Språkarbeid i barnehagen. Foredrag for «Kompetanse for mangfold» Førsteamanuensis Ove Bergersen UiS, 12. august 2015
|
|
- Ranveig Bø
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Språkarbeid i barnehagen Foredrag for «Kompetanse for mangfold» Førsteamanuensis Ove Bergersen UiS, 12. august 2015
2 Refleksjon fram til første veiledningsmøte: Notér tre ting i dette foredraget som dere synes var spesielt interessant. Noe som dere ønsker å gå videre på, finne ut mer om eller konkretisere i forhold til egen barnehage.
3 Begrepsavklaringer: Barn med minoritetsspråklig bakgrunn - begge foreldrene snakker et minoritetsspråk, (12%), snever kategori? Flerspråklige barn mange ulike barn og bakgrunner, upresis kategori? Barn med norsk som andrespråk fokuserer på tilegnelsen av andrespråket Alternativ tilnærming er å undersøke: «Grad av kontakt med et funksjonelt majoritetsspråk på høyt nivå» Dette er en formulering som fokuserer på: Kvantitet (hvor mye kontakt har barnet med majoritetsspråket?) Kvalitet (språkets kompleksitet og grad av tilpasning til barnet) Inkluderer både barnets språklige miljø i hjemmet og i barnehagen
4 Avgrensninger: Hva er godt språkarbeid i barnehagen uansett språklig sammensetning av barnegruppa? Hvordan kan vi forstå flerspråklig utvikling og hvilke konsekvenser bør denne forståelsen få for vårt språkarbeid?
5 Utgangspunkt: Flerspråklighet er en ressurs Barnehagens kvalitet har betydning for barnet på lang sikt (i både positiv og negativ retning) Det er en sammenheng mellom barns språkbruk og et godt og inkluderende miljø
6 Behovet for fagkunnskap: Men vi som er førskolelærere vet kanskje ikke nok om hva som virker, hva vi bør gjøre, hva vi kan gjøre. Det finnes jo veldig lite sentrale [nasjonale] ting for eksempel som forteller deg at: Når et barn kommer i barnehagen og ikke kan snakke norsk, da må dere gjøre det og det og det. I dag blir noen sendt ut i lek, noen blir fôret med bilder og gloser, og andre får oversatt eventyr til morsmålet sitt (Aspøy og Bråten, 2014, s. 36).
7 Viktige aktører i barnehagens språkarbeid: De ansatte i barnehagen med deres ulike språk og deres måter å inngå i relasjoner på Barna selv, deres ulike språk og deres måter å inngå i relasjoner på
8 Refleksjon: Hva er nødvendig for at barn skal utvikle verbalspråk? 1. få høre det aktuelle språket det skal tilegne seg 2. få anledning til å uttrykke seg (Hoff, 2006) En person som ønsker å være en god språkmodell, er derfor en midlertidig modell.
9 1. De ansatte i barnehagen, deres språk og samhandlingsmønstre: Samhandlingsmønstre: Den ansatte kan legge til rette for rike her-og-nå-situasjoner som barn kan utforske. De ansatte bidrar med å språkliggjøre det som skjer i de ulike situasjonene, men prøver også å få barnet til å si ord som er knyttet til objekter, handlinger og opplevelser av lekemiljøet som den ansatte har lagt til rette for (milieu teaching) Den ansatte kan se på seg selv som en støttende part i «samtaler» som barnet selv tar initiativ til, og som barnet selv bestemmer hvordan skal utvikle seg. De ansatte tilpasser seg barnets ytringer, utvider barnets ytringer eller modellerer nye i den barnestyrte samtalen (responsive interaction) De ansatte kan legge opp til strukturerte, voksenstyrte samtaler som har et bestemt læringsmål tilpasset barnas nivå og behov. Passer best for eldre barn og i de sitasjoner det er ønskelig å fokusere på en bestemt språklig konstruksjon. Dårlig på pragmatikk (språk i bruk) siden den er voksenstyrt (direct instruction) Warren & Walker (2005)
10 Samspillsmønstre, forts.: Det som frarådes, er at man i for stor grad baserer samhandlingen på direktiver som: Framprovosert imitasjon («Se dette er en hund. Hva er det»?) Instruksjoner (Si «hund»!) Testspørsmål (Hva ser du her? til forskjell fra tilretteleggingsspørsmål om hva barnet ser) Redirektiver (Se her! barnet må vende sin oppmerksomhet mot noe den voksne vil leke med) (Yoder et al )
11 Viktige aktiviteter i barnehagens språkarbeid: a) Bruk av et presist og rikt språk i hverdagslige samhandlinger b) Lesing med dialog c) Gjentatte lesinger av en historie med forklaring av uvanlige uttrykk d) Å trekke det som skjer i ei bok eller en muntlig fortelling inn i barnas lek (Burger, 2014)
12 a) Bruk av et presist og rikt språk i hverdagslige samhandlinger Bruke alle anledninger som byr seg til samtale med barna Bruke innholdsord framfor for mange utpekende ord Gjøre ordforrådet stadig rikere Bruke stadig mer komplekse setninger Krever planlegging, kompetanse og ambisjoner: Barnehagen bør ha som mål å skape et helhetlig språklæringsmiljø der de ansatte hele tiden var innstilt på å videreføre barnas innspill og skape samtaler ut av dem. (Bundgaard & Gulløv, 2008)
13 b) Lesing med dialog Involvere barna i lesing av bøker Ha åpne samtaler om innholdet i bøkene Være bevisst i valg av bøker Tilpasse samtalene til barnas nivå (Solstad, 2015; Birkeland, 2011)
14 c) Gjentatte lesinger av en historie med forklaring av uvanlige uttrykk Bidrar til å befeste tekstkompetansen hos barn Supplerende opplysninger undervegs kan aktivere barn språklig Lesing bør derfor være forberedt slik at man har tenkt ut hvordan man kan gå ut og inn av boka. (Jansen & Tholin, 2011; Svinth, 2012)
15 d) Å trekke det som skjer i boka inn i barnas lek Mulige utgangspunkt kan være konkreter man har laget Lekerommet inne og ute og tilrettelegges med slik lek for øye Ulike innebærer ulike aktiviteter som meddiktning, viderefortelling, deling av synspunkter og tanker i samtale, dramatiserende gjenfortelling og fortolkning i lek (Petersen, 2007) Språkutviklende å forklare eller argumentere for sitt syn i litterære samtaler I mindre grupper, øves barna også i å utvikle meining sammen
16 Ikke alle barnehager har rutiner for lesing av bøker og for å ta vare på barns egne fortellinger (Svensson, 2011) Men: lesing og fortelling bør ikke bare foregå i barnehagens lesekrok. Eva Änggård (2009) hevder i artikkelen «Skogen som lekplats» at naturens materialer stimulerer fantasi og forestillingsevne. Barnehagens fortellinger kan gi turene ute ny mening: «Hatteselgeren» (Sri Lanka) «Nøtteliten» (Alf Prøysen)
17 Oppsummering - de ansatte i barnehagen, deres språk og samhandling med barn Sitte sammen med barna litt over tid og være åpen for deres innspill (Matre, 2000). Utnytte mer av dagen til samtaler (Winther-Lindqvist m.fl. 2012) Prøve å organisere overgangssituasjoner slik at det ikke blir for mye unødvendig venting som hindrer samhandling barna imellom. De ansatte bør leke mye sammen med barna og eventuelt aktivt hjelpe barn inn i leken. De ansatte og barna bør leke mye sammen ute (gjerne i natur) (Änggård, 2009) De ansatte bør planlegge for mange forskjellige typer leik som stiller ulike språklige krav til barna. Estetiske aktiviteter er gode språklæringsarenaer. De ansatte bør legge til rette for at boklesing og arbeidet med litteratur kan trekkes inn i barnas leik inne og ute. De yngste barnas ikke-verbale bidrag må anerkjennes. Disse er et viktig grunnlag for verbalspråklig kommunikasjon og forteller barnet at voksne er sensitive og responsive. Kanskje gjøre forsøk med rullerende måltid?
