Orkla HMS-rapport 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Orkla HMS-rapport 2008"

Transkript

1 Orkla HMS-rapport 2008

2 Hensikten med denne rapporten er å gi deg som leser et best mulig innblikk i hvordan Orkla jobber med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og hva som er status på området. Orkla definerer HMS-arbeidet i vid forstand, og dette innebærer at klima inngår som en viktig del av miljøarbeidet. OPTIMALE EMBALLASJELØSNINGER Flere selskaper i Orkla Brands har gjennom mange år jobbet med å finne optimale emballasjeløsninger som skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, men med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. MILJØ- OG ENERGI EFFEKTIVE PRODUKTER Silisium og Microsilica er eksempler på produkter fra Elkem som bidrar positivt til miljøet. De fleste av Borregaards trebaserte produkter er miljømessig bærekraftige og alternativer til produkter basert på ikkefornybare kilder. HMS SOM STRATEGISK GRUNNPILAR Helse, miljø og sikkerhet er en av Sapas strategiske grunnpilarer. Sapa har redusert andelen alvorlige ulykker med over 60 % siden profilvirksomhetene ble slått sammen med tilsvarende virksomhet hos Alcoa i juni GRØNNE INVESTERINGER Det er bygget opp kompetanse på investeringer innen miljørelaterte prosjekter, og Aksjeporteføljen har analytikere med kompetanse på grønne investeringer. Orkla Finans har fokus både på kraft og energi samt på CO 2 -kvotemarkedet. INNHOLD Høydepunkter... 2 Leder... 3 HMS-arbeid i Orkla... 4 Tema: Solarteknologi... 6 Tema: Sikkerhetsarbeid... 8 Tema: Arbeidsmiljø Energi og klima Styrets HMS-beretning Orkla Brands Orkla Foods Nordic Orkla Brands Nordic Orkla Food Ingredients Orkla Brand International Orkla Materials Elkem Borregaard Orkla Aluminium Solutions Sapa Orkla Associates Orkla Financial Investments ORKLA HMS-RAPPORT

3 LEDER Null skader på mennesker og miljø Nullvisjonen om ingen skader på mennesker og miljø skal stå helt sentralt i alt Orkla gjør. I alle ledd skal det jobbes bevisst og systematisk med å forebygge skader. Orklas nullvisjon er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en forutsetning for effektiv og lønnsom drift. Den grunnleggende forutsetningen for bærekraftig verdiskapning er et arbeidsmiljø som er trygt og godt. Det betyr at driften må være vel organisert, slik at vi kan operere uten fare for liv og helse, og kan benytte vår arbeidskraft på en god og produktiv måte. Orkla har fortsatt mange utfordringer i det skadeforebyggende arbeidet. Enkelte av selskapene er kommet svært langt, mens andre har en lengre vei å gå. Skadeforebyggende arbeid må ha full oppmerksomhet i alle deler av vår virksomhet. Dette er et lederansvar, men samtlige medarbeidere i Orkla har et ansvar for å involvere seg i arbeidet med å forebygge og forhindre skader. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en verdidriver i Orkla, nedfelt i Orklas Mål og verdier. Det betyr at HMS skal være en integrert del av Orklas forretningsvirksomhet. Det daglige arbeidet med HMS skjer først og fremst på lokalt plan, men benchmarking og innføring av best practice er en viktig del av HMS-arbeidet i Orkla. Orkla er blitt stadig bedre til å utveksle erfaringer og å jobbe med HMS på tvers av selskaper og forretningsenheter i konsernet. I Orkla har vi definert HMS i vid forstand. Dette innebærer at klima er en viktig del av miljøarbeidet. Vi har som mål å redusere våre utslipp og minimere energiforbruket. Orkla satser også tungt på solenergi gjennom Elkem Solar og REC. Orkla skal drive en sunn, langsiktig og bærekraftig virksomhet, som kjennetegnes av ansvar for medarbeidere, samfunn og miljø. Vår nullvisjon er universell og gjelder uansett hvor i verden vi har virksomhet. Dag J. Opedal Konsernsjef Orkla ASA ORKLA HMS-RAPPORT

4 HMS-ARBEID I ORKLA HMS-arbeid i Orkla Orkla har et omfattende ansvar for at virksomhetene drives på en forsvarlig måte. Dette er også uttalt i Orklas miljøpolicy: Orkla skal drive en sunn og langsiktig bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for ansatte, samfunn og miljø. Gjennom Orklas Mål og verdier er helse, miljø og sikkerhet (HMS) etablert som en av de viktigste verdidriverne. Vår visjon om null skader beskriver det alle skal strekke seg etter. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleide arbeidere og leverandører er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Orkla har forpliktet seg til å drive virksomheten i tråd med prinsippene i FNs Global Compact, og vil opptre med respekt og ansvar for mennesker, samfunn og miljø på alle områder og i alle deler av verden. Et målrettet HMS-arbeid er nødvendig for å oppnå sikker og effektiv drift, og det arbeides kontinuerlig for å forankre betydningen av HMS i alle deler av organisasjonen. Det er en nær sammenheng mellom godt HMS-arbeid og verdiskapning. De ansatte er vår viktigste ressurs for å oppnå visjonen om null skader. I praksis innebærer dette en rekke innsatsområder for Orkla. Internt arbeider vi kontinuerlig med å skape en bedriftskultur der et forebyggende og effektivt HMS-arbeid er en av grunnpilarene. Føre vâr-prinsippet skal gjennom syre alle våre beslutninger og aktiviteter. Det betyr også at vi informerer om HMS-arbeidet på en åpen måte og har en aktiv dialog om ulike HMS-spørsmål med våre interessenter. HMS-arbeidet drives innenfor de ulike virksomhetsområdene med utgangspunkt i de krav som stilles i det enkelte område og land. I selskapene skal linjeansvaret være klart definert, og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassene. Risikostyring Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av Orklas produksjonsvirksomhet har en høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til medarbeidere, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte. Selskapene i Orkla skal identifisere forhold som kan medføre betydelige konsekvenser for mennesker, miljø og selskapet. Et HMS-risikobilde med de ti viktigste risikofaktorene og tilhørende risikoreduserende tiltak rapporteres som en del av årsrapporteringen. Orkla jobber etter føre vâr-prinsippet. Effektiv og helhetlig risikostyring står sentralt i hele konsernet. God risikokultur sørger for etterlevelse av prosedyrer og regler, og er nødvendig dersom risikostyringen skal være en naturlig del av den daglige drift. Et hensiktsmessig verktøy gjør prosessen gjennomførbar og oversiktlig ved effektivt å støtte dokumentasjon, oppfølging og rapportering av risikoinformasjon. Orkla driver innen bransjer der produksjonen innebærer til dels høy iboende HMS-risiko, som f.eks. i smelteverk. Risikoen skal reduseres så langt det overhodet er mulig, og det er dette vi omtaler som forsiktighetsprinsippet. Likevel hender det at mennesker skades, og også at liv har gått tapt. Det er en like stor tragedie hver gang det skjer. Vi vil gjøre alt vi kan for å unngå dette, og vår nullvisjon er: ingen alvor- ORKLA HMS-RAPPORT

