Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene"

Transkript

1 Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger En oppsummering fra gruppediskusjonene RICA Olrud Hotel mars 2008

2 Innhold Trygghet i jobben hvordan hvorfor... 3 Begrepsavklaring boligsosialt arbeid... 3 Blanding av grupper kapasitetsproblem!... 3 Kunnskapsbase webbasert forum spør brukeren!... 3 Etisk refleksjon også med bruker... 3 Samstemte forventninger... 4 Hvem eier reglene (ref. pkt 5)... 4 Minst mulig regler. Mest mulig folkeskikk... 4 Først menneske, så fagperson... 4 Coaching/veiledning (brukererfaring)... 4 HOLDNINGER!... 4 Overganger... 5 Starte tidligere planlegging/utskriving (helst 1 år)... 5 Fadderordning, besøk før utskriving og etterpå... 5 Bolig på plass fra dag en!... 5 Trygge rammer (forutsigbarhet)... 5 Myndiggjøring av brukere i bolig... 6 Fra lavterskel - individ... 6 Tilpasset egen bolig - må selv jobbe for å oppnå dette... 6 Ansvarsbevissthet... 6 Gode relasjoner mellom beboer og hjelper, veileder... 6 Tett samarbeid med eier, boligformidler og sosialtjeneste/nav ved tildeling og oppfølging i bolig... 7 Institusjoner må sende melding til hjemkommune rett etter innleggelse... 7 Begynne å jobbe mot egen bolig maks 3 mnd etter innleggelse... 7 Faste rapporter fra institusjon til kommune vedrørende blant annet boevne... 7 Overføring fase kommunen mer inn i institusjonen/behandlingen (hospitering), og institusjonen mer ut... 7 Fullføre et løp som er påbegynt... 7 Interkommunalt samarbeid... 8 Prosjekt i samarbeid med bl.a. Husbanken?... 8 Fordeler/ulemper felles boliger... 8 Interkommunalt samarbeid om bolig(er) for rusfrie, men også interkommunalt samarbeid om lavterskeltilbud... 9 Gruppesammensetning blir viktig!... 9 Interkommunal modell av ASK-huset... 9 Før oppstart av eventuelt interkommunalt samarbeid... 9 KJEMI BRUKER ANSATT Gjensidig respekt Ærlighet Grensesetting Bevisstgjøring av egen væremåte

3 Hjemme best? Boligsosialt arbeid - i og opp mot boliger Østnorsk kompetansesenter for rus- og avhengighetsspørsmål arrangerte i mars 2008 boligkonferansen sammen med Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland. Rundt 100 deltakere deltok på konferansen. Stikkordene fra gruppediskusjonene blir her presentert i en mer utdypet form slik at alle kan ta del i, og få økt forståelse for, hva det ble snakket om i de andre gruppene. Rica Hotel, Hamar 2

4 Trygghet i jobben hvordan hvorfor Begrepsavklaring Hva betyr boligsosialt arbeid? Det burde vært retningslinjer fra sentralt hold om hva begrepet skal inneholde. Det hersker stor variasjon og usikkerhet i de ulike boligtiltakene og i de ulike kommunene. Ofte er det vanskelig for ansatte å vite hvordan man skal jobbe opp mot brukernes egne boliger. Dette henger sammen med at det ikke eksisterer noen retningslinjer om hvordan man skal forholde seg til grenser og grensesetting. Hva gjør man når rusing blir et problem i forhold til forventninger til tiltaket, sett fra brukerne, kommunen og de ansatte? Blanding av grupper kapasitetsproblem! Manglende økonomi fører altfor ofte til at aktive rusavhengige og personer i en rehabiliteringsfase plasseres i samme botiltak. For de som kommer rett fra fengsel eller institusjon er det ofte uheldig å har aktive rusmisbrukere som nærmeste nabo. Et forslag kan være en tydeligere føring for at når man etablerer et høyterskel botilbud, må man ha en kriseplan, og et annet botilbud i tilfelle noen av beboerne begynner med problematisk rusing. Det samme gjelder hvis man kun har lavterskel botilbud, dvs at aktive rusavhengige bor der. Da skal det aldri plasseres beboere dersom er i en rehabiliteringsfase, som for eksempel LAR. Kunnskapsbase webbasert forum spør brukeren! Ofte er det slik at bo-veiledere kommer opp i situasjoner hvor de kunne trenge råd fra tidligere brukere. Disse kan ofte svare bedre enn enkelte kollegaer kan. Eksempelvis bruker SHdir gjerne når de vil ha innspill til saker som angår rusavhengige. De får mange konstruktive tilbakemeldinger gjennom dette forumet. Tanken er at man får til et system, eller forum, hvor ansatte i botiltak og ulike brukerorganisasjoner, og andre med brukerbakgrunn, kan gi innspill på problemstillinger som oppstår i hverdagen, eller når man planlegger nye tiltak. Dette kan bli en dynamisk og innovativ måte å drive brukermedvirkning på. Etisk refleksjon også med bruker - Hvordan forstå hverandre Ofte oppstår det situasjoner i botiltak som kunne vært unngått hvis man forsto hverandres hverdag bedre. Ved å sette av tid til en uformell prat om hverandres ståsted vil man i større grad oppleve en trygghet blant brukere og ansatte. Dette kan også gjøres metodisk ved opplæring av ansatte i f. eks mentalisering. Dette er en metode som blant annet brukes på familieenheten på Hov. 3

5 Samstemte forventninger Det hender at man ikke helt har samme forståelse av hva tiltaket skal bistå med. Å drive terapi, eller jobbe for rusfrihet, er ikke alltid riktig. Et kommunalt tilbud er omsorg og ikke behandling. Dette er det viktig å formidle til beboerne og det er viktig at veilederne er klar over dette. Manglende kompetanse i for eksempel hjemmesykepleien kan bidra til ulik oppfatning av hva hjelpen skal bestå i. Bedre kursing, og kompetansetiltak er nødvendig mange steder. Hvem eier reglene (ref. pkt 5) Mange steder har et sett med regler som presenteres for nye beboere. Her gjør vi det slik, og det må du bare følge. Dette sier tydelig at det er hjelpeapparatet som eier reglene og ikke beboerne. Slik bør gjøres i et likestilt samarbeid slik at også beboerne får en økt følelse av eierskapet til reglene. Dette vil kunne være med på å øke ansvarsfølelsen beboerne får til bostedet, og hverandre. Minst mulig regler. Mest mulig folkeskikk Mange beboere har lang erfaring med regelstyrte institusjoner. I et botiltak er det for eksempel ikke nødvendig å skrive ned at musikk på natta ikke er greit. De aller fleste forstår dette. Hvis dette oppstår er det bedre å snakke med vedkommende og ta en prat om hvordan dette kan plage andre og hvorfor. Slik oppnår man en bedre dialog med den enkelte samtidig unngår man at stedet får et preg av institusjon. Jo mindre man skriver ned av regler jo lettere er det å får til en dialog hvis ting oppstår og det er lettere å ta individuelle hensyn. Noen trenger mye opplæring i å bo og det å ta hensyn, mens andre kan dette godt. Færrest mulig regler er derfor det beste for alle. Først menneske, så fagperson For bo-veiledere er selvfølgelig faget basis i kunnskapen man jobber ut i fra. Er man usikker i en situasjon er det helt greit å si dette høyt. Den viktigste egenskapen bo-veiledere har er tross alt medmenneskelighet. Økt kunnskap gir trygghet, som igjen gjenspeiles i møte mellom brukere og veiledere. Coaching/veiledning (brukererfaring) Eksempelet kommer fra Wayback. De bruker coaching/veiledning som metode for sine medarbeidere og hjelpere. En mer uformell tilnærming til veiledning er nyttig. Man bør være flittig til å bruke kolleger til å veilede hverandre i hverdagen. I tillegg bør det av og til leies inn folk som driver med coaching, som selv har bakgrunn som brukere. Wayback har veldig god erfaring med det. HOLDNINGER! Mangel på kompetanse og kunnskap på det som er spesielt for brukergruppen er et gjennomgående problem. Stadig flere fag får etter hvert ansvar for brukere med rusavhengighet. I alle år har dårlige holdninger overfor rusavhengige vært vanlig. Dette har blitt bedre, spesielt etter rusreformen. Enda er dette et hinder for mange personer, og tiltak, når man prøver å få til nye tiltak. Dette er kanskje det viktigste punktet å jobbe med, i forhold til rusavhengige. Igjen, økt kunnskap gir økt forståelse. Økt forståelse, gir igjen bedre holdninger som resultat. Brukerorganisasjoner og enkelte brukere bør brukes i større grad til holdningskapende arbeid i kommunene. 4

6 Overganger Starte tidligere planlegging/utskriving (helst 1 år) Tidligere planlegging/utskriving innebærer at man tar tak i brukeren tidligst mulig i den behandlingssituasjonen vedkommende er i (fengsel, eller behandlingsinstitusjon). Dette gjøres ved at man intervenerer sammen med bruker og forsøker å skape et samarbeid med innleggende instanser via jevnlige ansvarsgruppemøter (min. hver 6. uke). Hensikten er å tilrettelegge for en best mulig overgangsfase til et liv utenfor institusjon etter ferdig soning/behandling. Fadderordning, besøk før utskriving og etterpå Dette innebærer at man får til en fadderordning som kan fungere som en støtte og døråpner i den vanskelige overgangsfasen fra soning/behandling. Dette kan like gjerne gjøres av frivillige og ev av en likemannsordning. Viktig at dette også er på plass tidligst mulig. Bolig på plass fra dag en! Bolig er en grunnleggende rettighet og en viktig forutsetning for å lykkes i livet. Bolig MÅ være på plass for å få til en god overgangsfase. Viktig at bruker får mulighet til å begynne å bo i egen leilighet/bolig ved permisjoner før endelig utskrivning. Trygge rammer (forutsigbarhet) Er det bolig, beskjeftigelse, ansvarsgruppe og ev. støttekontakt / fadder / likemannsordning på plass, sier det seg selv at grunnlaget er lagt for en trygg ramme for bruker. Viktigste bærebjelke; virksom relasjon. Sist, men ikke minst og kanskje viktigst av alt er en individuell tilnærming til den enkelte bruker. Det vil si vi må forsøke å se verden med brukerens briller. 5

7 Myndiggjøring av brukere i bolig - Bruk av 11.2 kontrakter - Ansvarsbevissthet i forhold til egen atferd eks. naboer, boligen, samfunnet - Gode relasjoner mellom beboer og hjelper, veileder - Sette mer riktige krav til beboer - Tilbud/krav om aktivitet - Respekt = IP Fra lavterskel --> individ Her ble det snakket en del om hvor viktig det var å forsøke å få til en bevegelse i brukergruppa. Dette vil si at det er ønskelig at man skal kunne bevege seg fra lavterskel til å bli et mer selvstendig individ. For eksempel at det skal være mulig å bevege seg fra bolig med oppfølging til bolig med minimal oppfølging. Tilpasset egen bolig --> må selv jobbe for å oppnå dette For å kunne få til en bevegelse med brukerne som har problemer i bosituasjonen er det viktig med tilpassede boliger som er tilpasset den enkeltes behov. Dette er sett ut i fra hvilket ståsted man er i livet og hvilke ressurser man kan bidra med ovenfor seg selv og samfunnet for øvrig. Myndiggjøring av brukeren skjer ved at man stiller krav om at regler og bestemmelser følges. Det er viktig å ha boliger tilpasset brukere i alle livssituasjoner, mer eller mindre. Ansvarsbevissthet i forhold til egen atferd eks. naboer, boligen, samfunnet Myndiggjøring av brukeren skjer ved at man stiller krav om at regler og bestemmelser følges. Det er viktig i en enhver bosituasjon å ha et godt forhold til naboer. Man må ta vare på boligen og man må prøve å være observant på hva som skjer i samfunnet for øvrig. Dette er viktig å prøve å bevisstgjøre brukeren dette. Gode relasjoner mellom beboer og hjelper, veileder Hvordan bygge gode relasjoner mellom beboere og veiledere? (Vi kom vel ikke frem til noe svar her, men var enige om at dette var viktig) Kanskje det her var viktig med noen felles arenaer? 6

8 Tett samarbeid med eier, boligformidler og sosialtjeneste/ NAV ved tildeling og oppfølging i bolig Hamar kommune har et samarbeid hvor boveileder/miljøarbeider deltar på tildelingsmøter i forhold til kommunale boliger. På denne måten opplever de at det er enklere å få boliger til sine brukere, da de har muligheten til å tilby et gjensidig tett og godt samarbeid. I tillegg hadde de jevnlige samtaler sammen med vaktmestrene på de ulike byggene slik at kommunen og vaktmestere holder hverandre oppdatert. Institusjoner må sende melding til hjemkommune rett etter innleggelse Det kom opp på møtet at det ikke alltid kommer melding til kommunene da noen blir lagt inn på institusjon. Dette er pga at det ikke er kommunene som er innsøkende innstans. Gruppa mente at det var av stor viktighet for å komme i gang med arbeidet rundt brukeren slik at hjemkommune får beskjed fort. En av grunnene til dette er at det er viktig at søker får bolig tidlig i forhold til permer og treningsturer. Begynne å jobbe mot egen bolig maks 3 mnd etter innleggelse Institusjonene sliter til tider med at kommunene hviler litt da noen har havnet på institusjon. De ønsker da en raskere reaksjon og en tidligere oppstart i det å lete etter bolig. Faste rapporter fra institusjon til kommune vedrørende blant annet boevne Kommunene etterlyste rapporter fra institusjonene rundt for eksempel den innlagte sin boevne. Kommunene ønsker rapporter for å kunne vite hvilken bolig man bør tenke og i forhold til progresjonen generelt. Overføring fase kommunen mer inn i institusjonen/behandlingen (hospitering), og institusjonen mer ut Både institusjonene og kommunene ønsker en smidigere overgangsfase. Det ble i den sammenheng stilt spørsmål om det var muligheter for at kommunene kommer mer inn i arbeidet på institusjonen en kort periode før utskrivelse og vise versa. Fullføre et løp som er påbegynt 7

9 Interkommunalt samarbeid Utgangspunktet for gruppa er at flere av oss representerer småkommuner som ikke alene har nok brukere til at det er aktuelt å bygge eventuelle egne boliger, etablere lavterskeltilbud. Interkommunalt samarbeid kan være en løsning. Dersom interkommunalt samarbeid skal vurderes, må det sørges for politisk og administrativ forankring i hver kommune fra dag en. Tenke prosjekt i samarbeid med bl.a. Husbanken De kan f. eks bidra med kompetansetilskudd til boligprosjekter. Også andre tilskuddsordninger kan være aktuelle. Fordeler/ulemper felles boliger Lettere tilgang på sosial - og helsetjenester Bedre oppfølging i boligen Tjenesteapparatet får mulighet til å yte en mer samordnet innsats Hjelpe og tiltaksapparatet er der brukerne er Mindre isolasjon Små kommuner --> synlig --> sosial ekskludering Interkommunalt samarbeid --> miljøbytte --> nye muligheter --> bryte mønster, men også sjanser for å treffe nye misbrukere Også vurdere de mer kjente utfordringene ved å samle flere misbrukere i en bolig Brukerne blir synlige = flere samlet på et sted Negative reaksjoner fra naboer; særlig ved støy og uro, utrykning fra politi osv I etablerte boligstrøk uttrykkes ofte utrygghet ved etablering av boliger for misbrukere Sosial ekskludering? Kan være behov for interkommunalt samarbeid om bolig(er) for rusfrie, men også interkommunalt samarbeid om lavterskeltilbud. Viktig å skille gruppene; de som er rusfrie skal ikke måtte bo i boliger hvor aktive misbrukere også bor. Gruppesammensetning blir viktig! 8

10 Interkommunal modell av ASK-huset (bofellesskap presentert av Asker kommune) Lavterskeltilbud; bofellesskap for de som trenger det Kartlegging Utredning Aktivitetssenter / aktivitetstilbud - trenger vi bare å tenke denne brukergruppen = rusmisbrukere? Eller vurdere om det er aktuelt å gi dagtilbudet til andre som også har behov Kriseplass Kompetansebygging på tvers av kommunene Små kommuner har en ekstra utfordring i at mange blir alene i jobben, lite fagmiljø, sårbart ved sykdom av kort eller lang varighet og når noen slutter i stillingen. Mangelfull kontinuitet. Interkommunalt samarbeid kan styrke fagmiljøene. Interkommunale rusforum er et godt eksempel på kompetansebygging på tvers av kommunegrenser. Også aktuelt å tenke nettverk for de som jobber i hjemmet til både rusfrie og de brukerne som har lavterskeltilbud. Før oppstart av eventuelt interkommunalt samarbeid Avklare behov i egen kommune Administrativ og politisk forankring Hvilke kommuner er det aktuelt å samarbeide med? Avklare om Husbanken kan være med på finansiering og eventuelle andre aktuelle samarbeidspartnere Ryddige samarbeidsavtaler kommunene i mellom Fokus på innholdet i tilbudet Tidlig ta inn ansattes rettigheter også; jfr. enkelte utfordringer i skjæringspunktet mellom brukernes rett til sosial og helsehjelp og de ansattes rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven. 9

11 KJEMI BRUKER ANSATT I vår gruppe tok vi opp dette med kjemien mellom brukere og ansatte. Vi innledet diskusjonen med at denne kjemien kunne variere en del. I tilfeller der denne kjemien kunne føles vanskelig kom vi fram til at i slike tilfeller måtte vi bruke vår profesjonalitet, benytte oss av andre ansatte hvor dette ikke føltes problematisk. Flere i vår gruppe var ansatt i boliger der vi var veldig nær brukerne og kom tett innpå deres privatliv. Sammen kom vi fram til noen stikkord jeg skal prøve å utdype litt nærmere. Gjensidig respekt Vi kom fram til at vi måtte være bevisste på å vise våre brukere god respekt. På denne måten vil de lettere kunne respektere meninger, eventuelle regler vi måtte gi dem. Ærlighet Ærlighet er som kjent noe våre brukere sliter / har slitt med. Ved at vi ansatte er ærlige ovenfor brukerne håper vi at dette vil være med på vise at denne evnen kan en komme langt med mot framtidige mål. Grensesetting Igjen kom vi inn på dette med å gå tett på hverandre slik det er i et bofellesskap. Dette er et spesielt sted å jobbe og relasjonene kan bli veldig nære. En nærhet kan være god men her vil det være snakk om igjen å vise vår profesjonalitet slik at altfor nære relasjoner kan oppstå. Dette kan fort oppfattes slik at vi favoriserer brukerne slik at de tydelig legger merke til dette. Da kan det fort oppstå ugunstige situasjoner. Bevisstgjøring av egen væremåte For at kjemien mellom ansatte og brukere skal fungere best mulig må ansatte hele tiden være bevisste på måten vi møter brukerne. Måten vi kom fram til å prøve dette ved finner vi igjen i noen av stikkordene som ble notert. Dette er noe av det jeg kan utdype ved hjelp av stikkordene vi noterte. 10

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Levanger 05.02.09 Jan Arve Strand Anita Hallan

Levanger 05.02.09 Jan Arve Strand Anita Hallan AVDELING RUSMIDLER Søknadsskjemaet består av del 1 og del 2. Begge må fylles ut. Dette gjelder også ved søknad om videreføring av prosjekter/tiltak. SØKNAD OM TILSKUDD 2009 STYRKING AV OPPFØLGINGSTJENESTER

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

18/04-2012. Boligflyt/prosedyre.

18/04-2012. Boligflyt/prosedyre. 18/04-2012. Boligflyt/prosedyre. 1. Søknadsprosess: Søknadsskjema er absolutt, med brukers underskrift. Unntak er Flykningetjenesten hvor det bestilles bolig uten navn da navnet ikke foreligger før brukeren

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Hvor bor du? spør vi når vi treffer hverandre for første gang, men riktignok ikke før vi har spurt hva du jobber med.

Hvor bor du? spør vi når vi treffer hverandre for første gang, men riktignok ikke før vi har spurt hva du jobber med. Boligseminar Hamar Foredrag hjemme best Rica Olrud 5.-6.mars 2008 Mitt navn er som sagt, Kjell Skar, og i tillegg til å være nestleder i RIO, er jeg leder for RIO Innlandet. Og, hvis noen skulle lure på

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika Disposisjon Presentasjon av min bakgrunn Prosjekt "Fastlegen og den narkomane pasient"

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

BRUKERPERSPEKTIVET. Siv-Elin Reitan- Rio Esben Haldorsen- Marborg

BRUKERPERSPEKTIVET. Siv-Elin Reitan- Rio Esben Haldorsen- Marborg BRUKERPERSPEKTIVET Siv-Elin Reitan- Rio Esben Haldorsen- Marborg Hvem er vi? 2 Rusmisbrukerens interesseorganisasjon består av tidligere rusmisbrukere som på forskjellig måte har kommet ut av avhengigheten

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Fordypning i temaene:

Fordypning i temaene: Lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning Hjelp i en nødssituasjon: livsopphold og midlertidig botilbud Utlendingers rett Helhetlig opplæring delt i to trinn 1)

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to

Detaljer

Stiftelsen Livet Etter Soning

Stiftelsen Livet Etter Soning Stiftelsen Livet Etter Soning Husbanken Postboks 1243, Vika 0110 Oslo Att: Elise Mikkelsen 6. des. 2007 STATUSRAPPORT FOR BOTILBUDET; WAY OF LIVING På grunn av nødvendig ombygging og oppussing som tok

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til fagpersonell www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon innen rusfeltet, med særlig fokus på opiatavhengige

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid Boligpraten er et tilbud til beboere ved overgangsboligen som baseres på samtalegrupper. Beboere som ønsker å delta melder seg på til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer