BYEN PÅ STRANDA. Temporær arkitektur 8 Et kollektivt on-site byggeprosjekt med Ålesunds befolkning Meters

Transkript

1 Skansekaia Apotekertorget Aksel Holms Lorkenestorget Storneskaia Dronning Sonjas Plass Skateflukaia Familien Tollbugata Steinfelds St. Olavs Per Bolstads Løvenvoldgata Lihauggata Harald Torsviks Sjøgata Losgata Parkgata Kiperviktorget Nordigårdsgate Parkgata Røyseg Fargerivegen B a Parkgata Grensegata BYEN PÅ STRANDA Temporær arkitektur Et kollektivt on-site byggeprosjekt med Ålesunds befolkning Meters Ålesund sentrum juli -. august 00 Kunstner: André Steenbuch Marandon Kurator formidling: Annette Marandon Sorenskriver Bulls gate Nordigårdsgate Nordigårdsgate O.A. Devolds gate Kongens gate Sorenskriver Bulls gate O.A.Devolds gate O. A. Devolds gate Fabrikkgata Nygata Wasmuths gate Verpingviksvegen Verpingviksvegen Hans Strøms gate Einarvikgata Einarvikgata Brunholmkaia Lihauggata Byparken Fløttmanngata egen Skansegata Parkvegen Rådstugata Nørvøy Skole Gjerdegata Aspøy skole Markvegen Helleborg Helleborg Helleborg Grimmergata Markvegen Markvegen Ålesund Kirke Latinskolegata Latinskolen Ålesundet Korsegata Grimmerhaugen Ålesund Museum Rasmus Rønnebergs gate Kipervikgata Kipervikgata Rådstugata Rasmus Rønnebergs gate Sjøgatebrua Kipervikpiren Langeberggata Lorkenesgata Karl Eriksens Prestebrygga Brosundet 0 Rutebilstasjon 0 Meters Prosjektet knytter seg til installasjonen i Kunstmuseet Kube 00 med åpning sept. BAKGRUNN Konseptet tar utgangspunkt i den byplanmessige utviklingen av Ålesund sentrum fra etableringen av Jugendbyen og frem til idag, samt foreliggende fremtidige planer. Etter bybrannen fikk Ålesund sterk internasjonal påvirkning i sin gjenoppbygging og ble på denne måten en slags verdensby. Den tids byplanleggere ble utfordret i sitt ønske om en regjerlig byplan i møte med en uregjerlig topografi. En kan tydlig se hvordan en har bakt inn knauser og knatter i kvartalsstrukturen. Ser en på kart som viser landskapet før byen kom er det lett å se hvordan byen måtte organiseres. Korsen var et slikt eksempel på hvordan ferdselsårer og gateløp var resultat av hvordan en naturlig ville bevege seg i det topografiske landskapet.

2 ANALYSE De utfordringer som lå i topografien og den tids begrensede muligheter til bearbeidelse av denne, fremtvang et byarkitektonisk språk som gav et følsomt og spenningsfullt møte mellom natur og kultur. Byutviklingen i Ålesund har etter at Jugendbyen ble etablert vært dominert av drastiske inngrep med sosiokulturell forankring. Kart som viser dagens situasjon opp imot antatt opprinnelig topografi og sjølinje. Før disse inngrepene var den sentralt beliggende fjellknatten Rønneberghaugen med fuglefjell mot byens indre havn, et iøyenefallende bymessig element. På toppen av haugen kneiset Rønnebergvillaen - et monument over Ålesunds fortid med føydalherren sentralt ert med privathage mot nord og tørrfiskklipper mot syd. Rønnebergs storslåtte villa på byens beste tomt ble muligens en så stor kulturell- og sosialpolitisk utfordring at ikke bare villaen ble revet etter et hastevedtak, men også hele haugen sprengt vekk. På den utsprengte tomten erte man Rådhuset og et kjøpesenter. Slik kan en kanskje si at befolkningen tilsynelatende overtok dette landstykket i en slags demokratisk ånd. Meningene rundt dette byarkitektoniske- eller sosialpolitiske prosjektet er selvsagt delte, og nå når nye planer er i gjære om utvidelse av havnen mot syd blusser engasjemanget opp igjen.

3 Handelsbyen Ålesund er sterkt preget av sitt næringsliv og synes å ha og har hatt, et visst demokratisk underskudd i sin byplanlegging. Dette er ikke enestående men på sett og vis kan en hevde at grep gjort i nyere tid og planer under utarbeiding synes å være motstridende moderne relatert til byens ønskede identitet om å være Jugendbyen - en by i strid med sin egen identitet? Rådhuset fortrengte i sin tid byens fuglefjell og Rønnebergvillaen - et byarkitektonisk paradigmeskifte. Nå er nye planer på gang med utvidelse mot syd. Diskusjonen går heftig i lokalpressen.

4 a d 0 KONSEPT Prosjektet skal engasjere befolkningen til midlertidig og bitvis å lete frem brokker av byens topografi og fremtid. 0 0 vil formidle tanker om fortid og nåtid sett fra deres perspektiv. b c b egen 9e 9d 9c 9b 9a 0 Markvegen Markvegen 9 9 a Ålesund Kirke a b a 6 Markvegen b a Latinskolegata 0 Langeberggata 0 a 0 9d b a KORSEGATA b 0 0 RØNNEBERGSGATES OPPRINNELIGE GATELØP Dagens Korsegata har alltid vært en trafikkåre i det topografiske søkket mellom Aspøy skole to store hauger. Gaten var kontakten mellom byens indre havnebasseng og det større havnebassenget mot syd. Her krysset Koresgatas maritime trafikk den landlige trafikkåren i den tidligere Rasmus Rønnebergsgate i det som den dag i dag heter Korset. Helleborg Helleborg Prosjektet tilbyr det som er igjen av Korset i fom av et midliertidig jomfrueliggjordt undersøkelsesfelt. Feltet fra opprinnelig sjøkant på hver side dekkes av hvit fiberduk.flaten Latinskolen er x 0 m. På dette ferske lerretet inviteres beboere i alle aldre til å bygge en by i bambus. Som en paralell til jugendbyen og dens internasjonale tilsnitt vil den midlertidige byen reise seg i materialer fra den andre siden av kloden. a a En spesialbygd container, utformet av elever ved Borgund vgs., 9c Helleborg 0a Fyr 0 b b 9b 6 9a 0b 6 0 a Apotekertorget Brosundet 0 0 a Aksel Holms a b a Lorkenestorget Ålesundet Lorkenesgata Brunholmkaia Fløttmanngata a c Rasmus Rønnebergs gate a b c b Karl Eriksens Kartutsnitt der opprinnelige strukturer legges oppå den nåværende situasjonen. 6 a Dronning Sonjas Plass 9a 9b Skateflukaia Rutebilstasjon a Skansegata c Korsegata b 0 a 0 St. Olavs Per Bolstads Grimmerhaugen 0a Grimmergata Løvenvoldgata Ålesund Museum Lihauggata 9 Rasmus Rønnebergs gat 0 9

5 Snitt gjennom byen som viser Rønneberghaugene med villaen sammen med Rådhuskvartalet med dagens landskap. 0 Planen er, ved hjelp av Ålesunds innbyggere, å bygge fleksible og lette bambuskonstruksjoner i en kort og hektisk sensommerperiode. 0 Arbeidet ledes av Møre og Romsdal Arkitektforening v/jon Eirik Jerve og Bildende Kunstnere Møre og Romsdal v/stine Q. Vister.. 0 Alle er velkommen, og det er helt opp til befolkning hvordna de ønsker å ta dette rommet i bruk. kjelle møn r +, e , Rådhuskvartalets stringente raster vist sammen med Rønneberghaugene +6

6 Den permanente steinbyen får gjennom prosjektet en midlertidig slektning i form av myke fleksible konstruksjoner. Disse midlertidige, lette og fremmedartede konstruksjonene tegner nye linjer i bylandskapet - lette riss i overflaten.... som myke kjærtegn fra fortiden... Bambus er et lett material, og ved hjelp av strips og nylontau, er de også svært lette å binde sammen. Bambusstillasene som er vist her er eksempler på en utrolig enkel byggeteknikk. 00 bambusstenger danner grunnlag for byggingen. I tillegg vil de sin vil kunne realiser sine visjoner med miniatyrobjekter i plastelina, ert i vikelighetens modell. Interiøret i containeren Ka du si r er utformet av elever ved Borgund vgs. Interiør vg; Ole Gunnarstein Ristesund, Annette I. Blindheim, Therese Antoinette Øien Fiksdal, Terese Kvamme Ødegård, Camilla Ormseth, Johanne Urke, Cathrine Strand, Martine Sæther, Susanne Riksheim, Helene Elvegård, Finn-Robert Jensen, Gunnhild Fjørtoft. Elektrofag vg; Tor-Ole Hætta Lie. Byggfag vg; Ole Håvold. Lærere; Sigurd Eriksen, Olav Sindre Pilskog.