5 HMS-ARBEID I ORKLA HMS i Orkla lig skadet og ingen miljøskader. Styringssystem I Orkla er HMS-ansvaret desentralisert. Det vil si at ledelsen i den enkelte bedrift har ansvaret for å initiere, planlegge og drive HMS-arbeidet som en del av den daglige driften. Hver linjeleder har ansvaret for at virksomheten oppfyller det enkelte lands lover og bestemmelser. Konserndirektør Corporate Functions har det overordnede ansvaret for samordning av HMS-arbeidet i Orkla. Corporate Affairs har ansvar for konsernets HMS-rapport, og skal utarbeide generelle retningslinjer og koordinere arbeidet knyttet til HMS. Human Resources i de enkelte forretningsområdene har ansvaret for å rapportere sykefravær og skader. I Orkla finnes det HMS-/miljøkoordinatorer både på forretningsområdenivå og i selskapene. Forretningsområdenes koordinatorer samordner selskapenes arbeid og har ansvaret for den årlige rapporteringen. HMS-/miljøkoordinatorene i det enkelte selskap har en sentral rolle i planleggingen, gjennomføringen og rapporteringen av utfordringene knyttet til helse, miljø og sikkerhet. På fabrikknivå bistår fagpersonell fabrikkledelsen i det daglige HMS-/miljøarbeidet. Miljøpolicy Orkla skal drive en sunn og langsiktig bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for ansatte, samfunn og miljø. Alle skal føle seg trygge ved kjøp av Orklas varer, så vel når det gjelder produktenes opprinnelse og kvalitet som deres påvirkning på mennesket og miljøet. Vi arbeider derfor målbevisst med å: Økonomisere med forbruket av råvarer, vann og energi samt forhindre at miljøskader oppstår Identifi sere og vurdere den miljøbelastning som vi forårsaker og redusere den gjennom langsiktige og effektive løsninger Skape helsemessig sikre og attraktive arbeidsplasser samt minimalisere ulemper av driften for lokalmiljøet Sikre at miljøaspektene inkluderes i arbeidet med å utvikle nye produkter og i valget av leverandører Informere om vårt miljøarbeid på en åpen og tillitvekkende måte og ha en aktiv dialog om ulike miljøspørsmål med våre interessenter Hver enkelt virksomhet skal sette opp mål og utarbeide aktivitetsplaner, etablere systemer og kontrollrutiner samt drive og rapportere sitt miljøarbeid. Som et minimum skal nasjonal lovgivning og lokale bestemmelser etterleves. Ansatte skal bevisstgjøres om sitt miljøansvar og engasjeres i miljøarbeidet på sin arbeidsplass. Orklas miljøpolicy ble vedtatt av konsernleder gruppen ORKLA HMS-RAPPORT

6 TEMA: SOLAR Sprenger grenser med ny solarteknologi Elkem Solar utmerker seg på flere miljøområder. Solcellesilisium fra Elkems nye fabrikk i Kristiansand produseres med 75 % mindre energi enn dagens sammenlignbare teknologi. Solceller med Elkem Solar Silicon (ESS) vil produsere strøm i år uten utslipp av klimagasser. Hvorfor har ikke solarindustrien tatt av før i de senere årene? For å møte klimautfordringen kreves store mengder fornybar energi. Flere land gir betydelig støtte til etablering av anlegg for produksjon av solenergi. Produksjonen av solcellesilisium har så langt vært energikrevende og lite kostnadseffektiv. Nye teknologier utvikles nå for å redusere energiforbruket og produksjonskostnadene. Økt bevissthet omkring en jordklode i miljøkrise vil trolig føre til at stadig flere land går inn for statlige subsidier til bedrifter og husholdninger som installerer solcellepanel. Kortere tilbakebetalingstid Myten om at solcellene aldri betalte tilbake den energien som ble brukt for å lage dem, er for lengst tilbakevist. Elkems produksjonsprosess innebærer et teknologisk kvantesprang for mer energieffektiv produksjon av superrent silisium til solceller. Elkem Solar setter ny rekord i kort tilbakebetalingstid det tar bare to måneder å betale tilbake energien som Elkem Solar legger i solcellen. En solcelle med Elkem Solar-materiale bruker kun i overkant av ett år på å bli energinøytral. De neste årene står solcellen der og produserer gratis energi, forklarer HMS-sjef Jens Chr. Fjelldal i Elkem Solar. Han fortsetter regnestykket som gjelder installasjon av solceller i Sør-Europa: Solceller med silisium fra konkurrerende teknologi bruker ett år på å tilbakebetale energien som ble lagt i produksjonen av solcellerent silisium, noe som gir opp mot to års total tilbakebetalingstid. ORKLA HMS-RAPPORT

