningstilstand Vedlegg B Alcoa Mosjøen Havn, analyseresultater sedimenter Vedlegg C Risikovurdering Vedlegg D Propelloppvirvling, modellering og erosjonsbeskyttelse med stein Vedlegg E Beregninger av et miljøgiftbudsjett Alcoa Mosjøen Havn iv

6 SAMMENDRAG Denne tiltaksplanen beskriver opprydding av forurenset sjøbunn i Alcoa Mosjøen Havn i Vefsn kommune i Nordland fylke. Bakgrunnen er at det er høye konsentrasjoner av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i sedimentene i havnen som utgjør en risiko for sedimentlevende dyr og en risiko for spredning ut av havneområdet. Den viktigste kilden til denne forurensningen er historiske utslipp av avløpsvann og havnevirksomhet. I perioden fra desember 2000 til februar 2003, ble de to gjenværende ovnshallene med Søderberganoder konvertert til prebake-teknologi. Overgangen fra Søderberg-teknologi til prebake-teknologi, førte til en signifikant (95 prosent) reduksjon av PAH-utslipp til luft og vann. Investeringen i moderne teknologi for å redusere PAHutslipp, resulterte i en rask forbedring av nivået av PAH i overflatevannet i Vefsnfjorden, og våren 2005 ble kostholdsrådet som var forbundet med konsum av blåskjell fanget i Vefsnfjorden fjernet. Oppryddingen vil bestå av en fjerning av PAH-forurenset sjøbunn i havnen ved mudring. De mudrete massene vil bli fraktet til et deponi. Etter mudringen vil det mudrete området som et ekstra miljøtiltak bli tildekket med rene masser. I utvalgte områder der mudring ikke kan gjennomføres, er det aktuelt med tildekking eventuelt også utlegging av erosjonssikkert lag. Det er ca m 3 forurenset sjøbunn som skal mudres og tildekkes. Mudringsdybden vil variere avhengig av mektigheten av det forurensede laget og krav til seilingsdyp for de fartøyer som kommer inn til Alcoa Mosjøen Havn. Gjennomsnittlig mudringsdybde vil være ca. 1,25 meter. Det er helt avgjørende for tiltaket at det finnes deponeringsløsninger for muddermassene. Det er derfor lagt opp til to alternative deponeringsløsninger. Den ene går ut på å utvide eksisterende kaianlegg i havnen i form av en lukket kaicelle hvor muddermassene deponeres. Den andre deponeringsløsningen er å bruke Alcoas godkjente landdeponi i Åsnevdal som ligger ca. 3 km fra havnen. Det er i forundersøkelsene avdekket at Alcoas kai har manglende geoteknisk stabilitet med tanke på at mudringen medfører en utdyping foran kaien. I forkant av mudringsarbeidene må det derfor etableres en støttende cellespunt i forkant av kaien. Alcoa Mosjøen Havn 1

7 Sammendrag I tiltaket inngår kontroll og overvåking før, under og etter tiltaket. Overvåkingen vil bli basert på turbiditetsmålinger, vannprøver og prøvetaking av blåskjell. Under selve tiltaket vil turbiditetsmålingene brukes for å sikre at det ikke foregår uønsket spredning av forurensede partikler ut av havnen. Avbøtende tiltak vil iverksettes ved overskridelser av grenser for turbiditet; bl.a. vil en ha et siltskjørt i beredskap som kan utplasseres rundt mudringsfartøyet. Forutsatt at tillatelser foreligger i februar 2015 kan arbeider med den støttende cellespunten foran kai, og den lukkede kaicellen for deponering av muddermasser starte i Etter at disse konstruksjonene er på plass kan mudringen igangsettes. Gitt disse forutsetningene, er det forventet at tiltaket vi bli fullført i Tidsplanen er imidlertid foreløpig og kan endres på basis av entreprenørens fremdriftsplan. Alcoa Mosjøen Havn 2

8 1 GENERELL INFORMASJON en er utarbeidet på vegne av Alcoa Norge ANS for opprydding av sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn lokalisert i Mosjøen, Nordland fylke. Denne tiltaksplanen er utarbeidet i samsvar med retningslinjer publisert av Miljødirektoratet (tidligere kjent som Klima og Forurensningsdirektoratet [KLIF]; TA-2960/2012, TA-2802/2011 og TA-2683/2010). Denne tiltaksplanen viser til tre andre dokumenter som beskriver aktiviteter knyttet til oppryddingen i havnen. Disse er følgende søknader til Miljødirektoratet: Søknad om å få endre utslippstillatelsen punkt fra å gjelde deponering av m 3 PAH-forurensede mudringsmasse i Store Åsnevdal, til å gjelde deponering av inntil m 3 mudringsmasse. Søknad om tillatelse til deponering av forurenset muddermasse i en utvidelse av eksisterende kaianlegg i Alcoa Mosjøen. Søknad om tillatelse til uttak av masser fra Vefsna. Forurensede sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn og det nærliggende området i Vefsnfjorden har vært gjenstand for flere tidligere undersøkelser. Basert på funnene fra disse undersøkelsene, har Alcoa evaluert mulige tilnærminger og foreslår å fjerne sedimenter fra Alcoa Mosjøen Havn sammen med tildekking av utvalgte områder innenfor og i nærområdet utenfor Alcoa Mosjøen Havn. Sedimentene som blir fjernet, vil enten bli plassert i Alcoas landdeponi i Store Åsnevdal, eller deponert i en lukket kaicelle i form av en utvidelse av det eksisterende kaianlegget til Alcoa og Vefsn kommune. Ved etableringen av en lukket kaicelle for deponering, vil den samme teknologien som tidligere har vært brukt for tiltakene mot forurensede sedimenter i Harstad og Tromsø bli benyttet (cellespuntløsning). Innledende undersøkelser i Alcoa Mosjøen Havn ble gjennomført i 2007 i sammenheng med en oppgradering av kaien og planlegging av tiltak i havnen for å forbedre tilgangen for skip. Selv om beslutningen ble å ikke gjennomføre disse tiltakene, ble det påvist sedimenter med forhøyede konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (Miljødirektoratet 2007). Det er også gjennomført supplerende miljøundersøkelser innenfor Alcoa Mosjøen Havn og i tilstøtende områder etter dette. Alcoa Mosjøen Havn 3

9 Generell Informasjon Denne tiltaksplanen oppsummerer innhold og omfang av forurensning i indre Vefsnfjorden og Alcoa Mosjøen Havn. Den presenterer også en kvantitativ vurdering av den miljørisikoen som sedimentene utgjør basert på stedsspesifikke data, og foreslår tiltak for å fjerne uakseptabel risiko forbundet med sedimentforurensningen i havna. Alcoa Mosjøen Havn 4

10 2 PROBLEMBESKRIVELSE 2.1 Om Alcoa Mosjøen Havn Beskrivelse av området Alcoa Mosjøen Havn ligger i Mosjøen i Vefsn Kommune i Nordland (figur 1). Havnen er innerst i Vefsnfjorden, nær utløpet av elva Vefsna like nord for hvor elva Skjerva løper inn i Vefsna. Området nær havnen har relativt flat topografi. Vanndybden i havna varierer fra null ved strandlinjen til ca. 12 meter, referert til LAT (Laveste Astronomiske Tidevann) og "sjøkartnull". Områdets generelle karakteristikk er vist i figur 2 og 3. Av sikkerhetsgrunner er ferdsel med fritidsbåter ikke tillatt innenfor havneområdet Naturforhold I brev fra Norges Vassdrag og Energidirektorat med godkjenning til å ta ut tildekkingsmasser fra Vefsna, datert , gis følgende informasjon: «Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag der laksen er gitt særskilt beskyttelse og vassdraget er gjennom St. prp. nr. 53 ( ) også vernet mot kraftutbygging. Regional plan for Vefsna ble vedtatt i Fylkestinget Vernet mot kraftutbygging omfatter også vern mot andre tiltak i og langs vassdraget hvis verneverdiene er truet av inngrep. Tiltaksområdet er like ved Marsøra og ligger i et område som er synlig påvirket av elva, og tiltaksområdet defineres som en del av Vefsna. Det foregår ingen gyting verken av laks eller sjøørret i det aktuelle området da gyteområdene er lengre opp i elva.» Området som skal ryddes i Alcoa Mosjøen Havn berører ikke gyteområdene. Skipstrafikken vil ikke forstyrre fiskens tilgang til elven utover det som er tilfelle i dag. Det er således forventet liten negativ påvirkning på fiskevandringen som følge av prosjektet. Det digitale data for tiltaksområder ble gjennomgått, inkludert: Arter fra Miljødirektoratets Naturbase, Miljødirektoratet marine naturtyper i Naturbasen, SServer? Alcoa Mosjøen Havn 5

11 Problembeskrivelse Data fra artskart på truete og sårbare arter, Seapop, NIVAs fuglebase, HIs data, Gamle data vi har på diverse sjøgressarter Ikke noe av den digitale informasjonen viser noen naturverdier i mudringsområdet Hydrofysiske forhold i Vefsnfjorden, indre del Vannmasser og strømforhold ned til 6 8 meter dyp preges av den store ferskvannstilførselen fra Vefsna, som danner et 2 5 meter dypt brakkvannslag som raskt strømmer ut fjorden og en mindre og langsommere, inngående sjøvannsstrøm under denne. Typisk strømhastighet i brakkvannslaget synes å være cm/s. Strømmålinger i 10 meter dyp og 5 meter over bunnen like utenfor havneområdet viste strømhastigheter under 2 cm/s i ca. 90 prosent av målingene og maksimal hastighet var 7 cm/s (NIVA 2010). Oppholdstiden for brakkvannslaget i Vefsnfjorden varierer mye og typisk intervall kan være 6 timer 2 døgn, til tider utvilsomt betydelig lenger. Oppholdstiden for vannmassen i 5 30 meter dyp er beregnet til døgn, med ca. 34 døgn som gjennomsnittsverdi Kulturminner under vann På bakgrunn av brev fra NTNU Vitenskapsmuseet skal det under mudringsaktiviteten vises aktsomhet, og meldeplikten, slik den fremgår i kulturminneloven 14 tredje ledd, skal følges. Det skal vises oppmerksomhet ved opptak av massene med hensyn til hva de innholder. Ved treff på rester av en slik art at det kan tyde på kulturminner, vil arbeid stanses og NTNU Vitenskapsmuseet vil varsles. Alcoa Mosjøen Havn 6

12 BEMERKNINGER: Flyfoto av Bing Maps. Kilometers [ Figur 1 Omerådekart Alcoa Mosjøen Havn

13 C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_05\RAP Final\Figur 2 Mosjøen Topografi.mxd cgardner 5/28/ :46:06 PM BEMERKNINGER: Topografisk datakilde: GRANADA Nasjonal grunnvanns database ( Meters ,000 [ Figur 2 Mosjøen topografi Alcoa Mosjøen Havn

14 C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 3 Bathymetri.mxd cgardner 12/19/ :12:53 AM BEMERKNINGER: Kartlegging av vanndyp i meter, NN m NN54 = 0 m laveste astronomiske tidevann (LAT) Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 3 Kart over vanndyp Alcoa Mosjøen Havn

15 Problembeskrivelse Histore og nåværende bruk Alcoa Mosjøen ligger mellom byen Mosjøen og havnen. Driften startet i 1958 under eierskap av Alusuisse og Elektrokjemisk (senere Elkem) med en årlig produksjon på tonn aluminium. Produksjonskapasiteten ble utvidet i 1963 og I 1986 gjennomførte anlegget et omfattende moderniseringsprosjekt til en kostnad på 1,4 milliarder kroner. I dette prosjektet ble to av de fire elektrolysehallene konvertert til prebake teknologi, og de to andre elektrolysehallene ble konvertert til tørr anodemasse. Den årlige kapasiteten til anlegget ble også økt til tonn aluminium. De to gjenværende ovnshallene med Søderberganoder ble konvertert til prebake teknologi i perioden fra desember 2000 til februar I februar 2003 ble anleggets totale kapasitet økt til tonn per år. Disse to overgangene fra Søderberg-teknologi til prebaketeknologi, førte til en signifikant (95 prosent) reduksjon av PAH-utslipp til luft og vann. Investeringen i moderne teknologi for å redusere PAH-utslipp, resulterte i en rask forbedring av miljøet i Vefsnfjorden, og våren 2005 ble kostholdsrådet som var forbundet med konsum av blåskjell fanget i Vefsnfjorden fjernet. I dag blir sjøvannet som anvendes for rensing av svovel i ovnsgassene, sluppet ut i munningen av Vefsna. Utslippspunktet ligger ca. 400 meter sør for havnen. Figur 4 viser plassering av dagens utslippspunkt samt plassering av det tidligere utslippspunktet som lå der den nye anodefabrikken ble bygget. Sjøvannet ble da ført fra produksjonslinjene til Vefsna frem til flytting i Før dette ble utløpsvannet transportert til Vefsnfjorden gjennom en rørledning som gikk gjennom Alcoa Mosjøen Havn. Havari på rørledningen førte til PAH-forurensing av sedimentene i havnen. Rørledningen er nå fjernet og er ikke lenger kilde til forurensing i havnen. I tillegg til elektrolyseovner, har anlegget også et støperi og et anodebakeri. Moderniseringen av støperiet ble ferdigstilt første halvår Kapasiteten er i dag på tonn. I oktober 2004 startet Elkem og Alcoa byggingen av en ny massefabrikk og nytt anodebakeri. Dette anlegget ble bygget for å lage prebake-anoder til aluminiumproduksjonen ved Alcoa Fjardal på Island og Elkem Aluminium Mosjøen i Norge. Anodeproduksjonen startet i 2007 og anlegget produserer i dag tonn anoder årlig. Alcoa kjøpte fullt eierskap av Elkem Aluminium ANS, inkludert verket i Mosjøen, i Alcoa Mosjøen Havn 10

16 2004 Flyfoto 2009 Flyfoto UP4 C:\Users\rdesrosiers\Documents\1_Business\3_Projects\Alcoa Mosjøen\Deliverables\Remedial Action Plan\V3_Figures_draft\Figur 4-utslipp.docx UP5 UP2 Det venstre flyfotoet viser historiske utslipp. Utslipp på UP5 oppstod noen ganger ved driftsproblemer rørledning UP4. Det høyre flyfotoet viser utslipp i dag. (Flyfoto av kart.finn.no) UP1 UP3 UP1: Utslipp av sjøvann fra scrubbere UP2: Utslipp av sjøvann fra scrubbere UP3: Utslipp av sjøvann fra scrubbere og UP4: Utslipp av vann fra Dorranlegg UP5: Utslipp under driftsproblemer rørledning UP4 Figur 4 Historiske og nåværende utslipp Alcoa Mosjøen Havn

17 Problembeskrivelse Kilder og transportveier Den viktigste kilden til forurensning i Alcoa Mosjøen Havn er historiske utslipp av avløpsvann og havnevirksomhet da Søderbergteknologien ble brukt i produksjonen på verket. Anlegget slapp ut spillvann fra våtvaskeanlegget. Den andre produksjonslinjen, basert på Søderbergteknologi, var utstyrt med elektrostatiske filtre. Her ble filterne brukt til å behandle primære og sekundære gasser fra elektrolyseprosessen. Utslippspunktet var ca. 400 meter oppstrøms Alcoa Mosjøen havn, men utslippene har trolig også påvirket forurensningssituasjonen i havna. Denne kilden ble fjernet høsten 2002 sammen med overgangen til full prebake-basert produksjon. 2.2 Vefsnfjordens forurensningstilstand Gjennom årene har det blitt gjennomført mange undersøkelser for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Vefsnfjorden. Eksempelvis var Vefsnfjorden en av de aller første til å bli inkludert i "Nasjonalt program for forurensningsovervåking" initiert av det som da var Statens forurensningstilsyn, nå Miljødirektoratet. De fleste undersøkelsene har vært konsentrert om fjorden som sådan, men i undersøkelsene gjennomført i 2009, fokuserte man også på den indre delen av Vefsnfjorden nærmere havneområdet. De gjennomførte kartleggingene har vist at historiske utslipp av PAH-holdig avløpsvann har vært hovedproblemet i fjorden. Utslippene har påvirket både overflatevann i Vefsnfjorden (som resulterte i forhøyede PAH-konsentrasjoner i blåskjell) og dypt vann gjennom sedimentering av partikler som dannet PAH-forurensede bunnsedimenter. Miljøgevinsten av at Alcoa Mosjøen endret produksjonsteknologi i 2002 fra delvis Søberberg til 100 prosent prebake har vært tydelig i overvåkingen etter 2002 og hovedkonklusjonene fra de siste undersøkelsene i 2009 viste særlig: Stor reduksjon av PAH-innholdet i blåskjell etter omleggingen i Konsentrasjoner er nå i tilstandsklasse I II. Kontinuerlig nedgang i PAH-konsentrasjoner i sedimentet etter omleggingen. God økologisk tilstand hos bløtbunnsfauna. En detaljert beskrivelse av resultater fra overvåkingen av Vefsnfjorden er gitt i vedlegg A. Alcoa Mosjøen Havn 12

18 2.3 Forurensningstilstand i Alcoa Mosjøen Havn Flere miljøundersøkelser er gjennomført for å beskrive de fysiske og kjemiske Problembeskrivelse egenskapene til sedimentene i den indre delen av Alcoa Mosjøen Havn (se tabell 1, figur 5 og vedlegg B). Tabell 1 Oppsummering av miljøundersøkelser som gjennomført innenfor Alcoa Mosjøen Havn. Dato Omfang Hensikt Mai sedimentprøver tatt med grabb Sedimentundersøkelser for en foreslått vedlikeholdsmudring i Alcoa Mosjøen Havn (Elkem Aluminium Mosjøen 2007). September 2011 September sedimentkjerner tatt med corer 20 sedimentprøver tatt med grabb Batymetrisk kartlegging 18 sedimentkjerner tatt med corer Undersøkelse for å klargjøre innholdet og omfanget av PAH i sedimenter i Alcoa Mosjøen Havn, samt å vurdere den potensielle økologiske risikoen ved å utføre en stedsspesifikk risikovurdering. Bedre avgrensing av horisontalt og vertikalt omfang av PAH 16 konsentrasjoner i sedimentene basert på resultatene fra 2011 undersøkelsen Sedimentenes fysiske egenskaper Sedimenttyper i nærheten av Alcoa Mosjøen Havn varierer både horisontalt og vertikalt. Basert på visuelle observasjoner fra de sedimentkjerner (maks. lengde 247 cm) og grabbprøver (maks. 10 cm gravedyp) som er tatt, består overflatesedimentene (0 10 cm) i Alcoa Mosjøen Havn av en kombinasjon av silt og fin til grov sand. Sedimentene i de dypere lagene utgjør en kombinasjon av silt, fin til grov sand og grus, og de synes å variere mer mellom de forskjellige kjernene enn de gjør horisontalt. 18 sedimentprøver ble analysert for kornfordeling. Figur 6 viser dataene og vedlegg B inkluderer kornfordelingskurvene. I tillegg til de typiske sedimentene som er beskrevet ovenfor, ble et lag av ensartet sort siltlignende materiale observert i 16 av de 46 sedimentkjernene (figur 7). Dette materialet antas å komme fra faststoffet som skrubber-systemet genererte da Søderberganodene var i bruk. Det sorte siltlignende laget ble observert i det sørvestlige hjørnet av havnen. Dette laget synes å tynnes ut med avstand fra stasjon SED45 (figur 7). Alcoa Mosjøen Havn 13

19 FIGURFORKLARING!( 2013 sedimentkjernestasjoner!")!( 2011 sedimentprøve- og kjernestasjoner ") 2011 sedimentprøvestasjoner Historiske sedimentprøvestasjoner - Vefsnfjorden (NIVA 2009) Indre/ytre havn grense C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur og 2013 Provestasjoner.mxd cgardner 1/9/2015 5:43:59 PM BEMERKNINGER: Kartlegging av vanndyp i meter, NN m NN54 = 0 m laveste astronomiske tidevann (LAT). Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 5 Prøvestasjoner 2011 og 2013 Alcoa Mosjøen Havn

20 FIGURFORKLARING % Silt % Leire % Sand % Grus Indre/ytre havn grense C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 6 Sediment Kornfordeling.mxd cgardner 12/22/2014 8:59:09 PM BEMERKNINGER: Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 6 Sediment kornfordeling Alcoa Mosjøen Havn

21 FIGURFORKLARING!( Svart silt ble observert!( Svart silt ble ikke observert Svart silt område Dybde av svart silt ble observert C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 7 Observasjon av Svart Silt i Sedimentkjerner.mxd cgardner 12/19/ :54:56 AM BEMERKNINGER: Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 7 Observasjon av svart silt i sedimentkjerner Alcoa Mosjøen Havn

22 Problembeskrivelse Sedimentenes kjemiske egenskaper Etter gjennomføringen av miljøundersøkelsene i 2011 og 2013, ble utvalgte sedimentprøver analysert for PAH, PCB, TBT, metaller (arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink) og TOC. Analysene ble utført av NIVA og Eurofins, begge akkreditert til å utføre disse analysene. I de neste avsnittene diskuterer resultatene av analysene utført av NIVA og Eurofins. Figur 8 10 viser fordelingen av konsentrasjonene. Basert på resultatene av denne studien, vil ikke sedimentene innenfor prosjektområdet bli klassifisert som farlig avfall. I tillegg ble sediment fra stasjon SED6, SED13, SED14, SED15, og SED19 valgt for porevannsanalyser, toksisitetstester og bioakkumuleringstester som støtteparametre til vurderingen av risiko for virkninger på økosystement og risiko for skade på human helse. Disse prøvene ble behandlet og analysert av NIVA og resultatene er omtalt i kapittel 2.4 og vedlegg C PAH For å kartlegge PAH-konsentrasjoner i sediment i Alcoa Mosjøen Havn, ble 114 prøver analysert av NIVA og Eurofins for PAH (vedlegg B). PAH16 konsentrasjoner fra analysene er vist i tabell 2 1. Tabellen viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor PAH16 ble påvist, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig PAH16-konsentrasjon i overflatesediment (0 10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Tabell 2 Oppsummering av analyser av PAH 16. Resultater fra miljøundersøkelser i 2011 og Antall hvor PAH 16 ble detektert Minimum PAH 16 konsentrasjon (mg/kg) Maksimum PAH 16 konsentrasjon (mg/kg) Gjennomsnitt PAH 16 konsentrasjon (mg/kg) Antall Dybde analyser 0 10 cm ND > 10 cm ND Bemerkninger: ND = Not detected (ikke påvist); Dataene er rapportert i milligram PAH 16 per kilo tørt sediment (mg/kg). 1 PAH16 inkluderer: naphthalene, acenaphthylene, acenaphthene, fluorene, phenanthrene, anthracene, fluoranthene, pyrene, benzo[a]anthracene, chrysene, benzo[b]fluoranthene, benzo[k]fluoranthene, benzo[a]pyrene, dibenz(ah)anthracene, benzo[ghi]perylene, and indeno[1,2,3-cd]pyrene. Alcoa Mosjøen Havn 17

23 Problembeskrivelse Geografisk samsvarer de påviste konsentrasjoner av PAH16 i overflatesediment (0 10 cm) godt med de sedimentprøvene som ble tatt i Generelt ble de høyeste overflatekonsentrasjonene av PAH16 funnet i det sørøstlige hjørnet av havnen (SED1) og langs kaien på østsiden av havnen (SED12) (figur 8). PAH16 ble forøvrig påvist i hele havnen med de høyeste konsentrasjonene i cm sedimentdyp på stasjon SED10. Generelt minker PAH16-konsentrasjonen i sedimentene med avstanden til havnen og med dybden i sedimentlaget. PAH16-resultatene fra 2009, 2011 og 2013 er vist i diagram 1. Disse resultatene viser at forurensingen i overflatesedimentene i indre havn generelt overskrider tilstandsklasse V (> µg/kg, TA-2229/2007) for PAH16. En komplett oversikt over PAH16 finnes i tabell B-5 i vedlegg B PAH16 (0 2 cm) 2009 PAH16 (0 10 cm) PAH16 (0 10 cm) 2013 PAH 16 (µg/kg) µg/kg M 6 M 5 M 4 SED28 M 1 SED21 SED19 SED26 M 10 SED17 SED15 SED13 SED29 SED11 SED24 SED9 SED39 SED7 SED32(2) SED5 SED4 SED2 Ytre Havn Indre Havn Diagram 1. Resultater fra analyser av PAH 16 i overflatesediment (stasjoner fra venstre til høyre er generelt i samsvar med retning fra nord til sør). Alcoa Mosjøen Havn 18

24 FIGURFORKLARING!( Sedimentkjernestasjoner PAH 16 -konsentrasjoner i mg/kg to < Prøve ikke analysert Prøvedybde i cm nedenfor sjøbunn Indre/ytre havn grense C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 8 konsentrasjoner av PAH16 i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:12:39 PM BEMERKNINGER: Vedlegg B viser TA-2229 sedimentklassifisering. Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 8 Konsentrasjoner av PAH 16 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn

25 Problembeskrivelse Metaller Sedimentprøvene analysert av NIVA for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (vedlegg B). Tabell 3 og 4 viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor de respektive metallene ble påvist, minimum, maksimum og gjennomsnittlig konsentrasjon i overflatesediment (0 10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Generelt er det lave metallkonsentrasjoner i sedimentene i Alcoa Mosjøen Havn, de høyeste konsentrasjonene av metaller synes å være samme steder hvor det er høye konsentrasjoner av PAH. Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse II (TA-2229/2007) med hensyn til metaller. TBT diskuteres for seg i kapittel En komplett oversikt over metallanalysene finnes i tabell B-6 i vedlegg B. Tabell 3 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for overflatesedimenter (0 10 cm) fra miljøundersøkelse i Antall hvor metallen ble detektert Minimum konsentrasjon (mg/kg) Maksimum konsentrasjon (mg/kg) Gjennomsnitt konsentrasjon (mg/kg) Antall Metaller analyser Arsen ,7 Kadmium ND 0,84 0,27 Krom ,8 29,4 24,7 Kobber , ,5 Kvikksølv ,003 0,063 0,024 Nikkel ,5 28,4 Bly ,7 55,4 23,1 Sink ,7 Bemerkninger: ND = Not detected (ikke påvist) Dataene er rapportert i milligram per kilo tørt sediment (mg/kg). Alcoa Mosjøen Havn 20

26 Problembeskrivelse Metaller Tabell 4 Oppsummering av metallanalysene. Resultater for dypere sedimentlag (> 10 cm)fra miljøundersøkelse i Antall analyser Antall hvor metallen ble detektert Minimum konsentrasjon (mg/kg) Maksimum konsentrasjon (mg/kg) Gjennomsnitt konsentrasjon (mg/kg) Arsen ,5 Kadmium 1 1 2,9 2,9 2,9 Krom ,5 25,5 25,5 Kobber 5 5 6, ,1 Kvikksølv 1 1 0,147 0,15 0,147 Nikkel Bly Sink , ,5 Bemerkninger: Dataene er rapportert i milligram per kilo tørt sediment (mg/kg) PCB For å vurdere PCB-konsentrasjonen i havnesedimentene, ble 52 prøver analysert av NIVA for PCB7 (vedlegg B). Tabell 5 oppsummerer antall analyserte prøver, antall prøver hvor PCB7 ble påvist, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig PCB7-konsentrasjon i overflatesediment (0 10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Konsentrasjonene av PCB7 i overflatesedimenter i Alcoa Mosjøen Havn er lave, tilvarende tilstandsklasse II (mange prøver også i klasse I) i Miljødirektoratets klassifisering av sedimenter (TA 2229/2007). De høyeste konsentrasjonene av PCB7 er funnet i Alcoa Mosjøen Havn, vanligvis på samme steder hvor det er funnet høye konsentrasjoner av PAH. Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse II (TA-2229/2007) med hensyn på PCB7. En komplett oversikt over PCB7 finnes i tabell B-7 i vedlegg B. Alcoa Mosjøen Havn 21

27 FIGURFORKLARING!( Sedimentkjernestasjoner Sedimentklassifisering PCB 7 -konsentrasjoner i µg/kg < 5 (tilstandsklasse I) 5-17 (tilstandsklasse II) (tilstandsklasse III) 190-1,900 (tilstandsklasse IV) > 1,900 (tilstandsklasse V) Prøve ikke analysert Prøvedybde i cm nedenfor sjøbunn Indre/ytre havn grense C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 9 Konsentrasjoner av PCB-7 i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:08:56 PM BEMERKNINGER: Referanse: Tabell 7 b Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter fra Revidering av Klassifisering av Metaller og Organiske Miljøgifter i Vann og Sedimenter. TA-2229/2007. Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 9 Konsentrasjoner av PCB 7 i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn

28 Dybde Tabell 5 Problembeskrivelse Oppsummering av PCB analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i Antall analyser Antall hvor PCB 7 ble detektert Minimum PCB 7 konsentrasjon (µg/kg) Maksimum PCB 7 konsentrasjon (µg/kg) Gjennomsnitt PCB 7 konsentrasjon (µg/kg) 0 10 cm ND 71,3 11,8 > 10 cm ND Bemerkninger: Dataene er rapportert i mikrogram per kilo tørt sediment (µg/kg). ND = Not detected (ikke påvist) TBT For å vurdere TBT konsentrasjoner i havnesedimentene, ble 34 prøver analysert av NIVA for TBT (vedlegg B). Tabell 6 nedenfor viser antall analyserte prøver, antall prøver hvor TBT ble detektert, samt minimum, maksimum og gjennomsnittlig TBT konsentrasjon i overflatesediment (0 10 cm) og dypere sediment (> 10 cm). Med unntak av stasjon SED15, er de høyeste TBT-konsentrasjonene funnet nær kaiområdet, noe som kan indikere at skip som legger til kai kan være en kilde. De høyeste konsentrasjonene av TBT ble forøvrig vanligvis funnet på de samme stedene som de høyeste konsentrasjoner av PAH. Disse resultatene indikerer at overflatesedimentene i indre havn generelt kan klassifiseres i klasse III (TA-2229/2007) med hensyn på TBT. En komplett oversikt over TBT verdier finnes i tabell B-6 i vedlegg B. Tabell 6 Oppsummering av TBT analysene. Resultater fra miljøundersøkelse i Antall hvor TBT ble detektert Minimum konsentrasjon (µg/kg) Maksimum konsentrasjon (µg/kg) Gjennomsnitt konsentrasjon (µg/kg) Antall Dybde analyser 0 10 cm ND > 10 cm 15 7 ND Bemerkninger: ND = Not detected (ikke påvist) Dataene er rapportert i mikrogram per kilo tørt sediment (µg/kg). Alcoa Mosjøen Havn 23

29 FIGURFORKLARING!( Sedimentkjernestasjoner Sedimentklassifisering TBT-konsentrasjoner i µg/kg < 1 (tilstandsklasse I) 1-5 (tilstandsklasse II) 5-20 (tilstandsklasse III) (tilstandsklasse IV) > 100 (tilstandsklasse V) Prøve ikke analysert Prøvedybde i cm nedenfor sjøbunn Indre/ytre havn grense C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i Sedimentprøver.mxd cgardner 1/9/2015 6:21:18 PM BEMERKNINGER: Referanse: Tabell 7 b Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter fra Revidering av Klassifisering av Metaller og Organiske Miljøgifter i Vann og Sedimenter. TA-2229/2007. Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 10 Konsentrasjoner av TBT i sedimentprøver Alcoa Mosjøen Havn

30 Problembeskrivelse 2.4 Risikovurdering Det er gjort en vurdering av risiko for virkninger på økosystemet og risiko for skade på human helse basert på de nåværende nivåene av miljøgifter som er analysert i sedimentene. Målet har vært å vurdere risikoen fra sedimentene fra havneområdet i sammenligning med risikoen fra sedimentene utenfor havnen. Følgende risikoelementer var inkludert i vurderingen: Risikoen for virkning på sedimentlevende organismer. Beregninger av transport av miljøgifter fra sedimentene til vannet. Risiko for skade på human helse fra forurensede sedimenter. Risiko for påvirkning på organismer i vannmassene fra miljøgifter transportert ut av sedimentene. Risikovurderingen er utført i henhold til Miljødirektoratets retningslinje TA-2802/2011 Trinn 1 3 og med tilleggsvurderinger som oppsummert under: Trinn 1 og Trinn 2 i hht veileder, inklusive tester av porevannets toksisitet (Trinn 1) Trinn 3-undersøkelser: Analyse av miljøgifter i porevann og bioakkumuleringstest Tilleggsvurderinger basert på Trinn 3: Porevann: fremregne stedsspesifikk miljøkvalitetsstandard (EQS) for sediment basert på øvre grense for PAH klasse II i porevann Bioakkumulering i børstemark og snegl: kontrollere at stedsspesifikk vurdering gir riktigere risiko enn ved bruk av generiske konstanter Hovedresultatene fra beregningene av transport av miljøgifter fra sedimentene er: Fra havneområdet pr. år: 17 kg PAH, 5,1 kg Zn, 0,03 kg TBT, 0,007 kg PCB Ytre område ut til 100 meter koten (se røde avmerkninger i figur 11): 3 kg PAH, 3,5 kg Zn, 0,08 kg TBT, 0,001 kg PCB Hovedresultatene fra beregningene av risiko for skade på human helse er: Overskridelse av grenseverdier for risiko fra PAH både i havn og ytre område Overskridelse særlig høy for benzo(a)pyren på grunn av svært lav grense for tolerabelt inntak (TDI) Alcoa Mosjøen Havn 25

31 Problembeskrivelse Beregnet overskridelse baserer seg på et livslangt inntak av sjømat fra det aktuelle området Den beregnede humane risikoen ansees som urealistisk på grunn av: Det er lite sannsynlig at noen har et livslangt inntak av fisk og skalldyr fra havn og ytre område Fisk fra havn og ytre område har mest sannsynlig ikke tatt all sin føde fra dette området Fisk akkumulerer ikke PAH Det er lite/ingen skjell eller andre skalldyr for konsum i havn og ytre område Hovedresultatene fra beregningene av risiko for økologisk påvirkning: Havneområdet: Risiko for skade på sedimentlevende organismer på grunn av PAH og særlig TBT, svakt også fra kobber og nikkel Tester viser at sedimentene er toksiske, men ikke noen god korrelasjon med PAH Noe risiko for organismer i vannmassene på grunn av utlekket PAH og TBT Ytre område: Risiko for skade på sedimentlevende dyr på grunn av TBT Tester viser at sedimentene er toksiske, men ikke noen god korrelasjon med PAH Ingen risiko for skade på organismer i vannmassene Porevannskonsentrasjonene ble brukt til å beregne stedsspesifikke KD-verdier (likevektskonstant mellom konsentrasjon i sediment og i porevann) for de enkelte PAHforbindelsene. En lokal grenseverdi (EQS) for partikkelbundet PAH ble beregnet med utgangspunkt i at man vil akseptere en maksimum porevannskonsentrasjon tilsvarende øvre grense for klasse II for sjøvann. Bruk av den laveste (mest konservative) stedsspesifikke KD-verdien ga en EQS for PAH16 i sediment på 46 mg/kg. Denne verdien er senere brukt som tiltaksmål for mudringen av sedimentene. Endelige konsentrasjoner etter gjennomføring av tiltaket vil være enda lavere siden sedimentene skal overdekkes med ren sand. En detaljert gjennomgang av risikoberegningene er gitt i vedlegg C. Alcoa Mosjøen Havn 26

32 FIGURFORKLARING!( 2011 sedimenterprøvestasjoner!( 2009 sedimenterprøvestasjoner (Næs et al. 2010) C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 11 Risikovurdering Områder.mxd cgardner 1/9/2015 6:33:14 PM BEMERKNINGER: De røde linjene viser de risikovurdering områdene som beskrives i kapitell 2.4. Flyfoto av Bing Maps. Meters [ Figur 11 Risikovurdering områder Alcoa Mosjøen Havn

33 Problembeskrivelse 2.5 Miljømål De lokale tiltaksmålene for Alcoa Mojsøen Havn relaterer seg til både nasjonale, regionale og lokale føringer og mål. Dette arbeidet er hjemlet gjennom forskrift for vannforvaltningen (Vannforskriften) som igjen er styrt av EUs vanndirektiv. Generelt heter det at den enkelte vannforekomst skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, men at måloppnåelsen kan utsettes etter bestemte kriterier til 2027 alternativt Per dato er Vefsnfjorden inklusive Alcoa Mojsøen Havn en vannforekomst. På regionalt nivå er den økologiske klassifiseringen av Vefsnfjorden som sådan satt til «moderat». Begrunnelsen er uklar, men kan mest sannsynlig tolkes tilbake til undersøkelser av miljøgifter i fjorden. Miljødirektoratet har pålagt Alcoa Mosjøen å gjennomføre tiltaksorientert overvåking av Vefsnfjorden in Disse undersøkelsene, sammen med tidligere informasjon, vil danne grunnlag for en oppdatert karakterisering av fjorden og eventuelt prioritering av tiltak for fjorden. De PAH-forurensede sedimentene i Vefsnfjorden er styrende for den kjemiske klassifiseringen. I den sammenheng skal det påpekes at fjordsedimentene er i en positiv utvikling med betydelig fallende konsentrasjoner etter teknologiomlegging ved Alcoa Mosjøen i PAH-konsentrasjonen på to overvåkingsstasjoner sentralt i Vefsnfjorden viser at sedimentene nå er i tilstandsklasse III med hensyn på PAH. Det er sannsynlig at sedimentene ikke vil oppnå god kjemisk tilstand innen 2021, men kan muligens nå det innen Det er vanskelig å tenke seg ytterligere tekniske tiltak enn det som gjennomføres i indre havn. Etter Alcoas vurdering vil en naturlig forbedring av Vefsnfjorden fortsette også etter at tiltaket i indre havn er gjennomført. Ytterligere vurderinger av dette må vente til ny overvåkingsdata foreligger. For prosjektet i Alcoa Havn gjelder følgende tiltaksmål i tiltaksarealet: Redusere risikoen for spredning av PAH fra Alcoa Mosjøen Havn til Vefsenfjorden fra beregnet 17 kg/år til <1 kg/år (jf. TA 2817/2011). Oppnå porevannskonsentrasjoner i tilstandsklasse II for komponentene i PAH16 ved å fjerne eller tildekke 2 de sedimentene i indre havn som overskrider stedsspesifikk EQS for PAH16 (46 mg/kg). Fjerne minst kg PAH ved mudring og tildekking i definert tiltaksareal. Oppnå tilstandsklasse III eller bedre innenfor tiltaksarealet for PCB7 og TBT. 2 Etter mudring skal det legges ut et 15 cm lag med ren sand på det mudrede området. Områder som ikke er mudret og som ikke har skipstrafikk tildekkes med et lag på 30 cm ren sand. Alcoa Mosjøen Havn 28

34 3 TILTAKSPLAN Dette kapitlet beskriver den foreslåtte tiltaksplanen i Alcoa Mosjøen Havn og inneholder beskrivelser av: metodene benyttet for å definere tiltaksområdet de foreslåtte tiltakene for de forurensede sedimentene de to tilgjengelige stedene for å sluttdeponere sedimentene de alternative tiltak som har vært vurdert og begrunnelsen for å velge det foreslåtte tiltaket en estimert tidsplan for gjennomføring av det foreslåtte tiltaket 3.1 Tiltaksområde Tiltaksområdet er definert som det området der aktivt tiltak (enten mudring eller tildekking) er nødvendig for å oppnå de oppsatte miljømålene. Det omfatter områdene der overflatesedimentene har miljøgiftkonsentrasjoner som overskrider stedsspesifikk EQS. Beslutning om mudring eller tildekking i delområder innenfor tiltaksområdet avhenger av flere faktorer som skipstrafikk, stabilitet av eksisterende kaianlegg og generell geoteknisk stabilitet. Følgende ble gjort for å definere tiltaksområdet: 1. Gjennomgang av alle data fra sedimentkjerner for å identifisere områder med overflate-konsentrasjoner større enn stedsspesifikk EQS. 2. I disse områdene bestemme tykkelsen av sedimentlaget som har konsentrasjoner over stedsspesifikk EQS. 3. Utarbeide Thiessen-polygonkart for de kjerneprøvepunktene der stedsspesifikk EQS overstiges i overflatesedimentene for å definere områder for mudring eller tildekking. 4. Identifisere områder som krever plastring med stein for å beskytte kaikonstruksjoner. 5. Identifisere områder i skråningene ved land som av stabilitetshensyn ikke kan mudres. 6. Avgrense områder som har minimumsdybde for trygg navigasjon i havnen. 7. Avgrense områder hvor det på grunn av propellstrøm er nødvendig med erosjonssikker tildekking av sedimentene. 8. Utarbeide plan for mudringsdybder og tildekking. Alcoa Mosjøen Havn 29

35 Figur 12 viser Thiessen-polygonene rundt kjerneprøvepunktene. For hvert polygon angis også tykkelsen av sedimentlaget ned til det første kjernesnittet med konsentrasjoner under EQS. Gjennomsnittet av tykkelsene vist på figur 12 er 0,6 meter. Denne informasjonen ble deretter omdannet til total dybde med referanse til kart datum normal null 1954 (NN54). En kombinasjon av mudring og tildekking vil bli brukt for å oppnå stedsspesifikke miljømål. Figur 13 sammenligner den foreslåtte mudringsplan og minimum mudringsdybde fra Thiessen-polygon analyse. Denne figuren viser at alle områder blir mudret til påkrevd minimum mudringsdybde. I tillegg er det vanlig at entreprenøren vil mudre litt dypere enn mudringsplanen (overmudring). Dette kan føre til at ytterligere cm av sedimentet fjernes. Kontroll av mudringen for å sikre at planlagt mudringsdybde er oppnådd, er omtalt i kapittel 4.2. Figur 13 gir også en oversikt over områder som krever erosjonssikring med stein over tildekkingen. Noen områder langs fjæra og ved kaier krever beskyttelse mot erosjons fra propeller eller for å sikre geoteknisk stabilitet. Nødvendige steinstørrelser er omtalt i kapittel 3.2. For å få plass til erosjonssikring med stein må noen områder bli mudret dypere enn minstekravet for å oppnå miljømålene. Områder som ikke trenger erosjonssikring vil bli dekket med et tynt lag grusblandet sand. Hensikten med dette er å dekke til nysedimentert materiale resuspendert som følge av mudringsprosessen. Tynntildekkingen vil gi konsentrasjoner av PAH16 overflatesedimentene som er ytterligere under prosjektets EQS. Figur 14 og 15 viser dagens kvalitet av porevannet i havnen og forventet kvalitet av porevannet i dea samme områdene etter mudring, tildekking og erosjonssikring med stein. Figur 14 viser kvaliteten basert på konsentrasjonene av pyren fordi denne forbindelsen overskred verdien for klasse V mer enn noen annen PAH-forbindelse og således kan betraktes som en konservativ kvalitetsindikator. Figur 15 viser kvalitetsendringen for benzo(a)pyren som er den mest toksiske PAH-forbindelsen, selv om denne før tiltak allerede er i klasse II/III. Andre PAH-forbindelser som oversteg klasse IV eller V i mer enn tre prøver er: benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)perylen. Etter opprydding vil alle PAHforbindelsene i porevann oppnå klasse II eller bedre. Alcoa Mosjøen Havn 30

36 Kai Utvidelse Alcoa Kai C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 12 Thiessen polygoner og dybde av PAH16.mxd cgardner 1/9/2015 6:41:36 PM SED22 SED26 SED21 FIGURFORKLARING Tykkelse av PAH 16 > 46 mg/kg (i meter) SED sedimentkjernestasjoner 2011 sedimentkjernestasjoner Thiessen-polygoner SED19 Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein SED17 SED18 SED13 SED14 SED15 SED16 SED35 SED25 SED34 SED12 SED11 SED29 SED24 SED37 SED36 SED10 LNG/Kolo Kai SED8 SED31 SED9 SED30 SED39 SED38 SED23 SED7 SED5 SED32 SED40 SED6 SED41 SED45 SED42 SED1 SED2 SED3 SED4 SED33 SED43 SED44 Sjøvannsinntak NOTATER: 1. Figuren viser Thiessen-polygonene rundt kjerneprøvepunktene. For hvert polygon angis også tykkelsen av sedimentlaget ned til det første kjernesnittet med konsentrasjoner under EQS. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Meters [ Figur 12 Thiessen-polygoner og dybde av PAH 16 over EQS Alcoa Mosjøen Havn

37 Kai Utvidelse Alcoa Kai C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 13 Comparison of Min and Actual Dredge Depths.mxd cgardner 1/9/2015 6:53:39 PM SED22 SED26 SED21 FIGURFORKLARINGSED sedimentkjernestasjoner 2011 sedimentkjernestasjoner Aktuelle mudringdybde (i meter NN54) (-14.3) Mudringdybde (i meter NN54) Mudringsområder Thiessen-polygoner Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse stein SED19 Tykk tildekkingsområder SED18 SED17 (-13.2) SED13 (-13.9) SED14 (-13.4) SED (-13) SED35 (-14.3) SED24 (-13.4) SED37 SED25 (-12.2) SED15 (-14.1) (-13.2) SED10 (-12.3) SED36 (-13.2) SED34 (-9.7) SED SED12 (-12.5) SED11 (-13.4) LNG/Kolo Kai SED30 (-12.9) SED8 (-12.6) SED31 SED9 (-12.5) SED (-11.6) SED38 (-11.4) SED5 (-12.3) SED1 (-12.0) SED33 (-11.7) SED32 (-11.8) SED2 (-11.7) SED6 (-12.2) SED45 (-12.2) SED40 (-12.2) SED3 SED41 (-8.9) (-8.9) SED23 SED43 SED4 (-4.8) (-5.3) SED42 (-4.2) SED7 (-3.4) SED44 (-11.4) Sjøvannsinntak BEMERKNINGER: 1. Figuren sammenligner den foreslåtte mudringsplan og minimum mudringsdybde fra Thiessen-polygon analyse. Denne figuren viser at alle områder blir mudret til påkrevd minimum mudringsdybde. Figuren gir også en oversikt over områder som krever erosjonssikring med stein over tildekkingen. For å få plass til erosjonssikring med stein må noen områder bli mudret dypere enn minstekravet for å oppnå miljømålene. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Meters [ Figur 13 Sammenligning av minimum og aktuelle mudringsdybder Alcoa Mosjøen Havn

38 Før Tiltak Alcoa Kai SED22 SED26 SED17 SED13 SED14 SED35 SED25 SED15 SED34 SED12 SED8 SED31 SED9 SED11 SED30 SED29 SED24 SED37 SED36 SED10 LNG/Kolo Kai SED39 SED38 SED5 SED1 SED32 SED6 SED40 SED41 SED23 SED42 SED7 SED33 SED2 SED44 SED45 SED3 SED43 SED4 SED16 SED18 Etter Tiltak Alcoa Kai C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 14 Pyrenkonsentrasjoner i porevann.mxd cgardner 1/9/2015 3:06:47 PM SED22 SED26 SED18 SED17 FIGURFORKLARING Porevannkvalitet - pyren (TA-2229/2007) Class I Class II Class III Class IV Class V SED13 SED14 SED15 SED16 SED35 SED25 SED Sedimentkjernestasjoner 2013 Sedimentkjernestasjoner SED12 SED11 SED29 SED24 SED37 SED36 SED10 LNG/Kolo Kai Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse stein SED30 SED38 SED8 SED31 SED9 SED39 SED23 SED7 SED5 SED32 SED40 SED6 SED41 SED45 SED42 SED1 SED2 SED3 SED4 Meters SED33 SED43 SED44 [ BEMERKNINGER: 1. Figuren viser dagens kvalitet av porevannet i havnen og forventet kvalitet av porevannet i dea samme områdene etter mudring, tildekking og erosjonssikring med stein. Figuren viser kvaliteten basert på konsentrasjonene av pyren fordi denne forbindelsen overskred verdien for klasse V mer enn noen annen PAHforbindelse og således kan betraktes som en konservativ kvalitetsindikator. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Figur 14 Pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Alcoa Mosjøen Havn

39 Før Tiltak Alcoa Kai SED22 SED26 SED17 SED13 SED14 SED35 SED25 SED15 SED34 SED12 SED8 SED31 SED9 SED11 SED30 SED29 SED24 SED37 SED36 SED10 LNG/Kolo Kai SED39 SED38 SED5 SED1 SED32 SED6 SED40 SED41 SED23 SED42 SED7 SED33 SED2 SED44 SED45 SED3 SED43 SED4 SED16 SED18 Etter Tiltak Alcoa Kai C:\AQ_GIS\Jobs\ Alcoa_Mosjoen\Maps\2014_12\Revised RAP\Figur 15 Benzo(a)pyrenekonsentrasjoner i porevann.mxd cgardner 1/9/2015 3:05:09 PM SED22 SED26 SED18 SED17 FIGURFORKLARING Porevannkvalitet - benzo(a)pyren (TA-2229/2007) Class I Class II Class III Class IV Class V SED13 SED14 SED15 SED16 SED35 SED25 SED Sedimentkjernestasjoner 2013 Sedimentkjernestasjoner SED12 SED11 SED29 SED24 SED37 SED36 SED10 LNG/Kolo Kai Eksisterende erosjonsbeskyttelse stein Områder som kan trenge erosjonsbeskyttelse stein SED30 SED38 SED8 SED31 SED9 SED39 SED23 SED7 SED5 SED32 SED40 SED6 SED41 SED45 SED42 SED1 SED2 SED3 SED4 Meters SED33 SED43 SED44 [ BEMERKNINGER: 1. Figuren viser dagens kvalitet av porevannet i havnen og forventet kvalitet av porevannet i dea samme områdene etter mudring, tildekking og erosjonssikring med stein. Figuren viser kvaliteten basert på konsentrasjonene av benzo(a)pyren fordi denne forbindelsen er den mest toksiske PAH-forbindelsen. 2. Flyfoto av ESRI World Imagery. Figur 15 Benzo(a)pyrenkonsentrasjoner i porevann før og etter mudring og tildekking Alcoa Mosjøen Havn

40 3.2 Anbefalte tiltak Det anbefalte tiltaket omfatter mudring og tildekking av forurensede områder. Mudring, etterfulgt av tildekking med et 15 cm tykt lag, vil bli utført i geoteknisk stabile områder og der hvor det kreves at tiltaket ikke reduserer seilingsdybden (figur 16). Sedimenter med konsentrasjon av PAH16 høyere enn 46 mg/kg (den stedsspesifikk EQS-verdien for PAH16 beskrevet i kapittel 2.4) vil bli mudret i dette området. Tildekking med sand etter mudring er et konservativt tiltak for å redusere PAH16-konsentrasjoner ytterligere. Et eksempel på hvordan minimum mudringsdybde ble valgt vises i figur 17. Omtrent m 3 sediment vil bli mudret fra havnen. Gjennomsnittlig mudringsdybde er 1,25 meter og området er ca m 2. Mudring utføres ikke i områder hvor den kan føre til destabilisering av geoteknisk svake konstruksjoner, i steinbelagte skråninger og i dypereliggende områder nær havna (figur 16 og 18). Disse områdene vil bli tildekket med sand (30 cm) og ved behov med påfølgende erosjonsbeskyttelse av stein. Geoteknisk stabilitet og krefter fra skip og bølger blir danner grunnlaget for det endelige valget av størrelse på stein. Steinene vil være store nok til å hindre fremtidig spredning av forurensede sedimenter. Vedlegg D presenterer et sammendrag av analysen av skipstrafikkmønster. Analysen viser at erosjonssikringen må ha en gjennomsnittlig steindiameter på mellom 5 og 35 cm for å hindre erosjon fra de store lasteskipene, avhengig av hvor skipet fortøyes langs kaien. I åpne områder har slepebåter størst erosjonspåvirkning. Den antatte erosjonsdybden for sand som i Vefsna (som inneholder prosent grus) er ca. 2,5 cm for stasjonære skip. Derfor vil tildekkingen med et 15 cm tykt lag for å hindre spredning av nysedimentert sediment etter mudring også være tilstrekkelig for å hindre propellerosjon. Slepebåtene opererer ikke over de grunne skråningene i havnen og erosjoneffekten vil derfor være mindre, men fordi høyere PAH konsentrasjoner fortsatt vil være tilstede i dette området, vil det bli lagt ut et 30 cm tildekkingslag med sand. Figur 18 viser et eksempel på tildekkingsplan. Det totale arealet som dekkes til er ca m 2 og opp til m 2 vil også få tykkere sandtildekking eller erosjonsbeskyttelse. Alcoa Mosjøen Havn 35