18 2. Barnet og språkene til barnet: A. Observere og beskrive den kommunikative utviklinga til barna - observerbare størrelser B. Forstå hva som driver fram barnets språklige utvikling og foreta gode valg - overveielser og valg
19 A. Observere og følge med på den kommunikative utviklinga: Ser vi en utvikling fram mot at barnet klarer å «ta ordet» (få andres oppmerksomhet, turtaking), «holde på ordet» (fortelle noe, utforske et tema, fortelle slik at andre kan forstå) og så «gi fra seg ordet» igjen (turgiving)? Ser vi en utvikling der barnet også klarer å fortelle om noe eller beskrive noe som ikke er her-og-nå med og uten bildestøtte eller støtte fra konkreter? Ser vi en utvikling der barnet klarer å lage stadig lengre setninger? (flere ord enn bare ett eller to) Ser vi en utvikling der barnet klarer å lage en stadig mer kompleks setningsstruktur? (setninger som blir bundet sammen, leddsetninger, setningsledd som er bygd ut med beskrivende og bestemmende ledd)
20 (forts.) Ser vi en utvikling fram mot at barnet selvstendig klarer å forme tekster i sjangre som «fortellinger», «forklaringer», «beskrivelser», «undringer over hvordan verden er satt sammen», «gi uttrykk for tanker og følelser» og «lek med språket»? Ser vi en utvikling mot at barnet selv klarer å forhandle fram ulike leksituasjoner og ulike roller i leken? Ser vi en utvikling mot at barnet klarer forholde seg til kulturell variasjon? Og siden språk er samkonstruksjon av mening: Ser vi en utvikling hos de ansatte i retning av stadig økende nysgjerrighet når det gjelder ulike språk? (Basert på Carmiol & Sparks, 2014, O Neill, 2009; Dickinson & Tabors, 2001; Zachrisen, 2015)
21 Praksisfortelling: Vi har vært på tur i skogen og er på vei tilbake til barnehagen da særlig en gutt løper langt i forveien. Jeg roper og ber han om å vente flere ganger og da han endelig stopper spør jeg han: hva heter stopp på arabisk? Gutten som er tospråklig svarer på arabisk og jeg spør: hvis jeg sier (ogof) stopp på arabisk neste gang du må vente, stopper du da? Gutten ser på meg, smiler og sier ja! Gutten stoppet ved den turen, og senere turer når personalet sier: «Ogof». (Nafo-rapport fra Kirketjernet og Vestsiden barnehage: Sammen om flerspråklige barns språkutvikling)
22 B. Forstå hva som driver fram barnets språklige utvikling Språklæringsteorier finnes det mange av Michael Tomasello: vi er født med et interaksjonelt instinkt og en mønstergjenkjennende evne. Mulig konsekvens: det er bedre å snakke om utvidelse av en medfødt evne til å kommunisere framfor språkutvikling i stadier.
23 Hva slags type språklig samspill er mest fruktbart for barn? Utvidede samtaler (extended discourse): requires participants to develop understandings beyond the here and now and that requires the use of several utterances or turns to build a linguistic structure, such as in explanations, narratives, or pretend (Snow, Tabors, & Dickinson, 2001, s. 2). Utvidede samtaler er lengre samtale som gir barnet rik fortolkningsstøtte til å forstå enkeltord og uttrykk i samtalen (utvidet i omfang) I utvidede samtaler forteller eller forklarer man noe som ikke er her og nå (man utvider her-og-nå-konteksten)
24 Jacoby & Lexau (2014) argumenterer for at minoritetsspråket er en lite brukt arena for å få til utvidede samtaler (altså en ressurs). Eks. «Lær meg norsk før skolestart!» (Sandvik og Spurkland, 2012)
25 Oppsummering de drivende krefter i barnets språkutvikling: Viktig at alle barn (også de med minoritetsspråklig bakgrunn) får mulighet til å fortelle, forklare, beskrive, argumentere, fantasere. Ikke bare benevne. Det blir derfor viktig å unngå at det bare er de voksne som stiller spørsmål, har de fleste ytringene i en samtale, har de lengste samtaleturene og som sitter på fasitsvarene i samtalen (kontrollspørsmål). Viktig å reflektere over hvordan man kan legge opp til samtaler som inviterer barna til å ta del og som engasjerer barna. Liv Gjems skiller mellom produktive vs. ikke-produktive spørsmål (Gjems, 2010). Eks: «Har du sett en edderkopp»? (I og for seg et ja eller nei-spørsmål, men åpent i den forstand at den voksne ikke har fasitsvaret og det kan innlede en lengre samtale). Viktig å spørre etter hva barna tror, tenker og mener. Elin Eriksen Ødegaard hevder at samtaler om følelser som sinne, redsel, savn og lyst engasjerer barn (Ødegaard, 2007).
26 Hva er spesielt med barn som tilegner seg flere språk samtidig? A. Barn som tilegner seg flere språk samtidig (simultan flerspråklig tilegnelse) B. Barn som tilegner seg flere språk, men stegvis - det ene etter det andre (suksessiv flerspråklig tilegnelse).
27 A. Simultan (samtidig) flerspråklig tilegnelse Barn som møter to språk i tilnærmet like stor mengde allerede fra fødselen av og som derfor kan sies å ha «tospråklighet som morsmål». Eksempel 1: norskspråklig (far) og ungarskspråklig (mor). Fokus på foreldrenes språkbruk. Far snakker norsk og mor snakker ungarsk med barnet. Far snakker både norsk og ungarsk med barnet og mor snakker ungarsk og norsk med barnet. Far snakker engelsk med mor og norsk med barnet og mor snakker ungarsk til barnet og engelsk med far. Far og mor snakker ungarsk når de er hjemme og norsk når de er sammen med andre nordmenn og ungarsk når de er sammen med andre ungarere. Far og mor snakker norsk med barnet i Norge. I Ungarn snakker slektninger ungarsk med barnet, mor snakker både norsk og ungarsk og far snakker norsk med barnet (det sterkeste språket blir da norsk)
28 Eksempel 2: malayalam fra Kerala (mor), hindi fra Dehli (far) og engelsk (begge foreldrene). Fokus på hvilke språk barnet møter: Barnet møter norsk i barnehagen og malayalam, hindi og engelsk i hjemmet og de samme språkene i vennekretsen Barnet møter i barnehagen talemål fra nordre Ryfylke, sørlige Jæren, Østfold og norsk som andrespråk, engelsk i hjemmet, malayalam med mormor, hindi med farmor og et flerspråklig blandingsspråk (en multietnolekt) med andre barn i vennekretsen.
29 Hva bør vi forvente av et barn som gjennomgår en samtidig flerspråklig utvikling? (Hoff, 2014)
30 B. Stegvis (suksessiv) tospråklig tilegnelse Eks. flytter til Norge etter at barnet har fylt tre år Men: Barn 1 år: 40% barn med minoritetsspråklig bakgrunn (69% i gjennomsnitt) Barn 2 år: 72% min.sprk.bakgrunn (91%) Barn 3 år: 86% min.sprk.bakg. (95%) Noen barn kan altså ha en stegvis språktilegnelse selv om de er født i Norge og minoritetsspråket vil kunne være det dominerende språket for slike barn til langt opp i skolen.
31 Obs - barn med stegvis flerspråklig tilegnelse kan gjøre bruk av ulike kommunikasjonsstrategier for å tilegne seg det nye språket: Ta i bruk andrespråket (evt. blande inn enkeltord fra førstespråket) Fortsette med å bruke førstespråket (evt. blande inn enkeltord fra andrespråket) Forholde seg taus en periode og så ta i bruk større deler (fraser) av andrespråket. Forholde seg taus en periode og så ta i bruk enkeltord fra andrespråket. Lage sitt «eget» språk som verken er førstespråket eller andrespråket for på den måten ta del i kommunikasjonen.
32 Oppsummering - hvordan bør vi forholde oss til barn som tilegner seg flere språk samtidig eller stegvis? Toleranse: et barn som gjennomgår en samtidig eller stegvis flerspråklig tilegnelse, har et stort språklig repertoar som vi bør prøve å utnytte i barnehagen. Vi må ha forståelse for at det kan oppstå påvirkninger mellom de ulike språkene og at barnet kan blande de ulike språkene i såkalt kodeveksling. Dialog: Det må avklares gjennom samtaler med foreldre og barnet selv hvilke av barnas språk det har som sitt sterkeste språk, og hvilke mål foreldrene har for barnets tospråklige utvikling. Vurdering: Vi må se nærmere på hvilke muligheter vi i barnehagen har for å bistå foreldrene og barnet i utviklingen av de ulike språkene barnet er i ferd med å tilegne seg. Vi bør vurdere om det bør settes i verk tiltak for å styrke majoritetsspråket spesielt (for eksempel tiltak omtalt tidligere i dette foredraget).
33 Oppsummering - hvordan bør vi forholde oss til barn som tilegner seg flere språk samtidig eller stegvis (forts.) Skape gode sirkler mellom første- og andrespråket: o Støtte barnet i tilegnelsen av det som er spesielt for andrespråket - som for eksempel ordforråd, fortellerkulturer, måter å oppføre seg på o Støtte barnet i å skape gode overføringer av kompetansen som barnet allerede har. o Støtte barnet i fortsatt å videreutvikle førstespråket
34 Oppsummering - hvordan bør vi forholde oss til barn som tilegner seg flere språk samtidig eller stegvis (forts.) Forstå de utfordringer barnet står overfor: o Hvordan få tilgang til gode språkbrukssituasjoner der majoritetsspråket norsk brukes? o Hvordan unngå negative holdninger knyttet til bruk av «gebrokkent norsk»? o Hvordan skape en god balanse mellom de ulike språkene man er i ferd med å tilegne seg? o Hvordan erobre majoritetsspråket norsk som tankeredskap?
35 Når majoritetsspråket vinner Språkskifte: andrespråket (majoritetsspråket) kan bli ditt nye førstespråk Erica Hoff (2014): - ingen mening i at minoritetsspråklige foreldre skal snakke majoritetsspråket til sine barn - det beste skoleforberedende tiltaket er gode språkmodeller i majoritetsspråket
36 Generelle utfordringer for barnehagen: Det er problematisk når en studie viser at 40% av pedagogiske ledere aldri har arbeidet med lekemiljø med tanke på inkludering av barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Den samme studien viste at bare 7% oppgir at barna får stimulering på morsmålet Problematisk når språkstimulering oppfattes som noe som skal skje på norsk (Andersen m.fl., 2011) Problematisk hvis språkgrupper forstås som trening i ordforråd på norsk og uttale av norsk (Alstad, 2014) «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd)
37 Avslutningsvis Har prøvd å stimulere til refleksjon rundt følgende spørsmål: Hva skal vi gjøre for best mulig å støtte opp om barnets språklige utvikling? Hvordan skal vi følge med på barnets språklige utvikling? Hva er de drivende kreftene i barnets språklige utvikling? Hva er spesielt for de ulike gruppene av flerspråklige barn? Siden jeg ikke har diskutert samspillet barn imellom og barnas språklige miljø i hjemmet og foreldresamarbeid, her er en praksisfortelling som minner oss om det:
38 Et annet eksempel på endring av holdning så vi en dag en annen gruppe barn var på tur i skogen og en gutt finner en stokk som er markspist. Han løper til en voksen og sier: «Her står det en arabisk sang, så jeg tror Albert (en arabisk gutt) har vært her». Den voksne lar seg fasinere av dette og de tar stokken med tilbake til barnehagen og henger den opp. Dagen etter kommer gutten som fant stokken til den voksne og sier at han nå har lært seg en arabisk sang av Albert. Den voksne spør om han kan synge sangen og gutten svarer at da trenger han stokken for å huske sangen. Den voksne henter stokken og gutten tar høytidelig mot stokken, leser på den og synger en arabisk sang. Senere på dagen spør den voksne gutten om han vil synge sangen i samling og nok en gang ble stokken hentet. Denne stokken henger på veggen i barnehagen og har nå fått navnet: Den arabiske stokken. Den voksne viser stolt frem stokken så ofte den kan og bruker den i samlinger innimellom. Vi skal nå ha teaterfestival i barnehagen og gutten skal ha et innslag med den arabiske sangen (Nafo-rapport fra Kirketjernet og Vestsiden barnehage: Sammen om flerspråklige barns språkutvikling).
39 Litteratur Alstad, G. T. (2013). Barnehagen som språklæringsarena. En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser. ; Preschool as second language learning environment. A case study of three preschool teachers second language teaching practices: Universitetet i Oslo. Andersen, C. E. (2011). Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder : nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byenerapport (Høgskolen i Hedmark : online) (Vol. nr ). Elverum: Høgskolen i Hedmark. Aspøy, T. M., & Bråten, B. (2014). Språklige rollemodeller: Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes Fafo-rapport (Vol. 06). Oslo. Aukrust, V. G. (2005). Tidlig språkstimulering og livslang læring: en kunnskapsoversikt. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Aukrust, V. G., & Rydland, V. (2011). Preschool Classroom Conversations as Long-Term Resources for Second Language and Literacy Acquisition. Journal of Applied Developmental Psychology, 32(4), doi: /j.appdev Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø (red.), Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Bundgaard, H., & Gulløv, E. (2008). Forskel og fællesskab : minoritetsbørn i daginstitution. København: Hans Reitzel. Burger, K. (2014). Effective early childhood care and education: Successful approaches and didactic strategies for fostering child development. European Early Childhood Education Research Journal. doi: / X Carmiol A. & Sparks, A. (2014) Narrative development across cultural contexts: Finding the pragmatic in parent-child reminiscing. In D. Mathews (Ed.) Pragmatic Development: Trends in Language Acquisition Research. Amsterdam: John Benjamins.
40 Gjems, L. (2008). Voksnes samtalestøtte i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift(5), Gjems, L. (2010). Teachers talking to young children: invitations to negotiate meaning in everyday conversations. European Early Childhood Education Research Journal, 18(2), doi: Pii / Hoff, E. (2006). How social contexts support and shape language development. Developmental Review, 26(1), doi: /j.dr Hoff, E., Rumiche, R., Burridge, A., Ribot, K. M., & Welsh, S. N. (2014). Expressive vocabulary development in children from bilingual and monolingual homes: A longitudinal study from two to four years. Early Childhood Research Quarterly, 29(4), doi: DOI /j.ecresq Jacoby, J. W., & Lesaux, N. (2014). Support for Extended Discourse in Teacher Talk With Linguistically Diverse Preschoolers. Early Education and Development, 25(8), doi: / Jansen, T. T., & Tholin, K. R. (2011). Førskolelærernes handlinger og barns språklige deltakelse i prosjektsamtaler. I L. Gjems & G. Løkken (red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. (s ). Oslo: Cappelen Damm. Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn : om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Samlaget. O Neill, D. K. (2007). The Language Use Inventory: A parent-report measure of pragmatic language development for month-old children. Journal of Speech, Language and Hearing Research. 50, Sandvik, M., Garmann, N. G., & Tkachenko, E. (2014). Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Sandvik, M., & Spurkland, M. (2012). Lær meg norsk før skolestart! : språkstimulering og kartlegging i den flerkulturelle barnehagen (2. utg. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
41 Snow, C. E., Tabors, P. O., & Dickinson, D. K. (2001). Language development in the preschool years. I D. K. Dickinson & P. O. Tabors (red.), Beginning literacy with language: Young children learning at home and school (s. 1-25). Baltimore: MD: Brookes. Solstad, T. (2015). Snakk om bildebøker! En studie av barnehagebarns resepsjon. ph.d., Universitetet i Agder, Kristiansand. Svensson, A.-K. (2011). Språkstimulerande miljöer i förskolan. En utvärdering av Att läsa och berätta gör förskolan rolig och lärorik. Borås: Högskolan i Borås. Svinth, L. (2012). Children s collaborative encounters in pre-school. Early Child Development and Care, 183(9), Warren, S. F. & D. Walker (2006). Fostering Early Communication and Language Development. I: M. T. Douglas (Red.) Handbook of Research Methods in Developmental Science, (s ). Malden: Blackwell. Winther-Lindqvist, D., Ringsmose, C., & Allerup, P. (2012). Kvaliteter ved det sproglige læringsmiljø i børnehaven. I L. Svinth & C. Ringsmose (red.), Læring og udvikling i daginstitutioner Viborg: Dansk Psykologisk Forlag. Yoder, P. J., Kaiser, A. P., Goldstein, H., Alper, C., Mousetis, L., Kaczmarek, L., & Fischer, R. (1995). An exploratory comparison of milieu teaching and responsive interaction in classroom applications. Journal of Early Intervention, 19(3), Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? : interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforl. Änggård, E. (2009). Skogen som lekplats: naturens material och miljöer som resurser i lek. Nordic Studies In Education(2), Ødegaard, E. E. (2007). Meningsskaping i barnehagen : innhold og bruk av barns og voksnes samtalefortellinger. 255, Göteborgs universitet, Göteborg.
12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12
Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
DetaljerBergen språkstimulerings program
Bergen språkstimulerings program Samling 2 Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Satsningsområder Bergen kommune FIRE SATSINGSOMRÅDE
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSTORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Toddlerne STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 FOKUS FOR MARS/APRIL: MÅL FOR MARS/APRIL: Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena for opplevelser
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerBarnehage + Bibliotek = Sant
Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)
DetaljerÅrsplan Gamlegrendåsen barnehage
Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerPeriodeplan for september/oktober/november/desember 2013
Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerÅrsplan for Kathult klubben
LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerPeriodeplan for januar til juni 2011
Storetveit barnehage Periodeplan for januar til juni 2011 Godt nyttår til alle! Vi er nå klar for å fortsette vårt prosjekt: "Språkglede i en mangfoldig barnehage". Fra august til desember 2010 lå vårt
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerFuruhuset Smart barnehage
Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/
DetaljerSKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna
SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt
DetaljerÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET
ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerHalvårsplan. Elvland naturbarnehage. Våren 2014. Holtålen Kommune
1 av 6 Holtålen Kommune Elvland naturbarnehage Halvårsplan Våren 2014 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Språk i barnehage.
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerSalsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015
Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
DetaljerTroens Liv Barnehage
Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerMånedsbrev Gul gruppe februar 2016
Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 I januar har vi hatt mye fokus på å vente på tur, være venner og hjelpe hverandre. Barna har blitt ganske flinke til å vente på tur. Når vi velger lille hjelper er alle
DetaljerÅrsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1
1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen Høst 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2012-2014 Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerHva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?
Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerBarns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole
Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerET GODT SPRÅKMILJØ FOR ALLE
ET GODT SPRÅKMILJØ FOR ALLE Rapport fra Bymarka friluftsbarnehager. Bakgrunn for prosjektet; Med bakgrunn i Kunnskapsdepartementet sin strategiplan for 2014 2020 hvor Et godt språkmiljø for barn er et
DetaljerABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%
Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerKompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015
Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.
Detaljer