7 TEMA: SOLAR Solarteknologi Fordeler ved Elkem Solar Silicon Lavere energiforbruk i produksjon Lavere CO 2 -utslipp ved produksjon Redusert energi-tilbakebetalingstid for installerte solcellemoduler Lavere produksjonskostnader Potensial for lavere investeringskostnader for fabrikker for produksjon av solcellesilisium Elkem Solar Elkem Solar Silicon produseres i de fem prosesstrinnene silisiumovn, slaggbehandling, syrebehandling, størkning og etterbehandling Den nye fabrikken koster 4 mrd. kroner Fabrikken vil ha en årlig produksjon på tonn Sysselsetter 270 personer Pionerånd Solareventyret startet for 30 år siden ved Elkem Fiskaa i Kristiansand, da Elkem gikk inn i større prosjekter sammen med sentrale aktører innen den gryende solcelleindustrien. Elkem så potensialet i produksjon av strøm fra solen og videreutviklet sin kunnskap innen rensing av silisium til solcellekvalitet. Høsten 2006 gikk Orkla inn med en milliardinvestering for å bygge fabrikk i Kristiansand, som nå er i oppstartsfasen. Produksjonen av Elkem Solar Silicon (ESS) trappes opp i løpet av Fortsetter eventyret ESS har blitt testet som råmateriale såkalt feedstock hos flere av de største solcelleprodusentene i verden. Q-cells, en av Elkem Solars primære kunder, har nå kvalifisert Elkem Solars solcellesilisium for bruk som 100 % materiale i sine solceller. - Solceller laget av Elkem Solar Silicon har samme ytelse som solceller laget av silisium fra den konkurrerende Siemens-prosessen. Vår FoU-avdeling har i tillegg vist at materialet har ytterligere potensial for økning av ytelse i fremtiden, forteller teknologidirektør Ragnar Tronstad i Elkem Solar. Høyt tempo For at de skal holde tritt med konkurrentene, har Elkem Solar høyt tempo også fremover. Forskerne har dessuten identifisert forbedringspotensial i selve produksjonen som vil redusere kostnader i nye fabrikker. Og energieffekten i solcellene? Foreløpig gir ett års produksjon av ESS installert som solceller i Spania 900 GWh strøm, eller nok til å forsyne husstander. Solcellene varer i år, uten utslipp av klimagasser. Det blir spennende å følge med på hvor mange husstander som vil nyte godt av Elkem Solars teknologi i fremtiden. Tekst: Betzy A.K. Thangstad, senior kommunikasjonsrådgiver, Elkem ORKLA HMS-RAPPORT

8 TEMA: SIKKEHETSARBEID Milepæl i Borregaard LignoTechs sikkerhetsarbeid Borregaard LignoTech har nådd en milepæl i sikkerhetsarbeidet. 14. desember 2008 kunne selskapet registrere en H-verdi på null, som betyr ingen skader med fravær i løpet av de siste 12 måneder. De gode resultatene skyldes høye sikkerhetskrav på tvers av organisasjonen. Vi har jobbet systematisk med å endre holdninger og adferd for å nå våre mål, forteller produksjonsdirektør George Marshall i Borregaard LignoTech. Orden og systematikk Arbeidet med sikkerhet i Borregaard LignoTech har vært delt i flere faser, der fokus først og fremst har vært å ha et arbeidsmiljø preget av orden, renhold og systematikk. Til å begynne med arrangerte vi andrepartsrevisjoner, der representanter fra andre deler av LignoTech-systemet vurderte de ulike enhetene og foreslo forbedringstiltak. I tillegg påla vi hver enkelt enhet å benytte anerkjente lokale HMS-konsulenter til å gjennomføre tredjepartsrevisjoner, og opprettholde fokus på orden og systematikk. Styret gjennomfører jevnlige kontrollrunder på anleggene, og hver enhet må utarbeide årlige planer for HMS-tiltak, som følges opp sentralt, forklarer produksjonsdirektøren. ORKLA HMS-RAPPORT

9 TEMA: SIKKEHETSARBEID Borregaard LignoTech Registrere nestenulykker Dernest har det vært viktig å observere og forstå måten folk arbeider på, samt å se på nestenulykker. I 2004 startet vi arbeidet med å sette større fokus på og øke rapporteringen av nestenulykker. Dette innebar å få de ansatte til å forstå nødvendigheten av å rapportere hendelser som kunne resultert i en ulykke. I tillegg ble det gjennomført vernerunder av ledelsen og en sikkerhetskomité bestående av HMS-ledere, HMS-ansvarlige ved de ulike avdelingene i hver fabrikk samt sikkerhetsrepresentanter valgt blant de ansatte. Formålet med vernerundene var å observere og avdekke sikkerhetsmessig uforsvarlige enkelthandlinger eller arbeidsbetingelser, sier Marshall. Hovedpoenget med å intensivere registreringen av nestenulykker, var å kartlegge årsaken til ulykkene. Vi lærte blant annet at arbeidsbetingelsene var så forbedret at de fleste ulykker skyldtes feil adferd. Vi måtte med andre ord fokusere på å endre organisasjonskulturen og de ansattes adferd for å kunne redusere skadefrekvensen, understreker Marshall. Adferdsendring Med denne lærdommen kunne Borregaard LignoTech for alvor starte arbeidet med holdnings- og adferdsendring i jobbsituasjonen. Dette innebar blant annet nye sikkerhetsstandarder og sterkere involvering fra de ansatte i sikkerhetsspørsmål. 96 % av alle ulykker er forårsaket av folks handlinger. Det er nettopp derfor adferdsendringer er så viktig når det gjelder sikkerhetsarbeid, sier Marshall. Engasjement Det største hinderet for suksess er konkurransen fra andre aktiviteter som tar tid. Nå jobber Borregaard LignoTech videre med å opprettholde fokuset på sikkerhet. Vi må hele tiden minne hverandre på hva som er våre mål og hvor viktig det er å nå dem innenfor tidsrammene som er satt. Vi må forsikre oss om at de ansatte forstår konsekvensen av egne handlinger og vet hva de kan gjøre for å unngå farlige situasjoner. Hele prosjektet avhenger av at alle har et personlig eierskap til og engasjement for sikkerhet, avslutter George Marshall. Tekst: Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard og Endre Steinbru, informasjonsleder i Borregaard. Borregaard LignoTech Borregaard LignoTech er den ledende globale leverandøren av ligninbaserte binde- og dispergeringsmidler. Midlene er basert på tømmer, og er et miljøvennlig alternativ til oljebaserte produkter. Borregaard LignoTech har til sammen rundt 450 ansatte, fordelt på 8 produksjonsenheter i Norge, Tsjekkia, Brasil, Spania, USA, Sør-Afrika, Tyskland og Storbritannia. ORKLA HMS-RAPPORT

10 TEMA: ARBEIDSMILJØ God helse fordrer godt psykososialt arbeidsmiljø Et godt psykososialt arbeidsmiljø er viktig for å forebygge sykefravær. Bedriftshelsetjenesten i Orkla Brands Nordic har jobbet bevisst med dette gjennom mange år. Kristian Vetlesen (bilde t.h.), bedriftsoverlege i Orkla Brands Nordic og leder i Norsk arbeidsmedisinsk forening (NAMF), er opptatt av bedring av arbeidsmiljøet, og spesielt det psykososiale arbeidsmiljøet, for å få til en reduksjon av sykefraværet på sikt. Tett oppfølging av sykmeldte er viktig, men ikke nok til å få varig effekt. I likhet med fysisk arbeidsmiljø, har også psykososialt arbeidsmiljø betydning for helsen. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er blitt langt mer bevisste på dette, og er opptatt av å kunne måle det psykososiale arbeidsmiljøet, i tillegg til å ta blodprøver og måle blodtrykk. Kontroll i arbeidssituasjonen Det er utviklet gode modeller og verktøy for å se på sammenhengen mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og helse, og for å måle grader av stress. Karasek & Theorells stressmodell har vært toneangivende. Modellen ser på sammenhengen mellom arbeidskrav, kontroll/læring i arbeidssituasjonen og sosial støtte. Tidligere trodde man at stress bare var knyttet til å ha mye å gjøre. I dag vet vi at graden av stress i større grad henger sammen med hvor stor kontroll og hvor mye læring den enkelte opplever å ha i jobben. Dersom du jobber mye, men samtidig har kontroll over arbeidet og har mulighet til å utvikle deg faglig, så vil du også ha en følelse av mestring. Dette er motiverende og vil moderere stressopplevelsen, sier Vetlesen. Andre viktige faktorer er at du får sosial støtte fra egen leder og kollegaer, opplever at du blir sett og blir rettferdig behandlet av personalansvarlig. Alt dette er allmenngyldige faktorer, som gjelder på tvers av yrkesgrupper og stillingsnivåer, tilføyer han. Systematisk kartlegging BHT i Orkla Brands Nordic har kartlagt psykososialt arbeidsmiljø gjennom mange år ved hjelp av spørreskjemaer i tilknytning til helseundersøkelser av de ansatte. Vetlesen tror også det er blitt større lederoppmerksomhet rundt temaet. Dette er spesielt viktig i et stort konsern som Orkla, hvor det stadig vil være organisasjonsendringer og store prosesser på gang. Slike prosesser må gjennomføres på en ordentlig måte og ikke trekke ut i tid eller skape usikkerhet, som kan bidra til dårlig helse blant de ansatte. Han sier bevisstheten om psykososialt arbeidsmiljø også har gitt utslag i å tenke nytt, for eksempel omkring arbeidssituasjonen for operatører. Før ble det lagt vekt på jobbrotasjon i produksjonen for å få variasjon i arbeidet. Men det viste seg at arbeidsoperasjonene på de ulike linjene ofte var svært like og ga lite avveksling. Nå er det fokus på at operatørene som jobber ved et samlebånd, må mestre egen arbeidsplass og få full opplæring i maskinene de betjener. Det gir kontroll over egen jobbsituasjon og også læring og motivasjon, sier Vetlesen. Sammensatt bilde Bedriftsoverlegen mener generelt det er blitt mye enklere å snakke om psykososialt arbeidsmiljø i dag enn da han startet som bedriftslege på 1980-tallet. Tidligere ble dette oppfattet som at man skulle være snille med hverandre på jobben, eller hvorvidt sjefen din var god eller dårlig. I dag vet vi at det handler om et sammensatt bilde, og at psykososialt arbeidsmiljø betyr mye både for motivasjon, effektivitet, arbeidslyst og helse. Store undersøkelser har vist at høye krav og stort arbeidspress, kombinert med liten grad av kontroll og læring i arbeidet, kan utgjøre en betydelig helserisiko, og blant annet gi økt fare for hjertesykdom; faktisk på nivå med faren ved høyt kolesterol, sier han. Tekst: Kari Westersund, kommunikasjonsrådgiver, Orkla Brands ORKLA HMS-RAPPORT

11 ENERGI OG KLIMA Energi og klima En konsekvens av Orklas industrivirksomhet er bruk av betydelige mengder energi som en nødvendig innsatsfaktor i produksjonsprosessene. Det totale energiforbruket i 2008 var 11,1 TWh. Dette er 27 % lavere enn i 2007, og er påvirket av Orkla og Alcoas avtale om bytte av eiendeler i to felles eide selskaper, Sapa Profiler og Elkem Aluminium. Elkem Aluminium defineres som ikke-videreført virksomhet og inngår ikke i regnskapet. Elektrisitet utgjorde i 2008 ca. 65 % av det totale energiforbruket. I 2008 hadde Elkem og Borregaard en egenproduksjon av elektrisitet fra vannkraft på 3,75 TWh. Energieffektivisering Alle Orklas virksomheter har kontinuerlige spare- og investeringsprosjekter for å redusere energiforbruket og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Energiledelse inngår som en integrert del av HMS-arbeidet. Det er lagt fokus på å redusere oljeforbruket, enten gjennom effektiviseringstiltak eller overgang til andre kilder for varmeproduksjon. Ulike enøktiltak og -investeringer har de siste årene bidratt til en fortløpende reduksjon i energiforbruket. Mange av Orklas produksjonsanlegg har startet og gjennomført prosjekter, både for bedre intern utnyttelse av energi og for mulig utnyttelse i nærmiljøet i form av fjernvarme. Noen eksempler: Hafslund har startet byggingen av et nytt avfallsforbrenningsanlegg på Borregaards fabrikkområde i Sarpsborg. Anlegget forventes å produsere 200 GWh damp for leveranse til Borregaard i Dette gir også en reduksjon i klimagassutslipp på ca tonn. Elkem og Orkdal Fjernvarme har inngått en avtale om leveranse av spillvarme fra Elkems smelteverk på Thamshavn. Det er med dagens løsning teknisk mulig å levere inntil 12 GWh/ år med varme fra starten av, men dette er forventet å øke med inntil 30 GWh/ år på sikt. Elkem har investert stort i fornybare energikilder i Norge. Ved Elkem Saudefaldene ble en omfattende opprusting ferdigstilt og klar for oppstart høsten Utbygging av Saudavassdraget for 1,9 mrd. kroner gir en økt produksjon på 600 GWh. Dette tilsvarer energiforbruket til husstander. Arbeidet med energieffektivisering er kanskje ett av de viktigste tiltakene som på kort sikt kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp, men vi ser også at ut- ORKLA HMS-RAPPORT

12 ENERGI OG KLIMA Energi og klima vikling av alternative energikilder er et avgjørende bidrag i klimaarbeidet. Orkla har de siste årene satset tungt på solenergi, med utgangspunkt i konsernets kompetanse innenfor silisium og omfattende forskningsinnsats innen metallurgi. Også andre av selskapets produkter, som aluminium, lignin og Microsilica, kan lede til lavere energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp. Klimapåvirkning Orkla analyserer sin klimapåvirkning og har planer for klimatiltak. Kompetanse og kunnskap benyttes til å forbedre og utvikle prosesser, produksjon og produkter slik at belastningen på miljøet reduseres og begrenses. Også i 2008 er det brukt betydelige ressurser for å få økt kunnskap om klimautfordringene og hvordan disse påvirker Orkla. Nødvendige tiltak og muligheter er vurdert. Orkla mener det er avgjørende å utvikle realistiske målsettinger og strategier for klimaarbeidet. Dette er en tidkrevende og omfattende prosess. Orkla har derfor startet arbeidet med en bred tilnærming, og det er inngått samarbeid med flere eksterne forsknings- og fagmiljøer ORKLA HMS-RAPPORT

13 ENERGI OG KLIMA Energi og klima for å få mer kunnskap. Formålet er å analysere og dokumentere klimabelastningen gjennom hele verdikjeden (såkalte livsløpsanalyser) med hensikt å utarbeide konkrete mål og planer for reduksjon av klimagassutslipp. I Orkla Brands er det for eksempel gjennomført et forprosjekt for å kartlegge klimapåvirkningene i verdikjeden, fra dyrking og fremstilling av de biologiske råvarene til produksjon av emballasje som benyttes i næringsmiddelproduksjonen. Prosjektet skal danne grunnlag for hvordan man videre kan prioritere eller påvirke tiltak for å redusere klimagassutslipp. Klimaregnskap Det eksisterer ikke klare prinsipper eller retningslinjer for hvordan et totalt klimaregnskap skal utarbeides, men Orkla har valgt å lage et klimaregnskap basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen). Klimagassutslippene fra Orklas egne virksomheter var på 2,25 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2008, og er 18 % lavere enn utslippet i Dette er hovedsakelig påvirket av Orkla og Alcoas avtale om bytte av eiendeler. Utslipp av klimagasser fra Orklas produksjon er primært en konsekvens av Elkems produksjon. Gjennom kontinuerlig fokus på prosess- og driftsforbedringer, nærmer utslippet av CO2 og andre klimagasser seg et teoretisk minimumsnivå. Utslippene fra Sapa, Borregaards fabrikker og fra Orklas øvrige virksomheter er hovedsakelig knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da 3,28 millioner tonn. Innkjøpt energi står for om lag 26 % av utslippet. Om Orklas klimaregnskap Orkla rapporterer sine utslipp innenfor rammene av scope 1 og 2 i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiativ (GHGprotokollen). Det er utarbeidet separate klimaregnskap for Orkla ASA, forretningsområdene og ulike forretningsenheter. Klimaregnskapene er satt opp ved hjelp av historiske data fra 2004 og oppdatering av disse med utslippstall for elektrisitetsforbruk og fjernvarme, og presentert som CO2-ekvivalenter. Det er beregnet landsspesifi kke utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme for samtlige 29 land der Orkla har virksomheter. For å beregne disse faktorene er det innhentet informasjon om landenes spesifi kke produksjonsmiks for kraftproduksjon. Kildene som er benyttet til dette arbeidet er IEA (International Energy Agency - Det internasjonale energibyrået) Energy Statistics, Nordel (sammenslutning av de nordiske system-operatørene Statnett, Svenska Kraftnät Fingrid og Energinet.dk), DEFRA (Department of Environment, Food and Rural Affairs; det britiske miljøverndepartementet). Faktorene er beregnet på basis av faktisk produksjonsmiks hvor import og eksport er hensyntatt. Metodikk Klimaregnskapet til Orkla ASA er basert på det samlede energiforbruket knyttet til drift av konsernets virksomheter. Det viser en oversikt over CO 2 -utslipp målt i CO 2 -ekvivalenter. Regnskapet er basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den viktigste standarden for måling av drivhusgasser i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHGprotokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scopes, eller kategorier av utslipp, og skiller mellom direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO 2, CH 4 (metan), N 2 O (lystgass), SF 6, HFK og PFK, og er omgjort til CO 2 -ekvivalenter. ORKLA HMS-RAPPORT

14 STYRETS HMS-BERETNING Styrets HMS-beretning Gjennom Orklas Mål og verdier er helse, miljø og sikkerhet (HMS) blitt etablert som en viktig verdidriver. Et målrettet HMS-arbeid er nødvendig for å oppnå sikker og effektiv drift, og det arbeides kontinuerlig for å forankre betydningen av HMS i alle deler av organisasjonen. Alle ansatte i Orkla skal strekke seg etter visjonen om null skader i virksomhetene. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleid arbeidskraft og leverandører er en grunn leggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Orkla har forpliktet seg til å drive virksomheten i tråd med prinsippene i FNs Global Compact. Orklakonsernet skal opptre med respekt og ansvar for mennesker, samfunn og miljø på alle områder og i alle deler av verden. Orkla har virksomheter innen svært ulike bransjer, med ulike produksjonsmetoder og i ulike kulturer. Dette innebærer forskjellige utfordringer og HMS-risikoforhold, men også muligheter. Arbeidet med HMS skjer først og fremst på lokalt plan i de enkelte virksomhetene, men benchmarking og læring på tvers av organisasjonen er viktig. Derfor ble det i 2008 etablert en sentral funksjon som skal bidra til nettverksbygging og fokus i konsernet. Orkla ønsker å utvikle en sterk HMSkultur gjennom riktig atferd og holdninger. Dette krever økt fokus og engasjement, samt god planlegging, og en vilje til å lære og forbedre seg. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Selskapene i Orkla skal identifisere forhold som kan medføre betydelige konsekvenser for mennesker, miljø og konsernet, og etablere fokus på kontinuerlige forbedringer. Et HMS-risikobilde og de ti viktigste risikofak torene med tilhørende risikoreduser ende tiltak rapporteres årlig for alle enheter. Til tross for stort fokus på å forhindre arbeidsulykker var det dessverre alvorlige hendelser i Orkla i Den mest alvorlige var en bilulykke i Latvia der en salgsrepresentant omkom under tjeneste kjøring. Skadefrekvensen (H1-verdien) i 2008 ble 6,2 personskader med fravær pr. million arbeidstimer, sammenlignet med 7,2 i Dette er fortsatt ikke et tilfredsstillende resultat, men viser viktigheten av økt fokus samt at enda større vekt på atferd er nødvendig for at Orkla skal lykkes i å nå visjonen om null skader. Sykefraværet i Orklakonsernet var 3,4 % i 2008, mens tilsvarende tall for 2007 var 4,2 %. Reglene for registrering av sykefravær og oppfølging varierer fra land til land. I Norge følges prinsippene om inkluderende arbeidsliv (IA) med aktiv fraværsoppfølging og samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Tilsvarende prinsipper skal også benyttes i resten av virksomheten i andre deler av verden. Sykefraværet for virksomhetene i Norge var 5,7 %, som er en forbedring fra 6,5 % i Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser for å avdekke forbedrings potensial i arbeidsmiljøet. I juni 2008 ble det rapportert om et nytt legionellautbrudd i Sarpsborgområdet hvorav fem personer ble smittet og to av disse døde. Det ble oppdaget spor av legionellabakterier ved Borregaards anlegg. Ut fra et førevâr-prinsipp ble det innført tiltak som stengning av aktuelle anlegg, samtidig som det ble utført studier og en omfattende risikokartlegging for å avklare situasjonen. Det er utover dette ikke meldt om alvorlige utslipp og forurensing fra Orklas fabrikker i Orkla erkjenner virksomhetenes innvirkning på miljøet og arbeider med å begrense miljøkonsekvensene. Alle miljøkrav fra myndigheter og lokalsamfunn skal følges. Konsernets vesentlige miljøaspekter omfatter energi- ORKLA HMS-RAPPORT

15 STYRETS HMS-BERETNING Styrets HMS-beretning og ressursbruk, avfallshåndtering, lokal forurensning, klimagassutslipp, samt forhold knyttet til transportmedier. For Orkla er det viktig å ta ansvar for å begrense miljøkonsekvensene i hele verdikjeden. Det gjennomføres derfor livsløpsvurderinger for å kartlegge hvilken innvirkning ulike produkter og produksjon har på miljø og klima. Klimagassutslippene fra Orklas virksomhet var på 2,25 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 18 % lavere enn utslippet i Dette tallet er på - virket av at Elkem Aluminium etter bytte avtalen med Alcoa ikke lenger inngår som videreført virksomhet i regn skap et. Utslipp av klimagasser fra Orklas virksomhet er primært en konsekvens av Elkems produksjon. Gjennom kontinuerlig fokus på prosess- og drifts forbedringer nærmer utslippet av CO2 og andre klimagasser seg et minimumsnivå. Utslippene fra Sapa og Borregaards fabrikker samt fra Orklas øvrige virksomheter er hoved sakelig knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. Kompetanse og kunnskap benyttes til å forbedre og utvikle prosesser, produksjon og produkter slik at belastningen på miljøet reduseres eller begrenses. Også i 2008 er det brukt betydelige ressurser for å få økt forståelse for klima utfordringene og hvordan dette påvirker Orkla gjennom nødvendige tiltak og muligheter. Gjennom engasjement i solenergiselskapene Elkem Solar og REC bidrar Orkla til utvikling av alternative energikilder med minimal klimapåvirkning. Også andre av selskapets produkter, som aluminium, lignin og Microsilica, kan lede til lavere energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp. Orkla er avhengig av energi og det totale forbruket var i 2008 på 11,1 TWh, hvor cirka 5,8 TWh av forbruket var elektrisi tet. Ved Orklas egne vannkraftverk var produksjonen 3,8 TWh. Alle Orklas virksomheter arbeider kontinuerlig med spare- og investeringsprosjekter for å redusere energiforbruket, og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Orkla har som målsetning å effektivisere transporten og anvende emballasjematerialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Orklaselskapene er medlemmer i nordiske organisasjoner for innsamling og gjenvinning av emballasje. Orklas produkter baseres på sikre råvarer og er produsert med aksepterte metoder. Orkla stiller krav til sine leverandører når det gjelder produktsikkerhet, miljøpåvirkning og etiske betingelser ved produksjonen. I 2008 ble det satt ytterligere fokus på oppfølging av konsernets leverandører, samtidig som det ble utviklet et matsikkerhetssystem for godkjennelse og revisjon av leverandører. Flere av virksomhetene har i 2008 arbeidet med å tilpasse seg kravene i EUs kjemikalieregelverk REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals) gjennom å sikre at nødvendige kjemikalier er preregistrert i det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). ORKLA HMS-RAPPORT

16 2008 FORRETNINGSOMRÅDET I 2008 ble de tidligere forretningsområdene Orkla Foods og Orkla Brands samordnet ledelsesmessig. Det nye forretningsområdet, Orkla Brands, er delt inn i de fire følgende forretnings enhetene: Orkla Foods Nordic, Orkla Brands Nordic, Orkla Brands International og Orkla Food Ingredients. ORKLA BRANDS OPTIMALE EMBALLASJELØSNINGER Flere selskaper i Orkla Brands har gjennom mange år jobbet med å finne optimale emballasjeløsninger som skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, men med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Flere fabrikker har gjennomført en rekke enøktiltak og ser videre muligheter for å redusere eller endre energiforbruket til mer miljøvennlige løsninger. ORKLA HMS-RAPPORT

17 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic I 2008 er det gjennomført en rekke enøktiltak ved Orkla Foods Nordics fabrikker. Ved å redusere energiforbruket og gå over til renere energikilder reduseres også utslippene av CO 2 og SO 2. Et annet viktig fokusområdet i Orkla Foods Nordic er å videreutvikle HMSkulturen og innføre et felles system for HMS-revisjoner. RESULTATER OG AKTIVITETER 2008 Helse og sikkerhet H1-verdien for Orkla Foods Nordic sank fra 15 i 2007 til 13 i Dette resultatet er imidlertid for høyt, og det skal arbeides aktivt videre med å forhindre skader. Det er store variasjoner mellom selskapene i Orkla Foods Nordic. Beauvais og Bakers har høyere verdier enn gjennomsnittet, mens Abba Seafood, Orkla Foods Fenno-Baltic, Procordia Food og Stabburet har lavere verdier. Til tross for fokus på å forhindre arbeidsulykker omkom dessverre en av Latfood s salgsrepresentanter i en bilulykke i Latvia. Det totale sykefraværet var på 5,3 %. Dette er en nedgang fra 2007, da sykefraværet var på 6,1 %. En rekke forbedringsprogram pågår i de ulike virksomhetene. Det er blant annet satt fokus på rapportering og oppfølging av nestenulykker og farlige forhold. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Foods Nordic var 475 GWh i 2008, sammenlignet med 502 GWh i Reduksjonen skyldes hovedsakelig noe lavere totalproduksjon og endret produktportefølje. Energiforbruket pr. produsert mengde ble redusert fra 1,00 MWh pr. tonn i 2007 til 0,97 MWh pr. tonn i Det jobbes systematisk med energireduksjon i Orkla Foods Nordic, og arbeidet drives gjennom kontinuerlige forbedringer i virksomhetene. Eksempler på enøktiltak ved Orkla Foods Nordics fabrikker i 2008: Stabburets fabrikk på Stranda, Norge, har redusert energiforbruket med ca. 3,3 GWh pr. år siden De største reduksjonene kommer fra optimalisering av ventilasjonssystemene, luftkomprimeringssystemer og kjølesystemer. Selskapene som inngår i Orkla Foods Nordic er Stabburet og Bakers (Norge), Procordia Food og Abba Seafood (Sverige), Beauvais (Danmark), Panda og Felix Abba (Finland), Põltsamaa Felix (Estland), Spilva (Latvia), samt Suslavicius-Felix (Litauen). ORKLA HMS-RAPPORT

18 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic Procordia Food i Sverige har spart ca. 1 GWh elektrisitet og varme i Ved Abba Seafood s fabrikk i Kungshamn, Sverige, er det installert lavenergi-belysning med bevegelsessensorer i råvarelageret. Ved Abba Seafood s lager i Uddevalla, Sverige, er oljeforbruket redusert gjennom et varmegjenvinningssystem i kuldemaskinene. Utslipp De fleste fabrikker i Orkla Foods Nordic har konsesjoner fra myndighetene for utslipp, avfall og støy. Orkla Foods Nordics CO2-utslipp fra egen produksjon skyldes forbrenning av olje, naturgass og propan. I 2008 ble utslippet redusert med tonn i forhold til 2008, og er et resultat av ulike enøktiltak samt lavere produksjon. I Orklas klimaregnskap for 2008 er også utslipp fra innkjøpt energi inkludert, og det totale CO2-utslippet er da tonn. Innkjøpt energi står for 30 % av utslippet. Utslippet av SO2 ble redusert i 2008; fra ca. 37 tonn SO2 i 2007 til ca. 25 tonn SO2 i Reduksjonen kommer først og fremst av at Procordia Food i Kumla, Sverige, har byttet til lavsvovelholdig brensel i sin produksjon. Avfall Arbeidet med å redusere og sortere avfallet ble intensivert i 2008, og de fleste fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere dette arbeidet. Total mengde avfall i Orkla Foods Nordic var på tonn i Mesteparten av avfallet ble utnyttet videre til produksjon av bioenergi ( tonn) og til produksjon av fôr ( tonn) tonn ble anvendt som gjødsel, og tonn var sortert forpakningsmateriale som gikk til gjenvinning tonn ble lagt i deponi. I mengden avfall anvendt til produksjon av fôr, er inkludert ca tonn brød, som Bakers, Norge, har samlet inn fra detaljistene og levert til fôrprodusenter. Den totale avfallsmengden var 136 kg pr. tonn ferdigvare i 2008, og dette har vært nokså konstant de siste årene. Vannforbruk Vannforbruket i Orkla Foods Nordic var på m 3 i 2008, og er en reduksjon på m 3 fra Det gjennomsnittlige forbruket av vann pr. produsert tonn ferdigvare var i 2008 på 5,9 m 3, sammenlignet med 6,5 m 3 i ORKLA HMS-RAPPORT

19 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic Det er gjort et grundig arbeid med å redusere vannforbruket ved flere fabrikker, og de fleste selskaper har redusert vannforbruket sammenlignet med Et eksempel er Suslavicius-Felix i Litauen, som reduserte sitt totale vannforbruk fra m 3 i 2007 til m 3 i 2008 ved installasjon av et automatisk vaskesystem samt gjenbruk av vaskevann. Dette tilsvarer en reduksjon fra 1,1 m 3 til 1,0 m 3 pr. tonn ferdigvare. Emballasje I gjennomsnitt benyttes 146 kg emballasjemateriale pr. tonn ferdigvare, men variasjonene mellom ulike produkttyper er store. Glass utgjør den største mengden i vekt (52 %), etterfulgt av papir (24 %), plast (17 %) og metall (8 %). Orkla Foods Nordics selskaper fortsatte i 2008 arbeidet med å velge optimale emballasjeløsninger for så vel eksisterende som nye produkter. Nærmiljøet Beauvais fabrikk i Svinninge i Danmark har problemer med støy. En tiltaksplan for å redusere støynivået er under utarbeidelse i samarbeid med myndighetene. To av Procordia Food s fabrikker i Sverige har også hatt fokus på støy og redusert støyutslippet om natten. Annet Procordia Food, Beauvais og Abba Seafood markedsfører og selger økologiske produkter, blant annet ketchup, marmelade, pasta, sild og kaviar. renere energikilder for derigjennom å redusere utslippet av CO2 og SO2. Dette arbeidet videreføres i Andre eksempler på enøktiltak: Energiprogrammet som er startet på Råbekken, Rygge, Gimsøy og Brumunddal, vil først og fremst etablere energiledelse med et tilhørende energioppfølgingssystem på ukesbasis. Økt bevisstgjøring forventes å gi en reduksjon i energiforbruket på 5 10 %. Det skal gjennomføres tiltak i Stabburet knyttet til energieffektivisering og valg av energibærere. Et eksempel er optimalisering av driftstider for ventilasjon på Gimsøy, som vil gi en reduksjon på 300 MWh i året. Procordia Food planlegger optimalisering av dampkjelen i Eslöv, som kan gi en energigevinst på 1500 MWh i året. Procordia Food i Eslöv vil installere en varmepumpe for kjøling av ammoniakk, og overskuddsvarmen vil gi en energigevinst tilsvarende 700 MWh i året. Suslavicius-Felix vil bytte ut de gamle elektriske motorene (5,2 kw) med nye elektriske motorer (3 kw) på hovedproduksjonslinjen. Utslipp og avfall Mengden utslipp til vann er sterkt koblet til utbyttet i produksjonsprosessene. Derfor er det både av økonomiske og miljømessige grunner viktig å arbeide for en forbedret prosesstyring med lavest mulig råvareforbruk. Avfallsmengden fra produksjonen skal reduseres ytterligere i årene som kommer. Flere fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere arbeidet med å sortere ulike typer avfall. Arbeidet med å redusere og sortere avfallet samt redusere utslipp videreføres i Noen eksempler på planlagte tiltak i 2009: På Stabburets fabrikk i Ualand, Norge, vil det bli installert utstyr for å ph-justere avløpsvann. Prosessen optimeres i samarbeid med de lokale myndighetene. På Stabburets fabrikk i Fredrikstad, Norge, vurderes nytt utstyr for opptining av råvarer, og dette vil sannsynligvis redusere behovet for å rense vann. På Felix Abbas fabrikk i Turku, Finland, skal det innføres tiltak for å redusere mengden faste partikler i avløpsvann. TILTAK OG PLANER Helse og sikkerhet H1-verdien må ned. Det skal jobbes med å videreutvikle HMS-kulturen for å unngå skader og redusere sykefraværet. Et felles system for HMS-revisjoner vil bli innført. Energi På mange fabrikker i Orkla Foods Nordic er det igangsatt et arbeid for å redusere energiforbruket og gå over til ORKLA HMS-RAPPORT

20 ORKLA BRANDS Orkla Foods Nordic Abba Seafood, Sverige, testet i 2008 ut å sende en del av sitt slam til behandling hos kommunen. Dette har vist seg å fungere fint og fortsetter i Procordia Food vil introdusere tidligere sortering for å øke mengden avfall til gjenvinning. Råvarer (inkl. vann), kjemikalier og emballasje Det er innsatsvarene som har den største negative innvirkningen på miljøet hvis hele verdikjeden ses under ett. Flere fabrikker arbeider konkret med å øke utbyttet og redusere mengden svinn i produksjonen, og dermed redusere mengden organisk avfall og mengden organisk materiale til avløp. For å redusere bruken av emballasje arbeides det aktivt med å velge optimale emballasjeløsninger, så vel for eksisterende som for nye produkter. Målsettingen er at emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet, med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Det er en utfordring å redusere emballasjemengden pr. mengde produkt, da det av markedsmessige årsaker blir stadig vanligere med mindre mengde produkt pr. forpakning. Transport Orkla Foods Nordics selskaper arbeider med å redusere den negative påvirkningen fra transport, blant annet gjennom transporteffektivisering. Et viktig bidrag er optimalisering av emballasjen, slik at pallene og kjøretøyene utnyttes så effektivt som mulig. Noen selskaper krever at transportører av ferdigprodukter skal ha miljøsertifisering. Nærmiljøet Enkelte fabrikker har en utfordring i å overholde de støynivåer som er fastsatt av myndighetene. Grenseverdiene er lavere for kveld og natt, og utfordringen er blitt større i takt med at produksjonen på kvelds- og nattetid har økt. Støynivået ved Beauvais fabrikk i Svinninge er for høyt, og i 2009 vil fabrikken utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med myndighetene for å redusere støynivået. Annet I forbindelse med byggingen av en ny pastafabrikk i Skovlund, Danmark, har Beauvais fått hjelp av en energikonsulent til å utarbeide en mest mulig miljøgunstig løsning. For eksempel vil varme bli regenerert og CO2-kuldemiddel benyttet i stedet for CFC-kuldemiddel. ORKLA HMS-RAPPORT

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

ORKLA MATERIALS. Driftsinntekter (mill. kr): 11.317 EBITA 1 (mill. kr): 436 Antall årsverk: 3.720

ORKLA MATERIALS. Driftsinntekter (mill. kr): 11.317 EBITA 1 (mill. kr): 436 Antall årsverk: 3.720 hms rapport 20 orklakonsernet Orkla har virksomhet innen merkevarer, aluminiumsløsninger, fornybar energi, materialer og finansielle investeringer. Konsernets omsetning er på ca 66 milliarder kr og antall

Detaljer

innhold Orkla s miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 4 Resultater og aktiviteter 2007 6

innhold Orkla s miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 4 Resultater og aktiviteter 2007 6 Miljørapport 2007 2 innhold Orkla s miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 4 Resultater og aktiviteter 2007 6 Orkla Brands 9 Orkla Foods Nordic 10 Orkla Brands

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

God HMS-kultur gir effektiv drift

God HMS-kultur gir effektiv drift HMS-Rapport 20 Innhold Leder 3 Temaartikkel Orkla Brands 4 Temaartikkel Sapa 5 Temaartikkel Borregaard 7 Orkla 8 Orkla Brands 12 Orkal Foods Nordic 16 Orkla Brands Nordic 19 Orkla Brands International

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

ORKLA MILJØRAPPORT 2006

ORKLA MILJØRAPPORT 2006 1 ORKLA MILJØRAPPORT 20 Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 20. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla.no/miljo/20 INNHOLD Orklas miljøpolicy 3

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

ORKLA MILJØ. www.orkla.no/miljo

ORKLA MILJØ. www.orkla.no/miljo ORKLA MILJØ www.orkla.no/miljo DETTE ER ORKLA Orkla er ett av Norges største børsnoterte selskap med virksomhet innen kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer. > Orkla er den ledende

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2004. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla.

Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2004. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla. MILJØRAPPORT 04 Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2004. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla.no/miljo INNHOLD Orkla-konsernet i 2004 3 Mål for

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Generelt Vibe har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring. Dette betyr

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Spesialister innen vann- og energiforvaltning skaper løsninger på nasjonalt-, kommunalt- og bedriftsnivå Din energieffektivitet

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljøansvar. i storbedrift

Miljøansvar. i storbedrift Miljøansvar i storbedrift Miljøprosjektet i BD Mål Brødrene Dahl skal være en foregangsbedrift på miljø i Norge Vi skal ha miljøvennlige anlegg og produkter, samt aktivt fremme miljøvennlige løsninger

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Branded Consumer Goods

Branded Consumer Goods 97 Orkla årsrapport branded consumer goods Branded Consumer Goods Orkla Branded Consumer Goods er et av Nordens ledende merkevareselskaper med sterke posisjoner i hjemmemarkedene Norge, Sverige, Danmark,

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 05 MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 20 Tillit gjennom trygge produkter I Orkla har vi en kompromissløs holdning til mattrygghet. Vi stiller samme krav til produktkvalitet og produktsikkerhet, uavhengig

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

NegaWatt 2012. Gevinster av energieffektivisering i industrien. Hvorfor har vi i Toro valgt å investere i et energioppfølgingssystem?

NegaWatt 2012. Gevinster av energieffektivisering i industrien. Hvorfor har vi i Toro valgt å investere i et energioppfølgingssystem? Hvorfor har vi i Toro valgt å investere i et energioppfølgingssystem? Ståle Faugstad. Prosjektingeniør Automasjon og Elektro Rieber & Søn ASA Norge, Toro, Teknisk avdeling Rieber & Søn ASA, Hvem er vi?

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

HMS-arbeid i et internasjonalt konsern. Bjørn Garlimo HMS-sjef System & Informasjon Corus Packaging Plus Norway AS 07.02.2007

HMS-arbeid i et internasjonalt konsern. Bjørn Garlimo HMS-sjef System & Informasjon Corus Packaging Plus Norway AS 07.02.2007 HMS-arbeid i et internasjonalt konsern Bjørn Garlimo HMS-sjef System & Informasjon Corus Packaging Plus Norway AS 07.02.2007 Hva er CPP Norway AS: Produsent av høyforedlet emballasjestål Veldig unorsk:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer