ÅRSPLAN SOMMERFUGLEN 2014/2015 SANDER BARNEHAGE. Ett godt sted å være, leke og lære

Transkript

1 ÅRSPLAN SOMMERFUGLEN 2014/2015 SANDER BARNEHAGE Ett godt sted å være, leke og lære 1

2 FORORD Hei og velkommen til ett nytt barnehageår i Sander barnehage, avdeling Sommerfugl. Dette barnehageåret vil by på mye spennende. Noe vil bli nytt for i år, mens andre ting er som før. Det er i år noen nye barn og en del som har vært her i flere år, eller hatt barn på en annen avdeling. I denne årsplanen vil du finne en del praktisk informasjon som du kan dra nytte av som Sommerfuglforelder, samt litt informasjon om hva dette barnehageåret kommer til å inneholde. Temaet for i år vil bli Språk og sosial kompetanse. Vi vil jobbe ekstra med språk, noe som også er Sør-Odal kommunes store satsning for i år. Vi vil også jobbe mye med sosial kompetanse og det å knytte gode, trygge vennskapsbånd. Dette er ting vi på avdeling Sommerfugl ser på som viktige satsningsområder som barna har meget stor nytte av i årene som kommer, og at vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre som ønsker mere fokus på dette. Vi kommer til å bruke verktøyet steg for Steg., når vi jobber med dette temaet. Vi kommer også til å bli kjent med Alf Prøysen og noen av hans verk. I år kommer det ikke til å bli gitt ut noen periodeplaner, dere skal kun forholde dere til ukeplanen som er lagt med i denne årsplanen. Vi skal jobbe ut fra de temaene som er lagt med. Disse temaene har vi valgt og ikke tidfeste. Årsaken til dette er at vi ønsker å ta hensyn til barnas medbestemmelse og se hva dem syntes er interessant og ønske å jobbe lengre med eller i kortere perioder. Dere vil få utsendt ett månedsbrev med evaluering av det vi har gjort, og når vi forventer å gå inn i nytt tema. Det kommer også til å stå litt hva vi skal gjøre i det nye temaet. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Ukeplan... 4 Oversikt, praktisk informasjon... 5 Progresjons plan... 6 Planer Lek Voksenrollen Sosial Kompetanse Språk og læringsmiljø Aldersinndelte grupper Pedagogisk dokumentajon Dokumentasjonstavle, facebook Dagsrapport, Temavegg, Barnemøte Samlinggstund, Bursdag, Fadderbarn Medvirkning Barnesamtaler Evaluering, Syke barn i barnehagen

4 Barnehagen åpner Samles på grønn avdeling Barnehagen åpner Samles på grønn avdeling Barnehagen åpner Samles på grønn avdeling 4 Barnehagen åpner Samles på grønn avdeling Barnehagen åpner Samles på grønn avdeling

5 SOMMERFUGLEN 2014/15 Timian Salem Åsen 2009 Jonatan Kalbakk 2009 Thelma Sofie Holen 2009 Arya Amiri 2009 Emma M Nordseth 2009 Peter Johannes Køssler 2009 Leikny Kruzycki 2009 Jesper Søgnen Jahr 2010 Simen Sveen 2010 Minda Louise Sander 2010 Johanna B. Moss 2010 Tuva Granli Sander 2010 Leo Sæther 2011 Joakim Lund 2011 Jens Halvorsrud 2011 Ingrid S. Myrvang 2011 Emilie Rudshaug 2011 Even Nygaard 2011 Ped.leder: Gunn Pronk 100% Ped.leder Linda Hagen 50% Fagarbeider: Kristin Larsen 100% Assistent: Grethe Aanerud 50% Telefon: PRAKTISK INFORMASJON Alle barna får hver sin garderobeplass. Sjekk at det er nok og hensiktsmessig skiftetøy. Klær og utstyr MÅ navnes Gi beskjed til personalet når dere leverer og henter barnet i barnehagen. Vi i barnehagen gir kun livsviktige medisiner. Eks astma Da må det fylles ut ett eget skjema som fås av personalet. Gi beskjed om endring av telefonnummer og mailadresse. 5

6 PROGRESJON DE 7 FAGOMRÅDENE FAGOMRÅDENE 1-2 ÅRINGENE 3-4 ÅRINGENE 5-6 ÅRINGENE Barnehagen skal bl.a. bidra til at barna Barnehagen skal bl.a. bidra til at barna Barnehagen skal bl.a. bidra til at barna Kommunikasjon, språk og tekst Lytter, observerer og gir respons i samhandling med andre barn og voksne. Utvikle begrepsforståelsen Bli kjent med bøker, sanger, bilder m.m I større grad bruke språket aktivt for å utrykke seg i samhandling med andre. Bl.a i konflikter. Blir fortrolige med tallsymboler og bokstaver Få et positivt forhold til bøker, høytlesning, bilder og tekst. Videreutvikle begrepsforståelse og ordforråd. Bruker språket i samhandling og lek med andre barn og voksne. Melde behov, sette ord på følelser og hendelser. Utvikle forståelse for mengde (tall), bokstaver og lyder. Bli kjent med preposisjoner Kropp, bevegelse og helse Får positive mestringsopplevelser ved måltidet og begynnende renslighetstrening. Får utfordringer til å videreutvikle grov- og finmotoriske ferdigheter gjennom lek ute og inne, Bruke ulike læreverk og IKT Videreutvikler kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk og smidighet. Utvikler forståelse og 6

7 Kunst, kultur og kreativitet Får positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Får varierte utfordringer gjennom både utelek og motorisk lek inne. Har tilgang til materiale som bøker, musikk, maling, leire m.m. formingsaktiviteter og hverdagssituasjoner. Opplever gleden over motorisk Barna har tilgang til og materiale som bøker, musikk, maling, leire m.m. kunnskap om kroppen og at vi mennesker er forskjellige. Få kunnskap om hvordan vi tar vare på miljøet. Barna har synlig tilgang til variert materiale som de selv kan velge og finne fram. Natur, miljø og teknikk Fremme lyst og motivasjon til å tørre og utforske forskjellige materialer både inne og ute i naturen. Stimulere til kreativ aktivitet gjennom bruk av sansene og gjennom et ryddig og tilrettelagt læringsmiljø tilpasset aldersgruppa Oppleve naturen gjennom utelek og småturer i nærmiljøet Oppleve glede og undring over naturen At barna får motivasjon og muligheter til å uttrykke seg gjennom musikk og kreative aktiviteter. Stimulere til kreativ aktivitet gjennom bruk av sansene og gjennom et ryddig og tilrettelagt læringsmiljø tilpasset aldersgruppa Oppleve glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende kunnskap om natur, miljøvern og samspillet i naturen. Få kjennskap til småkryp og dyr som bor i skog og mark Sørge for at barna får møter med kultur.. Stimulere initiativet til kreativ aktivitet gjennom et ryddig og tilrettelagt læringsmiljø tilpasset alder og behov Oppleve glede ved å være ute i naturen, undre seg og få kunnskap om hvordan ting henger sammen. Få en begynnende forståelse av miljøvern og samspillet i 7

8 Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Utvikle interesse for hverandre og hvordan vi skal være mot hverandre Blir oppfordret til å gjøre positive handlinger, og få anerkjennelse for det. Opplever glede og forventning ved høytider og på merkedager Opplever å tilhøre et fellesskap og utvikle begynnende vennskap. gjennom undring og iakttagelse. Utvikle toleranse og respekt for hverandre Gi rom for undring, tenkning og møte barnas spørsmål med alvor og respekt Gjennom oppdragelse tilegne seg grunnleggende normer og verdier. Få kjennskap til innhold i høytider og tradisjoner Erfare at alle tilhører og er verdifulle i fellesskapet i barnehagen naturen. Utvikle toleranse og respekt for forskjelligheter, ulike kulturer og bakgrunn. Gi rom for undring, tenkning og ettertanke og møte barnas spørsmål med alvor og respekt Få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn. Utvikle evnen til å forstå sin egen betydning i fellesskapet. Få kjennskap til voksne og barn i barnehagen vår. Bli kjent og trygg i de ulike rommene i barnehagen. Bli kjent med samfunnet gjennom opplevelser, turer og erfaringer i nærmiljøet vårt. Bli kjent med samfunnet gjennom opplevelser, turer og erfaringer i nærmiljøet vårt.. Bli kjent med området utenfor barnehagen gjennom trilleturer / se-der Oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter Deltar i et inkluderende At jenter og gutter får like muligheter, lik oppmerksomhet og varierte 8

9 turer lekemiljø. utfordringer. Er skapere av et inkluderende lekemiljø som motvirker mobbing og forskjellsbehandling Antall, rom og form Få erfaring om former og størrelser Få forståelse for plassering og orientering: finne plassen sin ved bordet, finne egne klær og sko osv Utvikle telleferdigheter gjennom spill, puslespill og hverdagsaktiviteter. Få ulike begrepserfaringer som stor / liten / mellom, lang/kort osv. Styrke barnas nysgjerrighet og lyst til å utforske matematiske sammenhenger i hverdagslivet. Oppleve glede over å utforske tall og former. Utvikle telleferdigheter. 9

10 INNHOLD. TILVENNING, LEK OG TILKNYTNING. BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Barna har behov for tid til å venne seg til nye rutiner, nye barn og voksne. I tillegg skal de gjøre seg kjent med det fysiske miljøet leker og utstyr. Vi vil vektlegge LEKEN ved å sette av TID TIL LEK både inne og ute. Vi voksne følger opp barnas interesser og initiativ ved å være oppmerksomt tilstede, sammen med enkeltbarn og i små grupper. Vi stiller oss i første omgang disse spørsmålene, som kan støtte vår refleksjon over leken: *Hva liker hver enkelt å leke med/hvor? *Hvordan fungerer barna i lek? (Samspill og samarbeid). PRAKTISK INFORMASJON - Navnesanger for å bli kjent med hverandre - Fokus på MÅLTID sunn mat og gode matvane. Få positive opplevelse ved måltidet! Fellessamling siste fredag i mnd VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplanen: «Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg i mellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte av utviklingen av talespråket». (Utdanningsdirektoratet - Språk i barnehage). - Lek og voksenrollen side 22 og 24 - Språk og læringsmiljø side 27 Alf Prøysen FAGOMRÅDER KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Bruke språket i kommunikasjon med andre for å bli kjent i daglige situasjoner og i samlinger. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Oppleve gleden over motorisk aktivitet og mestring inne og ute. 10

11 VÅRE REFERANSER INNHOLD Etter en bli-kjent-periode i barnehagen, starter vi denne perioden med å bevege oss i nærmiljøet utenfor. Vi kommer til å gå turer til skogen. Området innbyr til allsidig lek og aktiviteter på ujevnt underlag, slik at barna får god øvelse i grovmotoriske ferdigheter: Klatre, hoppe, løpe og balansere. Å være ute i naturen lærer barna hvordan naturen ser ut og hvordan alt levende hører sammen. Ved å vende tilbake til samme plass mange ganger kan gi barna en hjemfølelse også i skogen. Vårt fokus vil være HØST, vi vil se etter forandring i naturen og i nærmiljøet rundt oss. Vi vil samle naturmaterialer, bruke sansene, undre oss sammen og lage en høstutstilling I samlinger vil vi snakke om høsten, leke Epler og pærer, lære verset Jeg har et lite eple, lære nye høstsanger og rim og regler. Rammeplanens vektlegging av fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling. FARVEL SOMMER, HØSTEN KOMMER Alf Prøysen PRAKTISK INFORMASJON - Turer til skogen FAGOMRÅDER - Samle naturmaterialer - Fellessamling siste fredag i måneden - Aldersinndelte grupper starter KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna får trening i grovmotoriske ferdigheter i lek ved gapahuken. Få kunnskap om mat (eple) og kjennskap til hva vi kan lage. Lære å hjelpe til med matlaging. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Utvikle toleranse og respekt og hjelpe andre mennesker. - Idrettsdag 17 september NÆRMILJØ OG SAMFUNN Erfare at alle tilhører og er verdifulle i fellesskapet i barnehagen. Bli kjent med nærmiljøet gjennom turer.. 11

12 INNHOLD ulike språk, kulturer og religioner er representert på avdelingen. Vi ønsker å vite mere om hvor barna og personale kommer fra og på denne måten ivareta mangfoldet. I denne perioden vil vi starte prosjektet: «En reise til andre land», da vil vi reise til de landene som er representert på avdelingen.. Gjennom en positiv og naturlig synliggjøring av det som er likt og ulikt, kan barn utvikle respekt for det som er forskjellig. Denne kunnskapen og disse erfaringene bidrar til å utvikle både barn og voksnes forståelse av verden og menneskene rundt seg. Dette er en viktig del av barns sosiale kompetanse i et flerkulturelt samfunn. Bli kjent med fadderbarnet Musa og kompisvennen vår Langhals. Siden de fleste landene er langt borte, tar vi fly, gjerne med servering om bord. For å presentere landene samarbeider vi med foreldrene, vi finner opplysninger, musikk, bilder på internett, og vi bruker bøker. Lek og Glede er vårt fokus og vi vil i denne periode leke masse, vi leker at vi flyr og er i ulike land, vi lar barna bruke fantasien og inspirere til videre lek. Spørsmål som kan støtte refleksjon til lek: - Deltar alle barna i leken? - Hvordan vet du at barna er i lek PRAKTISK INFORMASJON - Vi trenger hjelp av dere foreldre til å samle inn bilder, klær mm når vi skal reise til de ulike landene. - FORELDRESAMTALER - Vi markerer FN dagen med å henge opp flagg fra Norge og de landene som er representert på avdelingen - Høstutstilling og Solsikkekafe` - Fellessamling siste fredag i måneden - Sparing til Musa 12 VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplanen: «Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter.» Alf Prøysen FAGOMRÅDER. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - I større og større grad bruker språket aktivt for å uttrykke seg i samhandling med andre. Vi leser eventyr fra andre land. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI - Erfare at alle tilhører og er verdifulle i fellesskapet i barnehagen. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Delta i et inkluderende lekemiljø. BARNESAMTALER I forbindelse med kommende foreldresamtaler kommer vi til å gjennomføre barnesamtaler. Samtalene har et klart mål i fht hva vi ønsker å undersøke og bruke de til.

13 13

14 INNHOLD Hele sanseapparatet er i sving når det er jul i barnehagen. Gode lukter, smaker, fortellinger og opplevelser gjør denne måneden til en magisk måned. Julen er også tid for estetikk, det er mørkere ute og vi blir opptatt av å pynte og dekorere og gjøre det hyggelig rundt oss. I ventetiden skal vi telle ned dagene til jul, vi skal synge, lese, bake og lage små hemmeligheter. Vi ønsker først og fremst at adventstiden skal være preget av ro, nærhet, omtanke og glede. Det skal være tid til undring, spenning og overraskelser. Voksenrollen står sentralt denne perioden, der vi setter fokus på å være lekende, og undrende. Vi skal gi barna tid til gode opplevelser som bidrar til å videreføre kultur og tradisjon knyttet til adventstid og julefeiring. PRAKTISK INFORMASJON - Adventssamlinger hver dag kl Luciafeiring: Fredag 12. des. - Nissefest: Onsdag 15. des. - Omvent adventskalender. Gi men ikke få Julelunsj : 19. des 14 FAGOMRÅDER. VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplan: «Personalet må være tydelig modeller og bevisste på eget kulturelt og verdimessig ståsted. For å ivareta barnehagens oppdragermandat må voksne erkjenne sin rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte.» - Alf Prøysen - Voksenrollen side 24 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - Får et positivt forhold til bøker og høytlesning, bilder og tekst. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI - Få kjennskap til innhold i høytider og tradisjoner. Gi rom for undring, tenkning og møte barnas spørsmål med alvor og respekt. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET- Stimulere til kreativ aktivitet gjennom bruk av sansene og gjennom et ryddig og tilrettelagt læringsmiljø tilpasset aldersgruppa.

15 INNHOLD Rammeplanen sier at «det fysiske miljøet skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.» Vår oppgave er å gi barna bekreftelse på lysten til å leke, lære og skape. Det gjør vi også ved selv å være aktive!. VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplanen: «Variert fysisk aktivitet er av stor betydning for videre utvikling av kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet.» - Alf Prøysen Vi tilbyr derfor barna fysiske utfordringer innendørs, hvor de får bruke hele kroppen i lek og aktivitet sammen med andre barn: - Hinderløype/motorikksett PRAKTISK INFORMASJON - Fokus på hverdagssituasjon: - GARDEROBEN påkledning/avkledning - Bevegelsessanger - Bevegelsesleker - Kroppsbevissthet lære navn på ulike kroppsdeler - Musikk, rytme, dans Barna får bruke både sanser og motorikk. I dramatisering, rytme- og bevegelsesleker får barna brukt kroppen sin, og samtidig oppleve gleden ved fellesskapet. Spørsmål som kan støtte refleksjon til lek: FAGOMRÅDER. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna får utfordringer til å utvikle grov- og finmotoriske aktiviteter gjennom lek ute og inne, formingsaktiviteter og hverdagssituasjoner. ANTALL, ROM OG FORM Barna blir fortrolig med tallsymboler, utvikler telleferdigheter - 1,2,3 og får forståelse for plassering og orientering i rommet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barna får motivasjon og mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk og kreative aktiviteter. - Hvordan virker det fysiske miljøet på barnas fantasilek? 15

16 INNHOLD Det å få utfoldet seg utendørs er en viktig del av det å få brukt kroppen sin i lek og aktiviteter som bidrar til læring, lyst og mestring alene og som en del av et fellesskap. Mulighetene for god og allsidig lek utendørs er mange. Midt på vinteren vil utetida begrense seg til en times tid hver dag. Vi vil legge til rette for at barna får prøve nye ting, prøve ut grensene sine og føle mestring. I utetida vil vi oppfordre barna til å være aktive. De voksne er gode rollemodeller, og deltar aktivt selv sammen med barna. VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplanen: «barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gis allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring». - Lek side 22.- Voksenrollen side 24 - Sosial kompetanse side 25 Vi vil tilby barna fysiske aktiviteter utendørs hvor de får utfoldet seg motorisk alene og sammen med andre: - Aking - Snøforming - Lage spor/engler - Male på snø - Sisten i gryta - Klær og kropp Uteaktivitetene byr på fellesskap og mulighet for vennskap blant barn, noe vi voksne vil legge til rette for og motivere til. Lek og vennskap kan gi barn sosiale ferdigheter som ingen andre relasjoner kan gi, da det foregår i samhandling med jevnaldrende.. FAGOMRÅDER KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna får utfordringer til å utvikle grovmotoriske ferdigheter gjennom utelek. Oppleve gleden over motorisk aktivitet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barna har tilgang til blant annet maling,i kreativ aktivitet. NATUR, MILJØ, TEKNIKK Oppleve glede ved å ferdes ute, og få noe kunnskap om naturen til alle årstider. 16 PRAKTISK INFORMASJON - Fokus på hverdagssituasjon: - GARDEROBE påkledning/avkledning -Samefolketsdag 6. feb -Karneval 13. Feb -Fastelaven - VINTERAKTIVITETSDAG 28. FEBRUAR

17 INNHOLD Vi kommer til å gå turer til skogen. Området innbyr til allsidig lek og aktiviteter på ujevnt underlag, slik at barna får og øvelse i grovmotoriske ferdigheter. Vi vil se etter forandring i naturen og i nærmiljøet rundt oss. Vi vil forske på hva som skjer med snøen. Hva skjer når den smelter? Hva kan vi gjøre med snøen? Vi vil her bruke de ulike sansene våre. I våre samlinger vil vi ha fokus på sosial kompetanse, hvor vi vil jobbe med arbeidsmaterialet Steg for Steg. Sosial kompetanse er kort fortalt kunsten å omgås andre. Vi vil ta opp ulike situasjoner som kan oppstå i en barnehagehverdag: det å dele, samarbeide, konfliktløsning, vise empati og være en god venn. I forhold til vårt fokus på LEK, vil vi se nærmere på: Samspill mellom barn i lek. Spørsmål som kan støtte refleksjon til lek: - Viser barna sosial kompetanse i? VÅRE REFERANSER Vi henviser til: - Sosial kompetanse side 25 - Barnesamtaler side 33 Alf Prøysen. PRAKTISK INFORMASJON - Turer til skogen. - Utelek. - Sosial Kompetanse samlinger. - Fellessamling siste fredag i måneden. leken? FAGOMRÅDER KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST- I større og større grad bruker språket aktivt for å uttrykke seg i samhandling med andre KROPP, BEVEGELSE OG HELSE - Barna får utfordringer til å videreutvikle grovmotoriske ferdigheter. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Utvikle toleranse og respekt for hverandre. 17 BARNESAMTALER I forbindelse med kommende foreldresamtaler kommer vi til å gjennomføre barnesamtaler. Samtalene har et klart mål i fht hva vi ønsker å undersøke og bruke de til.

18 NNHOLD Fokus på VÅR OG NYTT LIV. Se etter VÅRTEGN, når vi går på tur. PÅSKEAKTIVITETER: VÅRE REFERANSER Vi henviser til: - Medvirkning i forhold til foreldresamtaler side 32 - Påske pynt: Alle barna har mulighet for å lage en eller to. - Påskesamlinger - Påskehønelek -Tur til påskehareskogen I løpet av måneden gjennomfører vi samtaler med foreldrene, med fokus på barnas utvikling gjennom barnehageåret. Påskefortellinger Vårsanger Språk og språkutvikling blir vektlagt. PRAKTISK INFORMASJON - PÅSKEAKTIVITETER starter i uke FORELDRESAMTALER - Påskelunsj 26. mars FAGOMRÅDER KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barna får motivasjon og mulighet til å uttrykke seg gjennom kreative aktiviteter. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barna får kjennskap til tradisjoner i påsken. Gi rom for undring, og møte barnas spørsmål med alvor og respekt. 18

19 INNHOLD Mye skjer i naturen i mai: trær får blader, insekter og småkryp titter frem og de første vårblomstene viser seg. Våren bringer med seg mye spennende å utforske. Det er barnas interesser og fokus som legger grunnlaget for hva vi skal finne mer ut av denne perioden. Vi vil denne perioden pakke sekken med mat og drikke og ta turen til skogen. Barna sanser alt som yrer og lever rundt dem i naturen, vi voksne skal legge til rette for at barna selv skal få mulighet til å lære gjennom erfaringer og oppdagelser. Gode opplevelser styrker barnets forståelse og tilknytning til PRAKTISK INFORMASJON- 17. mai feiring: Vi markerer det den 15. mai VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplanen: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter». Alf Prøysen ting rundt seg. Mai måned er også en måned for feiring og glede. I forbindelsen med 17. mai markeringen vil vi snakke rundt nasjonaldagen, og vi skal bli kjent med det norske flagget. 19 FAGOMRÅDER KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Oppleve gleden over motorisk aktivitet og mestring både inne og ute. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK - Oppleve glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende kunnskap om natur, miljøvern og samspillet i naturen. Få kjennskap til småkryp som bor i skog og mark gjennom undring og iakttagelse. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Få kjennskap til innhold i høytider og tradisjoner.

20 INNHOLD Vi er inne i en tid nå hvor vi satser på mye utelek og en myk tilvenning til ny avdeling. Det å få komme på besøk til den nye avdelingen, møte de voksne, nye barn og omgivelser bidrar til at barna kjenner trygghet og tilhørighet. Vi vil ta en tur til klokkertunet og hilse på dyrene og kose oss med niste. I samlinger vil vi samtale om å hjelpe barn, snakke og synge om ulike dyr. Vi vil øve på å telle og vil bruke Geitekillingen som kunne PRAKTISK INFORMASJON - Tur til Klokkertunet. Skolestarterne har egen tur - Tilvenning til ny avdeling - Lek ute / lek med vann. - Sommerfest 9. juni - Rydding, vasking av leker og forberedelser til ett nytt barnehageår. VÅRE REFERANSER Vi henviser til: Rammeplanen: «Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter» Alf Prøysen telle til ti som utgangspunkt. Nye rim og regler vil vi også lære oss. Vi vil øve på å sortere: liten/stor, like/ ulike og mange /få. I forhold til fokuset vårt på LEK, vil vi se nærmere på:. FAGOMRÅDER KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna får gode erfaringer med uteliv til ulike årstid. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barna skal erfare at de er verdifulle og viktige for felleskapet. Rollelek og fantasi 20

21 INNHOLD Da nærmer det seg sommerferie! Vi ønsker at disse ukene skal være fokus på lek og barns medvirkning. Vi håper på solrike dager slik at vi kan kose oss masse ute. Vi vil takke for det flotte året vi har hatt sammen med dere! GODE ØNSKER FOR SOMMEREN!. PRAKTISK INFORMASJON - Barnehagen er feriestengt i uke 28, 29 og 30. Da er det sommerbarnehage - Minner dere på å tømme barnets hyller. VÅRE REFERANSER Vi henviser til: - Medvirkning side 32 FAGOMRÅDENE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna får gode erfaringer med utelek til ulike årstid. 21 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barna skal erfare at de er verdifulle og viktige for felleskapet.

22 LEK Det finnes mange gode grunner til å «ta tiden tilbake» og verne om barnas lek. Leken preger barnehagedagen og er en viktig arena for læring. I leken lærer barna å ta og gi, kunne innordne seg, forhandle, samarbeide og løse konflikter. Vennskap utvikles og opplevelser bearbeides i leken. For barnet er det å delta i lek forbundet med «den gode barndom» og er en del av barnekulturen. Det blir derfor viktig at vi voksne stiller oss spørsmål som: Har alle barn noen å leke med? Hvordan vet vi at barn er med i lek på en god måte? Er alle barn en del av det sosiale fellesskapet? Gjennom lek og samhandling med andre, skaffer barna seg erfaringer, lærer nye begreper og utvikler seg både språklig, motorisk og sosialt. Vi er opptatt av lek som prosess, den er «på liksom», noe barnet gjør for moro skyld og den gir muligheter for å prøve, feile og prøve igjen. 22

23 Barna skal oppleve at vi voksne er tilstede for dem i leken, samtaler med og lytter til dem. Vi skal vise at vi ønsker å forstå hva de mener og har behov for, barna skal oppleve å bli sett, hørt og tatt på alvor. Vår oppgave er først og fremst å veilede barna underveis i lek og være deres støttespillere. Når barn ikke leker, eller av en eller annen grunn står utenfor leken, er det viktig at vi lytter til de signaler de uttrykker gjennom verbalt språk og/eller kroppsspråk. Kanskje tør de ikke eller vet ikke, hvordan de skal få innpass i leken. Da er det vår oppgave å hjelpe barnet inn i lek, gjerne med en mindre gruppe barn. Rammeplanen sier at: «Leken er en grunnleggende livs- og læringsform, som barn kan uttrykke seg gjennom.» Sitat Kari Pape: «For barnet er det en selvfølge å leke, uten å tenke på at det kan være nyttig for fremtiden.» «Leken er så viktig, fordi det handler om å bli seg selv sammen med andre. Gjennom leken får de svar på hvem de er, de lærer å sette grenser for seg selv og andre, og at vi har ulike roller ettersom hvem vi er sammen med.» 23

24 VOKSENROLLEN Vi ønsker å ha fokus på voksenrollen. Personalet er barnehagenes viktigste ressurs for å kunne skape en god hverdag for barna. Vårt mål er at personalgruppa skal bestå av aktive, engasjerte voksne som alltid har barnas beste i fokus. De voksne skal være rause, tilstedeværende, kunne se løsninger og by på seg selv. De voksne skal se det enkelte barn, barnets forutsetninger og behov. Gjennom å ta barnas perspektiv, ta de på alvor og la de virke med, skal barna få oppleve å bli sett og hørt i sin hverdag. Voksenrollen skal bære preg av tålmodige, omsorgsfulle, fleksible, lyttende voksne med humor og glede i hverdagen.. Mål: Engasjerte ansatte skal legge til rette for at barna skal leke, lære og ha det gøy i barnehagen. 24

25 SOSIAL KOMPETANSE I barnehagen vil barna møte ulike situasjoner der deres sosiale kompetanse blir utviklet og utfordret. Turtaking, lære å ta hensyn og etterhvert utvikle evnen til å sette ord på og kjenne igjen følelser. Dette starter allerede på småbarnsavdelingen. Når småbarn er sammen ser vi ofte at de viser omsorg for hverandre. De trøster når noen slår seg og vil gjerne hjelpe andre med å få på f.eks. sko. Barn kan ikke oppdra seg selv. De må lære å omgås andre, blant annet gjennom å bruke voksne og andre barn som modeller for hvordan de skal oppføre seg, knytte vennskap, samarbeide og vise andre respekt. Vi kommer til å jobbe med disse områdene innenfor sosial kompetanse: * Empati er evnen til å sette seg inn i andres situasjon, gjenkjenne følelser *Positiv sosial adferd handler om evnen og viljen til å utføre gode handlinger overfor andre, som å hjelpe, oppmuntre og dele. * Selvkontroll handler om og ikke alltid måtte stå i fokus, men kunne vente på tur og slippe til andre. * Selvhevdelse handler om å hevde seg på en positiv måte i samspill med andre. 25

26 * Lek, glede og humor er særlig viktig for trivselen og handler om evnen til tull og tøys og ha en lekende holdning til seg selv, andre og omgivelsene. ET INKLUDERENDE FELLESSKAP Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Rammeplan for barnehager *Alle skal ha mulighet for å medvirke i barnehagehverdagen. * Barnehagen er for alle og tilpasset hvert barns forutsetninger. * Alle skal ha mulighet til å delta i gruppeaktiviteter. * Vi skal skape tillit mellom alle personer i barnehagen. * Vi skal vise hverandre gjensidig respekt og omsorg. * Vi skal se mulighetene i ulikheter og utnytte hverandres ressurser. * Vi skal jobbe mot felles mål. * Alle skal føle seg sett alle er like verdifulle. 26

27 MÅL: Barnehagen skal legge til rette for et stimulerende språk og læringsmiljø for de ulike aldersgruppene på avdelingene SPRÅK OG LÆRINGSMILJØ SAMMHOLD GIR TRYGGHET Språk- og læringsmiljøet består av både det sosiale og det fysiske miljøet. Sosialt læringsmiljø: De voksne må bestrebe seg på å oppfatte og tolke barnas signaler, både de verbale og de nonverbale. Barn som er i ferd med å lære seg å snakke trenger positiv bekreftelse på at det de prøver å formidle, blir forstått og gir mening. Språket brukes i alle situasjoner i hverdagen, både formelle og uformelle; ved bleieskift, ved matbordet, under frilek, i sangstund, ved rim og regler, på tur etc. Kommunikasjon foregår mellom voksen - barn, barn - barn og voksen - voksen. Alt dette utvikler barnas språk. 27

28 Fysisk læringsmiljø: Det er viktig at læringsmiljøet endrer seg i takt med barnas utvikling, så lysten til å utforske og lære stimuleres. Hvor vi er, hvor mange vi er og hvilken aktivitet vi holder på med påvirker barnas ønske om og evne til å kommunisere. ALDERSINNDELTE GRUPPER En dag i uka har vi valgt å ha aldersinndelte grupper. Da er barna delt inn i grupper ut fra alder. Dette er samarbeid på tvers av avdelingene og er i hovedsak for å kunne gi barna et tilrettelagt opplegg ut fra deres utviklings, mestrings og modningsnivå. Andre fordeler er: * Barna blir bedre kjent med flere barn på sin egen alder * Det blir lettere å finne aktiviteter/leker som er tilpasset barnets alder * Det blir progresjon i barnas kjennskap til fagområdene *De minste blir ikke satt i skyggen av de store eller motsatt * Vi kan bedre tilrettelegge det fysiske miljøet og legge til rette for utfordringer etter barnas alder og modenhet * Et tettere samarbeid mellom avdelingene * Barna blir bedre kjent med de voksne på andre avdelinger 28

29 Vi mener det er viktig at hver aldersgruppe får være sammen med sine jevnaldrende, da hver aldersgruppe har sine særegenheter som vi mener er verdifulle i seg selv. Hvordan vi jobber i gruppene vil variere etter barnas alder. Skolestarterne jobber med skoleforberedene arbeid, der det blir gitt ut egen plan for dette. Dem er rosaruss i mai måned. PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Pedagogisk dokumentasjon handler om å bevise et arbeid, samle dette og legge til rette for refleksjon rundt arbeidet. Refleksjonen skal da gi konsekvenser for vårt videre arbeid med barna og aktivitetene i barnehagen. Vi kan bruke innsamlede fotografier, barnas arbeid, video eller praksisfortellinger til å reflektere over, enten sammen med barna eller i faglige samtaler mellom de voksne. Mål: Å se om igjen på egen praksis for så å oppdage nye måter å gjøre ting på og skape ny kunnskap 29

30 Et eksempel på tankemønsteret i pedagogisk dokumentasjon er utviklingshjulet Dokumentasjonstavle Ute i gangen har avdelingen egen tavle. Der henges det opp ulike bilder fra spesielle anledninger, eller uka som har vært. Slik at dere foreldre/foresatte kan følge med på hva som skjer i barnehagen. Facebook Avdelingen har sin egen side på facebook, der det bli lagt inn anonyme bilder som dokumentasjon. Er bare å søke: Sander barnehage Sommerfuglen. 30

31 Dagsrapport Det henger en plakat i gangen, her skriver vi hva vi har gjort i løpet av dagen. I slutten av uka henger vi også opp bilde av uken som har gått, glimt fra barnehage hverdagen. Temavegg Her vil vi sette opp bilder, tegninger, i forhold til det vi jobber med. Dette er en fin måte å konkretisere og visualisere vårt tema. Barna kan hele tiden se hvilket tema vi har og vil dermed huske/lære dette lettere. Barnemøte Et barn blir valgt til hjelper, det barnet får ringe med en bjelle, som tegn på at alle skal rydde og samles. Hjelperen har da opprop av de andre barna, finne ut hvilken dag det er i dag, og dato. Telle hvor mange barn det er i dag. På dette møtet tar vi opp hva vi skal gjøre i dag. Hjelperen må også sjekke postkassa vår for å se om det har kommet brev. Postkassa henger ved inngangsdøra, og her kan barna legge f. eks brev/tegninger som de har med seg hjemmefra. Det er viktig at barna kan få oppgaver som de mestrerøker selvbildet sitt. 31

32 Samlingsstund Dette er noe vi har før lunsj, her kan vi snakke om temaet vårt, synge, lese fra fortellingene, eller ha en lek. Det er viktig å gjøre denne stunden magisk/spennende. Det kan være godt for barna å ha dette avbrekket. Den siste fredagen i måneden kommer vi til å ha fellessamling. Da synger alle avdelingene sammen. BURSDAGER På bursdagene til barna, har vi bestemt at vi ikke serverer noe spesielt. Vil allikevel at barna skal få en spesiell dag, men da med fokus på oppmerksomhet. Vi feirer med at barnet får en bursdagsbok med tegninger, får en krone, går først i bursdagstoget rundt i barnehagen. Vi henger ut flagg på morgenen. Denne dagen får barnet også lov til å velge en leke fra bursdagsskapet. Bursdagsbarnet er hovedpersonen denne dagen og får derfor velge bursdagsleker/sangleker. Vi tenner lys, like mange som barnet fyller år. FADDERBARN Vi har ett fadderbarn som heter Musa. Musa bor i en SOS barneby i Bakoteh i Gambia. Han er nå 12 år gamme, og vi har fulgt han siden han var 5 år. Det er flere grunner til at vi ønsker å gjøre dette: Barna skal lære om hvordan barn har det i andre land. 32

33 I praksis lære å dele med seg. Foreldre, barn og barnehage gjør noe sammen. I praksis så vil det si at vi oppfordrer alle til å støtte med kr. 5 hver mnd. Det fins en sparebøsse og et skjema på hver avdeling som man ønsker at dere skriver på. Vi får rapport og bilde fra SOS barnebyen 2 ganger i året, hvor vi får høre hvordan det går med han. Dette følger vi med på og forteller barna om. MEDVIRKNING Barns medvirkning handler om å delta i og få være med å påvirke et fellesskap. Alle barn, uansett alder, funksjonshemning eller språkbakgrunn skal ha en stemme i barnehagen som kommer til uttrykk gjennom verbale aktiviteter, forming, musikk, fysisk aktivitet eller på annen måte. Dette er en utfordring for oss voksne. Vi må være observante og fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk. Vi har et ansvar for å inspirere og utfordre barna til nye aktiviteter. Det krever at vi som voksne selv er aktive og at vi stimulerer barnas nysgjerrighet og interesse. fysisk aktivitet eller på annen måte. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen. Vi ønsker å være åpne for foreldrenes forventninger og ønsker. Samtidig må vi også ta hensyn til enkeltbarnets og gruppas behov. 33

34 Dere foreldre har mulighet til å medvirke gjennom: * Daglig kontakt og dialog med personalet * Å gi tilbakemeldinger til personalet * Foreldresamtaler * Foreldremøter * Å delta i brukerundersøkelsene * SU. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Lov om barnehager 34

35 BARNESAMTALER Ved å bruke planlagte barnesamtaler vil vi gi barna muligheten til å kunne utrykke seg om sin barnehagedag. Hva de tenker om blant annet venner og vennskap, ulike aktiviteter, hverdagssituasjoner, de voksne som arbeider i barnehagen, hva de liker og ikke liker osv. Utgangspunktet for samtalene kan være samtale rundt bilder, bruk av intervju guider, felles opplevelser, fotografier og tegninger. Disse samtalene skal brukes konstruktivt for å skape endring i barnas hverdag. Barna vil kunne gi oss innsikt i hva de tenker om sin egen hverdag og hvordan de har det i barnehagen. Samtalene skal ha et klart mål i fht hva vi ønsker å undersøke og hva vi ønsker å bruke dem til. Endringer og justeringer som eventuelt skal iverksettes vil bli dokumentert i etterkant. Dette vil gi barn i barnehagen mulighet til medvirkning i sin egen hverdag og at de blir hørt med sine egne utrykk. 35

36 EVALUERING Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen gir ikke bare en forpliktende ramme for å planlegge og gjennomføre, men også for å evaluere. Systematisk evaluering legger grunnlaget for barnehagen som læringsarena med en god organisasjon i bunn. Evalueringsarbeidet gjør det dessuten enklere for oss å sette nye mål for utvikling, forbedring og fornying. Vår tradisjon er å evaluere arbeid og aktiviteter regelmessig gjennom året. Det vil bli gitt ut ett eget månedsbrev med evaluering og hva vi skal jobbe med i neste periode. SYKE BARN I BARNEHAGEN Vi henviser her til heftet, når kan jeg gå i barnehagen? Har dere ikke fått dette kontakt Pedagogisk.leder. Vi gir kun livsnødvendige medisiner, eks astma. Da må det fylles ut medisinskjema. 36

37 37