REGIONKOMMUNE SUNNMØRE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONKOMMUNE SUNNMØRE"

Transkript

1 REGIONKOMMUNE SUNNMØRE NASJONAL SLAGKRAFT, REGIONAL ATTRAKTIVITET OG LOKAL IDENTITET RAPPORT FRÅ STYRINGSGRUPPA 21. AUGUST 2015 [

2 FORORD Utgangspunktet for arbeidet med Regionkommune Sunnmøre er ei erkjenning av at det er behov for å gjere endringar i kommunestrukturen. Det er i dag ikkje samsvar mellom dagens kommunegrenser og den kvardagsregionen som innbyggjarane er ein del av. - Vi lever alle under den same himmelen, men ikkje alle har den same horisonten, sa Konrad Adenauer. Dess fleire kommunar dess meir fragmentert blir horisonten. Blir blikket for snevert og nærsynt kan vi miste styring og retning. Regionkommunen kan verte eit nasjonalt tyngdepunkt på nordvestlandet. Visjon for Regionkommune Sunnmøre: Nasjonal slagkraft, regional attraktivitet og lokal identitet. Ein ny regionkommune vil mellom anna kunne: Drive meir heilskapleg og samla overordna planlegging. Vere sterkare motvekt mot sentralisering til dei store landsdelssentera (Oslo, Bergen, Trondheim mv.). Få på plass framtidsretta løysingar for samferdsel som vil binde regionkommunen saman. Ha større tyngde som pådrivar for å styrkje utdanningsinstitusjonane. Arbeide strategisk som medspelar for å styrkje og utvikle næringslivet og nyskaping i regionen. Få større kapasitet til å vere innovativ og tenkje strategisk. Arbeide aktivt med å førebyggje og handtere kriser og katastrofar. Ta ansvar for nye oppgåver som blir lagt til kommunane med krav til spisskompetanse. Utvikle kvaliteten på tenestene og servicen til innbyggjarane. Styrkje mangfaldet i kulturlivet. Stadig fleire oppgåver blir løyst i fellesskap gjennom eit mangfald av organisatoriske løysingar. Nye oppgåver vil bli lagt til kommunane der mange vil krevje spisskompetanse. Dette vil forsterke trongen om interkommunalt samarbeid dersom kommunestrukturen held fram som i dag. Ein ny regionkommune som kan omfatte dei 13 kommunane som har gått saman om denne utgreiinga, vil ha mange sterke sider og vil kunne bli ein styrkje for utviklinga av regionen og dei tenestene innbyggarane har krav på eller ønskjer å ha. Ein så stor kommune som dette vil bli, har også nokre svake punkt, eller truslar. Mange av truslane kan vi bremse med gode mottiltak. Men dersom truslane er større enn styrkane med ein ny kommune, og mottiltaka ikkje er gode nok eller ikkje er realistiske, kan det svekkje grunnlaget for ein så stor kommune. Styringsgruppa takkar for oppdraget og ønskjer dei 13 kommunane lykke til med det vidare arbeidet fram mot ein ny og framtidsretta kommunestruktur for vår region. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 1

3 Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 2

4 Forord... 0 Del Oppdrag kommunereform!... 4 Kvifor kommunereform?... 5 Fellesløysingar på tvers av dagens kommunegrenser... 5 Kva må til for å løyse oppgåvene kvar for oss?... 6 Felles utgreiing av regionkommune Sunnmøre... 7 Bakgrunn og arbeidsprosess... 7 Korleis nytte utgreiinga i det vidare arbeidet?... 9 Fakta om regionkommune Sunnmøre... 9 Areal Folketal Alderssamansetting Næringsstruktur Pendling Regionkommune Sunnmøre Regionkommunen som samfunnsutviklar Regionkommunen som tenesteprodusent og utøvar av mynde Regionkommunen som lokaldemokratisk arena Regionkommunen sin økonomi Styreform og organisering Vidare drøftingar Forhandlingsutval, fellesnemd og andre utval Milepelar Del Styringsgruppa sitt forslag til vidare diskusjon Samfunnsutvikling Tenesteyting og utøving av mynde Demokrati Økonomi Vedlegg Andre dokument Aktuelle nettstadar Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 3

5 DEL 1 OPPDRAG KOMMUNEREFORM! Stortinget har gitt si tilslutning til at det skal gjennomførast ein kommunereform med følgjande overordna mål: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Kommunereforma er ei velferdsreform som skal sikre innbyggarane betre tenester i dag og i framtida. Eit sentralt virkemiddel og ein klar statleg føring er å skape ei betre geografisk organisering tilsvarande naturlege funksjonelle arbeids, bu og serviceregionar (ABS-regionar). Ein funksjonell ABSregion skal være sjølvforsynt med dei fleste viktige funksjonane og tenestene som ein innbyggar etterspør gjennom eit livsløp. Figur 1 viser at dei fleste av deltakarkommunane i regionkommune Sunnmøre hører til same ABS-region. Sjølv om kommunereforma er ei statleg føring, har kommunane likevel fått fridom til å sjølve finne fram til den løysinga som dei meiner er den beste. Kommunane skal, innan 1. juli 2016 ta stilling til om dei vil halde fram som no eller gå saman for å skape noko nytt. Basert på lokale vedtak vil Stortinget ta stilling til ny kommunestruktur innan sommaren Dei nye kommunane som blir etablert skal vere på plass frå 1. januar Figur 1: Arbeids-, bo- og serviceregioner. Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 4

6 KVIFOR KOMMUNEREFORM? Kommunane har gjennom åra fått stadig fleire oppgåver og meir ansvar utan omsyn til om dei er store eller små. Kravet til rasjonell og effektiv drift har også auka. Mange kommunar er ikkje i stand til å levere dei tenestene dei skal, og løysinga er ulike formar for interkommunalt samarbeid. Ein modell er at to eller fleire kommunar inngår avtale om at den eine tar på seg oppgåve på vegne av alle (vertskommunesamarbeid). Ein annan er at to eller fleire kommunar saman etablerer interkommunalt selskap (IKS). Ein tredje er å inngå ein samarbeidsavtale med eit felles styre. Felles for desse ordningane er at oppgåvene og ansvaret blir flytta ut av kommunen og kommunen mister den direkte styringa. Skal noko bli endra i kvantitet og kvalitet på tenestene, kan den enkelte kommune ikkje endre på dette utan at avtalen blir endra og alle partar er samde om endringa. Eit omfattande interkommunalt samarbeid kan på mange måtar vere positivt, men det gir eit demokratisk underskot og er ressurskrevjande å følgje opp. Men ikkje berre kommunane har endra seg. Også vi som innbyggarar har endra oss. Vi bur i éin kommune og lever mykje av vårt kvardagsliv på kryss og tvers av fleire kommunar: Vi kryssar kommunegrensene for å kome på arbeid, for å gjere oss nytte av offentlege og private tenester, for å drive kulturelle aktivitetar og friluftsliv, og for å pleie sosiale relasjonar. Vi er med andre ord avhengige av kva som skjer i andre kommunar, men har rett til og krav på å påverke det som skjer berre i den kommunen vi bur i. Så: dess meir samsvar det er mellom vår bu-kommune og vår kvardagsregion, dess større rett til medverknad vil vi ha på vårt kvardagsliv. Dette er to av grunnane for at Stortinget meiner det er behov for ei kommunereform. FELLESLØYSINGAR PÅ TVERS AV DAGENS KOMMUNEGRENSER Ei kartlegging gjennomført av NIVI analyse i viste at dei 18 kommunane på Sunnmøre var involvert i 96 ulike samarbeidsordningar med eit vekta snitt på 37 for kvar av kommunane. Det er med andre ord eit tett hopehav mellom kommunane. Samarbeidet har etter kvart blitt så omfattande at det blir vanskeleg å ha oversikt over kven som samarbeider med kven og om kva. Dermed blir det også vanskeleg å få til strategisk planlegging. Samtidig bind samarbeidsprosjekta kommunen økonomisk (det er inngått avtalar som ikkje kan fråvikast utan semje mellom alle samarbeidande partar) og avgjerdsmyndet blir flytta ut frå den enkelte kommune til samarbeidsorganet. 1 NIVI-rapport 2013:3 Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 5

7 Det er mange ulike former for samarbeid, slik som: Interkommunale selskap (IKS) renovasjon, arkiv, beredskap, revisjon, mm. Interkommunalt samarbeid med felles styre drift av hamner, IT Interkommunalt samarbeid med vertskommune som utfører oppgåvene for ein eller fleire andre kommunar IT, legevakt, landbruk, barnevern, NAV, PPT Kjøp og sal av tenester mellom kommunane brann, feiing, barnevern Samarbeid på administrativt nivå. Prosjekt og nettverk mellom alle eller mange kommunar Medlemsskap i felles organisasjonar og stiftingar friluftsarbeid, destinasjonsselskap, Ulike uformelle kanalar KVA MÅ TIL FOR Å LØYSE OPPGÅVENE KVAR FOR OSS? Det er ikkje gitt at det å framleis stå åleine slik kommunen er i dag, er løysinga. Føresetnader for å halde fram som eigen kommune er at: Endringane i inntektssystemet ikkje vil gi vesentleg dårlegare vilkår for små kommunar. Kommunen ikkje går glipp av potensialet til å bli meir effektiv gjennom stordriftsfordelar. Kommunen aksepterer at gapet mellom den kompetansen kommunen har til rådvelde og den kompetansen som trengs for å løyse oppgåvene på ein tilfredsstillande måte, veks. Ved å halde fram som eigen kommune blir vi truleg meir avhengig av interkommunalt Samarbeid og må akseptere at ein stor del av tenester og avgjerd blir utført av ein vertskommune. Dagens kommune vil ha tilstrekkeleg tilfang av politiske arbeidsoppgåver, eit stort nok politisk handlingsrom eller ressursmessigt spelerom, nok administrativ kraft og ein kompetent organisasjon slik at det gir gode rammevilkår for det lokaldemokratiske arbeidet. Kommunen er viss på at tette band og inhabilitet ikkje vil utgjere eit problem, og at det ikkje trengs meir distanse mellom personar og grupper i lokalsamfunnet og dei som har avgjerdsmynde i kommunen. Det ikkje blir vanskelegare å få overført nye oppgåver til kommunen og å få redusert behovet for statleg detaljstyring og kontroll. Dagens kommuneorganisasjon vil ha god nok utviklingskraft til å løyse nye oppgåver. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 6

8 FELLES UTGREIING AV REGIONKOMMUNE SUNNMØRE BAKGRUNN OG ARBEIDSPROSESS I januar 2015 tok ordførar i Haram, Bjørn Sandnes og ordførar i Ålesund, Bjørn Tømmerdal initiativ til eit møte der dei inviterte alle kommunane på nordre Sunnmøre (Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven og Stranda) og to frå Romsdal (Vestnes og Sandøy). Formålet med møtet var å drøfte om det var grunnlag for å utgreie ei ny regionkommune på Sunnmøre. Alle kommunane bortsett frå Vestnes sa ja til å gå vidare, og i februar blei det etablert ei styringsgruppe beståande av ordførarane i deltakarkommunane med Bjørn Sandnes som leiar. I løpet av april/mai kom Ulstein og Hareid med i arbeidet. Totalt har 13 kommunar delteke i arbeidet. Desse kommunane er: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund. Styringsgruppa vedtok ein framdriftsplan for prosjektet der ein tok sikte på å gjennomføre en brei og involverande prosess og utarbeide ein rapport som skulle overleverast til kommunane i august Med bakgrunn i sluttrapporten skulle det også utarbeidast ei innbyggarbrosjyre der regionkommunen blir presentert i ein meir folkeleg form Eit utkast til brosjyre er presentert for styringsgruppa, og vil bli gjort tilgjengeleg for kommunane til bruk i informasjonsarbeidet lokalt. Styringsgruppa var einige om at prosessen skulle halde seg til dei overordna linjene framfor å gå inn i detaljerte utgreiingar. Deltaking i prosessen skulle ta utgangspunkt i eit ønske om å delta i samtalar og drøftingar basert på erkjenninga av at ein kunne bli betre saman enn kvar for seg. Deltakarkommunane blei bedt om å gjennomføre ei SWOT- analyse 2 knytt til korleis kvar av dei vurderte ein regionkommune på Sunnmøre ut frå dei fire tema: 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomiske utfordringar Det blei nedsett fire arbeidsgrupper med deltakarar frå politisk og administrativ leiing i alle kommunane. Mandatet til arbeidsgruppene var å samordne SWOT-analysane og gje innspel til styringsgruppa knytt til: Kva meiner kommunane er styrken med ein ny regionkommune, og kva nye høve vil ein slik kommune gi. 2 SWOT-analyse nyttast vanlegvis ved strategisk planlegging, eller kartlegging av ein organisasjon eller bedrifts eigne sterke og svake sider, samt identifisering av eventuelle problem og muligheiter som kan påverke utvikling. Forkortinga «SWOT» er akronym for dei engelske orda strengths (styrker), opportunities (muligheiter), weaknesses (svakheiter), og threats (trusslar). Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 7

9 Kva meiner kommunane kan vere svake sider eller trugsmål for den nye kommunen kva for prinsipp eller intensjonar kan i så fall demme opp mot dette. Sjå vedlegg 3 for fullstendig bestilling til kommunane. I løpet av våren og hausten 2015 blei det gjennomført drøftingar i styringsgruppa innanfor kvart av dei fire tema der målet var å få fram eit rammeverk og ei skisse for ein ny regionkommune. Resultatet frå arbeidet i arbeidsgruppene og drøftingane i styringsgruppa er grunnlaget for denne rapporten. Rapportane frå arbeidsgruppene er vedlagt (vedlegg 4-7). PROSJEKTORGANISASJON ARBEIDSGRUPPER Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 8

10 MØTE 5 møte i styringsgruppa (27.02, 16.03, , 29.05, og ). SWOT-analyser i alle kommunar. Lokale dialogmøte etter ønske og behov. 2 eller fleire møte i kvar av dei fire arbeidsgruppene. Møt mellom kommunalminister Jan Tore Sanner og formannskapa i deltakarkarkommunane. 2 fellesmøte med arbeidsgruppene (ved start og avslutning av prosjektet). 12 møte i koordinerande gruppe. KORLEIS NYTTE UTGREIINGA I DET VIDARE ARBEIDET? Det er opp til kvar enkelt kommune korleis dei vel å handsame denne utgreiinga. Rett etter kommunevalet i september skal dei nyvalde kommunestyra starte arbeidet med forhandlingar og intensjonsavtalar. Innhaldet i rapporten, med sine delrapportar og tilvisingar, er meint å skulle gje nytt kommunestyre eit grunnlag for det vidare arbeidet. I del 2 av rapporten er styringsgruppa sine konkrete anbefalingar til tema for vidare drøftingar. Det vert sitjande politisk leiing si oppgåve å overlevere rapporten og anbefalingane på ein slik måte at prosessen går vidare og at kompetanse til å ta avgjersle vert overført til nytt kommunestyre. FAKTA OM REGIONKOMMUNE SUNNMØRE Regionkommune Sunnmøre vil bli i stand til å løyse dei fleste oppgåver innan kommunen sitt ansvarsområde både i dag og i framtida. Ambisjonen er å skape ei NY kommune for framtida, ikkje berre slå saman. Regionkommune Sunnmøre skal blir ein føregangskommune og ein kommune å regne med i nasjonal samanheng. Regionkommune Sunnmøre er definert som eit samfunnsprosjekt, og skal bidra med nyskaping og modernisering til beste for våre innbyggarar, næringsliv og utdannings- og FoU-sektor. Derfor jakter vi nye politiske og administrative løysingar og organisasjonsformer som kan bidra til å skape ein kommune som er effektiv å drive attraktiv å bu i. Nøkkeltal for regionkommune Sunnmøre er henta frå nyommune.no basert på tal frå 2014 og SSB si framskriving dei neste 25 åra. Sjå vedlegg 8 for fullstendig utgreiing. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 9

11 AREAL Samla areal i Regionkommune Sunnmøre er km 2. I nasjonal målestokk og med dagens kommunestruktur, er regionkommunen ein stor kommune både i areal og folketal. Dei 13 kommunane er allereie i dag tett integrert med stor grad av samhandling og samarbeid på tvers av kommunegrensene. Kommune Km 2 Samla Giske 40 Haram 260 Hareid 82 Norddal 944 Sandøy 20 Skodje 120 Stordal 247 Stranda 866 Sula 59 Sykkylven 338 Ulstein 97 Ørskog 129 Ålesund 98 Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 10

12 FOLKETAL Samla folketal per 1. januar 2014 i regionkommune Sunnøre er Framskriving til 2040 basert på middels vekst gjer eit folketal på som er en vekst på Vekstområdet er hovudsakleg knytt til byregionområdet (Ålesund, Sula, Giske, Skodje, Haram og Ulstein) som vil få meir enn av den forventa veksten. I to kommunar, Sandøy og Norddal, er det forventa nedgang i samla folketal i same periode. Kommune middels Samla Giske Haram Hareid Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sula Sykkylven Ulstein Ørskog Ålesund ALDERSSAMANSETTING Fordelinga mellom den yrkesaktive delen av befolkninga (20 66 år) og tal på pensjonistar (over 67 år) vil endre seg mykje i perioden fram til I 2015 har regionkommunen 4,3 personar i yrkesaktiv alder per person over 67 år, medan tilsvarande tal i 2040 vil vere 2,8. Utvikling i alderssamansetting skil seg ein god del mellom dagens kommunar. Berre Giske, Skodje, Sula og Ulstein vil ha meir enn 3 personar i yrkesaktiv alder per pensjonist i Ålesund ligg så vidt over snittet med 2,9. Norddal og Sandøy vil ha færrast yrkesaktive per pensjonist. Det må forventast rekrutteringsutfordringar i alle delar av regionkommunen på bakgrunn av desse tala. Kommune Samla 4,3 3,9 2,8 Giske 4,6 4,5 3,5 Haram 3,6 3,3 2,4 Hareid 4,1 3,6 2,4 Norddal 2,7 2,3 1,4 Sandøy 3 2,5 1,7 Skodje 5,1 4,4 3,3 Stordal 3,3 3,5 2,2 Stranda 3,1 3,1 2,3 Sula 4,4 4,2 3,3 Sykkylven 3,9 3,4 2,1 Ulstein 5 4,7 3,2 Ørskog 3,7 3,2 2,6 Ålesund 4,7 4,3 2,9 Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 11

13 NÆRINGSSTRUKTUR Regionkommunen vi ha om lag arbeidstakarar og om lag arbeidsplassar. Dei største sysselsettingskommunane er Ålesund, Ulstein, Sykkylven og Haram. Næringsgrunnlaget fordeler seg med 3 % i primærnæringane, 29 % i sekundær og 68 % i tertialnæringane i regionkommunen. Ålesund og Ørskog har meir enn 80 % av arbeidsplassane i tertial-/tenesteytande næringar. Sykkylven, Ulstein og Haram har meir enn 50 % i sekundær- /industrinæringar. Norddal og Giske er einaste kommunane med meir enn 10 % sysselsette i primærnæringane (landbruk/fiske). PENDLING Det er stor pendling mellom dagens kommunar, og aller størst arbeidsintegrasjon er det mellom Ålesund og kommunane rundt, og mellom Ulstein og Hareid. Ålesund har innpendling frå alle kommunane. Aller mest frå Sula og Giske, der høvesvis 42 % og 36 % av dei sysselsette har arbeid i Ålesund. Størst arbeidspendling frå Ålesund går til Sula, Oslo og Haram. Om lag personar frå regionkommunedistriktet er registrert som pendlarar til Oslo, Bergen og Trondheim. REGIONKOMMUNE SUNNMØRE Deltakarkommunane gjennomførte SWOT-analysar knytt til korleis kvar av dei vurderte ein regionkommune på Sunnmøre ut frå dei fire rollane som kommunane skal ivareta: 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomiske utfordringar Hovudtrekka og konklusjonane frå SWOT-analysane, rapportane frå arbeidsgruppene og drøftingane i styringsgruppa er summert opp i dei neste fire avsnitta. For kvart av dei fire områda er det løfta fram dei styrkje, moglegheiter, svakheiter og truslar som styringsgruppa oppfattar at kommunane ser som mest sentrale. Sjå vedlegg 4 7 for fullstendig analyse av dei ulike områda. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 12

14 REGIONKOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLAR Styrkje og moglegheiter med ein ny regionkommune: Styrka konkurransekraft, større og breiare kompetanse politisk og administrativt og heilskapleg planlegging. meir Svakheiter og truslar med ein ny regionkommune: Svekka lokalkunnskap, identitet og gjennomføringsevne, framandgjering, auka sentralisering Mottrekk for å avverje truslane: God struktur og organisering som sikrar lokal medråderett og basistenester der folk bur. Kommunane si rolle som samfunnsutviklar handlar om langsiktig og strategiske val omkring arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, stad- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljømessige utfordringar, folkehelse i brei forstand, mm. Rolla femnar altså vidare enn dei rettane og pliktene kommunen er pålagt å gi innbyggjarane gjennom lover og forskrifter. For å utføre rolla som samfunnsutviklar må kommunen ta omsyn til nasjonale og regionale mål, strategiar og retningsliner. Samtidig må kommunane møte internasjonale trendar som påverkar næringsutviklinga, enkeltindivid og grupper. Sentrale trendar er mellom anna sterkare globalisering, individuallisering og mobilitet hos folk og næringsliv. Demografiske fører til at andelen i yrkesaktiv alder vert redusert og talet på eldre aukar. Dette er ei utfordring for rekruttering til både i offentleg og privat sektor. Mykje av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på område der dei statlige føringane er avgrensa og den lokale fridomen er relativt stor. I diskusjonen om kommunereform er det tatt til orde for at kommunane kan få ei styrka rolle innan samfunns- og næringsutvikling. Kommunane har gjennom sin lokalkunnskap gode føresetnadar for å vere første line for bedrifter, gründerar, samfunnsentreprenørar og eldsjeler. I dette arbeidet må kommunane ha nødvendig kompetanse til å vise vidare til rett instans, gi oversikt over kva dei ulike virkemiddelaktørane kan bidra med og slik gi effektiv rettleiing til dei som treng det. I tillegg ligg det i denne rolla ei leiaroppgåve for kommunane gjennom å mobilisere, utløyse og støtte opp lokale initiativ innan slikt som stadutvikling, infrastruktur, medverknad og omdømmebygging. Kommunane kan gjennom sitt samfunnsengasjement, deltaking og tilrettelegging bidra til å gjere lokalsamfunn og regionen attraktiv for etablert og nytt næringsliv, kompetanseinstitusjonar, busetting og auka rekruttering. Fokus på utvikling av sterke bu-, arbeids- og serviceregionar (BAS-regionar) er sentralt. Kommunane har i dag avgrensa ressursar til å utøve samfunnsutviklingsansvaret, særleg når det gjeld å sjå og arbeide med samfunnsplanlegging og samfunnsutviklinga i eit større heile. Vår region er sterkt påverka av nasjonale og internasjonale trendar. Vi må derfor som samfunnsutviklar sjå langt vidare enn vår eigen kommune. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens kommunar kvar for vil seg vere i stand til å oppfylle denne rolla på ein god nok måte. Regionkommunen vil vere vertskap for eit globalt næringsliv innan fleire sektorar og store delar av det maritime og marine clusteret, ha ein sentral posisjon innan reiseliv og matproduksjon, samt vere eit tyngdepunkt innan handel-, teneste- og servicenæringar og ein spydspiss for FoU-miljø i ein større Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 13

15 regional samanheng. Denne posisjonen vil også gjere regionkommunen til ein attraktiv region for nyetableringar. Ei klar styrke ved regionkommunen er at den vil bli eit større tyngdepunkt i kampen om ressursane både i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv. REGIONKOMMUNEN SOM TENESTEPRODUSENT OG UTØVAR AV MYNDE Styrkje og moglegheiter med ein ny regionkommune: Ein kommune med effektiv drift, sterke fagmiljø, tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og tilstrekkeleg distanse (habilitet). Svakheiter og truslar med ein ny regionkommune: Svekka lokalkunnskap, auka byråkrati og større avstand mellom innbyggar og kommuneadministrasjon. Mottrekk for å avverje truslane: Gode basistenester der folk bur gjennom god organisering og gjennom å ta heile regionen i bruk. Kommunen har ei viktig rolle som produsent av velferdstenester der staten stiller krav til dei kommunale tenestene. I kraft av rolla som tenesteprodusent utgjer kommunane på mange måtar grunnstammen i velferdssamfunnet. Eit sentralt nasjonalt mål er at tenestene skal være likeverdige. Utjamning og likeverdige tenester mellom innbyggjarane og mellom geografiske område har vore eit sentralt mål i oppbygginga av velferdsstaten. Sektorstyresmaktene stiller generelt krav til god kvalitet i tenestene og at tilboda skal vere individuelt tilpassa. Kommunane har i dag ei brei og omfattande oppgåveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstenester som barnehagar, grunnskular, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester. Vidare har dei ansvar for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, kommunale vegar, lokalt miljøvern og renovasjon. Kommunane har og ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bruk av areal i kommunane, som tilrettelegging for næringstomter og bustadbygging. Dei har og store forvaltningsoppgåver knytt til blant anna landbruk og handsaming av byggesaker. Kommunen utøver mynde innanfor ei rekke saksfelt i medhald av lov. Kommunane kan t.d. fatte vedtak om tildeling av tenester, krevje inn skattar og avgifter, gje løyve, fordele tilskot og gje bevillingar. Utøving av mynde kan vere retta mot enkeltindivid, bedrifter eller organisasjonar. Den mangfaldige oppgåveporteføljen inneber at kommunen for eksempel fattar vedtak innanfor grunnopplæring, vedtak om tildelinga av sjukeheimsplass, vedtak om byggjeløyve, ulike tilskot, og fattar vedtak knytt til spesialiserte oppgåver som psykiske helsetenester og barnevern. Rolla som utøvar av mynde heng tett saman med rolla som tenesteutøvar. Tradisjonelt har kommunane handtert ansvar for utøving av mynde og tenesteutøvarrolla i same organisatoriske eining. Utøving av mynde er i denne samanheng å sjå på som utmåling av tenester til Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 14

16 ein part i form av eit enkeltvedtak. Tenesteutøving er å yte den aktuelle tenesta i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Kommunane må utøve mynde ut ifrå fagleg og politisk skjønn, men innanfor dei rammene lova gjev. Det er difor sentralt at kommunane tek vare på omsynet til innbyggarane sin rettstryggleik ved utøving av mynde. Krava til rettstryggleik rettar seg både imot innhaldet i dei vedtaka som vert fatta, og mot prosessane knytt til desse. I kommunereformarbeidet er det lagt vekt på at generalistkommunane skal bestå, og debatten er reist om det ikkje bør etablerast kommunar som er i stand til å kunne løyse dei fleste, eller i alle fall langt fleire, oppgåver i regi av primærkommunane. Dei fleste kommunane i vårt område er i dag ikkje i stand til dette, då fagmiljø og brukar- eller kundegrunnlaga blir for små og sårbare. Dersom kommunane skal vere i stand til å ta ansvar for fleire oppgåver i framtida kan dette bli ei stor utfordring. Kommunane står overfor store omstillingar. Forventninga til modernisering, fornying og innovasjon i tenesteytinga krev endring i arbeidsmåtar og tenesteutøving. Dette er nødvendig sett frå eit perspektiv om å vere effektiv, men også ut frå eit perspektiv om at kampen om kompetanse og arbeidskraft vil bli hard i tida som kjem. Mykje av omstillingsarbeidet vil vere knytt til meir effektiv utnytting av dei samla ressursane kommunane rår over. Bruk av teknologi og digitale løysingar i tenesteytinga vil vere sentrale verktøy i å utvikle nye og smartare arbeidsmåtar. Innovasjon gjennom FOU-prosjekt i kommunesektoren må til. Dette er oppgåver mange kommunar ikkje vil vere i stand til å løyse åleine. REGIONKOMMUNEN SOM LOKALDEMOKRATISK ARENA Styrkje og moglegheiter med ein ny regionkommune: Styrka politikerrolle, auka politisk engasjement og større politisk mangfald. Svakheiter og truslar med ein ny regionkommune: Ein kommune med stor avstand mellom folkevalde og innbyggarar, og svekka lokalt engasjement. Mottrekk for å avverje truslane: Etablere ein demokratisk struktur som sikrar lokal medverknad og påverknad både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommunane blir leia av folkevalde der kommunestyret, direkte vald av innbyggarane, er det øvste organet. Kommunestyret kan, innafor visse grenser, delegere sitt mynde til andre folkevalde organ eller administrasjonen. Dersom slik delegasjon ikkje er gitt, eller det i lov ikkje er bestemt noko anna, ligg altså myndet hos kommunestyret. Kommunestyret kan dessutan når som helst trekkje tilbake det delegerte myndet. Med andre ord er det ingen tvil om at kommunen er styrt av folkevalde representantar gjennom såkalla representativt demokrati. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 15

17 Innbyggjarane har lovfesta rett til medverknad, først og fremst gjennom plan- og bygningslova. Kommunelova gir også rett til medverknad gjennom ordninga med innbyggjarinitiativ. Dessutan kan kommunestyret vedta å halde lokal, rådgjevande folkerøysting. Elles har brukarar av kommunale tenester lovbestemt rett til medverknad, jf. opplæringslova (elevråd og foreldreutval)og barnehagelova (foreldreutval). Eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne har særskilt rett til å bli høyrd og gi råd gjennom lovpålagte organ eldreråd og råd for likestilling av personar med nedsett funksjonsevne. Kommunen har også eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad for grupper som krev spesiell tilrettelegging, mellom desse barn og unge (jf. plan- og bygningsloven). Som vi ser, er kommunen ein svært viktig demokratisk arena der kravet om medverknad er uavhengig av om kommunen er stor eller liten i så vel areal som folketal. I store kommunar vil det vere fleire innbyggarar bak kvar representant i kommunestyret enn i ein liten kommune (minst 11 i kommunar med under innbyggarar, mot minst 43 i kommunar med meir enn innbyggarar). Dette treng imidlertid ikkje å bety demokratisk underskot så lenge medverknaden blant innbyggarane blir reell. Reell medverknad kan bli sikra på mange måtar, ikkje berre gjennom talet på representantar i kommunestyret. Dei siste åra har det, som nemnt, utvikla seg eit til dels omfattande interkommunalt samarbeid. Dette skjer fordi vi ser at vi er sterkare saman enn kvar for oss. Eit slikt samarbeid er ein styrkje ved at vi kan gi betre tenester eller kan gi tenester som vi ikkje maktar å gi åleine. Samarbeidet kan også gi økonomiske og personalmessige innsparingar. Svakheita ved slikt samarbeid er at det kan gje demokratisk underskot. Dette oppstår i sterkast grad ved etablering av sjølvstendige juridiske einingar slik som interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS), stiftingar osv. Ved slikt samarbeid flyttar vi ansvar og mynde vekk frå folkevalde organ i kommunen til styret og dagleg leiar i det aktuelle selskapet. Kommunen har svak styring over desse. Som eigar eller medeigar kan kommunen berre bruke eigarorganet (representantskapet, generalforsamlinga, årsmøtet) for å påverke den retninga selskapet skal ta. Men for å kunne bruke desse organa aktivt, må kommunen få kjennskap til dei sakene som skal bli behandla der så tidleg at dei kan bli drøfta i kommunens folkevalde organ. Dersom kommunen ikkje tek slik behandling, vil det vere opp til kvart enkelt medlem av representantskapet eller utsendingane til generalforsamlinga å røyste ut frå sin eigen ståstad. Også vertskommunesamarbeid svekkjer lokaldemokratiet, ikkje formelt, men reelt. Det viser seg at kommunar som inngår vertskommunesamarbeid i liten grad brukar sin styringsrett. Vertskommunen får full tillit til å utøve oppgåvene. Det blir i liten grad laga gode rutinar for tilbakemelding eller kontroll. På denne måten har kommunestyret gitt frå seg styringsretten innanfor gjeldande område. Ein regionkommune vil kunne ta tilbake det demokratiske tapet samarbeidet har ført til. Dette krev at ein ny kommune tek lokaldemokrati og medverknad på alvor. Dette inneber at det blir lagt til rette for andre former for deltaking gjennom brukarmedverknad, brukarstyring og system for å fange opp innbyggjarinitiativ. Også dei meir spontane formene for deltaking, som til dømes underskriftsaksjonar, direkte aksjonar, digitale sosiale nettverk og ulik grad av kontakt med politikarane, er viktige element i eit levande lokaldemokrati. I danninga av ein ny kommune er det opp til dei deltakande kommunane å organisere det demokratiske systemet på ein formålstenleg måte. Kommunelova set få grenser for dette, og ulike Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 16

18 modellar for både utøving av det representative demokratiet og andre ordningar med nærdemokrati kan og bør bli vurdert REGIONKOMMUNEN SIN ØKONOMI Styrkje og moglegheiter med ein ny regionkommune: En økonomisk solid kommune med rasjonell drift og muligheiter for framtidige vinstar ved meir effektiv drift. Svakheiter og truslar med ein ny regionkommune: Ulikt økonomisk utgangspunkt og nivå på skatter og avgifter ved tidspunkt for samanslåing. Mottrekk for å avverje truslane: All-in som hovudprinsipp og tydelig intensjonsavtale der sentrale moment avklarast. Inndelingslova har reglar for oppgjer mellom kommunane ved samanslåing, deling og grensejustering. Slikt oppgjer blir gjort gjeldande berre ved grensejustering og deling. Ved samanslåing blir det ikkje slikt oppgjer. Økonomien i kvar av kommunane blir dermed samla i ein felles pott frå det tidspunktet samanslåinga skjer. Staten vil delvis kompensere for eingongskostnadene med sjølve samanslåingsprosessen og dei akutte behova for den nye kommunen. Dei statlege rammeoverføringane og særlege tilskottsrammer den enkelte kommune hadde før samanslåinga, blir ført vidare i ein overgangsfase. I den kommunereforma vi no er inne i, vil staten gi millionar i omstillingsmidlar. Storleiken av beløpet er avhengig av kor store dei nye kommunane blir. Dersom dei 13 kommunane vel å slå seg saman til regionkommune Sunnmøre vil beløpet til dekking av eingongskostnader og reformstøtte utgjere 95 mill. Ved samanslåing vil alle eigedomar kommunen har, kjøretøy, osv. bli tatt over av den nye kommunen. Staten vil i den samanheng fråfalle alle krav om dokumentavgift, tinglysingsgebyr, rettsgebyr, avgift for å endre registrering, osv. Ved samanslåing av kommunar gjeld mellom anna: Skatt: Ved den første likninga etter samanslåing blir skatten utlikna ut frå dei satsane som er fastsett i den kommunen du budde i før samanslåinga. Deretter blir skattesatsane fastsett av den nye kommunen. Lokale forskrifter og vedtekter: Dei forskriftene og vedtektene som var gjeldande i den enkelte kommune før samanslåinga, blir gjort gjeldande innafor dei «gamle» kommunegrensene fram til den nye kommunen gjer eit nytt vedtak. Dette gjeld slikt som politivedtekter, sal- og skjenketider etter alkohollova, eigedomsskatt, avfall, plan- og Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 17

19 bygningslova, osv. Ei samordning av alle dei lokale forskriftene og vedtektene bør som hovudregel bli gjort i løpet av det første året etter samanslåinga. Interkommunalt samarbeid: Fristane for å seie opp slikt samarbeid eller endre selskapsavtalar og vedtekter, blir etter samanslåing kortare enn det som elles er gjort gjeldande. Utfordringa blir i kor stor grad den enkelte kommune som no vurderer å slå seg saman med andre skal bruke opp sine fond og likvide midlar før eventuell samanslåing, og i kor stor grad økonomiplanar i den enkelte kommune skal være bindande for den nye kommunen. Det er varsla endringar i Inndelingslova knytt til ROBEK-status og forkjøpsrett av aksjar ved skifte av eigar. Sjå vedlegg 2. STYREFORM OG ORGANISERING Kommunane står ganske fritt i korleis dei vil organisere sitt arbeid innafor to hovudmodellar: Modellen med formannskap og modellen med parlamentarisme. I begge modellane er kommunestyret det øvste organet som tek alle avgjerder med mindre lov eller kommunestyret sjølv har bestemt noko anna. Organisasjonsoppbygging er viktig for kor dynamisk og handlekraftig ein organisasjon er når det gjeld avgjerdsprosessar på den eine sida, og omsynet til demokratisk medverknad på den andre. I ein ny organisasjon må det vektleggast å balansere ulike omsyn på ein hensiktsmessig måte. I tillegg er det viktig å vere bevisst at de å ivareta demokrati og medverknad på ein god måte også handlar om kultur og haldningar i tillegg til struktur og organisering. Alle dei 13 kommunane som deltek i denne utgreiinga er i dag organisert etter formannskapsmodellen. Utanom kommunestyre, formannskap, partsamansett utval og kontrollutval, har kommunelova ingen krav til kor mange organ kommunen skal ha. Det vanlege er at kommunane vel å ha nokre faste utval som arbeider med eit avgrensa tal på oppgåver eller fag, der desse får meir eller mindre med avgjerdsmynde. Alternativt kan kommunen velje å organisere seg med kommunestyrekomitear (kommunelova 10 a) utan avgjerdsmynde. Komiteane er politiske verkstader og gir tilråding til vedtak i kommunestyret. Nokre kommunar har gått over til å nytte adhoc komitear. Desse vert tildelt oppgåver frå kommunestyre til det som til ei kvar tid er aktuelle problemstillingar. I formannskapsmodellen skal kommunen ha ein administrasjonssjef som leiar administrasjonen og er ansvarleg for saksbehandlinga og at vedtak blir følgd opp. I den parlamentariske modellen fell ordninga med administrasjonssjef vekk. Det valde kommunerådet tek over det ansvaret som administrasjonssjefen etter formannskapsmodellen har. Kommunerådet kan når som helst «kaste korta» og be om avløysing, eller bli avløyst av nytt etter vedtak i kommunestyret. Eit formannskap er derimot vald for fire år og kan ikkje bli kasta eller vald på nytt i valperioden. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 18

20 I begge modellane kan kommunen opprette kommunedelutval. Slike utval får oppgåver, med eller utan avgjerdsmynde, innafor ein del eller eit område av kommunen. Av dei 13 kommunane som står bak denne rapporten, er det berre Ålesund som har slike utval. Som vedlegg til denne rapporten ligg ei skisse til mogleg styreform der utgangspunktet er å styrkje lokaldemokratiet og medverknad frå innbyggarane og brukarane av tenestene. Skissa er og basert på ei organisasjonsform som best mogeleg kan sikre styring og omstillingsevne. Utgangspunktet er følgjande definisjon av demokrati: Ei styreform der styringsautoriteten spring ut av folket eller dei som dei styrande sine vedtak rettar seg mot. («styringsautoriteten spring ut av folket» = dei styrande er valde av folket. «styringsautoriteten dei som vedtak rettar seg mot» = vedtak byggjer på medverknad). (vedlegg 1). VIDARE DRØFTINGAR Fram til no har kommunane, gjennom styringsgruppa, sett på om det kan vere grunnlag for å skape ein ny regionkommune på Sunnmøre. Arbeidet starta med den første «nabopraten» i januar i år og vart avslutta i august. Sjå figur under. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 19

21 FORHANDLINGSUTVAL, FELLESNEMD OG ANDRE UTVAL Dei kommunane som ønskjer gå saman for å skape ein ny kommune bør så snart som råd velje eit forhandlingsutval beståande av til dømes ordførar, varaordførar, gruppeleiar i største opposisjonsparti og rådman. Vidare skal det etter Inndelingslova 26 etablerast ei fellesnemd. Fellesnemda skal oppretast for å samordne og ta seg av førebuingane til samanslåinga og er eit felles kommunestyre for alle vedtak som gjeld ny kommune. Forhandlingsutvalet gis mandat til å innleie samtalar og forhandlingar med aktuelle kommunar. Det må også tas stilling til kva for forhandlingspunkt som skal inngå i intensjonsavtalen, og kva som skal overlatast til fellesnemnda å avgjere. Vidare må forhandlingsutvalet også seie noko samansetting av og funksjonar til fellesmemda. Styringsgruppa anbefaler at vidare forhandlingar er basert på følgjande prinsipp: - grunnleggjande tru på at vi kan verte betre saman enn kvar for oss - likeverd og tillit mellom partane - ivareta det som fungerer, og tenke nytt for framtida - overordna linjer og premissar for ny kommune - skape ein ny kommune basert på filosofien Fastheit i kjernen, fridom i periferien, kjærleik til alt! (fritt etter Augustin) Den nye kommunen skal etablerast og utviklast i samarbeid med tilsette i samsvar med lov og avtaleverk. MILEPELAR august Offentleggjering av sluttrapport. September/oktober September/oktober Oktober Oktober til desember Politisk behandling av sluttrapport (sittande kommunestyre). Oppnemning av forhandlingsutval ved konstituering av nytt kommunestyre. Sunnmøre regionråd inviterer nye ordførarar og rådmenn til «restartsmøte». Vurdering og sondering av ulike alternativ. 26. november Arena Sunnmøre Line Stadion (formannskap, tillitsvalde, ungdomsrep). Innan Retningsval skal være gjort. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 20

22 2016 Januar mars Design og gjennomføring av forhandlingar. 31. mars Intensjonsavtale skal liggje føre. April April Mai Innan 30. juni Politisk behandling av intensjonsavtale. Innbyggjarhøring/folkerøysting. Saksutgreiing. Politisk behandling («likelydande vedtak») Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 21

23 DEL 2 STYRINGSGRUPPA SITT FORSLAG TIL VIDARE DISKUSJON Visjon: Regionkommune Sunnmøre - nasjonal slagkraft, regional attraktivitet og lokal identitet. Gjennom samarbeid, tillit, utvikling, kompetanse og innovasjon. SAMFUNNSUTVIKLING Regionkommune Sunnmøre skal sikre samordna planlegging for alle utviklingsområde, godt forankra hjå alle interessentar med stor lojalitet til regionen. Regionkommune Sunnmøre skal vere i stand til å posisjonere Ålesund som by og regionen som attraktiv kvardagsregion for dagens og framtidas innbyggjarar. Regionkommune Sunnmøre skal vere ein aktiv medspelar til næringsliv og FoU-miljø og bygge opp under ein sterk verdiskapingsregion. Regionkommune Sunnmøre vil som en samla storkommune vil ha større gjennomslagskraft til å nå opp i nasjonale prioriteringar i samferdselsprosjekt som vil binde regionkommunen saman. Regionkommune Sunnmøre skal sikre ivaretaking og utvikling av både by og land og søke å skape attraktive by- og bygdesentrum. Regionkommune Sunnmøre skal vere ein sterk og slagkraftig samfunnsbyggar saman med andre samfunnsaktørar. Det skal etablerast samarbeidsformer mellom offentleg sektor, næringsliv, frivillig sektor/sivilsamfunn og akademia som gjev gjennomslagskraft. Regionkommune Sunnmøre skal vere tilstrekkeleg robust til å ivareta det ansvar og dei oppgåvene som til ei kvar tid ligg til kommunane som forvaltningsorgan og under folkevald styre. Regionkommunen kan ivareta dette utan at alle kommunane som deltek i utgreiinga vert med vidare i forhandlingsfasen. Det må likevel vere eit tilstrekkeleg tal på kommunar innanfor eit naturleg geografisk område som deltek for å nå visjon og mål med den nye kommunen. Organisering og delegasjon i regionkommunen skal sikre både samordna planlegging som gjev regional slagkraft, ivaretaking av lokal identitet og at oppgåver vert løyst på lågast mogeleg nivå. Til dømes må overordna plan- og utviklingsarbeid samordnast i kommunestyret. Aktuelle forhandlingspunkt: Infrastruktur og vegsamband/transport og miljø. Strategi og apparat for innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling. Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 22

24 Sentrumsstrukturar og strategi for stadutvikling. Arealplanlegging og prioriteringar/ heilskapleg samfunns- og arealplanlegging og utvikling. Miljøprofil. Samfunnstryggleik og lokalisering av beredskapsorganisasjonar. TENESTEYTING OG UTØVING AV MYNDE Regionkommune Sunnmøre skal sørgje for gode basistenester der folk bur gjennom god organisering, og der heile regionen vert tatt i bruk. Spesialiserte tenester skal samlast der kompleksitet og faglegheit krev dette. Ein bør i hovudsak ta utgangspunkt i noverande struktur for lokalisering av basistjenester som betyr mykje for innbyggarane i kvardagen. Fagkompetanse, kvalitet og effektiv tjenesteyting må alltid vurderast opp imot plassering. Samle spesialiserte tenester der kompleksitet i tenestane krev dette (sentralisering eller samordning). Samordne administrasjonsfunksjoner, men vurdere organisering som gjev desentraliserte samla fagmiljø og mobile arbeidsformer. Organisasjonsstruktur og kultur skal fremje nytenking og endring. Ein organisasjonsmodell som baserer seg på prinsipp om at til dømes overordna og heilskapleg budsjett og strategisk planarbeid skal leggjast til kommunestyre med sin administrasjon. Ansvar for basistenester kan leggjast til kommunedelnivå med si delegerte makt og mynde. Regionkommune Sunnmøre skal utnytte dei mogelegheitene som ein ny kommune gjev til å omdisponere midlar til auka kvalitet og kvantitet i dei publikumsretta tenestene gjennom nytenking, betre rutinar, og ved å ta i bruk ny teknologi. Aktuelle forhandlingspunkt: Definisjon og lokalisering av basistenester. Definisjon og lokalisering av spesialiserte tenester. Val av administrativ organisasjonsmodell. Lokalisering av administrative arbeidsplassar. Kompetansebehov og kompetanseutvikling. DEMOKRATI Regionkommune Sunnmøre skal ha ein organisasjonsmodell, politisk og administrativt, som fremmer levande lokaldemokrati, evne til omstilling og innovasjon Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 23

25 Kommunestyret skal ta ansvar for overordna planlegging. Det skal også etablerast kommunedelsutval med delegert mynde. Delegasjonen til kommunedelsutvala skal baserast på prinsipp om at avgjerder skal takast på lågast mogeleg nivå. Regionkommune Sunnmøre skal etablere arbeidsformer og vilkår som legg til rette for ei strategisk politikarrolle. Det bør utarbeidast ein strategi for levande lokaldemokrati som er basert på ei «vid» forståing av demokratiomgrepet (herunder haldningar og kultur). Med dette meiner ein mobilisering til deltaking mellom valperiodar, systematisk samarbeid med frivillige lag osv. Ny teknologi skal takast i bruk for å sikre eit levande lokaldemokrati. Aktuelle forhandlingspunkt: Val av formannskapsmodell eller parlamentarisme. Modell for å sikre eit levande demokrati. Talet på politikarar, utvalsstruktur, delegasjon og myndestruktur. Lokalisering av kommunedelutval og/eller ordningar for nærdemokrati. Klargjering av kommunedelsutvala sine oppgåver og mynde. ØKONOMI Regionkommune Sunnmøre skal sikre økonomisk berekraft med rasjonell drift og muligheiter for framtidige vistar ved effektiv drift. Tenestestrukturen skal designast slik at mulege effektiviseringsvinstar og stordriftsfordelar kan takast ut og bidra til vidare utvikling av tenestene. Nytte all-in som hovudprinsipp og tydelig intensjonsavtale der sentrale økonomiske moment vert avklarar Andre prinsipp for oppgjer bør eventuelt berre gjelde som overgangsordning. Det bør utarbeidast intensjonsatalar om større investeringsprodsjekt og andre viktige økonomiske avgjerder fram til tidspunkt for nyetablering. Dette vil bidra til å skape openheit og tillit mellom kommunane i prosessen framover. Dersom det ikkje er mulig å avvikle all eigedomsskatt ved etablering av en ny kommune, bør den nye kommunen innføre eigedomsskatt i hele den nye kommunen. Prinsipp om like i satsar for, avgifter og gebyr for heile kommunen skal ligge til grunn. Aktuelle forhandlingspunkt: Eventuelle økonomiske tilpassingar og tidsavgrensa overgangsordningar. Handsaming av økonomiplanar fram til tidspunktet for nyetablering. Eigedomsskatt (innføre, avvikle eller tilpasse). Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 24

26 VEDLEGG 1. Skisse for mogleg organisering av ny regionkommune. 2. Forslag frå KMD til endring av Inndelingslova. 3. Bestilling til kommunane om gjennomføring av SWOT-analyse. 4. Rapport frå Arbeidsgruppe 1 Samfunnsutvikling. 5. Rapport frå Arbeidsgruppe 2 Tenesteyting og utøving av mynde. 6. Rapport frå Arbeidsgruppe 3 Demokrati. 7. Rapport frå Arbeidsgruppe 4 Økonomi. 8. Regionkommune Sunnmøre illustrert med verktøyet nykommune.no. ANDRE DOKUMENT Utgreiingar frå Regjeringa sitt ekspertutval om viktige kriterier for god oppgåveløysing. Utfordringsnotat i forbindelse med gjennomføringen av kommunereformen Rapport av frå BDO AS på oppdrag frå Sunnmøre Regionråd. Meld. St. 14: Melding til Stortinget om Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Ålesundsregionen, integret og fragmentert? Rapport nr. 61 frå Møreforsking. Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Rapport frå Telemarksforskning. Veileder om lokaldemokrati frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. AKTUELLE NETTSTADAR Kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen i Møre og Romsdal Sunnmøre regionråd Distriktssenteret Nykommune.no Regionkommune Sunnmøre, sluttrapport frå styringsgruppa Side 25

27 Skisse for mulig organisering av regionkommunen. Organisasjonsoppbygging har betydning for kor dynamisk og handlekraftig ein organisasjon kan vere når det gjeld prosess kring avgjerder på den eine sida og omsynet til demokratisk medverknad på den andre. I ein ny organisasjon må det vektleggast å balansere ulike omsyn på ein hensiktsmessig måte. Dagens kommunar har fleire fellestrekk i organisasjonsform, men er også til dels noko ulikt organisert og med ulike kulturar for politisk og administrativ arbeid og fordeling av ansvar. Når det gjeld politisk organisering har ein på den eine sida kommunar som Ålesund og Sula med mange fagutval, sektorvise utval/ komitear for behandling av saker. På den andre sida finn ein td Skodje som er organisert med ad-hoc komitear. Administrativt har dei fleste kommunar no ein form for to nivå modell med kommunalsjefar og underliggande verksemder. Ålesund har ein uttrykt bestillar-utførarmodell (New Public Management inspirert), andre kommunar liknar meir tradisjonell sektororganisering, medan td Haram har ei meir sektorovergripande organisering med innslag av nettverks- og partnerskapsorganisering (New Public Leadership inspirert). Når det skal et etablerast ein ny kommune, bør organisasjonsforma også spegle det ein ønskjer å skal vere formålet med den nye kommunen. Styringsgruppa sitt grunnleggande perspektiv på at det skal skapast ei ny kommune, gjer at alle eksisterande strukturar og organisasjonsformer i utgangspunktet må leggast til side, og erstattast med noko nytt. Det er muleg å hente element av det beste frå dagens organisasjonar inn i ein ny, i kombinasjon med nye organisasjons- og arbeidsformer. På grunnlag av SWOT-analysane, rapportar frå arbeidsgruppene og drøftingar i styringsgruppa vil det vere viktig å organisere og bygge opp ei ny kommune på prinsipp som kan forsterke mulegheitene og virke avbøtande mot truslane som er identifisert i prosessen. Regionkommunen må etablerast gjennom å bygge opp ein ny organisasjon som tek i vare fleire omsyn: - balansere mellom det kjente og det nye/ukjente - ta omsyn til sentrum-periferi utfordringar - balansere kompetanse, effektivitet og kvalitet mot behov for nærleik, lokalkunnskap og arbeidsplassfordeling - kompensere for avstandsulemper og muleg demokratisk underskot - vere styrings- og avgjerdsdyktig med avklart mynde og samtidig vere fleksibel, endringsdyktig og open mot samarbeid med eksterne aktørar - Kommunen må vere organisert på ein hensiktsmessig måte for å ivareta forvaltnings- og tenesteytingsansvaret, samt omsynet til nærdemokrati. Berende prinsipp: «Fastheit i kjernen, fridom i periferien, kjærleik til alt». Ut frå drøftingane i prosessen så langt, kan det synast formålstenleg å etablere ein ny kommune med ein form for kommunedelsorganisasjon (politisk og administrativt) innan gjeldande lovverk. I dette vedlegget er det vist ei prinsippskisse på korleis ein kan tilnærme seg ei ny organisering basert på ei ordning med kommunedelsutval i samsvar med Kommunelova 12:

28 12.Kommunedelsutvalg 1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. 2. Kommunestyret selv kan fatte vedtak om at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv leder og nestleder. 3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. 4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et arbeidsutvalg eller lederen av administrasjonen i kommunedelen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. 5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg. 6. For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer. 7. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om direkte valg til kommunedelsutvalg. Kommunestyret i den nye kommunen har avgjerdsmynde om å opprette / legge ned slike utval, kor mange slike utval det skal vere og det geografiske område for utvalet, samt ta stilling til ordning med direkte eller indirekte val av medlemmer. Kommunedelsorganisasjonen kan i prinsippet delegerast avgjerdsmynde i alle saker som gjeld kommunedelen og som ikkje ved lov er lagt til anna organ. Overordna økonomiplanlegging og heilskapleg kommuneplan er saker som må ikkje kan delegerast. Delegert budsjettansvar og planar som gjeld kommunedelen kan derimot utøvast i kommunedelsorganisasjonen. Ei rekke saker etter særlovgiving kan også delegerast, men det må avvegast kva som er formålstenleg i forhold til å ivareta heilskapsomsynet og unngå for stor fragmentering i den nye organisasjonen. I regionkommunen kan ein velje td å følje dei gamle kommunegrensene for inndeling i kommunedelar, eller ein kan velje større eller mindre område. Slike val bør byggje på kva ansvar og mynde som eventuelt skal leggast til kommunedelen. Dersom ein ønskjer ei slik løysing må det enten takast stilling til dette i forhandlingane om intensjonsavtale eller overlatast til nemnda i neste fase, å foreslå utvalsstruktur, oppgåver og medlemstal i kommunedelsutvala, samt kva basisoppgåver kommunedelsadministrasjonane skal ivareta. Det bør vere ein samanheng mellom den politiske og den administrative organiseringa og ansvarsområde. Det må også skiljast mellom den lovmessige formelle og legitime organisasjons- og myndestrukturen og eit system som sikrar ikkje lovmessig pålagt medverknadsdemokrati og partnarskap/nettverksorganisering der det er hensiktsmessig og ønskeleg. I prinsippskissa er det vist eit døme på korleis dette kan gjerast som eit utgangspunkt for vidare diskusjonar der

29 - overordna og heilskapleg samfunnsoppgåver, «spesialisttenester», fellesadm, heilskapleg budsjett og strategisk planarbeid er tenkt lagt til kommunestyret / regionadministrasjon - Ansvar for basistenester til kommunedelsnivå med kommunedelsutval / kommunedelsadministrasjon

30 Forslag frå KMD om endringar i inndelingslova I arbeidet med konkrete inndelingssaker i den pågåande kommunereforma har Kommunal- og moderniseringsdepartementet blitt merksam på behov for å gjere nokre mindre endringar i inndelingslova (lov av15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser), for at lova kan fungere som ein tenleg reiskap ved grenseendringar. Forslaget er sendt ut på høyring med frist 1. oktober I høyringsnotatet foreslår departementet også enkelte mindre justeringar i kommunelova. Berre ei av endringane i kommunelova blir nemnt her. Skjematisk oversikt over forslaget: Forslag til endring. Tekst i kursiv markerer endringa 3. Definisjonar Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining. Deling inneber a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grensejustering inneber at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. På same måten blir det rekna når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. Departementet kan fatsetje at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. 1 Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning for 2 samanslåing, deling og grensejustering. Grensefastsetjing inneber at det blir gjort vedtak om å fastsetje uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. Motivasjon for endringa 1 Tilføying 2 på blir endra til for Inndelingslova er ei prosedyrelov. Prosedyren for behandlinga av deling av ein kommune er ein annan enn ved grensejustering. Ved samanslåing av fleire kommunar, f eks 5, kan situasjonen vere at samanslåinga gjeld fullt ut for 2 av dei, for 2 gjeld samanslåinga berre deler av dei opphavlege, og for 1 er det snakk om justering av noverande grenser. I slikt tilfelle må det bli gjennomført fleire prosessar for å kunne oppfylle lova sine prosedyrekrav. Departementet meiner at det i tenkt tilfelle som nemnt ovanfor (i høyringsnotatet blir det trekt fram langt fleire moglege situasjonar), bør ikkje prosedyrane vere meir komplekse enn nødvendig. Derfor foreslår KMD tillegget til 3, tredje avsnitt, slik det er vist i kollonna til venstre. Tillegget er med på å forenkle prosedyren for arbeidet med den nye kommunereforma.

31 Forslag til endring. Tekst i kursiv markerer endringa 16a. Forholdet til kommunelova 60 Dersom ein eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, er omfatta av kommunelova 60, kan departementet fram til samanslåinga vedta at kommunelova 60 skal gjelde for den nye kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekke inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. 16b. Forholdet til reglane om forkjøpsrett i aksjelova Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1). Alternativt: Føresegnene om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1) blir Motivasjon for endringa Ny paragraf. Paragrafen gjeld «ROBEK-status». Slik situasjonen er i dag, er det ikkje eintydig kva som skal skje dersom to eller fleire kommunar slår seg saman og der ein eller fleire er innmeldt i ROBEK på tidspunktet for samanslåing: skal den nye kommunen da automatisk bli meldt inn i ROBEK? Departementet meiner at det ikkje bør vere slik automatikk. Sjølv om ein eller fleire av kommunane er i ROBEK treng ikkje det innebere at økonomien i den nye kommunen vil bli slik at den blir råka av vilkåra i kommunelova 60 om statleg kontroll. Formuleringa i den nye 16 a inneber at det er opp til fylkesmannen sitt skjøn om den nye kommunen skal meldast inn i ROBEK. Dersom ikkje fylkesmannen gjer vedtak om dette, blir den nye kommunen ståande utanfor ROBEK. Den nye paragrafen i inndelingslova gjer det nødvendig å gjere endring også i 60 i kommunelova. Den handlar om statleg kontroll og godkjenning av økonomiske plikter: 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: (her blir det lista opp punkta a) d). Nytt pkt. e) blir forslått tatt med slik som vist nedafor) e) departementet har fattet vedtak etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 16a Ny paragraf. Aksjelova gir aksjeeigarane forkjøpsrett til aksjar ved eigarskifte med mindre vedtektene for selskapet seier noko anna. Denne retten gjeld ved all eigarskifte. Korkje lova eller forarbeida til lova gir et klart svar på om samanslåing av kommunar er å rekne som eigarskifte eller ikkje. KMD meiner slik mangel er uheldig. For å klargjere dette blir det foreslått å ta inn ein ny 16 b i inndelingslova. Departementet legg fram to alternative forslag til

32 Forslag til endring. Tekst i kursiv markerer endringa ikkje utløyste ved at aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova. 17. Fullmakter for Kongen til å gi nærmare reglar for å setje i verk vedtak og til å gjere unntak frå gjeldande lover og forskrifter Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova. Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knytast 1 til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt e) reglar om kommunestyreperioden og om samansetjinga av kommunestyret slik at kommunane kan velje å korte ned kommunestyreperioden og peike ut kommunestyret i den nye kommunen av og mellom dei valde kommunestyra Felles kommunestyre- eller fylkestingsmøte Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra. Ved samanslåing eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b kallar departementet saman Motivasjon for endringa formulering av ein slik paragraf. 1 knyttast blir endra til knytast. 2 e) = Nytt tillegg. Samanslåing av kommunar blir gjort gjeldane frå og med eit årsskifte, altså 1. januar. Mange av dei samanslåingane som har vore gjennomført, har skjedd i samband med kommunestyre- og fylkestingsval. Valet om hausten har derfor vore til kommunestyret i den nye kommunen. I nokre høve har samanslåing av kommunar skjedd på andre tider enn ved val. Dette har vore løyst på to måtar: a) anten gjennom å halde eit ekstraordinært kommunestyreval, eller ved at b) kommunestyra i dei kommunane som slo seg saman, valde kommunestyret for den nye kommunen blant medlemene i kommunestyra. Dette valet vart gjort gjeldande fram til første ordinære kommunestyreval. I realiteten er dette ei nedkorting av valperioden for dei sittande kommunestyra. Dei to sistenemnte måtane å velje kommunestyre på, er ikkje heimla i lov. Departementet meiner slik lovfesting bør kome på plass. Det å halde ekstraordinært val, jf. alternativ a) ovanfor, er for ressurskrevjande, meiner KMD. Den beste løysinga er å gi heimel for alternativ b) og departementet foreslår derfor å ta dette inn som ny bokstav e) i Nytt tillegg. I arbeidet med den noverande kommunereforma er kommunestyra meir eller mindre sterkt inne i bildet over ein periode. Det er nabopratar mellom kommunane og det vil bli ført forhandlingar kommunane i mellom der forhandlingsresultatet blir langt fram for dei enkelte kommunestyra. Departementet meiner det i slike tilfelle kanskje ikkje vil vere nødvendig å kalle inn til felles kommunestyremøte der resultatet av drøftingane i fellesmøtet deretter skal leggast fram for det enkelte kommunestyret til

33 Forslag til endring. Tekst i kursiv markerer endringa kommunestyra dersom kommunane ligg i ulike fylke. Ved samanslåing eller deling av fylke som nemnt i 3 andre ledd bokstav b kallar departementet saman fylkestinga. På slike fellesmøte skal følgjande saker drøftast: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. Departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. 1 Motivasjon for endringa godkjenning. Ein slik prosedyre kan være nødvendig, men det bør vere høve for gjere unntak frå slikt fellesmøte for ikkje å gjere prosessen unødvendig omfatande. Slikt høve bør gå fram av lova og KMD foreslår å ta dette inn som nytt andre avsnitt i 25 i inndelingslova. Ålesund rådhus, 7. august th

34 BESTILLING TIL DELTAKARKOMMUNANE REGIONKOMMUNE SUNNMØRE Analyse av ny kommune på Sunnmøre på områda: 1. Samfunnsutviklar 2. Tenesteytar og utøvar av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomi Innspel frå deltakarkommunane vil danne grunnlag for drøftingar i styringsgruppa (ordførarane i deltakarkommunane). Drøftingane i styringsgruppa vil bli oppsummert i eit punktvis rammeverk/skisse for korleis den nye kommunen kan realiserast. Grunnlaget vil bli overlevert kommunane og som grunnlag for vidare behandling. Frist for innsending av SWOT-analyser til regionrådet: 24. april. Side 1

35 INNHALD Bakgrunn... 3 Om Regionkommune Sunnmøre; alternativet og prosessen... 4 Kort om bakgrunn og mål for kommunereforma... 5 Tema 1: Samfunnsutviklar... 7 SWOT-analyse; Korleis vurderer du den nye kommunen som samfunnsutviklar?... 8 Tema 2: Tenesteyting og utøving av mynde... 9 SWOT-analyse; Korleis vurderer du den nye kommunen som tenesteytar og utøvar av mynde? Tema 3: Demokratisk arena SWOT-analyse; Korleis vurderer du den nye kommunen som demokratisk arena? Tema 4: Økonomi Side 2

36 BAKGRUNN 12 kommunar har gått saman om å utgreie om det er mogeleg å etablere ein regionkommune på Sunnmøre. Styringsgruppa for prosjektet, ordførarane i deltakarkommunane, har vedteke ein framdriftsplan for prosjektet som skal munne ut i ein rapport som vil bli overlevert til dei nye kommunestyra hausten Det er semje om at prosessen skal halde seg til dei overordna linjene framfor å gå inn i detaljerte utgreiingar. Deltaking i prosessen skal ta utgangspunkt i eit ønske om å delta i samtalar og drøftingar basert på erkjenninga av at vi kan bli betre saman enn kvar for oss. Deltakarkommunane får høve til å leggje føringar for premissar for ein regionkommune på Sunnmøre. Deltakarkommunane blir med dette bedt om å gjennomføre ei SWOT- analyse knytt til korleis kvar av dei vurderer ein regionkommune på Sunnmøre ut frå: 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomiske utfordringar Det er nedsett fire arbeidsgrupper med deltakarar frå kvar kommune. Arbeidsgruppene skal samordne og drøfte SWOT- analysane frå deltakarkommunane. Med bakgrunn i oppsummeringa skal dei levere innspel til styringsgruppa (ordførarane) knytt til: Kva kommunane meiner er styrken med ein ny regionkommune, og kva nye høve vil ein slik kommune gi. Kva kommunane meiner kan vere svake sider eller trugsmål for den nye kommunen kva for prinsipp eller intensjonar kan i så fall demme opp mot dette. I løpet av våren og hausten 2015 blir det gjennomført fem drøftingsmøte i styringsgruppa. Målet er å ende opp med eit punktvis rammeverk og ei skisse for ein ny regionkommune. Rammeverket i skissa kan danne grunnlag for intensjonsavtalar mellom kommunane fram mot vedtak i den enkelte kommune om å bli ein del av ein ny regionkommune. Vedtak om dette vil bli tatt våren Side 3

37 OM REGIONKOMMUNE SUNNMØRE; ALTERNATIVET OG PROSESSEN Alternativet Regionkommune Sunnmøre består pr dags dato av kommunane Sandøy, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Hareid, Giske. Ulstein vurderer deltaking, men dette er ikkje avklart på utsendingstidspunktet. Til saman er dette eit kommunealternativ med rundt innbyggjarar. Dette vil bli ei stor kommune i nasjonal samanheng med dei mulegheiter og utfordringar dette kan medføre. Eit viktig spørsmål er: Vil denne kommunen vere i stand til å ivareta dei oppgåvene kommunane no og i framtida vil få ansvar for på vegne av storsamfunnet? Korleis oppgåvene bør løysast og organiserast, korleis det folkevalde systemet bør organiserast osv vil vere ein del av det som må drøftast når ein eventuelt skal inn i realitetsforhandlingar for dette kommunealternativet. Dette kjem på eit seinare tidspunkt, og det vil bli utarbeidd modellskisser for korleis dette kan og bør gjerast på bakgrunn av mellom anna innspela gjennom SWOT-analysane. Korleis oppgåvene bør løysast og organiserast, korleis det folkevalde systemet bør organiserast osv vil vere ein del av det som må drøftast når ein eventuelt skal inn i realitetsforhandlingar for dette kommunealternativet. Dette kjem på eit seinare tidspunkt, og det vil bli utarbeidd modellskisser for korleis dette kan og bør gjerast på bakgrunn av mellom anna innspela gjennom SWOT-analysane. Styringsgruppa, som består av ordførarane i dei deltakande kommunane, ønskjer at kommunane gjennom SWOT-analysane bidreg med innhald til kva som vil vere dei viktigaste tema, problemstillingar og gjerne forslag til løysingar det må takast omsyn til om ein skal gå i realitetsforhandlingar. Det er viktig at ein i arbeidet ser framover i eit minimum års perspektiv. Ser ein tilsvarande bakover til førre store reform for ca 50 år sidan, veit kvar og ein noko om dei endringane som samfunnet og kommunane har gjennomgått. For meir faktaopplysningar og framskrivingar av desse, vert det vist til vedlagte samanstilling av statistisk materiale. Regionkommune Sunnmøre alternativet legg til grunn at ein ny kommune skal skapast. Det inneber at ein i SWOT-analysane kan tenke seg heilt nye måtar å løyse kjente og nye oppgåver på, heilt anna organisering av tenesteproduksjonen og det folkevalde systemet enn ein kjenner i dag, og at kommunen kan spele ei anna rolle i samfunnsutviklinga enn i dag. Det betyr at ein kan diskutere den nye kommunens samfunnsrolle, andre måtar å utøve politikarrolla på, andre arbeidsmåtar for politisk og administrativt arbeid osv. Kommunelova gir stor fridom til korleis kommunane kan organiserast både politisk og administrativt, det er i stor grad opptil kommunen sjølv. I arbeidsprosessen no er det viktig å ta med det beste frå kvar kommune og tenke seg kva som vil vere viktig for innbyggjarane i åra som kjem. Og kva kan vere det det ein misser og eventuelt må kompensere for i ei ny storkommune. På regionrådets nettside har vi samla aktuelle dokument som kan være nyttige i arbeidet. I tillegg er det etablert ei eiga side for Regionkommune Sunnmøre som vil bli oppdatert med aktuelle dokument og informasjon knytt til arbeidet dette alternativet. Side 4

38 KORT OM BAKGRUNN OG MÅL FOR KOMMUNEREFORMA Regjeringa ønskjer å flytte makt og ansvar til større og meir robuste kommunar. Målet er eit lokaldemokrati som kan ta vara på velferd, og sikre verdiskaping og trivsel. Kommunane må ha kraft til å møte dei mange utfordringane som venter. Dette gjeld endring i demografi, nye og meir omfattande velferdstenester, sterkare krav til kompetanse, evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn, mv. Utfordringa er og knytt til å utvikle regionar med vekstkraft. Dette krev at vi ser lengre enn eksisterande kommunegrenser og på planlegge på tvers av dagens strukturar. Det er etter kvart blitt ei auka forståing for at vi må stå samla for å skape ein attraktiv region for besøkjande, næringsliv og innbyggjarane. Kommunane kan ikkje med dagens struktur klare dette åleine og kvar for seg. Samordna planlegging og handling i regionen vil vere avgjerande viktig for å skape framtidig vekstkraft i konkurranse med andre regionar. Stortinget har slutta seg til følgjande overordna mål for kommunereforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Desse måla må kommunens legge til grunn i sitt arbeid med reforma. Ekspertutvalet for kommunereforma har sett opp ti kriterier som alle kommunar må vurdere: 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Side 5

39 «Utfordringsnotat i samband med gjennomføring av kommunereforma» peikar på følgjande kjenneteikn på ein «robust» kommune: 1. Økonomisk soliditet og handlingsrom 2. Tilstrekkelig mengde tenester 3. Kvalitative og likeverdige tenester 4. Profesjonalitet i forvaltninga 5. Kapasitet og evne til å ta utfordringar 6. Kapasitet og evne til å skape utvikling 7. Attraktivitet som arbeidsgivar 8. Variert næringsliv 9. Arbeidskraftsattraktivitet 10. Vel fungerande lokaldemokrati 11. Sunn alderssamansetting demografi 12. Vel fungerande infrastruktur 13. Vi-kjensle 14. Evne til innovasjon 15. Evne til samarbeid (med andre delar av forvaltninga) Det er viktig å ha desse kriteria eller kjenneteikna i tankane når SWOT-analysen av korleis du vurderer regionkommunen på Sunnmøre sine føresetnadar for å bli ein robust kommune for framtida blir gjennomført. Side 6

40 TEMA 1: SAMFUNNSUTVIKLAR Kommunane si rolle som samfunnsutviklar handlar om langsiktig og strategiske val omkring arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, stad- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljømessige utfordringar, folkehelse i brei forstand, mm. Rolla femnar altså vidare enn dei rettane og pliktene kommunen er pålagt å gi innbyggjarane gjennom lover og forskrifter. For å utføre rolla som samfunnsutviklar må kommunen ta omsyn til nasjonale og regionale mål, strategiar og retningsliner. Samtidig må kommunane møte internasjonale trendar som påverkar næringsutviklinga og oss som enkeltindivid og grupper. Sentrale trendar vi må forholde oss til i framtida er mellom anna sterkare globalisering, individualisering og mobilitet i befolkning og næringsliv. Demografiske endringar har som konsekvens at andelen av befolkninga i yrkesaktiv alder vert redusert og talet på eldre aukar. Dette er ei utfordring for rekruttering til arbeidslivet både i offentleg og privat sektor. Mykje av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på område der dei statlige føringane er avgrensa og den lokale fridomen er relativt stor. I diskusjonen om kommunereform er det tatt til orde for at kommunane kan få ei styrka rolle innan samfunns- og næringsutvikling. Kommunane har gjennom sin lokalkunnskap gode føresetnadar for å vere første line for bedrifter, gründerar, samfunnsentreprenørar og eldsjeler. I dette arbeidet må kommunane ha god kompetanse til å vise vidare til rett instans, gi oversikt over kva dei ulike virkemiddelaktørane kan bidra med og slik gi effektiv rettleiing til dei som treng det. I tillegg ligg det i denne rolla ei leiaroppgåve for kommunane gjennom å mobilisere, utløyse og støtte opp lokale initiativ innan slikt som stadutvikling, infrastruktur, medverknad og omdømmebygging. Kommunane kan gjennom sitt samfunnsengasjement, deltaking og tilrettelegging bidra til å gjere lokalsamfunn og regionen attraktiv for etablert og nytt næringsliv, kompetanseinstitusjonar, busetting og auka rekruttering. Fokus på utvikling av sterke bu-, arbeids- og serviceregionar (ABS-regionar) har stått sentralt lenge. I tillegg har perspektivet på folks kvardagsregionar fått eit sterkt fokus. I dette ligg det at innbyggjarane vil forvente å kunne finne og nytte tilbod og tenester i den regionen dei ferdast i det daglege, ikkje nødvendigvis samanfallande med eksisterande kommunegrenser. I både små og store kommunar er samarbeid viktig i utøvinga av rolla som samfunnsutviklar. Aktørar kommunen har kontakt og samarbeid med, er innbyggjarar, lag og organisasjonar, næringsliv og kompetansemiljø, men og ulike aktørar på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeidet dreier seg om arenabygging, dialog, medverknad, samarbeid, nettverksbygging og etablering av partnarskap. Kommunane har i dag små og til dels lite ressursar til å utøve samfunnsutviklingsansvaret, særleg når det gjeld å sjå og arbeide med samfunnsplanlegging og samfunnsutviklinga i eit større heile. Vår region er sterkt påverka av nasjonale og internasjonale trendar. Vi må derfor som samfunnsutviklar sjå langt vidare enn vår eigen kommune. Vil dagens kommunar kvar for seg vere i god nok stand til å oppfylle denne rolla på ein god nok måte? Side 7

41 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLAR? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 8

42 TEMA 2: TENESTEYTING OG UTØVING AV MYNDE Kommunen har ei viktig rolle som produsent av velferdstenester der staten stiller krav til dei kommunale tenestane. I kraft av rolla som tenesteprodusent utgjer kommunane på mange måtar grunnstammen i velferdssamfunnet. Eit sentralt nasjonalt mål er at tenestane skal være likeverdige. Utjamning og likeverdige tenester mellom innbyggjarane og mellom geografiske område har vore eit sentralt mål i oppbygginga av velferdsstaten. Sektormyndighetene stiller generelt krav til god kvalitet i tenestene og at tilboda skal vere individuelt tilpassa. Kommunane har i dag ei brei og omfattande oppgåveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstenester som barnehagar, grunnskular, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester. Vidare har dei ansvar for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, kommunale vegar, lokalt miljøvern og renovasjon. Kommunane har og ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bruk av areal i kommunane, som tilrettelegging for næringstomter og bustadbygging. Dei har og store forvaltningsoppgåver knytt til blant anna landbruk og handsaming av byggesaker. Kommunane har ansvar for store tenesteområde som eldreomsorg, skule og barnehage, samt små/spesialiserte tenesteområde som barnevern, pedagogisk-psykologiske tenester (PPT). Døme på store tenesteområde: Helse- og omsorg; inkludert fastlegeordninga, sjukeheim og heimetenester, samt helsestasjon, grunnskole, skulefritidsordning, barnehage, sosiale tenester. Døme på spesialiserte/små tenesteområde: Spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk teneste (PPT), barnevern, brann- og eksplosjonsvern, renovasjon, rusarbeid og psykisk helsearbeid, kulturskule, krisesenter, sivilt beredskap, bibliotek, veg, vann og avløp. Kommunen utøver mynde innanfor ei rekke saksfelt i medhald av lov. Kommunane kan t.d. fatte vedtak om tildeling av tenester, krevje inn skattar og avgifter, gje løyve, fordele tilskot og gje bevillingar. Utøving av mynde kan vere retta mot enkeltindivid, bedrifter eller organisasjonar. Den mangfaldige oppgåveporteføljen inneber at kommunen for eksempel fattar vedtak innanfor grunnopplæring, vedtak om tildelinga av sjukeheimsplass, vedtak om byggjeløyve, ulike tilskot, og fattar vedtak knytt til spesialiserte oppgåver som psykiske helsetenester og barnevern. Rolla som utøvar av mynde heng tett saman med rolla som tenesteutøvar. Tradisjonelt har kommunane handtert ansvar for utøving av mynde og tenesteutøvarrolla i same organisatoriske eining. Utøving av mynde er i denne samanheng å sjå på som utmåling av tenester til ein part i form av eit enkeltvedtak. Tenesteutøving er å yte den aktuelle tenesta i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Utøving av mynde inngår og som eit sentralt element i kommunen si rolle som samfunnsutviklar. T.d. er utbyggjarar og grunneigarar avhengige av planvedtak og byggjeløyve frå kommunen. Gjennom effektiv og korrekt sakshandling kan kommunane leggje til rette for samfunns- og næringsutvikling. Lett tilgjengeleg informasjon og tilgjengelege sakshandsamarar frå kommunen, som gjev god rettleiing og har ein konstruktiv måte å møte innbyggjarar og næringsliv på, er og sentralt. Kommunane må utøve mynde ut ifrå fagleg og politisk skjønn, men innanfor dei rammene lova gjev. Det er difor sentralt at kommunane tek vare på omsynet til innbyggarane sin rettstryggleik ved utøving av mynde. Krava til rettstryggleik rettar seg både imot innhaldet i dei vedtaka som vert fatta, og mot prosessane knytt til desse. Sjølv om mange av velferdsoppgåvene kommunane har ansvar for har er underlagt sterk statleg styring og kontroll, er utøving av ansvaret likevel underlagt lokalpolitisk prioritering og styring. Fleire og fleire kommunale oppgåver blir løyst gjennom interkommunale samarbeid eller i kraft av ordninga med vertskommunar, der kommunane sitt lokalpolitiske ansvar blir utydeleggjort. I kommunereformarbeidet er det lagt vekt på at Side 9

43 generalsitkommunane skal bestå, og debatten er reist om det ikkje bør etablerast kommunar som er i stand til å kunne løyse dei fleste, eller i alle fall langt fleire, oppgåver i regi av primærkommunane. Dei fleste kommunane i vårt område er i dag ikkje i stand til dette, då fagmiljø og brukar/kundegrunnlag blir for små og sårbare. Dersom kommunane skal vere i stand til å ta ansvar for fleire oppgåver i framtida vil også dette perspektivet måtte drøftast. Kommunane står overfor store omstillingar. Forventninga til modernisering, fornying og innovasjon i tenesteytinga krev endring i arbeidsmåtar og tenesteutøving. Dette er nødvendig sett frå eit effektiviseringsperspektiv, men også ut frå eit perspektiv om at kampen om kompetanse og arbeidskraft vil bli hard i tida som kjem. Attraktive arbeidsgivarar vil måtte tilby faglege interessante og kompetente arbeidsmiljø. Mykje av omstillingsarbeidet vil vere knytt til meir effektiv utnytting av dei samla ressursane kommunane rår over. Digitalisering og bruk av teknologi i tenesteytinga vil vere sentrale verktøy i å utvikle nye og smartare arbeidsmåtar. Innovasjon gjennom FOU-prosjekt i kommunesektoren må til. Dette er oppgåver mange kommunar ikkje vil vere i stand til å løyse åleine. Alle innbyggjarar bur i ein kommune. Innbyggjarane forventar å få dei tenestene dei har rett på same kvar dei bur. I dag må mange kommunar samarbeide for å yte dei lovpålagde tenestene vi ivaretek på vegne av storsamfunnet. Gjennom kommunereformprosessen ønskjer ein å rette søkelys på om kommunane kan bli sterkare og meir robuste tenesteytarar innanfor dei områda vi har ansvar for i dag og eventuelle nye som vil kome til. I danning av ein ny stor regionkommune vil deltakande kommunar måtte drøfte korleis den kommunale tenesteytinga skal organiserast og utøvast i overgangsfasen og på permanent basis. Det er opp til kommunane sjølve å finne formålstenlege organisatoriske former for å ivareta og balansere omsynet til behovet for nærleik til tenestene og større faglege og robuste tenestemiljø. I dette perspektivet kan og bør ulike organistariske modellar drøftast og vurderast. Side 10

44 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM TENESTEYTAR OG UTØVAR AV MYNDE? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 11

45 TEMA 3: DEMOKRATISK ARENA Kommunane blir leia av folkevalde der kommunestyret, direkte vald av innbyggarane, er det øvste organet. Kommunestyret kan, innafor visse grenser, delegere sitt mynde til andre folkevalde organ eller administrasjonen. Dersom slik delegasjon ikkje er gitt, eller det i lov ikkje er bestemt noko anna, ligg altså myndet hos kommunestyret. Kommunestyret kan dessutan når som helst trekkje tilbake det delegerte myndet. Med andre ord er det ingen tvil om at kommunen er styrt av folkevalde representantar gjennom såkalla representativt demokrati. Innbyggjarane har lovfesta rett til medverknad, først og fremst gjennom plan- og bygningslova. Kommunelova gir også rett til medverknad gjennom ordninga med innbyggjarinitiativ. Dessutan kan kommunestyret vedta å halde lokal, rådgjevande folkerøysting. Elles har brukarar av kommunale tenester lovbestemt rett til medverknad, jf. opplæringslova (elevråd og foreldreutval)og barnehagelova (foreldreutval). Eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne har særskilt rett til å bli høyrd og gi råd gjennom dei lovpålagte organa eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma. Kommunen har også eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad for grupper som krev spesiell tilrettelegging, mellom desse barn og unge (jf. plan- og bygningsloven). Som vi ser, er kommunen ein svært viktig demokratisk arena der kravet om medverknad er uavhengig av om kommunen er stor eller liten i så vel areal som folketal. I store kommunar vil det derimot vere fleire innbyggarar bak kvar representant i kommunestyret enn i ein liten kommune (minst 11 i kommunar med under innbyggarar, mot minst 43 i kommunar med meir enn innbyggarar). Dette treng ikkje å bety demokratisk underskot så lange medverknaden blant innbyggarane blir reell. Reell medverknad kan bli sikra på mange måtar og ikkje berre gjennom talet på representantar i kommunestyret. Dei siste åra har det utvikla seg eit til dels omfattande interkommunalt samarbeid. Dette skjer fordi vi ser at saman er vi sterkare enn kvar for oss. Eit slikt samarbeid er ein styrkje ved at vi kan gi betre tenester eller kan gi tenester som vi ikkje maktar å gi åleine. Samarbeidet kan også gi økonomiske og personalmessige innsparingar. På den andre sida: Samarbeid gir demokratisk underskot. Dette oppstår i sterkast grad ved etablering av sjølvstendige juridiske einingar slik som interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS), stiftingar osv. Ved slikt samarbeid flyttar vi ansvar og mynde vekk frå folkevalde organ i kommunen til styret og dagleg leiar i det aktuelle selskapet. Kommunen har ingen styring over desse. Som eigar eller medeigar kan kommunen berre bruke eigarorganet (representantskapet, generalforsamlinga, årsmøtet) for å påverke den retninga selskapet skal ta. Men for å kunne bruke desse organa aktivt, må kommunen få kjennskap til dei sakene som skal bli behandla der så tidleg at dei kan bli drøfta i kommunens folkevalde organ. Dersom kommunen ikkje tek slik behandling, vil det vere opp til kvart enkelt medlem av representantskapet eller utsendingane til generalforsamlinga å røyste ut frå sin eigen ståstad. Også vertskommunesamarbeid svekkjer lokaldemokratiet, ikkje formelt, men reelt. Det viser seg at kommunar som inngår vertskommunesamarbeid i liten grad brukar sin styringsrett. Vertskommunen får full tillit til å utøve oppgåvene. Det blir i liten grad laga gode rutinar for tilbakemelding eller kontroll. Ein regionkommune som kan erstatte mykje av det interkommunale samarbeidet vil ta tilbake det demokratiske tapet samarbeidet har ført til. Men det krev at ein ny kommune tek lokaldemokrati og medverknad på alvor og spreier deltakinga på mange i staden for nokre få ved stor bruk av gjennomgåande representasjon (nokre få sit i mange organ). Side 12

46 Kommunane i Norge er sterkt knytt til demokratiske verdiar og ein demokratisk tradisjon. I over 170 år har innbyggjarane lokalt hatt høve til å velje sine folkevalde organ i kommunestyra. Kommunane si demokratiske rolle har blitt viktigare ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygd opp rundt kommunen som ansvarleg for viktige delar av offentlege fellesytingar. Kommunane sikrar innbyggjarane betre innverknad over eigen kvardag. At innbyggjarane har høve til å sjølv velje sine lokale politiske leiarar og å stille dei til ansvar for deira innsats er ein del av kjernen i heile vårt demokratiske system. Kommunen si leiing må ta omsyn til kva innbyggjarane meiner om kommunen som demokratisk organ, om dei tenestane kommunen tilbyr og korleis pengane vert prioritert nytta. Dette kan vere ein spore til effektivitet i den enkelte kommune. Det klassiske verdigrunnlaget for eit lokalt sjølvstyre er demokrati, fridom og effektivitet. Dette er verdiar som heng saman. Den kommunale fridomen til lokal politikkutforming opnar for lokal tilpassing, effektiv utnytting av ressursane og gjer det meiningsfullt å ta del i lokalpolitiske prosessar Demokrati handlar og om å skape arenaer for deltaking og meiningsytring mellom val. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av formar for deltaking som omfattar politisk diskusjon inngå i kommunen si rolle som demokratisk arena. Dette føreset eit aktivt organisasjonsliv, så vel som ei oppegåande lokal presse. Tilrettelegging for alle typar frivillige lag og organisasjonar som lar innbyggarane ta del i utforminga av eige lokalsamfunn er ein måte å forvalte lokaldemokratiet på. Nyare former for deltaking er kommunal tilrettelegging for brukarmedverknad og brukarstyring, samt tilrettelegging for betre å fange opp innbyggjarinitiativ. I tillegg til dette utgjer dei meir spontane formene for deltaking, som underskriftsaksjonar, relasjonspleiing av mediesamfunnet, direkte aksjonar, digitale sosiale nettverk, partnarskap, ulik grad av profesjonell kontakt og henvendingar til politikarane, også ein viktig del av den lokale politiske arenaen. I danninga av ein ny kommune er det opp til dei deltakande kommunane å organisere det demokratiske systemet på ein formålstenleg måte. Kommunelova set få begrensingar i dette, og ulike modellar for både utøving av det representative demokratiet og andre nærdemokratiske ordningar kan og bør vurderast. Side 13

47 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM DEMOKRATISK ARENA? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 14

48 TEMA 4: ØKONOMI Inndelingslova har reglar for oppgjer mellom kommunane ved samanslåing, deling og grensejustering. Slikt oppgjer blir gjort gjeldande berre ved grensejustering og deling. Ved samanslåing blir det ikkje slikt oppgjer. Økonomien i kvar av kommunane blir dermed samla i ein felles pott frå det tidspunktet samanslåinga skjer. Staten vil delvis kompensere for eingongskostnadene med sjølve samanslåingsprosessen og dei akutte behova for den nye kommunen. Dei statlege rammeoverføringane og særlege tilskottsammer den enkelte kommune hadde før samanslåinga, blir ført vidare i ein overgangsfase. I den kommunereforma vi no er inne i, vil staten gi millionar i omstillingsmidlar. Storleiken av beløpet er avhengig av kor store dei mye kommunane blir. Ved samanslåing vil alle eigedomar kommunen har, kjøretøy, osv. bli tatt over av den nye kommunen. Staten vil i den samanheng fråfalle alle krav om dokumentavgift, tinglysingsgebyr, rettsgebyr, omregistreringsavgift osv. Ved samanslåing av kommunar gjeld mellom anna: Skatt: Ved den første likninga etter samanslåing blir skatten utlikna ut frå dei satsane som er fastsett i den kommunen du budde i før samanslåinga. Deretter blir skattesatsane fastsett av den nye kommunen. Lokale forskrifter og vedtekter: Dei forskriftene og vedtektene som var gjeldande i den enkelte kommune før samanslåinga, blir gjort gjeldande innafor dei «gamle» kommunegrensene fram til den nye kommunen gjer eit nytt vedtak. Dette gjeld slikt som politivedtekter, sal- og skjenketider etter alkohollova, eigedomsskatt, avfall, plan- og bygningslova, osv. Ei samordning av alle dei lokale forskriftene og vedtektene bør som hovudregel bli gjort i løpet av det første året etter samanslåinga. Interkommunalt samarbeid: Fristane for å seie opp slikt samarbeid eller endre selskapsavtalar og vedtekter, blir etter samanslåing kortare enn det som elles er gjort gjeldande. Utfordringa blir i kor stor grad den enkelte kommune som no vurderer å slå seg saman med andre skal bruke opp sine fond og likvide midlar før eventuell samanslåing, og i kor stor grad økonomiplanar i den enkelte kommune skal være bindande for den nye kommunen. Side 15

49 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM ØKONOMISK «ROBUST»? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 16

50 REGIONKOMMUNE SUNNMØRE SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE 1, SAMFUNNSUTVIKLING Deltakarar i arbeidsgruppa: Kari Grindvik, Skodje (leiar) Bjørn Tømmerdal/Tore Johan Øvstebø, Ålesund Trude Fjerli Giskås, Giske Karen Simonnes Aanes, Ørskog Ronny H. Blomvik, Sula,Jonas Falch, Stordal Bjørn Inge Ruset, Norddal Vebjørn Krogsæter, Haram Jørgen Ask Bakke, Sandøy Annika Branddal, Hareid, Verne Larsen, Ulstein

51 Samfunnsutviklar: Oppdraget: "Det er nedsett fire arbeidsgrupper med deltakarar frå kvar kommune. Arbeidsgruppene skal samordne og drøfte SWOT- analysane frå deltakarkommunane. Med bakgrunn i oppsummeringa skal dei levere innspel til styringsgruppa (ordførarane) knytt til: Kva kommunene meiner er styrken med ein ny regionkommune, og kva nye høve vil ein slik kommune gi. Kva kommunene meiner kan vere svake sider eller trugsmål for den nye kommunen kva for prinsipp eller intensjonar kan i så fall demme opp mot dette. I løpet av våren og hausten 2015 blir det gjennomført fem drøftingsmøte i styringsgruppa. Målet er å ende opp med eit punktvis rammeverk og ei skisse for ein ny regionkommune. Rammeverket i skissa kan danne grunnlag for intensjonsavtalar mellom kommunene fram mot vedtak i den enkelte kommune om å bli ein del av ein ny regionkommune. Vedtak om dette vil bli tatt våren 2016." Kommunenes rolle som samfunnsutviklar omhandlar langsiktig og strategiske val omkring arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, stad- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i brei forstand. Rolla femnar vidare enn dei oppgåvene ei kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktørar i og utanfor eigen kommune. Kommunen som planmyndigheit Kommunane skal gjennom planar og tiltak skape heilskapleg utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggjarane. Lovgrunnlaget er først og fremst plan- og bygningsloven, der kommunen si rolle som ansvarleg for arealdisponeringa innanfor kommunen sine grenser er heilt sentral. I tillegg kjem krav i særlovgjevinga, td, folkehelseloven og naturmangfoldloven. Det skal i planlegginga leggjast vekt på langsiktige løysingar, og konsekvensar for miljø og samfunn skal vurderast. Kommunestyret skal minst ein gong pr. valperiode og seinast innan utgangen av året etter konstituering utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi, jfr. plan- og bygningsloven Det er få formelle krav til ein planstrategi, men planstrategien må ta stilling til om kommuneplanen skal rullerast eller ikkje. I 10-1 heiter det at planstrategien bør omfatte ei drøfting av kommunen sine strategiske val knytt til samfunnsutvikling, under dette også langsiktig

52 arealbruk, miljøutfordringar, sektorane si verksemd, og ei vurdering av kommunen sine planbehov for valperioden. Videre er kommunane pålagd å ha ein kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsplan og ein arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen. Næringsutvikling og utvikling i kommunesamfunnet Mykje av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på område der dei statlege føringane er avgrensa og den lokale fridomen stor. Kommunane har gjennom sin lokalkunnskap gode føresetnadar for å vere førstelinje for bedrifter, gründarar, samfunnsentreprenørar og eldsjeler. I dette arbeidet må kommunane ha god henvisningskompetanse, oversikt over kva dei ulike virkemiddelaktørane kan bidra med og slik gi effektiv rettleiing til dei som teng det. I tillegg ligg det i denne rolla ei leiaroppgåve for kommunane gjennom å mobilisere, utløyse og støtte opp lokale initiativ innan td.stadsutvikling, inkludering og omdømmebygging. Samhandling med innbyggjarane og andre aktører I både små og store kommuner er samarbeid viktig i utøvinga av samfunnsutviklar-rolla. Aktørar kommunen har kontakt og samarbeid med, er innbyggjarar, lag og organisasjonar, næringsliv og kompetansemiljø, men og ulike aktørar på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeidet dreier seg om arenabygging, dialog, medverknad, samarbeid, nettverksbygging og etablering av partnerskap. Plan- og bygningsloven slår videre fast at planlegging og vedtak skal sikre open informasjon, vere føreseieleg, og sikre medverknad for alle berørte interesser og myndigheiter.

53 Kva utfordringar står kommunene framføre i dag med tanke på å fremje ei langsiktig og heilskapleg utvikling, både kvar for seg og for regionen? Ekspertutvalet har peika på at ei av dei mest avgjerande endringane i samfunnet, som og gjer det naudsynt å sjå på dagens kommunestruktur, er at innbyggjarane har mykje større mobilitet. Dei gjer seg i aukande grad nytte av arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit vidare område enn kommunen dei bur i. Avhengig av kommunikasjon g tilgjengelege tenestetilbod vil det vere naturleg å sjå på inndeling i region i økonomiske regionar, bu- og arbeidsmarknadsregionar eller funksjonelle bu- og serviceregionar. I Stortingsmelding 13 ( ) «Ta heile Noreg i bruk» er BA-regionar delt inn i grupper etter senterstørrelse og om kommunene i regionen ligg innanfor eller utanfor distriktspolistiske virkeområde. For vår modell er inndelinga slik: Regiontype BA-region Kommune Region med små og mellomstore byar utanfor distriktspolitiske virkeområde Region med små og mellomstore byar innanfor distriktspolitiske virkeområde Ålesund Ulstein Ålesund, Sula, Giske, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven Ulstein, Hareid Småsenterregion Norddal/Stranda Norddal Spredtbygde område Sandøy Sandøy Bu-, arbeids- og serviceregion (BAS-region) Ein funksjonell BAS-region skal, etter kriteria som Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar, vere sjølvforsynt med dei fleste viktige funksjonar og tenester som ein innbyggjar etterspør gjennom eit livsløp. For å sikre at inndelinga skal vere berekraftig i eit framtidig perspektiv, må regionen ha: Eit variert tilbod av arbeidsplassar innanfor alle sektorar og på alle kompetansenivå Tilnærma full arbeidsplassdekning Eit breidt og variert butilbod til alle grupper av innbyggjarar Eit konkurransedyktig handels- og tenestetilbod innan alle bransjar Eit variert skuletilbod som dekkjer heile utdanningsløpet Eit tilfredsstillande tilbod av spesialisthelsetenester Eit breidt idretts- og kulturtilbod på alle nivå Gode kommunikasjonar som knyter regionen saman Eit attraktivit og levande regionsenter

54 Med utgongspunkt i desse føresetnadane er det to slike BAS-regionar på Sunnmøre, Ålesundregionen og Eiksundregionen. ( jf. BDO utfordringsnotat av 24.februar 2015) Korleis er situasjonen i kommunene når det gjeld folketalsutvikling, næringsutvikling og sysselsetjing? Kommunene i regionkomune Sunnmøre er svært ulike i tal innbyggjarar. Stordal med litt over 1000 pr til Ålesund med knappe Sju av kommunene i denne modellen har under 5000 innbyggjarar og fem ligg mellom 5000 og innbyggjarar. Ser vi på folketalsutviklinga frå ser vi at i tillegg til Ålesund, har Ulstein, Giske, Sula og Skodje betydeleg vekst, medan Sandøy og Norddal har ein nedgong i innbyggjartalet. Samla har regionen hatt 10 % vekst sidan 2001, gjennomsnittet for landet er på 12% i perioden Sysselsettingsveksten i perioden var sterk, med ein auke på rundt nye arbeidsplassar. Tal frå SSB syner at vi har netto utpendling frå regionen, noko som innber at det er fleire som bur i regionen enn tal på arbeidsplassar i regionen. Når det gjeld arbeidsledige syner SSB sine tal for 2013 at vi har i overkant av 2 %, landssnittet er 2,6%. Med basis i statistikk for folketalsutvikling, sysselsetjing og pendling ser vi følgjande mønster for kommunene i vår modell: Ålesund, Haram, Giske, Sula og Skodje har alle hatt sterk folketalsvekst. Ålesund spelar ei viktig rolle med stor innpendling frå dei andre fore kommunene. Samla er desse fem kommunene ein del av ein sterkt integrert bu- og arbeidsmarknadsregion. Dei fire kommunene rundt Ålesund må kunne sjåast på som attraktive buområde, som isolert sett har ført til folketalsvekst og samtidig ein positiv sysselsetjingsutvikling i eigen kommune. Ulstein og Hareid er sama med Sande og Herøy ein annan bu- og arbeidsmarknadsregion. Her er det Ulstein som er den viktigaste sysselsetjingskommunen med fleire arbeidsplassar enn folketalet skulle tyde på. Både Ulstein og Hareid har vekst i folketal og vekst i sysselstjing i eigen kommune. Dei andre kommunene: Sandøy, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven og Stranda har ikkje like klare samanhangar med kvarandre eller dei andre gruppene. Sykkylven har ein folketalsvekst som er sterkare enn sysselsetjingsveksten. I dei andre er det ingen vesentleg vekst i sysselsetjing etter arbeidsstad elle bustad i perioden ( Opplysningar frå BDO-rapporten)

55 Ser vi overordna på næringsstrukturen på Sunnmøre er det i overkant av sysselsette etter arbeidsstad (SSB 2013) på Sunnmøre. Offentleg sektor utgjer den største andelen, og saman med industri står desse for meir enn 50% av sysselsetjinga på Sunnmøre. I perioden har vi hatt sterkast vekst i offentleg sektor, tenesteyting og bygg/anlegg. Nedgongen er størst i landbruk og industri. Dei tyngste indistrikommunene i vår modell er : Haram (47%), Ulstein (44%), Sykkylven (43%), Sandøy (37%), Hareid (34%) og Stranda (33%). Til samanlikning kan vi sjå at i Norddal (31%), Ørskog (26 %), Sula (23%), Skodje (23%) og Ålesund (22%) er den største bransjen helseog sosialtenester. Ålesund har sjukehus, Sula, Skodje og Ørskog er vertskommuner etter HVPUreforma. Norddal har vi ein kombinasjon av demografi og Muritunet som yter tenester til innbyggjarar i regionen. Kva oppgåver og utfordringar krev felles løysingar på tvers av kommunegrensene? Under dagens kommunestruktur samhandlar vi på ulike måtar i regionen. Vi har utviklingsprosjekt, interkommunalt samarbeid og interkommunale selskap: Heilskapleg planlegging Kvardagsregionen under felles styre Tilrettelegging for næringslivet Attraktivitet- Teknologi, talent, toleranse regionbyfunksjon framstå som samstemte (nullstille enkelte prosjekt og våge å tenke nytt!) forsking/fou tiltrekke oss nye kompetansearbeidsplassar attraktive både for arbeidsgivarar og arbeidstakarar Klima og miljøutfordringar Folkehelse Kollektivtransport Vere eit kraftsenter/ maktfaktor og hevde oss betre mot andre regionar, nasjonalt og globalt Samhandlingseforma Barnevern Legevakt Interkommunalt arkiv IKA Renovasjon Lista er langt frå uttømmande, men gir eit bilete av nosituasjonen.

56 Når vi no skal vurdere andre kommunemodellar, har kommunene vorte oppmoda om, kvar for seg, å utarbeide ei enkel analyse over dei dei ser på som ulike stryke, svakheit, moglegheit og truslar som ligg i ein regionkommunemodell der Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Stranda, Sykkylven, Haram, Sandøy, Sula, Giske, Hareid, Ulstein og Ålesund er med. Arbeidsgruppa har fått inn analysene frå dei einskilde kommunene, gruppert innspela og prøvd å gi ei samla framstilling av resultata. Vi har ikkje vekta innspela på anna måte enn at ei kommune = ei røyst. I det vidare arbeidet vil vi sjå om vi finn klare samanhangar eller forklaringar på innspela som kan vere vesentlege å ta med i endeleg rapport. Arbeidsgruppa har ut frå dei innspela kommunene har kome med ikkje funne noko som vi kan definere som tema eller utsegner som kommunene er ueinige om, men vi ser at kommunene vektlegg ulike moment, men også i stor grad mange felles moment. Ulike former for sentraliseringstruslar er framheva, her ser vi at alle kommunene er klar over denne truslen. Og det vil alltid vere slik at moglegheit=trussel dersom vi ikkje har god organisering og struktur på prosessen, samt manglar politisk og administrativ gjennomføringsevne. Forskjell på moglegheit og trussel er avhengig av kor tidleg du ser den! (1980 Alvin Toffler: The Third Wave) For å synlegjere kva kommunene er einige om i SWOT-analysene har vi vald å legge fram dette gjennom ordskyer under dei fem overskriftene: STYRKE, SVAKHEIT, MOGLEGHEIT, TRUSLAR og AVBØTANDE TILTAK.

57 STYRKE

58 SVAKHEIT

59 MOGLEGHEIT

60 TRUSLAR

61 AVBØTANDE TILTAK

62 STYRKE Større fagmiljø større og breiare kompetanse i kommunen, kanskje også for politikarar. Auka kompetanse, nye oppgåver og auka mynde, kan saman med større profesjonalitet kunne føre til at det vert lettare å rekruttere. Auka kompetanse også innan næringsliv. Det vil kunne vere lettare for begge i eit parforhold å få seg jobb i regionen. Styrka konkurransekraft- meir attraktive som vertskapskommune og bustadkommune. Sterkare i møte med andre aktørar og i kampen om tildeling av ressursar. Kan etablere maktbalanse i tingingar med eksterne aktørar og med andre landsdelssenter. Heilskapleg planlegging samordna arealplanlegging innan felles Bu-, arbeids- og serviceregion Lettare å få til betre arealdisponering med heilskapleg tilnærming. Lokal stadutvikling- tenke heilskap og framheve lokale fortrinn. Styrka kulturliv, fleire tilbod og auka aktivitet i lag og organisajonar. SVAKHEIT Avstand mellom innbyggjarar og politikarar, dei som styrer og dei som vert styrt, medaktørar. Lokalkunnskap går tapt og omlandet vert meir utsett. Sentralisering vi vil oppleve at tenester vert sentralisert, uansett vil administrasjon av tenester verte sentralisert. Distrikta taper (kompetanse)arbeidsplassar når sentralleiinga vert flytta.

63 MOGLEGHEIT Strategisk utviklingsarbeid - det vil bli lettare å setje fokus på strategi- og utviklingsarbeid med meir samordna ressursar. Betre infrastruktur/kommunikasjon betre kollektivtilbod med heilskapleg planlegging. Heilskapleg planlegging vil og kunne gi styrka næringsliv og betre samarbeid med utdanningsinstitusjonar, FoU, kultur. Styrka næringsutvikling gir styrka attraktivitet Regional maktfaktor sterkare i høve andre aktørar regionalt, men óg nasjonalt Attraktivt for yngre/ungdomar å etablere seg her Nye, større oppgåver statlege arbeidsplassar flyttar hit Stordriftsfordelar Godtfungerande BAS TRUSLAR Sentralisering- har så mange ulike element: framandgjering svekkja identitet for langt mellom den som vert styrt og den som styrer, også geografisk avstand uoversiktleg for alle kamp om midlar og ressursar usemje om arealdisponering svekka utkant- mindre medverknad og lokal makt vil kunne føre til forvitring manglande samarbeid vanskar med å forankre vedtak og prosessar manglande styring vil kunne svekkje gjennomføringsevnen i overgongsfasen AVBØTANDE TILTAK God struktur, organisering Aktiv medverknadspolitikk Digitale tenester Basistenestedefinisjon og basistenestegaranti

64 Kva premissar må vi leggje til grunn om vi framleis skal vere kvar for oss? Dette kapittelet handlar mest om kommunene utanom Ålesund, kun med omsyn til folketal. Inntektssystemet: Regjeringa har i samband med kommunereforma varsla ei heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane frå Det er ikkje gitt informasjon om kva endringar som kan vere aktuelle. Når dette spørsmålet er knytt til kommunereforma må vi rekne med at inntektssystemet vil bli tilpassa til dei føringane for kommunestrukturen som ligg i reforma. Det er likevel heilt uråd å gjere sikre vurderingar av korleis det framtidige inntektssystemet vil verke for kommunar som vel å framleis vere eigen kommune med eit folketal på mellom og Ein viktig premiss for å halde fram som eigen kommune er å satse på at endringane i inntektssystemet ikkje vil gi vesentleg dårlegare vilkår for dei små kommunane. Effektiviseringspotensial: Små kommunar har eit effektiviseringspotensial. Gevinsten er klart størst opp mot kommunar med folketal på ca Etter vil det framleis vere eit potensiale, men det vil vere minkande. Det kan også vere variasjonar mellom tenesteområde. I følgje Arild Stana, KS-Konsulent, har ein fått teke ut det meste av effektiviseringspotensialet når ein har passert Men andre hevdar at grensa kanskje går heilt opp til før stordriftsulempene et opp effektivitetsgevinsten. Ressursar som blir frigjorde ved effektivisering i kommuneorganisasjonen kan settast inn i styrking av tenestene. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigne kommunar er at vi går glipp av store effektiviseringspotensial. Tenesteutvikling: Kommunal tenesteutvikling blir stadig meir kompetansekrevjande. Skal vi kunne levere tenester til innbyggarane med den kvaliteten som dei ventar og i tråd med dei krava som er sett i lovverket og frå statlege styremakter må vi ha sterke fagmiljø der fleire medarbeidarar med ulik spisskompetanse til saman kan dekke kompetansekravet i dei einskilde tenesteområda og samtidig ha utviklingskraft til å gjere tenestene betre og meir effektive. Kompetansebehovet er ikkje statisk, det aukar frå år til år i takt med sterkare lovregulering, skjerpa krav frå Staten og auka krav frå innbyggarane. Det som

65 var godt nok i går vil ikkje halde i morgon. Kommunane må derfor styrke kompetansen på alle område. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å akseptera at gapet mellom den kompetansen kommunen har til rådvelde og den kompetansen som trengs for å løyse oppgåvene på ein tilfredsstillande måte, veks. Interkommunalt samarbeid: Samarbeid mellom kommunar har vorte meir og meir vanleg og naudsynt ettersom oppgåvene som skal løysast har auka i omfang og kompleksitet. Manglande kompetanse og kapasitet har vore styrande for prosessane i etablering av ulike former for samarbeid. Det er ikkje eit mål i seg sjølv at slikt samarbeid skal opphøyre, det vil alltid vere rom for saker og områder der samarbeid er avgjerande for god samfunnsutvikling. Ankepunktet er å få god nok politisk og administrativ styring av slike samarbeid. Basisoppgåvene bør kommunene mest mogleg handtere innan eigen organisasjon. Ved å halde fram som eigen kommune vert ein truleg meir avhengig av interkommunalt samarbeid og må akseptere at ein større del av tenester og avgjerder blir utført i vertskommunen. Ein anna utfordring ved å halde fram som eigen kommune er å ta sjansen på at det etter kommunereforma er ein grannekommune som kan og vil etablere interkommunalt samarbeid om oppgåveløysinga. Lokale arbeidsplassar i kommunal regi: Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er at arbeidsplassar i sentraladministrasjonen og nokre andre tenester i kommunen framleis kan vere i lokalsamfunnet. Ved alternativt å satse på større utvikling av interkommunalt samarbeid vil mange av desse arbeidsplassane likevel bli omlokaliserte til regionsenteret. Ei anna utfordring vil vere rekruttering til desse arbeidsplassane. Lokale arbeidsplassar, som kunne vore sikra og utvikla ved at ny kommune vert større, kan bli mindre sikre/forsvinne ved at kommunen held fram som eigen kommune. Lokaldemokrati: Eit viktig mål i kommunereforma er eit sterkt lokaldemokrati og politisk handlingsrom. Det FoU-arbeidet som er gjort omkring samanhengen mellom storleik på kommunen og styrken i lokaldemokratiet tyder på at styrken i lokaldemokratiet i liten grad er avhengig av

66 kommunestrukturen. Det kan like gjerne vere godt lokaldemokrati i ein stor kommune som i ein liten kommune. Styrken i lokaldemokratiet blir avgjort av andre faktorar enn storleik. Føresetnaden for å ha eit sterkt lokaldemokrati er at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å legge til grunn at kommunen i dagens struktur vil ha tilstrekkeleg tilfang av politiske arbeidsoppgåver, eit stort nok politisk handlingsrom/ ressursmessig spelerom, nok administrativ kraft og ein kompetent organisasjon slik at det gir gode rammevilkår for det lokalpolitiske arbeidet. Nærleik og distanse: Større kommunar kan gi oppleving av større avstand mellom innbyggarane og dei som styrer i lokalsamfunnet. Personar og grupper har lettare tilgang til dei politiske leiarane i små kommunar og kan få større påverknad. Nærleik mellom dei som styrer og dei som blir styrde blir ofte sett på som ein føremon. Men nærleiken i små kommunar kan og utfordre kravet om likebehandling og rettferd. For kommunen som lokal styremakt er distanse også ein kvalitet. Tette band mellom einskildpersonar eller grupper og politikarane kan vere eit tillitsproblem for lokaldemokratiet. Dette er synleg kvar dag i norske kommunar. Innbyggerundersøkingar i kommunane i vår region, gjort av Sentio på oppdrag av Sunnmøre regionråd, syner at folk er godt nøgde med dei kommunale tenestene. Ser vi på politisk styring ser vi at td Skodje er den einaste kommunen som kjem ut med signifikant høgare andel som trur det vert uendra nivå i ei større kommune. Medan Sula, Giske og Stordal er kommunene som trur det vert verre. Ser vi på innbyggjarmedverknad er det berre 2% som trur det vert betre, det er sinifikant lavare. Igjen er det Sula, Giske og Stordal som trur det vert verre, medan Ålesund, Hareid og Ulstein trur det vert betre. Ved å halde fram som eigen kommune må ein vere overbevist om at tette band og habilitet ikkje vil utgjere eit problem. Vidare at det ikkje trengs meir distanse mellom personar og grupper i lokalsamfunnet og dei som har avgjerdsmakt i kommunen. Nye oppgåver Kommunereforma legg og opp til at større kommunar skal gi grunnlag for overføring av nye oppgåver frå stat og fylke til primærkommunen og at det blir mindre behov for statleg detaljstyring og kontroll. Regeringa har varsla ei melding om nye oppgåver til kommunane våren Nye oppgåver vil styrke kommunen som lokalpolitisk arena og gi auka politisk handlingsrom. Eit mogleg resultat av å halde fram som eigen kommune er at det blir vanskelegare å få overført nye oppgåver til kommunane og å få redusert behovet for statleg detaljstyring og kontroll.

67 Utviklingskraft Det er i politikkens natur å strebe etter utvikling, fornying og betring. Skal kommunen tene som ein god arena for lokaldemokratiet og det politiske arbeidet er det ikkje nok å halde «status quo». Målet må vere at kommunen er pådrivar i arbeidet for fornying, endring og effektivisering. Dette krev stor utviklingskraft i kommuneorganisasjonen. Kvar for seg vil små kommunar ha lite ressursar og kompetanse for systematisk utviklingsarbeid. Slår vi ressursane våre saman kan vi få til meir enn vi kan greie kvar for oss. Ved å halde fram som eigne kommunar gjer at kommuneorganisasjonane ikkje vil ha den utviklingskrafta som vi kunne få ved å slå ressursar og kompetanse saman i ei større eining. KVIFOR KOMMUEREFORM? Mange spør seg kvifor det er naudsynt å ha ei kommunereform. Svara kan vere mange. Ser vi bort frå den aller enklaste grunnen; at regjeringa har vedteke det, kan ei tilnærming vere å sjå korleis handlingsmønsteret til innbyggjarane våre har endra seg. Nye samferdselsløysingar og nye behov gjer at vi i dag er mykje meir mobile enn før. Skule, arbeid, handel- og servicetilbod og kultur- og fritidstilbod vert nytta der vi finn det tilbodet vi ønskjer, uavhengig av bukommune. Vi har etter kvart fått eit globalt perspektiv på verda: Det er i bygdene vi bur, i regionsentra vi har vårt virke og i verda vi lever. Fokusproblem som vi må ta stilling til: Er det kommunestruktur (grenser) eller kommuner (tenester) vi skal skape? Kommunene er samla om prinsippet å skape ei ny kommune for framtida. Framtida handlar ikkje om fortida og det som var. Ei vanleg tidsfeilslutning er at vi framskriv notida og legg til litt, men vi må tenke nytt. Olav H Hauge seier det slik om korleis tenke i framtida: «Det me eig er fortidi og framtidi. Notidi er me aldri herre yver. Difor er det tryggast å halde seg i gamle dagar eller i framtidi ein stad.» Ei kommunereform no vil vere å tilpasse oss samfunnsutviklinga generelt, ved å endre kommunegrensene til regionen innbyggjarane våre faktisk nyttar. Vi må sikre ein politisk og administrativ styringsstruktur tilpassa innbyggjarane sin mobilitet. Kommunene har peika på desse 4 områda som svært viktige tiltak for å lukkast med å skape ei ny kommune: God struktur, organisering Aktiv medverknadspolitikk Digitale tenester Basistenestedefinisjon og basistenestegaranti

68 Konkurransekraft Vi treng musklar til å løfte ilag og vi treng å erkjenne at vi saman klarer meir enn kvar for oss. Vi må utnytte kvarandre sin kompetanse, ta vare på lokale fortrinn og vise gjensidig rausheit. Dette gir oss konkurransekraft. Vi bør peike ut eit samlande symbol, som alle kan identifisere seg med. «Sunnmøre gjer noko med deg!» Heilskapleg og samordna planlegging. Vi bør allereie no initiere felles arealplanlegging, der målet må vere å ta heile kommune i bruk. Synleggjere alle planlagde prosjekt i eit felles kart, kanskje nullstille nokre prosjekt og teikne nytt kart for framtidsretta løysingar. Det vil vere nyttig å sjå på arbeids- og funksjonsfordeling, samt nye møtearenaer og partnerskap. Vi ønskjer oss styrka utdanningsinstitusjonar. Det er difor naudsynt å sjå på korleis vi kan skape gode og sentrale studentfasilitetar. Styrka næringsliv i ei større eining har vi moglegheit til å arbeide strategisk og samordna for å styrke og utvikle næringslivet og nyetableringar. Ser vi på deltkarkommunene i regionkommunemodellen, ser vi at regionen representerer eit breitt spekter, der kysten naturleg nok er stor og leiande innan marin- og maritim næring, medan indre er stor og tydelege innan næringsmiddel, møbel og vareproduksjon. Vi har også landbruk og turisme med store aktørar i vår region. Saman har vi eit kompletterande og sterkt næringsliv. Styrka kulturliv. Mange vil hevde at dette er utopi. Kulturlivet på Sunnmøre er i sanning rikt. Ser vi på fotballen er det få som vil hevde at Hødd og Aafk sine resultat har kome på bekostning av breiddefotballen rundt om i bygdene, det har tvert i mot skapt meir entusiasme og engasjement. Slik må vi tenkje for resten av kulturlivet også. Vi må tørre å løfte fram nokre til eit høgare nivå, for å skape vekst. Og vi treng ikkje å etablere like tilbod i alle grender, variasjon er også ein rikdom. Sentralisering. Ser vi 50 år attende i tid ser vi Sverige som vedtek ei sentralisering frå nord til byar og tettstadar i sør gjennom vedtak om storstilt bygging av 1 million nye husvære. Samstundes etablerar Norge distriktstiltak for å busetje heile landet. Sentraliseringa er no komen minst like langt i Norge, som i Sverige. Vil då sentralisering kunne tilskrivast kommunereforma? Eller er det noko som skjer uavhengig av kva vi vel? Kanskje er kommunereforma eit høve til å prøve å styre/bremse denne

69 sentraliseringa? Trusselen er ikkje kor mange som flyttar frå td Eidsdal til Stranda eller Ålesund, men kor mange som flyttar frå Sunnmøre mot Oslo, Trondheim, Bergen utan å vende tilbake. For å demme opp for det siste alternativet, må vi sørge for at vår region vert attraktiv for dei som bur her, for dei som tek utdanning, for dei som jaktar på arbeid eller som ønskjer ein plass å etablere verksemda si. Men sentralisering er og eit tema for korleis vi kan utvikle ei ny kommune og hindre at reell og opplevd avstand vert ein trussel. Det handlar om korleis den politiske og administrative organisasjonsstrukturen vert bygd opp. Og det handlar om kvar folketalsveksten kjem. Vi må bygge infrastruktur og kommunikasjonsløysingar som kortar ned reisetida. Infrastruktur er i høgste grad også digitale løysingar. Kvar for oss og innanfor interkommunal samhandling har vi fleire aktuelle prosjekt. Desse må vi løfte fram og samordne. Uavhengig av om vi har ein desentralisert styringsmodell eller ikkje, vil det vere avgjerande å ha felles oppfatning av kva som er basistenester : td barnehage, skule, omsorgstenester. Det bør definerast innhald, nivå, kvalitet utifrå prinsipp om likeverd. Tenestene skal vere nær innbyggjarane, men gi opning for ny organisering. Innbyggjarane må kunne få ein form for basistenestegaranti tidleg i prosessen. Det vil også vere avgjerande å utarbeide ein strategi for aktiv medverknad og eit levande demokrati. Det finns ulike døme på korleis ein kan etablere dette og vi har mykje å hente ved å sjå på ulike modellar som er løfta fram som gode for medverknad og nærdemokrati, jf. Fredrikstad, Tromsø, Øvre Eiker, Bodø. Innovasjon og strategisk tenking. Dagens kommuner har eit stort spekter av oppgåver og i ein hektisk kvardag med til dels knappe ressursar er det forvaltningslogikken som råder. Men i kvart års statsbudsjett er det uttrykt ei forventning om at kommunene skal kompensere manglande overføringar med effektivitet og innovasjon. Vi treng kompetanse og leiingskapasitet til å drive med innovasjon. Ein organisasjonskultur for å å ha fokus på innovasjon, for å finne smarte løysingar til det beste for innbyggjarane og næringslivet. For å skape eit innovasjonsmiljø må vi tenke langsiktig, ha nok ressursar og ha rom for å utvikle idear. Også innanfor den politiske styringa er det naudsynt å tenke nytt. Godt politisk leiarskap krev at vi

70 har gode rammevilkår for politkarane og vågar å tenke nytt i høve kor mange, heiltid eller deltid og eventuelt spissing innanfor fag/ oppgåver. Likeins må vi meine noko om kvar lokalkunnskapen skal sitje og korleis den best kan nyttast. Nye oppgåver: Oppgåvemeldinga gav vel ikkje dei heilt store, reelle politiske oppgåvene. Det må vere mogleg å kunne få vite meir om konkret innhald i oppgåver nedover, samstundes må vi melde oppover kva vi ser på som aktuelle oppgåver kommunene bør ta over. VISJON Kva kan vi få til? Vi har ein veg å gå og det er inn i framtida. Ikkje bakover, ikkje stå på staden: Vi må velje å gå framvendt og ikkje baklengs. Dette krev: politisk leiarskap og administrativt leiarskap at vi får med folket basistenestegaranti innovasjon og vilje til å sjå framover politisk mot viktigare enn fleire utgreiingar Augustin skal ha sagt: Fastheit i kjernen, fridom i periferien, kjærleik til alt! Kanskje det kan vere eit kjenneteikn på ei ny, stor regionkommune? Slagord for ei ny kommune kan vere: Ei unik kommune for framtida! Sunnmøre: Gjer noko med deg! Utifrå kommunene sine innspel har arbeidsgruppa oppsummert desse punkta som ein mogleg

71 VISJON FOR REGIONKOMMUNEN Regionkommunen sikrar basistenester der folk bur Regionkommunen er ein sterk og slagkraftig samfunnsbyggar saman med andre offentlege og private samfunnsaktørar Regionkommunen skal vere ein tydeleg og aktiv aktør i nasjonal samanheng Regionkommunen er i stand til å posisjonere Ålesund som by og regionen som attraktiv region for framtidas innbyggjarar og næringsliv Regionkommunen er robust nok til å ivareta det ansvar og dei oppgåvene som til ei kvar tid ligg til kommunane som forvaltningsorgan og under folkevald styre Regionkommunen er ein dynamisk organisasjon med god balanse mellom overordna leiing og styring og behovet for nærtenester og nærdemokratiske løysingar Skodje 17.mai 2015 arbeidsgruppa for samfunnsutvikling Kari Grindvik (Skodje) leiar Vebjørn Krogsæter (Haram) nestleiar medlemmar: Trude F Giskås (Giske), Tore Johan Øvstebø (Ålesund), Jonas Falch (Stordal), Eva Fjørtoft (Sandøy), Karen S Aanes (Ørskog), Annika Brandal (Hareid), Verner Larsen (Ulstein), Bjørn Inge Ruset (Norddal), Ronny Blomvik (Sula)

72 REGIONKOMMUNE SUNNMØRE SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE 2, TENESTEPRODUKSJON OG UTØVING AV MYNDE Deltakarar i arbeidsgruppa: Ann-Heidi Paulsen Orvik, Sandøy (leiar) Geir Stenseth, Ålesund Harry Valderhaug, Giske Sigmund Haugen, Sandøy Njell Hoftun, Sykkylven Modolf Hareide, Skodje Svein Harsjøen, Haram Vibeke Bjørkavåg, Sula Arild Ringdal, Stranda Magne Grimstad, Ulstein 1

73 Sluttrapport frå arbeidsgruppe «tenesteyting og myndeutøving», Regionkommune Sunnmøre 30.juni

74 Innhold Bakgrunn... 4 Analysegrunnlag... 7 SWOT frå alle kommunane... 7 Ordsky-verkty... 7 Referat frå styringsgruppa med styringssignal... 7 Visjon og mål for Regionkommunen... 8 Viktige perspektiv for innbyggjarane God kvalitet Optimalisering av samfunnet sine ressursar Kapasitet Rettstryggleik Interkommunalt samarbeid Digitalisering av kommunale tenester Utfordringar spela inn frå styringsgruppa Sentralisering versus distriktsattraktivitet Fagmiljø- kompetanse, kapasitet og attraktivitet Myndigheitskrav Styringsparadigme Teknologisk utvikling Vindauge for endring Korleis kan regionkommunen bli rusta til å møte demografisk utvikling Korleis kan Regionkommunen bli rusta til å ta i bruk ny teknologi og digitaliserte brukarar Korleis kan Regionkommunen bli rusta til å ivareta nye oppgåver og spissa krav Korleis definerer ein basistenester som skal produserast og leverast desentraliert Prinsipper for plassering av tenester: Styrker Svakheiter Mogleikheiter Truslar Konklusjon og tilråding

75 Bakgrunn Regjeringa har tatt initiativ til ny kommunereformprosess. Arbeidet ble starta opp i Frå mars 2015 har 13 kommunar på Sunnmøre starta opp arbeidet med å utgreie kommunesamanslåingsalternativet regionkommunen på Sunnmøre. Dette er kommunane: Ålesund, Haram, Giske, Sula, Sandøy, Skodje, Sykkylven, Stranda, Stordal, Norddal, Ørskog, Ulstein og Hareid. Forankring: Arbeidet skal basere seg på tidlegare arbeid i Sunnmøre regionråd, og støttar seg på foresight rapport «Sunnmøre i framtida», som ei framtidsskildring av samfunnsutviklingsalternativ. Det eine scenarioet skildrar korleis ein kan vente stagnasjon og tap i nasjonal og global attraktivitet grunna «kommunefokus» i kvar kommune for seg og «kniving om alt» i mellom bygder og kommunar. Det andre alternativet skildra kva ein kan få til om eit opptrer meir samla, konkurrerer når ein må og samarbeider når ein kan. Dette siste alternativet har regionrådet med ordførar og rådmannkollegiet sagt er det alternativ ein ønskjer å arbeide etter, og legge til grunn for framtidig utvikling. Sunnmøre regionråd inviterte ordførar og rådmannskollegiet på heile Sunnmøre på studietur til Stavanger-regionen våren Ut i frå dei erfaringar ein i Greater Stavanger hadde skaffa seg med samarbeid under fanen «det som fremjar kvar einskild kommune, fremjar heile regionen», var det semje om at Ålesund-regionen skulle ha som mål for framtidig arbeid å utfordre Stavanger regionen i attraktivitet for busetjing og næringsutvikling. Då må Ålesundregionen kunne hevde seg i nasjonal konkurranse blant dei 5 beste regionane. Ordførarar og rådmenn frå heile Sunnmøre var samla i regi av Sunnmøre regionråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og KS Møre og Romsdal hausten 2014 i Geiranger på eit seminar om vidare strategi for kommunereformarbeidet på Sunnmøre. I Geiranger kom det fram følgjande ønskjer for det vidare arbeid: 1. Ein skulle sjå på strategiar som kunne gjere at ein kunne behalde fagmiljø rundt om i dagens kommunar, og der digitale verkty, samhandling og leiing ville leggje til rette for dette og slik virke til at dette ikkje vert ein sterk sentraliseringsreform. 2. Ein skulle sjå på strategiar for å mobilisere innbyggjarane til demokratisk debatt, samfunnsutvikling og reell politisk medverknad der samhandling skulle behalde nærleik til politiske ombodsmenn og kommunestyre uavhengig av geografiskavstand. 4

76 3. Lik tilgang til likeverdige offentlege tenester i heile den nye geografiske kommunen. Sentral føring til sjølve reforma er at oppvekst-, skule-, helse- og omsorgstenester skal gjevast der folk bur. Organisering: Ordførar i Haram og ordførar i Ålesund sto som vertsskap for ei samling av alle ordførarar og rådmenn i Haram 28.januar Det ble her vedtatt at ein skulle organisere eit prosjekt for å utgreie alternativet Regionkommune Sunnmøre. Ordførarane i alle 13 kommunane utgjer styringsguppa for arbeidet, og har hatt styremøter undervegs der konklusjonane frå møta er tatt inn i våre drøftingar langs med. Avgjerande premissar lagt til grunn i arbeidet: Semje om at kommunane som nå har sagt ja til å gå inn i prosessen forpliktar seg til å delta fram til mål. Kommunane forpliktar seg også til å stille med representantar og arbeidskraft inn i arbeidsgruppene. Viktig at dei personane som nå rekrutterast til arbeidsgruppene kan delta hele vegen slik at man sikrar kontinuitet i arbeidet Dei fleste kommunane har to eller fleire alternativ som skal ugreias parallelt. Det er viktig at man deler erfaringar, modeller, erfaringar mm med kvarandre undervegs Det blir avgjerande at man klarer å ha semje rundt nokre viktige premisser i prosessen: o Dersom det skal bli en god prosess er openheit, raushet, tillit, respekt heilt avgjerande. Det blir viktig å ha med innovasjon og nytenkingsperspektivet inn i arbeidet Grunnholdninga for prosessen må vere basert på erkjenninga av at vi er betre enn kvar for oss, Ein tillit til at alle partar ønskjer å utvikle tenestene til kommunen sine innbyggjarar på best mogleg måte Deltaking i prosjektet og prosessen må vere godt forankra politisk slik at ein kan vere del av heile prosessen som likeverdige partar Prosessen skal holde seg til dei overordna linene framfor å gå inn i detaljerte utgreiingar Arbeidsmetode: Det er nedsett fire arbeidsgrupper med deltakarar frå kvar kommune. Arbeidsgruppene planlegg sitt arbeid ut frå mandat og milepælplan gitt frå styringsgruppa. 5

77 Leiar og nestleiar har møtt styringsgruppa i 2 møter undervegs i arbeidet for tilbakemelding på kurs og avklaring av utfordringar som er kome opp undervegs. Arbeidsgruppa har hatt tre møter; o 19.mai i Haram Rådhus (3,5t) o 1.juni i Giske rådhus (3 t) o 29.juni i Ålesund Rådhus (4 t) Arbeidsgruppene fikk i mandat å samordne og drøfte SWOT- analysane frå deltakarkommunane, og leggje fram tilråding til styret for tema tenesteyting og myndeutøving i nykommunen. Arbeidsgruppa har samhandla digitalt under arbeidet på det digitale verktyet yammer.com, i form av lukka arbeidsgruppe der alle filar relevant for arbeidet, og vurderingar undervegs er delt. Deltaking: Namn Ann-Heidi Paulsen Orvik Modolf Hareide Harry Valderhaug Geir Stenseth Sigmund Haugen Njell Hoftun Svein Harsjøen Vibeke Bjørkavåg Arild Ringdal Magne Grimstad Funksjon, kommune Rådmann i Sandøy kommune, leiar av arbeidsgruppa Politikar i Skodje kommune, nestleiar Politikar i Giske kommune Politikar i Ålesund kommune Politikar i Sandøy kommune Planleggar i Sykkylven kommune Politikar i Haram kommune Politikar i Sula kommune Politikar i Stranda kommune (ikkje møtt) Politikar i Ulstein kommune (ikkje møtt) Mandat: Med bakgrunn i oppsummeringa skal dei levere innspel til styringsgruppa knytt til: Kva kommunane meiner er styrken med ein ny regionkommune, og kva nye høve vil ein slik kommune gi. Kva kommunane meiner kan vere svake sider eller trugsmål for den nye kommunen kva for prinsipp eller intensjonar kan i så fall demme opp mot dette. Etter styringsgruppemøte med arbeidsgruppe «Samfunnsutvikling» ble mandatet utvida til også å kome med innspel til visjon og mål for den nye kommunen, samt bruke fagkompetansen i arbeidsgruppa til å tolke og kome med råd ut i frå funn i SWOT-ane. 6

78 Analysegrunnlag SWOT frå alle kommunane Kvar av kommunane fikk i oppgåve å lage ein analyse for styrkar, svakheiter,mogleikheiter og truslar sett frå kva av kommunane i ein ny regionkommune Sunnmøre. Analysane frå kommunane er lagt tilgjengeleg for alle deltakarane i gruppa, og ligg til grunn for arbeidet vidare. SWOT-ane frå kommunane skal vere forankra lokalt, og er styrande for vidare arbeid i arbeidsgruppene. Då ein starta opp arbeidet med å gå gjennom desse fann ein at kommunane hadde tolka oppgåvene ulikt, og særskilt dei kommunane som var del også av Landkommune Solnør alternativet hadde fylt ut SWOT-ane på ein slik måte at dei under styrkar og svakheiter hadde gjennomført analysen ut i frå eiga 0-alternativ (eigen kommune i dag), og under mogleikheiter og truslar hadde evaluert den nye storkommunen. Resultata måtte difor tolkast og var slik ikkje egna til å leggjast inn i ordskyane med like føresetnader. Ordsky-verkty Alle innspela frå SWOT-analysane i kommunane er lagt inn i verktyet «ordsky». I dette digitale verktyet blir kvart av orda og samanhengar mellom orda framstilt som bilete til slutt, der orda som er nemnt oftast er størst i storleik, mens alle innspel er tatt inn og slik viser mangfaldet i det kommunane er opptekne av. Ordskyane gjev ein rekke assosiasjonar, og ein har valt å arbeide vidare med dei største omgrepa i frå kvart av analyseområda. For å skjønne kva kver kommune har lagt til grunn for si forståing er dei faktiske utsegna tatt inn og bearbeidd i analysen. I dette arbeidet støttar ein seg på den forståing av omgrepa som og dei andre arbeidsgruppene har lagt til grunn i sine analysar for å kalibrere forståinga på tvers og sjå heilskapen. Referat frå styringsgruppa med styringssignal Notat frå møte i styringsgruppa (ID huset, Brattvåg) Notat frå møte i styringsgruppa (Ålesund) Notat frå møte i styringsgruppa mai 2015 (Storfjord hotell) Notat frå møte i styringsgruppa (Ålesund Kunnskapspark) Notat frå mstyringsgruppa (Devold i Sula) 7

79 Visjon og mål for Regionkommunen Forutsetningar: 1. Regionkommunen skal vinne fram, opplevas som attraktiv og unik som heile og kvar einskild del 2. Bygger på raushet, tillit og felles forståing 3. Meir effektivt administrasjon og meir ressurser til tenester 4. Rettstryggleik for alle innbyggjarar i kommunen 5. Open og gjestfri 6. Fremje eige ansvar, meistring og sjølvhjelp heile livet (dissens i gruppa i forhold til om dette er et politisk standpunkt) Visjon: Strategisk fokus: Kommunen Unik og samla Innovasjon Opplevingar -Tenester Nærare om strategisk fokus: Innovasjon o Kompetanse gir fortrinn o Det vi skaper i dag gir nytte og blir nyttiggjort o Innovasjon og cluster-tenking og i offentlege tenester Opplevingar o Kulturopplevingar o Menneske i friluftsliv og naturopplevingar o Idrettsopplevingar o Innovasjons- og teknologiopplevingar o Utviklings- og transformasjonsopplevingar Tenester o Nærleik til tenester gir tryggleik og oppleving av god sørvis 8

80 o Digitalt førsteval på alle områder o Politisk forankra fordeling av avgrensa ressursar o God kvalitet o Tilstrekkeleg kapasitet o Rettsstryggleik o Effektiv bruk av samfunnet sine ressursar Satsingsområder: 1. Kompetanse 2. Infrastruktur 3. Den unike og samla kommunen identitet, kultur, grenseløyse og inkludering 4. Innovasjonsområder (vårt borrelås; klyngeindustri, gode tenester og opplevingar) 5. Kreative boltreplasser innovasjonsmiljø 6. Plan for oppgåveløysing i ny kommunen 9

81 Viktige perspektiv for innbyggjarane God kvalitet Begrepet infrastruktur er her meint både bygningar, vegar, straum og vatn. I tillegg er begrepet og brukt for å dekkje infrastruktur som internett, personelege hjelpemiddel for brukarar eller hjelpemiddel i produksjonen for tilsette. Begrepet er brukt tilsvarande i alle illustrasjonane her. I begrepet myndiggjort er det tillagt den meining at tilsette som møter innbyggjarane opplevast til å vere tilstrekkeleg myndiggjorte, slik at kontaktpunkta vert færre og svar kan gjevast raskt. Når begrepet autonomi og sjølvhjelpt er nytta her, er dette ikkje tillagt politisk betydning. Tanken her er begrepet slik det er uttrykt i dei ållmenne mennesterettane til å vere eit sjølvstendig individ så lenge som mogleg og ha ansvar for eiga liv, heilt eller i dei delane ein sjølv kan styre så lenge som råd er. Dette vil vere viktig for den einskilde, men og for at samfunnet som heile kan nytta sine ressursar rett. 10

82 Optimalisering av samfunnet sine ressursar I dette perspektivet må ein vurdere innføring av teknologi/ digitalisering opp mot oppleving av personleg autonomi og verdigheit for brukaren. Det vert viktig å ha rom for etisk refleksjon rundt bygging av tenestene framover der maskinar overtek oppgåvene som mennesker har utført tidlegare, då dette verker direkte inn påå opplevinga av autonomi, kvalitet på tenesta og sårbarheit om teknologien sviktar. 11

83 Kapasitet Infrastruktur og i betydning av hjelpemiddel til den einskilde brukar og tilsette. 12

84 Rettstryggleik 13

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, råd, utval Møte dato Saknr FORMANNSKAPET 14.12.2015 122/15 KOMMUNESTYRET 16.12.2015 118/15 Saksansvarleg: Konst.rådmann Kjartan Lied Saksbehandlar: Kjartan Lied

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Strukturen i SWOT-analysen Analyse Den nye kommunen Styrke Svakheit Moglegheit Truslar Område 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena

Detaljer

«Regionkommunen Ålesund» Forslag til prosjektskisse og prosess i fase 1 Utarbeidd av ad- hoc gruppa til møtet 27.02.2015 Kommunereform: Alternativ ny storkommune Dette alternativet sitt mål er å gjennomføre

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du INNBYGGERUNDERSØKELSE: Skodje kommune Skodje kommune har inngått to intensjonsavtalar og vurderer no å danne ei ny kommune med: a. «Ålesund kommune» = Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula,

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

«Nordhordland kommune»

«Nordhordland kommune» «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy Notat oppsummering av innspel til intensjonsavtale 25.01.16 Side 1 1. Innleiing Dette notatet samanfattar dei innspela som har kome

Detaljer

Kommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015

Kommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015 Kommunereform Ope møte i Volda 09.03.2015 Historie - Formannskapslovene Formannskapslovene 1837 Inndeling etter prestegjeld Volda og Ørsta eitt distrikt 392 formannsskapsditrikt Oppretta folkevalde organ

Detaljer

KOMMUNEREFORM -makt til å meistre? Ålesund Turid Hanken

KOMMUNEREFORM -makt til å meistre? Ålesund Turid Hanken KOMMUNEREFORM -makt til å meistre? Ålesund 14.10.2015 Turid Hanken AGENDA Oppdraget kommunereform mål, prosess, rammer Kvifor kommunereform på dagsorden Kvar står arbeidet, og kvar går diskusjonane med

Detaljer

Referat frå folkemøta:

Referat frå folkemøta: Referat frå folkemøta: Liabygda 17.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 40 personar Hellesylt 18.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 30 personar Stranda 22.02.2016, kl.18.00 20.00, om lag 97 personar Geiranger

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/15 01.09.2015 Time kommunestyre 041/15 08.09.2015

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/15 01.09.2015 Time kommunestyre 041/15 08.09.2015 Arkiv: K1-002 Vår ref: 14/344-45 Journalpostid: 15/18302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/15 01.09.2015 Time kommunestyre

Detaljer

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar. Framtidig kommunestruktur Gruppearbeid Valestrand barneskule 02.05.2016 Lokaldemokrati Økonomi Tenestetilbod Identitet Samfunnsutvikling Andre/generelle FORDELAR ÅLEINE -Innflytelse på politikarane. -Eigarskap

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 061/15 Drifts- og miljøutvalget PS 26.08.2015 Plan- og økonomiutvalget Kommunestyret Administrasjonsutvalget

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 061/15 Drifts- og miljøutvalget PS 26.08.2015 Plan- og økonomiutvalget Kommunestyret Administrasjonsutvalget Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kolbjørn Sandve FE - 110, TI - &23 14/1841 Saksnr Utvalg Type Dato 061/15 Drifts- og miljøutvalget PS 26.08.2015 Plan- og økonomiutvalget PS Kommunestyret PS

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

Informasjon til innbyggarane i Ørskog kommune om kommunereforma

Informasjon til innbyggarane i Ørskog kommune om kommunereforma Informasjon til innbyggarane i Ørskog kommune om kommunereforma Engasjer deg i den vidare prosessen! Folkemøte 25. april kl 18 20 på Samfunnshuset Høyring etter kunngjering 25. april - 10. mai 2016 Førehandsrøysting

Detaljer

NOTAT. «Sunnmøre kommune» Bakgrunn TIL FORHANDLINGSMØTE 2, Frå Ad-hoc utvalet, Politisk organisering og lokaldemokrati

NOTAT. «Sunnmøre kommune» Bakgrunn TIL FORHANDLINGSMØTE 2, Frå Ad-hoc utvalet, Politisk organisering og lokaldemokrati NOTAT. «Sunnmøre kommune» TIL FORHANDLINGSMØTE 2, 19.02.2016 Frå Ad-hoc utvalet, Politisk organisering og lokaldemokrati I dette notatet inngår noko meir enn det som til slutt sannsynlegvis skal stå i

Detaljer

Regionkommune Sunnmøre

Regionkommune Sunnmøre Regionkommune Sunnmøre 1. Grunnlaget for prosessen- kva kan vi lære av frå andre kommunar? 2. Arbeidsgruppene si rolle/ kva skal skje i møta 3. SWOT-analyse frå kvar kommune? Korleis gjennomføre/ forankre

Detaljer

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015 Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015 Innhold 1.0 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Målstruktur... 3 1.2.1 Effektmål... 3 1.2.2 Resultatmål for forprosjektfase...

Detaljer

Kommunereforma - prosessvedtak med tidsplan for Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Kommunereforma - prosessvedtak med tidsplan for Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 2011/246 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 04.05.2015 Kommunereforma - prosessvedtak med tidsplan for Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Detaljer

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ny kommune i Sogn Sogn kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Vedteke i Balestand (dato), Leikanger (dato), Sogndal (dato) og Vik (dato) kommunestyrer. Innhald Innleiing... 3 1. Visjon og mål...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune OSTERØY KOMMUNE Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune Kva? Kvifor? Korleis? KVA-Reform som legg til rette for at fleire kommunar slår seg saman KVIFOR betre rusta til å ivareta dagens og

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Skodje kommune og interkommunale samarbeid

Skodje kommune og interkommunale samarbeid Skodje kommune 2014 Skodje kommune og interkommunale samarbeid Rådmannen Innhold Bakgrunn for notatet:... 2 Tabell 1... 2 Interkommunale samarbeid heimla i kommunelova:... 2 Tabell 2... 3 Interkommunale

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund UTKAST - arbeidsdokument Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato KLIPPFISK-KONFERANSEN 19.09.2019 1 Største kommunesamanslåinga i Norge Vi bygger nye Ålesund kommune Ca. 600 km 2 land, ca. 1900 km 2 havflate, ca. 67.000 innbyggarar, ca. 6000 tilsette Ein kommune med

Detaljer

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Innbyggjarundersøking Kommunereforma Innbyggjarundersøking Kommunereforma Undersøkinga er gjennomført for kommunane Fjell, Øygarden og Sund Spørsmål 6 (koda/kategorsiert): «Har du noko du med eigne ord du vil seia om ein ny kommune?» Overlevert

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Regionkommune sunnmøre. Prosjektplan

Regionkommune sunnmøre. Prosjektplan Regionkommune sunnmøre Prosjektplan Grunnlag for prosessen Prosessen skal halde seg til dei overordna linjene framfor å gå inn i detaljerte utgreiingar. Ønske om å skape ei ny kommune er basert på erkjenninga

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Nye kommunar i Møre og Romsdal

Nye kommunar i Møre og Romsdal Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Intensjonsavtale for ny kommune. Forhandlingsutvala i kommunane Fusa og Os

Intensjonsavtale for ny kommune. Forhandlingsutvala i kommunane Fusa og Os BJØRNEFJORDEN KOMMUNE Intensjonsavtale for ny kommune Forhandlingsutvala i kommunane Fusa og Os Foto: S. S. Revidert intensjonsavtale datert 25. mai 2016 1 Innleiing og status 2 Visjon 3 Mål 4 Føresetnader

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Saman eller singel? Informasjonsmøte om kommunereformen: intensjonsavtalen, Giske aleine etter 2020, folkerøysting, framdriftsplan.

Saman eller singel? Informasjonsmøte om kommunereformen: intensjonsavtalen, Giske aleine etter 2020, folkerøysting, framdriftsplan. Saman eller singel? Informasjonsmøte om kommunereformen: intensjonsavtalen, Giske aleine etter 2020, folkerøysting, framdriftsplan. Program for kvelden Velkomen og orientering om kvelden Kvifor ein kommunereform

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Hopehav. Presentasjon av kartleggingsrapport om interkommunalt samarbeid

Hopehav. Presentasjon av kartleggingsrapport om interkommunalt samarbeid Hopehav Presentasjon av kartleggingsrapport om interkommunalt samarbeid 18.05.2017 Kartlegginga Krevjande arbeid: Arkivstandarden i kommunane ikkje tilpassa google-søk Offentlege kjelder ikkje alltid oppdatert

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kommunereforma. Balestrand 4. mars 2015 Kåre Træen

Kommunereforma. Balestrand 4. mars 2015 Kåre Træen Kommunereforma Balestrand 4. mars 2015 Kåre Træen Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet Frå Sogn Avis

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

REGIONKOMMUNE SUNNMØRE

REGIONKOMMUNE SUNNMØRE BESTILLING TIL DELTAKARKOMMUNANE REGIONKOMMUNE SUNNMØRE Analyse av ny kommune på Sunnmøre på områda: 1. Samfunnsutviklar 2. Tenesteytar og utøvar av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomi Innspel frå deltakarkommunane

Detaljer

Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /246 Tone Roaldsnes

Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /246 Tone Roaldsnes VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Særutskrift Melding om vedtak Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf 11.06.2015 10188/2015 2011/246

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016 SAMARBEID OM BRANN- OG REDNINGSTENESTE - DELTAKING I SOGN BRANN OG REDNING IKS Vedlegg: Prosjektrapport av 20.05.10 Bakgrunn: Forprosjektrapport

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

Saksbehandlar: Vigdis Rotlid Vestad. Ref.: 2017/2464/FMMRVIVE Til: Felles kommunestyremøte

Saksbehandlar: Vigdis Rotlid Vestad. Ref.: 2017/2464/FMMRVIVE Til: Felles kommunestyremøte FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Dato: 15.08.2017 Saksframlegg Saksbehandlar: Vigdis Rotlid Vestad Ref.: 2017/2464/FMMRVIVE Til: Felles kommunestyremøte FELLES KOMMUNESTYREMØTE for kommunane Norddal og Stordal

Detaljer

REGIONKOMMUNE SUNNMØRE

REGIONKOMMUNE SUNNMØRE REGIONKOMMUNE SUNNMØRE SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE 1, SAMFUNNSUTVIKLING Deltakarar i arbeidsgruppa: Kari Grindvik, Skodje (leiar) Bjørn Tømmerdal/Tore Johan Øvstebø, Ålesund Trude Fjerli Giskås, Giske

Detaljer

Folkemøte Presentasjon av intensjonsavtalar Rådmann Oddbjørn Ese

Folkemøte Presentasjon av intensjonsavtalar Rådmann Oddbjørn Ese Folkemøte 11.5.2016 Presentasjon av intensjonsavtalar Rådmann Oddbjørn Ese Samferdsle www.vik.kommune.no Milestolpar. 23.5.2016: Rådgjevande folkerøysting. 1.7.2016: Frist for kommunestyrevedtak. 1.10.2016:

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Organisering av kyrkja.

Organisering av kyrkja. Organisering av kyrkja. Av: Gunnar Mindestrømmen Leiar i Den norske kirkes presteforening. Debatten går om korleis kyrkja skal organiserast i framtida. På kort sikt er det spørsmål om endringar som tek

Detaljer

Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs. Status oktober 2015

Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs. Status oktober 2015 Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs Status oktober 2015 Sentrale mål og føringer frå «veien til ein ny kommune» Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

NYE VOLDA KOMMUNE Helse- og omsorg

NYE VOLDA KOMMUNE Helse- og omsorg NYE VOLDA KOMMUNE Helse- og omsorg Prosjektnotat 1 Sektor Helse- og omsorg, 12.06.18 Organisering av ny helse- og omsorgssektor i Nye Volda Delprosjekt Organisering av helse- og omsorgstenestene i nye

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Samarbeidsavtalefor NAV fkmli

Samarbeidsavtalefor NAV fkmli NAV Åmli, Samarbeidsavtale mellom NAV Aust-Agder og Åmli kommune lb (Lf - IS" N(415 - occittl, Åmli Kommune Samarbeidsavtalefor NAV fkmli Åmli kommune 1 Samarbeidspartar Samarbeidsavtala er inngått mellom

Detaljer

«Status kommunereforma» Sunnmøre. Anders Riise

«Status kommunereforma» Sunnmøre. Anders Riise «Status kommunereforma» Sunnmøre Anders Riise Tilsette som arbeider med kommunereforma Samla kompetanse Forsking på kommunesamanslåing Diplomati Journalistikk Kommunal administrasjon Politikk Lokalkunnskap

Detaljer

Kommunereform og fylkesmansstruktur

Kommunereform og fylkesmansstruktur Kommunereform og fylkesmansstruktur Luster kommunestyre 22.09.2016 Anne Karin Hamre Kommunereforma - oppdraget vårt frå KMD Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N - 101 16/153 Saksnr Utval Type Dato 040/16 Hovudutval teknisk/næring PS 05.09.2016 031/16 Hovudutval oppvekst/kultur PS 05.09.2016 099/16 Formannskapet

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Vers /EMS/rev INTENSJONSAVTALE. Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven

Vers /EMS/rev INTENSJONSAVTALE. Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven Vers. 13.01.2016/EMS/rev. 02.02.2016 INTENSJONSAVTALE Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven 1 Vedteke i Vågsøy kommunestyre (28.01..2016) Selje kommunestyre (xx,xx,2016) Vanylven kommunestyre

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer